Elisabeth Aspaker (H) [13:47:29]: Norsk politi står overfor den kanskje mest krevende bemanningsutfordring noen gang. Mens utenriksministeren er tilhenger av dialog, sågar med Taliban, har justisministeren skydd dialogen med politiets største fagforening. Unnamanøveren ligner et ødeleggende svarteperspill der den ene statsråden etter den andre har toet sine hender.

Aldri har det vært viktigere med dialog mellom myndighetene og ordensmakten, og sjelden har dialogen vært mer fraværende. Både kriminalitetsutviklingen og trygghetsutfordringene i samfunnet krever mer enn noen gang et velfungerende politiapparat. Denne fireårsperioden er politiet tappet for vel hundre årsverk som følge av nye arbeidstidsbestemmelser. Avgangen til andre yrker viser en økende tendens, og etaten greier ikke å benytte seg av muligheten til å holde på seniorene. Altfor mange går av før fylte 60 år.

Det vises til årlig styrking av politiet, men sannheten er at etaten samtidig svekkes av at det tappes ut årsverk i bunnen. Slik vil det fortsette framover om ikke Regjeringen kommer mer på offensiven i forhold til politiet. Spørsmålet er da hvilke konkrete nye tiltak og hvilken strategi justisministeren har for å holde politiet oppe fram til 2012, inntil etaten kan begynne å høste av større kull uteksaminert fra Politihøgskolen.

«Vi vil ha et nært og sterkt politi med lensmannskontorer over hele landet. Vi vil gjøre etaten mer synlig og effektiv blant annet ved å gjennomgå muligheten for samlokalisering med offentlige servicekontorer der dette er hensiktsmessig. Vi vil øke bemanningen av sivilt ansatte og politifaglig utdannet personell.»

Dette er kanskje et kjent sitat for rød-grønne regjerings- og stortingsrepresentanter. Det er ikke mine ord, men det er et ordrett sitat fra politikapitlet i Soria Moria-erklæringen. Jeg hadde vel aldri drømt om at jeg skulle stå på Stortingets talerstol å benytte meg av et sitat derfra. Men nå synes jeg det er på sin plass. Lever ikke Regjeringen opp til sin egen uttalte politikk om politiet?

Utallige er nå beretningene om et politi som ikke makter å møte borgernes forventninger, som innbyggerne ønsker langt mer synlig til stede i lokalsamfunnet, og som publikum mener har en altfor høy terskel for å rykke ut når noe skjer. Når ikke voldssaker kvalifiserer til utrykning, hva da?

Høyre er meget urolig over denne utviklingen. Vi kan heller ikke forstå hvordan justisministeren kan forsvare det som skjer. Samfunnet trenger et offensivt politi som kan ta fatt i ting når noe skjer, og som har den nødvendige lokalkunnskap til å kunne forebygge og helst gripe inn før kriminalitet skjer.

Nylig utsatte justisministeren den lenge planlagte omorganiseringen i Follo og stoppet nedleggelse av en rekke lensmannskontorer. Det var en god nyhet, helt til jeg ble klar over begrunnelsen: at saken tydeligvis var så kinkig at den ikke kunne bli besluttet før valget. Hva betyr det? Betyr det at statsråden vil unngå å gjøre seg upopulær før 14. september, men vil slå til umiddelbart etterpå? Høyre mener innbyggerne har et legitimt krav på å få vite hva landets justisminister faktisk mener i denne saken. En stor og folkerik region skal dermed ikke kunne få vite hvilke planer Regjeringen har for polititjenesten i deres kommune.

Sommeren er snart over oss, og Regjeringens stillingskrig med Politiets Fellesforbund har satt landet i en enda vanskeligere situasjon politimessig. Den 1. juli opphører gjeldende arbeidstidsavtale for politiet uten at det nå tidsmessig ser ut til å være mulig å få på plass en ny avtale innen denne fristen. Regjeringen gikk gjennom vinteren med en svært så formalistisk tilnærming for å nekte dialog med de politiansatte. Det betyr at prosessen for å finne en løsning kom i gang på overtid.

I månedsvis har den rød-grønne regjeringen bedrevet oppholdende strid med politiets største fagforening i stedet for å ta de grep vi må kunne forvente av Regjeringen: å framforhandle en ny arbeidstidsavtale som kan gi oss mer politikraft i en viktig overgangsperiode. I stedet for å bidra til fornyet motivasjon i politikorpset gikk man til ytterligere konfrontasjon gjennom bruk av forskrift. Hvorfor? Det er det ikke lett å forstå, og resultatet ble jo en historisk politidemonstrasjon her i Oslo. At det skulle bli en rød-grønn regjering som hoppet over forhandlingsinstituttet uten å ha prøvd å komme til enighet med arbeidstagerne først, regner jeg med at mange har undret seg over.

Uavhengig av nye sivile stillinger og økt opptak på Politihøgskolen er driftsbudsjettene i politiet så trange at ubesatte stillinger er nærmest en forutsetning for å få budsjettet til å balansere. Det nytter lite å fylle på nye stillinger på toppen, om budsjettet fra før er for stramt til å lønne alle som er der i dag.

Mange kommuner betaler en høy pris når politiressursene presses. Alvorlig knapphet på politifolk vil i sommer forsterkes ytterligere av ferie og bortfall av dagens arbeidstidsavtale – og dette lar seg neppe reparere i en fei.

Om justisministeren hadde fulgt sin egen regjeringserklæring, ville vi aldri kommet i en situasjon der det varsles stenging av 30 lensmannskontorer, enda tynnere vaktlister og en sterk sentralisering av politiet. Politiet vil denne sommeren trekke seg tilbake fra en rekke lokalsamfunn på en tid da ferieaktiviteter og festivallivet blomstrer. Behovet for et tilstedeværende politi er åpenbart når mye folk samles. Signalet til de kriminelle når politiet forsvinner, er heller ikke godt. Høyre er opptatt av det nære, synlige og forebyggende politiet, som vi trodde også Regjeringen hadde som målsetting.

Politiet henla i 2008 hele 2 500 forbrytelser og 1 800 forseelser med kjent gjerningsperson. Saksbehandlingstiden for voldssaker har økt, og begge deler er like uakseptabelt. Det er et tankekors at dette er utviklingen under en rød-grønn regjering som har garantert befolkningen at de skulle bruke de store pengene på de store oppgavene.

Passutstedelse fjernes i år fra 185 politi- og lensmannskontor. Dette medfører at tjenestetilbudet på lensmannskontorene reduseres, og publikumskontakten blir dårligere. Når oppgaver fjernes, blir det tolket som et skritt på veien til nedleggelse og begynnelsen til slutten for både lensmannskontoret og nærpolitiet.

Høyre ønsker seg et nærpoliti som har tilstedeværelse i hele landet. Det skaper ikke trygghet når man vet at nærmeste politimann er milevis unna, og ikke vil ha mulighet til å bistå om det skjer en eneste annen liten hendelse samtidig.

Er det én ting de siste månedene har vist, så er det at det er et skrikende behov for mer synlig politi, f.eks. i Follo. Høyre mener alvor når vi har som mål at Norge skal ha et synlig og trygghetsskapende nærpoliti. Dette er Høyre villig til å betale regningen for i form av flere tjenestemenn og større budsjetter, noe vi også har vist i våre alternative budsjetter gjennom hele stortingsperioden. Og ja, vi burde ha utdannet flere, men vi er med på alle forslag nå, og vil utdanne så mange som mulig i årene som kommer.

Bemanningsutvalget 2020 har en tydelig målsetting om størrelsen på politistyrken i 2020, men Høyre er opptatt av hvordan vi også i det enkelte år framover på kort sikt kan sikre at innbyggernes trygghet ivaretas på en forsvarlig og god måte, uavhengig av hvor man bor i dette landet – enten det er på Grünerløkka i Oslo eller i Båtsfjord. Det hersker liten tvil om at politidistrikter med store geografiske avstander har en særlig utfordring med å kunne løse sine oppgaver på en god måte og til publikums tilfredshet.

Høyre har ved en rekke anledninger etterlyst framdrift og nasjonale tiltak for å avhjelpe bemanningskrisen. Så langt har svaret fra justisministeren vært å henvise til lokale lønnsforhandlinger og lokale initiativ. Det er vel og bra, men ikke nok i den foreliggende situasjonen. Ser ikke statsråden at nasjonale tiltak og føringer kan bidra til å mobilisere flere seniorer og annen form for nytenkning i politiet?

Høyre kan aldri akseptere en utvikling i retning av et A- og B-politi, der distriktene avspises med en og annen politipatrulje som streifer innom, og publikum ikke har noe sted å henvende seg når man har bruk for politiet.

Fra Høyres side er derfor dagens interpellasjon et uttrykk for vår uro over situasjonen, og fordi vi ikke føler oss helt trygg på Regjeringens prioriteringer på justisfeltet. Politiet er en av statens kjerneoppgaver. Det er viktig at politiets stilling ikke undergraves, og at folk fortsatt skal kunne ha tillit til at politiet gir den nødvendig hjelp og støtte når situasjonen tilsier det. Derfor er det av største betydning at Regjeringen og justisministeren tydeliggjør hvordan man vil løse dagens bemanningskrise i politiet, også på kort sikt, og hvordan man vil sikre landets kommuner en forsvarlig polititjeneste i framtiden.

Statsråd Knut Storberget [13:57:17]: Det er med undring jeg hører interpellanten begrunne sin interpellasjon. Det er ganske spesielt når man nå trekker fram f.eks. den reformen som det jobbes med i Follo politidistrikt, hvor vi i løpet av lang tid har hatt god kontakt med kommunene, hatt en bra prosess, og Høyre-folk fra Follo har gitt uttrykk for at mye av den endring som skisseres, er en positiv endring. Så har man altså fra representanten André Oktay Dahl og fra representanten Elisabeth Aspaker i løpet av det siste halvåret krevd at dette løftes inn i Stortinget, slik at Stortinget kan få gi sitt besyv med i spillet. Så bestemmer altså Regjeringen og undertegnede at ja, greit, dette er en viktig debatt om framtidas politi, det er en pilot, den bør stå støtt, og derfor har vi bestemt at Stortinget skal orienteres gjennom St.prp. nr. 1.

Så kommer jeg hit i dag, og så er jammen meg det også galt! Jeg forstår egentlig ikke Høyres justispolitiske profil i sånne spørsmål. Vår ambisjon er nettopp at Stortinget skal få gi sitt besyv med i spillet når Regjeringas forslag til modell foreligger. Jeg trodde jo det var slik at man var redd for at de politiske partier som sitter i regjering, skulle fatte beslutning uten at Stortinget fikk lov til å være med på det. Så åpner vi opp for at vi bør ta den debatten, i forlengelsen av den debatten vi hadde om politirollemeldinga. Er det nå slik at Høyre ikke ønsker denne saken til Stortinget, så vil jeg ha klar beskjed om det, for dette er viktige reformsaker som vi har behov for å ha en anstendig tilnærming til. Jeg skjønner at det er uenighet mellom lokale og sentrale mennesker i Høyre, men akkurat dette poenget syns jeg faktisk interpellanten skal svare for.

Jeg er glad for at representanten har lest Soria Moria-erklæringa, men jeg hadde håpet at hun kunne se de rapporter som avgis, om hvordan vi har oppfylt det som står i Soria Moria-erklæringa.

I januar 2007 gav jeg Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide politi- og lensmannsetatens bemannings- og kompetansebehov framover, og som nettopp ledet fram til at vi fikk rapporten Politiet mot 2020. Vi har valgt å følge opp de anbefalingene som står der, og vi ligger endog foran skjema.

Bakgrunnen for at vi i dag har for få polititjenestemenn, er jo det forhold at det er blitt utdannet for få polititjenestemenn i Norge. Under den forrige regjeringa, hvor Høyre satt, var det laveste nivået på opptaket til Politihøgskolen 240 studenter, og det ble økt til 360 studenter. Hadde den forrige regjeringa utdannet like mange politifolk som vi nå gjør, nemlig 648 politifolk ekstra, hadde mange av de utfordringene vi står overfor lokalt, selvfølgelig sett annerledes ut. Derfor har opptaket til Politihøgskolen vært veldig sentralt for Regjeringa – og det er sentralt. Det er jo en av hovedanbefalingene at man legger seg på et så høyt nivå som man har gjort, med Regjeringas satsing på 432 studenter de to siste årene og nå femhundreognoenogfemti. Jeg har vondt for å forstå at det ikke er å oppfylle det som står i Soria Moria-erklæringa om at vi skal utdanne og få flere politifolk ut, at vi faktisk gjør det.

Så til spørsmålet om sivile stillinger. Ved siden av politiutdannede må man også ha sivile stillinger. Der er det kjent at vi nå tar et krafttak: Vi bruker ¼ milliard kr i løpet av denne våren på sivile stillinger – ikke 160 stillinger, som Høyre foreslo før jul, men 460, ikke mellom 200 og 300, som Politiets Fellesforbund foreslo, men 460. Man skal lese politikken på en spesiell måte for å si at dette ikke er kraftige tiltak som vil bidra til å øke politiressursene i et samfunn.

Jeg minner om at Høyre ved behandlinga av statsbudsjettet i fjor foreslo følgende – og jeg skal sitere fra innstillinga:

«Disse medlemmer mener det er grunnleggende galt at sedelighetsetterforskere og drapsetterforskere må bruke tiden sin på vakt- og transportoppdrag. Det trengs et stort løft for å ansette sivile som kan ta seg av fangetransporter, fremstillinger og vakthold i domstolene og på legevaktene i de større byene. Disse medlemmer øremerket derfor» – jeg ber dere legge merke til det – «80 mill. kroner til å ansette sivile, noe som vil gi minst 160 nye stillinger.»

Regjeringa har i tiltakspakken kommet med ikke 80 mill. kr, men med 242 mill. kr, ikke med 160 stillinger, men med 460. Man skal være rimelig negativ hvis man framstiller det som manglende satsing. Hva er det som har forandret seg så betydelig siden Høyre skrev i sin innstilling til budsjettet hva man mente var behovet? Det vil jeg gjerne vite.

Med dette har Regjeringa faktisk innfridd – og forsert – det som vi blir anbefalt når det gjelder Politiet mot 2020, med hensyn til både opptak til Politihøgskolen og det vi kan gjøre i tilknytning til bemanning ellers: få inn sivile stillinger. Vi er ikke i 2020 ennå, men det gleder meg at vi allerede har kommet halvveis i forhold til det som vi er blitt anbefalt når det gjelder sivile stillinger. Det gleder meg også å se at man her i Oslo nå er i ferd med å ansette en rekke arrestforvarere. Det er 100 nye sivile stillinger, som bl.a. skal frita politifolk fra å sitte i Tinghuset, slik at de kommer ut og kan drive polititjeneste og bemanne de politipostene som vi nå skal opprette, som Høyre i sin tid var med på å legge ned. Derfor må jeg med respekt å melde si at her har Regjeringa levert.

Når det gjelder spørsmålet om seniorpolitiske tiltak, har Politidirektoratet iverksatt en rekke slike tiltak for å få ansatte med ønsket kompetanse til å fortsette i politi- og lensmannsetaten utover nedre aldersgrense. Det er viktig. Politidirektoratet innhentet opplysninger om hvor mange i politi- og lensmannsetaten som har fortsatt på grunn av seniorpolitiske tiltak i 2008, og antallet var 169 stykker. Jeg mener at vi er på rett vei i disse viktige spørsmålene.

Nå bør vi legge bort det som jeg oppfatter som feil informasjon, feil beskrivelse, også med henblikk på i hvert fall å kunne skape den tryggheten som vi politikere har ansvar for å skape, slik at vi ikke skaper et feil bilde for befolkningen, men informerer om at man faktisk satser så pass massivt på politiet. Dette har også gjenspeilt seg i budsjettene. Budsjettet er i vår tid økt betydelig i størrelse – 1,1 milliard kr reelt sett, over 2 milliarder kr nominelt sett.

Så må jeg til slutt bare kommentere lite grann av det representanten Aspaker trekker fram når det gjelder fagorganisasjonen Politiets Fellesforbund. For det første mener jeg det ville være ganske spesielt hvis man tok til å behandle lønns- og arbeidsspørsmål her i Stortinget, utover det som er det opplagte løpet når det gjelder denne type beslutninger. Det ville kunne skape store smittevirkninger overfor andre lønnstakergrupper hvis man skulle begynne å politisk avgjøre lønnsoppgjør her i denne sal.

Jeg minner om at Politiets Fellesforbund sa seg fornøyd med det lønnsoppgjøret de var igjennom i fjor. Nå er man inne i et mellomoppgjør. Jeg har ikke tenkt å forsere mellomoppgjøret for politiet. Det må skje i tur og orden. Det har vært vårt klare budskap til politiet, og jeg formoder at det også vil være framtidige regjeringers klare budskap til fagorganisasjoner som har krav, og som fremmer dem på alle mulige måter. Det har de all rett til, men det er vår plikt å få det inn i et rett spor.

Jeg vil også understreke at når det gjelder spørsmålet om arbeidstidsbestemmelser, er det innledet samtaler i Politidirektoratet. Politiets Fellesforbund har sagt at de er fornøyd med at man har innledet disse. Det er et forhandlingsspor opp mot disse arbeidstidsbestemmelsene som vi har tenkt å følge. Jeg tror det er viktig at vi følger det. Jeg tror det er viktig for politiets del, og jeg tror det er viktig for samfunnets del.

Så vil jeg understreke at vi har hatt en særs god dialog med Politiets Fellesforbund, og de har valgt å gi oss, Regjeringa, honnør for den satsinga som nå ligger inne når det gjelder politiet, enten det er DNA-reform, høgskoleopptak eller – ikke minst – de sivile stillingene. Jeg er i hvert fall glad for at Politiets Fellesforbund ser at man blir hørt, og at man også registrerer viktige virkemidler for å få økt politikraft i Norge.

Elisabeth Aspaker (H) [14:07:33]: Det er åpenbart at justisministeren er presset når det gjelder lensmannskontorer og Follo-saken. For ikke så lenge siden hadde vi en ganske interessant debatt her i salen hvor en representant fra Senterpartiet uttalte seg om situasjonen i Follo og var klinkende klar på at det kunne aldri bli Regjeringens politikk at man skulle legge ned et stort antall lensmannskontorer.

Stortinget har behandlet meldingen om politireformen for en god del år siden, og vi har behandlet politirollemeldingen. I begge disse dokumentene er nærpolitiet, det synlige politiet, det lokalt forankrede politiet den bærende ideen. Da synes jeg det blir å sette ting veldig på hodet når statsråden her prøver, jeg holdt på å si, å polemisere – om det er slik nå at Høyre ikke vil ha saker til Stortinget? Det som er godt nok for oss, er å vite at Regjeringen ikke gjennomfører en storstilt nedlegging av lensmannskontorer i landet, som etter mitt skjønn vil være sterkt i strid med Soria Moria-erklæringen også, hvor det står at man skal ha «lensmannskontorer over hele landet» – hvis ikke da formuleringen «lensmannskontorer over hele landet» betyr ett i Troms, to i Follo, ett i Sogn og Fjordane osv. Hvis man mener «lensmannskontorer over hele landet», hvis man mener at publikum skal ha et godt og nært polititilbud, blir det ikke det ved reformer à la den i Follo, som uansett hvordan man vil framstille det, er drevet fram av at man ikke har nok driftsmessige ressurser, og tvinges inn i en type omorganiseringer som går langt lenger enn bare å tenke i forhold til hvordan man skal bygge kompetansemiljøer osv. Det å kunne være til stede, det å kunne ha kontaktpunkter, det at publikum skal se at politiet er der, er overmåte viktig.

Så til det siste som statsråden var inne på, dette med lønnsoppgjør. Jeg mener at Høyre har vært klinkende klar på at lønnsforhandlinger er ikke det vi snakker om; vi snakker om arbeidstidsavtaler. På samme måte som vi har leger i sykehusene våre som har spesielle arbeidsordninger fordi de er en nøkkelgruppe og vi trenger kompetansen deres, er det livsviktig at vi nå får politiet til å fungere, og at man får på plass nye arbeidstidsavtaler i en overgangsperiode, til vi får nok politifolk.

Så har jeg lyst til å si til statsråden, med respekt å melde, når det gjelder disse 460 sivile stillingene: Regjeringen selv foreslo 20 sivile stillinger i det statsbudsjettet som Høyre var med og behandlet før jul, og vi foreslo 160 stillinger. Så kommer finanskrisen, så kommer man opp med masse nye penger å bruke, og så legger man 460 sivile stillinger på bordet. Har vi protestert på det? Nei, tvert imot, vi har ønsket de stillingene hjertelig velkommen, og vi er nå halvveis på vei mot de 1 000. Men i den krisesituasjonen vi er i nå, kan det hende at vi skulle ha dosert ut enda mer av de sivile stillingene for å sørge for at vi har et politi som fungerer godt fram til vi får ut mer politiutdannet personell.

Statsråd Knut Storberget [14:10:45]: Når det gjelder de sivile stillingene som vi diskuterer her, er mitt poeng at når Høyre før jul mente at det var tilstrekkelig med 160, kan man ikke komme et halvt år etter og si at 460 er for dårlig. Man kan heller ikke komme og kritisere manglende satsing på bakgrunn av at man i en tiltakspakke faktisk gjør det store grepet man gjør, og under enhver omstendighet ikke under dekke av at man egentlig ville gått videre. Jeg har lest innstillinga til tiltakspakken, og kan ikke se at Høyre foreslår mer til dette. Så her er det to tydelige grep i forhold til politisatsing man gjør, nemlig det å utdanne flere – og den innsatsen som nå gjøres på Politihøgskolen, er jo massiv – i tillegg til at vi har klart å få på plass flere penger. Det er altså en veldig god innsats fra Politihøgskolen, man har virkelig strukket strikken, for å si det slik. Det er en ganske annerledes situasjon å stå i for de ansatte på Politihøgskolen å utdanne 552 studenter enn da Høyre satt i regjering og man var nede på 240 studenter.

Så vil jeg si at når det gjelder spørsmålet om reform i politiet, er vi jo helt avhengige av at vi har løpende diskusjoner om hvordan vi har organisert politiet. Jeg trodde Høyre faktisk var en eksponent for at man nettopp skulle organisere offentlig virksomhet på best mulig måte, slik at vi fikk mest mulig kraft ut av det. Jeg registrerer at når det gjelder den type endringer, har altså Høyre i denne perioden bare sagt nei, nei, nei til alle forslag uansett. Det som skjer i Follo, er et veldig godt eksempel på det, og en god illustrasjon. Da man diskuterte politirollemeldinga, var det bred enighet om at man skulle ha to forsøksprosjekter i forhold til omorganisering av politiet – Hordaland og Follo. Man har valgt å sette i gang Hordaland, og vi har valgt å gå inn i Follo-prosessen med god dialog både med Høyre-ordførere og andre. Så lager man nå et politisk spill, etter min mening, av dette, og prøver faktisk fra Høyres side å gjøre det til en valgkampsak. Når man endog også ber om å få saken til Stortinget og man får det, og så blir det også galt, da mener jeg spillet er avslørt.

Jeg tror at det er mye å hente på å organisere politiet også på en bedre måte i framtida. Men det kan vi kombinere med å opprettholde tilstedeværelse og lokale lensmannskontorer, slik Regjeringa faktisk har gått inn for. Og bare i de tilfellene, hvor man fikk lokal oppslutning rundt det, som det stod i forbindelse med politirollemeldinga, og hvor kommunene var innstilt på at her vil man få mer politikraft ut av å gjøre det på en annen måte, skulle man gjøre det. Det er det Regjeringa har valgt å jobbe etter, og jeg håper at vi kan få en konstruktiv debatt også om Follo når det presenteres i Stortinget til høsten.

Thore A. Nistad (FrP) [14:14:10]: Høyres interpellasjon om bemanningskrisen i politiet kan man egentlig si mye om, men jeg skal la det meste ligge og heller konsentrere meg om hva Fremskrittspartiet har foreslått. Jeg må allikevel få si at Høyres budsjetter på dette området var nok heller ikke av det feteste slaget da Høyre selv satt i regjering. Uten Fremskrittspartiet til å dytte på hadde det nok vært heller magre budsjetter.

Men tilbake til Fremskrittspartiet: For 2009 har vi foreslått å styrke politibudsjettet med 745 mill. kr. Det er 330 mill. kr til drift, som da fordeles over hele Norge, men det er lagt mest vekt på Oslo, hvor vi har foreslått 115 mill. kr. Vi har også foreslått 500 mill. kr til investeringer, og derav 100 mill. kr til Oslo. Vi har videre foreslått differensiert politiutdanning, slik at vi kan få utdannet personell på ett år, til f.eks. vakthold, fangetransport m.m.

Videre kunne det vært interessant å ta opp en del fra politirollemeldingen, som vi hadde til behandling for en tid tilbake. Der hadde Fremskrittspartiet ganske mange forslag og merknader. De ble vi da stående alene om – totalt alene. Men rett skal være rett: Regjeringen har økt på en del poster, det skal de ha honnør for, og statsråden har virkelig fått til en del. Den rosen skal han ha. Det som er ille, er at det dessverre har bygget seg opp en tillitskrise mellom politietaten og Regjeringen. Det meldes nå om at flere lensmannskontor skal stenges i sommer, og helgevaktene blir ikke fylt opp. Etatene går nå mange steder rundt omkring i Norge på sparebluss, og totalt på minimumsbemanning, noe som medfører at det blir et svært dårlig tilbud til publikum utover.

Vi er av den mening at det nå er på tide at man får til en ordning med polititjenestemennene, slik at de kan jobbe overtid framover, til vi får nok folk å sette inn. Man har fått til løsninger på lignende områder med andre etater, og da bør det gå an å få gjort det på dette området også. Man må huske på at det er Regjeringen som har ansvaret for innbyggernes sikkerhet.

André Oktay Dahl (H) [14:17:36]: Jeg opplever her en veldig forurettet statsråd i forhold til de temaene som interpellanten tar opp. Det som er bra, er jo at regjeringspartiene og opposisjonen er helt enige om at politiet er viktig.

Det er helt riktig at budsjettforslagene fra sentrum-Høyre-regjeringen sikkert ikke var på nivå med Fremskrittspartiets, men takk og pris visste man jo på forhånd at Fremskrittspartiet i opposisjon, i motsetning til Arbeiderpartiet, var opptatt av politiet, sånn at man hadde noe å gi. I de tre budsjettforlikene vi inngikk med Fremskrittspartiet, var politiet en budsjettvinner. I det ene vi inngikk med Arbeiderpartiet, var politiet en budsjettaper. Det sier noe om at man skal være glad for at denne statsråden ikke har arvet sine egne politibudsjetter når han har sittet i statsrådstolen. Syv av åtte politibudsjetter via Høyre-sentrum, med bistand fra Fremskrittspartiet – hurra! – var bedre enn det Arbeiderpartiet noen gang greide å komme med i opposisjon. Det er godt gjort!

Så er det dette med Follo. Det er tydelig at statsråden liker best røde løpere og applaus, og da skal jeg komme med applaus. Det er flott at statsråden etter massivt press fra opposisjonen gir seg, i hvert fall så langt, i forhold til den prosessen man har sett i Follo. Senest i brev i mars skulle dette avgjøres i statsråd, av settestatsråd Giske. Så har tydeligvis Senterpartiet gjort fornuftige ting internt i Regjeringen og presset sin egen statsråd. Det hadde de god grunn til å gjøre, for det man var i ferd med å gjøre i Follo, var i strid med Stortingets forutsetninger og en overtolkning av en merknad fra justiskomiteen, hvor man altså sa at det skulle foretas justeringer. Vi har hele tiden ment at dette ikke var justeringer, men noe helt annet. Det er også derfor dette tidligere har vært tatt opp i en interpellasjon, så det er bra at statsråden nå faktisk forankrer det i Stortinget. Det er altså en tolkning av Stortingets forutsetninger som ikke har vært riktig, og det er derfor bra at statsråden faktisk gir seg, antakeligvis etter press fra Senterpartiet internt.

Når det gjelder sivilt ansatte: Det måtte en finanskrise til for at man skulle skjønne at det var en politikrise. Så kan vi diskutere tallene som kom, og snøen som falt i fjor høst, hvis det var noe snø. Situasjonen var jo den at budsjettet ikke inneholdt én krone, så godt som – det var kanskje penger til 10–20 sivilt ansatte. Vi foreslo til 160, PF til 200, og så ble det da penger til 460. Men det er jo grunn til å ta opp det som interpellanten tar opp, for politidistrikt etter politidistrikt forteller at de ikke får besatt disse sivile stillingene. Det er faktisk en hel haug med politidistrikter som må si opp folk på grunn av budsjettene sine. De aner ikke om det i det hele tatt blir mer politikraft ut av de pengene som er gitt. Og da må en jo faktisk, som et opposisjonsparti, selv om Regjeringen altså har kommet med en krisepakke, få lov til å spørre om effekten av de krisemillionene som kommer. Ja, det er bra, men det tyder på at det ikke har vært nok, når man ser i Politiforum og får henvendelser på mail fra en rekke ansatte, og også politimestere, som forteller hvordan budsjettene deres gjør at de må si opp politifolk. Da hjelper det kanskje ikke så veldig med én eller to flere sivilt ansatte.

Når det er sagt, ligger det en sak til diskusjon og behandling i Politidirektoratet som jeg håper jeg kunne få statsrådens kommentar til, nemlig den lille striden som er mellom ansatte og politimesteren på Romerike om hvordan man skal ha en strategi for å bruke sivilt ansatte på en lur måte. Det Politiets Fellesforbund Romerike anbefaler, er i tråd med Høyres politikk, nemlig at man har en klar strategi når det gjelder å avlaste som arrestforvarere. Så jeg anbefaler at man tar en liten titt på det som skjer på Romerike, for å se om de midlene som da heldigvis til slutt kom, brukes på en mest mulig effektiv måte. For der er det stor uenighet mellom politimesteren og de tillitsvalgte.

Avslutningsvis: Jeg håper at vi kan avslutte denne debatten på en rimelig all right måte. Vi er nemlig alle opptatt av politiet i denne salen nå, det var ikke sånn før. Snøen som falt i fjor, hjelper veldig lite. Men det må være lov å si at en statsråd faktisk bør takle at det kommer en interpellasjon hvor man er opptatt av dagens situasjon basert på de innspillene vi får, og at man ikke føler seg forurettet av at det kommer den type innspill fra interpellanten. For det er så pass mange som tar kontakt og forteller om hvordan virkeligheten er, og da kan det jo tenkes at den virkeligheten er en smule annerledes enn det man opplever fra departementskontorene og fra de stedene man velger å besøke.

Akhtar Chaudhry (SV) [14:22:44]: Etter de innleggene Høyre har hatt i denne debatten nå, har jeg faktisk vanskeligheter med å forstå hvordan vi skal tolke Høyre, når det kommer et kanoninnlegg som sier at ingenting er skjedd, alt er så svart, alt er så vanskelig, og alt går til grunne, og så kommer lavmælte Oktay Dahl og legger an en annen tone. Men substansen var også der at ingenting skjer, og alt er så galt og fælt.

Jeg skjønner at Høyre har behov for å ta opp politidebatten ca. én gang i måneden i salen. Når vi ser meningsmålingene i avisene, trenger de en eller annen sak som de kan bruke. Men etter det som er skjedd i løpet av de siste seks måneder, hvor politiet er blitt tatt opp fra Høyres side hver måned og meningsmålingene går nedover, tror jeg de bør finne en annen sak.

Bare for å ha sagt det, så gjør jo denne regjeringen den jobben å rydde etter Høyre, som styrte i fire år. Og jeg liker det ikke – nå er jeg faktisk oppgitt over denne debatten – men vi er nødt til når debatten først tas, når vi altså inviteres til en debatt fra nettopp Høyre, å minne Høyre om at vi er i ferd med å rydde etter dem. Det var et historisk lavt studenttall vi tok over, det var historisk lange fengselskøer vi overtok. Vi har snudd tendensen på begge deler nå. Jeg trenger ikke gå noe særlig inn på tall, men 460 sivile stillinger leverte vi bare noen få uker tilbake. Høyre bad om 160. Det viser at vi satser. Det betyr at vi ser at det er utfordringer, og derfor satser vi tungt.

Så er Høyre veldig opptatt av dialog med fagbevegelsen. Det er jo interessant at det er Høyre som plutselig er blitt fagbevegelsens største venn og velgjører. Vi husker hvordan Høyres forhold til fagbevegelsen har vært gjennom tidene. Det skjønner fagbevegelsen også. Så når Høyre prøver å bruke fagbevegelsen nå, i en debatt hvor de sliter, skjønner både fagbevegelsen og vi hele poenget.

Så er det Fremskrittspartiet, som skryter av alle påplusningene til politiet. Og det er jo bra, det. Det trenger de faktisk – det trenger Fremskrittspartiet. For når man kutter 12 mill. kr til Kredittilsynet, blir det mer kriminalitet av det. Når man kutter 86 mill. kr til Tollvesenet, blir det mer kriminalitet av det. Når man kutter 248 mill. kr til skatteetaten, kan man ikke forvente noe annet enn at det blir mer kriminalitet, og dermed blir det behov for mer politi. For det er klart at da gjør de opp regnskapet. Men hvem betaler? Jo, samfunnet betaler det likevel, for når kriminaliteten øker, er det et stort velferdsproblem for norske borgere.

Jeg vil nevne helt på slutten at Fremskrittspartiet kuttet ca. 670 mill. kr i alkoholavgiftene – tvert over, 10 pst. over det hele. Alle fagfolk er enige om at når man øker tilgangen til alkohol, øker man mulighetene for både vold og annen type kriminalitet i rustilstand. Da trenger man mer politi. Og da synes jeg at det er helt riktig av dem at de øker budsjettet. Men det hadde kanskje vært like greit å ikke åpne opp for og legge til rette for at det blir mer kriminalitet, mer rus og mer problemer av det, for da trengte vi kanskje ikke mer politi. Sats heller på forebygging. Det er det beste, og det er det denne regjeringen og SV er opptatt av. Forebygging er det beste. Reparasjon – ja, vi skal gjøre det, men det er ikke det foretrukne.

Thomas Breen (A) [14:27:32]: Jeg hadde for så vidt tenkt jeg skulle tone ned debatten litt i dag, vi har hatt den mange ganger før. Men jeg finner behov for å kommentere noe av det som har kommet fra talerstolen.

Aller først til Follo-prosjektet, eller førsøket på prosjekt i Follo. Det er noe merkelig med argumentasjonen som har vært i den prosessen fra spesielt representanten Oktay Dahl, men også fra Aspaker. Når Aspaker refererer til politirollemeldingen, vil jeg nevne at vi der la noen prinsipper for hvordan politiet skal jobbe. Et av de prinsippene vi alle var enige om, var det som kalles POP-metoden, at man skal jobbe med problemorientert politiarbeid. Det betyr at man skal bruke analyse og kunnskap for å avdekke og oppklare kriminalitet. Det var den politifaglige begrunnelsen fra politimesteren for å sette i gang det Follo-prosjektet som var skissert. Det er da Høyre helt uenig i. Den politifaglige begrunnelsen fra ledernivå er ikke relevant i forhold til det prosjektet, mener Høyre. Man lytter derfor heller til den lokalpolitiske litt snevrere innfallsvinkelen, som sikkert har mye bra i seg – man velger da å gjøre det. Det er noe underlig fra det sentraliseringsivrige partiet Høyre, men jeg velger å tolke det slik at de ser gode, positive lokalpolitiske innfallsvinkler til det. Det skal jeg huske ved neste korsvei når vi kommer til en annen type sentraliseringsdebatt. Men man velger altså å være løpegutt for lokalpolitikken. Greit nok.

Så har vi hatt en veldig krevende situasjon gjennom det siste året med hensyn til situasjonen opp mot politiets fagforbund og Regjeringen. Det har vært mye diskusjon i denne sal, det har vært mye debatt i media, og det er krevende fordi man har mange innfallsvinkler. I utgangspunktet er det to spor for å finne en løsning. Det ene går på arbeidstidsbestemmelsene, som representanten Aspaker påpekte – det er helt riktig, det. Det andre går på det ordinære mellomoppgjøret.

Men så sier Aspaker at det har vært krystallklart hva Høyre mener om hvordan disse forhandlingene skal føres. Det er det ingen andre som har oppfattet. Det er slik at jeg har registrert at alle partier på Stortinget, unntatt Høyre, har vært kritiske til noe av det som har kommet fram både i VGs reportasjeserie, fra enkelte politimestere og fra da vi var på komitéreise i Trøndelag og hørte om hvilke metoder som tas i bruk ute; det er selvfølgelig primærkildepåstander fra folk som opplever det på kroppen. Men likevel opplever jeg at samtlige partier, unntatt Høyre, har vært kritiske til dette, og mener at hvis det stemmer at det er sånn, er det ikke bra.

Jeg synes tidligere justisminister Dørum var forbilledlig på Røros da han snakket til landsmøtet til Politiets Fellesforbund, hvor han var tydelig på at den type metoder kan vi ikke tillate. I det perspektivet er det litt interessant å høre når Aspaker skal oppsummere debatten i dag, hvordan Høyre hadde tenkt å løse innfallsvinkelen med 50 000 kr i risikotillegg, for det passer ikke inn i noen av de to sporene. Hvilken løsning ser Høyre da for seg som krever at Regjeringen skal agere? Hvordan hadde da Høyre agert hvis de hadde sittet i regjering? Det er et interessant spor, når de påstår at de er krystallklare med hensyn til forhandlingsinstituttet og den frie lønnsdannelsen. Det er en utfordring jeg forventer at representanten Aspaker svarer på, siden hun så mange ganger nå har vært høy og mørk både i media og fra denne talerstolen når det gjelder manglende håndtering fra Regjeringen.

Det er ingen selvfølge for Regjeringen å komme med en forskrift. Tvert imot var det et skritt som måtte tas, egentlig mot vår vilje. Men det var fordi vi fryktet at vi 1. juli stod med et politi som ikke ville fungere fordi vi ikke hadde arbeidstidsbestemmelser. Så kan man si at det hadde vært ønskelig at vi kom dit gjennom forhandlinger. Men vi torde altså ikke å gjøre det, for det tar minst tre måneder å komme med en forskrift. I tidsrommet fra 1. juli og tre måneder framover risikerte vi ikke innbyggernes trygghet i Norge. Den registrerer jeg også at Høyre var villig til å sette på spill.

Odd Einar Dørum (V) [14:32:03]: Først en liten, sorgmunter kommentar. Jeg merker meg at arbeiderpartitalsmenn sier: Da Høyre satt i regjering. Navnet på justisministeren var Odd Einar Dørum, og jeg representerer Venstre. Jeg vedkjenner meg alle mine gjerninger, både dem jeg fikk ros for og dem jeg fikk kjeft for.

Jeg skal ikke dvele mye ved fortiden, men jeg har en bra tallhukommelse. Jeg husker, akkurat som representanten Oktay Dahl, hvordan de ulike budsjettforlik så ut. Det var slik at av tre forlik med Fremskrittspartiet, var to av dem slett ikke vakre for politiet. Det tredje ble bra. Det var en kvart milliard på toppen og en kvart milliard fra regjeringen. Det ene forliket med Arbeiderpartiet handlet om domstoler. Det var 10 mill. kr.

Jeg er selvfølgelig glad over at opptaket i 2005 på 360 og opptaket i 2006 på 360 gir folk i 2009 og gav det i 2008. Og jeg er svært glad for at Regjeringen har lagt en ytterligere opptrapping til 452. Jeg er også positiv til at Regjeringen har lagt inn 460 sivile stillinger. Jeg synes det er viktig å understreke, for jeg har nærmest tatt for gitt at de sivile stillingene skal tas så klokt i bruk av politiet at det frigjør politikraft. Slik har jeg oppfattet det. Hvis det er slik at det er rigiditet et eller annet sted på lokalplanet, får vi legge til grunn at departementets utmerkede folk på vegne av statsråden foretar den nødvendige forvaltningsmessige massasje for at tingene kommer på plass. Slik må det være. Statsråder gjør slikt. Bård Vegar Solhjell har nettopp måttet fortelle Utdanningsdirektoratet at det er Stortinget som bestemmer og ikke detaljjus i Utdanningsdirektoratet. Men man kan alltids si det via media at det fins andre måter å gjøre det på. Det er jeg glad for. Jeg har alltid brukt det eksemplet at noen helt konkrete sivile stillinger i Oslo rett brukt ville frigjøre politifolk som sitter i tingretten, som igjen kunne vært brukt f.eks. i operativ utetjeneste.

Før jeg kommer til konkrete tiltak – for jeg vil gjerne være konkret og løsningsorientert: Jeg har oppfatter hva som har skjedd med Follo politidistrikt. Jeg stilte statsråden et skriftlig spørsmål, og svaret på spørsmålet var at sakens realitet skulle behandles i statsbudsjettet for 2010. Det kommer ikke jeg til å være med på, for jeg stiller ikke til valg. Men svaret var tydelig. Det er klart at logikken i et slikt svar tilsier at da kan du ikke fortsette som før. Logikken var helt klar: Da må Stortinget få saken. Jeg er glad for at Stortinget får den saken. Jeg synes at statsråden ved to anledninger skal ha anerkjennelse for at han har gått inn i denne prosessen for at den ikke skulle gå på tvers av ønsket om et nærpoliti og et desentralisert politi, som var veldig sterkt inne i politirollemeldingen, som ble behandlet i 2006.

Så til framtiden. Jeg tror om den konflikten vi har nå, at det i hvert fall er svært viktig når nå folk åpenbart sitter sammen, at man finner den omforente virkelighetsbeskrivelsen som går på helse, miljø og sikkerhet. Jeg synes det er positivt, som ett element, at Politiets Fellesforbund har tilbudt at politifolk kan jobbe. Jeg tar det for gitt at når man forhandler om en HMS-forskrift, er det logiske kompensasjonstiltak som ligger i den, og jeg håper at den prosessen må bære fram.

Når det gjelder den andre prosessen, om lønn, må den følge det vanlige tariffsporet. Det har jeg sagt før, og det står jeg ved. Men det er ett tiltak jeg tidligere har tatt til orde for fra Stortingets talerstol, og jeg skal gjenta det i dag. Det er å introdusere et bedre lønnssystem for fotfolkene i politiet, med andre ord politiets ordenstjeneste, og gi dem en karrierevei som gjør at de vet at de gjennom det å være ute blant folk kan utvikle seg karrieremessig. De må ikke rykke inn på et kontor og forlate utearbeidet. Legg inn kompetansebyggende tiltak i det. Det er en måte å gi et signal på inn i politistyrken som vil bli positivt mottatt der – det er jeg helt sikker på – og som samtidig vil virke bra ute blant det vanlige publikum fordi man styrker det politiet som er utadrettet.

Så er jeg også helt overbevist om at hvis statsråden nå med samme styrke som han har tatt fatt på sivile stillinger, kan se på systematikken i en seniorpolitikk, vil det helt klart bli mye å hente i politiet. Vi har sett resultatene fra prosjektet i Hordaland, hvor noen ledere fikk lov til å fortsette, men ikke alle andre. Det er mye styrke å hente i det. Så er det mitt syn – og der vet jeg at vi har felles syn med Høyre og Fremskrittspartiet – at politireserven intelligent brukt kunne bidratt til noe fornuftig. Her er det en helt merkverdig rigiditet til stede i en eller annen juridisk enhet av Politidirektoratet. Jeg vil oppfordre statsråden til å drive forvaltningsmassasje på dette, slik at man bruker politireserven på en bra og klok måte. Det skjedde under Lillehammer-OL, og de bidrog sågar under Norway Cup. Men så var det plutselig noen som fant ut at det var håpløst når man gjorde det frivillig på sin egen fritid på sommeren. Det gir ikke mening.

Jeg synes det er viktig i en debatt som dette å legge fram framtidsrettede forslag, fordi vi må, selv om vi har politisk konkurranse, også kunne være løsningsorienterte. Jeg har prøvd å gi mine bidrag her.

Elisabeth Aspaker (H) [14:37:10]: Jeg synes det er litt beklagelig at statsråden går så til de grader i forsvarsposisjon at han åpenbart ikke hører hva jeg sier. Jeg har faktisk stått her og skrytt av at opptaket på Politihøgskolen er blitt høyere. Jeg har sagt at Høyre støttet det. Jeg har sagt at det er flott at det kom 460 sivile stillinger. Jeg har sagt at Høyre har gitt sin støtte til det. Men regjeringspartiene må jo tåle å høre at i det opprinnelige budsjettet som ble behandlet før jul, lå det altså inne 20 sivile stillinger fra Regjeringen og 160 fra Høyre. Det er en sannhet man ikke kan komme utenom, for det er både skrevet og debattert i det åpne rom her i Stortinget.

Så har jeg lyst til å si at det er viktig å organisere politiet rett. Og det er viktig for Høyre at vi ikke organiserer politiet bort fra publikum, bort fra lokalmiljøet og bort fra forebygging, som representanten Chaudhry var så opptatt av. Når Høyre sier nei, nei, nei, så sier Senterpartiet nei, nei, nei, og så sier ordførere av ulike politiske farger også nei, nei, nei, for de opplever at det som ligger på bordet i forhold til Follo, er uakseptabelt.

Når statsråden nå gjør et stort poeng av at han skal komme tilbake med saken i St.prp. nr. 1, spør jeg: Det kommer jo fortsatt saker hver dag fra Justisdepartementet til Stortinget som skal behandles før Stortinget tar ferie, og revidert nasjonalbudsjett er rett rundt hjørnet, hvorfor kommer ikke denne saken da? Hvorfor får vi ikke en avklaring på dette før valget? Eller er det slik at man har tenkt å gjøre noe som kanskje ikke er så populært, så det er mer bekvemt å utsette saken til etter valget?

Jeg synes ikke jeg har fått svar på det som var min utfordring til statsråden i dag, nemlig det tidsvinduet vi har fram til 2012. Det er sagt noe om hva man har gjort så langt, men hva er grepene vi skal ta i de tre årene fram til vi begynner å høste av de litt større kullene fra Politihøgskolen? Odd Einar Dørum var inne på en del ting her, men jeg spør: Er det grunnlag for å være enda mer nytenkende i forhold til å gi politiet støtte og muskler fra andre samarbeidspartnere som kan avhjelpe i den situasjonen man faktisk er i? Jeg tror man skal tillate seg, i den situasjonen vi er i nå, å tenke også i litt mer utradisjonelle baner enn det vi har gjort.

Så vil jeg til slutt si til representanten Thomas Breen at det er nesten så man ikke tror det man hører. For kort tid siden fikk Høyre det beste skussmål for at vi hadde vært ryddige og ordentlige i lønnskampen til politiet, mens det var Fremskrittspartiet som hadde skeiet ut. Så man må jo bestemme seg for hva man faktisk mener om den saken. Det er ikke lett å bli klok på. Vi har vært veldig tydelige på at vi trenger en ny arbeidstidsavtale, og den må på plass så fort som mulig.

Statsråd Knut Storberget [14:40:31]: Nå er de kommet fram i debatten alle de tiltakene som man har satt i verk. Det er også tiltak som peker framover. Så det er ingen i denne sal, får jeg håpe, som er uenig i det representanten Aspaker nå sier, at man trenger en ny avtale om arbeidstidsbestemmelser. Det er jo derfor vi sitter sammen med Politiets Fellesforbund og har et løp i forhold til det. Vi har sagt det siste halvåret at det løpet skal følges. Vi har overhodet ikke tenkt å forandre prosess på det. Men jeg har registrert at ute i det offentlige rom krever man andre diskusjoner inn i dette – kanskje til en annen tid også – og mitt svar har hele tida vært: Dette får vi ta til sin tid på sitt sted.

Det har vært helt åpenbart for Regjeringa at man må ha nye arbeidstidsbestemmelser fra 1. juli. Representanten Breen var også inne på de beveggrunner som har gjort sitt til at vi har utformet det forslaget som har vært på høring om forskrift. Jeg ville like å se den justispolitikeren i denne sal som ville blitt møtt med en situasjon der vi fra 1. juli ikke hadde tilstrekkelig vern når det gjelder spørsmålet om arbeidstidsbestemmelser, og at vi gikk uten avtale. Jeg mener Regjeringa har gjort akkurat det som skal gjøres for å sikre det.

Så vil jeg si at Regjeringas strategi med hensyn til politikraft blir skissert i rapporten Politiet mot 2020. Utdanning har jeg vært inne på. Vi har tenkt å fortsette med det, og vi er godt i gang. Så det er en av våre framtidssatsinger.

Punkt 2: Når det gjelder sivile stillinger, har vi kommet halvveis. Det er jo et signal om at vi ønsker å fortsette med det. Vi kommer til å følge meget nøye hvordan disse sivile stillingene brukes, slik at vi får frigjort den politikapasiteten vi ønsker. Vi har også valgt å følge nøye den forhandlingsrett som Politiets Fellesforbund har når det gjelder innfasing av dette, og markere at det skal man være med på, på rett måte.

Det tredje jeg har lyst til å nevne, er at vi til enhver tid er helt avhengig av å se på hvordan vi bruker politiressursene i et samfunn. Der kommer Follo-diskusjonen inn. Man kan velge å gå konstruktivt inn i dette, slik jeg oppfatter representanten Dørum gjør, eller man kan velge ved hver eneste korsvei å lage bråk og politikk av det. Vi mener at det er et potensial med hensyn til hvordan man bruker politiressursene ute. Det er klart at når ordførere i Follo gir uttrykk for at man ønsker at politiet også skal rykke ut etter at lensmannskontoret er stengt, og man ser en modell hvor man bruker pengene på en annerledes måte og får én Follo-patrulje til, som kan rykke ut på kveldstid når det skjer kriminelle handlinger, er jo det et moment i den vurderingen som vi må ha med oss. Politikraft og tilstedeværelse lokalt handler også om mange andre ting enn bare kontoret og kaffetrakteren. Så dette kommer vi også til å se på i den driftsgjennomgangen som vi har varslet om norsk politi, og som jeg har store forventninger til.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 5 avslutta.