Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jorodd Asphjell (A) [17:11:51] (ordfører for saken): Først vil jeg gi honnør til forslagsstillerne for at de tar opp et viktig tema som berører mange enkeltpersoner og familier hver eneste dag. Forlagsstillerne reiser mange enkeltforslag som de har gått veldig grundig inn i, og den sentrale problemstillingen som har blitt reist, vil være viktig i det videre arbeidet med en helhetlig politikk på rusfeltet i framtiden.

En kunne selvsagt gått inn på enkelte av disse forslagene og sluttet seg til dem, men jeg mener at det samlet sett blir vanskelig å gi sin tilslutning på ulike områder på dette tidspunktet, uten å ta høyde for helheten og de planene som allerede er iverksatt av Regjeringen.

Som saksordfører vil jeg vise til at Regjeringen har lagt fram en helhetlig plan for rusfeltet med tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering samt satsing på forskning og kompetanse. Denne opptrappingsplanen danner rammene for Regjeringens politikk på området, og rusfeltet er styrket med over 700 mill. kr i inneværende periode. Iverksetting og gjennomføring av opptrappingsplanen vil ta tid. Målet er at alle tiltakene skal være gjennomført eller igangsatt innen 2010.

Vi har merket oss statsrådens svar til forslagsstillerne om at denne planen skal avløses av en ny plan, en langsiktig strategi som ser helhetlig på utfordringene innen rusfeltet. Det vil være viktig i det videre arbeidet med oppfølgingen av opptrappingsplanen at den nye strategien har bred og god involvering av alle berørte parter, herunder brukere, pårørende, frivillige aktører, fastleger, helseforetak, kommuner og private aktører innenfor området.

Jeg vil berømme Regjeringen for å ha gjort mye på feltet og økt bevilgningene i denne perioden, men mener at det fortsatt er store utfordringer knyttet til rusfeltet når det gjelder å få etablert et mer helhetlig og bedre tilbud til alle som trenger hjelp, enn det vi har i dag, og også raskere enn det vi ser på mange områder.

Jeg har merket meg at etter at opptrappingsplanen ble lagt fram høsten 2007 med 147 nye tiltak, viser Helsedirektoratets statusrapport for 2008 at 74 pst. av tiltakene i planen allerede er påbegynt.

Gjennom opptrappingsplanen skal det rusforebyggende arbeidet styrkes, og brukerne skal gis økt innflytelse, og pårørende, herunder barn og søsken av rusmiddelavhengige, skal ivaretas på en bedre måte. Vi er fornøyd med at verdigrunnlaget for planen er at hele rusfeltet skal ses i sammenheng og forankres i Regjeringens helhetlige politikk, hvor de gode tjenestene og brukerne skal stå i sentrum.

Flertallet i komiteen forundrer seg litt over det forslaget som er reist, og at man ikke omtaler forebygging på en enda bedre måte enn det man gjør i det man har skrevet. Det som er viktig i forbindelse med ruspolitikken, er å ha en restriktiv alkohol- og ruspolitikk, som bl.a. føres i Norge og mange andre land. Dersom ikke dette danner grunnlaget for politikken på det området, er det vanskelig å se forslagene som helhetlige.

Vi vil også vise til at en samlet komité i budsjettinnstillingen for 2009 bad Regjeringen legge opp til en strategisk satsing på tiltak for rusmiddelavhengige også etter 2010. Komiteen var omforent om at det etter planperioden ville være behov for en videre satsing innenfor rusomsorgen, på tross av at regjeringen Stoltenberg har styrket rusfeltet med ytterligere 307 mill. kr for 2009. Derfor mener vi at regjeringen Stoltenberg må få mer tid til å følge opp anmodningsvedtaket i samsvar med komiteens innstilling og Stortingets vedtak.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:16:21]: La meg først slå fast det vi alle bør være enige om: Rusmisbrukere har vært en forsømt gruppe i Norge i mange år, og rusomsorgen i Norge har behov for nye tanker, nye grep og nye løsninger.

Undertegnede har registrert at politikere fra flere partier – om ikke samtlige – har vært ute og påpekt behovet for en mer verdig og helhetlig rusomsorg. Det er derfor med overraskelse og undring at jeg registrerer at ingen av Fremskrittspartiets 55 forslag som fremmes i salen i dag, får tilslutning fra ett eneste av de andre partiene. I tillegg registrerer jeg at det ikke kommer ett eneste forslag til forbedring av rusomsorgen fra de andre partiene. Med respekt å melde – også for mitt eget kollegium i helse- og omsorgskomiteen: Det virker som om kreftene er blitt brukt til å diskutere kjernejournal og pasientvern og lover. Ingen ønsker å gå inn på situasjonen til dem som har et rusproblem. Det er trist, og det er meget respektløst overfor misbrukerne. Er det bare i media man mener noe om behovet for en bedre rusomsorg? Det er åpenbart ikke de andre partienes ståsted at noe bør gjøres når saken nå ligger til behandling i Stortinget.

Fremskrittspartiet skisserer i denne omfattende saken svært mange problemstillinger og forslag til løsninger. Alt, fra tiltak knyttet til forebygging, hverdagsalkoholisme, rusinstitusjoner, ettervern, LAR-behandling og sosiale rammer, er omtalt. Dessverre er det ingen som går inn på ett eneste forslag.

Fremskrittspartiets rusplan har vært på høring i over 50 organisasjoner og institusjoner. Et overveldende flertall av disse er positive til den helhetlige tilnærmingen som ligger i planen. Aktører som normalt sett har inntatt ulike standpunkter i rusomsorgsdebatten, enes om mange av forslagene som i dag fremmes. Det er derfor grunn til å hevde at dette representantforslaget har skissert løsninger som mange kan slutte seg til. Dessverre ser det ikke ut til at noen av partiene slutter seg til det. Eller kan det være at de er overarbeidet av komitéarbeid?

Det er overraskende at partier som sier de får en bedre utnyttelse ved private og ideelle rusinstitusjoner, ikke støtter vårt forslag i dag. Det er over 4 300 rusmisbrukere som står i kø, og problemet er økende, uavhengig av om den sittende regjering har bevilget mer midler. Samtidig vet vi også at det finnes ledig kapasitet og ledige senger hos Frelsesarmeen, Vangseter og en rekke andre institusjoner.

Jeg har hørt en rekke politikere snakke om viktigheten av R-en i LAR-behandlingen, ikke minst om behovet for ettervern fra dag én. Man har mulighet til å gå inn for dette i dag, men dessverre ønsker man ikke å forholde seg til forslaget i det hele tatt.

I denne innstillingen fremmes forslag om en rekke tiltak som sørger for at problemer knyttet til hverdagsrus, i all hovedsak alkoholisme, blir møtt med nye virkemidler. Det er et problem at det i dag er for lav kompetanse i primærhelsetjenesten, skolehelsetjenesten og barnevernet knyttet til disse problemene. Det er derfor nødvendig, slik vi ser det, å gripe fatt i disse problemene på en ny måte. Dette trodde jeg oppriktig talt var noe som flere av partiene var enige i. Hvorfor man da velger å stemme imot forslagene, uten selv å fremme forslag om andre tiltak, blir på mange måter en politisk umulighet.

Denne saken dreier seg om verdighet og omsorg. Denne saken dreier seg kort og godt om hvordan vi som samfunn skal ta vare på dem som sitter nederst ved bordet. Dette dreier seg om mange tusen pårørende, som hver dag lever i engstelse for sine kjære som har havnet på kjøret. Burde ikke vi, som er landets høye organ, ta dette med noe større alvor?

Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Jan-Henrik Fredriksen har tatt opp de forslag han refererte til.

Sonja Irene Sjøli (H) [17:21:47]: Jeg vil også gi honnør til forslagstillerne for at de tar opp dette temaet, og for at de har gått så grundig inn i de sentrale problemstillingene på rusfeltet. I likhet med det de andre partiene har signalisert, kunne Høyre enkeltvis ha sluttet seg til noen av forslagene, men vi mener at det samlet sett er vanskelig å gi vår tilslutning til de ulike områdene nå, uten å ta stilling til helheten og de planer som faktisk er iverksatt. Men jeg oppfatter at det er bred enighet i Stortinget om at vi ønsker å forbedre rusomsorgen, selv om jeg også mener at Regjeringen har sviktet de rusavhengige i de årene de har hatt regjeringsmakt.

Jeg må også si at representanten Fredriksen må ha vært ganske fraværende hvis han ikke har registrert det engasjementet som har vært for ruspolitikk disse årene.

Antallet mennesker som rammes av rusproblemer, er svært mange – og når vi regner med alle foreldre, barn, venner og arbeidskolleger til dem som har et rusproblem, blir det ganske mange. Rusproblemer angår oss alle som medmennesker.

For Høyres del er et bedre tilbud til rusavhengige og deres familier på toppen av vår prioriteringsliste, sammen med psykisk helsevern. Begrunnelsen er enkel – det er disse pasientene som trenger det mest. Målet er at mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer skal oppleve at de får et tilbud fra verdens beste helse- og omsorgstjeneste.

Samarbeidsregjeringen sørget for å doble antall plasser i legemiddelassistert rehabilitering. Vi utvidet tilbudet om lavterskel helsetjenester fra tilbud i åtte kommuner i 2001 til 38 kommuner i 2005. Bevilgningene til spesialisert, tverrfaglig behandling i helseforetakenes regi ble styrket, og det ble også etablert en egen tilskuddsordning for kommunale oppfølgingstiltak. Så det har skjedd en del også i de siste årene.

Selv om det har vært en uttalt politisk målsetting å styrke tilbudet til rusavhengige og psykisk syke, er realiteten den at det har vært den somatiske helsetjenesten som klart har økt mest de siste årene. Det var Høyres helseminister Ansgar Gabrielsen som instruerte de regionale helseforetakene om at veksten i rusbehandling og psykisk helsevern skulle være sterkere enn i somatikken i 2005. Og for første gang i historien ser vi at dette ble en realitet, noe jeg har registrert at Stoltenberg-regjeringen har fulgt opp.

Vi er ikke i mål. Vi mener, i likhet med de andre partiene, at en nasjonal forpliktende opptrappingsplan på dette området er helt nødvendig. Tiltakene i planen bør omfatte en styrking av forebyggings- og omsorgstiltakene, i tillegg til et bedre behandlingstilbud. Forebyggingstiltakene må bli mer målrettede, særlig overfor barn og unge som lever i familier som preges av rusproblemer og psykiske lidelser. Lavterskel helse- og omsorgstiltak må styrkes, slik at også personer som lever med rusavhengighet, kan få dekket grunnleggende behov for et hjem, et måltid og nødvendig helsehjelp.

En opptrappingsplan for rusfeltet må sikre et balansert tilbud av legemiddelassistert rehabilitering og medikamentfrie behandlingstilbud. Selv om vi fortsatt har behov for flere plasser i LAR, er det avgjørende at vi nå sikrer oppfølging av pasienter i disse tiltakene. Den kommunale sosialtjenesten spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, og må ha tilstrekkelige ressurser til å følge opp brukerne med hensyn til sysselsetting, bolig og støttetiltak. Dessuten er det viktig å huske på at metadon og Subutex er alvorlig avhengighetsskapende preparater. Medikamentfrie behandlingstilbud bør derfor være førstevalget for de fleste pasienter. Det kan imidlertid se ut som om noen er i ferd med å gå fra den ene grøften til den andre – fra en holdning om at metadon er bannlyst, til en holdning om at dette er den eneste løsningen. Det som verre er, er helseministerens vurdering av heroinassistert rusbehandling.

Avslutningsvis vil jeg understreke at alle i denne salen må ha ydmykhet i forhold til de spørsmålene vi nå diskuterer. Ruspolitikk inneholder mange dilemmaer, men først og fremst skal vi strekke ut en hånd til dem som har rusproblemer, og til deres familier – ikke støte ut, straffe eller fordømme.

Laila Dåvøy (KrF) [17:26:19]: Det er spennende at Fremskrittspartiet initierer denne debatten i dag.

Dokumentet om ruspolitikk som vi behandler, består av nærmere 50 sider. Likevel står det, etter hva jeg kan se, lite eller ingenting om sammenhengen mellom tilgjengelighet til rusmidler, forbruk og skader. Øker tilgjengeligheten, øker forbruket. Øker forbruket, øker skadene. Måter å hindre tilgjengelighet på er høyere pris og begrenset tilgang til alkohol og narkotika. Dersom dette fjernes, vil forbruket øke. Det vil føre til flere skader og dødsfall, og dette vet vi er dokumentert.

Når Fremskrittspartiet vil liberalisere den norske alkohollovgivningen ved f.eks. å gjøre vin tilgjengelig i butikker, senke avgiftene og utvide skjenketidene, vil det medføre økt forbruk og økt skadeomfang. Skadene rammer ikke bare den som misbruker, men også andre uskyldige: barn som vokser opp med rusavhengige foreldre, og folk ute på byen som blir utsatt for blind vold. En slik politikk gjør det etter min mening vanskelig å se representantforslaget som helhetlig.

Når vi først behandler en sak om alkoholpolitikk og alkoholspørsmål, vil jeg bare som et apropos nevne en helt ny organisasjon som er startet opp i disse dager, som heter BAR – Barn av rusmisbrukere. Det er en veldig spennende organisasjon, og de jobber med følgende formål:

• De skal ivareta barneperspektivet i forhold til erfaringer som barn av foreldre med rusmisbruk har.

• De skal synliggjøre mennesket og barnet bak rusmisbrukerfasaden – de ressursene og mulighetene som ligger der.

• De skal styrke rettighetene til barn av rusmisbrukere.

• De skal synliggjøre barn av rusmisbrukere som en ressurs.

• De skal jobbe mot endringer i lovverket som gjør rusmidler mer tilgjengelige.

Det er jo nettopp dette som er så viktig, at vi også har med den biten av alkoholpolitikken når vi diskuterer tiltak.

Rus skal ikke, og må ikke, være en del av barns hverdag. Det nytter etter min mening ikke bare å reparere skader og ikke være villig til å se på alkohollovgivningen som nettopp kan bidra til å beskytte barna bedre.

Representanten Fredriksen sa fra talerstolen i stad at mange organisasjoner – jeg tror han nevnte tallet 40 – hadde vært en slags høringsinstans, og de var svært enig i forslagene. Det kjenner ikke komiteen til. Personlig har jeg fått tilsendt to høringsbrev, og i ett av disse stilles det i alle fall en del spørsmål til flere av forslagene. Det er jo så!

Likevel vil jeg si at det er mange av disse forslagene som i seg selv er gode, og som Kristelig Folkeparti godt kunne vært med på. Bakgrunnen for at vi ikke er med, er altså at vi ikke føler at det her er en helhetlig plan. I tillegg er vi enige i de argumentene som er framført både fra saksordføreren og fra representanten Sjøli, og vi slutter oss til det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [17:29:55]: Disse forslagene ble fremmet etter at vi hadde hatt en opphetet, følelsesladet og veldig engasjert debatt om norsk ruspolitikk – om vi gjorde ting godt nok, og om vi gav riktig hjelp til rusmisbrukere. I det representantforslaget vi behandler, er det mange gode tiltak der en fokuserer bredt. Grunnen til at vi i Senterpartiet ikke stemmer for flere av enkeltforslagene her, er ikke at vi er imot forslagene, men at det nå er blitt lagt fram en helhetlig plan for å se på arbeidet på rusfeltet.

Stoltenberg-utvalget, som ble satt ned i vinter, har de tyngste brukerne i fokus, men de har selv gitt uttrykk for at de ønsker å fokusere på hele kjeden. Stoltenberg-utvalget er bredt sammensatt og skal legge fram sin rapport i februar neste år. Vårt håp er at de anbefalingene utvalget kommer med, skal gi et godt grunnlag for å utforme en mer målrettet politikk for hele feltet. Vi er alle enige om at det trengs. Selv om det har vært en kraftig opptrapping av rusomsorgen, ser man dessverre også med det blotte øye at utfordringene er store, og at rekrutteringen til rusmiljøet er altfor høy.

I debatten om ruspolitikk blir det fort det akutte man diskuterer. Det verker i hjertene når vi ser folk lider. Men det som vi ikke må miste av syne i vårt ønske om å hjelpe dem som har et rusproblem, er at den viktigste jobben vi gjør på sikt, er å satse på forebygging. Heldigvis er ikke rusmisbrukerne glemt. I budsjettet i fjor gav et stort og bredt flertall i komiteen, på tvers av tradisjonelle skillelinjer, uttrykk for at de ønsket en ny opptrappingsplan. I løpet av vinteren har det kommet på plass 50 mill. kr til rusakutt i Oslo gjennom krisepakken i januar. Senere i vinter kom det på plass 60 mill. kr til Kirkens Bymisjon i strakstiltak. Det er åpenbart at vi må gi mer hjelp og bedre hjelp. Vi kommer ikke unna å øke bevilgningene mye, men ukritisk å pøse på med mer penger er ikke løsningen. Vi må satse på det som virker, og det er og vil være et bredt spekter av tiltak. Flere av tiltakene i Fremskrittspartiets forslag er tiltak vi kan være enige om, og som jeg tror vil bli spilt inn i arbeidet til Stoltenberg-utvalget av partiets representant Carl I. Hagen.

Det er enkeltmennesker vi snakker om, og alle enkeltmennesker, hvert eneste ett, er jo samfunnets viktigste ressurs, samfunnets formue. Vi må greie å tenke forebygging for å redusere antallet som får rusproblemer. Og så må vi ikke glemme at når det gjelder selv den tyngste rusmisbruker, må vi ikke gi opp håpet om at han kan bli rusfri.

En god og trygg start for ungene i familien, i barnehagen og i skolen er avgjørende for at alle kan bli myndige og trygge mennesker. Senterpartiet har sterk tro på det myndige mennesket som tenker selv og tar vare på seg og sine, og som vil bidra i det sikkerhetsnettet som trengs for å hjelpe dem som faller igjennom. Jeg tror ikke samfunnet noen gang vil greie å bevilge nok til politi, sykehus, omsorgspersonell, rusbehandling dersom vi ikke satser mer på å bygge en solid grunnmur av myndige folk med holdninger som går på at alle har ansvar for egen helse, og at naboen og klassekameraten har det bra.

Det som har varmet mest i det året jeg har sittet i helsekomiteen, er møtet med alle enkeltmenneskene, de brennende sjeler som ønsker å hjelpe medmennesker. Jeg har stor tro på de frivillige organisasjonene, og troen har blitt styrket etter at jeg har besøkt Gatehospitalet, som Frelsesarmeen driver, Møtestedet til Kirkens Bymisjon, folk i =Oslo, og sett i min egen hjemby, Hamar, hvordan Kirkens sosialtjeneste hjelper folk som er kommet litt på utsiden av det daglige samfunnsliv. Disse organisasjonene gjør en enorm jobb på hvert sitt unike vis. Det å støtte opp under de ideelle virksomhetene er svært viktig. De kjenner folk som har problemer, og vet i mange sammenhenger også hva som virker.

Hvis jeg kort skal oppsummere hva jeg mener er den største utfordringen på rusfeltet, så er det for det første målrettet forebygging – færre må inn i rusmiljøet – og for det andre at de som kommer inn i rusmiljøet, må ha trygghet for en bolig, trygghet for et hjem. Dem av oss som har vært inne i et hospits en del ganger, vet at det ikke er noen varig løsning. Vi må få bukt med behandlingskøen. En må få behandling når en er motivert, og ikke stå i kø over lang tid. Vi må få ned antallet overdosedødsfall. Der er rusakutten et viktig virkemiddel. Vi må fylle r-en med innhold, så det blir rehabilitering, ikke bare legemidler. Men det som gir meg håp, er at nå har vi satt ned et bredt utvalg, det er bred enighet i komiteen, og det er bred enighet i Stortinget om å satse og tenke nytt, så jeg tror vi kan få mange spennende debatter på dette feltet framover.

Gunvald Ludvigsen (V) [17:35:15]: Dette er jo ein viktig debatt. Venstre er oppteken av at dei som treng det mest, har høg prioritet og får hjelp til å leve verdige liv.

Venstre har ved fleire høve i denne perioden invitert Stortinget til å drøfte situasjonen for rusmisbrukarar, m.a. hugsar eg at vi hadde ein interpellasjonsdebatt i 2007, og vi fremja også eit representantforslag i mars 2008. Som det er sagt, andre parti har også teke liknande initiativ i løpet av denne stortingsperioden når rusomsorg har vorte drøfta her i salen.

Eg sluttar meg iallfall heilt til det som representanten Sjøli sa, at vi har vore opptekne av dette både i enkeltdebattar her i Stortinget og også i samband med dei årlege budsjetta. Så eg vil avvise at vi ikkje er opptekne av dette, men det vi må erkjenne, er at det ikkje er nokre enkle løysingar. Eg trur at det kanskje er vanskelegare å møte dei utfordringane vi har innanfor rusomsorgen, enn det er på mange andre område. Da må vi utvikle og betre dei tradisjonelle løysingane. Vi må ikkje gje på båten det som fungerer. Men Venstre er òg oppteken av – som nokon allereie har sagt her – nye løysingar, vi må vere villige til å prøve nye løysingar. Venstre har vore positiv til – og vi støttar – f.eks. det å gjere sprøyteromsordningane permanente, fordi vi meiner det er viktig sett i ein nasjonal samanheng. Eg hugsar at eg i den debatten også nemnde at vi må gjere kommunepolitikarar ansvarlege for eigne innbyggjarar i eigen kommune – det synest eg, som sjølv kjem frå ein liten plass, er veldig viktig – slik at ein ikkje berre ser ryggen på dei når dei set seg på bussen eller toget og reiser til storbyen. Eg kjenner mange eksempel på det lokale sosiale tilbodet – hadde eg nær sagt – ein har på ein måte vore litt fornøgd når eit problem blei borte. Det er trist og tragisk, men sånn er det nok, dessverre.

Vi har også foreslått at fastlegen si rolle overfor misbrukarar må bli styrkt. Dei må få skrive ut medikament. Venstre er også positiv til eit prøveprosjekt med heroin på resept, tilnærma ein modell frå land som Sveits. Når vi er det, er det fordi vi ser at her er det så mange – som Trygve Slagsvold Vedum sa, og som eg er heilt einig i – enkeltindivid. Det er jo det vi snakkar om. Vi må ha eit variert tilbod. Men vi må ikkje berre ha eit medisinsk tilbod, noko også andre har vore inne på, for det er ikkje nok. Vi må ha eit tilbod om bustad, vi må ha eit tilbod om arbeid, og vi må ha sosial oppfølging. Så er det naturlegvis slik at førebygging også er ein del av det, men for dei som har kome litt skeivt ut, er det heilt avgjerande at ein har dette totale ettervernstilbodet – bustad, arbeid og sosial oppfølging. Der trur eg ikkje vi har vore flinke nok. Vi har ikkje vore flinke på dei andre områda heller.

Eg trur berre eg vil seie at med den konsensusen som er i denne salen, er det litt trist at vi ikkje i fellesskap har klart å kome litt lenger. Men eg ønskjer i alle fall å støtte alle gode initiativ, også nye initiativ.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:40:05]: La meg også starte med å berømme representantene Jensen, Nesvik, Ellingsen og Eriksson for å ha gjort en god og grundig jobb med dette representantforslaget, selv om jeg også mener at representanten Dåvøy har veldig mange gode poeng i sitt innlegg.

Opptrappingsplanen for rusfeltet ble lagt fram høsten 2007. Opptrappingsplanen danner rammene for Regjeringens politikk på området. Satsingene på rusfeltet må ses i sammenheng med bl.a. innsatsen for å forebygge fattigdom og innsatsen i boligpolitikken og på området psykisk helse.

Planen har 147 tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering, forskning og kompetansebygging på rusfeltet. Gjennom opptrappingsplanen styrker Regjeringen det rusforebyggende arbeidet, brukerne gis økt innflytelse, og barn og søsken og andre pårørende skal ivaretas bedre. Regjeringen er opptatt av at tilbudet til rusmiddelavhengige skal være en del av det samlede tilbudet i helse- og sosialtjenesten, selv om det på enkelte områder vil være behov for særskilte tiltak.

De fleste tiltakene i opptrappingsplanen for rusfeltet er igangsatt, 74 pst. ifølge Helsedirektoratets årlige statusrapport for denne planen. Målet er at alle tiltakene skal være gjennomført eller i alle fall igangsatt innen 2010.

Det er fortsatt mye som gjenstår på rusfeltet, men jeg vil understreke at vi er godt i gang. De årlige bevilgningene til rusfeltet er styrket med mer enn 700 mill. kr siden Regjeringen tiltrådte. I tillegg er kommunene og sykehusene betydelig styrket.

Men jeg er enig med forslagsstillerne i at situasjonen knyttet til rusomsorgen i Norge fortsatt ikke er tilfredsstillende. Jeg har jo spissformulert dette som «svikt i alle ledd». Jeg er opptatt av å møte utfordringene gjennom et systematisk arbeid for å finne fram til hvor det svikter, hvorfor det svikter og hva vi kan gjøre med det. Jeg er sikker på at noen av forslagsstillernes 55 punkter inneholder noe av svaret.

Det er nødvendig å bygge videre på erfaringene fra opptrappingsplanen. Mange av tiltakene evalueres uavhengig av hverandre, og jeg vil sørge for en samlet gjennomgang av erfaringene med planen. Samtidig er det viktig å ta med erfaringer fra andre lands ruspolitikk.

Opptrappingsplanen må avløses av en ny, langsiktig strategi som ser helhetlig på utfordringene på feltet. For å få til en god strategi vil jeg legge vekt på en grundig prosess med bred involvering av alle berørte parter, både brukere, pårørende, frivillige aktører, fastleger, helseforetak, kommuner, private aktører og selvfølgelig Stortinget.

Jeg har tidligere uttalt at jeg er helt trygg på at det er tverrpolitisk enighet om at vi fortsatt skal satse på rusfeltet i årene framover, også etter at opptrappingsplanen for rusfeltet går ut i 2010. Det er jeg fortsatt trygg på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:43:11]: Jeg tviler ikke på helseministerens engasjement på feltet. Det har han gitt uttrykk for flere ganger, også at han vil vurdere nye tiltak. To spørsmål til statsråden:

Spørsmål 1: Vil statsråden nå i hvert fall sørge for å ta med seg de forslagene som Fremskrittspartiet her har fremmet, slik at de kan følge både statsråden og departementet i det videre arbeidet med å få på plass en mer helhetlig og effektiv rusbehandlingskjede?

Spørsmål 2: Flere har vært inne på problematikken knyttet til forebygging og hvor viktig det er, ikke minst overfor barn og unge. Ungdom Mot Narkotika, som er en svært viktig organisasjon nettopp på det feltet, leverte i fjor sin søknad om støtte for sent. Det gjorde at de mistet statsstøtten og muligheten for å drive videre med sitt forebyggende arbeid. Vil statsråden sørge for at denne organisasjonen nå får en fornyet vurdering, slik at de kan fortsette arbeidet sitt?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:44:23]: Til det første spørsmålet er svaret åpenbart ja. Departementet har fått denne planen oversendt fra Fremskrittspartiet for å gi en uttalelse til komiteen i forbindelse med behandlingen, og det er mange som har sagt at dette er et grundig arbeid som er viktig for det videre arbeidet med rusfeltet. Det betyr ikke at vi er enig i alt, men det betyr at det er mange viktige forslag.

Til det siste spørsmålet: Hvis jeg skal svare ordentlig og skikkelig på det, må jeg få lov å komme tilbake til representanten Nesvik – for hvis jeg skal svare veldig kort på det, tror jeg det vil bli mer avvisende enn imøtekommende. La meg derfor få anledning til å se på saken før jeg svarer.

Sonja Irene Sjøli (H) [17:45:23]: Statsråden sa at det er svikt i alle ledd i tilbudet til rusavhengige. Det er jeg enig i. Det er 4 300 mennesker som venter på rusbehandling. De aller fleste av dem ønsker en rusfri tilværelse. Man kan vel si at Regjeringen har sviktet de rusavhengige, iallfall sier fagfolkene og de rusavhengiges organisasjoner det.

Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig under den rød-grønne regjeringen, samtidig som de har kuttet ut mange behandlingsplasser ifølge tall fra Helsedirektoratet.

Mitt spørsmål er: Hva tenker statsråden om det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:46:04]: Jeg må ærlig talt innrømme at hvis det skal være noe redelighet i politikken, vil jeg med glede innrømme at vi kunne gjort enda mer. Vi har arbeid å gjøre! Men det er i hvert fall én ting som er sikkert, og det er at vi har gjort mer enn den forrige regjering. Hvis det skal være noen slags helhet i det, må man si: Vel, den forrige regjering gjorde noe, denne regjeringen har bygd det videre og gjort enda mer. Det betyr ikke at vi er i mål.

Så til spørsmålet om antall behandlingsplasser. Det enkleste man kunne sagt, var at suksess i ruspolitikken handler om hvor mange behandlingsplasser man har, og at man får flest mulig inn i en behandlingsplass. Jeg er minst like opptatt av å si: Hva skjer med de menneskene når de er ferdig med behandlingen? Greier de da å leve livet sitt med sitt rusproblem? Det kan ikke være noen målsetting at flest mulig skal ha rusbehandlingsplasser. Det må være at rusbehandlingen gir effekt. Derfor kan man ikke utelukkende se på antall, men også på kvalitet. Det tror jeg egentlig representanten Sjøli er enig med meg i.

Sonja Irene Sjøli (H) [17:47:14]: Helt enig, statsråd!

Laila Dåvøy (KrF) [17:47:24]: I likhet med representanten Sjøli er jeg også bekymret over at ventetiden øker spesielt innenfor rusbehandlingen, og at vi har ledig kapasitet i en del rusinstitusjoner som likevel ikke tas i bruk.

Men spørsmålet mitt gjelder egentlig noe annet.

Spesielt her i Helse Sør-Øst ser man at behandlingstiden, altså oppholdstiden i institusjoner, er blitt redusert drastisk. Det er bare 15 plasser igjen i dette området hvor man kan være i mer enn ett år. Vi har fått meldinger fra ulike rusorganisasjoner om at nå er også ruspasienter blitt svingdørspasienter. Det jeg lurer på, er om statsråden kunne tenke seg å gjøre en undersøkelse, for det er fryktelig hvis det blir slik at noen ruspasienter går inn og ut – kanskje de telles flere ganger, at samme pasient telles om og om igjen. Da er det meningsløs statistikk som kommer fram. Mitt poeng er det samme som statsrådens – det er hvert enkelt menneske som må telle, om de får hjelp eller ikke. Jeg kunne tenke meg å høre om statsråden kunne svare positivt på om han vil undersøke om dette skjer, og i hvor stor grad.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:48:36]: For det første er det viktig å si med hensyn til situasjonen i Helse Sør-Øst at de nå har gjennomført en stor kjøpsrunde, og er nå i ferd med å etablere – jeg tar et forbehold – 60 nye plasser. Jeg mener at det er 60 nye behandlingsplasser i Helse Sør-Øst. Med forbehold mener jeg også å huske at flere av dem er rettet inn mot langtidsbehandling. Det handler om at man prøver å justere tilbudet når man ser at man ikke treffer de behovene som er der.

Så til det spørsmålet som Dåvøy tar opp: Hva skjer med pasienten? Det er jeg veldig opptatt av. Derfor er det viktig at vi nå, som jeg sa i hovedinnlegget mitt også, evaluerer opptrappingsplanen grundig. Jeg mener også at vi nå har pasientregistertall som kan fortelle oss noe om hvorvidt vi har et problem med svingdørspasienter. Jeg vet vi har hatt det, men målsettingen er at vi skal ha færre. La meg se på det spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) [17:50:05]: Representanten Fredriksen lurte på om komiteen var litt overarbeidet ettersom en ikke hadde gått inn i forslagene og ville støtte de enkelte forslagene. Han mente det var svært lite med nye tanker. Det viktigste er vel ikke nye tanker, men de tankene som ennå ikke er tenkt, er kanskje de viktigste for omsorgen i framtiden. Men jeg vil minne om, som jeg sa i mitt innlegg, at det er altså 147 tiltak som er med i denne opptrappingsplanen som Stortinget samler seg rundt, og som nå snart er gjennomført.

Der vil jeg bare vise til noe av det som allerede er gjennomført:

Det er etablert rusrådgivere hos fylkesmennene for å bidra til iverksetting og gjennomføring av opptrappingsplanen.

Det er laget et eget forskningssenter, SERAF.

Det er laget et nasjonalt kompetansenettverk for å forebygge og behandle problemer hos barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige.

Det er også innført et treårig forsøk med koordinerende tillitspersoner i 30 utvalgte kommuner.

Pasientrettighetsloven er endret med fokus på individuelle behov, kvalitet og innhold framfor rammer og strukturer.

Det er et kvalifiseringsprogram, og det er boligsatsing.

Det er etablert rusmestringsenheter.

Det er foretatt en rettslig regulering av barns rettigheter når foreldre har alvorlig sykdom – innenfor rus, psykiatri eller somatikk.

Det er videreutdanning i rusproblematikk.

Det er et eget tiltak for kvinner i Bredtveit fengsel og eget tiltak i Oslo kommune – Gatehospitalet.

Det er lagt til rette for kombinert forskning og klinisk tjeneste for psykologer og leger innenfor TSB.

Og det er Ventetidsgarantien for barn og unge.

I tillegg har statsråden sagt at underveis er helhetlige kommunale rusmiddelpolitiske planer, tiltak mot kahtmisbruk i forbindelse med familietiltak i familier der dette er et problem spesielt, forskrifter om Legemiddelassistert rehabilitering, LAR-retningslinjer, endringer i alkoholloven – bl.a. når det gjelder skjenketider – bedre sammenheng og helhet i behandling og rehabilitering, tidlig intervensjon – 30 prosjekter er i gang – bedre helsehjelp for alvorlig syke rusmisbrukere, de som er vanskelige å nå i dag – bedre registrering og dokumentasjonsordninger, det handler om kvalitet både i behandling og i rehabilitering – og ikke minst styrket tilbud til personer med både rusavhengighet og psykisk sykdom. Så har vi praksiskonsulentordningen pluss langt flere forslag som altså er underveis, og som skal være igangsatt før 2010.

Når vi får tatt dette litt inn over oss og ser på evalueringen, har Regjeringen sagt at den kommer med en ny plan som skal følge opp dette med nye tiltak. Da tror jeg de forslagene som allerede er fremmet av Fremskrittspartiet, og som statsråden bekrefter, vil være en del av den vurderingen. Derfor vil jo flertallet i denne komiteen fortsatt stå på det som er vedtatt tidligere.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:53:30]: Det er jo ikke slik at man begynte med ruspolitikk eller rusbehandling i går, men spørsmålet er om det man driver med, fungerer godt nok. Og der tror jeg man får ulike svar ut fra hvem man snakker med. Når man hører på Asphjell, skulle man tro at man i Norge har en rusomsorg som skinner så det stråler – men det er faktisk ikke tilfellet. Uavhengig av hva vi snakker om, har vi over 4 300 mennesker som står i kø for å få behandling, vi har store samhandlingsutfordringer knyttet til førstelinjetjenesten, spesiallinjetjenesten, og vi har også stor manglende kompetanse når det går på primærhelsetjenesten. Det er det ingen tvil om. Så de utfordringene vi har, er mange.

Vi ble beskyldt her for at vi ikke har forebyggende politikk. Det har vi, og vi prioriterer det, og nettopp derfor tar vi opp organisasjonen «Ungdom Mot Narkotika» som et viktig element i forhold til forebyggende tiltak. Og jeg må si at når Venstre kommer med påstander om at de har hatt oppe liknende initiativ, og at dette er noe som har gått igjen i perioden, er det faktisk slik at av forslag som har kommet fra partiene, er dette det største og mest omfattende vi har hatt. Det sier seg selv at Regjeringen som sådan sitter med helt andre ressurser for å kunne utarbeide både tanker og forslag rundt ting.

Til Kristelig Folkeparti som snakker varmt om tiltak for barn: Jeg er veldig enig i at det er viktig. I den forbindelse kan man se på følgende forslag, først forslag nr. 24:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette tiltak som sørger for at primærhelsetjenesten og skoleverket får økt kompetanse knyttet til problematikken rundt barn av rusmiddelbrukere.»

Forslag nr. 25:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som hever kapasiteten og omfanget av tilbud til barn av rusmiddelbrukere.»

Forslag nr. 26:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for en evaluering knyttet til det statlige og kommunale barnevernets håndtering av barn i familier med rusproblematikk.»

Forslag nr. 27:

«Stortinget ber Regjeringen igangsette nødvendige tiltak for å heve kompetansen knyttet til problematikken rundt barn av rusmiddelmisbrukere i barne- og ungdomspsykiatrien.»

Hvis Kristelig Folkeparti mener at dette er tiltak som må implementeres i den norske rusomsorgen, så må de stemme for forslagene våre.

Harald T. Nesvik (FrP) [17:56:42] (komiteens leder): Jeg tror det er svært få ganger jeg har deltatt i en komitébehandling, og med det resultatet som vi har nå, hvor jeg mener at forslag har fått slett behandling. Det virker for meg som om komiteen på mange måter i denne saken nærmest har lett med lys og lykte etter en grunn for ikke å behandle forslagene som ligger der. Og det er forferdelig lett gjennomskuelig. Jeg skal bare lese litt fra merknadene, som viser nettopp hva man har lett etter. Der står det at komiteens flertall

«mener det er oppsiktsvekkende at forslagsstillerne (…) ikke berører sammenhengen mellom (…) alkohol og rusmidler, forbruk og skadevirkninger.»

Det aksepterer jeg at man mener. Det er vel dokumentert etc., etc. Så står det videre:

«Dersom ikke dette danner grunnlaget for politikken på området, er det vanskelig å se representantforslaget som helhetlig.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget vedlegges protokollen.»

Dette må da med respekt å melde sies å være det tynneste halmstrået jeg noen gang har sett for å slippe å behandle et forslag. I den forbindelse vil jeg faktisk lese fra et høringsutkast fra Blå Kors. Det er ikke så ofte jeg siterer Blå Kors fra Stortingets talerstol. Det skal jeg nå gjøre. Dette høringsutkastet fra Blå Kors er datert 30. mars 2009, og det står følgende:

«Forslaget resonnerer godt rundt «en helhetlig tilnærming», både med tanke på finansieringssystem og den viktige omsorgskjeden forebygging, behandling og oppfølging. Vi noterer mange gode forslag til enkelttiltak.»

Videre må jeg komme med en henstilling til representanten Dåvøy. Etter sitt innlegg snakket hun om viktigheten av barn. Representanten Fredriksen var inne på, og skisserte, forslagene. Jeg lurer på om man faktisk har lest hele dette forslaget, før man behandlet det. Jeg vil henlede oppmerksomheten på side 29 i representantforslaget, under punkt 3.6.1, Barn av rusmiddelmisbrukere. Der står akkurat det som Laila Dåvøy viste til. Jeg vil også henlede oppmerksomheten på punkt 3.6.2, Familievern, og på 3.6.3, Sosiale nettverk. For i punkt etter punkt har jo nettopp dette forslaget tatt inn i seg det som alle sammen har vært på talerstolen og sagt, nemlig at her må vi gjøre noe. Men jeg er i hvert fall glad for én ting, og det er at statsråden vil ta med seg dette i sitt videre arbeid. Jeg aksepterer at man ikke har funnet det bryet verdt å gå inn og vurdere enkeltforslagene – for det er det det er. Det er 55 enkeltforslag som ligger til behandling, og det er trist å vite at Stortinget vil stemme ned 55 enkeltforslag.

Laila Dåvøy (KrF) [18:00:06]: Jeg forstår at Fremskrittspartiet er skuffet over at ikke noen partier vil stemme for denne planen. Det er ikke Stortinget eller de enkelte partiene som har kalt denne planen for en helhetlig plan. Det er jo i Fremskrittspartiets forslag at det står at dette er «en plan for en verdig og helhetlig rusomsorg, med enkeltindividet i fokus».

Planen inneholder mye mer enn enkeltforslag. I prosateksten står det ingenting om f.eks. skadevirkninger av alkohol. I det kapitlet som innleder til forslagene, står det litt om alkohol. Det står en del tall som er helt riktige. Det er ingen feil. Det står tall om utviklingen. Slik jeg leser dette, er det et stort «men» i flere av avsnittene, at alkohol f.eks. ikke er så mye i bruk i Norge som i andre land, og at det er stor usikkerhet om antall rusmiddelmisbrukere. Vi vil ikke si at man på en måte bagatelliserer tallene, for tallene er riktige. Men det er mulig at det er en slags forklaring på hvorfor Fremskrittspartiet ikke vil gå inn på og komme med forslag til hvordan man kan se på sammenhengen mellom f.eks. tilgang på alkohol og skadevirkninger. Derfor blir det bare reparerende tiltak. Det er noe av bakgrunnen iallfall for at jeg og Kristelig Folkeparti ikke kan se på dette som en helhetlig plan. Dette er ikke bare enkelttiltak, men det foreligger også en prosatekst. At mange organisasjoner støtter enkelttiltakene, synes jeg er veldig positivt. Vi har ikke hørt hva alle disse organisasjonene har sagt i høringer. Jeg har hørt en. Der satte man spørsmålstegn ved flere av forslagene og sa at det kanskje kunne ha vært gjort på en litt annen måte. Men noen av forslagene er bra. Vi kan likevel ikke gå for at det som foreligger her, er en helhetlig plan. Det er noe av bakgrunnen. Jeg håper Fremskrittspartiet forstår det. Så vil det helt sikkert komme mange forslag i andre saker i denne salen som vi kan være enige om. Jeg går ikke god for en hel plan, slik den foreligger her.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Harald T. Nesvik (FrP) [18:03:06]: Jeg synes det er trist at det Kristelig Folkeparti her henger seg opp i, er innledningen til selve forslaget der det står at man legger fram en helhetlig plan, en helhetlig plan som Blå Kors har sagt at det er mange gode tiltak i. Ungdom Mot Narkotika har sagt det, =Oslo og en rekke andre har gitt det samme inntrykket. Men det Stortinget inviteres til å ta stilling til i dag, er 55 enkeltvedtak. Det står ikke innledningsvis at alle disse er med i en helhetlig plan, og at man må stemme for disse tiltakene. Nei, nettopp for å imøtekomme det som representanten Dåvøy er inne på, er det fremmet 55 enkeltforslag.

Det er heller ikke riktig som representanten Dåvøy sier, at det ikke står noe om alkohol. Det står veldig mye om alkohol. Det står nevnt at alkohol er det største problemet vi har på rusfronten i dag. Det står om alkohol knyttet til forebyggingsmessige tiltak blant barn og unge. Det står om alkohol i forbindelse med lavterskeltilbud knyttet til rus. Det står om viktigheten av å utsette debutalderen for dem som begynner å drikke alkohol. Det står om en rekke tiltak knyttet til alkohol. Hvis representanten Dåvøy hadde lest hele forslaget, hadde hun sett at disse tiltakene er nevnt i dette dokumentet.

Jeg respekterer selvfølgelig at man ikke vil stemme for forslagene. Men jeg synes ikke man skal prøve nærmest å lete etter begrunnelsen for hvorfor man ikke vil gå inn i disse forslagene. En rekke forskjellige forslag er behandlet i denne salen. Vi har kalt dem forskjellige ting. Men vi har i hvert fall hatt den respekt for dem at vi har gått inn og vurdert de forslagene som har vært fremmet. Her kan man nærmest få inntrykk av at man leter med lys og lykte for å slippe å begynne å se på hvert enkelt forslag. Det er mulig det ikke er riktig, men jeg sier at det er det inntrykket jeg sitter igjen med. Jeg er i hvert fall veldig glad for at man skal ta disse forslagene med seg videre. Det fortjener rusmiddelmisbrukerne. Det er ikke for Fremskrittspartiets skyld, men for rusmiddelmisbrukernes skyld. Det er de som trenger denne oppfølgingen. Det er de som trenger brede tiltak. Vi skylder dem faktisk det, for vi har holdt så mange festtaler på dette feltet at vi skylder dem å gå inn i disse forslagene. Det er det som skuffer meg mest. Det er ikke nødvendigvis det at 90 pst. av forslagene våre har blitt nedstemt. Men det som skuffer meg, er at det kan virke som om man ikke er interessert i å gå inn i disse forslagene. Det er det som er det triste.

Presidenten: Jan-Henrik Fredriksen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [18:06:06]: Fremskrittspartiet kan ikke kreve eller forlange at noen skal støtte oss. Det får det bli opp til hvert enkelt parti å avgjøre selv. Men man legger til grunn en politisk prinsipiell uenighet, f.eks. at vi har en annen skjenkepolitikk enn det Kristelig Folkeparti har. Ja, det har vi. Men skal det legges til grunn for at man ikke kan støtte forslag som går på å ivareta barn av rusmiddelmisbrukere, mener jeg at man har gått for langt i forhold til sine prinsipielle holdninger, og man glemmer å se rusmiddelmisbrukerne og deres pårørende.

Vi vil komme konkret tilbake med hvorfor vi går imot Kristelig Folkepartis forslag senere i dag, men da gjør vi det med respekt for Kristelig Folkeparti. Det er ikke slik at vi derfor er uenig med Kristelig Folkeparti i alle andre saker.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:07:26]: Det er litt underlig å sitte og høre på debatten. Jeg har fulgt debatten ganske nøye. Først hørte jeg på representanten Jorodd Asphjell, som gav ros til forslaget og sa seg enig i veldig mange av enkeltforslagene som lå i saken, og mente at dette var noe vi måtte ta med oss videre. Så hørte jeg på representanten Sjøli, som gjorde akkurat det samme. Så hørte jeg på meg selv, og jeg gav også veldig mye ros. Så hørte jeg på Ludvigsen, og han gav veldig mye ros, og så hørte jeg på statsråd Hanssen, som sa at han skulle ta med seg de 55 forslagene i det videre arbeidet. Jeg tror jeg sjelden har sittet under en debatt i Stortinget der jeg har hørt så mye ros av Fremskrittspartiet og det arbeidet som er gjort, og så mye ros av et Dokument nr. 8-forslag. Men når jeg så hører på den oppsummerende runden, får jeg inntrykk av at vi har sittet og kritisert forslaget sønder og sammen, selv om det er det motsatte som har skjedd.

Det denne debatten viser, er at vi alle ønsker å treffe de mest mulig målrettede og gode tiltakene. Jeg viste til Stoltenberg-utvalget, der Carl I. Hagen er representert fra Fremskrittspartiet, og sa at vi ønsker en bredest mulig gjennomgang. Når vi skal sette i gang nye tiltak, må vi være sikre på at de er målrettede, at de er gode, og at vi får brukt ressursene på en mest mulig effektiv måte. Derfor har vi ikke gått inn på enkeltforslagene. Vi mener at det er satt i gang mange tiltak som vi må se hvordan fungerer, og det er satt i gang prosesser der vi skal få nye vurderinger av nye, målrettede og gode tiltak på feltet.

Robert Eriksson (FrP) [18:09:02]: Det har vært interessant å følge denne debatten. Det har også vært mange gode innlegg, og det er en viktig debatt. Men i likhet med mine kollegaer i Fremskrittspartiet er jeg skuffet over at man ikke er i stand til å kunne gjøre et eneste vedtak, ikke er i stand til å kunne støtte ett av de forslagene som ligger til behandling, og som er foreslått av Fremskrittspartiet.

Dette vitner om at vi nok en gang opplever de store festtaler, for hva har vi ikke hørt opp gjennom tiden, spesielt i fjor sommer? Alle partiene etterlyste en stor rusdebatt. Man etterlyste at man måtte komme med konkrete tiltak for å løse problemene innenfor rusomsorgen. Når da et av de politiske partiene på dette huset setter i gang et sånt arbeid, inviterer til en bred debatt, til å gå konkret og i dybden på det enkelte forslag, er jeg svært skuffet på vegne av alle landets rusmisbrukere over at man ikke våger seg inn på den debatten som man selv har etterlyst gjennom flere år og gjennom flere somre. Jeg synes det er synd.

Så er det som representanten Vedum sier, signalisert at man vil ta med seg forslagene. Men det er ingen forpliktelse. Det er ingen forpliktelse! Det at man sier at man skal ta med seg et forslag i en koffert, forplikter ingenting. Det å gjøre konkrete vedtak over de forslagene som ligger til behandling i dag, hadde vært langt mer bindende. Man kunne satt i gang et helt annet arbeid på et mye tidligere tidspunkt og fått mye større intensitet i arbeidet for å hjelpe alle de misbrukerne som trenger hjelpen så sårt.

Jeg har selv siden jeg kom inn på Stortinget i 2005, brukt somrene til å møte rusmisbrukere på gaten og rundt omkring i landet. Jeg har møtt pårørende og besøkt de ulike behandlingsinstitusjonene. Et av de store problemene er, som også forslaget trekker opp i seg, at det er veldig lite samordning og samhandling. Mange etterlyser faktisk mange av disse forslagene som fremmes i dag. Det har vært et unisont ønske fra alle disse leirene, både på brukersiden, behandlingssiden og pårørendesiden, om å få gjort mange av disse vedtakene. Da er det ekstra skuffende at ikke Stortinget er villig til å fatte vedtak. Jeg synes det er synd, for jeg skulle så gjerne ønsket at de øvrige partiene, og spesielt regjeringspartiene, hadde tenkt seg om en gang til.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.

(Votering, sjå side 3818)