Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne L. Haugen (A) [18:53:16]: (ordfører for saken): Jeg legger med dette fram næringskomiteens innstilling vedrørende St.meld. 39 for 2008–2009, Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i arbeidet med meldingen. Komiteen arrangerte åpen høring den 12. november der det i all hovedsak ble gitt positive tilbakemeldinger og kommentarer til stortingsmeldingen. Men det er også levert uttalelser som er kritiske til meldingens fokus på trevirke som et klimavennlig konstruksjons- og bygningsmateriale, innvendinger som ikke må neglisjeres. Men det er ingen tvil om at tilbakemeldingene er en honnør til den regjeringen som har utarbeidet meldingen.

På mange områder er det imidlertid behov for mer kunnskap. Vi har tatt mål av oss til at Norge skal være et ledende land i arbeidet med forskning og innovasjon for et klimatilpasset landbruk.

Så til innholdet. Landbruket er så klart en del av problemet. Landbruksproduksjonen skaper miljøutslipp, produserer CO₂, men det er også heldigvis slik at landbruket er en del av løsningen. Skogen binder over halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene i Norge. Fotosyntesen bruker energien fra sollyset til å omdanne karbondioksid og vann til glukose og oksygen. Norske skoger har en formidabel kapasitet i denne prosessen – mer prosess i frisk, voksende skog enn i gammel, utvokst skog. Komiteen viser til at økt avvirkning, mer skogkultur og planteforedling vil øke skogens CO₂-opptak betydelig. Men det må balanseres med tiltak som ivaretar artsmangfold og andre miljøhensyn. Komiteens flertall understreker at de skogpolitiske virkemidlene må styrkes hvis skogens rolle i klimasammenheng skal utnyttes enda bedre enn i dag.

I en merknad viser flertallet til sammenhengen mellom klimautfordringene og behovet for økt matproduksjon og ber Regjeringen arbeide for at matsikkerhet blir en integrert del av klimaforhandlingene framover. Det er gledelig også at skog er satt på dagsordenen under disse forhandlingene.

Regjeringsfraksjonen viser videre til behovet for å styrke overvåking og beredskap mot plante- og dyresykdommer og peker på at godt regelverk, effektivt tilsyn og oppdatert kunnskap er avgjørende for å møte de utfordringene klimaendringene kan gi for plante- og dyrehelsen. Dette står i skarp kontrast til Fremskrittspartiets slappe holdning om at enhver bonde står fritt til å forvalte jorda etter sitt eget hode. Regjeringspartiene er innstilt på å føre en offensiv miljøpolitikk der det stilles krav til næringen.

Det er en erkjennelse i meldingen av at landbruket er en av sektorene som blir sterkest berørt av klimaendringene, og som selv skaper klimagassutslipp. Så er landbruket den eneste sektoren hvor det er utarbeidet en egen klimamelding, en melding som gir mange svar på hvordan disse store utfordringene kan løses på en forsvarlig måte.

Det er en glede for meg å legge fram denne innstillingen til en stortingsmelding som fokuserer på hvordan landbruket kan bidra i klimapolitikken for å oppfylle sin del av klimaforliket og redusere egne klimautslipp.

Fremskrittspartiet og Høyre har egne forslag, men innstillingen fremmes av en samlet komité.

Torgeir Trældal (FrP) [18:57:50]: I denne saken har vi gått inn på mange problemstillinger rundt landbrukets utslippsutfordringer. En del av tiltakene som er drøftet, vil det være fornuftig å gå videre med, uavhengig av CO₂-kutt, for det handler om bedre ressursbruk og bedre lønnsomhet i landbruksnæringen.

En satsing på bioenergi er fornuftig i et energipolitisk lys. Slike ting må det satses på nærmest uavhengig av klimapolitikken. Men andre tiltak har legitimitet primært som tiltak for å kutte i klimagassutslippene. Disse tiltakene bør man vurdere fornuften av i en sammenheng større enn denne debatten.

I disse dager gjennomføres et arbeid kalt Klimakur, hvor fagfolk i SSB, SFT og andre offentlige organer vurderer potensielle klimatiltak i alle deler av samfunnet. Hensikten er å kartlegge kuttpotensial, kostnader og realisme, slik at myndighetene kan prioritere tiltak og forskningsprosjekter på en mest mulig rasjonell måte. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er arbeidet i Klimakur svært etterlengtet og burde egentlig vært gjennomført før man la fram klimameldingen i 2007. Uansett må tiltak i landbruket ses i sammenheng med arbeidet til Klimakur, slik at vi unngår å iverksette kostbare og symbolske tiltak i landbruket framfor å bruke ressursene til mer samfunnsnyttige tiltak andre steder. Jeg formoder at Regjeringen er enig i dette synspunktet, all den tid Regjeringen selv ofte henviser til arbeidet med Klimakur.

Skogene binder over halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene i Norge, og en aktiv skogpolitikk over mange tiår med planting og skjøtsel av skogene gjør at de i dag tar opp dobbelt så mye CO₂ som for 100 år siden. Økt avvirkning, mer skogkultur og planteforedling vil øke skogenes CO₂-opptak betydelig.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2010 om å avgiftsbelegge miljøvennlig biodiesel vil sette investeringer i 2. generasjons biodiesel fra norsk skogbruk i fare, fordi avgiftsøkningen kan medføre at bruk av biodiesel i Norge stanser opp så snart innblandingskravet er nådd. Fremskrittspartiet vil understreke at en slik utvikling kan redusere mulighetene for å ta i bruk skogens ressurser til å redusere klimagassutslippene, slik denne meldingen har et sterkt fokus på.

Meldingen vektlegger sterkt at skogen i Norge har en sentral plass når det gjelder å redusere klimagassutslippene, og at skogbruksnæringen og skogeierne har gjort et godt arbeid gjennom mange år. Fremskrittspartiet er enig i at det derfor er viktig å legge til rette for bærekraftig, aktivt skogbruk, slik at den gode utviklingen kan fortsette. Et ledd i dette er økt bruk av tre som byggemateriale. Fremskrittspartiet vil i den sammenheng understreke at norsk industri og norske bedrifter gjør en stor innsats for mer klimavennlige byggløsninger innen flere materialslag enn tre både i Norge og på verdensmarkedet. Vi vil understreke at det derfor er viktig at det positive fokus på skogen og bruk av tre i miljøsammenheng ikke bidrar til konkurransevridning i forhold til bruk av byggematerialer og utvikling av teknologi innen forskjellige materialslag. Det er viktig med en nyansert fremstilling for de forskjellige byggematerialer, hvor elementer som lengden på byggematerialers livsløp og deres bidrag til redusert total energibruk også tillegges vekt. Det er også viktig å peke på at et sterkt fokus på bruk av trematerialer i bygg ikke må føre til eksempelvis en forskjellsbehandling innen satsingen på forskning og innovasjon på de forskjellige byggematerialer.

Fremskrittspartiet vil understreke at kommunene har, og må fortsette å ha, ansvar for sin egen arealforvaltning. Det finnes allerede i dag en rekke miljøkrav som kommuner må hensynta i sin arealforvaltning, og regionale og sentrale myndigheter har allerede betydelig innflytelse på lokal forvaltning. Dette gjør at vi er skeptiske til at det varsles ytterligere innstramminger i dette lovverket, og vi kan heller ikke se at det å svekke den lokale beslutningsretten ytterligere vil være noe avgjørende bidrag til å løse klimautfordringene innen landbruket. Fremskrittspartiet mener at man må legge til rette for større lokal selvråderett i plan- og arealspørsmål.

Det er viktig at det legges bedre til rette for etablering og videreutvikling av samdrifter i landbruket. Det er etablert flere begrensninger som rammer samdrifter og deres muligheter for effektiv produksjon. Begrensningene når det gjelder antall deltakere, avstandsgrense og maksimal kvote for samdrifter i melkeproduksjon, må oppheves.

Det er veldig viktig at det legges til rette for effektiv produksjon, men vi er noe undrende til at Regjeringen først nå ser betydningen av at matprodusenter får legge til rette for en effektiv produksjon. En viktig forutsetning for dette er at matprodusentene får større frihet til å styre egen produksjon. Det må gjøres gjennom å fjerne og forenkle dagens byråkratiske næringsregelverk, som vil gi matprodusentene større muligheter.

Når det gjelder skogplanting, mener Fremskrittspartiet at det er viktig å legge til rette for skogproduksjon i Norge, og at det best kan gjøres gjennom større næringsfrihet for skogbruket og lavere skatter og avgifter.

Så vil jeg varsle at Fremskrittspartiet ønsker å gå inn for forslag nr. 4, fra Venstre.

Til slutt tar jeg opp de forslagene vi fremmer sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Frank Bakke Jensen (H) [19:03:20]: Meldingen beskriver landbrukets og ikke minst skogbrukets rolle i forhold til utfordringer og muligheter for å gi bidrag til klimatiltak. Meldingen omtaler også strategier for internasjonalt arbeid og nasjonale klimamål samt klimaarbeidet i landbruk og skogbruk i Norge.

Det er ingen vesentlig nye strategier i meldingen som ikke tidligere er kjent gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 for 2006–2007, Norsk klimapolitikk, og klimaforliket av januar 2008. Meldingen detaljerer dog en rekke målsettinger innenfor internasjonalt arbeid, landbrukets klimaregnskap, arealpolitikken, skogbruket, jordbruket, mat- og forbrukerpolitikk. Få av synspunktene er omtvistet.

Høyre vil allikevel fremsette et mer nyansert syn på arealpolitikk og jordvern, hvor Regjeringen varsler innstramminger. Høyre er også mer balansert enn Regjeringen og den sterkt ensidige bruken av tre som byggemateriale. I tillegg vil vi fremme kritikk mot avgiftsbeleggingen av miljøvennlig biodiesel i årets budsjett – et forslag som står i skarp kontrast til meldingens sentrale vektlegging av skogbruket som bidragsyter til utslippsreduksjon.

Høyre er sterkt skeptisk til meldingens varsel om en mer restriktiv jordvernpolitikk og den økte vektleggingen av regionale planavklaringer og planstrategier i pressområdene. Kommunene er i dag underlagt et stramt miljøregime som hensyntas ved kommunal arealforvaltning. Høyre er skeptisk til teorien om at en ytterligere svekkelse av den lokale beslutningsretten skal gi konstruktive bidrag til å løse klimautfordringene i landbruket. Det er grunnen til at vi fremmer forslag om å legge til rette for større lokal selvråderett i plan- og arealspørsmål.

Vi ser at tre og tremateriale har gunstige egenskaper for lagring av CO₂, og at klimapolitikk kan føre til endrede materialvalg. Høyre vil allikevel påpeke at klimaregnskap må ses i en lang tidshorisont, og at det er viktig å ta hensyn til at slike ordninger kan føre til konkurransevridning mellom materialer. Det å se bort fra slike hensyn kan føre til at man demper tempoet på utviklingen av klimagunstige byggematerialer og byggemetoder.

Med høstens budsjettdebatt friskt i minne får deler av meldingen et skjær av selvmotsigelse over seg. Det raske og uventede taktskiftet i avgiftspolitikken på miljøvennlig biodiesel gir et merkelig signal satt opp mot regjeringspartienes prosa i denne meldingen. Høyre mener at dette kan redusere muligheten for å ta i bruk skogens ressurser til å redusere klimagassutslippene – i sterk kontrast til hva denne meldingen har fokus på.

Til sist vil jeg fokusere på det siste av våre forslag. For å stimulere til økt innsats mot målet om effektive utslippsreduksjoner basert på skog- og landbruk ber vi om en utredning av et kvotehandelssystem for CO₂-kvoter rettet mot skog. Hvorfor kan ikke Norge være i forkant i en internasjonal utviklingsprosess som etter vår mening vil fremme et slikt regime en gang i fremtiden? Vår spådom må ses i lys av Regjeringens internasjonale engasjement for å redde regnskogen. Utredningen bør se på hvordan et slikt system kan legge til rette for og stimulere til økt utvikling, forskning og produksjon av fornybar energi fra norsk skog og trevirke.

Til slutt vil jeg varsle at Høyre støtter forslag nr. 3, 4 og 5 fra Venstre.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:06:56]: Som eg sa i budsjettdebatten, er det nær kopling mellom næringspolitikk og klimapolitikk. Det gjeld ikkje minst i landbrukspolitikken. Det er derfor både naturleg og positivt at landbruket er den første bransjen som utarbeider si eiga klimamelding.

Skogbruk er eit sentralt punkt i meldinga. Her blir det lagt vekt på at skogen bind CO₂, og at det er viktig å drive eit berekraftig skogbruk for å utnytte dette potensialet. Ein samla komité presiserer at skogsdrifta må skje på ein måte som er i samsvar med måla om å ta vare på naturmangfaldet.

Det er ulike syn på CO₂-opptak i skog og korleis det skal handterast i klimarekneskapen. Men heilt uavhengig av dette er det viktig å forvalte skogen slik at han gir best mogleg CO₂-opptak utan å komme i konflikt med andre omsyn, som naturmangfald, friluftsliv og reiseliv.

Bioenergi er eit viktig element i klimapolitikken. Biobrensel og biogass til erstatning for olje og elektrisitet til oppvarming er eit viktig område. Her snakkar vi om kjend teknologi. Det er spørsmål om å finne dei riktige verkemidla for å auke bruken av biobrensel. Lokale varmesentralar kan vere eit slikt tiltak. 2. generasjons bioenergi, som biodiesel og etanol, som ikkje går ut over matvaresituasjonen, er også eit viktig satsingsområde. Her er det behov for forsking, utvikling og pilotanlegg.

Jordbruket har ein del klimautfordringar, som bl.a. metan, lystgass og avfall. Meldinga peikar på at det er viktig å samle opp metan og ta i bruk avfall til bioenergi. Det er også viktig å unngå overgjødsling. Overgjødsling med nitrogengjødsel blei også diskutert i høyringa som blei arrangert i samband med meldinga. Det er viktig å utvikle metodar som reduserer problemet med overgjødsling av nitrogen.

Meldinga peikar på at økologisk jordbruk er eit positivt tiltak i klimaarbeidet, og det må leggjast til rette for vidareutvikling av slike driftsformer.

Karbonbinding i jord er drøfta i meldinga. På dette og fleire andre område som gjeld klimaeffekten av jordbruk, er det behov for meir forsking, og vi treng kontakt med sterke internasjonale forskingsmiljø for å vere sikre på at vi legg oss på dei same premissane som andre som jobbar med det same.

Meldinga legg stor vekt på samanhengen mellom klimakrisa og den globale matvarekrisa. I den samanhengen er det grunn til å setje fokus på god utnytting av beite og på dyrking av fôr til husdyr for å redusere behovet for import av fôr. Import av korn til kjøttproduksjon er lite gunstig både for klimaet og for den globale matvaresituasjonen.

Meldinga diskuterer klimamerking av mat utan å foreslå slike tiltak på det noverande tidspunkt. Her vil det vere aktuelt å følgje utviklinga vidare framover.

Jordbruk er ei næring som er, og vil bli, sterkt påverka av klimaendringane. Det er viktig å skaffe seg kunnskap om klimaendringane og den effekten dei vil få på jordbruket. Det er også viktig å setje i verk nødvendige avbøtande tiltak i god tid.

Den klimameldinga vi har fått utarbeidd her, som er den første bransjeorienterte klimameldinga, er eit godt verktøy for det vidare arbeidet, men vi må ikkje somle med gjennomføringa.

Irene Lange Nordahl (Sp) [19:10:50]: Landbruket har flere roller enn bare å være en matprodusent. Landbruket er, blant mange gode formål, en viktig energikilde, produsent av bygningsmaterialer, råvarer til tekstilproduksjon, reiselivsopplevelser og ikke minst en viktig klimafaktor.

Det er lagret store mengder karbon i jordbruksjord. Jordbrukets rolle i klimasammenheng relaterer seg i betydelig grad til om jordbruksaktiviteten bidrar til en netto lagring eller et netto tap av karbon fra jordbruksjord. Jordbruket slipper også ut klimagasser når husdyr omdanner karbon til metan og fra nitrogenbruk som gir drivhusgassen lystgass. I tillegg kommer jordbrukets bruk av fossil energi.

Det er sentralt at en ny klimaavtale i København gir rom for et bredt anlagt klimaarbeid der matsikkerhet drøftes sammen med andre viktige problemstillinger. Regjeringen vil arbeide for at matsikkerhet blir en integrert del av oppfølgingen av klimatoppmøtet i København.

Meldingen viser også at det er et betydelig potensial for utslippsreduksjoner i jordbruket. Dette er et ansvar som næringen ønsker å ta. Da må vi legge til rette for dette ved å sikre næringen solide rammevilkår.

Innen 2050 vil det trolig være 9 milliarder mennesker på jorda. Matproduksjonen må trolig fordobles innen 2050 for å kunne dekke verdens behov for mat. Dette er en stor utfordring, som forsterkes av klimaendringene.

Klimaendringene har bidratt til en økende ustabilitet i det globale matvaremarkedet de siste årene. I tillegg bidrar internasjonal finansuro til å øke usikkerheten i matvaremarkedet.

I dag blir bare 3 pst. av Norges areal brukt til matproduksjon. Dette er en så liten del av arealet i Norge at vi må kunne ta vare på det for våre etterkommere. Dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende, men begrenset ressurs for å sikre matproduksjon og er en viktig del av kulturlandskapet. Bevaring av jordsmonnet er også meget viktig i klimasammenheng på grunn av jordas store karboninnhold.

Dette er viktige fundamenter for en mer restriktiv jordvernpolitikk, slik dette er understreket av Regjeringen og Stortinget. Jordvernhensynet må stå sentralt i både kommunal planlegging og i større samferdselsprosjekt. Når 1 milliard mennesker sulter hver dag, er vi forpliktet til å være mest mulig selvforsynt med mat.

Klimagevinsten skyldes både binding av CO₂ i skog og reduserte utslipp av klimagasser når tre brukes i stedet for alternative produkter. Et aktivt skogbruk der det satses på økt produksjon, uttak og bruk av trevirke gir størst klimagevinst. Skogen i Norge bidrar til en betydelig reduksjon i nettoutslippet av CO₂. Dette skyldes at

• skog i vekst tar opp CO₂ gjennom fotosyntesen

• skog og treprodukter binder CO₂ i lang tid

• bruk av trevirke reduserer behovet for bruk av fossilt brensel

Årlig binder skogen i Norge nærmere 30 mill. tonn CO₂. Dagens uttak og bruk av trevirke fra norske skoger gir dessuten en reduksjon av CO₂-utslippene på omtrent 10 mill. tonn. Dagens forvaltning av skogen i Norge reduserer dermed det årlige nettoutslippet av CO₂ med omtrent 40 mill. tonn. Dette tilsvarer mer enn 70 pst. av det totale utslippet av klimagasser i Norge.

For å styrke skogens rolle vedrørende opptak av karbon og økt bruk av bioenergi kreves det en ytterligere styrking av virkemiddelbruken i forhold til i dag. Ut fra potensialet innen skogbruket kan et mål om å doble hogsten være et viktig steg på veien.

Norsk landbruk må være en framtidsrettet næring, som må gjøres robust i møte med den globale mat- og klimakrisen. Da er ikke svaret å redusere norsk landbruksproduksjon for så å måtte importere enda mer av forbruket vårt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:15:07]: Landbruket er en av de sektorene som i størst grad vil bli påvirket av klimaendringene, samtidig som landbruket gjennom sin produksjon skaper klimagassutslipp som må begrenses. Meldingen vi i dag diskuterer, gir flere svar på hvordan disse utfordringene kan løses på en forsvarlig måte, uten at dette går på bekostning av mulighetene for å øke norsk matvareproduksjon. Det er viktig at landbruket tilpasser seg nye klimabetingelser, slik at en størst mulig global produksjon av mat- og landbruksvarer kan sikres.

Skogene binder, som vi har hørt tidligere i dag, over halvparten av de menneskeskapte klimagassutslippene i Norge, og aktiv skogpolitikk over mange tiår, med planting og skjøtsel av skogen, gjør at det i dag tas opp dobbelt så mye CO₂ som for 100 år siden. Økt avvirkning, mer skogkultur og planteforedling vil øke skogens CO₂-opptak betydelig. Dette må imidlertid skje på en måte som er forenlig med målene om å ta vare på naturmangfoldet.

Det må også tas hensyn til at mørke, skogkledde områder på nordlige breddegrader tiltrekker seg mer sollys og skaper høyere temperaturer enn lyse områder dekket av snø, noe som altså kan bidra til å forsterke temperaturstigningen ved klimaendringene. Det er også viktig å understreke at fokus på skogen og bruk av tre i miljøsammenheng ikke bidrar til konkurransevridninger i forhold til bruk av byggematerialer og utvikling av teknologi innen forskjellige materialslag. Det er viktig med en nyansert framstilling av de forskjellige byggematerialer, hvor elementer som lengden på byggematerialers livsløp og deres bidrag til redusert total energibruk, også tillegges vekt.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2010 å avgiftsbelegge biodiesel. Dette forslaget kan sette investeringer i 2. generasjons biodiesel fra norsk skogbruk i fare fordi avgiftsøkningen kan medføre at bruk av biodiesel i Norge stanser opp så snart innblandingskravet er nådd. En slik utvikling kan redusere mulighetene for å ta i bruk skogens ressurser til å redusere klimagassutslippene, slik denne meldingen har et sterkt fokus på.

For Kristelig Folkeparti er det også viktig å legge bedre til rette for etablering og videreutvikling av samdrifter i landbruket. Det er etablert flere begrensninger som rammer samdrifter og deres muligheter for en effektiv produksjon. Kristelig Folkeparti mener derfor at begrensningene når det gjelder antallet deltakere, avstandsgrense og maksimalkvote for samdrifter i melkeproduksjon må oppheves.

Venstre vil i tråd med klimaforliket fremme tre forslag om avfall og landbruk. Kristelig Folkeparti vil stemme for disse forslagene.

Borghild Tenden (V) [19:18:38]: Først og fremst synes jeg det er positivt at Regjeringen kommer til Stortinget med saker om klimapolitikk på flere områder enn det vi har vært vant til. I meldingen redegjør Regjeringen greit for effekter av klimaendringen og muligheter for å redusere Norges utslipp av klimagasser i landbruks- og avfallssektoren. Det pekes på behovet for reduksjoner, og det vises til FNs anbefalinger om klimaforliket, men det konkluderes ikke.

Det pekes f.eks. på mulighetene for å redusere utslipp fra husdyrproduksjonen, husdyrgjødsel og gjødsling, men tiltakene uteblir. Jeg hadde håpet på at når man kom til Stortinget rett for oppkjøringen til klimatoppmøtet i København, hadde man et bredt spekter av virkningsfulle tiltak i ermet.

Det er også interessant å lese hvordan Regjeringen i meldingen argumenterer for satsing på biodiesel, et tiltak den samme regjeringen har argumentert sterkt imot, og endt opp med å avgiftsbelegge. Det pekes på mulighetene for produksjon av etanol og biogass. Dette er områder hvor Regjeringen har skapt stor usikkerhet gjennom sin nye avgiftspolitikk.

Venstre har tatt til orde for en styrking av oppfølgingen av målsettingene i klimaforliket. Norge skal bidra med en reduksjon på 30 pst. innen 2020, og to tredjedeler av denne reduksjonen skal tas nasjonalt. Skal vi komme i mål med dette, har vi ingen tid å miste. Venstre ønsker å ta i bruk avgiftspolitikken for å redusere utslippene fra landbruks- og avfallssektoren og ønsker å sette et mål om reduksjoner på 1,5 millioner tonn innen 2020. Som vi foreslo i vårt alternative statsbudsjett for 2010, ønsker Venstre også å fjerne sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall, som vil være viktig for satsing på fjernvarme. Videre ønsker vi et energifond for landbruket i forbindelse med jordbruksoppgjøret, som vil kunne være et viktig bidrag for å realisere mange prosjekter innen innsamling av metangass og forsterket innsats innen fornybar energi.

Jeg tar med dette opp de forslag som Venstre fremmer ved behandlingen av denne saken.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslag hun refererte til.

Statsråd Lars Peder Brekk [19:21:22]: Ledere fra hele verden sitter nå samlet i København for å forsøke å bli enige om nye forpliktende utslippsreduksjoner. Vi vet ennå ikke om det blir en politisk enighet i København, og heller ikke hva en slik enighet konkret vil omfatte.

Samtidig som vi må redusere utslippene av klimagasser, øker verdens befolkning. Vi må produsere mer mat – mye mer mat – både globalt og i Norge. Mer effektfulle klimatiltak og styrket matsikkerhet – samtidig – det er uhyre krevende.

I København arbeider nå den norske forhandlingsdelegasjonen for at det skal være referanser til matsikkerhet i den enigheten som eventuelt oppnås. Jeg mener det er helt nødvendig at matsikkerhet blir en integrert del av de videre klimaforhandlingene som vi vil se foran oss i framtiden.

Slik jeg ser det, var framleggelsen av St.meld. nr. 39 for 2008–2009 i mai i år en milepæl for det videre arbeidet med landbruk og klima. Gjennom denne meldingen har vi fått til en solid oppsummering av kunnskap. Den inneholder grundig drøfting av mulige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket, øke de positive klimabidragene fra både jordbruk og skogbruk og tilpasse landbruket et endret klima.

Som komiteen har merket seg, er landbruket den eneste sektoren som har foretatt en slik gjennomgang av klimaansvar og mulige klimatiltak. Jeg registrerer også at det synes å være en bred oppslutning om kunnskapsgrunnlaget meldingen gir, og forslagene til tiltak.

Jeg er godt tilfreds med at komiteen i sin innstilling slutter seg til hovedtrekkene i meldingen, og at vi med Stortingets støtte nå kan arbeide videre med klimatiltak i landbruket.

Jeg er glad for at flertallet har den forståelsen at vi har lite dyrket jord, og at vi må få til reduksjoner i omdisponering av dyrket mark til andre formål. Dette er en forutsetning for at vi skal kunne opprettholde eller øke matproduksjonen og samtidig ha et bærekraftig landbruk.

Jeg kan forsikre om at jeg skal gjøre det som er mulig for å få til nødvendige utslippskutt i landbruket. Målet er å redusere utslippene med minst 1,1 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2020. Jeg noterer meg at et flertall i komiteen mener dagens virkemiddelbruk ikke ser ut til å utløse nødvendig realisering av økt produksjon av biogass. Vi må nå få på plass en helhetlig virkemiddelpakke for utvikling på det området.

Jeg noterer meg i denne sammenheng at et flertall av komiteens medlemmer framhever utfordringene knyttet til matavfall og kasting av mat. Kvalitetsmessig god og trygg mat bør ikke ende opp som avfall. Der matavfall likevel oppstår, må vi få det til å inngå i en helhetlig prosess for produksjon av biogass.

Komitéinnstillingen viser på flere punkter til skogens betydning i klimasammenheng. Jeg legger til grunn at jeg har Stortingets støtte når det gjelder videre utvikling av de positive klimabidragene fra skogen. God skjøtsel, hugging, planting og aktiv skogsdrift gir god og skikkelig klimaeffekt. Anslagene i meldingen når det gjelder klimaeffekter av skogtiltak, er etter mitt syn forsiktige. Det er god grunn til å tro at et bedre datagrunnlag vil medføre at vi kan oppjustere de mulige klimavirkningene av skogen. Mange av skogtiltakene kan også ha en bedre kostnadseffektivitet enn det meldingen legger til grunn. Jeg antar at SFTs nye tiltaksanalyse Klimakur 2020 vil belyse dette nærmere.

Jeg merker meg også at et flertall i komiteen ber Regjeringen vurdere å styrke virkemiddelbruken for økt opptak av karbon i skog og økte leveranser av virke til bioenergi, og at Stortinget i denne sammenheng ser positivt på en videreutvikling av ordningen for støtte til produksjon av skogflis. Et av de viktigste klimatiltakene vi kan gjøre for å redusere klimagassutslippene nasjonalt, er å utnytte den betydelige muligheten som ligger i å erstatte bruk av fossilt brensel med bioenergi. Rammebetingelsene på dette området må være gode og forutsigbare. Jeg skal følge opp dette i det videre arbeidet.

Flertallet i komiteen ser det som viktig at landbruket tilpasser seg nye klimabetingelser. Jeg mener en viktig del av dette tilpasningsarbeidet er å effektivisere og styrke planteforedlingsarbeidet, og jeg vil legge vekt på dette framover. Jeg er ellers tilfreds med at et flertall i komiteen har merket seg at Regjeringen vil styrke overvåkingen av og beredskapen mot planteskadegjørere, dyresykdommer og zoonoser. Jeg skal følge opp dette for å sikre at vi har et godt apparat for å møte utfordringene knyttet til klimaendringer.

Det er ellers gledelig at flertallet deler Regjeringens ambisjon om at Norge skal være blant de ledende land i kunnskapsproduksjonen for et klimatilpasset landbruk. Som Stortinget er kjent med gjennom budsjettbehandlingen, har jeg lagt til rette for en betydelig opptrapping av forskningen relatert til landbruk og klima. I løpet av to år har Landbruks- og matdepartementets støtte til forskning på fornybar energi og håndtering av karbon økt med 50 mill. kr.

Avslutningsvis takker jeg komiteen for grundig behandling av meldingen. Jeg ser fram til å arbeide videre med spørsmål knyttet til landbruk og klima.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [19:26:35]: I stortingsmeldingen sier statsråden at de vil øke effektiviteten i melkeproduksjonen, storfekjøttproduksjonen og saueholdet.

Det er veldig viktig at det legges til rette for effektiv produksjon. En viktig forutsetning for dette er at matprodusentene får større frihet til å styre egen produksjon. Det må gjøres gjennom å fjerne eller forenkle dagens byråkratiske næringsregelverk, noe som vil gi matprodusentene større muligheter.

Fremskrittspartiet er glad for at statsråden nå vil legge til rette for en effektiv produksjon. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor har statsråden nå fokus på effektivitet i landbruket? Kan det være på grunn av det store frafallet blant norske bønder?

Statsråd Lars Peder Brekk [19:27:16]: Det er en nøye sammenheng mellom de tiltakene som foreslås i meldingen, og virkningen på klimautslipp. Poenget er – hvis ikke representanten Trældal har fått med seg det – å øke effektiviteten i produksjonen og på det viset redusere den relative andelen av klimautslipp i ulike produksjoner. Det er et arbeid som selvsagt skal foregå uavhengig av strukturtiltak, uavhengig av diskusjon om stor og liten, uavhengig av ideologiske forskjeller mellom de ulike partiene.

Jeg er veldig opptatt av at vi skal forbedre effektiviteten generelt i norsk landbruk. På det viset bidrar vi til å redusere klimautslippene relativt sett i forhold til produksjonen, og det er en viktig målsetting i utredningen.

Frank Bakke Jensen (H) [19:28:14]: Født og oppvokst på Finnmarkskysten skal jeg ikke påberope meg å være noen ekspert på skogbruk. Jeg føler meg nok mer som en fisk på land. Men nysgjerrig er jeg nå blitt. I dag leste jeg Dagens Næringsliv, der det er en artikkel om en Stig Myrseth. Han har et hotell på Norefjell. Han har satset på biobrensel og fjernvarme for å få dette hotellet miljømerket. Så viser det seg at når han nå er ferdig og egentlig vil ha det fine gullmerket på døren, kommer det noen inn med en form for miljømerking som viser at han bare kan få miljømerke D på hotellet sitt. Hvis han hadde satt inn varmepumpe – luft til luft – hadde han fått B, og hvis han hadde montert panelovner, hadde han fått C.

I lys av den debatten vi har hatt i salen i dag, virker dette lite granne merkelig. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hva kan disse sprikende signalene når det gjelder miljømerking og debatt om biobrensel, skyldes, og tar dette litt av lufta ut av den omtalte satsingen på biobrensel?

Statsråd Lars Peder Brekk [19:29:17]: Jeg kjenner lite til den saken som det er referert til i Dagens Næringsliv i dag. Men det er blitt meg fortalt at det er en høringssak angående merking av hus. I forbindelse med salg av hus skal det følge med et slikt merke.

Jeg må bare innrømme at jeg stiller meg en del av de samme spørsmålene som representanten Bakke Jensen gjør i denne forbindelse. Det er en utredning som er gjort av fagfolk, og det er ganske uforståelig for meg å se at f.eks. bruk av ved ikke skal gi positive klimaeffekter. Det skal godtgjøres i en bygning.

Jeg ser fram til det videre arbeidet med denne saken og regner med at Olje- og energidepartementet, som har ansvaret for å følge den opp, følger opp på adekvat vis.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [19:30:31]: FN sitt klimapanel seier at tiltak i landbruket vil spela ei viktig rolle i klimasamanheng gjennom auka karbonbinding, reduksjon av klimagassutslepp og leveranse av biomasse til energibruk. Aktivt skogbruk og god forvalting av jordressursane er blant dei mest effektive moglegheitene til å ta opp CO₂ og lagra karbon.

I tillegg til klimakrisa står verda overfor ei matkrise. For at vi skal ha nok mat om 40 år, må den globale matproduksjonen doblast. Då må vi styrkja norsk matproduksjon og landbruket sin plass i den internasjonale utviklingspolitikken. Mattryggleik kan heller ikkje lenger vera eit gløymt kapittel i klimapolitikken.

Det tiltaket som har størst kuttpotensial i landbruket, er å utnytta husdyrgjødsel til energiproduksjon ved å etablera biogassanlegg. Dette gjev dobbelt positiv klimaeffekt – vi reduserer utsleppa frå husdyrgjødsla, samtidig som vi produserer klimavenleg energi. Ved betre utnytting av nitrogenet i husdyrgjødsla reduserer vi behovet for kunstgjødsel.

Dette er eit område der landbruket kan samarbeida med avfallssektoren, som kan ta imot hushaldsavfall i biogassproduksjonen. Kvart år kastar vi nordmenn ein million tonn brukbar mat. Samtidig er det nesten ein milliard menneske som legg seg svoltne kvar dag.

Jorda er ein stor karbonbank. Det er lagra om lag 200 millionar tonn karbon i jorda i Noreg. Dette er 13 gonger dei totale norske klimautsleppa. Det aller viktigaste vert å forvalta jorda slik at dette karbonet ikkje slepp ut. Jordvernpolitikken er eit nøkkelord her, og også det å redusera nydyrking av myr.

Denne regjeringa har lyfta skogen inn i klimapolitikken på ein heilt annan måte enn vi har sett tidlegare. I stortingsmeldinga vert skogens evne som CO₂-støvsugar i vekstfasen og CO₂-bank skildra. Dei norske skogane bind over halvparten av klimagassutsleppa i Noreg.

Andre viktige tiltak er meir bruk av treverk i bygg og konstruksjonar i staden for meir energikrevjande materialar – og å utnytta toppar og greiner og anna hogstavfall til energiformål og dermed erstatta meir fossilt brensel.

Sjølv om det er i primærproduksjonen landbruket har sine største utslepp, er det ikkje sikkert at det er her det er enklast og best å kutta utsleppa. Utslepp frå dyr og jorda er i mange samanhengar uunngåeleg. Slik er det ikkje med utsleppa frå bilen som fraktar råvarene frå foredlingsbedriftene og oljekjelen. Også utsleppa frå nærnigsmiddelindustrien må ein dra inn, for vi må sjå heile kjeda frå jord til bord. Landbruket lever med og av klimaet og er blant dei sektorane som er mest sårbare for klimaendringar og temperaturaukingar.

Landbruket kan levera fleire av klimaløysingane verda treng, og då treng vi eit levande landbruk i heile landet.

Lillian Hansen (A) [19:33:49]: I dag har jeg tenkt å snakke om det som kalles det store matkasteriet.

All matproduksjon gir utslipp av klimagasser. I den meldingen som vi behandler i dag, står det å lese at det er en målsetting at disse utslippene skal være så lave som mulig innenfor rammen av fornuftig og bærekraftig utnyttelse av jordas ressurser for å sikre jordas befolkning mat.

Blir det ikke da et paradoks at det på global basis er anslått at halvparten av maten som blir produsert, blir matavfall og at en tredjedel av maten folk kjøper, blir kastet? Og ikke minst: Hvis forbrukerne halverer mengden mat de kaster, vil det kunne mette den sjettedelen av jordas befolkning som nå sulter.

Matavfall er den avfallstypen som har vokst raskest i Norge de siste fem årene. Kasting av nyttbar mat er i tillegg et etisk problem i en global situasjon, hvor matmangelen er på dagsordenen og underernæring er økende.

I tillegg kommer klimaproblemene med matavfall som er knyttet til de unødige klimagassutslippene som finner sted gjennom produksjon, foredling, transport og omsetning, dersom nyttbar mat ikke blir utnyttet som menneskeføde. Britiske forskere har beregnet at hvis kasting av nyttbar mat tar slutt, vil det redusere utslipp av klimagasser tilsvarende 20 pst. av biltrafikken. Det er noe å tenke over.

Hvorfor kaster vi mat? Misforstår vi datomerkingen? Har vi glemt å lukte oss fram til hva som er muggent og uggent? Det å lukte er også viktig kunnskap som kanskje går i glemmeboken i vårt moderne overflodssamfunn. Kanskje er maten for billig? Men i mange år har vi hørt at maten er for dyr. Når vi så hører hvor mye mat som havner i søpla, forstår vi kanskje at maten er for billig. Min oppfordring til slutt er at alle må gjøre alt de kan for å redusere matavfallet fra hele matverdikjeden, det vil si fra primærprodusentene til matindustri, handel og forbruker. Målet må være at all mat som produseres, i utgangspunktet bør konsumeres og ikke ende opp som matavfall – ikke minst med tanke på de klimautfordringene vi står overfor.

Else-May Botten (A) [19:36:54]: Denne stortingsmeldingen er viktig. Den tar opp lokale utfordringer med et lokalt ansvar for en global utfordring. Utfordringene er mange, og de vil påvirke alle framover. Jo mer vi får gjort for å hindre utslipp av klimagasser, jo bedre vil vi klare oss framover. Men situasjonen er også slik at med den klimautviklingen vi står overfor, med utfordringer knyttet til tørke, flom og naturkatastrofer, vil våre utfordringer i landbruket og matproduksjonen øke. Matkrise og klimakrise går dessverre hånd i hånd. Når vi ser det i dette perspektivet, der verdens befolkning trolig vil øke til om lag 8 milliarder mennesker innen 2030 og til om lag 9 milliarder mennesker innen 2050, viser det at vi trenger en enorm økning i jordbruksproduksjonen. Så dette handler om klimatiltak for å bekjempe fattigdom og matmangel.

Klimaendringene er, slik vi ser det, en direkte trussel mot matsikkerheten i enkelte deler av verden, fordi produktiviteten i jordbruket i enkelte områder av verden vil falle. Norge må bidra til å finne løsninger for å redusere utslipp av klimagasser, samtidig som vi må jobbe for å finne nye bærekraftige løsninger for økt jordbruksproduksjon. Men Norge kan ikke alene gjøre denne jobben. Her må man ha en systematisk utveksling, overføring av kunnskap og forpliktende avtaler mellom land og mellom verdensdeler.

Vår ambisjon er å opprettholde og i tillegg øke matproduksjonen i Norge. Regjeringen mener det er mulig å øke produksjonen av jordbruksbaserte matvarer i Norge for å følge med utviklingen i folketallet. Sett i denne sammenhengen har også staten en viktig rolle for å bidra til opprettholdelsen av landbruket, slik vi ser det. Derfor forundrer det meg at Fremskrittspartiets landbrukskuttpolitikk ble frontet av stortingsrepresentant Trældal i går, under behandlingen av næringsbudsjettet, der staten blir bedt om å holde seg langt unna bøndene slik at de skal få drive sitt eget AS. I dag går den samme representanten på talerstolen og sier at man må ha en mer effektiv løsning på matproduksjonen, og at vi finner løsningen ved å fjerne dagens byråkrati. Jeg har alltid trodd at det var bonden som produserte mat, ikke byråkraten. Partiet, som hevder at det er til for folk flest, ser ikke ut til å ha fått med seg at bønder flest ikke ønsker kutt i de statlige tilskuddsordningene. Bøndene vil ha en jordbruksavtale, og de vil ha forhandlinger som er med på å løfte inntektene, ikke kutte dem. Realismen i Fremskrittspartiets politikk er en rasering av landbruket og Distrikts-Norge, og det motsatte av den politikken som trengs for å imøtekomme de store og alvorlige utfordringene vi nå står overfor, og som Regjeringen strekker seg mot å løse.

Gunnar Gundersen (H) [19:40:04]: Til representanten Botten vil jeg si: Når det snart er flere byråkrater enn det er bønder, er det jo snart byråkratene som skal produsere maten.

Det er ikke hver dag jeg kan si meg enig med landbruksministeren – og da måtte jeg ta ordet og si det. Så vil jeg også ha litt malurt i begeret.

Jeg tror meldingen plasserer – som representanten Heggø også har sagt – skogen i et klimaperspektiv som er uhyre viktig. Det er den veldrevne og den aktivt drevne skogen som gjør en god jobb i klimasammenheng. Her er jeg veldig enig med landbruksministeren. Det er et betydelig steg framover i forhold til debatten vi har hatt opptil – jeg vil si – ganske nylig. Det er den aktivt drevne skogen som gjør en god jobb. Altså har vi fått inn et nytt moment i dette med vern, for det er klart at en vernet skog er et klimaks, og det er et nullsumspill i forhold til klimautslipp. Det er noe man kanskje kan ta med seg.

Så litt malurt. Flis og avfall av skogprodukter er stort sett nevnt i forbindelse med bioenergi og fjernvarmeanlegg, og det er viktig nok. Vi ser jo hvilke utfordringer man sliter med også i Norge når det gjelder det – og i en replikkrunde er det referert til DNs artikkel i dag – men det er ikke nevnt som en potensiell eksportartikkel. Flis fra norsk skogbruk – og det er et betydelig potensial i norsk skogbruk for økt produksjon – kan erstatte mye kull nedover i Europa. Norge sliter jo med én stor utfordring når det gjelder å utvikle fornybar energi i Norge, og det er at vi har altfor lave energipriser. Det liker vi å skryte av i mange sammenhenger, og vi liker å se på det som en kjempefordel, men med tanke på å utvikle bioenergi og fjernvarme, og dermed også et marked for flis, er det noe vi kommer til å slite med. Her kunne faktisk det å eksportere flis til Europa gi en god impuls til mye av Distrikts-Norge og skogbruk som næring. Da trenger man fokus på hele kjeden for å få det til – man trenger kaianlegg, og man trenger transportkapasitet og den type ting. Det savner jeg at man har litt fokus på i meldingen, og jeg vil i og for seg bare gi det som innspill til landbruksministeren, at man også kan rette søkelyset ut på den type markeder.

Statsråd Lars Peder Brekk [19:43:01]: Det er jo en stor glede å oppleve at representanten Gundersen for en gangs skyld gir ros til landbruksministeren og Landbruksdepartementet. Det er ikke det vi er vant med, så jeg var litt spent da han gikk på talerstolen i dag. Men jeg opplever at det er stor grad av politisk enighet om de momentene som Gundersen nevner, om skogens betydning, og ikke minst det at vi skal ha en aktiv skjøtsel og et aktivt skogbruk som innebærer at man både hugger, planter og steller skogen. Jeg vet at det er flere her i salen som har betydelig mer erfaring fra aktiv skogdrift – inklusiv presidenten – enn meg selv, så jeg tror det har stor oppslutning.

For øvrig har jeg lyst til å understreke at debatten her i dag – eller kanskje mangel på debatt – forteller meg at det er bred og stor oppslutning om de forslag som er lagt fram i meldingen, og at det er stor tilslutning til de analysene som ligger til grunn. Det er jeg også veldig glad for, for det innebærer at det er stor støtte til at landbruket, som har utfordringer på klimasiden, også er en del av løsningen – gjennom tradisjonell landbruksproduksjon, men også gjennom de ressursene landbruket har på skogsiden. Jeg har også lyst til å understreke at meldingen er internasjonalt etterspurt. Det er ingen andre nasjonalforsamlinger – meg bekjent – som har sett denne typen melding – eller papir – tidligere. Vi bruker den aktivt når vi har kontakt med andre land.

Så kom det et par innlegg i debatten om treets konkurranseevne i forhold til andre byggematerialer. Jeg har bare lyst til å understreke at de konklusjonene som er nedfelt i meldingen om treets fordeler i forhold til andre byggematerialer, går klinkende klart fram av forskningsresultater, både i Norge og internasjonalt. Jeg viser til IPCC, FNs klimapanel, og jeg viser til EUs egne posisjoner i forhold til klimaforhandlingene. Det er ingen tvil om at treet har fordeler i forhold til klimaeffektiviteten, og det er da en klar ambisjon at vi må øke trebruken i byggematerialer. Og her er det ikke snakk om at trebruken skal erstatte andre byggematerialer – her er det snakk om at vi i større grad skal bruke treet aktivt, for på det viset å øke klimaeffekten i bygg som består både av stål og betong.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:45:55]: Berre ein liten kommentar til diskusjonen om aktiv skogdrift. Det er jo brei einigheit om at aktiv, berekraftig skogdrift er viktig, men det kom nokre kommentarar her som nesten kunne tolkast i retning av at all vern av skog er eit vonde. Eg vil berre markere at fleirtalet har heilt tydeleg sagt at den aktive skogdrifta må ta tilbørleg omsyn til biomangfald og til artsmangfald, og at i det biletet er det å fortsetje å verne skog i det området der det er naturleg, veldig viktig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 9.