Robert Eriksson (FrP) [13:01:19]: La meg aller først få lov til å gratulere statsråden med sin nye gjerning. Og så ønsker jeg å stille spørsmålet:
«Undertegnede viser til § 8 i forskriftene til folketrygdloven § 10-7, angående støtteordninger for kjøp av parykk/hårerstatning. Der kommer det frem at støtte til hårerstatning som følge av sykdommer som bl.a. alopecia stopper etter at pasienten er fylt 18 år, og at maksimumsstønaden til dette er 13 000 kr.
Hva er statsrådens vurdering av dagens praksis knyttet til dette, og hva vil hun eventuelt gjøre for å forbedre den gjeldende praksis?»
Statsråd Hanne Bjurstrøm [13:01:53]: La meg først redegjøre for regelverket og gjeldende praksis.
Til et medlem som helt eller delvis har mistet håret på grunn av sykdom eller behandling for sykdom, ytes det stønad til anskaffelse og gjenanskaffelse av parykk. Ved første gangs anskaffelse må det være bekreftet ved legeerklæring at sykdom eller behandling for sykdom er årsaken til håravfallet.
Det er ikke riktig at støtte til hårerstatning, som nevnt i spørsmålet, stopper etter at pasienten er fylt 18 år. Etter regelverket ytes det stønad til en eller flere parykker med inntil 5 035 kr pr. kalenderår. Hvis det er medisinsk dokumentert at medlemmet må bruke individuelt tillaget parykk på grunn av avvikende hodeform eller allergisk reaksjon mot syntetisk materiale, kan det ytes stønad med inntil 13 000 kr pr. kalenderår. Det er med andre ord en viss egenandel knyttet til dette for personer over 18 år som i løpet av kalenderåret har utgifter som overskrider disse satsene.
For barn og unge under 18 år praktiseres regelverket slik at de får stønad til full dekning av nødvendige utgifter for inntil to individuelle tillagede parykker eller inntil seks syntetiske parykker pr. kalenderår.
Regelverket har ikke vært endret de siste årene. Jeg er videre blitt orientert av Arbeids- og velferdsdirektoratet om at de ikke har mottatt tilbakemeldinger fra egen etat eller brukere om behov for endringer i dette regelverket.
På denne bakgrunn ser jeg ikke at det på nåværende tidspunkt er nødvendig å gjøre endringer i gjeldende regelverk eller praksis.
Robert Eriksson (FrP) [13:03:23]: Det er jo riktig, som statsråden peker på – spørsmålet var muligens litt upresist – at det er et regelverk også for dem over 18 år som dekker, som statsråden sier, inntil 5 035 kr. Går man to eller tre år tilbake i tid, til 1. januar 2006, var beløpet 4 730 kr. Man har altså hatt en økning på 305 kr siden 2006. Ifølge Jalvad, som er Norges eldste parykksalong, og som ligger i Oslo, har man behov for seks syntetiske parykker pr. år. Det utgjør en kostnad på 3 500 kr pr. parykk, og man trenger tre parykker med naturlig hår, som utgjør en kostnad på 5 500 kr pr. parykk. Skal man ha syntetisk parykk med tynn bunn, individuelt tilrettelagt, så er det 16 000 kr. Synes statsråden det er rimelig at en også på dette området får en økning i henhold til konsumprisindeksen, altså at utgiftene dekket av folketrygden følger konsumprisindeksen i folketrygden?
Statsråd Hanne Bjurstrøm [13:04:28]: Det følger altså av regelverket at man ved særlig behov også kan øke denne støtten opp til 13 000 kr også for dem over 18 år. Man har mange ytelser som er slik at man skiller mellom barn og voksne – at barn får en større andel dekket enn det voksne får. Det jeg også legger vekt på, er at jeg, etter å ha undersøkt dette med den berørte etat, ikke har sett at det har vært uttalt at dette er for lave beløp.
Robert Eriksson (FrP) [13:05:10]: Jeg viser til Landsforeningen Alopecia. De har flere ganger uttrykt et sterkt behov for at man må gjøre noe med regelverket og satsene. Også FFO har vært på banen og sagt det. Dette er spesielt et problem for jenter som har en sykdom som det ikke går an å foreta medisinsk behandling av, og det er naturlig nok langt verre for en dame enn hva det er for oss menn å miste håret.
I den forbindelse vil jeg komme med et innspill til statsråden: Kan det være fornuftig å rydde opp i regelverket og innføre en ordning der man følger utviklingen i G-beløpet, at man setter et beløp på 1/10> G på parykker og for individuelt tilrettelagte parykker til ¼ G pr. kalenderår? Slik vil man også få en dekning som ivaretar kvinnenes behov på en langt bedre måte, og det vil heller ikke føre til de store kostnadene, da det ikke er snakk om veldig mange.
Statsråd Hanne Bjurstrøm [13:06:16]: Jeg må bare gi uttrykk for at jeg ser at det er stor forskjell på menn og kvinner, og særlig er det kvinner som legger stor vekt på håret – jeg ser det poenget som blir nevnt her. Jeg ser også det poenget at det kan være behov for å se på hvorvidt det bør foretas en regulering i forhold til konsumprisindeksen, uten at jeg vil gå inn på det andre forslaget som ble presentert. Dette vil jeg i så fall komme tilbake til i forbindelse med budsjettbehandlingen.