Torbjørn Hansen (H) [12:36:49] (ordfører for saken): Stortinget skal behandle St.meld. nr. 29 for 2008–2009 om Entra Eiendom AS.

Bakgrunnen for stortingsmeldingen er at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité under behandlingen av Dokument nr. 3:2 for 2006–2007 fra Riksrevisjonen bad Regjeringen legge fram en utredning om Entra Eiendom som en egen sak for Stortinget.

Entra Eiendom ble etablert i 2000. Hovedformålet til selskapet skulle være å dekke statlige behov for lokaler, men selskapet skulle også kunne drive tilknyttet eiendomsvirksomhet, også utleie av lokaler til andre leietakere enn staten.

Årsaken til behovet for avklaring har bl.a. vært at Entra Eiendoms omfattende og økende engasjement mot private leietakere og selskapets satsing på utviklingsprosjekt i eiendomsmarkedet har forandret virksomhetens karakter. Det er derfor positivt, isolert sett, at Regjeringen har lagt fram en stortingsmelding som klargjør hvilke rammer som gjelder for selskapet.

I meldingen står det at Entra Eiendom siden 2000 har etablert seg som en viktig kommersiell aktør i det norske eiendomsmarkedet. Siden den gang har eiendomsporteføljen økt med 90 pst., fra 600 000 m² i 2000 til 1,1 millioner m² i 2008.

Per utgangen av 2008 utgjorde areal utleid til offentlige leietakere 82 pst. av kontraktsmassen. Resten er utleid til private. Andelen utleid til offentlige leietakere er nedadgående og har falt med 3 pst. fra 2007 til 2008. Entra Eiendom beveger seg med andre ord i stor grad inn mot det private eiendomsmarkedet.

Blandingen av statlige og private leietakere og profesjonaliseringen av virksomheten har ifølge meldingen bidratt til å profesjonalisere tilbudet mot de offentlige kundene til Entra Eiendom.

I det store og hele framgår det av meldingen at etableringen av Entra Eiendom AS har effektivisert og rasjonalisert den statlige bruken av kontorlokaler, hvilket er åpenbart positivt. Sånn sett er Entra Eiendom et eksempel på hvordan privatisering gir forbedringer i offentlig tjenesteproduksjon. Selskapet er riktignok fortsatt ikke i privat eie, men det at virksomheten oppnår resultater gjennom å opptre som en rendyrket privat aktør, illustrerer poenget.

Det må i den sammenheng være lov å bemerke at dagens regjering har latt det gå nesten fire år uten å ta i bruk denne type moderniseringstiltak i særlig grad. Det at man på ideologisk grunnlag lar være å se etter den type løsninger som Entra Eiendom er et eksempel på, gjør at offentlig sektor går glipp av en del forbedringsmuligheter.

Når det gjelder forholdet mellom Statsbygg og Entra Eiendom, sier meldingen at Statsbygg skal administrere oppføring av formålsbygg på vegne av departementene. Entra Eiendom får derimot samme mulighet som private aktører til å legge inn tilbud i konkurranse med andre. Også i denne sammenheng er altså virksomheten til Entra Eiendom helt på linje med helprivat virksomhet.

Regjeringen tar et valg når den skriver at Entra Eiendom ikke trenger å forholde seg til spesielle begrensninger når det gjelder andelen utleie til det private markedet, og dermed også satsingen inn mot det private markedet. Valget medfører at selskapet i enda større grad i framtiden vil utvikle seg i retning av å bli en ren kommersiell aktør.

Videre skriver Regjeringen rett ut at Entra Eiendom heller ikke står i noen særstilling når det gjelder å få offentlige leiekontrakter i konkurranse med private eiendomsutviklere. Så dersom en statlig etat trenger kontorlokaler, kan den like godt velge en rent privat leverandør i stedet for Entra Eiendom.

Det er i denne meldingen etter mitt syn ikke lagt fram et eneste godt argument for at Entra Eiendom fortsatt skal være 100 pst. statseid. Selskapet konkurrerer fritt i eiendomsmarkedet og skal ikke ha noen særstilling i konkurranse med private aktører når det gjelder å leie ut lokaler til offentlig sektor. Det er med andre ord en slags privat aktør med kommersielt formål og 100 pst. statlig eierskap.

Derimot synes det for min del opplagt at det finnes en del gode argumenter mot statlig eierskap i Entra Eiendom – i én aktør i eiendomssektoren.

Tilgangen på egenkapital og fremmedkapital, avkastningsforventninger og valg av utbyggingsstrategi har stor betydning for prisen i eiendomsmarkedet og balansen mellom tilbud og etterspørsel. Entra Eiendom har vært en av de mest offensive aktørene i dette markedet de siste årene. Vi vet at eiendomsmarkedet er et relativt risikabelt marked, særlig når tidene forandrer seg. Da er det etter mitt syn viktig at konkurransen i eiendomsmarkedet skjer på like vilkår.

Det er egentlig ikke konkurranse på like vilkår når en av aktørene har tilgang på statlig finansiering, herunder også statlig lånefinansiering, som Entra Eiendom får i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Entra er derfor en opplagt kandidat for helt eller delvis nedsalg og full privatisering. Jeg vil i den sammenheng ta opp forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i innstillingen.

For øvrig er komiteens anbefaling at saken vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har teke opp det forslaget han refererte til.

Steinar Gullvåg (A) [12:42:42]: Komiteinnstillingen bekrefter nok en gang de borgerlige partienes holdning til statlig eierskap. Dersom disse partiene mot formodning skulle få flertall ved stortingsvalget den 14. september, er dette nest siste gang vi behandler Entra Eiendom i denne sal. Siste gang vi gjør det, blir når dette selskapet eventuelt blir hel- eller delprivatisert – solgt ut til private investorer som nok vil forstå å tjene penger på statsetatenes kontorbehov. Det er åpenbart lite vi kan gjøre med de borgerlige partienes ideologiske vrangforestilling om at privat eierskap alltid er bedre enn offentlig eierskap. Det er nok en forestilling vi skal møte nokså ofte i tida som kommer.

Her og nå vil jeg benytte anledningen til å peke på Entra Eiendoms klare samfunnsansvar på en del områder. Regjeringspartiene mener nemlig at staten har et ansvar som pådriver i utviklingen av en mer miljøvennlig bygg- og anleggsnæring, både som byggherre, eiendomsforvalter og leietaker. Entra Eiendoms virksomhet bør etter min oppfatning være en del av denne pådriverrollen.

Vi har også forventninger til Entra Eiendom i den forstand at selskapet bør ta vare på og utvikle arkitektur og byggeskikk, herunder også bruk av tradisjonsrike norske byggematerialer. Selskapet har også betydelige kulturverdier i sin eiendomsportefølje, bl.a. statlige kulturhistoriske interesser. Vi viser her til Entras verneplan for disse eiendommene og forutsetter at planen er styrende for hvordan eiendommene til Entra blir forvaltet på dette området.

Vi er særlig opptatt av statseide bedrifters samfunnsansvar. Det innebærer at økonomi og etikk omfatter alle deler av virksomheten, fra valg av samarbeidspartnere og underleverandører til ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Entra opererer i et konkurranseutsatt marked. Det er i statens egen interesse å kontrollere en så stor og viktig leverandør. Selskapet har skapt store verdier og betalt betydelige beløp til staten i form av utbytte.

Av eierskapsmeldingen går det fram at staten først og fremst har forretningsmessige mål med eierskapet i Entra. Samfunnsansvaret er og skal være en naturlig del av dette. Ja, selskaper som tar sitt samfunnsansvar på alvor, skaper tillit i markedet og tiltrekker seg gode og kompetente medarbeidere. Sånn sett gir det en konkurransefordel.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:46:24]: La meg først takke saksordføreren for en god jobb i denne saken og et godt innlegg som vi i Fremskrittspartiet i all hovedsak kan slutte oss til. Jeg har bare lyst til å knytte noen få kommentarer til denne saken.

Men først til representanten Gullvåg som viser til at dette er opposisjonens holdning til statlig eierskap. Hvis det er slik at man tar ett selskap som staten er medeier i, og lar det danne et grunnlag for hva som er opposisjonens syn på statlig eierskap, framstår man som utrolig trangsynt og sneversynt. Det er mulig at representanten Gullvåg ønsker å framstå slik, men det er i alle fall ikke med på å tegne et politisk korrekt bilde av opposisjonens syn på statlig eierskap. Der er opposisjonen delt. Det har eierskapsmeldingen vist, det har saken rundt Aker vist, og det har også saken rundt SAS og deres behov for kapital vist. Man har ulike syn i de ulike saker. Så skal jeg ikke si noe om representanten Gullvågs innlegg, men heller gå litt inn på det som fakta i saken. Jeg synes saksordføreren redegjorde på en glimrende måte for at man her ikke har behov for et statlig eiendomsselskap som driver i skarp konkurranse med private.

Nå er det jo slik at det innenfor eiendomsmarkedet svinger ganske mye. Det er gode tider og det er dårlige tider – det varierer. Så er det også slik at noen sliter mer enn andre, og slik situasjonen er i disse tider, er dette med tilgang på kapital en utfordring – bortsett fra der staten er medeier. Da er det veldig enkelt å komme til staten og be om mer penger. Det gjør altså Entra Eiendom i forbindelse med revidert, de ber om – og får – 1 milliard kr. Så enkelt er det ikke for private selskaper, og en del av dem kan risikere å gå konkurs. Det bør illustrere veldig tydelig at man skal være svært forsiktig med privat eierskap. Så jeg håper at dette er nest siste gang vi behandler Entra Eiendom, og at vi neste gang – til høsten – avvikler det statlige eierskapet i Entra.

Presidenten: Presidenten vil gjere representanten merksam på at ein bør unngå å omtale sine kollegaer med orda «trangsynt» og «sneversynt».

Inge Ryan (SV) [12:49:35]: Representanten Gullvåg holdt et veldig godt innlegg. Jeg finner det ikke hensiktsmessig å gjenta alt det han sa. Jeg slutter meg bare hundre prosent til hans kloke betraktninger i denne saken. Det er alt jeg har å si.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:50:12]: Bakgrunnen for at ein i si tid i det heile oppretta Entra Eiendom AS, var rett og slett for å unngå at Statsbygg skulle koma i ei uheldig dobbeltrolle, både som rådgjevar i val av lokale og som tilbydar av dei same lokala. Difor laga ein eit statsaksjeselskap. Og, for å gå på vår konklusjon, meiner Kristeleg Folkeparti det same i dag som me meinte då me behandla eigarskapsmeldinga i 2007, nemleg at me ønskjer å gje Regjeringa fullmakt til å børsnotera Entra Eiendom AS ved sal av aksjar eller ved aksjeemisjon, slik at statens eigardel kan verta redusert til minimum 34 pst. Dermed kan me få inn profesjonelle private eigarar i selskapet sitt styre samtidig som staten sine målsetjingar med eigarskapet kan takast vare på.

På denne bakgrunn fremjar eg forslaget vårt som står i innstillinga.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har teke opp det forslaget han refererte til.

Ola Borten Moe (Sp) [12:51:45] (komiteens leder): Fra vårt ståsted dokumenterer denne stortingsmeldingen at Entra langt på vei har vært en suksess. Entra representerer i dag et svært kompetent eiendomsforvaltningsmiljø. Det har bidratt til å effektivisere kontorbruken i offentlig sektor betydelig. Videre har vi fått en betydelig verdiskaping og også en betydelig avkastning på statens hånd. Det er vanskelig å se at noen av disse elementene representerer et stort problem for det norske samfunnet.

Kritikken kommer fra opposisjonen, og den kommer først og fremst i form av påstander om ulike konkurransevilkår. Til det er det å si at Entra opererer i et fritt marked. De har ikke noen fortrinnsrett til kontrakter med det offentlige. Det ligger ingen som helst bindinger. Når de vinner terreng, er det jo fordi de er best og tilbyr det beste produktet. Således bidrar Entra til å skjerpe konkurransen i markedet, og det bør jo etter alle parametre være positivt.

Videre har det kommet kritikk knyttet til at man har en eiendomsportefølje som også inneholder andre typer eiendommer enn det som går til statlige leietakere. For vår del synes vi at Regjeringen argumenterer godt for hvorfor en diversifisert eiendomsportefølje er viktig for å oppfylle selskapets hovedformål. Det er viktig å ha arealer å spille på for å kunne tilby et godt produkt. Det er også viktig å være til stede i et privat marked for å kunne få tilgang til den kompetansen og de utfordringene som det byr på.

Jeg er glad for at man gjennom denne meldingen og komitémerknadene nærmest fjerner en del av de begrensningene som har ligget på utviklingen av selskapet så langt. Vi presiserer bl.a. i flertallsmerknaden at utleie til annen offentlig virksomhet blir en del av et helt legitimt formål.

Opposisjonen har et ønske om å selge Entra – helst med en gang. Det fremmes flere forslag om det her i dag. Til det har jeg lyst til å si: Alle som sitter i denne salen, har et ansvar for å ta vare på fellesskapets verdier. Hvis man nå engang skulle velge å selge disse eiendommene, er dette definitivt ikke tidspunktet. Det har vært en betydelig verdinedgang på eiendom. Jeg ville betrakte det som svært uklokt å avhende eiendom i dagens eiendomsmarked.

Videre bør man stille seg selv spørsmålet: Hvorfor skal man privatisere eiendomsretten til offentlige bygg over hele landet og gi privat kapital avkastningen på de stødige leieinntektene som statlige eller offentlige leietakere til enhver tid vil representere? Jeg er ikke av dem som er overbevist om at 100 pst. statlig eierskap til dette selskapet bør slås inn i stein for all framtid. Det vil være en del av en debatt som vi bestandig bør møte og ta. Men det er ingen grunn til å konkludere på det viset som opposisjonen gjør her i dag. Jeg synes det er en uklok politikk å skulle gjøre hele staten til leilendinger og leietakere uten noe som helst eierskap eller styring over de eiendommene som man til enhver tid er avhengig av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [12:56:18]: Først vil jeg gjøre representanten Ola Borten Moe oppmerksom på at det vi foreslår i innstillingen, er en fullmakt til helt eller delvis nedsalg i Entra Eiendom. Det står selvfølgelig ingenting om tidspunktet for det. Det er kun en fullmakt. Det har vi hatt i norsk næringspolitikk i mange år. Det legges ikke opp til noen tidsangivelse, slik Borten Moe påstår.

Det jeg vil spørre om, gjelder dette med like konkurransevilkår. Jeg vet ikke hva representanten Borten Moe kan om eiendomsmarkedet. Men jeg tror at de fleste ser at eiendomsinvesteringer er svært kapitalintensivt, og at noe av det viktigste der er hva slags lånebetingelser man oppnår dersom man skal låne penger til å bygge nye kontoreiendommer. Ser ikke representanten Borten Moe at det at staten gir et lån til den ene aktøren på 1 milliard kr i dagens eiendomsmarked, er svært konkurransevridende?

Ola Borten Moe (Sp) [12:57:16]: Stortinget og Regjeringen kunne selvsagt ha valgt å ikke tilføre Entra denne kapitalen. Det ville muligens og sannsynligvis ha medført at ratingen hadde gått ned, og at prisen på kapital hadde blitt til dels betydelig høyere. Det er kostnader som staten ville måtte ta igjen i form av høyere husleie, fordi det i all hovedsak er staten som eier disse byggene i neste omgang. Så dette er svært fornuftig politikk for å sikre reduksjon av utgiftene til husleie i offentlig sektor.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Leif Helge Kongshaug (V) [12:58:20]: Det meste er vel sagt i denne saken, fra ulike ståsted. Jeg skal love å være kort, selv om jeg ikke kan love å være så kort som representanten Ryan var. Men jeg skal heller ikke snakke så mye lenger. Han viste til et glimrende innlegg fra Steinar Gullvåg. Jeg vil vise til et glimrende innlegg og et godt arbeid fra saksordføreren, representanten Torbjørn Hansen. Jeg slutter meg fullt ut til det han sa.

Jeg har noen få bemerkninger. Det er slik at Riksrevisjonen ved flere anledninger har spurt om strategien og utviklingen til selskapet er i tråd med og ligger innenfor de rammene som har blitt trukket opp. Jeg registrerer at flertallet, etter innspill fra statsråden, finner at dette er i sin skjønneste orden. Det er veldig få kritiske refleksjoner rundt det.

Jeg deler ståsted med dem som mener at det er uhensiktsmessig at staten skal være eneeier i Entra Eiendom, så lenge selskapet skal konkurrere med private aktører og driften helt og holdent skal være basert på markedsmessige og kommersielle vilkår. Det er en vanskelig balansegang for det offentlige å operere i det private markedet. Som flere har vært inne på, kan det være uheldig, til dels svært uheldig, å ha en rik stat i bakhånd når det gjelder egenkapital. Det kan medføre konkurransevridning i forhold til andre som opererer i markedet.

Det var de korte kommentarene jeg hadde. Ellers vil jeg vise til de forslagene vi står sammen om.

Statsråd Knut Storberget [13:00:24]: Jeg er fristet til å ta utgangspunkt i det som ble sagt om representanten Gullvåg og det å være trangsynt når det gjelder hvordan man vurderer spørsmålet om statlig og annet offentlig eierskap. Det vil i hvert fall være nyttig – noen ganger når man argumenterer ut fra mer ideologiske prinsipper, erfarer jeg ofte at Regjeringa og de rød-grønne partiene blir beskyldt for nærmest å ha et slags ideologisk mantra og ikke se realiteten i saken – å snu problemstillingen og spørre: Hva er bakgrunnen for at man nå ønsker å privatisere? Hva er de gode argumentene for dette i dag? Er ikke det like mye knyttet til ideologiske føringer – uten at jeg trekker det så langt at jeg benevner det som trangsynt eller dess like? Det å gå til det skritt å gjøre det som mindretallet her ber om, vil i så måte kreve gode begrunnelser – i en tid da vi ser at selskapet opererer på den måten det gjør, og ut fra den nytteeffekt som eieren i dette tilfellet har.

Regjeringa og nærings- og handelsministeren ser det som en viktig oppgave å påse at forvaltningen av Entra er i overensstemmelse med Stortingets forutsetninger – det er grunnlaget for denne saken – og det er den, etter min oppfatning, i dag. Entras virksomhet er i høy grad rettet mot hovedformålet, som er å dekke statens behov for kontorlokaler.

Jeg mener også det er grunn til å konkludere med – slik også flere talere har gjort før meg – at etableringen av Entra som et eget selskap har vært veldig vellykket. Dette gjøres det nærmere rede for i stortingsmeldingen. Entra har vist en solid verdiutvikling siden etableringen. Analyser viser at selskapet har redusert kostnadene målt pr. kvadratmeter, økt inntektene pr. kvadratmeter og redusert andelen ledige lokaler i porteføljen.

Så til enkelte punkter. Komiteens flertall mener at utvikling av eiendommer og utleie til andre offentlige leietakere og private skal bidra til å oppfylle Entras hovedformål. Dette er i tråd med hva som er uttrykt i stortingsmeldingen, og det er viktig at dette er klart. Entra ble etablert for å skape større fleksibilitet når det gjaldt å dekke statens behov for lokaler. Selskapet skulle arbeide på ordinære vilkår i et konkurranseutsatt marked. Kjernevirksomheten ved etableringen var knyttet til utleievirksomhet overfor statlige og offentlige leietakere.

Så lenge Entra kan gi staten tilbud om lokaler i leiemarkedet, ser jeg ikke grunn til å legge konkrete føringer for hvem selskapet ellers skal leie ut til. For det første skiller ikke private konkurrenter i utleiemarkedet mellom eiendommer for statlige leietakere og for andre leietakere. Og for det andre kan Entra, ved å arbeide mot et privat marked, hente nyttige erfaringer som de statlige brukerne senere kan få nyte godt av – som også representanten Borten Moe var inne på. Hovedformålet tilsier imidlertid at så lenge en statlig kunde er villig til å betale den leien Entra måtte kreve, bør de statlige kundene ha førsterett.

Selskapets bruk av midler til eiendomsutvikling må også anvendes slik at Entra over tid er best mulig rustet til å møte statlige virksomheters behov for lokaler. I den sammenheng ser jeg ikke bort fra at det fra tid til annen kan være nødvendig å selge enkelte eiendommer med en dominerende andel private leietakere.

Som jeg var inne på i sted, resultatene til Entra så langt viser at selskapet har vært konkurransedyktig.

Min vurdering er at selskapet har et godt grunnlag for fortsatt lønnsom utvikling, og at Entras interesse for å levere kontorløsninger til staten er forankret i en forretningsmessig logikk. Statlige og andre offentlige leietakere er attraktive i markedet på grunn av sikker betalingsevne. Entra har på sin side en særlig kompetanse i å forstå og møte behovet fra denne typen kunder.

Jeg vil også vise til at Entra Eiendom selvfølgelig påvirkes av uroen i eiendomsmarkedet. For å styrke selskapets soliditet har Regjeringa derfor i revidert nasjonalbudsjett foreslått at Entra ikke skal betale utbytte for 2008, og at det bevilges en ramme på 1 milliard kr i ansvarlig lån til selskapet. Slike lån vil eventuelt bli gitt på markedsmessige vilkår.

Nærings- og handelsdepartementet legger i stortingsmeldingen opp til at Entra skal kunne videreutvikle seg uten spesielle bindinger, så lenge selskapet bygger på en klar og langsiktig forretningsidé om å betjene det statlige markedet på konkurransedyktige vilkår. Staten vil være tjent med en videreutvikling av Entra, i takt med de behov offentlig sektor vil ha for å leie lokaler.

Jeg er også enig med komiteens flertall i at det ikke er behov for å pålegge ekstra restriksjoner knyttet til hva slags type eiendommer Entra engasjerer seg i.

Merknaden fra flertallet i komiteen om at det er viktig at Entra fortsetter å være et heleid statsaksjeselskap, slutter jeg meg selvfølgelig fullt ut til. Dette er i tråd med innholdet i meldingen.

Statlig eierskap sikrer at selskapet drives etter formålet. Mange statlige institusjoner har Entra som viktigste leverandør av kontorlokaler. Det har en egeninteresse for fellesskapet – som flere har vært inne på – og for staten å ha hånd om en så viktig leverandør, selv om selskapet opererer i et konkurranseutsatt marked. Ikke minst teller det at selskapet står overfor klare eierforventninger om å bidra til å utvikle gode løsninger for lokaler til offentlig sektor. Jeg ser det ut fra dette som naturlig at Entra fortsetter som et heleid statsaksjeselskap.

Til slutt: Det er ingen ulempe at man i det offentliges – og fellesskapets – navn bidrar til å kanalisere noe av det overskuddet vi ser i en del av markedet, til fellesskapet – til benyttelse for fellesskapet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torbjørn Hansen (H) [13:07:06]: Statsråd Storberget etterlyste en begrunnelse for å redusere det statlige eierskapet i Entra. Da er det bare å vise til de momenter jeg tok opp i mitt innlegg: Entra driver i full konkurranse med private eiendomsselskaper, og Entra har heller ingen særstilling i forhold til offentlige leietakere.

Begrunnelsen for å redusere det statlige eierskapet er at statlig finansiering av én aktør er konkurransevridende. Da kan jeg bare vise til svaret fra Ola Borten Moe på min replikk i stad. Han sa at staten gir ansvarlige lån til Entra, slik at Entra skal få billigere finansiering. Entra trenger da ikke å øke leiekostnadene for offentlige leietakere, de må altså ikke betale høyere leie til Entra. Men som kjent leier Entra også ut til private leietakere. Ser ikke statsråden at det å låne ut 1 milliard kr til Entra midt under finanskrisen, og når Entra da henvender seg til det private eiendomsmarkedet, åpenbart er konkurransevridende i forhold til private eiendomsutviklere?

Statsråd Knut Storberget [13:08:09]: Når det gjelder Torbjørn Hansens argumentasjon rundt privatisering, oppfattet jeg ikke den som en begrunnelse, men som en beskrivelse av hvordan situasjonen er.

Det representantene fra de rød-grønne partiene nettopp har gjort i tilknytning til at en vil holde på disse verdiene i offentlig eie, går nettopp på rasjonelle argumenter opp mot forvaltningen av den leiemassen man tross alt trenger i det offentlige, men ikke minst også behovet for noen ganger å kunne høste og trekke inn noe av gevinsten i det offentlige. Det er ingen ueffen tanke at vi som eiere har en mulighet til å høste denne gevinsten til fellesskapet. Det må være gode argumenter.

Når det gjelder spørsmålet om lånefinansiering, mener jeg at det som framgår av dokumentene, er at dette skal behandles i tilknytning til revidert, og at dette nettopp gis etter markedsmessige prinsipper. Det er jo ikke noe fremmed ute i markedet at man henter lånekapital fra sine eiere.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

(Votering, sjå side 3323)