Kåre Fostervold (FrP) [11:55:38] (ordfører for saken): I innstillingen fra næringskomiteen om Norges deltakelse i europeiske romfartsprogram fremkommer det en tverrpolitisk enighet om betydningen av norsk deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen ESAs program.

Helt siden Norge ble medlem i 1987, har norske bedrifter og forskningsmiljøer nytt godt av muligheten til å delta sammen med internasjonale miljøer i utviklingen av ny viten, teknologier og produkter. Ringvirkningsfaktoren ved norsk romrelatert virksomhet, som årlig blir beregnet av Norsk Romsenter, viser oss at nytteeffekten utover direkte investeringer stadig holder et høyt nivå. Det var derfor all grunn til å tro at Regjeringen hadde valgt å videreføre det betydelige engasjementet som Norge har hatt i ESAs program. Men dessverre skuffet Regjeringen romfartsmiljøet stort på minsterrådsmøtet i ESA i november 2008. Der gikk Regjeringen inn for å redusere Norges engasjement i forhold til NNI-nivå. Det er dette valget som skaper et skille i saken. Jeg regner med at regjeringspartiene redegjør for sitt standpunkt, og så skal jeg prøve å ta opp noe av opposisjonspartienes syn i saken.

I samtlige behandlinger av norsk romfartspolitikk, enten som egne saker eller i forbindelse med statsbudsjettet, har det vært en enestående enighet om viktigheten av vårt engasjement i ESA, noe som for næringslivet og forskningsmiljøene har betydd en forutsigbarhet og en langsiktighet som har lagt grunnlaget for en betydelig norsk satsing. Målsettingen har vært å holde den norske deltakelsen minst på et NNI-nivå, og for enkelte av oss som har hatt gleden av å få inngående kjenneskap til miljøet, har vel ønsket om ytterligere satsing utover NNI-nivå vært nærliggende.

Det er besnærende i en tid da regjering og storting understreker betydningen av forskning og utvikling gjennom en egen innovasjonsmelding og en egen forskningsmelding, at man velger å gå bort fra en romfartssatsing som det har vært tverrpolitisk enighet om hittil. Det er også overraskende at dette blir gjort på et tidspunkt da Regjeringen legger frem tiltakspakker for å dempe konsekvensene av finanskrisen. Man skulle tro når man står foran store utfordringer innenfor tradisjonelt næringsliv, at det ville være fornuftig å øke satsingen på internasjonale programmer som gir norske bedrifter innpass i spennende, nye høyteknologiske prosjekter. Jeg registrerer at regjeringspartiene viser til det norske engasjementet i Galileo-prosjektet, som Stortinget skal behandle om en uke, og at det skal være et plaster på såret. Men det blir en fattig trøst for norsk romfartsmiljø. Satsingen i Galileo-prosjektet burde etter Fremskrittspartiets syn ha kommet i tillegg til å opprettholde nivået i de andre europeiske romfartsprogrammene. Da ville vi opprettholdt den forutsigbarheten som Stortinget i inneværende periode har gitt romforskningsmiljøet, samtidig som vi hadde bekreftet det norske engasjementet i ESAs programmer.

Jeg vil til slutt vise til opposisjonspartienes samlede merknader, der vi varsler en forventet opptrapping i forbindelse med neste års budsjett.

Steinar Gullvåg (A) [11:59:29]: Utviklingen av norsk romindustri er egentlig et eventyr. Deltakelsen i Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har gitt – og gir – norske bedrifter muligheter til å utvikle en spissteknologi som er blant de aller fremste i hele verden. For hver krone vi investerer i disse programmene, får vi faktisk fem tilbake. Norsk romindustri har nå en årlig omsetning på over 5 milliarder kr, med en eksportandel på hele 70 pst.

Det tjener Regjeringen til ære at den i 2005 grep de mulighetene som da bød seg, og økte innsatsen i ESAs programmer. Denne innsatsen videreføres i årene som kommer. I tillegg kommer nå satsingen på det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, som Stortinget skal behandle som en egen sak. Til sammen vil dette føre til at de årlige norske forpliktelsene overfor europeiske romindustriprogrammer øker til rundt 600 mill. kr. Nær sagt mot alle odds og i konkurranse med bedrifter i mange land som har langt større ressurser enn det vi har, har norske høyteknologibedrifter klart å hevde seg på en del utvalgte områder. Målrettet forskningsinnsats og kompetansebygging er nøkkelen til denne suksessen. Og det er ikke langt mellom doktorgradene i disse bedriftene. Flere av bedriftene er lokalisert til Horten, der romindustrien også bidrar sterkt til utviklingen av mikroteknologimiljøet ved Høgskolen i Vestfold.

Må jeg samtidig få minne om at satsingen på nye satellittbaserte navigasjons- og overvåkingssystemer er viktige ledd i vår nordområdepolitikk, og faktisk en forutsetning for at vi skal kunne utnytte olje- og gassressursene i Barentshavet. Klimaendringene vil også føre til at nordområdene blir isfrie store deler av året. Det åpner de nordlige sjørutene til Asia og innebærer økende skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen. Det stiller selvfølgelig helt spesielle krav til sjøsikkerheten i området.

I et moderne samfunn er det ganske umulig å klare seg uten de hjelpmidlene som romindustrien har skaffet oss. Vi tenker bare ikke over at mobiltelefoni faktisk er ganske avansert satellittkommunikasjon tillikemed GPS-teknologien i biler og båter. Norske bedrifter er faktisk i verdenseliten på dette området.

Opposisjonspartiene møter den historiske satsingen på romindustrien med sutring over at Regjeringen ikke oppfyller alle gode programmer, som om de har spesielt gode resultater å vise til fra sin egen regjeringsperiode.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:03:19]: Romrelaterte varer og tjenester er en betydelig industri i Norge, med en total omsetning på 6,3 milliarder kr i 2007. Av dette utgjorde verdien av norskproduserte varer og tjenester 5,4 milliarder kr. Eksportandelen ligger på ca. 71 pst., og dette er dermed en viktig norsk eksportvare. Det er kanskje en industri som ikke er så kjent for den enkelte innbygger, men det er en betydelig industri og en viktig industri med tanke på utvikling av kompetanse og framtidsrettete arbeidsplasser.

De statlige bevilgningene skal bl.a. medvirke til at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjoner innenfor prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bæreraketter. Satsing på romvirksomhet er, som flere har vært inne på, en lønnsom investering, med god avkastning for hver krone som er investert.

Gjennom deltakelse i romfartsprogrammet European Space Agency har vi sikret norske bedrifter kunnskap og gode vilkår på romfartsmarkedet.

Venstre er klar over at den årlige ESA-innsatsen vil fortsette å øke fram til 2011 på grunn av investeringer man forpliktet seg til i 2005. Men på grunn av nedprioritering av den norske innsatsen i ESA avtar investeringene i prosjekter mye mer og tidligere enn før antatt. Konsekvensene av det kan bli færre kontrakter for norsk næringsliv, noe som vil få negative konsekvenser for norske bakkestasjoner som Tromsø, Svalbard og Troll, som ikke lenger vil få noen sentral rolle i bakkesegmentet for GMES Romkomponent. I tillegg kan Regjeringens innstramminger i bevilgninger til ESA føre til bortfall av nedstrømstjenester som oljesølovervåking og færre oppdrag for forskningsaktører rundt om i landet.

Sverige satser aggressivt på GMES for å sikre seg industrielle oppgaver. I et skriftlig spørsmål fra meg datert 6. februar 2009 til nærings- og handelsminister Sylvia Brustad spør jeg statsråden om hun er bekymret for at norsk romvirksomhet kan tape terreng til bl.a. Sverige på grunn av deres satsing i programmet. Statsråden svarer at Regjeringen har lagt til rette for en betydelig innsats innenfor romvirksomhet, og man kan således tolke svaret dit hen at hun ikke er bekymret. Jeg vil på vegne av Venstre likevel få uttrykke en bekymring for norsk romindustri og forskningsprosjekter knyttet til Norges lave deltakelse i den europeiske romorganisasjonen ESA. Norsk Romsenter har overfor næringsministeren foreslått å øke Romsenterets nasjonale følgemidler til 75 mill. kr fra 2010, for å kompensere for tapet i oppstrømsindustrien forårsaket av lav ESA-innsats. Venstre mener Regjeringen bør følge Norsk Romsenters anbefaling og øke de nasjonale følgemidlene i forbindelse med kommende budsjett. Venstre håper at statsråden vil sende positive signaler om det, da romfart er blitt en viktig industri for Norge. Venstre vil kjempe for at den skal være det også i framtiden.

Statsråd Knut Storberget [12:07:02]: Som flere allerede har vært inne på, er denne type program og virksomhet viktigere for Norge enn det mange mennesker ute på gata opplever at det er. Når vi diskuterer dette her, er det i så måte en god anledning til å peke på nettopp de store nytteeffektene Norge har av denne typen virksomhet.

Norge er et av de landene i Europa som vel må sies å ha størst nytte av teknologiske løsninger og infrastruktur i rommet. Jeg kunne nevnt mange eksempler. Siden jeg står her også som justisminister, vil jeg særlig peke på den betydelige effekten de har på de ansvarsområdene som ligger bl.a. i mitt eget departement. Svalbard og Troll-satellitten er nevnt av representanten Kongshaug allerede, men vi har også store utfordringer i nordområdene når det gjelder å kunne mønstre redning og beredskap i framtida, så her er nettopp denne virksomheten helt avgjørende. Det er spennende å se at en del av de programmene og den delen av de utviklingslinjer vi ser, kan bidra til ganske raskt å skape mer trygghet for all den ferdselen som skal skje i områder som vi oppfatter som særlig sårbare.

Jeg vil også peke på at deltakelsen i European Space Agency utgjør bærebjelken for oss i vår norske romvirksomhet. Særlig vil jeg peke på de industrimulighetene som dette gir oss, og de programmene som ESA har, og også, selvfølgelig, at ESA-deltakelsen jo viser seg å være særdeles effektfull som et godt næringspolitisk virkemiddel. Som representanten Gullvåg pekte på, får vi her mye igjen for de kronene vi faktisk investerer. I så måte er jeg glad for at det er bred politisk oppslutning om denne type virksomhet, selv om man nå har debatt om hvor nivået skal ligge. Det må jeg si noen ord om.

Regjeringen har, sett under ett, over de siste fire årene, styrket kraftig Norges samlede engasjement i European Space Agency. Så det inntrykket man kanskje skulle få når man hørte saksordfører og ved å lese mindretallets merknader, om at det nærmest er en kraftig nedbygging på gang, må være feil. På ministerrådsmøtet i Berlin i 2005 gikk Regjeringen inn med 122 mill. euro i nye frivillige programmer. Det var ny rekord i norsk sammenheng. ESAs programmer går over flere år, og i snitt varer de mellom seks og sju år. Derfor har vi fremdeles stor nytte av den satsinga som ble gjort i 2005. Jeg vil i den anledning minne om at Bondevik II-regjeringa under ministerrådsmøtet i Edinburgh deklarerte deltakelse i nye programmer på 67 mill. euro, bare for å angi nivåer når det gjelder hvordan satsinga her er. Etter min oppfatning står således ikke deklarasjonene i Haag tilbake for nivået på den deklarasjonen som den tidligere regjeringa foretok bl.a. i Edinburgh.

Vår NNI-andel har økt betydelig de siste fire årene. Dette har direkte betydning for vår deltakelse i vitenskapsprogrammet. Programmet finansieres som kjent over kontingenten, som har økt sterkt i den aktuelle perioden. Jeg er derfor noe overrasket over mindretallets merknader på det området, særlig tatt i betraktning våre totale deklarasjoner.

Til slutt vil jeg peke på at siden 2005 har Regjeringa satset særlig på tre områder av stor betydning for videre utvikling av denne typen norsk romvirksomhet.

For det første har man økt bevilgningene til nasjonale følgemidler, slik at norsk romrelatert industri skal kunne kvalifisere seg for ESA-kontrakter og ta del i de mulighetene vår satsing i ESA gir. Der er det gledelig også for meg som justisminister å se at vi har prioritert utviklinga av automatisk identifikasjonssystem for skip – AIS – via satellitt. Dette er et prosjekt som har stor oppmerksomhet også utover Norges grenser.

Dernest, på ministerrådsmøtet i 2008, la Regjeringa 90 mill. euro på bordet for deltakelse i nye frivillige programmer. Beløpet er lavere enn i 2005, men vi må ta hensyn til at ESA-programmene som startet etter ministerrådsmøtet i 2005, fremdeles løper, noe som jeg var innom i sted.

For det tredje vil jeg peke på det som nå skjer med satellittnavigasjonsprogrammet Galileo. Regjeringa fremmet i april forslag om norsk deltakelse i utbygginga av dette programmet, som startet opp i ESA, som kjent, med norsk deltakelse. Nå er det EU som har ansvaret og står for utbygginga av systemet. Vi mener det er riktig at Norge er en aktiv deltaker også i denne fasen.

Det er dessuten viktig at vi er med når EU fokuserer stadig sterkere på romvirksomhet. Ved å delta i utbyggingsfasen får vi være med og høste av de utviklingsinvesteringene vi har gjort i ESA, og etablerer oss samtidig som en partner for EU i en anvendelse av nye rombaserte løsninger. Dette er en betydelig satsing over seks år, hvor Norges bidrag vil utgjøre i størrelsesorden 600 mill. kr i løpet av seksårsperioden, og det er en viktig investering i viktig infrastruktur for oss alle.

Når jeg ser tilbake på den satsinga vi har bak oss, og de muligheter og satsinger som ligger foran oss, som også er godt beskrevet i proposisjonen, mener jeg at det er ingen grunn til å konkludere annerledes enn at man her har tatt et solid løft for denne type virksomhet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

(Votering, sjå side 3322)