Stortinget - Møte onsdag den 13. januar 2010 kl. 10

Dato: 13.01.2010

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 17

Torgeir Trældal (FrP) [12:55:40]: «Viser til uttalelser i Nationen og Bondebladet 26. november 2009. Konsernsjef i Nortura, Geir Olav Opheim, uttaler at Nortura ikke lenger vil finansiere samfunnsmessige oppgaver som å opprettholde arbeidsplasser i distriktet over Norturas bunnlinje.

Vil statsråden alternativt foreslå å ivareta distriktslandbruket ved å legge tjenesten ut på anbud som Opheim antyder ved å vise til Widerøe-ordningen?»

Statsråd Lars Peder Brekk [12:56:09]: Det konkrete svaret på spørsmålet fra representanten Trældal står svart på hvitt i Regjeringens politiske plattform:

«Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres.»

Jeg viser også til den enstemmige innstillingen til denne sal fra næringskomiteen da markedsordningen for storfekjøtt ble reformert i vår.

Samvirkets formål er å maksimere medlemsnytte for alle medlemmer, bl.a. ved å gi markedstilgang og maksimere utbetaling av pris. Samvirket er videre basert på åpent og frivillig medlemskap. Mye av dette er grunnlaget for den rollen Nortura har som markedsregulator i viktige råvaremarkeder i gjennomføringen av landbrukspolitikken. Det innebærer selvsagt rettigheter og plikter. Nortura får betalt for jobben som markedsregulator fra omsetningsavgiften, som betales av bøndene, også av dem som leverer sine dyr til Norturas konkurrenter. Det er riktig at mottaksplikten er en av pliktene knyttet til rollen som markedsregulator, men den stadfester egentlig bare et samvirkeprinsipp.

Likevel er det lett å forstå at økende konkurranse i husdyrtette områder og sterke dagligvarekjeder som integrerer seg bakover i verdikjeden, gir nye utfordringer for samvirket. Over tid rasjonaliseres mottaksleddet i kjøttmarkedet, både i samvirket og hos de uavhengige, for å få ned kostnadene. Da øker avstandsulempene for en del kjøttprodusenter. Derfor er det nå etablert en arbeidsgruppe med bransjen for å gjennomgå innfraktordningene, med sikte på å gjøre det mer interessant for alle slakterier å hente dyr langt borte fra slakteanlegg. En viktig hensikt her er å styrke konkurransen om distriktsbøndenes leveranser.

Jeg vil, som sagt, videreføre markedsordningene, og jeg vet at det også er Norturas holdning, sist bekreftet av styreleder Svebestad i Nationen. Men markedsordningene må spille sammen med andre virkemidler over jordbruksavtalen for å opprettholde jordbruk over hele landet.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Trældal (FrP) [12:58:21]: Jeg takker for svaret.

Nortura begrunner sitt ønske om mer penger for å løse distriktspolitiske oppgaver med bl.a. innfrakttilskudd – uten at det er blitt redusert de siste årene. I denne perioden har selskapet lagt ned flere slakterier og samlet slakting på færre anlegg. En økning i innfrakttilskuddet vil redusere de små lokale distriktsslakterienes konkurransekraft når det gjelder tilgang på dyr. Hvordan vektlegger landbruksministeren betydningen av framtidig eksistens for de små lokale slakteriene når tilskuddsordningen som påvirker disse, utformes?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:58:59]: Som sagt, det er omsetningsavgiften som finansierer markedsregulatorrollen.

Når vi snakker om innfraktordningene og en gjennomgang av dem for å sørge for at vi sikrer distriktsbønder mulighet til å levere sine produkter til slakteriene, er hensikten med en slik gjennomgang å sikre at alle slakterier har lik mulighet, uavhengig av om de er en del av samvirket eller ikke, at alle har lik mulighet til å hente råstoffer fra distriktsbøndene. Det vil i seg selv innebære en styrket konkurranse om distriktsbøndenes leveranser. Det ligger i bunnen for denne ordningen og vil være det en utreder nå. Konklusjonen fra utredningen er ikke trukket, men en er i gang med det arbeidet.

Torgeir Trældal (FrP) [12:59:59]: Mener landbruksministeren at det er av avgjørende betydning at det er en samvirkebedrift som henter levende dyr til slakting i de mest grisgrendte områder, eller at det er en prinsipiell forskjell dersom det er et privat slakteri som utfører denne oppgaven, så lenge som de distriktspolitiske oppgavene blir ivaretatt, og man sikrer et bra landbruk over hele landet?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:00:21]: Som jeg prøvde å understreke i mitt forrige svar, er hensikten med gjennomgangen av innfraktordningen først og fremst å sikre at distriktsbøndene, de som har avstandsulempen, får anledning til å levere sine produkter til slakteriene, uavhengig av avstanden fra slakteriet. Denne ordningen vil ta sikte på å være konkurransenøytral. Den skal sikre at både private slakterier og samvirkeslakterier skal ha mest mulig like vilkår i det arbeidet. Her er det en ordning som man nå jobber med for å få på plass, som sikrer konkurransen om distriktsbøndenes leveranse.