Rolf Terje Klungland (A) [20:41:14] (ordfører for saken): Finanskrisen har gitt mange bedrifter store økonomiske utfordringer, og regjeringspartiene er bekymret over situasjonen. Derfor har vi satt i gang flere tiltak for å begrense virkningene i Norge av den krisen og markedssituasjonen verden har kommet i.

Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet er opptatt av at staten tilbyr skattelette som bidrag til et moderat lønnsoppgjør. De foreslår at staten i lønnsoppgjøret for 2009 bør ta initiativ overfor partene i arbeidslivet og tilby skattelette som en del av det sentrale lønnsoppgjøret. Skatteletten foreslås gitt som et likt beløp til alle. I tillegg til dette skal det kunne forhandles om lønnstillegg i lokale forhandlinger ved den enkelte bedrift.

Vi er heldige som har ansvarlige, landsdekkende organisasjoner i Norge som gjennom årets tariffoppgjør igjen har vist at den norske modellen fungerer. Modellen er bygd opp gjennom lang tid og i et tett samarbeid mellom nasjonale politiske myndigheter og nasjonale arbeidslivsorganisasjoner.

Historien viser også at myndighetene, regjering og storting, i samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet, har inngått avtaler der skatt også har vært en viktig del.

Det er vel ingen som kan hevde at Fremskrittspartiet eller forslagsstillerne har vært aktive bidragsytere i det arbeidet, og kanskje kan det også forklare at forlagsstillerne mener at Stortinget kan pålegge både regjering og organisasjoner i arbeidslivet det Fremskrittspartiet mener er en riktig løsning.

For oss andre er et trepartssamarbeid basert på frivillig samarbeid mellom tre parter, der Stortinget selvfølgelig ikke kan diktere noen.

Jeg kunne sagt mye, og vi kan sikkert få en lang debatt hvis vi ønsker det. Jeg er saksordfører og kan ta ordet så mange ganger jeg vil. Jeg vil oppfordre både forslagsstillerne og andre til å besinne seg slik at påskefreden kan senke seg tidligst mulig.

Men jeg har en hilsen til Høyre-mann Flåtten,

for han brukte ord som jeg mest skulle slått’n.

Å hevde og si at Klungland er trøtt

– i Flåttens alder – jeg føler meg støtt!

Han burde nok heller kun akseptere

at saken er tapt, fordi vi er flere.

Jeg skrev det ned med mening og penn.

Jeg tror vi får flertall til høsten igjen!

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [20:45:04]: Jeg takker for oppfordringen. Jeg skal ikke ta dette i dikts form, men jeg skal fatte meg i relativ korthet.

I Norge har vi en rik stat som investerer folkets penger i bedrifter i våre konkurrentland. Dette sikrer utenlandske bedrifter kapital og gjør dem mer konkurransedyktige, også i forhold til våre egne bedrifter.

I Norge er det partene i arbeidslivet som årlig forhandler om lønnsoppgjøret – gjerne med stor dramatikk, smelling i dører, og svært ofte ender det i mekling hos Riksmeklingsmannen.

Lønnsøkninger bidrar til at produktene som produseres, blir dyrere pr. enhet, noe som igjen gjør bedriftene mindre konkurransedyktige overfor bedrifter i andre land. Lønnsøkninger er med andre ord positivt for den enkelte, men negativt for bedriftene.

I Norge sliter konkurranseutsatte næringer med å overleve grunnet sviktende etterspørsel kombinert med høye skatter, arbeidsgiveravgift og offentlige kostnader. Den pågående finanskrisen krever at vi alle gjør vårt ytterste for at ellers konkurransedyktige bedrifter ikke mister grunnlaget for sin virksomhet. Stortinget har i den forbindelse vært seg sitt ansvar bevisst og vedtatt betydelige tiltakspakker knyttet til kredittmarkedet og finansnæringen. Dette er tiltak som i særlig grad har kommet banknæringen og de større bedriftene til gode.

Tiltakspakkene viser at det er mulig å bryte de etablerte rutinene for budsjettvedtak i Stortinget.

På tirsdag i denne uken ble partene i arbeidslivet enige om det sentrale lønnsoppgjøret for 2009. Det resulterte i én krone i generelt tillegg og én krone i såkalt lavtlønnstillegg. Det generelle tillegget omfatter 200 000 arbeidstakere, mens den ekstra kronen omfatter 76 000 arbeidstakere.

For den enkelte arbeidstaker betyr énkronestillegget en lønnsvekst på 2 000 kr i året. Samlet for bedriftene betyr den ene kronen 400 mill. kr. Dette er kostnader som i stor grad vil bli overført til produktene bedriftene produserer.

Avtalen er imidlertid ikke bindende for partene og kan reforhandles på den enkelte bedrift. Det kan derfor føre til et reelt nulloppgjør ved enkelte bedrifter. Et slikt resultat kan bidra til å sikre arbeidsplasser og den enkelte bedrifts konkurransekraft, men er kortsiktig negativt for den enkelte arbeidstaker, og negativt for den makroøkonomiske etterspørselsveksten økonomien nå trenger.

400 mill. kr betyr mye for bedriftene, men svært lite for den norske stat. Beløpet utgjør faktisk ikke mer enn hva Statens pensjonsfond – Utland tapte på sine investeringer hver sjette time gjennom hele fjoråret.

Høyre og Venstre hevder i sine merknader at de er tilhengere av skattelettelser, særlig i nedgangstider. Det er vel liten tvil om at vi er inne i en nedgangstid, og forslaget som vi nå behandler, vil innebære skattelettelser med positiv virkning for bedriftene, for arbeidstakerne og for den generelle økonomiske aktiviteten. Partiene argumenterer imidlertid for at skattelettelser kun hører hjemme i de ordinære budsjettbehandlinger, og da blir det jo underlig at Høyre – i hvert fall retorisk – samtidig mener at skattelettelser bør inngå i diverse tiltakspakker som behandles utenfor budsjettene.

Vi politikere skal være ydmyke overfor tradisjoner og prosesser. Jeg registrerte hva representanten Klungland sa om tradisjon, Arbeiderpartiet, LO og alt dette, men det er faktisk også vårt ansvar å gjøre det som er korrekt – og til korrekt tid. Både finansministeren og statsministeren har uttalt at ekstraordinære tider krever ekstraordinære tiltak. Det er jeg enig i.

Jeg tar med dette opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.