Presidenten: Etter ønske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 10 minutt til saksordføraren, 5 minutt til kvar av partigruppene elles og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa – innanfor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

Carl I. Hagen (FrP) [14:26:55] (ordfører for saken): Denne saken er tatt opp av komiteens mindretall på en tredjedel, som egen sak, bl.a. etter henvendelse fra og offentlig oppmerksomhet om firmaet Uniteam AS. Den saken har versert lenge i media, fordi Uniteam reelt sett er blitt boikottet av sin aller viktigste kunde, Forsvaret, etter at Forsvaret også hadde anmeldt Uniteam for forskjellige forhold, idet Uniteam skulle ha hatt fordelsoverføringer og Uniteam skulle ha forsøkt å lure Forsvaret – altså bedrageri av Forsvaret.

Den historien vi fikk fra Uniteam var ganske annerledes enn det som har versert i det offentlige rom. Komiteen bestemte seg derfor for å åpne sak, og innhentet synspunkter i en rekke brev til forsvarsministeren. Vi mottok også henvendelser fra Uniteam. Det ble også besluttet å avholde en kontrollhøring. Jeg viser til innstillingen, hvor referatet fra det som ble sagt i kontrollhøringen, er tatt inn.

Det som er helt klart, er at Forsvaret ser på noen innkjøp fra Uniteam av noen containere, først i 2002 og så nye containerkjøp i 2003, helt annerledes enn fremstillingen er fra Uniteam. Forsvaret hevder at det det dreide seg om i 2003, var en eneleverandørsituasjon, som var omfattet av et helt spesielt regelverk, hvor Uniteam hadde lov til å ha en fortjenestemargin på under 1 pst., uavhengig av at det var en kontrakt på over 100 mill. kr, og at det var meget stor risiko involvert. Det er Forsvarets fremstilling.

Ved en senere gjennomgang, i forbindelse med Dalseide-rapportene og Dalseide-utvalgets undersøkelse av om det var fordelsoverføringer, gikk man gjennom en del dokumenter om dette innkjøpet. Det som det ble hevdet, og som for så vidt aldri er blitt motsagt fra Uniteams side, er at det var to sett av fakturaer fra noen underleverandører som kunne tyde på at det var gjort noe galt. Uniteams forklaring har imidlertid hele tiden ganske enkelt vært at da Forsvaret henvendte seg til selskapet i september 2003, var de i akutt behov for flere kommandoplasscontainere. Da det kom en tilsvarende åpen anbudsinnbydelse, hvor det var snakk om «tilbyderne» og «anbud» osv. – det var helt klart at det var en anbudsinnbydelse – la de inn et anbud og fikk veldig kort tid etter beskjed om at anbudet, ca. 120 mill. kr for et visst antall containere, var akseptert. De skulle da komme inn til et møte hvor dette skulle avklares og undertegnes. Det skjedde ikke, men de fikk beskjed om å begynne å produsere disse containerne, og kontraktsbeløpet, sluttbeløpet, var akseptert av Forsvaret. Deretter fikk de forklart at de måtte lage og undertegne noen spesielle skjemaer, slik at det papirmessige og dokumenterbarmessige var i orden for Forsvarets interne systemer. De fikk noen nye skjemaer, som de måtte undertegne – og korrigere. De fikk beskjed om at dette kun var proforma, for å tilfredsstille Forsvarets interne systemer.

Prisen på containerne var hele tiden den samme, og Forsvaret hadde akseptert den. Men det måtte settes opp noen regnestykker for dette der man fordelte kostnadene på en annen måte. De fikk ikke, mener de, beskjed om at det var en eneleverandøravtale, underlagt helt spesielle ting. Det har vært diverse forsøk fra komiteens side på å få Forsvaret til å dokumentere at de burde ha forstått at Forsvaret mente det var et spesielt skjemavelde og spesielle avtalebestemmelser for eneleverandører. Dette har Forsvaret ikke i det hele tatt vært i nærheten av å kunne dokumentere.

Det er altså to forskjellige fremstillinger av saken. I henhold til kontrakten, som ble undertegnet senere, skulle eventuelle uoverensstemmelser løses med dialog og diskusjon. Forsvaret har ikke på noen områder vært interessert i en dialog med selskapet, før et møte relativt nylig, etter at selskapet var anmeldt. Kontraktsbruddet fra Forsvarets side hadde da vært tatt opp i komiteen som egen sak.

Det vi står overfor, er en anmeldelse. Det er tatt ut siktelse mot to eiere av Uniteam, ikke mot selskapet selv. Saken har nå ligget i litt over to år hos Romerike politikammer. Det er ennå ikke tatt ut tiltale eller reist sak, noe som etter min oppfatning i seg selv er en skandale i rettsvesenet, når vi vet at selskapet har vært gjenstand for et såkalt ikke-normalisert forhold – som på norsk betyr full boikott – fra Forsvarets side. Ethvert forsøk fra selskapet på å levere anbud til Forsvaret har vært avvist. Hva det har kostet Forsvaret av dyrere containere fra andre, vil først senere granskninger eventuelt kunne avdekke.

Vi står overfor en situasjon hvor det er to forskjellige fremstillinger. Det kontrollkomiteen skal ta stilling til, er om det politiske skjønn som forsvarsministeren har utøvd, er forsvarlig. Forsvaret har helt klart hjemmel for, etter offentlige anskaffelsesregler, å gjennomføre et ikke-normalisert forhold. Det er ingen av oss som har reist tvil om det. Spørsmålet er om det er klokt. Det er det vi har vært opptatt av, og jeg særlig har vært opptatt av. Jeg ser helt klart at der hvor det for så vidt foreligger et leverandørselskap som helt klart har erkjent og akseptert at det har opptrådt uetisk og har begått kriminelle handlinger, eller der hvor det er en rettskraftig dom mot et selskap, er det naturlig med et ikke-normalisert forhold – inntil drastiske endringer har skjedd i et selskap. Men det foreligger altså ikke i denne saken.

Det er altså to virkelighetsoppfatninger. Selskapet og eierne hevder selv at de ikke har gjort noe annet galt enn at de lot seg overtale av Forsvarets folk til å motta et dobbelt sett av fakturaer, for å underbygge den prisen som Forsvaret allerede hadde akseptert. Og det har ikke vært noen dialog eller noe forsøk fra Forsvaret på å finne løsninger på dette. Det ikke-normaliserte forhold har hittil fjernet i hvert fall 38 arbeidsplasser i en god bedrift i Grimstad – en bedrift som kunne vært en viktig leverandør i fremtiden – og ført til delvis reduksjon andre steder i dette selskapet. Det synes jeg er helt urimelig.

Jeg synes, på vegne av Fremskrittspartiet, at når man skal gjennomføre en boikott, skal det ikke herske noen tvil om at grunnlaget for at man vil boikotte selskapet som straff for en tidligere hendelse, er reelt. Og det er reelt enten ved at det foreligger en rettskraftig dom, eller at selskapet selv har erkjent at de har jukset. Det er ikke tilfellet her. Derfor synes vi det burde vært langt viktigere for Forsvaret å anskaffe containere – bl.a. til våre utenlandske styrker i Afghanistan – av best mulig kvalitet og til best mulig pris, også med tanke på å bevare norske arbeidsplasser, og ikke fjerne dem før man er helt overbevist og sikker i sin sak om at det har foregått noe som er i strid med loven. Slik er det klart ikke i denne situasjonen. Derfor fremmer vi følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen oppheve det ikke-normaliserte forholdet til Uniteam inntil det eventuelt foreligger en rettskraftig dom mot Uniteam etter en eventuell tiltale fra påtalemyndighetens side og rettsbehandling.»

Dette er mye sterkere og mer i samsvar med det en professor fra KOFA sa under høringen, nemlig at bevisbyrden for at det virkelig var noe galt, måtte ligge på dem som ville gjennomføre det ikke-normaliserte forholdet. Dette er altså ikke noen enkel og grei sak, i og med at politiet ennå ikke, etter to år, har kunnet reise sak. De faktiske forhold har vært ubestridte og klare for alle hele tiden, selv om det under komiteens behandling kom lekkasjer i Verdens Gang om at forsvarsministeren skulle fremlegge dokumentasjon. Den dokumentasjonen var komiteen blitt gjort kjent med for lenge siden. Det har ikke vært noen omstridte forhold i det hele tatt.

Jeg synes Forsvaret skal være en kresen, god og skikkelig kunde som stiller krav til sine leverandører. Boikott av bedrifter skal ikke skje før det foreligger enten en rettskraftig dom eller en erkjennelse. Tvilen skal komme tiltalte til gode. Tiltalte er i dette tilfellet Uniteam, og ingen har latt noen tvil komme dem til gode.

Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, nr. 1 og 2, som er inntatt i innstillingen på side 16, samtidig som jeg også kan gjøre kjent at Fremskrittspartiet subsidiært, hvis våre forslag blir nedstemt, vil stemme for de to forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Slik jeg vurderer saken, er dette en skandale, som muligens kommer til å stille Forsvarsdepartementet i meget dårlig lys, og muligens også medføre en ganske betydelig erstatningssak – det vil det være opp til domstolene å avgjøre. Det er det politiske skjønn vi kritiserer i denne saken.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har teke opp dei forslaga han refererte til.

Svein Roald Hansen (A) [14:37:20]: Som det framgår av innstillingen, mener flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at det er uheldig at mindretallet har benyttet sin mulighet til å bringe konflikten mellom Forsvarsdepartementet og Uniteam inn for Stortinget mens saken fortsatt er under etterforskning hos politiet.

Jeg vil derfor ikke gå inn i sakens realiteter, utover å peke på at gjeldende regelverk gir grunnlag for å etablere et såkalt ikke-normalisert forhold til selskaper når innkjøper har grunnlag for å si at vedkommende leverandør har gjort seg skyldig i alvorlige forsømmelser mot etiske og faglige krav, noe Carl I. Hagen også understreket i sitt innlegg.

Flertallet mener at det er ubestridelig at departementet under en annen statsråd i forrige stortingsperiode således hadde grunnlag for å reagere mot Uniteam.

Når flertallet mener dette er en uheldig bruk av mindretallsrettigheten i kontroll- og konstitusjonskomiteen, er det begrunnet i en viktig basis i Grunnloven, nemlig læren om maktfordelingen mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende makt. Dette innebærer at Stortinget må vise varsomhet med hvilke saker som tas opp til behandling.

Jeg vil vise til merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S. nr. 273 for 2002–2003, hvor disse partiene den gang pekte på at

«det er klare betenkeligheter av konstitusjonell art ved å behandle som sak i kontrollkomiteen forhold som delvis er ferdigbehandlet i rettsapparatet, og som delvis ligger til behandling i rettsapparatet. Disse medlemmer viser til at domstolene, ut fra det maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på, har en stilling som selvstendig statsmakt. Dette betyr at Stortinget og Regjeringen ikke kan overprøve domstolens avgjørelser eller forsøke å påvirke disse avgjørelsene. Stortinget har tradisjon for å vise betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder å behandle temaer som har tilknytning til en konkret sak som er under domstolsbehandling, og disse medlemmer mener at det er sterke grunner for at Stortinget burde holde på en slik tilnærming.»

Vi mener at dette syn også bør gjelde når et forhold er anmeldt til politiet og er under etterforskning. Det er synd disse partiene nå har endret holdning i et forsøk på å ramme den sittende statsråd for et forhold som ble etablert under den foregående regjering.

Jeg vil også vise til Dokument nr. 14 for 2002–2003, Frøilandutvalgets innstilling, side 58, spalte én, hvor det slås fast:

«I hovedtrekk betyr det at kontrollen skal være forankret i statsrådens forhold, men at den også kan ta sikte på å avdekke feil og mangler i forvaltningen som ikke har direkte tilknytning til statsrådens forhold. Derimot skal komiteen ikke drive kontroll rettet mot private rettssubjekter.»

Spørsmålet om Uniteam har brutt loven, er til behandling hos politiet. Utfallet av anmeldelsen og eventuell behandling i rettsapparatet burde vært avventet før saken ble tatt opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Stortingets oppgave er å føre kontroll med at det er etablert tilfredsstillende kontrollsystemer, og at forvaltningen opptrer i henhold til gjeldende regelverk. Det er ikke Stortingets oppgave å opptre som domstol, og slik kan det lett bli oppfattet når man på denne måten går inn i en sak som er under politietterforskning.

Når det gjelder forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti, om å be Regjeringen foreta en avklaring av regelverket for bruk av ikke-normaliserte forhold overfor leverandører, er Fornyingsdepartementet allerede i gang med dette arbeidet. Jeg ser derfor ikke noe behov for et slikt vedtak.

Per-Kristian Foss (H) [14:40:47]: Det er lett å skjønne at det er sent i sesjonen når man beskylder Høyre for å ha forandret syn på maktfordelingen. Jeg kan berolige representanten og alle andre med at det har Høyre ikke gjort. Vi behandler ikke en sak som er for domstolene. Vi behandler heller ikke en sak som er politianmeldt. Vi behandler «statsrådens forhold», for å sitere fra Frøilandutvalget, som foregående taler nettopp siterte fra. Statsrådens forhold i denne sammenheng er en vurdering av statsrådens skjønn ved utelukkelse av dette selskapet, eller, som det heter, et «ikke-normalisert forhold».

Det er et prinsipielt ganske interessant spørsmål, om et regelverk – ikke et lovverk, men et regelverk – fastsatt av administrasjonen kan gjøre det mulig for et departement å ta knekken på en leverandørbedrift. Metoden er jo meget enkel: Anmeld – og anmeldelsen har nå snart ligget i to og et halvt år, på tross av at konsulenter som hjalp departementet, også hjelper politiet med etterforskningen. Det er et prinsipielt interessant spørsmål, som jeg skal la ligge i denne sammenheng.

Det er altså ikke kommet til noen sak ennå. Så kan man bruke anmeldelsen som begrunnelse for å innføre et såkalt ikke-normalisert forhold, altså boikotte bedriften, og i realiteten risikere at bedriften går konkurs. Det er en utøvelse av skjønn som jeg synes er kritikkverdig. I denne konkrete saken har jeg ingen oppfatning om hvem som har rett av de to partene. Det er to forskjellige virkelighetsoppfatninger. Men på ett punkt har jeg dannet meg en oppfatning gjennom høringen. Det er at Forsvarsdepartementet i prosessen, som ble oppfattet som et anbud, aldri klargjorde når anbudskonkurransen gikk over fra å være et anbud til at selskapet ble en eneleverandør. Det er forskjellige regelverk for anbud og det å være eneleverandør, og det plikter departementet å opplyse om i denne prosessen. Det mener jeg er en unnlatelse som ikke nødvendigvis får virkning for politianmeldelsen, men som burde vært med i vurderingen av skjønnet, nemlig om man skulle bruke retten til å utelukke bedriften – et ikke-normalisert forhold, som det heter – eller skulle man ikke gjøre det. Det er statsrådens skjønn denne innstillingen dreier seg om, og jeg skjønner veldig godt at regjeringspartiene ikke orker å gå inn i nok en vurdering av denne statsråds skjønn.

På den bakgrunn tar jeg opp forslag nr. 3, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, hvor vi ber Regjeringen, ut fra en erkjennelse av at det er Regjeringens rett, eller departementets rett, å vurdere utelukkelse, «vurdere å gjeninnføre en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig». Det svekker ikke nødvendigvis politianmeldelsen, men det gjør i alle fall at man redder arbeidsplasser.

Jeg tar også opp forslag nr. 4, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest foreta en avklaring av regelverket for bruk av ikke-normalisert forhold overfor leverandører. En slik avklaring må ta tilstrekkelig hensyn til leverandørens rettssikkerhetsbehov.»

Når representanten Svein Roald Hansen sier at det er under arbeid i Regjeringen, er det en mild overdrivelse. For det Fornyingsdepartementet har gjort, er å nedsette et utvalg. Og hva gjør man hvis man vil vinne tid? Jo, man nedsetter et utvalg som skal gjennomgå hele regelverket for offentlige anskaffelser, med det mandat å gjøre det mer tydelig. Den paragrafen som gir hjemmel for å innføre såkalte ikke-normaliserte forhold, mener KOFA selv – altså klageorganet – og dets styre er så uklar at de har bedt departementet om å se på denne spesielle paragrafen. Departementet svarer med å si at de vil gjerne se på hele regelverket. Derfor er uttrykket «snarest» i vårt forslag av betydning, for denne uklarheten kommer til å leve lenge hvis man ikke vedtar forslag nr. 4.

Jeg ber om at voteringsrekkefølgen legges opp slik at Fremskrittspartiets subsidiære støtte til forslagene nr. 3 og 4 kan fremkomme.

Presidenten: Representanten Per-Kristian Foss har teke opp dei forslaga han refererte til.

Øystein Djupedal (SV) [14:45:35]: Jeg skal fatte meg i korthet, for Svein Roald Hansen har gjort veldig godt rede for det som er flertallets syn.

Jeg føler behov for å ta ordet fordi dette er en prinsipielt viktig sak, nemlig i balansegangen mellom domstol og storting. Denne saken er under etterforskning, og derfor må jeg si at jeg er overrasket over at denne saken er brakt inn for kontrollkomiteen i Stortinget. Høringen viste med all mulig tydelighet at denne saken var prematur for politisk behandling. Det betyr at jeg ikke utelukker – det gjør heller ikke flertallet – at det på et tidspunkt kunne vært riktig at denne saken hadde kommet til kontrollkomiteen, når saken hadde funnet sin avklaring, når etterforskningen var ferdig og det eventuelt var tatt ut tiltale, eventuelt at også rettsapparatet hadde behandlet den. Dette ligger noe fram i tid. Det betyr at denne saken ut fra sakens innhold – det viser høringen med all mulig tydelighet – åpenbart ikke er moden for politisk behandling på det nivået som enkelte her har drevet og saksbehandlet den. Det er flertallets begrunnelse for ikke å saksbehandle den. Det har ingenting å gjøre med statsrådens skjønn eller andre utenforliggende ting, som jeg hørte representanten Foss og andre var inne på. Dette dreier seg simpelthen om et så enkelt prinsipp som at når en sak er til behandling hos politiet, er dette uheldig av oss, av hensyn til de ulike pilarer i demokratiet – vi er én pilar og ikke inne i de andre pilarene, som går på domstolenes og politiets rolle i dette.

Det er den prinsipielle begrunnelsen fra flertallet. Det er viktig å holde fast ved dette. Det er også interessant å se at tidligere har også mindretallet i komiteen hevdet det samme synspunktet, men velger nå – sikkert fordi det er opportunt – å forfekte det motsatte standpunkt. Det synes jeg er uheldig av hensyn til Stortingets rolle i dette. Det er den prinsipielle begrunnelsen som vi har.

Ola T. Lånke (KrF) [14:47:46]: Denne kontrollsaken dreier seg om et uavklart kontraktsforhold mellom Forsvarsdepartementet og selskapet Uniteam International AS som skriver seg tilbake til høsten 2003. Den direkte foranledningen til saken er imidlertid at Forsvarsdepartementet først i april 2007 anmeldte selskapet Uniteam International AS og to enkeltpersoner i firmaet for grovt bedrageri mot Forsvaret i forbindelse med kontraktsinngåelsen tre år tidligere, i mai 2004. De to nevnte enkeltpersonene som ble anmeldt og senere siktet, er ikke lenger en del av ledelsen i Uniteam, og selskapet ble etter videre etterforskning heller ikke siktet, slik at det er utenfor dette.

Anmeldelsen ble så fulgt opp av Forsvarsdepartementet med å innføre et såkalt ikke-normalisert forhold til Uniteam International AS, slik flere har vist til her.

Kristelig Folkeparti konstaterer at denne saken er svært komplisert, og at det har vært en vanskelig avveining å bestemme i hvor stor grad komiteen og Stortinget burde gå inn i den.

Et av de viktige spørsmålene dreier seg om hvorvidt Uniteam under kontraktsforhandlingene i 2003 befant seg i en såkalt eneleverandørsituasjon, og i hvilken grad dette fra Forsvarets side var tilstrekkelig klargjort overfor Uniteams ledelse til at den skulle ha vært innforstått med det.

Det synes klart både på bakgrunn av sakens dokumenter og av referatene fra kontrollhøringen at de to partenes framstillinger bygger på to vidt forskjellige virkelighetsoppfatninger, hvor påstand står mot påstand.

Kristelig Folkeparti er enig med representantene fra regjeringspartiene i at Stortinget under henvisning til maktfordelingsprinsippet i Grunnloven skal være tilbakeholdne med å gå inn i saker som er under politietterforskning eller ligger til behandling i rettsapparatet. Det innebærer konkret at det ikke er opp til Stortinget å ta parti for noen i skyldspørsmålet. Dette er helt og holdent en sak for domstol og rettsapparat. Så langt er vi enige.

Derimot er vi ikke enige i betraktningen til representanten Djupedal, som påstår at det er det alt dette dreier seg om, for det er det ikke. At noen her skulle ha skiftet mening underveis, var helt ukjent for undertegnede. Men når det derimot gjelder spørsmålet om hvorvidt det over tid vil være riktig å opprettholde et ikke-normalisert forhold til et selskap, i dette tilfellet Uniteam, krever det en beslutning som etter vår mening først og fremst ikke handler om jus, men om politisk skjønn. Spørsmålet har derfor ikke dreid seg om hvorvidt det var hjemmel for å gjøre dette fra Forsvarets side, men hvorvidt det var fornuftig politisk, og hvorvidt det var forsvarlig embetsutøvelse fra statsrådens side. Saken dreier seg derfor utelukkende om komiteens ansvar for kontroll med statsrådens embetsutøvelse og politiske handlinger.

Det synes klart at opprettholdelsen av et ikke-normalisert forhold til et selskap som Uniteam over tid måtte få store konsekvenser både for firma og for ansatte. Det som forsterker alvoret i saken, er at det skjer uten at saken har vært for retten. Og det som gjør det vanskelig for Stortinget, er at det dreier seg om en offentlig anskaffelse hvor et offentlig forvaltningsorgan svartelister et selskap. Opprettholdelsen av et ikke-normalisert forhold over så lang tid må antas å ha skadet firmaet og bidratt til å sette arbeidsplasser i fare. Det er alvorlig.

Vi viser i denne sammenheng også til uttalelsene som professor Kai Krüger, medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser, KOFA, kom med under den åpne kontrollhøringen, og som er gjengitt i komitéinnstillingen. Jeg skal ikke bruke tid på å sitere ham.

Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at i en situasjon hvor de personene som er anmeldt i saken, heller ikke lenger er en del av ledelsen i selskapet, kan det framstå som urimelig at et offentlig forvaltningsorgan fortsetter å opprettholde et ikke-normalisert forhold til selskapet.

Det må vektlegges at saken er svært komplisert, at etterforskningen har tatt lang tid, og at det ennå ikke er reist tiltale. Dette bidrar til å forsterke presset mot selskapet Uniteam.

Videre kan vi heller ikke se helt bort fra at Uniteam hadde vært kontinuerlig leverandør til Forsvaret fra 1992 uten merknader om etisk standard helt fram til 2007, altså i 15 år. Så vidt vi er kjent med, er det kun den ene kontrakten fra 12. mai 2004 som har vært omstridt. Vårt inntrykk er at brukerne i hele denne perioden på 15 år ikke har hatt merknader verken til Uniteams etiske standard eller produkter.

På denne bakgrunn er det vi vil be Regjeringen se på saken på nytt. Vi ber derfor statsråden vurdere å gjeninnføre en normalisering av forholdet til Uniteam snarest mulig.

I denne sammenheng viser jeg også til opplysningene om at KOFA har tatt opp spørsmålet om å få til en avklaring på hvorledes regelverket for såkalte ikke-normaliserte forhold skal tolkes. Det er, som representanten Per-Kristian Foss understreket i sitt innlegg, svært viktig å få en slik avklaring, nettopp av hensyn til de potensielt ødeleggende konsekvensene en beslutning om ikke-normaliserte forhold kan ha for en bedrift eller leverandør.

Jeg viser ellers til de forslagene som Per-Kristian Foss tok opp, på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:53:08]: Innledningsvis må jeg si at jeg faktisk er noe overrasket over at både Carl I. Hagen og Per-Kristian Foss uttaler seg så sterkt om det politiske skjønn i denne saken, når man i andre saker er så opptatt av at det offentliges penger skal forvaltes på en god og forsvarlig måte – noe jeg er helt enig i. Grunnen til at jeg er litt overrasket over det, er nettopp at Forsvarsdepartementet har brukt det regelverket som vi har for offentlig anskaffelser, og som vi har full anledning til å bruke.

Forsvaret anskaffer årlig varer og tjenester for et titalls milliarder kroner. Anskaffelsene baserer seg nettopp på lover og regelverk som skal sikre at vi forvalter fellesskapets midler på en forsvarlig måte. I dette tilfellet fant Forsvarsdepartementet at Uniteams handlemåte ikke bare var å anse som brudd på etiske krav, men var av så alvorlig karakter at forholdet ble politianmeldt etter straffelovens bestemmelser om bedrageri.

Jeg må også si at jeg er litt forundret når jeg vet hvilken dokumentasjon som er sendt over til kontroll- og konstitusjonskomiteen i denne saken. Men saken er for så vidt godt belyst gjennom komiteens høring og referat.

Saken går i korthet ut på at Uniteam i 2003 innrapporterte fiktiv kostnadsdokumentasjon til Forsvaret i forbindelse med den aktuelle kontraktsinngåelsen. Forsvarets anskaffelsesregelverk gir klare begrensninger på den gevinst leverandøren kan ha på en leveranse i en eneleverandørsituasjon. Ved å oppgi langt høyere kostnader enn det man hadde grunnlag for, fikk Uniteam således en gevinst som langt overskred den som de etter regelverket kunne beregne seg. Som jeg sa under høringen, har Forsvaret et krav overfor Uniteam på minst 40 mill. kr. Etter min oppfatning var Uniteam klar over at de var i en eneleverandørsituasjon, og at dette bl.a. innebar en klar gevinstbegrensning.

Som følge av Uniteams handlemåte besluttet departementet å innføre et ikke-normalisert forretningsforhold til Uniteam-gruppen, med hjemmel i avvisningshjemmelen i forskrift om offentlige anskaffelser. I tillegg ble altså selskapet og de sentrale eierne politianmeldt for bedrageri. Saken er som kjent fremdeles under politietterforskning. Vi kan alle synes det er uheldig at det har tatt så lang tid, men slik er nå situasjonen. To av de sentrale eierne har status som siktet.

Under komitehøringen poengterte jeg at denne saken omhandler et saksforhold som vil kunne falle inn under den dømmende myndighets kompetanse, noe som også flere har vært inne på her. Nok en gang mener jeg det er på sin plass å understreke dette forholdet, og jeg registrerer også at komiteens flertall gjør det samme i sin innstilling.

For øvrig registrerer jeg at et mindretall av komiteens medlemmer viser til komiteens ansvar for kontroll med statsrådenes embetsutøvelse og politiske handlinger. Til dette vil jeg bemerke at departementet har opptrådt rimelig og forholdsmessig, tatt i betraktning de alvorlige forhold som er begått fra Uniteams side. Dokumentasjonen i saken er så grundig og omfattende at det er funnet forsvarlig å avvise Uniteam fra anbudskonkurranser i Forsvaret. Jeg vil understreke at denne forskriftsretten til å avvise leverandører som har brutt etiske krav, gjelder uavhengig av en eventuell straffedom mot en gitt leverandør. La meg dessuten understreke at en leverandør selvsagt ikke er fullstendig prisgitt en offentlig oppdragsgivers avvisningsrett, slik også professor Kai Krüger poengterte under høringen. Hvorvidt en offentlig oppdragsgiver har gått for langt i utøvelsen av sin rett til å avvise, er det som kjent rettsapparatet som eventuelt må vurdere. Igjen kan jeg ikke si annet enn at jeg registrerer at Uniteam ikke har tatt noen rettslige skritt overfor departementet for å få opphevet beslutningene om å avvise selskapet, og heller ikke fremmet saken for KOFA.

Når det gjelder mindretallets forslag om at forholdet til Uniteam bør normaliseres, vil jeg også understreke det jeg sa under høringen. Normalisering fra departementets side kan f.eks. skje ved en vesentlig endring i eierstrukturen, samarbeidsvilje fra selskapets side, erkjennelse av forholdene og at Uniteam gjør opp for seg økonomisk. Departementet er rede til en snarlig normalisering av forretningsforholdet, men under de rådende omstendigheter og uten at noen av disse tre faktorene er på plass, finner imidlertid ikke Forsvarsdepartementet at det er grunnlag for dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) [14:58:36]: Jeg synes det er meget forbausende når statsråden etter å ha snakket om skillet mellom dømmende, lovgivende og for så vidt utøvende makt, avsier sin dom. Hun sa: «…er begått fra Uniteams side.» Hun sa også at kravet bl.a. for å kunne få fjernet det ikke-normaliserte forhold, er erkjennelse av forholdet. Selv jeg har ikke gått så langt som å slå fast at Uniteam ikke har gjort noe galt og at ansvaret ligger hos Forsvaret. Jeg har avventet en rettslig kjennelse. Men flere ganger under høringen og nå i stortingssalen slår altså statsråden fast at dette forholdet som Forsvaret har anmeldt, er begått av Uniteam, og at de må erkjenne forholdet. Hun har altså allerede avsagt dommen, ikke bare gått til anmeldelse.

Mitt spørsmål til statsråden er: Muligheten for å gjennomføre et ikke-normalisert forhold er en kan-bestemmelse i regelverket. Mener hun fortsatt at hun var nødt til å bruke den kan-bestemmelsen? Synes hun det var fornuftig politisk skjønn, istedenfor å la tvilen komme tiltalte til gode og avvente selv rettsstatens domsavsigelse på et senere tidspunkt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [14:59:55]: Jeg vil minne om at det ikke er et krav at det skal være en rettskraftig dom for å ha et ikke-normalisert forhold. Det forstår jeg at Carl I. Hagen mener også. Det er nok at det er 50 pst. sannsynlighet for at det har foregått handlinger som må karakteriseres som alvorlige, forsømmelse mot bransjeetikk og mot kravene til lojalitet i kontraktsforhold. Jeg synes det ville være noe underlig at man først skulle anmelde et selskap til politiet, og så bare kjøre videre som om ingenting hadde hendt, uten å inngå i et ikke-normalisert forhold til det selskapet. Jeg mener at det ville være en helt uforsvarlig håndtering fra vår side, og – som jeg har sagt – vi ønsker å få en normalisering av forholdet, men da må enkelte krav oppfylles, også fra Uniteams side.

Per-Kristian Foss (H) [15:01:00]: Statsråden gav i sitt innlegg uttrykk for at hun er forundret over at Stortingets kontrollkomité har gjort hennes embetsutøvelse til en sak. Det synes jeg ikke det er noen grunn til, for det er en av kontrollkomiteens oppgaver. Statsråden er kjent med at det ikke er første gangen det har skjedd, verken for denne statsråden eller tidligere forsvarsministre. Forundringen over det synes jeg man skal legge til side, hvis man skal bli vant til å være i politikken.

Det som er det kritikkverdige, er at følgende metode kan benyttes: Man kan utøve sitt skjønn til å utelukke en leverandør ved å politianmelde den. Og så lenge man har politianmeldt en leverandør, har man en begrunnelse for å utelukke den «forever». Firmaer som leverer til Forsvaret, har ikke så mange andre steder å gå, når en utelukkelse fra det norske forsvaret også innebærer en utelukkelse fra andre NATO-land. Heldigvis er det slik at vi ikke har private armeer her i verden, i hvert fall er de ikke særlig store. Firmaer som da blir utelukket av alle vestlige allierte, er i praksis dømt til å gå dårlig. Denne retten til i realiteten å kjøre en bedrift konkurs reiser en del prinsipielle motforestillinger.

Ser ikke statsråden denne siden av saken også?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:02:13]: De som er lidende i denne saken, er jo dem som jobber i selskapet. Jeg er helt enig i at det er en veldig uheldig situasjon for dem. Det ansvaret mener jeg faktisk at eierne må ta i denne saken. Det kan ikke være slik at Forsvaret for enhver pris skal opprettholde et forretningsforhold hvis man føler at det har vært direkte grove brudd, ikke bare når det gjelder den etiske standarden og det forholdet som vi mener det er viktig å ha til en leverandør, men som også er en leverandør som vi anmelder for direkte bedrageri.

Carl I. Hagen (FrP) [15:03:09]: Det som skjedde til å begynne med i denne saken, var at den såkalte Dalseide-rapporten hevdet overfor departementet at Uniteam hadde overfakturert. Så fremstiller nå statsråden det slik at den eneste muligheten for en løsning som var oppe i Forsvarsdepartementet, var politianmeldelse. Nei, det var ikke politianmeldelse som var den eneste muligheten. Man kunne ta et møte med Uniteam, forelegge dem synspunktene fra Dalseide-utvalget og la, etter litt erfaring fra rettssikkerhetstenkning, selskapet få lov til å oppklare og forklare det som var funnet. Det er en løsning som brukes stort sett overalt ellers i andre departementer, i andre selskaper og i næringslivet generelt. Det er noe helt spesielt med Forsvarsdepartementet – kanskje ikke nødvendigvis statsråden, men departementet – som begynner med en politianmeldelse istedenfor å få oppklart misforståelsene. Kanskje statsråden, hvis hun hadde satt seg inn i saken på et tidlig tidspunkt, hadde funnet ut at Uniteams forklaringer var avklarende og dermed ikke gått til den politianmeldelsen som departementet bad om.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:04:22]: Det er selvsagt slik at Forsvarsdepartementet har en dialog med sine leverandører når det oppstår konflikter, også i dette tilfellet. Imidlertid er det slik at vi mener at den dokumentasjonen som foreligger, og som vi også har forelagt kontroll- og konstitusjonskomiteen, er så klar at vi valgte å gå til anmeldelse av Uniteam. Det ville vært underlig – jeg vil si det nok en gang – om vi skulle opprettholdt et normalt forretningsforhold. Vi ønsker å ha et normalt forretningsforhold til Uniteam, men det må være en viss erkjennelse av de faktiske forhold i saken. Jeg har nå hørt at man sier at man er usikker på når Uniteam fikk greie på at de var eneleverandør. Vel, fra september 2003 står de som den eneste i headingen på kontrakten. I oktober samme år ble det gjennomført en kontraktsrevisjon. Det gjennomfører man ikke hvis det er en bred anbudskonkurranse (presidenten klubber), og det fremgår også av referatet. I februar 2004 (presidenten klubber) er det et brev til daværende statsråd som helt konkret viser til en leverandørsituasjon.

Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida i eit replikkordskifte er på inntil 1 minutt.

Ola T. Lånke (KrF) [15:05:56]: Statsråden nevnte tre punkter i sitt innlegg som kunne gi anledning til å ta opp saken på nytt når det gjelder Uniteams ikke-normaliserte status.

Jeg vil spørre om et punkt som jeg synes også må telle med i denne sammenheng, og det er tidsløpet, i og med at undersøkelsene tar så lang tid og drar ut – det er over to år siden Uniteam ble anmeldt: Hvilken rolle mener statsråden at tidsfaktoren her spiller? Er det ikke grenser for hvor lenge man kan trekke ut en slik sak til skade for firmaet, for de ansatte og deres muligheter for framtiden?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [15:06:43]: Tidsløpet er selvfølgelig et moment i dette, men igjen vil jeg minne om at dette faktisk er opp til Uniteam selv. Hvis Uniteam viser en samarbeidsvilje til å gå inn i saken og erkjenne de faktiske forhold og gjøre opp – vi mener tross alt at vi er overfakturert for ca. 40 mill. kr og kanskje mer enn det – og det er klart at det er vanskelig bare å se bort fra den saken og gå videre som om ingenting har skjedd, ville det selvfølgelig være medvirkende til at vi kunne få et normalisert forhold på sikt.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, sjå side 4012)