Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 35 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti i komiteen og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [10:24:28]: (ordfører for saken): La meg innledningsvis minne om at transportkomiteen har til behandling en stortingsmelding om Avinors virksomhet. Så litt senere i høst får vi en bred diskusjon her i Stortinget både om organisering og finansiering av Avinor og luftfartsspørsmål helt generelt.

I denne proposisjonen foreslår Regjeringen at Stortinget gir en tilleggsbevilgning på 150 mill. kr til Avinor over budsjettet for 2009. Bevilgningen skal medvirke til at Avinor gjennomfører de nødvendige sikkerhetsinvesteringer som selskapet tidligere har varslet kunne bli utsatt.

Avinor har stort investeringsbehov de neste årene, og selskapet har utfordringer med å finansiere alle investeringene. Finanskrisen har forsterket disse utfordringene. I lys av trafikknedgang og svikt i inntekt som følge av finanskrisen kommer Avinor til å investere betydelig mindre enn planlagt i 2009. Det er altså tidligere varslet at selskapet foreløpig ville kunne utsette utbedringer ved fem lufthavner – Bergen Flesland, Sandane Anda, Kristiansund Kvernberget, Røst og Tromsø. Konsekvensen av dette kan være at Luftfartstilsynet gir pålegg om kompenserende tiltak som kan redusere transportstandard for disse lufthavnene – altså nokså dramatiske konsekvenser.

Komiteen mener det er riktig og viktig at staten bidrar med et ekstraordinært investeringstilskudd i 2009, som kan sikre at Avinor nå gjennomfører de sikkerhetsmessige investeringene som selskapet tidligere har varslet kunne bli utsatt. En enstemmig komité slutter seg til dette forslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kryssfinansieringssystemet kan skape uforutsigbarhet når det gjelder finansiering av mindre flyplasser i dårlige tider. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at staten har et ansvar for å motvirke denne uforutsigbarheten, slik at virksomheten i Distrikts-Norge og de sikkerhetsmessige investeringene ikke blir skadelidende.

Fremskrittspartiet viser til sine merknader og forslag i Innst. S nr. 355 for 2008–2009 som kom i forbindelse med at finanskomiteen i juni behandlet et forslag om tilleggsløyvinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2009. Vi hadde flere forslag knyttet til dette. Blant annet viste Fremskrittspartiet i den saken til Regjeringens omfattende utbytte fra Avinor, både i 2007 og i 2008. Vi mente at det var nødvendig allerede i juni å tilbakeføre noen av disse midlene. Vi foreslo derfor å øke bevilgningen med 100 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag til revidert statsbudsjett. Det forslaget ble avvist av alle de andre partiene i juni 2009. Men vi er jo glad for at holdningen til spørsmålet om å bedre Avinors finansielle grunnlag for å kunne gjennomføre myndighetspålagte tiltak i november 2009 er tydelig endret, både hos regjeringspartiene og hos de øvrige opposisjonspartiene. Det er bra for sikkerheten ved flyplassene, og det er også bra for alle som bruker flytransport i Norge.

Magne Rommetveit (A) [10:28:32]: Regjeringa føreslår i denne proposisjonen at Stortinget gjev ei tilleggsløyving på 150 mill. kr til Avinor for 2009. Løyvinga skal medverka til at Avinor får gjennomført naudsynte tryggleiksinvesteringar. Krava til utforming av flyplassar er skjerpa, spesielt når det gjeld tryggleiksområda kring rullebanane.

Luftfartstilsynet godtok i 2007 Avinors plan for utbyggingar, som inneber at desse krava vert innfridde innan 2013. Avinor har stor trong for investeringar dei komande åra, og selskapet har utfordringar med å finansiera alle desse. Finanskrisa har forsterka desse utfordringane, og den 11. mars i år stod det å lesa i ei pressemelding frå Avinor at selskapet vurderte å frysa planlagde investeringar. Det er nettopp denne situasjonen Regjeringa vil avhjelpa med løyvingsframlegget me handsamar i dag. Mange viktige tryggleiksprosjekt kan gjennomførast som planlagt som følgje av denne løyvinga, og som følgje av den løyvinga som er tilrådd i statsbudsjettet for 2010. I proposisjonen er det konkret peika på planlagde prosjekt ved lufthamnene Flesland, Anda, Kvernberget, Røst og Langnes.

Hovudregelen er at drift og utvikling av flyplassar skal handterast innanfor Avinor-systemet. Den solidariske ordninga, der overskotet frå dei lønsame flyplassane er med på å halda oppe dei flyplassane som ikkje er lønsame, er svært viktig for å oppnå regional utvikling, og mange stader i landet er lufthamnene og rutenettet avgjerande for busetjing og sysselsetjing. Det er berre tre–fire flyplassar som gjev overskot, og då er det altså over 40 flyplassar som er avhengige av denne solidariteten, eller kryssfinansieringa om ein vil.

Når me no løyver investeringsmidlar til Avinor, og dermed gjer eit avvik frå hovudregelen om sjølvfinansiering, er det altså samanfallet av inntektsfall og nye kostbare tryggleikskrav som er årsaka. Samstundes som me i dag sikrar investeringar i flytryggleik, er det på sin plass å minna om at også Avinor må setja tæring etter næring, noko selskapet også gjer ved at einskilde investeringsprosjekt som ikkje knyter seg direkte til tryggleikskrav frå Luftfartstilsynet, er lagde på vent. Dei reduserte inntektene vil generelt krevja effektivisering av drifta.

Tidlegare år har det vore teke utbyte frå Avinor, som ein del av den samla utbytepolitikken. No får altså Avinor tilskot, og staten tek null i utbyte. Som tidlegare nemnt er det òg tilrådd tilskot til same føremålet i framlegget til statsbudsjett for neste år, og det vert heller ikkje då lagt opp til at ein skal ta ut utbyte.

Det er ikkje bra med finanskrisa, som m.a. medfører mindre aktivitet og mindre samkvem mellom folk i landet, og det er heller ikkje eit godt teikn at trafikktala mot andre land har gått så mykje ned i denne perioden. Men det er både bra og viktig, og også rett, at me i desse for luftfarten noko turbulente tidene likevel klarer å halda eit høgt nivå på investeringar som aukar tryggleiken i luftfarten vår.

I regjeringserklæringa vert det slått fast at ein skal «opprettholde det regionale flyplassnettet». Proposisjonen me er inviterte til å vedta i dag, vil medverka til å tryggja dei regionale flyplassane våre.

Geir-Ketil Hansen (SV) [10:32:41]: Jeg tar ordet fordi jeg stusser over ordlyden i merknaden fra komiteens flertall, der det går fram at kryssubsidieringssystemet, altså det solidariske systemet, kan skape problemer for driften av kortbanenettet. Da må jeg si at man er en smule historieløs, for det solidariske prinsippet, altså kryssubsidieringsprinsippet, er jo det som har bidratt til at vi har fått det regionale flyplassnettet vi har i Norge, og det har bidratt til å sikre driften av kortbanenettet. Det har vært naturlig, for flyplassnettet i Norge fungerer jo som et eike-nav-system, og det at vi har et kortbanenett som mater inn passasjerer til de store flyplassene og bidrar til økonomien og overskuddet på de tre–fire største flyplassene i Norge, det er jo nettopp den sammenhengen som har lagt grunnlaget for det spesielle finansieringssystemet vi har på flyplassnettet i Norge. Det er unikt, og det er all grunn til å beholde det.

Så er det jo slik at i tider hvor trafikken går ned og investeringsbehovet er høyt i forhold til å ivareta sikkerheten på flyplassene, er det naturlig at staten går inn slik som man gjør nå, og sikrer at man kan gjennomføre investeringsprogrammet. Det støtter vi selvfølgelig helt opp om. Men å påstå at det solidariske prinsipp, kryssubsidieringen, skal være en trussel mot kortbanenettet, blir totalt feil, og det er historieløst. Det er avgjørende nødvendig at man beholder det for framtiden for å sikre driften av det norske kortbanenettet.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:34:47]: (leiar i komiteen): Kristeleg Folkeparti støttar tilleggsløyvinga til Avinor på 150 mill. kr for å få gjennomført nødvendige sikkerheitstiltak. Kristeleg Folkeparti har merka seg at regjeringspartia ikkje støttar merknaden frå fleirtalet i komiteen, som òg representanten Geir-Ketil Hansen kommenterte i innlegget sitt. Kristeleg Folkeparti er så absolutt for eit kryssfinansieringssystem, men me ser òg at det er nokre utfordringar no, og eg har lyst til å utfordre statsråden, som i nokre artiklar blir framstilt som eit «godhjerta råskinn», på følgjande: Er det råskinnet eller er det det godhjarta me vil sjå i forhold til flyplassane våre framover? Eg er for så vidt ikkje ueinig med representanten Hansen, som peiker på at kryssubsidieringa har vore viktig, men eg synest likevel det er viktig at me frå komiteen si side peiker på at me no treng føreseielegheit for dei lokale, regionale flyplassane våre.

Kristeleg Folkeparti har òg merka seg at departementet har auka avgiftene til Avinor meir enn det styret i Avinor foreslo. Det kjem nok av at det er behov for økonomiske innsparingar. Eg har derfor lyst til å gi statsråden eit anna forslag med på vegen, som òg kan gi innsparingar. Det er nemleg slik at sikkerheitstiltaka på norske flyplassar er annleis enn f.eks. på Arlanda, hovudflyplassen i Sverige. Passasjerane må sjølvsagt gjennom ein sikkerheitskontroll før dei går på flyet, men når passasjerar kjem til Arlanda frå utlandet og skal vidare med eit fly regionalt i Sverige, slepp dei å gå gjennom sikkerheitskontrollen. Slik er det ikkje på Gardermoen, og for å bruke Bjørn Kjos sine eigne ord: Dei distriktsreisande som kjem til Gardermoen frå utlandet, må da kunne unngå å gå gjennom ein ekstra sikkerheitskontroll – dei må gjennom to sikkerheitskontrollar. Her kan me sjå til eit system i Sverige som fungerer godt, og som er trygt og godt. Eg skal ikkje be statsråden om å svare på dette her i dag, men eg vil gjerne høyre kva ho ønskjer, og kva ho har å seie i forhold til dei lokale og regionale flyplassane.

Presidenten: Presidenten er usikker på om uttrykket «råskinn» er parlamentarisk, men lar det passere siden råskinnet var godhjerta!

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:38:10]: Eit finmaska nett av flyplassar er avgjerande for at folk sjølve skal kunna velja kvar dei vil bu. Det er òg avgjerande for å sikra eit livskraftig næringsliv over heile landet.

På grunn av auka passasjertal, nye tryggleikskrav og generelt behov for vedlikehald står Avinor framfor store investeringar. Dersom ikkje nødvendige midlar blir tilførte, er alternativet å avgrensa flytrafikken eller leggja ned flyplassar. Det at Regjeringa no går inn med ein ekstraordinær innsats både i 2009 og i 2010, viser at dette tek vi på alvor. Det handlar om avdragsfridom på lån, det handlar om å la vera å ta utbyte, og i tillegg tilskot. Eg er glad for den breie tilslutninga som denne politikken synest å ha i Stortinget.

Ei av hovudårsakene til at vi klarer å halda oppe dette nettet med flyplassar, som er så viktig for så mange, er etter mitt syn nettopp solidaritetsmodellen, altså ein modell som betyr at lønnsame flyplassar er med på å finansiera ulønnsame.

Eg registrerer den uroa som komitéfleirtalet lèt koma til uttrykk i ein merknad i høve til dei tidene vi no er inne i. Eg kan berre forsikra at Regjeringa følgjer nøye med på situasjonen. Det er òg det som gjer at vi har kome med dei forslaga som no er fremja.

Eg er tilfreds med at Framstegspartiet står åleine om å villa erstatta dagens modell med løyvingar over statsbudsjettet. Sjølv er eg ikkje i tvil om at dersom ein gav solidaritetsmodellen på båten, vil det å halda oppe ei rekkje flyplassar vera meir i fare, for då handlar dette om eit kutt i ein budsjettpost.

Så har eg blitt utfordra på nokre andre punkt. Det eine er avgiftspolitikken. Der er det altså eit forslag ute til høyring om harmonisering mellom inn- og utland. Så er det spørsmål om størrelsen på avgiftene. Der er det å seia at styret i Avinor fyrst føreslo 4 pst. auke i avgiftene. Så renonserte dei det, til null i påslag. Det forslaget som no ligg føre, handlar altså om 1 pst. Det betyr 8 kr pr. billett.

Så er det slik at her er referert ein karakteristikk av denne statsråd som eg er utfordra på. Då skal mitt svar vera at eg kjem til å vera tøff i høve til å krevja både konsolidering og effektivitet frå Avinor sjølv. Det trur eg er nødvendig. Eg skal òg vera tøff i høve til dei mål som er sette når det gjeld å halda oppe det finmaska flyplassnettet som vi i dag har. Det er ei overordna og svært viktig målsetjing. Dersom det då kan bli oppfatta som godhjerta å koma med forslag à la det som no ligg føre i dag, og det som ligg føre i 2010, så kan eg leva med det.

Så vil eg i tillegg seia at Stortinget vil bli invitert til fleire debattar framover som gjeld Avinor, både i samband med stortingsmeldinga, som Sortevik var inne på, og òg statsbudsjettet. Dette er den første ordvekslinga vi har mellom ny statsråd og ny komité, og eg ser fram til eit konstruktivt samarbeid både når det gjeld Avinor og andre saker.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Halleraker (H) [10:43:30]: Siden jeg ikke har hatt ordet i debatten, får jeg ønske statsråden til lykke med jobben fra denne talerstolen.

Jeg vil følge litt opp det spørsmålet som Hareide hadde til statsråden om en lettere hverdag for transittpassasjerer på Gardermoen. Det er jo slik at 600 000 passasjerer har kommet borti dette i løpet av et år. Jeg vet også at din forgjenger var positiv til å få løst dette, men at det har stoppet opp i Finansdepartementet.

Sist onsdag hadde jeg et spørsmål til statsråd Johnsen fra denne talerstol, hvor han faktisk var så pass positiv at jeg oppfattet det som et ja – at han ville løse det. Så jeg vil anbefale deg å følge saken videre og kanskje presse litt ekstra på, slik at vi kan få gjort reisen lettere og mindre besværlig for veldig mange flypassasjerer til andre destinasjoner enn Gardermoen.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at all tale skal rettes til presidenten.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:44:42]: Det er nok ei spesiell utfordring på den eine sida å følgja tryggleiksføresegnene som til kvar tid gjeld, og sjå på kva for føresegner det er nødvendig å vareta, og det å sørgja for gode, praktiske ordningar både på Gardermoen og på andre flyplassar. Eg kjem til å følgja opp det tipset som kom frå Hareide, som gjeld Arlanda, og eg kjem til å gå nøye inn i dei drøftingar og spørsmål som har vore her i Stortinget frå før, knytt til dette. For eg er, som representanten Halleraker, oppteken av at føresegnene skal handterast så praktisk som mogleg.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:45:59]: Me har dessverre sett mange eksempel på at Avinor har sett seg nøydd til å nedprioritere tiltak som er heilt nødvendige for å sikre god tilgjengelegheit for bevegelseshemma. Det er nok å nemne Stavanger lufthavn Sola, der det har vore stor konflikt med brukarorganisasjonane fordi Avinor ikkje har råd til å investere i gangbruer til dei nye flyutgangane. Ved planlegging og utbygging av ny infrastruktur må det sørgjast for universelt utforma løysingar. Altfor mange møter i dag hindringar i form av dårleg tilrettelegging.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Kva vil statsråden gjere for å sikre at Avinor følgjer opp diskriminerings- og tilgjengelegheitslova på ein fullgod måte ved alle landets lufthamner.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:47:00]: Det jo slik at no er det ei ny diskrimineringslov, eller ei lov om universell utforming, som blir gjennomført frå 1. januar 2010.

Eg vil seia meg einig med representanten Hareide i at det er ei stor utfordring å sikra betre tilgjengelegheit. Det er eigentleg heilt uhøyrt korleis mange funksjonshemma har vorte haldne med godt snakk i 30 år. No kjem det ei lov som gjeld nybygg. Og så gjenstår det mykje, både på eksisterande bygg og på transportsektoren. Det er ei arbeidsgruppe som no ser konkret på tiltak som kan gjerast, inklusiv òg i forhold til dei planane som er på Stavanger lufthavn. Så dette kjem me til å følgja opp.

Bård Hoksrud (FrP) [10:48:19]: Jeg måtte ta ordet når statsråden sa at kryssubsidiering er viktig for å opprettholde de lokale og regionale flyplassene, og at Fremskrittspartiets system med statlig finansiering sannsynligvis ville bety usikkerhet for de regionale flyplassene. Da må jeg stille spørsmålet tilbake til statsråden, om man representerer en regjering som ønsker å legge ned det meste av flytrafikken mellom de fire store byene i Norge, som subsidierer resten gjennom kryssubsidieringssystemet, altså rutene Oslo–Bergen, Oslo–Stavanger, Oslo–Trondheim. Man har ønske om å bygge et lyntog, eller et såkalt høyhastighetstog, som skal ta 95 pst. av flytrafikken. Da lurer jeg på hvordan situasjonen vil bli for de regionale og lokale flyplassene og kryssubsidieringssystemet, når altså de som skal finansiere det, ikke lenger er til stede.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:49:12]: Eg ser det ikkje slik som Hoksrud. Det vil uansett i lang tid framover vera flytrafikk og mykje trafikk mellom dei største byane. Og så er det slik at her er tre–fire flyplassar i dag som går med solide overskot, og som bidreg til eit system som eg meiner er meir robust enn det å ha ein budsjettpost aleine, som ein må diskutera kvart år.

Så har Hoksrud rett i at det det handlar om her, er viljen til å halda oppe eit finmaska flyplassnett, og det vil jo vera gledeleg for Distrikts-Noreg dersom Framstegspartiet har eit ekte engasjement på det feltet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP): [10:50:36]: Etter å ha hørt litt her finner jeg igjen grunn til å minne om hva denne saken egentlig gjelder: Det er altså en tilleggsbevilgning som komiteen er enstemmig om, gledelig nok, en statlig bevilgning, til å dekke opp kostnader forbundet med myndighetspålagte sikkerhetstiltak. Det synes jeg vi skal avslutte med, og konstatere at det er vi faktisk gledelig enige om. Og for Fremskrittspartiet er det spesielt gledelig. Vi har lenge ment at nettopp slike myndighetspålagte tiltak inn i luftfarten bør staten betale en større del av.

Og så minner jeg igjen om at vi får god anledning til å drøfte mange sider ved luftfarten knyttet til stortingsmeldingen om Avinor, som vi faktisk skal ha høring om i komiteen i morgen, og som kommer til Stortinget litt senere.

Det er gledelig at det er stor interesse for luftfarten, og det er også litt søtt når de som arbeider mest iherdig for at luftfarten skal begrenses, reduseres, forhindres og gjøres dyrere, er opptatt av å vise frem bekymring for kryssubsidieringssystemet. Det er jo slik at hvis man foretar kraftige tiltak som reduserer ikke minst virksomheten ved de store, viktige flyplassene i Norge, som er gode inntektskilder for Avinor, blir det atskillig mindre penger å fordele til alle de andre flyplassene utover i Norge, som mottar støtte og bidrag gjennom det eksisterende kryssubsidieringssystemet. Jeg gjentar at det blir litt spesielt søtt at partier som er opptatt av å dempe og redusere den inntekten mest mulig, er opptatt av samtidig å få mest mulig av inntektene.

La meg til slutt også gjenta at oppmerksomheten rundt og interessen for luftfarten er gledelig. Det understreker det som Fremskrittspartiet også er opptatt av, nemlig at vi trenger mer enn en stortingsmelding om Avinor til Stortinget. Vi trenger faktisk en ny stortingsmelding om luftfart i Norge, slik som vi hadde for over ti år siden. Jeg er vel kjent med at en del partier avviser det, og mener at det er ivaretatt gjennom rulleringen av Nasjonal transportplan. Det mener Fremskrittspartiet at det ikke er. Det er vei og jernbane som får hovedfokus i Nasjonal transportplan, mens både sjøtransport og ikke minst lufttransport kommer betydelig i bakgrunnen.

Det har skjedd en rivende utvikling innenfor luftfarten de siste årene, og det skjer fortsatt en rivende utvikling. Derfor mener Fremskrittspartiet fortsatt at det er behov for at Stortinget får en bred og god drøfting av luftfartspolitikken og luftfartens kår i Norge. Det vil vi igjen komme tilbake med forslag om til Stortinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.