Per Roar Bredvold (FrP) [12:56:57]: Reiseliv er en viktig næring for Norge. Reiseliv er den fjerde største næringen, noe kanskje ikke alle er klar over. Den har vært voksende gjennom tidene, men for 2009 har den hatt en negativ utvikling for mange. Reiselivsnæringen står for ca. 3,3 pst. av bruttonasjonalproduktet og vel 6 pst. av den totale sysselsettingen. I 2007 var det 14 090 registrerte reiselivsbedrifter i Norge, og man omsatte da for ca. 85 milliarder kr.
Det som også er interessant å se på, er hvor disse arbeidsplassene er, og hvem reiselivsnæringen sysselsetter. Arbeidsplassene er ofte ute i distriktene hvor arbeidsmarkedet er slakt, og næringen gir ofte arbeid til kvinner som ønsker seg en jobb, men ikke nødvendigvis en 100 pst. stilling. Næringen gir også tilbud til skoleelever og ungdom som trenger å jobbe litt i tillegg til f.eks. skolegang eller studier. Sånn sett kan man si at turistnæringen opprettholder bosettingen ute i distriktene, samt at den gjør distriktene mer spennende og innholdsrike.
Like viktig er næringen for bl.a. kulturlandskapet og det å holde tradisjoner i hevd. Dette gjelder også spesielt ute i distriktene. Dagens turister vil oppleve noe utenom det vanlige. Man ønsker at rommet, servicen, maten etc. skal stå i forhold til det man betaler, og selvfølgelig helst litt til. Men når man har opplevd dette, vil mange ha noe mer. Da er det for mange at jakten på opplevelsene kommer inn i bildet. Da gjelder det for næringen å kunne tilby noe som konkurrenten ikke har, enten konkurrenten er norsk eller utenlandsk.
I helgen, dvs. på søndag, var jeg på reiselivsmessen på Lillestrøm – for øvrig for første gang. Det var svært mange stander, med svært mange fristelser. Den første standen jeg kom til, dvs. la merke til, var en fra Sverige, og Dalarna. Grunnen til det var at de hadde med seg en snøscooter. De kunne tilby opplevelser ute i naturen, hvor nettopp snøscooteren, hvis ønskelig, kunne være en del av opplevelsen. Det kan også være en fin måte å oppleve naturen på for dem som trenger hjelp for å få dette til. I Norge er det ikke lov å tilby denne tjenesten. Dette er til stor ergrelse for mange, som nettopp kunne tenkt seg dette som en av flere ting. En hedmarking jeg snakket med på en stand, sa at snøscooteren og bruk av denne dessverre ikke ble betraktet som et næringskjøretøy av myndighetene.
Jeg kjenner mange i mitt distrikt som gjerne kunne ha tenkt seg å kjøre snøscooter lovlig i Norge, i godkjente løyper. De reiser nå i stedet til Sverige – leier seg inn på hotell, hytter eller lignende og kjører der. De kjøper også snøscooter i Sverige, har service der samt alt annet de bruker penger på. Dette blir det mye penger av, som Norge, næringen og reiselivet her kunne fått i stedet. Dette er selvfølgelig en liten del, men det er mange slike bestemmelser og hindringer som gjør at det er vanskelig å drive næring her, mens våre utenlandske konkurrenter har sine fortrinn.
Så noen flere tall. I de første ni månedene av 2009 var det 23,6 mill. overnattingsdøgn i Norge. Sammenligner vi med tilsvarende periode i 2008, da det var ca. 24,3 mill. overnattinger, viser dette en nedgang på nesten 3 pst.
Når det gjelder omsetningen innenfor overnattingsvirksomheten, falt denne med 5 pst. Hotellvirksomheten falt mest, med hele 6,4 pst. Campingplasser og turisthytter økte derimot omsetningen med 10,7 pst., og det er dette som gjør situasjonen noe lysere. Alle tall er fra første halvår 2009 – kontra 2008. Det vil si at folk overnatter mindre, altså ca. 3 pst., samt at de overnatter på billigere steder enn tidligere. Det samme gjelder for dem som selger mat og drikke etc. Det selges mye, men man selger mer av typer som er noe rimeligere.
Samtidig som vi opplever dette, kjøper nordmenn sydenreiser som aldri før, forrige år var det noe annerledes. Dette skyldes sikkert mange ting, bl.a. noe vi politikere heldigvis ikke kan gjøre noe med: været. Den regnfulle sommeren 2009 gjorde at mange reiste til varmere strøk. 60 pst. av aktørene som selger reiser til utlandet, melder om omsetningsvekst. Dette er jo hyggelig for dem, men det ville vært hyggeligere hvis flere av oss ville brukt vårt eget land som turiststed.
Selv om enkelte steder, som f.eks. vintersportsstedene Trysil og Hemsedal, melder om økt salg, gjelder dette ikke for alle – på langt nær. En fersk undersøkelse som hovedorganisasjonen for handel og service gjennomførte før jul, viser nemlig at bookingsituasjonen for en rekke bedrifter er svakere nå enn på samme tid i fjor. 13 pst. melder om betydelig færre bestillinger. Kun 5 pst. svarte det samme i fjor. Størst nedgang har distriktshotellene, med minus 20 pst. Men også byhotellene har en nedgang, selv om den bare er på 3 pst.
Ser man på sommersesongen 2010, svarer 25 pst. av de spurte at de har lavere eller betydelig lavere innbooking. Dette er skremmende tall. Og det som er enda mer skremmende, er at 14 pst. av overnattingsbedriftene svarer at det er svært sannsynlig at de vil få likviditetsproblemer utover våren. Dette betyr at mange f.eks. vil utsette og kanskje kansellere investeringer i bedriften, noe som vil føre til at de som trenger denne oppgraderingen eller denne utbyggingen, vil få det enda tøffere videre.
Folk etterspør kvalitet, og dermed kan det bli enda vanskeligere å få et godt resultat. Dette gjelder for ca. 50 pst. av de spurte.
Forrige nærings- og handelsminister, Sylvia Brustad, sa gjennom sin regjerings Soria Moria-erklæring at reiseliv er en av fem næringer hvor Norge har særskilte forutsetninger for å lykkes. Det ble også lagt fram en strategi for å satse på næringslivet – og herved turisme. Mange innenfor bransjen og også de som på en eller annen måte får sin del av inntektene fra turistene, har ikke merket noe særlig til dette. Hele 40 pst. av det turistene bruker, går til kjøp av tjenester eller produkter fra andre enn reiselivet selv, sies det. Så hva kan man gjøre for at næringen kan opprettholdes og helst styrkes?
Fremskrittspartiet mener det er mange ting som kan gjøres for at næringene kan bli sterkere og kan vokse. Noen ting er enkle, som det jeg innledet med: å gi muligheter til f.eks. snøscooterkjøring, slik som i Sverige. Andre ting som er enkle, er å få et lavere skatte- og avgiftsnivå. Dette vil bidra til at næringen vil være mer konkurransesterk når det gjelder det turistene i dag må betale i Norge – kontra i utlandet.
Videre er en økt satsing på samferdsel en viktig del av dette. Dette gjelder på alle områder, men kanskje spesielt på vei.
Det må også være enklere å få lov til å skilte, enten det er langs vei eller f.eks. på bygninger. Dette må dessuten bli billigere enn det er i dag. Markedsføring er viktig for å lykkes.
Vi må gjøre det enklere, raskere og rimeligere når noen søker om å få utvide, bygge, omregulere etc. Det må være enklere å kombinere to eller flere yrker, som f.eks. den bonden som vil drive litt turisme i tillegg. Dette er svært viktig, da det også styrker landbruket og bosettingen. Det samme vil f.eks. gjelde for dem som har sin næring langs kysten.
I tillegg trengs det mye midler til markedsføring, både for å få nordmenn til å feriere i Norge og – viktigst – for å få utlendinger til å komme hit. Her har Regjeringen økt noe, men langt fra det som Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjettforslag. Det er greit å få f.eks. tyskere hit i sine bobiler, men mye penger blir det ikke av det.
Ellers må Regjeringen spille enda mer på lag med næringen. Hva med å gjøre f.eks. Oslo og andre egnede byer til store, flotte og interessante cruisebyer? Dette er ofte turister med mye penger som er interessert i kvalitet, og som dermed har mulighet til å betale.
På samme måte må vi gjøre Norge mer interessant for dem som ikke ønsker å bruke så mye penger på en ferie, både når det gjelder våre egne innbyggere, og når det gjelder utlendinger. Det er her Norge er så unikt og kan tilby så mye forskjellig. Men for å få dette til trengs det offentlig støtte, ikke nødvendigvis mye mer penger, men en forenkling av nettopp lover og regler.
Vi må også tenke industri og turisme sammen. Mange har lyktes, som f.eks. Magnor Glassverk, som har godt over 100 000 besøkende hvert år. Det kan være flere slike bedrifter som kan utvikles, slik at det blir en vinn-vinn-situasjon for alle. Til det trenger de kanskje litt hjelp, men det viktigste er at de får lov til å gjøre sine planer til virkelighet.
Til slutt: Forutsigbarhet er viktig også for denne næringen.
Statsråd Trond Giske [13:07:12]: Det er et viktig tema innen næringspolitikken interpellanten tar opp. Det kjenner han ikke minst fra sitt eget fylke hvor man noen steder har lyktes svært godt i sin reiselivsstrategi og skapt mange lønnsomme arbeidsplasser.
Finanskrisen har imidlertid hatt en virkning også på den norske reiselivsnæringen. Først og fremst merkes det ved at færre utlendinger har valgt å besøke Norge i år. Finanskrisen har ført til nedgang i antallet utenlandsreisende over hele verden, og i Europa og Nord-Amerika spesielt.
Nedgangen i antallet utenlandsturister til Norge skiller seg ikke nevneverdig fra det som er tendensen internasjonalt. Langt de fleste har tapt utenlandsturister i 2009, og Norge har eksempelvis tapt færre utenlandsturister enn både Finland og Danmark. Sverige har greid seg godt i året som har gått, noe som i stor grad kan tilskrives en vekst i antallet nordmenn og dansker som har lagt sommerferien til Sverige på grunn av gunstig valutakurs.
Målt i antall turistankomster til landet har Norge økt sin markedsandel i det europeiske turistmarkedet hvert eneste år siden 2002. I 2002 hadde vi en markedsandel på 0,76 pst. av det totale antallet turistankomster i Europa. I 2008 hadde vi en markedsandel på 0,91 pst. Med andre ord har norsk reiseliv de siste årene sett en positiv utvikling sammenlignet med andre land i vår del av verden.
Når det er sagt, så opplevde Norge i perioden januar til november i fjor en nedgang på 8 pst. i antallet gjestedøgn fra utenlandsturister. Til en viss grad er dette kompensert for ved at antallet norske turister i Norge sommeren 2009 nådde sitt høyeste nivå noen gang. Det totale antallet gjestedøgn, både fra norske og utenlandske gjester, ser ut til å ha gått ned med 2 pst. i fjor.
Bildet av sommeren i den norske reiselivsnæringen er svært sammensatt. Deler av landet, som Helgelandskysten, har opplevd sin beste sommer noensinne, mens andre deler av landet, som deler av Fjord-Norge, har sett en nedgang, spesielt fra markedene som har vært hardest rammet av finanskrisen, som USA og Storbritannia.
Når det gjelder året foran oss, indikerer de siste prognosene fra Innovasjon Norge en økning på mellom 1 og 3 pst. i antallet gjester til Norge. Til tross for usikkerhet er det grunnlag for en forsiktig optimisme foran året som ligger foran oss.
Utenlandsturistene representerer en tredjedel av gjestedøgnene i Norge i løpet av ett år, og det er viktig at vi arbeider aktivt for å lokke til oss flere utenlandsturister i 2010. I året som kommer, står vi som arrangør av en rekke store begivenheter, som Melodi Grand Prix-finalen i Oslo i mai og Ski-VM i februar 2011. Dette er verdifulle anledninger til å profilere Norge som reisemål, og dette må vi utnytte til fulle.
For å bidra nettopp til å øke kjennskapet til Norge som reisemål bevilget vi over inneværende års statsbudsjett mer enn noen gang: 250 mill. kr til Innovasjon Norges reiselivsarbeid. Først og fremst handler dette om markedsføring av Norge i utlandet.
Markedsføring er imidlertid mer enn bare markedsføringskampanjer på tavler i utlandet. Vel så viktig er det at vi tar imot de turistene som allerede har valgt å feriere i Norge, på en så god måte som overhodet mulig. Turister som er fornøyde med norgesoppholdet, kommer gjerne tilbake og snakker dessuten varmt om ferien sin til venner og kjente, noe som igjen genererer nye reisende.
Å få flere reisende til Norge gjør vi også ved stadig å kunne tilby nye og enda bedre reiselivsprodukter. Innovasjon og utvikling av helhetlige pakkeløsninger i reiselivsnæringen er derfor et satsingsområde, bl.a. gjennom fire pilotprosjekter vi satte i gang på dette området i september 2009. Likeledes satses det mye på å utvikle et mer bærekraftig reiseliv i Norge. Også på dette området er det egne pilotprosjekter. I begynnelsen av februar leverer Innovasjon Norge en rapport med forslag til tiltak som skal gjøre den norske reiselivsnæringen enda mer bærekraftig.
Regjeringen har også store forventninger til at utnevnelsen i juni 2009 av et Norwegian Centre of Expertise innenfor reiseliv, NCE Tourism – Fjord Norway, skal resultere i ny kunnskap om produktutvikling og samarbeidsformer innen reiselivsnæringen.
Vi ønsker å gjøre det lettere for dem som ønsker å feriere i Norge, å finne fram til og bestille det vi har å tilby. Derfor arbeides det nå med en nasjonal bookingløsning, et samarbeidsprosjekt mellom reiselivsnæringen og det offentlige, for å gjøre så mye som mulig av den norske reiselivsnæringen bestillbar gjennom internettportalen visitnorway.com.
Jeg ønsker å være en lyttende nærings- og handelsminister. For å sikre god kontakt mellom de ulike næringene og departementet har jeg tatt initiativ til en rekke møter med sentrale næringsaktører, både i departementet og rundt omkring i landet.
Strategisk råd for reiseliv er et viktig organ for å sikre god dialog med aktørene i reiselivsnæringen. Her sitter det 16 representanter fra hele bredden av næringen som skal møtes til råd to til tre ganger i året. Jeg tar sikte på å holde neste møte i Strategisk råd for reiseliv i februar eller mars.
Som det blir påpekt her, er det, i likhet med andre næringer, slik at flere departementer har ansvar for saksområder som utgjør rammebetingelsene for reiselivsnæringen. God kontakt mellom departementene og riktig balansering av ulike hensyn er en viktig utfordring. Av problemstillingene som er nevnt, ligger hovedansvaret for infrastruktur i Samferdselsdepartementet, for skatter og avgifter hos Finansdepartementet og for plan- og reguleringsprosessene hos Miljøverndepartementet. Nærings- og handelsdepartementet har hovedansvaret for koordinering av politikken overfor reiselivsnæringen, og vi går i dialog med relevante departementer ved behov.
I de fleste tilfellene er det ulike interesser inne i bildet. Stortingsrepresentant Bredvold har tidligere i Stortingets spørretime spurt om forholdene rundt skilting til næringsvirksomhet langs de norske veiene. I dette tilfellet kan det være at hensynet til næringens behov for markedsføring gjennom tydelig skilting kommer i konflikt med trafikk- og sikkerhetshensyn. I den saken er sikkerhetshensyn og begrensning av informasjon til det absolutt nødvendige regnet som viktigere enn å gi alle typer næringsvirksomhet anledning til å få satt opp henvisningsskilt langs relevante veistrekninger. Målet må være å finne en god balanse mellom de ulike hensynene.
Det at Norge jevnt og trutt har tatt markedsandeler i det europeiske turistmarkedet de siste sju årene, indikerer at de norske rammebetingelsene er konkurransedyktige. Samtidig er det viktig at vi arbeider kontinuerlig for å bedre disse på de områdene det er mulig.
Den nasjonale reiselivsstrategien «Verdifulle opplevelser» som ble lansert for to år siden, i desember 2007, ble utviklet i nært samarbeid med reiselivsnæringen. Denne strategien staker ut en kurs som skal legge til rette for større verdiskaping i og lønnsomhet for reiselivsnæringen. En statusrapport for arbeidet med tiltakene i denne strategien ble laget i fjor høst, i september 2009.
Det er viktig at vi fortsetter arbeidet med å iverksette tiltakene i strategien og slik at de resultatene som allerede er oppnådd, sikres og blir varige. Samtidig vil vi bygge videre på denne strategien og se på nye tiltak. I fjor vår og høst nedsatte min forgjenger to arbeidsgrupper bestående av næringsaktører som bl.a. så på tiltak for å fremme mer helhetlig tenkning i reiselivet og hvordan vi bedre kan legge til rette for flere helårige arbeidsplasser. Flere av disse tiltakene har vi begynt å arbeide med.
Norge er et unikt reisemål. Vi har en fantastisk natur. Vi har mye kultur, slik også Bredvold peker på. Koblingen mellom dette og en konkurransedyktig, produktiv og innovativ reiselivsnæring kan gi grunnlaget for mange levedyktige arbeidsplasser, ikke minst i Distrikts-Norge.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:14:50]: Jeg takker statsråden for et innholdsrikt innlegg, der det ble henvist til mye. Men næringen etterspør at det skjer noe, og at det helst skjer raskt, fordi utviklingen i 2009 er svært lite positiv. Den viser nedgang, så noe må skje.
Som jeg sa i innlegget mitt, er det mange ting man kan gjøre, bl.a. når det gjelder forenkling av lover og regler, at man kanskje ser litt på skatter og avgifter, at man ser litt på samferdsel – og dette med skilting, som statsråden var inne på. Det er mange ting man kan gjøre.
Som sagt kom jeg på reiselivsmessen, og jeg var ikke alene om å stoppe på standen til Dalarna i Sverige, hvor det sto en snøscooter. Noe så enkelt som at vi sier ja til at man kan kjøre snøscooter i Norge på egnede og godkjente løyper, vil bidra til at vi kan utvikle et produkt som blir spennende for den gruppen som ønsker det, og det er en stor gruppe.
Det er klart at Norge konkurrerer med andre land. Som man sikkert så i noen aviser i helgen, er det nå kampanjepriser på reisemål. Man kan reise billig nesten verden rundt – i ett tilfelle en reise for 1 798 kr, og hvis man har barn, koster det kun 1 kr å ta med barnet hvis det er under 11 år, og da er også flyreisen inkludert. Det er klart at da blir det billig. Hvis man bruker 1 798 kr i Norge, kommer man ikke langt, og det er ikke sikkert man får overnatte så mange timer for det heller. Så vi konkurrerer med andre land som kan tilby unike produkter til en rimelig pris. Vi har virkelig noe å kjempe mot, og da må vi utnytte de muligheter som Norge har. Jeg gjentar én gang til det med snøscooter, som det er så enkelt bare å si ja til på egnede løyper. Hvorfor gjør vi ikke det?
Ellers skjer det mye, som statsråden sa, men reiselivet gjør også mye selv. For eksempel: Nabofylket til Hedmark heter Värmland. Der er det nå et samarbeid mellom Värmland og Hedmark for å gjøre reiselivet bedre, for det er klart at vi kan samarbeide med konkurrenter også. Vi kan samarbeide med konkurrenter i Norge, men vi kan også samarbeide konkurransemessig med andre land – i dette tilfellet Sverige. Når man har et produkt som er bra, og naboen har et produkt som er bra – kanskje med noen andre ting – og man syr det sammen, så blir det et unikt produkt som mange land etterspør, bl.a. folk som kommer fra USA. Det er mange mennesker som har mye penger, og det er klart at dem må vi få til Norge. Jeg nevnte også bobilturistene. Det er ikke sikkert at de legger igjen så mye penger som dem som kommer på en charterreise.
Jeg etterlyser mer fra næringsministeren. Jeg har tro på at næringsministeren får det til, men det må skje noe raskt.
Statsråd Trond Giske [13:18:02]: Interpellanten og jeg deler i hvert fall en optimisme om at vi kan få det til. Det viser jo tallene også – de siste sju–åtte årene har vi lyktes. Vi har økt våre markedsandeler.
Nå er det ingen tvil om at det finnes mange land som man kan reise til som tilbyr lavere arbeidskraftpris enn det vi har. Vi kan aldri konkurrere med fattige land med lave lønnskostnader, rett og slett fordi lønnsnivået i Norge er det som viser levestandarden vår. Vi ønsker å opprettholde en høy levestandard. Desto viktigere er det at vi er ekstra smarte når det gjelder å utvikle spesielle produkter og eksklusive, annerledes opplevelser som en ikke kan finne noe annet sted enn her, og ikke minst at vi er smarte når det gjelder organisering og produktivitet, slik vi er på andre områder. Det er jo nettopp det som gjør at vi kan beholde den høye levestandarden vår.
Fremskrittspartiet og Regjeringen har kanskje litt forskjellig syn på snøscooterkjøring generelt og reguleringen av det, men mange steder har man jo lokalt funnet veldig gode kombinasjoner når det gjelder å drive næringsutvikling, utnytte naturen og samtidig ta vare på naturen. Det er jo nettopp det at vi tar vare på naturen, at norsk natur er uberørt, at vi har det villmarkslivet som vi har, som kan gjøre Norge til et helt spesielt reisemål. Hvis vi ikke hadde hatt nasjonalparkene, hvis vi ikke hadde hatt de uberørte fjordene, hvis vi ikke hadde hatt fjell og vidder som folk kan oppleve, hadde Norge også som turistnasjon vært et fattigere land. Jeg tror nettopp at den uberørte naturen og opplevelsen av å være ute i villmarken er noe som flere og flere i en moderne sivilisasjon vil etterspørre, og som kan legge grunnlaget for gode reisemål. Det betyr ikke at man ikke skal drive aktivitet her. Det betyr tvert imot at man skal drive en bærekraftig og miljøvennlig aktivitet, med jakt, med fiske, med opplevelser osv., og så får vi finne den balansen mellom motoriserte kjøretøyer – om det er helikopter, snøscooter eller bilkjøring – og det å ta vare på den uberørte naturen. Men her tror jeg det er mange lokale ildsjeler og forretningsdrivende og bedrifter som gjør en kjempejobb, i samarbeid med både lokale myndigheter og statens representanter i de ulike fylkene.
Else-May Botten (A) [13:20:54]: Jeg er glad for at interpellanten gir oss muligheter til å snakke om reiselivspolitikk, for det er et tema som Arbeiderpartiet og Regjeringen er veldig opptatt av. Reiselivssatsingen har vært som en rød tråd gjennom samtlige statsbudsjett som denne regjeringen har lagt fram, som ett av fem områder det satses helt spesielt på.
Og som statsråden sa: Over årets budsjett er det bevilget mer enn noen gang – hele 250 mill. kr til Innovasjon Norges reiselivsarbeid. Det er faktisk en økning på 150 pst. fra budsjettet til Bondevik-regjeringen i 2005.
Reiseliv er blant de raskest voksende næringene i verden, og målet er at vi fra norsk side skal ta vår del i denne veksten. Interpellanten får det til å høres ut som om norsk reiseliv har det ganske traurig og tungt, med en rekke særnorske konkurranseulemper. Det er ingen tvil om at den internasjonale kampen om turistene er både tøff og krevende, og at også denne bransjen merker den internasjonale finanskrisen. Finanskrisen har dessverre ført til en nedgang i antall utenlandsreisende over hele verden, og det ser vi alvorlig på. Men i tillegg til å ha en regjering som er villig til å satse på nettopp denne næringen, har landet vårt også en rekke naturgitte forutsetninger for virkelig å lykkes. Norge kan tilby en storslått natur og svært varierende opplevelser. Derfor er det viktig at vi satser på markedsføring av dette ute i den store verden. Næringskomiteen var jo på Senja i forrige uke. Når man snakker om reiseliv og muligheter for å skape et større marked enn det man har, og gjerne stjele litt fra naboen i øst, er i hvert fall reiselivsnæringen selv på hugget for å hente inn mer av det markedet som ligger der. Det er viktig.
Reiselivsnæringen er spesielt viktig for distriktene og for mange lokalsamfunn rundt om i landet. Dette er faktisk den viktigste næringen, som gir positive ringvirkninger også til andre næringer. Vi kan nødvendigvis ikke konkurrere på pris, men vi kan vinne på kvalitet – vi kan sørge for at produktene er bra og av god kvalitet. Derfor pekes det også på kvalitet i reiselivsstrategien som ble lagt fram i 2007, og som ble utarbeidet i nær dialog med næringen. Kursen som stakes ut i denne strategien, er viktig. Og statusrapporten som ble lagt fram i fjor, viser at aktørene rundt omkring er godt i gang med å følge opp de gode tiltakene som ligger til grunn.
Jeg merket meg at statsråden sa at han har tatt initiativ til en rekke møter med sentrale næringsaktører både i departementet og rundt omkring i landet for å sikre god kontakt med næringen. Det er betryggende med tanke på en fortsatt offensiv reiselivsstrategi fra Regjeringens side.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:24:20]: Først av alt vil jeg få lov til å takke interpellanten for at han har tatt opp denne saken i dag, slik at vi kan få lov til å tilkjennegi signaler både om hvordan vi ser på stoda, og ikke minst om hvordan vi kan bli bedre i framtiden. Vi setter også stor pris på det svaret statsråden ga, som faktisk viser at han er interessert i temaet. Så kan man selvfølgelig ha ulike tilnærminger til bruk av virkemidler etc., men jeg tror at ved å få i gang debatten kan man komme et steg videre.
Jeg tror nok at alle skal ta inn over seg at Norge har hatt en formidabel utvikling innen reiseliv de seneste 10–20 årene. Men så er spørsmålet: Hvordan kan vi fortsatt klare å opprettholde nettopp denne tiltroen og tilstrømmingen til Norge – og til vårt reiseliv? Disse markedene endrer seg over tid. Hvem var det f.eks. for åtte–ti år siden som så for seg at Russland skulle komme til å bli en relativt stor nasjon på reiselivssiden i Norge? Vi ser nå at det kommer charterfly fra Moskva inn til norskekysten, folk går om bord i busser og drar fram og tilbake. Det er faktisk en god del som kommer fra et relativt høytbetalende marked, nemlig fra Russland.
Det som er viktig, er å satse på mangfold. Det er viktig å satse på opplevelsesturisme, som f.eks. rafting, fjellvandring etc. Fisketurisme er en annen bit av dette. Videre kan vi tilby en rekke eksklusive opplevelser, bl.a. ved bruk av helikopter, og snøscooter, som også interpellanten var innom. Det er faktisk veldig viktig i store deler av Norge, for nettopp å kunne konkurrere med bl.a. det som skjer i Sverige. Her har vi oppover i grenseområdet i Norge totalforbud mot snøscooterkjøring, bortsett fra litt nyttekjøring til hytter og eventuelt til næringskjøring, mens på svenskesiden er det mye større frihet. Det vil si at de automatisk vil ha fortrinn til det markedet.
Videre tror jeg det er viktig at departementet tar en gjennomgang sammen med næringen for å se på – som også statsråden var inne på – hvilken strategi vi skal legge i årene som kommer.
Jeg setter store spørsmålstegn ved bl.a. hva vi gjør f.eks. overfor Kina. Statsråden har jo nettopp vært i Kina. Kina har blitt en stor handelspartner for Norge. Vi skal ikke se bort fra Kina når det gjelder turisme. Det er svært mange i en befolkning på Kinas størrelse som har god økonomi. Disse utgjør et stort marked. Jeg tror at vi også i årene som kommer, bare skal ta inn over oss at det vil kunne bli et stort marked også for Norge. Da må vi ha en strategi for å kunne selge dette og gjøre det over tid, slik at vi ikke kommer hals over hode idet vi ser at det skjer visse endringer, og dermed kommer bakpå.
Det som har å gjøre med reguleringssaker – bygging, reguleringer, etc. – er også svært viktig. Selv kommer jeg fra det som er omtalt som den levende jugendbyen. Man kunne selvfølgelig bare tatt inn over seg at Ålesund, som står på UNESCOs liste knyttet til jugendstilen, bare skal være en plass der vi har stilt ut bygninger. Men det som er viktig, er jo å ha en kombinasjon av næringsvirksomhet og at folk bor der, samtidig som vi kan vise fram det som er det spesielle. Nettopp levende turisme, levende bygdesamfunn og levende byer er svært viktig. Jeg tror i hvert fall at i framtiden er det svært få som kommer til Norge bare for å se på fjorder og fjell. Det er mange som gjør det i dag, men før eller siden vil vi kunne få en endring i de ønskene. Det vi skal presentere, må også ha en funksjon utover det å være et turistmål.
Når det gjelder cruisetrafikken, er det en av de viktigste næringene vi har i Norge. Apropos rammevilkår: Norge innførte NOx-fondet, og da er det slik at hvis en cruisebåt f.eks. kommer inn til Bergen og skal gå langs kysten, så utløser den NOx-avgift. Hvis båten skal på østersjøcruise – dvs. at den bare skal innom Oslo havn før den går ut i Østersjøen – er den fritatt. Dette er med respekt å melde konkurransevridende i forhold til de båtene som skal gå langs kysten. Man kan selvfølgelig melde seg inn i NOx-fondet, men det viser seg at det er ikke alle som gjør det.
Det er viktig at vi har en strategi for hvordan vi kan bli bedre. Da håper jeg også at reiseliv kan bli en del av næringslivssatsingen, slik at man også kan søke Innovasjon Norge om markedsføringsmidler, ikke bare om produktutviklingsmidler.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:29:44]: Først vil jeg få lov til å takke representanten Bredvold for at han med interpellasjonen tar opp igjen debatten om reiselivsnæringens mange utfordringer og muligheter. Dette er en næring som også er blitt hardt rammet av finanskrisen, noe som både interpellanten og statsråden viste til i sine innlegg.
Sist Stortinget debatterte utfordringene innen reiseliv var i 2008, da Høyre ved Torbjørn Hansen fremmet en tilsvarende interpellasjon. Siden den gangen har næringen fått svært lite drahjelp fra sentralt hold, noe jeg også fikk bekreftet av aktørene i reiselivsnæringen under konferansen ««Nye veier» i urolige tider». Konferansen ble avviklet i Geiranger 1. og 2. desember i fjor, og hovedtema på konferansen var: Temabasert reiseliv med fokus på opplevelser som et viktig virkemiddel for å få lengre sesong for reiselivet i Norge.
Reiselivsnæringen fikk en fin vekst etter at Bondevik II-regjeringen la fram en handlingsplan for reiseliv i 2005, med påfølgende forslag til satsing i budsjettet for 2006.
Sittende regjering pekte allerede i Soria Moria I på reiselivet som en av fem strategiske næringer som det skulle satses på. Så langt har det vært mye snakk og lite handling, uten at det er tatt nødvendige politiske grep for at næringen, spesielt i distriktene, skal kunne satse på utvidet sesong og mer helårsturisme.
Under konferansen i Geiranger ble det spesielt pekt på fremdeles dårlig samhandling og ulempe ved at rammevilkårene administreres av flere departementer. Jeg registrerte at statsråden viste til bedre dialog mellom de enkelte departementene, men jeg må si at jeg føler meg ikke helt trygg på at en slik dialog mellom departementene vil fungere godt nok, i hvert fall ikke så lenge næringen sjøl ikke føler at den har fått noen forbedring på det området.
Tidligere næringsminister Børge Brende så utfordringene, og han lanserte derfor seg sjøl som landets første reiselivsstatsråd. Jeg håper at statsråden nå vil sørge for at vi får et reiseliv der ansvaret er mer samlet under én paraply. Det gjøres i andre land, og det bør vi også gjøre i Norge.
Utfordringene i forhold til det å tilrettelegge for mer helårsturisme sto sentralt også i interpellasjonsdebatten i 2008, da statsråden den gang fikk følgende spørsmål: «Hvordan og når vil Regjeringen legge til rette for økt verdiskaping og flere helårs arbeidsplasser i norsk reiselivsnæring?» Så kan man spørre seg: Hva har så skjedd siden den gang? Jo, Regjeringen har fraskrevet seg ansvaret for viktige veier og fergestrekninger i distriktene til lutfattige fylkeskommuner, med ønske om god jul og godt nytt år!
Nøkkelen for å lykkes med å etablere mer helårsturisme ligger i det å ha trygge, gode helårsåpne veier i tillegg til det å kunne tilby flere opplevelser av høy kvalitet gjennom hele året. Et viktig virkemiddel til blir å fjerne håpløse reguleringer og åpne for at det gis rom for flere tilleggsnæringer innenfor landbruket, som dermed vil kunne bidra til å styrke næringen. Begge disse virkemidlene er viktige bidrag for å skape aktivitet og bosetting i distriktene. Regjeringen snakker ofte og mye om «lys i husan». Prioritet nr. 1 må derfor bli å få flere helårsåpne veier fram til landets turistfyrtårn. Det er viktig å løfte fram fyrtårnene, for når det regner på presten – ja, så drypper det også på klokkeren.
Sesongforlengelse og helårsturisme i tilknytning til våre mange reiselivsfyrtårn er viktig og nødvendig for at også alle de små omkringliggende destinasjoner skal kunne utvikle seg positivt. Først da får vi «lys i husan».
Et godt eksempel som ikke kan nevnes for ofte, er Geiranger–Eidsdal – en rasutsatt veistrekning inn til verdensarvområdet Geiranger, hvor det også er svært liten kapasitet på fergen Eidsdal–Linge. Samlet utgjør veiproblemene en stor flaskehals som bidrar til å skade turistnæringen i hele fylket.
Vi må slutte å hvile på den statusen vi har, at Norge og norske fjorder er verdens beste reisemål. Vinterstengte og rasutsatte veier, og dermed stor usikkerhet om turistene kommer fram eller ikke, er ikke lett å selge. Bestillinger blir derfor ofte kansellert, med store tap og til skade for bedriftene. Under konferansen i Geiranger ble det også etterlyst mer turistfakta. Det ble vist til for mye synsing i forhold til om turistene faktisk kommer tilbake, og hvor mye penger de eventuelt legger igjen. Sammen med et sterkt ønske om nasjonalt bidrag til sesongforlengelse og flere faktaopplysninger sto også bærekraft sentralt på konferansen.
Hvordan får vi så en bærekraftig reiselivsnæring? Jo, da må vi gi næringen gode rammevilkår generelt … (presidenten klubber).
Presidenten: Da er dessverre taletiden ute.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:34:52]: Da beklager jeg!
Alf Egil Holmelid (SV) [13:35:12]: Reiseliv er ei svært viktig næring, ikkje minst for område som har svak sysselsetjing og ofte er trua av fråflytting. Reiselivsnæringa er samtidig ei av dei næringane som er viktig for heile landet, frå nord til sør.
Næringskomiteen har nettopp vore i Troms og sett kor viktig reiselivsnæringa er for det fylket. Reiselivsnæringa dekkjer heile spekteret, frå dei spesialiserte tiltaka som kan vere god attåtnæring til dei store industrielle satsingane med store ambisjonar for sysselsetjing. Heilt i sør i mitt fylke har vi mykje av den same situasjonen. Reiselivet er ein sentral del av næringsstrukturen i Agder. I dei midtre og indre bygdene i Agder er reiselivet heilt avgjerande for busetnad.
Det spesielle ved reiselivsnæringa er at ho svært ofte eksisterer i samhandling med andre næringar og offentlege tiltak. Ein stor del av turistnæringa er avhengig av levande bygder og eit levande kulturlandskap. Derfor er landbrukspolitikken viktig også for turisme og reiseliv. Dei partia som vil rive ned det økonomiske fundamentet for landbruket, vil også svekkje grunnlaget for reiselivsnæringa.
Reiselivsnæringa blir stadig meir avhengig av å kunne tilby noko i tillegg til reise og overnatting. Kulturhistorie, historiske minnesmerke, spesiell natur og aktivitetar som er knytte til det lokale, inngår som ein sentral del av produktet – dersom ein skal nå det betalingsdyktige publikumet og dei betalingsdyktige kundane. Enkelte kommunar har teke konsekvensen av det og plassert reiseliv i same etat som kultur.
Kultur, arkitektur og planlegging av uterom er også eit sentralt element i turismen. Vi ser stadig oftere at overnattingskapasitet blir plassert nær inntil sterke kulturinstitusjonar. Både enkeltpersonar, reiseselskap og bedrifter vil gjerne ha noko meir enn overnatting og mat og drikke. Eit kulturtilbod er det som ofte utgjer forskjellen mellom å velje ein by i Noreg og ein by ein annan plass. Kulturbaserte næringar er i ferd med å bli ein vesentleg del av sysselsetjinga også her i landet. Det er eit stort potensial for samhandling mellom reiselivsnæringa og dei kulturbaserte næringane, også dei som lever i det digitale rommet. Festivalane er berre eitt eksempel. Profilering gjennom digitale media dreg også turistar til lokale tilbod. Som ein kuriositet kan eg nemne at det var studentar frå Italia som kom til Universitetet i Agder for å lære norsk fordi Noreg var landet for heavy metal.
Skal vi få eit robust og lønsamt reiseliv, er det viktig å ha eit breitt perspektiv på dei utfordringane vi står overfor. Reiselivspolitikken må sjåast i samanheng med annan næringspolitikk, men må også sjåast i samanheng med kulturpolitikk og arealplanlegging. Så dei partia som ikkje tek kultur og landbruk på alvor, tek heller ikkje reiselivet på alvor.
Irene Lange Nordahl (Sp) [13:38:40]: Jeg er stolt av å tilhøre et parti og en regjering som satser stort på reiseliv. Jeg la også merke til at representanten Bredvold har tro på statsråd Giske og Regjeringens satsning på reiseliv. Reiselivsnæringen står i dag for om lag 4 pst. av brutto nasjonalprodukt og om lag 7 pst. av den totale sysselsettingen i Norge.
I Nord-Norge sysselsetter reiselivsnæringen flere personer enn fiskerinæringen og landbruket til sammen. Ifølge NHO Reiselivs statistikk om reiseliv i Nord-Norge fra mars 2009 sysselsetter reiselivsnæringen om lag 18 300 mennesker i de tre nordligste fylkene, noe som betyr at litt under hver tiende arbeidstaker arbeider innenfor reiseliv. Dette viser at reiseliv er en nøkkelnæring i mange lokalsamfunn i Norge.
Jeg hadde gleden av å delta på reiselivskonferansen «Nord i Sør» i forrige uke sammen med flere i denne salen. Like etter at vi hadde deltatt der, møtte komiteen reiselivsnæringen i Troms – et møte der reiseliv var et viktig tema, og der vi også møtte veldig mange aktører som er entusiastiske på vegne av næringen. Direkte flyrute fra utlandet var et viktig tema i tillegg til videre satsning på bygging av reiselivet både i småskala og som industri.
I Senterpartiet mener vi at reiselivsnæringen har et behov for et kompetanseløft for å sikre ytterligere vekst og sysselsetting. Behovet for faglært arbeidskraft vil øke fordi turistene vil kreve kunnskapsrike ansatte. Dette betyr at man tidlig i skolen, bl.a. på videregående trinn, må ha studieretninger som utdanner folk til et liv innenfor reiselivet, og som gjør også den oppvoksende slekt klar til en videre satsning i reiselivet.
Representanten Bredvold kan umulig ha fått med seg at dagens regjering har styrket satsingen på reiseliv for 2010 som en oppfølging av den nasjonale reiselivsstrategien som ble lansert i 2007. Siden 2005 har bevilgninger til Innovasjon Norges arbeid med reiseliv blitt økt fra 100 mill. kr i 2005 til 250 mill. kr i år. Dette er en solid satsing som den rød-grønne regjeringen har foretatt. I tillegg har Regjeringen satset 50 mill. kr til etableringen av de nordnorske reiselivsselskapene. Dette kommer til å gi effekt.
I Senterpartiet er vi opptatt av å følge opp denne satsingen videre. Jeg vil også vise til at denne regjeringen har tidenes satsing på samferdsel. Det synes jeg kanskje at representanten Elisabeth Røbekk Nørve kunne ha nevnt i sitt innlegg.
Jeg vil få avslutte med en betraktning som Fremskrittspartiet ikke greier å ta inn over seg. For reiselivet er kulturlandskapet viktig for å skape attraktive reiselivsprodukter over hele landet. En aktiv landbrukspolitikk er dermed også viktig for reiselivet. Hurtigruten har f.eks. i sin markedsføring lagt vekt på at deres gjester får oppleve et levende kulturlandskap og aktive lokalsamfunn langs hele kysten. Norge trenger en aktiv utmarksnæring for å utvikle reiseliv som næring i Distrikts-Norge. Senterpartiet arbeider for en landbruks- og fiskeripolitikk som videreutvikler reiselivsnæringen gjennom å ta vare på kulturlandskapet og legge til rette for mat- og kulturopplevelser basert på lokale mattradisjoner.
Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for et landbruk som kun vil overleve på de arealene som gir best utbytte, dvs. et Norge uten landbruk i de flotteste reiselivsdestinasjonene våre. Her vil det gro igjen, og turistene vil møte en vegg av skog og kratt. Tror virkelig Fremskrittspartiet at dette er en vare som vil selge?
Uten et levende landbruk over hele landet vil vi ikke legge grunnlaget for et bærekraftig og framtidsrettet reiseliv.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:43:10]: Først takk til interpellanten. Dette er et viktig tema fordi reiselivet i store deler av landet er selve bærebjelken og en forutsetning for lokal aktivitet og bosetting. Statsråden hadde også et grundig, lærerikt og informativt innlegg. For reiselivet er en framtidsrettet næring som har et større potensial enn man hittil har klart å utnytte – det har tidligere innlegg i debatten vist.
Kristelig Folkeparti har sammen med de andre opposisjonspartiene fremmet forslag om en egen stortingsmelding om reiseliv, og tiden er inne for å få fram en slik melding. Fjord Norge er lokomotivet i norsk reiselivssatsning, og det er positivt at vi har fått et nytt NCE på dette området, men Fjord Norge opplevde i 2009 et kraftig tilbakeslag. Svikten er på 10 pst., og tilbakegangen forklares av næringen med finanskrisen og mangel på markedsføringsmidler. Dette ser vi også i hotellbransjen der spesielt utenlandske overnattinger gikk ned med hele 6 pst.
Det er kombinasjonen fjord og fjell, bosetting og gårdsdrift som gjør det norske landskapet veldig annerledes og spennende. Jeg tror ikke som representanten Nesvik at dette vil endre seg så veldig mye i framtiden. Mye av grunnlaget for norsk reiseliv ligger akkurat i naturen, og det er her Norge har mye å by på. Men vi må ikke bare fokusere på fordelene til de reisende, men også på reiselivets innvirkning på mennesker som besøkes, og på verdiene i naturen, kulturen og lokalsamfunnene.
Hensynet til reiselivet må ivaretas gjennom lokale, regionale og nasjonale planer og gjennom vernetiltak for naturområder. Bærekraftig og lønnsom næringsvirksomhet må være målet. Det må også stimuleres særskilt til at reiselivsbedriftene skal benytte muligheter som ligger i programmet for enøktiltak, og inngå avtale med Enova.
Tradisjonell tenkning for å lykkes er volumtenkning. Det kom tydelig fram da næringskomiteen besøkte Målselv Fjellandsby. Der var volum i fokus. I mange tilfeller er dette riktig, men konkurransefortrinnet til mye av norsk reiseliv er høy kvalitet på kollektive goder, som storslått natur og et levende naturlandskap i rolige omgivelser – uten forurensning. For å unngå for mye press på naturen har noen av reiselivsbedriftene satset mer på skuldersesongene, vår og høst samt på å tilby flere alternative turer og opplevelser innenfor samme område. Det er veldig positivt.
Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett styrket Innovasjon Norge ved å øke tilgangen til risikokapital, slik at nye prosjekter i små og mellomstore bedrifter kan sikres finansiering. I tillegg vil vi øke tilgangen til privat risikokapital i nyetableringer ved å sikre rammevilkår for private investorer.
Altfor store administrative byrder er lagt på næringslivet. Dette koster omkring 57 milliarder kr årlig og rammer særlig de over 99 pst. av bedriftene som er små eller mellomstore. Mange av disse bedriftene er innenfor reiselivet. Det er viktig at disse bedriftene heller bruker tiden til kjernevirksomhet enn til å sette seg inn i stadig nye lover og forskrifter, som tynger og tapper dem for konkurransekraft.
Vi har bedt om en stortingsmelding og håper at Regjeringen i nær framtid tar et initiativ. Vi trenger en grundig gjennomgang av en næring som for mange samfunn er selve bærebjelken.
Borghild Tenden (V) [13:47:40]: Jeg vil også takke interpellanten for å reise dette viktige temaet.
Norge har med alle sine naturgitte ressurser en unik mulighet til å selge seg som et turistland. Derfor er det viktig at vi som politikere legger best mulig til rette for at dette kan skje. Statistikk fra Innovasjon Norge/Reiseliv viser dessverre at f.eks. hotellene på Vestlandet har hatt en nedgang på 14 pst. i utenlandske overnattinger de første månedene i 2009, samtidig som det har vært en reduksjon i yrkesrelaterte norske gjester. Dette er en utvikling som bør snus.
I min private, lille undersøkelse finner jeg flere faktorer som er viktige for en velfungerende turistnæring. Det handler først og fremst om bedre infrastruktur, endringer av formuesskatten og arveavgiften, mer fleksibilitet i arbeidstidspolitikken og en tydeligere profil i markedsføringen av Norge som turistmål.
Infrastrukturen i Norge er en utfordring: Veier, flyplasser, havner og tog må fungere. Flyplasser med liten trafikk og rutetider som ikke er tilpasset markedet, er i mange tilfeller er stort handikap når en konkurrerer på det nasjonale plan om større arrangementer.
Forutsigbarheten til offentlig kommunikasjon må bli bedre. Reiselivsprodukter må selges inn ett–to år i forkant. Da er det ikke godt nok at transportselskapene legger rutene for ett år om gangen, og at de er ferdige tre–fire måneder før de blir gjort gjeldende. Nedleggelse av rutetilbud skaper også problemer. En ordfører i Hardanger kunne fortelle om en nedgang på 60 pst. i antall gjester fra Storbritannia da en båtrute direkte til Bergen forsvant denne sesongen.
Av forståelige grunner peker mange i reiselivsbransjen på skattesystemet, spesielt formuesskatten. De fleste familiehotellene sliter med denne skatten. Årsaken er at de fleste hotellene representerer store verdier, samtidig som resultatet varierer mye fra år til år. Formuesskatten resulterer i en vegring for å foreta nye investeringer i fysiske bygg, fordi dette igjen vil øke verdien på bygget, og formuesskatten gjør et nytt hopp. Det er en negativ spiral for en hotellnæring som sårt trenger anleggsinvesteringer. Disse utfordringene er en av flere årsaker til at Venstre gradvis vil redusere og på sikt fjerne formuesskatten helt.
Arveavgiften er også med på å gjøre det lite attraktivt å ta over et familieforetak. Det oppleves som underlig at man generasjon etter generasjon skal betale en avgift til staten når man er med på å skape arbeidsplasser og styrke lokalsamfunn. Arveavgiften setter en stor del av de mindre hotellnæringene i en ytterligere skvis, og det er en avgift som etter Venstres syn må fjernes.
Reiselivsnæringen er en sesongbetont næring. Da er det viktig med muligheter for midlertidig ansettelse. Derfor vil Venstre legge til rette for dette ved å forenkle og myke opp arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Hotellnæringen sliter ofte med å finne kompetent personale. Årsakene kan være mange. Svak finansiell stilling gjør at lønnsnivået ofte ikke kan konkurrere med andre bransjer. I tillegg er lærlingordningen svekket ved at den er gjort mer teoretisk. Jeg får opplyst at kontakten mellom skole, elev og bedrift nå er dårligere enn tidligere. Venstres svar på dette er at vi vil gjeninnføre praktiske tilvalgsfag på 8.–10. klassetrinn. Vi vil ha fritak fra arbeidsgiveravgiften og generelt sett en langt sterkere kontakt mellom skole og lokalt næringsliv.
Når reiselivet i Norge diskuteres, må de millionene vi bruker på generell markedsføring, vurderes. Innovasjon Norge skal evalueres. I den forbindelse må man se på hvor dyktige de er på markedsføring. Jeg får tilbakemeldinger om at markedsføringen er lite målrettet, lite resultatstyrt og har ingen klar profil annet enn å selge naturopplevelser. Dette bør komme fram i forbindelse med evalueringen. Reiselivsnæringen har selv mange gode ideer om hvordan markedsføringsstøtten bør brukes, bl.a. at den burde gå mer til den enkelte bedrift. Dette støtter jeg gjerne. Det private initiativ er kreativt, vitalt og har en egeninteresse i å lykkes. På den måten vil hver enkelt bedrift kunne skreddersy gode markedsføringspakker og generere flere turister til besøk i Norge.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at mye kan gjøres innenfor regelverk knyttet til lokal produksjon, distribusjon og servering av mat og drikke. Det å satse på lokal produksjon av mat og drikke er etter Venstres syn avgjørende for fremtidens landbruk og næringsliv.
Helt til slutt: Jeg kunne også ha snakket en del om forenkling i rapportering, skjema og regelverk, men det vil jeg komme tilbake til i forbindelse med representantforslaget, Dokument 8:15 S, fra Fremskrittspartiet.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:52:52]: Jeg tror dette har vært en god dag for reiselivet og for de næringer som har noe med reiseliv og turisme å gjøre. Jeg vil takke statsråden og representanter for gode innlegg, og jeg ikke bare tror, men vet at vi har et felles mål, men at vegen dit, og hvor lang tid det tar, kan være noe forskjellig.
Ellers registrerte jeg at Senterpartiet og SV var de eneste som ikke takket for denne muligheten til å diskutere denne viktige saken. Jeg kan jo tolke det på forskjellige måter, men jeg håper at reiselivet og turismen er like viktig for dem som for alle oss andre.
Ellers er det jo mye å repetere, og en kan også komme med nye punkter, men det er ikke så mye en rekker på 3 minutter. Men dette med forenkling av lover og regelverk, som flere har vært inne på, er viktig. Vi har pratet om samferdsel, at det er viktig, turistene må få mulighet til å komme fram, vi har pratet om frihet for landbruket, om markedsføring, med økte tilskudd og mer romslighet, og kanskje også mer målrettet, som det ble nevnt her. Vi har snakket om at industrien og turismen kan gå mer hånd i hånd, og jeg gjentar dette med snøscooter og andre muligheter for å komme seg ut i naturen, både for dem som har muligheten i dag, og for dem som av forskjellige årsaker kanskje har litt mer vanskeligheter med å komme seg ut.
Denne bransjen er viktig. Den sysselsetter ca. 160 000 – det er jo enormt. Den sysselsetter folk ute i distriktene, også kvinner i stor grad, noe som er veldig positivt, for mange steder er det behov for kvinnearbeidsplasser. Bransjen sysselsetter også mange utenom selve næringen. 40 pst., som jeg nevnte, av det turistene legger igjen, blir det andre enn selve næringen som får.
Ellers er vi usikre på 2010. Jeg håper statsråden tar til seg – det har han sikkert gjort – at 25 pst. svarer at de har lavere innbookingstall nå enn de hadde i fjor, og det er også 14 pst. som mener at de i løpet av våren får likviditetsproblemer.
Ellers har jeg lyst til å bruke noen sekunder på SV. Jeg synes det er trist at man skal ha den oppfatningen om andre partier, i dette tilfellet mitt eget parti, at de ikke tar hensyn til landbrukets ve og vel. Det er jo nettopp Fremskrittspartiet som ønsker utvikling i landbruket, ved å si ja til turisme i landbruket, f.eks., og det samme gjelder selvfølgelig med hensyn til kultur.
Ellers sa representanten fra Senterpartiet at vi ikke hadde fått med oss at Regjeringen gir mer penger, men det sa jeg:
«I tillegg trengs det mye midler til markedsføring, både for å få nordmenn til å feriere i Norge og – viktigst – for å få utlendinger til å komme hit. Her har Regjeringen økt noe, men langt fra det som Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjettforslag.»
Altså har vi registrert det.
Jeg rekker ikke mer, ser jeg, så da takker jeg for det som er kommet fram, og håper at vi fortsatt kan diskutere denne bransjen også.
Statsråd Trond Giske [13:56:13]: Når Senterpartiet og SV i sine innlegg ikke ga en varm takk til interpellanten, skyldes det naturligvis at de stiller seg, som i andre saker, bak statsråden, slik at vi er samlet i takken til interpellanten for å ta opp en viktig sak.
Det er jo et godt poeng det som er kommet opp i debatten, at reiselivsmulighetene i Norge avhenger av hva slags land vi kan presentere, og i mine fire år som kulturminister opplevde jeg vel ikke varm støtte til den sterke satsingen på kulturaktiviteter som den rød-grønne regjeringen har stått for, fra Fremskrittspartiet. Koblingen mellom et aktivt, levende kulturliv/kulturtilbud og reiseliv blir sterkere og sterkere. Det å reise og oppleve ting, mer enn å se på natur, delta i ting, om det er spel, forestillinger eller festivaler eller hva det nå er, skaper masse ringvirkninger, og de hundretusenene som vi kan støtte en Moldejazz eller en Hovefestival eller et teater eller andre ting med, gir mange ganger igjen i skatteinntekter i form av arbeidsplasser, overnattinger, restaurantbesøk, butikkbesøk osv. Så her er det en sterk kobling, som jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet i sterkere grad støttet opp om.
Det samme gjelder landbruket. Jeg tror det ville vært trist å reise oppover i både Gudbrandsdalen og Østerdalen hvis dyrket mark var vokst igjen, og landskapet så annerledes ut. Dette er en vesentlig del av den reiselivsstrategien vi har, at det er et levende Distrikts-Norge.
Så er det sikkert mange ting vi kan være enige om, nemlig at vi må satse på markedsføring av Norge, og vi må satse på å bygge nettverk mellom aktører. Vi er i Norge preget av at vi har mange små bedrifter i reiselivsnæringen – noen steder kan det være fornuftig med en konsolidering, andre steder kan det være nettverksbygging som gir resultater. Det ser vi, de destinasjonene som virkelig klarer å jobbe sammen – profilere seg med en enhetlig profil, lage et produkt hvor turistene opplever en sømløs overgang mellom de ulike elementer som skal til for et vellykket opphold, om det er transporten eller overnattingen eller maten eller aktiviteten – lykkes også aller best. Så må vi utvikle spesielle produkter som er tilpasset et land som er et høykostland, som skal være et høykostland, fordi vi ønsker å ha et høyt lønnsnivå, men som samtidig på en mest mulig effektiv, produktiv måte blir konkurransedyktig med gode reiselivsprodukter.
Høyres representant viste til Børge Brende, som erklærte seg som reiselivsminister. Det skal jeg også være, reiselivsminister – jeg skal løfte reiselivet og ikke minst være den katalysatoren som får folk til å jobbe sammen, til å møtes, til å trekke sammen, til å se mulighetene vi kan få til sammen, også her i salen, med opposisjonen og gode forslag fra partiene som ikke sitter i regjering, til hvordan vi kan utvikle norsk reiseliv. Så jeg ser fram til et godt samarbeid rundt det.
Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.