Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [12:30:27]: (komiteens leder og ordfører for saken): Det har lenge vært kjent at Regjeringen ville anbefale en deltakelse i kapitalforhøyelsen for DnB NOR ASA som var varslet 25. september. Jeg er derfor glad for at komiteen – jeg har lyst til å understreke det aller først – har vist vilje til å få behandlet denne saken raskt. Og det er en samlet komité som står bak hovedprinsippene i innstillingen.

Kapitalforhøyelsen som DnB NOR ASA nå skal gjennomføre, skal foregå gjennom en garantert fortrinnsrettsemisjon, hvor aksjekapitalen i selskapet utvides med om lag 14 milliarder kr. Statens andel begrenses oppad til 5 milliarder kr, men slik at statens eierandel forblir uendret på 34 pst.

Jeg ser det som viktig, og ikke minst riktig, at DnB NOR har hatt en god mulighet – ja, en særdeles god mulighet, slik situasjonen har vært – for å hente investeringer i det internasjonale kapitalmarkedet. Gjennom kapitalforhøyelsen legges det til rette for å opprettholde og utvikle tilgangen til det internasjonale kapitalmarkedet, med den betydningen det har. Ikke minst vil selskapets rating nå kunne forbli god, og dette forholdet er av stor betydning akkurat i denne sammenheng.

Et solid finansselskap er av stor betydning. Komiteen har særlig lagt vekt på betydningen av å ha et stort norskbasert finansselskap som skal være en god og tilgjengelig partner for næringslivet. Jeg tror det er grunnlag for å understreke nettopp betydningen av det forholdet. En sterk norsk finansaktør som DnB er, og vil være, er helt nødvendig også for norsk næringsliv i en globalisert økonomi og i internasjonale markeder, spesielt i en situasjon der dønningene etter finanskrisen fremdeles preger næringslivets adgang til det de definerer som normale finansieringsordninger for næringslivet.

Jeg vil også gi uttrykk for at jeg håper at den kapitalforhøyelsen som nå blir gjennomført, kan gi selskapet en kapitalstyrke som gjør at det i framtiden vil hevde seg godt i internasjonale sammenligninger og samtidig ligge over framtidige krav til kapitaldekning, som er under diskusjon i disse dager.

Til slutt: Dette er en stor og viktig sak for et stort norsk finansselskap, men det er også verdt å understreke at selskapet er eid av mange aksjonærer. Mange av disse er småaksjonærer, og det påhviler selskapet et særdeles stort ansvar nettopp overfor småaksjonærene. Jeg har lyst til å understreke det i denne saken.

Det er en samlet komité som står bak forslaget til vedtak i denne saken, og derfor ser jeg det ikke nødvendig å trekke argumentasjonen for saken ytterligere.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:33:49]: Jeg kan i all hovedsak slutte meg til det som saksordføreren har sagt i denne saken. Det er jo også en enstemmig innstilling som ligger til behandling i dag.

Også jeg vil få lov til å knytte en kommentar til at det har vært en svært rask behandling i komiteen av denne saken. Vi snakker her faktisk om en bevilgning på 5 milliarder kr, som har blitt ekspedert i hurtigtogstempo gjennom komiteen. Men det er selvfølgelig sakens innhold, og ikke minst situasjonen som DnB NOR er i, som gjør at man kan slutte seg til det.

Jeg er i hvert fall svært glad for at man har fått inn en merknad knyttet til ikke bare at småaksjonærene skal holdes informert og gis god informasjon, men at det faktisk er en enstemmig komité, og det ber jeg om at man merker seg svært tydelig, som

«vil påpeke behovet for at småaksjonærenes interesser blir ivaretatt av selskapet på en god måte i forbindelse med kapitalforhøyelsen».

Det er en betydelig innstramming utover det som opprinnelig lå i innstillingen – at her skal man også ivareta interessene, ikke bare gi informasjon. Det er viktig.

Til slutt vil jeg bare påpeke én liten ting, og det framkommer for så vidt også av proposisjonen: Staten har jo 34 pst. andel i denne banken. Da er det viktig at vi også er engasjert i den mulighet for tapsportefølje som vi bl.a. kan se mot Baltikum og det engasjementet som er der. Jeg håper at man viderebringer det inn i de styrende organer, og at man har stort fokus på dette, slik at man kan begrense mulige tap fra den siden, som er svært usikker i bankens portefølje.

Svein Flåtten (H) [12:36:00]: Bare noen små bemerkninger til en sak som komiteen er forbilledlig enig om. De foregående talerne har påpekt tempoet i saksgangen, men det er ikke noe spesielt i forbindelse med de sakene som har vært under finanskrisen og i kjølvannet av finanskrisen. Jeg tenker på tiltakspakkene i februar, bytteordningen, Statens finansfond osv. Det er bra at Stortinget kan reagere raskt på den typen saker.

Så er det også bra at DnB NOR nå ikke har funnet det nødvendig å bruke noen av de statlige ordningene, men har kunnet gå ut i det private markedet for å få tak i denne kapitalen. Det viser at finanskrisen i hvert fall innenfor bankvesenet på mange vis er overstått. Men den er ikke overstått når vi kommer ut i realøkonomien. Det ser vi selv av meldinger fra verftsindustri, leverandørindustri osv., som også snakker om låneadgangen. Håpet er jo at tidene blir bedre også der, og at et sterkt DnB NOR er en av de kildene som kan bidra til dette.

Bare et par ord om det som har vært påpekt om at DNB NOR bør ta hensyn til småaksjonærene i banken. Det er jeg helt enig i, og det har komiteen påpekt. Men la meg også – selv om ikke Høyre har skrevet det i noen merknad – si det herfra at staten som en stor eier også i sin eierstyring bør ta hensyn til at det finnes en rekke ikke bare småaksjonærer, men også større aksjonærer. Det er et område som Stortinget og det politiske samfunnet i Norge ved veldig mange korsveier har diskutert. Jeg synes det er grunn til å nevne det, siden vi er så enige om å ta hensyn til småaksjonærene. La oss også, så langt vi kan, være enige om at eierstyringen fra statens side – som en 34 pst.-eier – bør være rettferdig, følge eierstyringsprinsippene og ikke favorisere noen.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:38:45]: Finanskrisa er ikkje over, og vi ser stadig at det er aktivt statleg engasjement som må til for å rydde opp etter ukontrollerte marknadskrefter. Dei som prøver å avblåse finanskrisa, har lita innsikt i dei problema næringslivet slit med, internasjonalt og nasjonalt.

Norsk næringsliv står stadig overfor store utfordringar i form av dramatiske, industrielle etterdønningar av finanskrisa. Det er nok å minne om dei vanskane vi har i fiskeindustrien og i verftsindustrien: Finanskrisa truar arbeidsplassar og heile bransjar. Dessutan har norsk næringsliv eit stort omstillingsbehov. Dei neste tiåra må vi over frå ein oljeøkonomi til ein økonomi som i større grad er bygd på fornybar energi og miljøteknologi. I denne situasjonen er det viktig å ha ei velfungerande banknæring, som er i stand til å ta rimeleg og nødvendig risiko, og som kan vere med på å bere fram nye, viktige, store industriprosjekt.

Regjeringa forventar dessutan at det kjem i stand krav til eigenkapital frå Basel-komiteen for banktilsyn. Vi har derfor forståing for at styret i DnB NOR ønskjer å styrkje eigenkapitalen. Det er viktig at staten sikrar sin posisjon i banken og held oppe eigardelen på 34 pst., slik at staten kan vareta sine finansielle og strategiske interesser med sin eigarskap i ein viktig norsk industribank. Men når staten skyt inn middel og aukar eigenkapitalen, er det rimeleg og viktig å ha tydelege forventningar til banken. Vi må ha forventningar til at banken tek sin rimelege del av ansvaret for å utvikle norsk næringsliv. Det er grunn til å minne om at bankvesenet generelt – og DnB NOR spesielt – har eit stort ansvar for å sikre at vi kjem gjennom krisa og sikrar framtidige arbeidsplassar. Den banknæringa som var med på å skape krisa, må ta sitt ansvar for at industrien kjem gjennom krisa, og at vi kan tryggje arbeidsplassane.

Så min hovudbodskap er: Vi er avhengige av å gi DnB NOR rammevilkår, og difor vil vi – og forventar vi – at banken, som ein stor industribank, tek sitt ansvar for å utvikle norsk næringsliv.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:41:25]: Først vil jeg slutte meg til det som saksordføreren har sagt innledningsvis i denne saken.

Målet med det statlige eierskapet i DnB NOR er å sikre at konsernet har hovedkontor i Norge, og at selskapet skal være en partner for norske selskaper innenlands og på eksportmarkedet, sånn som komiteen har påpekt. Senterpartiet vil vektlegge betydningen av å ha et stort norskbasert finansselskap, som skal være en god og tilgjengelig partner for næringslivet i Norge.

Styret i DnB NOR har foreslått for selskapets aksjonærer at det gjennomføres en utvidelse av aksjekapitalen i selskapet på om lag 14 milliarder kr gjennom en garantert fortrinnsrettsemisjon. Statens andel av den foreslåtte emisjonen vil være på om lag 4,8 milliarder kr. Ved behandlingen legges det til grunn at den statlige deltakelsen skal skje innenfor en ramme som gjør at statens eierandel på 34 pst. forblir uendret.

Internasjonal økonomi har det siste året vært sterkt preget av krisen i finansmarkedene og ringvirkningene av denne. Regjeringens og Norges Banks tiltak har bidratt til å stabilisere det norske finansmarkedet og bedret bankenes tilgang til finansiering. Likviditeten i pengemarkedet er nå økt, og renten på lån mellom bankene har falt betydelig, både som følge av lavere styringsrenter, og som følge av at differansen mellom pengemarkedsrente og forventet styringsrente har avtatt.

Det framgår videre av proposisjonen at den kjernekapitaldekningen DnB NOR hadde pr. 30. juni 2009, på 7,3 pst, er lavere enn det andre nordiske storbanker i dag har. Samtidig vises det i proposisjonen til at den foreslåtte kapitaløkningen ville bedret kjernekapitaldekningen i DnB NOR til om lag 8,5 pst., basert på bankenes balanse pr. 30. juni i år. Ut fra de vurderinger banken har gitt uttrykk for, vil kjernekapitaldekningen ved utgangen av året kunne bli i størrelsesorden 9 pst. Senterpartiet har merket seg dette, og at DnB NOR etter emisjonen synes å være rimelig godt posisjonert både i forhold til nye og strengere minimumskrav til ansvarlig kapital og i forhold til mulige nye krav om at en større andel av bankenes kjernekapital må utgjøres av ordinær egenkapital.

Senterpartiet støtter Regjeringens vurdering av at staten bør delta i emisjonen for å sikre statens aksjonærverdier, og viser til at dette etter departementets vurdering vil tjene både statens finansielle interesser og den forretningsmessige begrunnelsen bak investeringen i DnB NOR. Senterpartiet vektlegger at kapitaløkningen vil gi DnB NOR bedre muligheter til å opprettholde selskapets verdiskaping og sentrale rolle for norsk næringsliv, og vi vil understreke at eierandelen i DnB NOR ASA skal opprettholdes på 34 pst., i tråd med Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen.

Senterpartiet viser til at aksjonærporteføljen i DnB NOR er omfattende og inneholder en rekke mindre aksjonærer, som flere av talerne her har påpekt. Senterpartiet viser til at komiteen i innstillingen vil be Nærings- og handelsdepartementet, som største eier, om å forsikre seg om at DnB NOR legger til rette for at øvrige aksjonærer er tilstrekkelig informert av selskapet om de muligheter som ligger i kapitalforhøyelsen ved aktiv bruk av tegningsrett eller salg av denne.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:45:07]: Internasjonale bank- og finansregulatorer arbeider nå med nye og bedre reguleringer for finanssektoren. Kristelig Folkeparti ønsker dette velkommen. En av lærdommene fra finanskrisen er at banker må ha bedre kapitaldekning for å unngå nye bankkriser i framtiden.

Kristelig Folkeparti er tilhenger av et profesjonelt statlig eierskap som virkemiddel bl.a. for å sikre at verdiskaping ved utnytting av ikke-fornybare ressurser kommer hele befolkningen til gode, og for at viktige ledelses- og strategifunksjoner i bedrifter skal bevares i Norge.

Kristelig Folkeparti støtter derfor Regjeringens vurdering av at staten bør delta i emisjonen for å opprettholde statens aksjepost på 34 pst., i tråd med Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen. Målet med det statlige eierskapet i DnB NOR er, slik Kristelig Folkeparti ser det, å sikre at konsernet beholder hovedkontor og viktige kompetansearbeidsplasser her i Norge.

Kristelig Folkeparti vil også til slutt kommentere forholdet til de mindre aksjonærene, for aksjonærporteføljen til DnB NOR er omfattende og inneholder en rekke mindre aksjonærer. Kristelig Folkeparti vil be Nærings- og handelsdepartementet som største eier å forsikre seg om at DnB NOR legger til rette for at øvrige aksjonærer er tilstrekkelig informert av selskapet om de mulighetene som ligger i kapitalforhøyelsen ved aktiv bruk av tegningsrett eller salg av denne. Det er viktig at småaksjonærenes interesser blir ivaretatt av selskapet på en god måte i forbindelse med kapitalforhøyelsen.

Presidenten: Neste taler er statsråd Trond Giske, deretter Svein Flåtten.

Statsråd Trond Giske [12:47:16]: Dette er jo en sak det er bred enighet om, og det er ikke så mye å tilføye til saksordførerens innlegg og innleggene fra komiteen, bortsett fra for det første å berømme komiteen for raskt arbeid. Det er jo riktig, som jeg tror både Flåtten og Nesvik påpekte, at det i forbindelse med finanskrisen har vært nødvendig at Stortinget har handlet raskt. Også i denne saken har man gjort det. Jeg tror det også hører litt med til det offentliges rolle som eier at vi må kunne snu oss raskt når det er nødvendig. Det handler om profesjonelt eierskap at vi er i stand til å samarbeide godt mellom departement, regjering og storting i slike felles saker.

Vi skal selvsagt også ta med oss de innspillene som kommer. Vi har tenkt å ha en eierskapslinje hvor vi samarbeider godt med andre aksjonærer der vi eier sammen med andre, og inngå i det aksjonærfellesskapet på en god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [12:48:24]: Jeg hadde tegnet meg på talerlisten, men jeg tar heller en replikk på statsråden.

Representanten fra SV sier i sitt innlegg at man har tydelige forventninger til DnB NOR om at de bærer sin rimelige del av ansvaret for å sørge for at man kommer ut av krisen. Det står ingenting i merknadene fra regjeringspartiene om dette. Det står bare det vi er enige om alle sammen, at banken blir godt i stand til å betjene norsk næringsliv på vanlig bankfaglig og bankmessig måte. Deler statsråden den oppfatning at man har andre forventninger enn det som ligger i merknadene her, altså at banken skal gjøre mer med hensyn til krisen i realøkonomien enn det som følger av vanlig bankvirksomhet?

Statsråd Trond Giske [12:49:23]: Som eier har vi en forventning til DnB NOR. Det er at det skal være et profesjonelt eierskap som handler om kommersielle vilkår. De forventningene baserer seg på at DnB NORs styre og ledelse gjør kloke vurderinger som ivaretar aksjonærfellesskapets interesser.

Men så har vi vel også noen politiske forventninger til DnB NOR og alle andre banker om at vi nå når også, som jeg ser, sjefen i DnB NOR, Rune Bjerke, friskmelder norsk økonomi, dog med visse nyanser, kommer tilbake til en finansieringssituasjon hvor banker og andre finansinstitusjoner begynner å stille normale sikkerhetskrav, begynner å låne ut på normal måte, slik at norsk næringsliv, gründere og andre får tilgang på den risikokapitalen og langsiktige kapitalen som vi trenger. Det er vår forventning. Vi har gjort mye fra det offentlige for å motvirke finanskrisen, både med bankgarantipakke og med tiltakspakke, og det håper vi nå gir resultater. Men som eier har vi den vanlige kommersielle forventningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.