Akhtar Chaudhry (SV) [14:45:01]: Jeg vil være så frimodig å si at vi er i en nasjonsbyggingsfase i Norge. Norge er for alvor i ferd med å bli et multietnisk samfunn. Gjestearbeiderne fra 1960- og 1970-tallet har etterkommere som nå er ungdom fra Tøyen, Kvæfjord og Lillesand. De er en ufravikelig del av vårt samfunn, men min ærbødige påstand er at vi ennå ikke er helt innforstått med dette faktum. Vår daglige debatt, vårt tonefall, vår ordbruk og ikke minst vår dype skepsis til å ta strukturelle grep for å gjøre samfunnet mer tilpasset dagens virkelighet stikker dypt.

Jeg husker at jeg i forrige stortingsperiode fremmet et representantforsalg sammen med min kollega Karin Andersen, hvor vi bad om at man så på gravferdsrutiner og -regler i Norge for å legge til rette for at andre enn kristne borgere skulle føle seg hjemme. Kun SVs representanter og representanten Jan Simonsen støttet forslaget om å se på hvilke tilbud f.eks. hinduer, muslimer og bahaier burde ha knyttet til en vanskelig livsperiode.

Vi har lagt bak oss en krevende debatt om hvorvidt muslimske kvinner kan være politibetjenter samtidig med at de bruker skaut. Mange har vært kritiske til at Forsvaret og Tollvesenet har tillatt at soldater og betjenter kan bruke religiøst betingete plagg som skaut og turban.

Dette krever at vi fortsetter med debatten og prøver å løfte den til et nivå som det flerkulturelle Norge og det flerkulturelle samfunnet fortjener. Vi er, som sagt, i en nasjonsbyggingsfase hvor vi aktivt må jobbe for at alle borgere, uansett religion, kultur, rase, hudfarge og legning, føler seg hjemme i Norge. Og SV er den første til å ta denne utfordringen.

Politiet er en viktig etat og samfunnsinstitusjon. Det er svært viktig at etaten blir attraktiv for alle borgere. Det vil tjene politiet og samfunnet for øvrig.

Det er ikke vanskelig å forstå at når landet vårt nå har 10 pst. borgere med annen etnisk bakgrunn enn flertallet, trenger vi en politietat som gjenspeiler det. En politietat hvor norskpakistanere, norskindere og norsksomaliere er medarbeidere, vil ha en kompetanse som er sårt tiltrengt i det samme samfunn de skal tjene. Politibetjenter med minoritetsbakgrunn vil dra med seg minoritetsspråk, kulturforståelse og livserfaring som nettopp en borger med minoritetsbakgrunn har med seg. Dette vil være en styrke for etaten. Etaten vil lettere kunne gjøre sin jobb – både forebyggende og etterforskningsmessig. En politibetjent med somalisk bakgrunn, med språkkompetanse i både swahili, arabisk og norsk, vil ha et fortrinn når det skal jobbes forebyggende i Skjervøy. Det vil gi lokalbefolkningen et løft.

Kriminalitet kjenner som kjent ingen grenser – verken språklige, religiøse, etniske eller geografiske. For å forebygge kriminalitet trengs det et sterkt lokalpoliti. På Fjell i Drammen eller Furuset i Oslo vil det utvilsomt være lettere for barn og ungdom med minoritetsbakgrunn å komme i kontakt med en de etnisk og språkmessig kan identifisere seg med.

Over landegrenser er det også viktig at vi har et politi hvor folk kjenner andre kulturer, religioner, kodekser osv.

Vi vet at ungdom med minoritetsbakgrunn har langt mindre tillit til politiet enn ungdom med majoritetsbakgrunn. Det kan være mange årsaker til det. Men utfordringen ligger der. SV mener helt klart at dersom politiet gjenspeiler samfunnets sammensetning, vil tilliten til politiet øke. Det vil også bidra til at beskyldningen om diskriminering fra politietaten på grunn av hudfarge, rase osv. vil avta. For når du blir dårlig behandlet av en politibetjent med majoritetsbakgrunn, kan du mistolke og tro at denne dårlige behandlingen får du fordi du har svart hudfarge. Men dersom politibetjenten har samme hudfarge som deg selv, må fokuset heller ligge på hvordan politiet som fagetat kan bli bedre.

Politietaten er som alle andre arbeidsplasser og gjenspeiler samfunnet når det gjelder holdninger. Å rekruttere ungdom med minoritetsbakgrunn vil kunne bidra til å bygge ned eventuelle fordommer i etaten.

Jeg har alltid ment at vi aldri må senke kompetansekravene for å integrere minoritetene i samfunnet. Det står jeg fast ved. De må oppfylle kompetansekravene slik de foreligger. Men så er spørsmålet: Hva er kompetanse? Hvordan utvikles kravene i forhold til behovene? Trengte norsk politi for f.eks. 30 år siden å forstå hvordan det norsksomaliske familiesystemet fungerer? Eller trengte politiet for 30 år siden spesiell språkkompetanse for å kunne forstå språket til en varetektsfange? Svaret er innlysende. I dag er samfunnet annerledes sammensatt enn for 30 år siden. Da må vi vektlegge kompetansen norske borgere i dag representerer, i lys av våre samtidsbehov. De faglige kompetansekravene må uansett ligge fast.

Justiskomiteen besøkte forleden Nord-Trøndelag politikammer. Vi vet at distriktene sliter med å få rekruttert politifolk. Jeg spurte politikammeret hvordan de driver rekrutteringsarbeid. Svaret var at de satser meget aktivt på lokal ungdom. De reiser rundt til videregående skoler og markedsfører seg selv som en god etat og arbeidsplass. Gjennom dette klarer de å få motivert lokal ungdom til å ta politiutdanning. Resultatet er at når disse ungdommene er ferdig med sin utdanning, kommer flere av dem hjem til lokalsamfunnet som politibetjenter. Dette tjener alle på.

Dette er et eksempel til etterfølgelse – også når det gjelder rekruttering av ungdom med minoritetsbakgrunn. Politiet må aktivt gå til de lokalmiljøene hvor ungdom med minoritetsbakgrunn befinner seg – det være seg skoler, biblioteker, templer eller moskeer. Det må aktiv markedsføring til for å rekruttere ungdom med minoritetsbakgrunn til politiet. Slike dialogmøter vil også kunne bedre tilliten til politiet generelt. Mange av minoritetsungdommene kommer fra land hvor man har opplevelser med politiet som man drar med seg i møte med det norske politiet. Et samarbeid mellom flyktningkonsulenten og det lokale politiet kan være viktig for å endre på dette synet. For eksempel kan flyktningene ha omvisning på politistasjonen, det bør gjennomføres dialogmøter osv. Jeg vet at det er flere steder hvor et slikt samarbeid er gjennomført, bl.a. i Egersund. Dette er gode tiltak som bør utvides til flere steder i landet.

Vi vet at politiet har en del medarbeidere med minoritetsbakgrunn. De er gode rollemodeller for ungdom med minoritetsbakgrunn. Derfor må disse medarbeiderne brukes aktivt.

Oslo er landets innvandrerhovedstad. Groruddalen er Norge i miniatyr. En del bydeler i Groruddalen har ganske høy andel ungdom med minoritetsbakgrunn. Dette kan være en meget god rekrutteringsplass for politiet, men da må ungdom se politiet her i sin hverdag. En politihøyskole i Groruddalen kan bidra til at langt flere ungdommer med minoritetsbakgrunn enn i dag blir trukket til etaten.

Jeg vet at Politihøgskolen i Oslo fokuserer på å rekruttere flere politistudenter med minoritetsbakgrunn. Det er positivt, men utviklingen går tregt. SV og jeg er utålmodige. Min utfordring til statsråden er derfor: Hva mener statsråden kan gjøres for å rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet?

Statsråd Knut Storberget [14:54:47]: Jeg takker for en viktig interpellasjon. Det er viktig for politiets del at vi, hvis man skal fungere ute i samfunnet, rekrutterer bredere enn det vi gjør i dag. Det vil lettere sette politiet i stand til å bekjempe kriminalitet. Men i dette perspektivet er det også viktig at alle grupper i samfunnet i mye større grad ser at man er representert inn i det som nærmest er den strengeste tvangsmyndigheten vi har. Slik sett er det et vinn-vinn i den grad vi kunne lykkes med å rekruttere flere personer med etnisk minoritetsbakgrunn til politiet, som interpellanten er opptatt av.

Jeg vil innledningsvis gjøre det klart at arbeidet med å fremme et inkluderende samfunn, der alle skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i arbeids- og samfunnslivet, prioriteres høyt av Regjeringa – og vil bli prioritert høyt.

For at politiet skal framstå som en åpen og inkluderende etat, må etaten speile samfunnet både med hensyn til kjønn, alder og funksjonsevne og med hensyn til sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Dette handler om at politiet må ha den erfaringskompetanse det er å ha ulike bakgrunner, men også om at politiet skal ha tillit i alle befolkningsgrupper, som også interpellanten var inne på.

Som et ledd i Regjeringas handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for gjennomføring av inkludering, fra 2007, skal Politidirektoratet øke rekrutteringen av og styrke innsatsen for å beholde personer med innvandrerbakgrunn.

Dette arbeidet videreføres også i Regjeringas arbeid med en ny handlingsplan mot etnisk diskriminering. Målet med planen er å forebygge og bekjempe forekomsten av indirekte og direkte etnisk diskriminering.

Det er, som nevnt, en langsiktig målsetting at andelen ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn i politiet skal speile samfunnet for øvrig. Politidirektoratet utarbeidet i 2008 en plan for mangfoldsarbeidet – en veldig god plan. Hensikten med planen er å målrette og systematisere mangfoldsarbeidet fram til og med 2013. Strategien i arbeidet er å integrere mangfold som en naturlig del av den ordinære virksomheten, noe jeg føler også interpellanten er opptatt av. Et sentralt satsingsområde i mangfoldsplanen er selvfølgelig rekrutteringen til Politihøgskolen og til etaten for øvrig. Fram til nå har imidlertid hovedsatsingsområdet vært rekruttering av studenter til Politihøgskolen.

Politihøgskolen har gjennom flere år hatt et aktivt og systematisk rekrutteringsarbeid rettet mot etniske minoriteter. I 2007 ble det opprettet en rådgiverstilling for mangfoldsrekruttering.

I prosjektet «Rekruttere og Beholde» veiledet polititjenestemenn med etnisk minoritetsbakgrunn potensielle søkere til Politihøgskolen med minoritetsbakgrunn. Dette kan ha medvirket til at rekordhøye 134 stykker med minoritetsbakgrunn søkte om plass ved Politihøgskolen i 2008. Det er bra. Av 38 kandidater som deltok i prosjektets aktiviteter, søkte 31 om plass ved skolen. Totalt ble 29 personer med etnisk minoritetsbakgrunn tilbudt plass ved Politihøgskolen i 2008, hvorav alle hadde deltatt i prosjektet. Det er et høyt tall i forhold til tidligere, og det viser at det angitte prosjektet fungerer.

Konkret var det ved studentopptakene i 2007 og 2008 en tredobling av antall minoritetsstudenter i forhold til 2006, hvilket vil si en andel på 6,7 pst. studenter med minoritetsbakgrunn ved 1. trinn i grunnutdanningen.

Politihøgskolen har dessuten styrket sin fokusering på økt tilstedeværelse i fora som ofte brukes av ungdom med minoritetsbakgrunn. I 2007 ble det laget en rekrutteringsfilm som ble vist på kino. Politihøgskolen har utviklet sine nettsider, hvor minoritetsperspektivet framstår som en naturlig del av innholdet. Målgruppen er der ungdom mellom 18 og 24 år.

Det er opprettet en gruppe på Facebook. Gruppen heter «Politihøgskolen» og har over 200 medlemmer. Det er ungdommer med både etnisk norsk bakgrunn og etnisk minoritetsbakgrunn.

Politihøgskolen gjør bevisst bruk av studenter med etnisk minoritetsbakgrunn på utdanningsmesser, i møter med studentforeninger og på skolebesøk. Det arrangeres også informasjonskvelder for ungdommer med minoritetsbakgrunn og deres foreldre.

For å sikre at dagens formelle kvalifikasjonskrav er de best egnede for å rekruttere de polititjenestemenn etaten etterspør, er det iverksatt et utredningsarbeid for å gjennomgå opptakskriteriene ved Politihøgskolen.

Som et ledd i forankringen av mangfoldsarbeidet lokalt gjennomfører Politidirektoratet, i samarbeid med Politihøgskolen, dialogmøter om mangfold i politidistriktenes ledergrupper. I møtene blir det fokusert på nødvendigheten av å speile samfunnet og hva større mangfold blant ansatte vil gi etaten, i form av økt legitimitet blant befolkningen og best mulig ressursutnyttelse av de ansatte.

Så bare noen ord om mangfoldsarbeidet i politiet generelt. I september 2008 la Politidirektoratet fram sin plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten. Planen er utarbeidet på grunnlag av «Overordnet personalpolitikk for politi- og lensmannsetaten» og er den første sentrale strategiske plan i politiet som dekker hele mangfoldsbegrepet. Planen omhandler arbeidsfeltene kjønnslikestilling, etniske minoriteter, seksuell orientering, seniorpolitikk og nedsatt funksjonsevne. Hensikten med planen er som sagt å målrette og systematisere mangfoldsarbeidet fram til og med 2013. Dette betyr at man må ha oppmerksomhet på å rekruttere bredt, men også på nulltoleranse for rasistiske holdninger og handlinger og diskriminerende atferd i politiet. Ansatte må ha grunnleggende verdier og kunnskaper for å bidra til å nå dette målet.

Mangfoldsbegrepet er relativt nytt i politiet. Tidligere likestillingsarbeid var rettet mot likestilling mellom kjønnene, spesielt kvinners karrieremuligheter. Etter hvert som man begynte å omtale mangfold, var det ofte knyttet til det kulturelle mangfoldet og i mindre grad til nedsatt funksjonsevne, alder og seksuell orientering. Fra 2006 ble disse feltene samlet under mangfoldsbegrepet gjennom prosjektet «Mangfold i politi- og lensmannsetaten».

Hovedmålet for denne satsingen er å sikre fravær av diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og alder. Det er pekt på følgende hovedmålsettinger:

• Vi skal øke rekrutteringen av kvinner, personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med nedsatt funksjonsevne.

• Vi skal øke rekrutteringen av kvinner til lederoppgaver og lederstillinger, noe vi mener Regjeringen er godt i gang med, særlig når det gjelder antall politimestre.

• Vi skal sikre mangfold i team- og prosjektgrupper.

• Vi skal sikre kunnskap for å forebygge rasisme og diskriminering.

Politiet har også satt i verk andre tiltak som har betydning for rekrutteringen til politiet. Jeg vil kort bl.a. peke på et sentralt mangfoldsutvalg som gir råd til Politidirektoratet i mangfoldsspørsmål. Utvalget skal fungere som en ressurs som på eget initiativ og ved forespørsel skal råde Politidirektoratet i disse spørsmålene. Det har også vært ansatt minoritetsrådgiver ved Oslo Politidistrikt siden september 2007. Rådgiveren er plassert i strategisk stab hos politimesteren og gir råd til ledelsen i spørsmål knyttet til politiets møter med etniske minoriteter, noe som, som interpellanten var inne på, byr på utfordringer.

Politiet har også ytterligere tiltak som har betydning for tilliten til politiet generelt. Jeg vil peke på Sentralt dialogforum – et forum mellom Politidirektoratet og innvandrerorganisasjonene – som har fire faste møter i året, og også lokale dialogfora mellom alle politidistrikter og deres lokale innvandrerorganisasjoner. Det er for øvrig også etablert dialogforum mellom politisk ledelse i Justisdepartementet og innvandrerorganisasjoner som møtes jevnlig, og som gir trygge og gode innspill.

Jeg vil også peke på prosjektet «Trygghet og tillit». Politidirektoratet er som sagt opptatt av at politi- og lensmannsetaten skal ha tillit i hele befolkningen. Direktoratet startet derfor opp prosjektet «Trygghet og tillit» høsten 2008. Prosjektet er toårig, der fire politidistrikter og et særorgan er valgt ut til å jobbe med forbedringsområder i møtet mellom politiet og innvandrerbefolkningen. Hensikten med prosjektet er å skape et tillitsfullt forhold mellom innvandrere og politiet. Arbeidet skal evalueres, og resultatene skal inngå i en samlet prosjektrapport. Rapporten skal danne et videre grunnlag for opplæring og politiets arbeid i et multietnisk samfunn. Prosjektet vil bl.a. prøve ut et opplæringsprogram som samarbeidsprosjektet «Rekruttere og beholde» mellom Politidirektoratet og Politihøgskolen er i ferd med å avslutte. Dette er et bevisstgjøringsprogram for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Opplæringen vil også gi en innføring i hva diskriminering innebærer. Prosjektet skal videreføres også i 2010. Fristen for gjennomføringen er satt til 31. mai 2010.

Summen av alle de tiltak som er beskrevet ovenfor, gjør meg trygg på at det arbeidet som gjøres i politiet, vil bidra til at politiet speiler hele befolkningen, og også bidra til et inkluderende og multietnisk samfunn med stor legitimitet overfor dem som utøver tjeneste for å forhindre kriminelle handlinger, og således skape mer trygghet.

Jeg vil også understreke at et slikt arbeid og alle de tiltakene som nå er iverksatt, vil kunne avstedkomme også ytterligere tiltak. Det er jo meningen at man skal kunne se på ytterligere tiltak både for å styrke rekrutteringen og for å styrke det generelle tillitsarbeidet.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Akhtar Chaudhry (SV) [15:04:39]: Et av mine mål med å fremme denne interpellasjonen var og er å løfte denne debatten som angår minoritetene, over i et positivt spor. Som jeg var innom i mitt hovedinnlegg, er den daglige debatten altfor negativ. Der fokuserer vi på alt som er galt med det flerkulturelle, det multietniske samfunnet. Derfor er det riktig og viktig at den politiske ledelsen i dette landet klarer å løfte debatten over på et annet spor – et positivt spor – for å se hvilke positive verdier minoritetene representerer i dette landet.

Jeg takker justisministeren for en meget god og viktig redegjørelse. En god del av de tiltakene som denne regjeringen har gjennomført, visste jeg om fra før. Det viser seg også at disse tiltakene fungerer. Prosjektet «Rekruttere og beholde» viser at det er behov for å satse særskilt, satse aktivt. Det viser også at denne typen tiltak virker når vi klarer å rekruttere såpass mange mennesker. Tiltakene, holdningene og sporene er jo ikke annerledes i dag enn de vi brukte for 30–40 år siden for å dra kvinner inn i samfunnslivet, inn i arbeidslivet.

Så er jeg veldig glad for at statsråden fastslo at politietaten skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Det skulle bare mangle, men det er veldig hyggelig at den rød-grønne regjeringen fastslår det. Statsråden var innom det.

Jeg er også glad for at statsråden varslet at en skal se på kompetansekravene. Jeg står fortsatt fast ved at kompetansekravene ikke skal senkes for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til politiet, men de må synkroniseres med dagens virkelighet. Politiet må jobbe med frivillige organisasjoner, som Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, OMOD.

Jeg har et spørsmål helt på slutten til statsråden. Nå har politiet fått 462 nye sivile stillinger. Vil statsråden jobbe for at mennesker med minoritetsbakgrunn som ikke har politifaglig kompetanse, kan rekrutteres inn i denne kvoten, slik at kontakten mellom minoritetene og politiet øker?

Statsråd Knut Storberget [15:07:56]: Aller først har jeg lyst til å si i tilknytning til at interpellanten framhevet at debatten rundt dem med annen nasjonal bakgrunn ofte er negativ, at det har vi alle et ansvar for å forhindre skjer. Jeg kan f.eks. nevne asylsøkere. Asylbegrepet er jo et hedersbegrep for dem som virkelig trenger asyl. Men det er fortsatt slik at noen veldig få ødelegger for store grupper mennesker. Det er derfor vi har all interesse av å rekruttere mye bredere enn det vi har gjort, for nettopp å kunne høste gevinst ved å redusere kriminalitet, for å skape mer legitimitet til politietaten som sådan, og også for å løfte fram viktige grupper i samfunnet.

Så må jeg si at når det gjelder debatten rundt rekruttering til Politihøgskolen, er dét ute i det offentlige rom blitt framstilt som særs positivt. De tjenestemenn og -kvinner som i dag har en annen bakgrunn enn den tradisjonelle norske, er jo folk som gjør en veldig god politimessig jobb, og som har fått god støtte fra sine lokalsamfunn og er blitt framstilt på en veldig all right måte. Og fra departementets side har vi gjort hva vi kan for å bidra til å løfte disse, fordi de er viktige rollemodeller, og jeg oppfatter at der har samfunnet og den politiske debatt faktisk opptrådt anstendig ved å si at dette er viktige tiltak. Det er fantastisk gode politifolk som vi har rundt omkring, og som har en annen type bakgrunn. Vi trenger bare flere av dem.

Så har vi hatt debatt om disse 462 stillingene. Vi tar sikte på at det skal utlyses og rekrutteres inn på ordinær måte. Og når jeg sier ordinær måte, mener jeg at dette er hensyn man skal ta når man rekrutterer inn bredt i politiet. Alt det mangfoldsarbeidet som gjøres, alle de gruppene man har satt ned, alle de tiltak man ser på, vil ha like stor aktualitet når det gjelder det øvrige stillingsbildet i politiet. Jeg forutsetter at når politiet nå skal ansette, gjør man hva man kan på dette feltet. Men jeg skal ta det med meg, slik at vi – samtidig som vi passer på at disse politistillingene går med til å utløse politikraft – også ser på at man har rekruttert inn så bredt man bare kan innenfor de rammer og regler som gjelder for offentlige ansettelser.

Saera Khan (A) [15:10:36]: Det nye mangfoldige og flerkulturelle Norge medfører en del utfordringer, og integrering er jo blitt et slikt politisk mantra som alle liker å snakke om, men i praksis er det inkludering i et demokratisk og åpent samfunn, hvor det er rom for etnisk og religiøs mangfoldighet, og hvor denne mangfoldigheten blir sett på som et potensial og ikke som en belastning. Derfor synes jeg denne interpellasjonen er gledelig, for den framhever minoriteter som et potensial og som en ressurs. Jeg berømmer interpellanten for å reise en veldig viktig og sentral debatt i Norge i 2009, men jeg vil også bemerke at jeg har lagt merke til at statsråden ved flere anledninger før denne interpellasjonen ble reist, i offentlige sammenhenger har sagt at det å rekruttere minoriteter inn i politiet er svært viktig for denne regjeringen.

I et flerkulturelt samfunn er det viktig at yrkesgruppene reflekterer vår sammensatte befolkning. Men noen yrker er viktigere enn andre. Og politiet har i mange sammenhenger mer makt og en mer annerledes makt enn andre yrkesgrupper. I visse situasjoner har politiet muligheten til å utøve lovlig tvangsmakt for å beskytte borgerne, altså bruk av lovlig tvangsmakt av sikkerhetsmessige årsaker, og også til å utøve denne tvangsmakten overfor sivilbefolkningen. Denne makten er symbolsk nødvendig, men den er faktisk også reell. Da er det en stor fordel, tror Arbeiderpartiet, at politiet har ansatte som reflekterer ulike ansikter, impulser, farger, religioner og nasjonalitetsbakgrunn.

I et inkluderende samfunn som det Norge nå har blitt, vil politiuniformen innebære en spesiell rolle og legitimitet. En politibetjents oppgave en vanlig hverdag er noen ganger – og ganske ofte – å gripe inn i konflikter mellom ulike enkeltpersoner eller i noen tilfeller ulike samfunnsgrupper. Da vil et moderne politi i 2009 eie mer tillit og skape mer trygghet om det også har en bakgrunn som reflekterer befolkningen det skal skape tillit og trygghet hos.

En flerkulturell politibetjent – politimann eller -kvinne – vil naturligvis også beherske flere språk. Jeg kan ikke se at det er noen ulempe; det er jo snarere en fordel. Vi vet at politiet i dag bruker tolketjenesten ganske aktivt. Kanskje de vil ha mindre behov for å gjøre det hvis vi har flere politikvinner og -menn som behersker flere språk.

Det er viktig at vi har et politi for alle, et samlende og inkluderende politi – ikke et splittende politi – et politi som kan skape kommunikasjon og tillit mellom ulike grupper. Og det er i vår interesse at minoritet og majoritet går sammen om å skape trygghet i byene i Norge i dag, at alle – både minoritetene og majoritetene – har en interesse av å skape trygghet. Det vil være mest synlig på en mektig måte om vi har et politi som er samlende og flerkulturelt.

Det vokser opp en ny generasjon nordmenn i Norge i dag, og i skolevesenet vårt er det slik at lærere med minoritetsbakgrunn er flinke til å piske foreldre med innvandrerbakgrunn til å delta på foreldremøter. Vi vet at lærere med innvandrerbakgrunn er flinkere til å få barna til å delta på svømmeundervisning og leirskoleundervisning. På den måten tror jeg også det er en fordel om vi har et flerkulturelt politi – når det gjelder å bekjempe gjengkriminalitet, når det gjelder å ha større kulturforståelse, og når det gjelder å gå inn i vold i nære relasjoner.

Vi vet at krisesentrene i Oslo, Bærum og Asker er overfylte av minoritetskvinner. Vi vet at politiet daglig må gå inn i konflikter i forhold til husbråk hvor minoritetskvinner er overrepresenterte. Akkurat som vi får bruk for lærere med minoritetsbakgrunn, har vi også bruk for menn og kvinner med innvandrerbakgrunn i politiet fordi disse ungdommene som vokser opp i dag, trenger rollemodeller. En politimann og en politikvinne vil være fantastiske rollemodeller for en ung jente eller gutt som vokser opp i dag i det nye Norge.

Denne interpellasjonen er veldig, veldig bra. Jeg merker meg at det gjøres veldig mye bra på dette feltet nå, men vi har fortsatt en vei å gå.

Jan Fredrik Vogt (FrP) [15:16:05]: Dette er en debatt mange mener er viktig. Jeg må likevel si jeg reagerte litt på ordbruken i interpellasjonen, hvor det er tale om «et politi hvor alle Norges farger er representert». Jeg vet ikke om jeg og Akhtar Chaudhry er uenige, men jeg er ikke så opptatt av farger. Jeg er mer opptatt av politiet og politiets rolle. Han sier også at vi er i en nasjonsbyggingsfase. Jeg vet ikke om han er enig i at nasjonen er bygget. Det betyr ikke at vi ikke skal fornye oss og samtidig ta vare på grunnverdiene i samfunnet. Nettopp mange av samfunnets grunnverdier, et felles multiplum av samfunnets verdier, er samlet i politiet. Det er også derfor politiet har tillit og nyter tillit overalt. Derfor er jeg også veldig opptatt av politiets nøytralitet – f.eks. som Chaudhry var inne på – i forhold til plagg i politiet og hvordan de skal brukes eller ikke brukes.

Det var også interessant å høre på forrige taler, som nevnte dette med overrepresentasjon av kvinner på voldsmottak. Jeg lurer på hvordan man ville reagere dersom en politikvinne som skulle rydde opp f.eks. i et husbråk, hadde kommet med hijab. Hvilken tillit har man eller har man ikke da? Men jeg skal ikke gjøre dette til en hijabdebatt, for jeg mener det er viktig å rekruttere fra alle områder. Da må vi se på hva som rekrutterer. Jeg tror faktisk ikke innvandrerbefolkningen, eller minoritetene som man omtaler dem som her, er så annerledes enn alle oss andre.

I forrige interpellasjon var bl.a. Dørum inne på dette med et utdanningsløp og et løp når det gjelder karriere, slik at man kan få en varig karriere i politiet. Jeg tror også innvandrerne er like opptatt av det som alle oss andre. Kanskje bør man også differensiere politiutdannelsen, slik at man får en innfallsport med en kort utdannelse hvor man kan se om dette er en jobb man liker. Det er også selvsagt viktig at man har kunnskap om minoriteter. Det tok også Fremskrittspartiet opp i forbindelse med politirollemeldingen, og sa at det er viktig med kunnskap. Der har man mye å bidra med. Men det betyr ikke at man skal forskjellsbehandle eller lempe på kravene, men kanskje at man tilpasser kravene en annen situasjon.

Jeg mener det heller er viktig å se på hva det er som rekrutterer. I siste Politiforum stod det fram en politikvinne, Jasmina Ahmadi, med iransk bakgrunn. Hun var involvert i hijab-debatten, og hun fortalte hvorfor hun ville bli politi: Det var på grunn av det første møtet med politiet. Derfor er hvordan politiet framstår, og det at det er et nærpoliti, veldig viktig. Det er det som skaper tillit. Hvis ditt første møte med politiet er positivt, og du møter politiet i andre situasjoner enn når det begås kriminalitet, vil det skape tillit – ikke bare i innvandrerbefolkningen, men også i befolkningen ellers. Derfor tror jeg det er veldig viktig å bygge kompetanse på det området, men også å ha et mer synlig politi. Det er akkurat som i alle andre samfunnsdebatter. Derfor er spørsmålet: Trenger vi egentlig en egen debatt om innvandrergruppenes deltakelse i politiet? Jeg mener faktisk den er på lik linje med alle andres deltakelse i politiet.

Man skal se på hva som kan rekruttere til politiet. For en kort tid siden hadde vi oppe et forslag fra Fremskrittspartiet her i Stortinget, som ble vedlagt protokollen, om å avhjelpe bemanningskrisen. Jeg tror innvandrere, på lik linje med andre, er opptatt av dette. Vil man inn i politiet? Vil man få det beste utstyret, vil politiet ha de beste bilene, vil man kunne få interessante oppgaver i politiet? Alt dette er innvandrere like opptatt av som alle andre. Jeg tror det er det fokus må rettes mot, ikke mot en eller annen form for tilpasning av politiet, men at politiet framstår som en attraktiv arbeidsplass på alle måter.

Odd Einar Dørum (V) [15:20:24]: På en feriereise for noen år siden traff jeg en amerikaner med bred erfaring fra oljebransjen. Han sukket tungt og sa at et av USAs problemer – i et beslektet område til det vi nå snakker om – innenfor etterretning var at CIA stort sett bare bestod av irske katolikker. Han sukket og sa: Vi har et problem. Vi kan snu det rundt og si at hvis de som representerer samfunnet – og spesielt når vi snakker om viktige samfunnsinstitusjoner som skolen og politiet – ikke i sum får med seg alle deler av samfunnet, kan det oppstå situasjoner hvor man begynner å si de og vi. Heldigvis er det fortsatt slik i Norge at man stort sett ikke gjør det. Men det finnes noen unntak.

La meg starte med to innfallsvinkler. Den ene er hva politiet skal gjøre selv. Det synes jeg er godt beskrevet av statsråden og fra interpellantens side. Jeg synes det er gledelig å se at erfaring med rekrutteringstiltak etter hvert spisser seg så mye at man begynner å få trykk der man føler det kan gi uttelling. Men det er samtidig viktig å peke på den diskusjon som foregår rundt middagsbordene i miljøer som ikke tilhører majoritetsgrupper i Norge. På samme måte som det ikke er uviktig hvordan man rundt de bordene snakker om lærere og skole, er det ganske viktig at man er seg bevisst hvordan man skaper et omdømme. Omdømme skapes på to måter. Det skapes selvfølgelig av de som er i etaten – hvordan de ter seg, utdanning og rekruttering er viktig – men omdømme skapes også i alle de sammenhenger hvor det foregår møter. Jeg har f.eks. vært på ganske mange møter i Pakistansk studentersamfunn, som driver med motivasjonsseminar regelmessig omtrent på denne tiden av året, og det er sikkert holdt allerede. Der har jeg sett de fleste yrkesgrupper. Jeg har sett folk med politibakgrunn, jeg har sett ganske mange jurister. Men det er klart at det er en slags brytning mot det som noen litt selvironisk kaller for Ali-fagene: Du skal bli advokat, lege og ingeniør. Det er noe med det å gjøre posisjonen kjent og skjønne at dette er en høyskoleutdannelse. Det er ikke det overalt i hele verden, men det er det i Norge. Det er noe med det vi kan kalle for omdømmebyggingen.

La meg ta et eksempel som er utrolig bra. Jeg stod her på Stortinget og så opptakten til tumultene i den første demonstrasjonen i forbindelse med krigen i Gaza. Jeg kan så mye om politiet at jeg så hvor tilbakeholdne de var inntil tåregassen kom. Det er klart at da skjedde det ting som var galt. Men så får vi altså en dialog på norsk i Litteraturhuset, hvor politiet plutselig skjønner at det ikke er noe poeng å slenge slengkyss og gi en klapp på skulderen til ungjenter med hijab – det er liksom ikke stilen. Når noen formidler det til politiet, legger de seg helt langflate og sier: Sorry, dette var jo helt håpløst. Og etter at de gjør det, som jo er en betydelig styrke hos alle parter, blir de helter. Da begynner plutselig folk å snakke om at ja, men i all verden hvilken vanskelig jobb dere hadde, osv.

Det er noe med å være så godt skodd at man skjønner når man har gjort noe dumt. Det er altså kompetanseoppbyggingen i politikorpset, og at man i ulike deler av samfunnet har mennesker som er i stand til å nyansere og stille opp. Jeg synes det er en del av omdømmebyggingen for norsk politi, selv om det ikke er den uniformerte delen av politiet, når PST-sjef Holme møter opp i Muslimsk Studentsamfunn og med ganske bred penn forteller hvor utrolig mange som ikke blir overvåket – de aller fleste – og hvor få det er som blir det. Noe av det mest ukontroversielle du kan si om hijab i politisammenheng, er å si at PST trenger noen som har det fordi en PST-person skal avspeile alle deler av befolkningen. For å si det litt spøkefullt: Du kan liksom ikke kle ut folk som thai, du må ha en sammenheng som gjør at ulike deler av befolkningen kommer inn. Det er der hijabdebatten for øyeblikket er helt ukontroversiell i en politisammenheng, men det gir akkurat den nyansen.

Jeg synes det var oppmuntrende for mitt vedkommende å høre hvordan erfaringene med rekrutteringene over mange år spisser seg, slik statsråden tok opp. Så jeg vil rett og slett bare oppfordre til at det trykket holdes. Og så vil jeg samtidig sende en beskjed til oss alle om at vi har ansvaret for omdømmebygging overalt hvor vi er. For på den måten får vi rekruttert lærere, for den saks skyld, men også politifolk, og vi trenger det. Jeg slår fast, som jeg også oppfattet at Akhtar Chaudhry sa, at det ikke er snakk om å ha noen lemping verken på mentale eller fysiske krav. Er det mulig for så mange kvinner å komme inn, som har skjedd, i politiet – og det var ikke gitt for noen år siden – klarer vi nok å rekruttere mennesker med minoritetsbakgrunn også. Det går litt sent i Norge, men så plutselig løsner det. Det er nå mitt optimistiske håp i denne saken.

Akhtar Chaudhry (SV) [15:25:46]: Jeg takker for en fin debatt. Jeg ønsker ikke å gi noen stikk, men jeg registrerer at en del viktige partier ikke deltok i denne debatten, som man burde sett var en meget viktig debatt når 10 pst. av landets befolkning har minoritetsbakgrunn, og når Oslo har 36 pst. elever med minoritetsbakgrunn. Det viser interessen rundt temaet. Jeg er av den oppfatning at vi må holde fokus på visse debatter, og debattere og diskutere inntil temaet er utdatert.

Å rekruttere minoritetene inn i samfunnet er et viktig tema. Da er det riktig at vi fra SVs side tar denne debatten – det ligger f.eks. i ordbruken og begrepene. Representanten Vogt brukte begrepet husbråk. Det har vi gått bort fra. Det er ikke husbråk, det er vold mot kvinner og barn, det er vold i nære relasjoner. Det er fordi vi har hatt en debatt rundt det, og fordi vi har hatt fokus på det, at det nettopp er viktig å fokusere på hvordan vi skal dra dette samfunnet videre i samme retning sammen. Hvordan skal vi få minoritetene inn i samfunnet? Det er derfor dette er veldig viktig. Da utvikler vi hele debatten, og da er vi enige. Jeg og statsråden er enige i at vi ikke skal lempe på kompetansekravene, men de skal bringes i samsvar med dagens virkelighet. Vi må si: Hva er det vi trenger i dag? Det er kanskje ikke det vi trengte for lenge siden?

Så takker jeg statsråden for alle de gode tiltakene som etaten driver. Jeg har besøkt Politihøgskolen to–tre ganger. Jeg kommer til å dra dit igjen. SV kommer til å holde fokus på dette først og fremst fordi mange tror at når vi med minoritetsbakgrunn drar dit, er det fordi vi ønsker å gi noen fordeler til minoritetene. Det er mulig, men først og fremst er vi opptatt av hvordan fellesskapet kan dra nytte av alle de verdiene og hele den kompetansen som dette samfunnet sammen representerer. Derfor er det viktig at vi drar minoritetene inn. Da må vi holde fokuset oppe og gjøre det vi kan alle sammen for at politietaten blir en etat som har alle farger i seg.

Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er avsluttet.