Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Første hovedspørsmål vil bli stilt av Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:02:20]: Jeg har et spørsmål til justisministeren. Men la meg først – før jeg går til spørsmålet – få lov til å takke justisministeren for opptredenen på TV 2-nyhetene i går, der justisministeren en gang for alle anerkjente Fremskrittspartiets asyl- og integreringspolitikk, og der justisministeren satte en strek over all kritikk mot Fremskrittspartiet, både i fortid og i framtid, når det gjelder asylpolitikk og integreringspolitikk. I min glede – eller forbauselse, hadde jeg nær sagt – over det innslaget tillot jeg meg å fylle ut en innmeldingsblankett til Fremskrittspartiet, hvis justisministeren skulle være interessert i det. Men det gjenstår å se hvorvidt det er realiteter i det som ble sagt.
Så til spørsmålet. Skah-saken dominerer pressen og media for tiden. Denne saken løfter flere problemstillinger som også tidligere har vært oppe i både storting og regjering. Det gjelder rettssikkerheten til barn. Vi opplever flere og flere kidnappinger, flere og flere barnebortføringer. Vi har fortsatt en problemstilling med dobbelt statsborgerskap, der barn har rettigheter i flere stater, og vi registrerer at flere og flere barn forsvinner fra den norske skolen. Dette er sannsynligvis bare starten på en utfordring som vil bli kjempestor i framtiden. Vi registrerer allerede at private selskaper, sikkerhetsselskaper, er etablert, bl.a. ABP World Group, som i løpet av de siste seks årene faktisk har hatt 15 barnebortføringssaker. Og dette utvikler seg i rasende tempo. Mange barn får ikke bistand, i likhet med de barna som er omtalt i pressen og media de siste dagene. Mange barn blir nærmest ignorert av norske myndigheter. Sakene blir ikke etterforsket, de blir henlagt. Her er det en problemstilling der ansvaret er fordelt mellom Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og forvaltningen.
Mitt spørsmål til justisministeren er: Hva gjøres nå fra Regjeringens og Justisdepartementets side for å koordinere, slik at alle barn får den rettssikkerheten som trengs?
Statsråd Knut Storberget [10:04:35]: Jeg takker aller først for anerkjennelsen for den politikken som Regjeringa har, når det gjelder å skape en effektiv asylpolitikk. Den ville for øvrig ikke vært mulig hvis vi skulle ha lagt Fremskrittspartiets budsjettforslag til grunn, med dramatiske kutt til UDI, men også kutt i andre deler av integreringsarbeidet. Det å kunne effektuere asylvedtak nå har bare vært mulig ved at vi nettopp har gitt de bevilgningene som bl.a. Fremskrittspartiet stemte imot da vi behandlet budsjettet. Så jeg vil heller invitere Sandberg med inn i Arbeiderpartiet, i den grad noen skal skifte medlemskap i politiske partier.
Når det gjelder spørsmålet om barnebortføring, er det jo kjent at Regjeringa over lang tid har jobbet intenst for å styrke barns sikkerhet i disse sakene. Det er kompliserte saker. Det viktigste vi kan gjøre, er å få flere land til å slutte seg til Haagkonvensjonen. Men vi trenger instrumenter her hjemme for at man skal kunne få til gjennomføring både i og utenfor de områdene hvor Haagkonvensjonen gjelder.
Det som Regjeringa har valgt å gjøre, er bl.a. å opprette nettsiden barnebortforing.no – jeg gjør reklame for den, for der står det veldig mye nyttig som foreldre kan bruke. Der står det bl.a. at man kan få et utvidet rettshjelpstilbud på dette området, at man kan søke hjelp opp mot de kontaktpersoner som er etablert i påtalemyndigheten – vi har et eget kontaktnummer til dem som skal håndtere denne typen saker – og det er kjent også for spørreren at man har etablert et forum mellom både Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og aktørene for å kunne ha bedre hånd om disse sakene.
Det vi har sett siden 2006, er at antallet barnebortføringer fra Norge som vi har registrert, faktisk har sunket fra 57 til 28. Her mener jeg at vi også ser at vi kan redusere antallet, samtidig som vi har betydelige utfordringer med å stå parat i så alvorlige saker som dette. Det dreier seg i stor grad om å gjennomføre vedtak på fremmed lands jord, og det er ikke av det enkle.
Per Sandberg (FrP) [10:06:49]: La meg først få lov til å si at det er helt naturlig at det blir kutt i Fremskrittspartiets budsjett når det gjelder asyl- og integreringspolitikk, for tilstrømmingen av asylsøkere og flyktninger ville ikke vært i nærheten av det som Regjeringen fikk til i 2009. Derfor blir det også naturlig med mindre ressursbruk. Hvis disse tiltakene som Regjeringen nå påstår å ville gjennomføre, som Fremskrittspartiet har foreslått i 15 år, hadde vært gjennomført på et tidligere tidspunkt, hadde selvfølgelig også ressursbruken vært betydelig mindre.
Men jeg registrerer hva ministeren svarer på spørsmålet om utfordringene med hensyn til barnebortføring og kidnapping.
Mitt andre spørsmål blir da til det som ble sagt i brev fra Regjeringen til justiskomiteen på Stortinget den 12. mars 2009. Der ble det lagt fram, rett nok av settestatsråd Giske, at Regjeringen hadde en rekke tiltak som skulle innføres i løpet av 2009. Mitt spørsmål er: Er disse tiltakene på plass, er de gjennomført, og er de utredet i tråd med det brevet som kom til justiskomiteen på Stortinget i mars 2009?
Statsråd Knut Storberget [10:07:55]: Jeg må bare vise til mitt hovedsvar når det gjelder spørsmål om barnebortføring. Jeg vil anbefale representanten Sandberg å gå inn på barnebortforing.no. Der vil han se at det er en rekke tiltak som er gjennomført, og som faktisk hjelper veldig godt, men noen ganger står vi altså i situasjoner hvor barn er bortført til land som bl.a. ikke har sluttet seg til Haagkonvensjonen. Vi kan ikke sende norske politifolk for å hente barn enten fra Palau eller andre land hvor vi har barnebortføringssaker. Men det vi har sett, er at bl.a. Utenriksdepartementets gode diplomatiske kontakter, f.eks. inn mot Palau, jo bidro til at vi fikk løst en svært vanskelig sak. Det er altså slik at her står vi overfor et område som krever mer enn bare nasjonale vedtak her i Norge.
Når det gjelder alle de tiltakene som er gjennomført, mener jeg at det er nyttig, men man blir ikke ferdig på dette området. Vi ser at det er økende utfordringer i den forstand at mange saker blir komplekse samtidig som antallet registrerte saker faktisk har gått ned.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Hans Frode Kielland Asmyhr.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:09:09]: Jeg synes at statsråden burde bruke denne anledningen til å sende et klart signal til de mange foreldre i dette landet som lever i frykt for at barna deres skal bli bortført – for det å miste barna våre, det er det verste som kan skje oss. Det er bra å opprette web-sider o.l. slik at folk kan få informasjon, men jeg oppfatter at det representanten Sandberg her spurte om, var konkret hva norske myndigheter aktivt vil gjøre i disse sakene for å få barna tilbake til landet, til Norge. Statsråden selv viste jo til de landene som ikke er tilsluttet Haagkonvensjonen. Det er nettopp her hunden ligger begravd. Hvordan skal man gå frem hvis barn blir bortført til den type land?
Statsråd Knut Storberget [10:10:17]: Når det gjelder disse landene, har strategien både fra denne regjeringa og fra tidligere regjeringer vært at man i internasjonale fora, og også bilateralt overfor disse landene, gjør hva man kan for at de skal slutte seg til Haagkonvensjonen. Vi sitter ikke med mulighet til å instruere andre land om å slutte seg til konvensjoner, men det er et ganske nitid arbeid som gjøres, enten det er jeg eller andre i Regjeringa som møter representanter fra disse landene for å løfte fram behovet for tilslutning til Haagkonvensjonen. Jeg mener jo at de tiltakene som jeg nettopp har vist til, er så konkrete som de kan få blitt – det at folk får rettshjelp, det at folk får mulighet til å ha en kontaktdommer, det at man legger ut lister over advokater som er spesialisert på disse sakene, og det at politiet settes i stand til å reagere raskere når man står overfor denne type saker, slik at man bl.a. får stoppet barnebortføring i tide. Dette er jo viktige konkrete tiltak, og jeg ser faktisk ikke så mange andre muligheter enn å styrke nettopp denne type innsats på dette området. Jeg har heller ikke hørt noe fra spørreren om alternative tiltak.
Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:11:35]: Vi er alle sammen svært glad for at Skah-barna er trygt plasserte i Norge. La meg bare si at Fremskrittspartiets varme omfavnelse av Regjeringens håndtering av denne saken har jo den side at jeg gjerne skulle ha sett Sandbergs reaksjon hvis marokkanske spesialstyrker hadde gjort noe lignende i Norge – men la nå det ligge i denne forbindelse. Det er åpenbart slik at tre departementer har håpet at ingenting i særlig grad skulle bli avslørt, at dette skulle forbli relativt ukjent. Etter at media hver dag har avslørt nye trekk i saken, er det åpenbart slik at nå leter man etter syndebukker. Vil Regjeringen sørge for at Stortinget blir kjent med alle sider av denne saken, slik at også Stortinget kan ha en oppfatning av hvem som er de egentlige syndebukkene, før man nå plukker i Forsvarets rekker for å statuere noen eksempler?
Statsråd Knut Storberget [10:12:36]: Det er flere departementer som er involvert i denne type sakskomplekser. Uten å gå inn i denne spesielle saken må jeg si at både det som forsvarsministeren har redegjort for med tanke på de problemstillingene som har meldt seg når det gjelder Forsvarets ansatte, det utenriksministeren har redegjort for, og det Justisdepartementet også i de siste dagene har erklært, viser med all tydelighet at man ønsker å være så åpen som man bare kan om disse forholdene. Det er, som forsvarsministeren også har pekt på, utfordringer i forhold til mer prinsipielle spørsmål om bl.a. Forsvarets ansatte. For vår egen del ble det fra Justisdepartementet på mandag tatt et nytt initiativ overfor Politidirektoratet – det er kjent ute i offentligheten – for å forsikre oss om at politifolk ikke deltar i denne type aksjoner. Men vi har også bedt politidirektøren komme tilbake til departementet når det gjelder spørsmålet om tidligere ansatte i politiet og deres rolle og oppførsel i denne type saker. Jeg har ingen motforestilling mot å bibringe de opplysningene inn i Stortinget.
Presidenten: Øyvind Håbrekke – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:13:57]: Oppfølgingsspørsmålet til justisministeren går også på barns rettssikkerhet. Det er viktig å ha med seg når det gjelder barns rettssikkerhet at hvis man ser på det i et historisk perspektiv, har vi gjennom mange tiår endret synet ganske kraftig på barns stilling i lovverket og barns krav til rettssikkerhet. De siste oppslagene viser at vi langt fra er i mål på dette området, bl.a. denne ukens oppslag om lavere straff for vold begått mot barn enn for vold begått mot voksne, om dårlig kompetanse – ikke minst i politiet – i forhold til behandling av denne type saker, og stor henleggelsesprosent. Regjeringen synes svært fornøyd med egne tiltak i svarene man møter disse utfordringene med. Spørsmålet til justisministeren er: Hvilke ytterligere tiltak planlegger Regjeringen for å styrke barns rettssikkerhet i denne type saker, og hva gjør statsråden for å sikre seg mot at ikke også vår generasjon i ettertid blir vurdert til ikke å ha forstått kravene til barns rettssikkerhet i justis- og politivesenet?
Statsråd Knut Storberget [10:15:06]: Regjeringa er fornøyd med de tiltakene som er satt i verk når det gjelder å styrke barns rettssikkerhet, særlig barn som utsettes for straffbare handlinger. Det er det ingen tvil om. Opposisjonen har også gitt uttrykk for at dette er bra tiltak. Man har jo støttet tiltakene her i Stortinget. Men hvis man trodde, da vi startet for fire år siden med å løfte dette feltet – for det mener jeg helt avgjort var nødvendig – at vi skulle bli ferdige i løpet av fire år, mener jeg at man tok feil. Derfor er det viktig, som også spørreren sier her, at vi er avhengig av å ha stort trykk på dette fortsatt.
Noen konkrete tiltak skal jeg få lov til å nevne, for det er mange tiltak som er på gang. Vi tar sikte på å utvide antallet barnehus i Norge. Vi har etablert seks. Det er flere hundre barn som nå tør å si fra. Det er ett av de viktigste tiltakene. Vi tar i nær framtid sikte på å mobilisere kommunene til å lage sine egne planer for å fange opp disse barna på en bedre måte. Og vi tar sikte på i løpet av dette halvåret, som jeg tidligere har varslet, å komme med en proposisjon til Stortinget, hvor vi høyner straffenivået for disse overgrepene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Henning Warloe (H) [10:16:28]: Statsministeren gjorde en offensiv satsing på kunnskap til en hovedsak i årets nyttårstale. «Kunnskap trumfer alt,» var et mantra som ble gjentatt flere ganger.
Nå viser erfaringen etter fire og et halvt år med rød-grønn regjering at det er et stykke vei fra festtaler – og for den saks skyld nyttårstaler – til handling og løft gjennom statsbudsjettene. Kunnskapssektoren selv har jo ikke akkurat vært begeistret over hvileskjær og manglende satsing på kunnskap og utdanning gjennom flere år.
I Høyre er vi urolige over de bekymringsmeldingene vi stadig mottar fra sektoren. På et møte med sentrale aktører, har jeg forstått, gikk statsråden selv langt i å erkjenne manglende gjennomslag i Regjeringen. På dette møtet, like før budsjettet skulle vedtas – jeg har møteinnkallingen her – ble altså universitets- og høyskolesektoren nærmest tryglet om å være snill med statsråden og slutte med å framføre kritikk i det offentlige rom. Tidligere finansminister Kristin Halvorsen deltok på møtet og fortalte om hvor vanskelig det var å få gjennomslag i Finansdepartementet. En tidligere rådgiver for Trond Giske fortalte om hvordan kulturlivet ved å skryte av kulturministeren hadde fått mer penger. Og lobbyselskapet Burson-Marsteller forklarte de frammøtte hvordan de skulle drive såkalt intelligent lobbying. Budskapet skal ha vært: Dere må hjelpe til og gjøre statsråden god.
Dette møtet kan bare oppfattes som et forsøk på å kneble en sektor og lokke den til taushet i håp om å få større budsjetter. Er det virkelig slik at det er hvor snille folk er med Regjeringen, og ikke hvor viktig saken deres er, som er avgjørende for å bli budsjettvinner? Og er dette virkelig en strategi statsråden har tro på vil virke?
Presidenten: Presidenten går ut fra at dette spørsmålet var til statsråd Aasland.
Henning Warloe (H) [10:18:30]: Det er korrekt, president.
Statsråd Tora Aasland [10:18:37]: Etter godt og vel to år som statsråd for høyere utdanning og forskning er det én ting jeg er helt overbevist om, og det er at dette er en sektor som på ingen måte lar seg temme eller kue. De sier fra akkurat slik som det er, og slik skal det være. Det er våre høyere utdanningsinstitusjoner som har en selvstendig rolle for å skaffe til veie høyere utdanning til studenter. Det er forskere og professorer som deltar i øverste og fremste linje i vår forskningsinnsats, både nasjonalt og internasjonalt. De kan både argumentere og synge ut i det offentlige og i alle andre sammenhenger hvor de er med, og det er også deres viktige oppgave.
Det møtet representanten refererer til, var et møte hvor man skulle diskutere strategi. Det er jo nødvendig å diskutere strategi i mange sammenhenger, også med tanke på forholdet mellom de rammene som man skal kjempe for, og som gis, og det innholdet som skal være i rammene. Det må være en sammenheng mellom det viktige politiske mål man har både for forskning og utdanning, og det som er det økonomiske grunnlaget for det. Jeg trodde at de som var til stede på akkurat det møtet som ble nevnt, satte pris på at vi hadde en rimelig god og åpen diskusjon om nettopp strategi, og det var selvsagt på ingen måte et møte som skulle ha den hensikten som her antydes.
Denne sektoren er absolutt i stand til både å diskutere med sin statsråd og å argumentere for viktige saker. For mitt vedkommende mener jeg at jeg har fått godt gjennomslag i Regjeringen, ikke minst når det gjelder det som blir kalt en historisk høy forskningsinnsats. Vi er nå, i årets budsjett, faktisk oppe på 23,6 milliarder kr til forskning. Det er historisk høyt, og jeg er veldig stolt over å ha fått det til.
Henning Warloe (H) [10:20:44]: Jeg takker for svaret.
Så vidt jeg kan se, ble innkallingen til dette møtet sendt ut den 28. oktober, altså to uker etter at statsbudsjettet ble lagt fram, og to uker etter at man hadde møtt en sektor som åpenbart var misfornøyd med det budsjettet som var lagt fram.
Jeg lurer da på om statsråden ikke ser at dette må oppfattes som et forsøk på å kalle inn en kritisk sektor etter to ukers støy for å forklare dem på hvilken måte de skal få større gjennomslag i budsjettene neste gang. Flere av de aktørene som var til stede – og jeg nøler jo ikke med å kalle rektorer på universiteter og høyskoler for svært oppegående mennesker – forteller at de har vært hoderystende til møtet. Én uttalte at dette var et svært oppsiktsvekkende møte, ikke minst også med tanke på den agendaen som ble presentert. Så her har tydeligvis statsråden og de andre som var til stede på møtet, en totalt forskjellig oppfatning av dette møtets agenda.
Statsråd Tora Aasland [10:21:47]: Det er jo betryggende at man om ikke så lenge skal legge fram en rapport fra en arbeidsgruppe som jeg har nedsatt – en arbeidsgruppe for å utrede handlingsrommet i høyere utdanningsinstitusjoner. Den oppsto fordi det var – og slik er det kanskje fremdeles – en ulik forståelse hos dem som er ansvarlige for høyere utdanningsinstitusjoner, og hos oss i Regjeringen av hva som er virkelighetsbildet. Jeg har stor tro på at denne arbeidsgruppen – som er satt sammen av folk med høyst ulik bakgrunn, men hvor sektoren selv er godt representert – kommer fram til noen anbefalinger som kan hjelpe oss til å få en felles forståelse av hvordan vår virkelighet ser ut. Men det som er helt sikkert, er at ingen har vondt av å være til stede på et møte hvor man diskuterer strategi, politikk og økonomi på dette området. Jeg så ingen hoderystende rektorer til stede på dette møtet. Så det må ha vært noen tanker som har kommet etterpå, og som absolutt ikke har noe med verken hensikten med eller gjennomføringen av det møtet å gjøre.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Svein Harberg.
Svein Harberg (H) [10:23:11]: Virkelighetsoppfatning er åpenbart en utfordring i den sektoren vi nå diskuterer. Det er ingen tvil om at veldig mange av dem som var på møtet, reagerte med hoderisting og hadde en ekkel følelse med tanke på den strategien som statsråden bekrefter skulle diskuteres.
For litt over et år siden ba statsråden om en sterk sektor som sto bak kravene om få større uttelling i budsjettet. Nå oppfattes det slik at statsråden nærmest har gitt en sektor munnkurv og bedt dem om å være snille og stille for å få gjennomslag. Statsråden sier det var for å legge en strategi, og da er jeg interessert i følgende: Etter dette møtet har sektoren meldt to–tre klare krav om basisbevilgninger, kapital til å få til kvalitet på nye studieplasser og studiefinansiering – hvilken prioritet har denne strategien på de områdene? Og dersom munnkurven ikke blir overholdt, hvilken strategi har statsråden da?
Statsråd Tora Aasland [10:24:13]: Jeg vil selvsagt avvise noen antydninger til munnkurv. Som jeg sa i mitt første innlegg, er dette personer og ledere i vårt samfunn som man definitivt ikke kan sette munnkurv på. Det er ikke mitt ønske å gjøre det. Tvert imot, jeg ønsker oppegående, gode rektorer og ledere i våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner som er med i samfunnsdebatten. Det å diskutere strategier for hvordan man skal komme enda bedre ut når det gjelder høyere utdanning og forskning, har ingenting å gjøre med at man skal samles om én strategi. Jeg har ansvar for å fremme saker for Regjeringen når det gjelder denne sektoren, men jeg tror ingen statsråd lar være å ha møter og lytte til lederne innenfor sin sektor for å diskutere hva som er de viktigste utfordringene der. Det gjør jeg hele tiden, jeg har stadig dialogmøter med både organisasjoner og institusjoner. Dette var en samling av ganske mange av dem – med et motiv som på ingen måte var slik det her antydes. Så her er det en fullstendig misforståelse.
Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:25:30]: Jeg noterer meg at statsråden er mer opptatt av å snakke om bevilgninger til forskning enn til høyere utdanning. Men jeg er glad for at vi har en statsminister som sier at «kunnskap trumfer alt». Det gjør han i en situasjon hvor vi ikke har noen norske universiteter blant de 100 beste i OECD-landene, i en situasjon hvor vi står overfor rekordsterk vekst i studentmassen, noe som egentlig er en gavepakke til en regjering som tar kunnskap på alvor.
Men så har vi en finansminister som heter Sigbjørn Johnsen, som har sagt at det skal strammes inn, også i denne sektoren. Det vil kunne føre til at ressursmangel gjør at den økte kvantiteten blant studentene kan munne ut i reduksjon av kvalitet. Svaret er veldig ofte: Handlingsromsutvalget. Det ville være interessant å høre om statsråden selv har gjort seg noen tanker – hvis man med disse strategiene ikke kan få tak i mer penger – om hvilke andre grep kan vi gjøre for å styrke kvalitet på forskning og utdanning i høyskole- og universitetssektoren?
Statsråd Tora Aasland [10:26:35]: Jeg er ikke helt sikker på om jeg forsto hele spørsmålet, men jeg skal prøve å svare ut fra det jeg oppfattet.
Man vil selvfølgelig ha mange virkemidler for å møte det vi kaller utdanningsbølgen, som representanten Lien var inne på. Vi vet at det kommer et økt antall studenter til våre universiteter og høyskoler, og nettopp derfor har vi lagt fram en sak som Stortinget nå har til behandling. Den heter Utdanningslinja. I den saken er det lagt et grunnlag for den strategien som jeg håper Regjeringen sammen med Stortinget skal kunne utføre for å opprettholde god kvalitet på de studietilbudene som er, samtidig som man klarer å ta inn flere studenter. Vi har allerede begynt den jobben gjennom revidert nasjonalbudsjett i år, og den vil vi følge opp. Stortinget skal nå diskutere hele grunnlaget for de tiltakene og de planene som må legges for å kunne møte denne utdanningsbølgen, som jeg er helt enig i at vi må se positivt på. Jeg mener det er bra at Stortinget nå har denne saken til behandling. Det vil hjelpe veldig godt for å få til en god debatt framover.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:27:57]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.
Det er 40 år siden vi startet med oljeproduksjon her i landet, og det er samspillet mellom myndighetskrav og faglige innspill som gjør at norsk olje- og gasspolitikk og -produksjon er der den er i dag.
Den rød-grønne regjeringen har satt noen norgesrekorder – for det første i antall letelisenser. Det er vel slik at den rød-grønne regjeringen har delt ut dobbelt så mange letelisenser som Gro Harlem Brundtlands regjering i sin tid gjorde, og som Bondevik II-regjeringen gjorde. Det må vel kanskje også være en liten rekord det vi kan lese om i Aftenposten på nett, om at miljømyndighetene i 45 pst. av tilfellene blir overkjørt. Det er da SFTs – eller nå Klima- og forurensingsdirektoratets – miljøfaglige anbefalinger som man ikke lytter til når det gjelder de tildelingene som Regjeringen velger å gi mulighet til.
Jeg er kjent med at det er ulike faginstanser som gir innspill. Man vurderer, og man vekter, og så er det Regjeringen som til slutt tar en helhetlig vurdering. Men hvis vi ser på Soria Moria-erklæringen – som på en måte er Regjeringens grunnlagsdokument – står det at det skal være en «langsiktig forvaltning av petroleumsressursene». Det er vel litt i konflikt med denne leterekordtildelingen. Det står også at det skal være «kunnskapsbasert» forvaltning av olje- og gassressursene våre.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvordan henger dette sammen når vi på den ene siden deler ut mange leteblokker, mens vi på den andre siden ikke lytter til SFT, iallfall i 45 pst. av tilfellene, fra 2005 og fram til årsskiftet?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:30:01]: Det er to hovedsvar på spørsmålet fra representanten Hjemdal. For det første er det en ekstrem forskjell på de funn som ble gjort tilbake på Gro Harlem Brundtlands tid, som representanten nevnte, da vi fant Gullfaks, Statfjord, altså store funn i Nordsjøen – etter hvert i Norskehavet – og de funnene vi gjør i dag. Det betyr at hvis vi skulle ha hatt samme nivå på antall letinger og antall tildelinger i dag som vi hadde på 1980- og 1990-tallet, hadde vi gjort mange færre funn, vi hadde gjort mindre funn, og vi hadde fått en enda sterkere reduksjon i oljeproduksjonen enn det vi nå ser. Så hvis vi skal ha en tilnærmelsesvis lik produksjon av olje og gass i sum framover som det vi har nå – vi ser at kurven uansett er svakt fallende for de to i sum – er vi nødt til å gjøre flere funn enn det vi gjorde tidligere, rett og slett fordi funnene er mindre.
Til spørsmålet om miljømyndighetene: Dette er på sett og vis et nytt oppsiktsvekkende spørsmål fra en stortingsrepresentant, for grunnlaget for de tildelingene vi gjør, er jo forvaltningsplanene som Stortinget sjøl har vedtatt. Stortinget sjøl er invitert til å fatte beslutninger, hvor den helhetlige vurderinga skal tas, basert på innspill fra de ulike fagmyndighetene. Som representanten da sier: I den prosessen er det helt naturlig at det kommer inn ulike problemstillinger, ulike vurderinger, knyttet til hvilke grenser en setter opp mot kysten, hvilke restriksjoner en legger for konkrete områder hvor det er store fiskeressurser, osv. Det er en stor og viktig diskusjon der Stortinget har vært invitert til å fatte beslutninger basert på prosessene knyttet til forvaltningsplanene. Når vi har gjort det, er jo prosessen deretter å foreta konkrete tildelinger basert på de rammer Stortinget har bestemt.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:32:10]: Jeg synes ikke statsråden bør være så forundret over at en stortingsrepresentant stiller dette spørsmålet, fordi det har også med hvilken politikk denne stortingsrepresentanten og partiet står for.
Statsråden snakket om store funn. I 2010 skal Regjeringen bestemme seg for om Lofoten og Vesterålen skal åpnes for olje- og gassvirksomhet. Mange tror vel at her kan det være store funn. Nå er vi i sluttfasen når det gjelder å innhente kunnskap om dette. Det kommer jo ny kunnskap etter påske, og det tror jeg at det er mange av oss som ser fram til. Men dersom det skulle være slik at Klima- og forurensningsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet skulle ende opp med å fraråde åpning av Lofoten og Vesterålen ut fra miljøfaglige begrunnelser, kan da statsråden garantere at de miljøfaglige begrunnelsene blir tatt til etterretning, og at det får betydning for den konklusjonen som Regjeringen vil legge fram i den forvaltningsplanen som han snakket så pent om i tidligere innlegg?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:33:20]: Som representanten er kjent med, er det nå lagt et omfattende løp fram mot en forvaltningsplan og en revisjon av den knyttet til de områdene som er nevnt. Jeg kommer ikke til å gå inn og forskuttere den prosessen. Det vil det være feil av meg å gjøre her nå.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:33:49]: Jeg tolker jo statsrådens svar dit – han var ganske tydelig på det – at han ikke er villig til å forskuttere og heller ikke er villig til å forskuttere støtte eller gi forrang til eventuelle miljøfaglige råd i spørsmålet om åpning av Lofoten og Vesterålen for oljeutvinning.
Sentrale politikere fra Arbeiderpartiet har den senere tiden uttalt seg ganske skråsikkert med hensyn til at de tror på et kompromiss om Lofoten og Vesterålen i forvaltningsplanen.
Senterpartiet var jo tydelig imot åpning i valgkampen. Hvilke momenter veier tyngst når statsråden nå skal begynne å forhandle med Arbeiderpartiet om Lofoten og Vesterålen?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:34:35]: Jeg oppfatter at Senterpartiets synspunkt i denne saken er, som representanten sier, vel kjent. Det har vært mye diskusjon rundt disse spørsmålene generelt. Mitt svar på dette spørsmålet er ikke noe annerledes enn det som var svaret mitt på det foregående spørsmålet, at nå har vi lagt et løp for en omfattende og – jeg er helt sikker – en god prosess. Vi skal innhente kunnskap, vi skal foreta ulike avveininger, og så vil det bli laget et forslag til en revidert forvaltningsplan, eller en rullering av forvaltningsplanen, antakeligvis i slutten av dette året eller i begynnelsen av neste år. Da kommer vi tilbake til disse spørsmålene.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:35:24]: Det er lett å se i mediedebatten at Miljøverndepartementet har en veldig slepphendt måte når det gjelder å la sine byråkrater delta i samfunnsdebatten, spesielt i olje- og gassdebatten, mens Olje- og energidepartementets byråkrater ikke deltar. Da får en en veldig ensidig greie, der en i tillegg ser at de samme byråkratene fra Miljøverndepartementets organer ofte er ute og beklager seg når de ikke får tilslutning til alle sine syn. Jeg er ikke bekymret over at de ikke vinner alle sine saker, snarere tvert imot, selv om de kommer med viktige innspill.
Mer bekymringsfullt derimot for verdiskapingen i Norge og i Nord-Norge er det arbeidet som Miljøverndepartementet har gjort i forhold til UNESCO og verdensarv, der signalene tyder på at hvis verdensarvsøknaden blir gjennomført, vil det stoppe all praktisk oljevirksomhet, vindkraft og ny næringsvirksomhet. Dette er altså det samme departementet som har ansvaret for utarbeiding av forvaltningsplanen. Når de har ferdigstilt en søknad for dette før forvaltningsplanen er behandlet, er det ikke da en fare for at en kan tolke det slik at Regjeringen på det området allerede har konkludert, og at det ikke vil være åpning for oljevirksomhet i nordområdene?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:36:33]: Jeg kan forsikre representanten Solvik-Olsen om at den prosessen som jeg også har kommentert tidligere nå, er reell. Den skal være skikkelig, og vi skal ha en grundig gjennomgang av de ulike spørsmålene. Så er det heller ikke slik at sjøl om det er Miljøverndepartementet som helt korrekt har ansvaret for å kjøre prosessen knyttet til forvaltningsplanen, er det en prosess som ikke involverer andre departementer. Dette er en sak som kommer til å ha bredt fokus i Regjeringa, som Olje- og energidepartementet og andre departementer kommer til å være tungt involvert i, og hvor de ulike synspunktene garantert kommer til å bli framført underveis. Prosessen skal således bli både bred og god.
Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:37:25]: Det går an å velge forskjellige innfallsvinkler til dette prosenttallet – altså at i 45 pst. av tilfellene tar man ikke hensyn til miljømyndighetene. Men man kan også se det på den måten at i 55 pst. – over halvparten av tilfellene – tar man til følge de innspillene som kommer fra miljømyndighetene. Det er ganske mye. Vi er stolte av at vi har en industri som produserer olje og gass på den mest miljøvennlige måten av alle i hele verden. Det skyldes ikke minst at man har stilt strenge miljøkrav. Når vi nå ser at i 55 pst. av tilfellene får miljømyndighetene medhold i tildeling, så blir mitt spørsmål litt annerledes: Synes statsråden at man kanskje gir miljømyndighetene for mye å si når det gjelder tildelingen av blokker?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:38:23]: Jeg mener at i politikken generelt og i olje- og gasspolitikken spesielt er de balanserte løsningene de gode løsningene. Jeg mener at det som har kjennetegnet utviklinga av norsk olje- og gasspolitikk, er nettopp det. Vi har vært i verdenstoppen når det gjelder å sette krav. Industrien har nok ofte syntes at norske myndigheter har vært vel tøffe å forholde seg til, for det har vært satt krav, enten det var forbud mot fakling, nullutslipp i Barentshavet, osv., som der og da betydde at industrien måtte gå løs på teknologiske utfordringer som de kanskje ikke var klare for når det gjaldt aktiviteten på andre sokler, og på kort sikt var det økte kostnader.
Det vi nå ser, er at vi, som en følge av dette, både har klart å få verdens reneste olje- og gassproduksjon i Norge, og også at det har bidratt til en teknologiutvikling som leverandørindustrien i Norge nå nyter godt av fordi den kan gå ut i verden for øvrig med det. Så jeg er helt sikker på at nettopp det å balansere miljøhensyn opp mot fiskerihensyn og olje- og gasshensyn er en klok måte å drive olje- og gasspolitikk på. Jeg har tenkt å fortsette med det.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:39:36]: Da Stortinget behandlet forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet, la et samlet storting vekt på føre var-prinsippet. Mener statsråden at han har fulgt opp bestillingene fra Stortinget på en tilfredsstillende måte når de miljøfaglige anbefalingene stadig blir lagt til side, slik vi hørte i innledningsspørsmålet fra Hjemdal?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:40:06]: Jeg er ikke enig i premissene for spørsmålet. Jeg er ikke enig i at norsk olje- og gasspolitikk er en politikk som blir ført på tvers av miljøinteresser og på tvers av innspill fra miljømyndighetene. Jeg mener at det nettopp er de balanserte løsningene vi har funnet, og jeg mener at svaret som jeg akkurat ga til representanten Meling, er et godt svar i så måte. Vi har vært det landet i verden som har stilt de strengeste kravene til industrien, noe som også har gjort at vi har klart f.eks. å sette krav om nullutslipp til sjø i Barentshavet. Jeg mener at vi tar hensyn til de innspillene som kommer fra miljømyndighetene, og så vil det, som jeg også har nevnt før i dag, alltid være avveininger i forhold til hvor man konkret skal ha aktivitet, hvilke krav som skal settes for nære kystområder, hvilke krav som skal settes i områder hvor det er mye fiskeriinteresser osv.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:41:18]: Det var spørsmål til olje- og energiministeren.
Strømprisen i Midt-Norge har vært skyhøy i flere perioder. For noen få uker siden toppet den 8 kr, og i slutten av forrige år toppet den 11 kr. Dette skjer samtidig som at staten eier kraftproduksjon i området som de nekter å ta i bruk, og skjuler seg bak konsesjonsregler. Nå er det mange lokale aktører som i det siste har tatt til orde for at den kraftproduksjonen som fins, må brukes når strømprisene blir skyhøye. Fylkesordføreren i Nord-Trøndelag, lokale ordførere i flere av kommunene i Midt-Norge, næringslivet og folk flest på gaten, som faktisk skal betale kostnaden for en feilslått energipolitikk, krever at all produksjonskapasitet tas i bruk. Så kunne vi allikevel høre på Politisk kvarter i morges at Senterpartiets Erling Sande, leder i energi- og miljøkomiteen, mener at situasjonen i Midt-Norge ikke har vært slik at den tilsier at gasskraftverkene skal tas i bruk. Man får bare gjøre seg sine tanker om hvor mye strømprisen må opp før situasjonen tilsier bruk. Sosialistisk Venstreparti, derimot, sier nei på grunn av CO2-utslipp, og da kan man gjøre seg refleksjoner om hva slags toleransegrad man har for høye strømpriser i en offensiv klimapolitikk. Mens fylkesordføreren i Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag mer har resignert når han i Teknisk Ukeblad i går sier:
«Jeg skjønner ikke hva Statnett skal med de mobile gasskraftverkene. Vi har hatt priser opp i 11 kroner/kWh. Dette er å holde oss for narr.»
Han konstaterer at Statnett aldri kommer til å ta i bruk de gasskraftverkene med det regelverket som i dag ligger i bunn. Dette er altså et regelverk som kan endres politisk. For å unngå at forbrukerne i Midt-Norge nok en gang, eller heller gang på gang, skal få strømpriser som er på mange kroner og gjerne også tosifret beløp, burde man ta i bruk all den kapasitet man har.
Vil statsråden nå ta et initiativ til å endre regelverket, slik at prisnivå også blir et kriterium som Statnett kan skule til når de skal vurdere om gasskraftverkene skal tas i bruk?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:43:25]: For det første mener jeg at strømprisen i Norge bør være lik, uansett hvor i Norge man bor. Derfor har vi en stor jobb foran oss med å gjøre den jobben som i for liten grad er blitt gjort – nemlig å bygge nett. Vi trenger mer nett, vi trenger bedre transportårer for strømmen gjennom landet vårt. Det har denne vinteren vist på en jeg skal kanskje ikke si god måte, men den har vist oss tydelig at dette ikke fungerer godt nok.
Samtidig er det viktig å være klar over at vi i større grad har en Sør-Norge-situasjon enn en Midt-Norge-situasjon. Prisen i Midt-Norge i dag er 52,4 øre. Den er 52,4 øre i Sverige, og den er det samme i København. Det største avviket i pris vi har hatt mellom Midt-Norge og Norden for øvrig i løpet av denne perioden, har vært 1,7 øre. Det vi ser, er at som følge bl.a. av utbedringa av forbindelsen Nea-Järpströmmen er flyten av energikraft ut og inn av Midt-Norge noe bedre enn før. Det betyr at Midt-Norge nå er en del av det nordiske elmarkedet, mens Sør-Norge ikke er det, fordi vi har for dårlige forbindelser mellom særlig Oslo-området og Sør-Sverige. Det jobbes det med i forhold til Sydvästlänken og forbindelsene der. Utgangspunktet her er at det er en felles situasjon i Midt-Norge og Norden for øvrig.
Så tar representanten opp spørsmålet om de mobile gasskraftverkene. Jeg mener at det er en stor trygghet for befolkninga i Midt-Norge å vite at uansett situasjon har vi en produksjonsreserve som sørger for beredskap i området. Det er strøm nok til forbrukerne i Midt-Norge, og det var hensikten med å sette opp de mobile gasskraftverkene akkurat der. Den tryggheten skal vi sørge for at fortsatt blir der gjennom at det er nettopp beredskap som er kriteriet for oppstart av de verkene.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:45:35]: Jeg takker for svaret.
Det å snakke om at man har mobile gasskraftverk i beredskap, men mener at en strømpris på 8 kr eller 11 kr ikke er grunn nok til å ta dem i bruk, er jo som at et sykehus sier at man har medisin på lager, men man tar den ikke i bruk før pasienten er død. Det er det relevante her. Det er heller ingen trøst for folk i Midt-Norge å vise til at Sør-Norge har sluppet å ha en strømpris på 8 kr eller 11 kr pr. kWt. Problemet er jo at strømprisen i Midt-Norge og i Nord-Norge har vært skyhøy, og da har folk veldig liten forståelse for at staten disponerer kraftproduksjonen som de ikke vil ta i bruk. Årsaken er jo åpenbar: Man er uenig om CO2-utslipp og slike ting, og det gjør at man blir handlingslammet i forhold til dette. Dette er en fullstendig politisk styrt prosess – hvis man ønsker det. Da gjentar jeg mitt spørsmål: Vil statsråden ta initiativ til at også prismekanismen her blir en del av dette? Hvis man hele veien skal skule på priser, vil prisene alltid balansere et marked. Spørsmålet er om man er villig til å ta konsekvensen av at strømprisen blir 10–15–20 kr for at balansen skal gjenopprettes.
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:46:41]: Det som er et faktum i denne forbindelse, og som jeg opplever at representanten hopper over her nå, er at Midt-Norge som følge av nettutbedringer er en del av det nordiske elmarkedet. Det betyr at reservekraftverkene i Midt-Norge representerer 3 promille av installert kapasitet i det nordiske markedet. Hvis representanten Solvik-Olsen nå gjør det til et poeng at prisen i Midt-Norge står og faller med oppstart av to reservekraftverk, som altså har 3 promille av installert effekt, så er jeg uenig i at det vil være det ene tiltaket som bidrar til at prisen blir lav istedenfor veldig høy.
Saken er at vi har hatt utfall av kjernekraftverk i Sverige. Det har vært en lav produksjon av strøm i det nordiske området, og dette er jo produsenter med helt andre kapasiteter enn reservekraftverkene i Midt-Norge. Samtidig har det vært kaldt i området. Så vi må ikke gjøre debatten enklere enn den er, for reelt sett er det slik at de reservekraftverkene har en begrenset kapasitet. I tillegg er Midt-Norge en del av det nordiske markedet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først representanten Oskar Jarle Grimstad.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [10:48:04]: Vi ser no altfor mange eksempel på uhandterlege prisar for næringslivet i Midt-Noreg. I Skogn såg ein seg nøydd til å slå av ei papirmaskin på grunn av dei høge straumprisane. Vi ser at nedstengd kraftforedlande industri ikkje blir starta opp att på grunn av høge elprisar, og energikostnadane har ein betydeleg avvisingseffekt i forhold til nyetablering av næringsliv. Svekt leveringstillit er konklusjonen til landsdelens kundar, som igjen er tapte kundar. Er statsråden då einig med Framstegspartiet i at eit prisnivå på 1–2 kr er så høgt at konsesjonsvilkåra for oppstart av gasskraftverk bør endrast? Når vi veit at Midt-Noreg er underrekna med 5–6 milliardar kWt, snakkar vi ikkje om 0,3 promille av heile Nord Pool sitt område – vi snakkar om forsyning i Midt-Noreg som gir eit heilt anna tal i forhold til det som desse gasskraftverka kan kome med.
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:49:11]: Jeg mente at jeg svarte på det spørsmålet, som også ble stilt av representanten Solvik-Olsen nettopp. Men når det gjelder situasjonen i Midt-Norge generelt, mener jeg at vi har kommet i en lite heldig situasjon i det området fordi det ble igangsatt store industriprosjekter for noen år tilbake uten at det ble fylt på med tilsvarende produksjon. Det betyr at det nå har vært nødvendig å gjøre et omfattende arbeid for å sørge for at både produksjonskapasiteten internt i Midt-Norge, hvor det bl.a. det siste året er blitt tildelt betydelige Enova-midler for å få i gang ny produksjon, og overføringskapasiteten ut og inn av området må bedres betraktelig.
Når det gjelder det siste, så er Ørskog–Fardal-traseen det store tiltaket som vil bety en helt annen situasjon i Midt-Norge enn den vi til nå har sett, og jeg er ikke komfortabel med at prisen i Midt-Norge er en annen enn i Norge for øvrig. Vi bør ha én pris på strøm i Norge, og derfor må vi bygge mer nett og få opp produksjonen av fornybar energi.
Presidenten: Bjørn Lødemel – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Lødemel (H) [10:50:23]: Stortinget handsama i 2006 eit Dokument nr. 8-forslag frå representantane Børge Brende, Ivar Kristiansen og Petter Løvik om ein handlingsplan for å hindre kraftkrise og forsyningskrise i Midt-Noreg. Under debatten uttalte dåverande olje- og energiminister Odd Roger Enoksen:
«Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir bedt om, for å møte kraftsituasjonen i Midt-Norge – med sikte på å legge handlingsplanen fram tidlig på høsten.»
Det er ein skandale at Regjeringa held ein heil landsdel for narr og ikkje kjem med ein handlingsplan slik det er lova. Det er tydeleg at Regjeringa ikkje tek inn over seg at bedrifter kan gå over ende, og at det er kroken på døra for viktige investeringar på grunn av høg straumpris og lite føreseielege rammevilkår for næringslivet. Det er innbyggjarane i Midt-Noreg som får svi for ei tafatt regjering her. Vi ser at utbygginga av Ørskog–Fardal er komplisert, og at det skal vurderast ulike løysingar, og det er viktig. Dermed får dette ikkje kapasitet før 2014.
Kva vil statsråden gjere for å redusere skadeverknadene av dårleg kapasitet i linjenettet i 2010, 2011 og fram til 2014? Vil statsråden halde lovnadene om ein handlingsplan for Midt-Noreg?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:51:35]: Jeg syns det er sterk kost å bruke ordet «skandale» om noe som åpenbart også kunne ha vært gjort av tidligere regjering i forbindelse med at store industriprosjekter ble satt i gang uten at man sørget for at tilsvarende produksjon kom på plass, at tilsvarende linjeprosjekter ble oppgradert. Så det vi gjør nå, er å reparere de skadene som har kommet som følge av at det ikke var et samspill mellom bruk av energi og tilførsel av energi i Midt-Norge, og det holder vi på med. Det er nå brukt 5 milliarder kr i området via Statnett for å få en bedre situasjon. Vi har oppdatert Nea-Järpströmmen, som er en veldig viktig forbindelse inn til området. Vi har foretatt spenningsoppgraderinger av nettet, som bidrar til at nettet nå fungerer mye bedre enn før. Vi har brukt betydelige Enova-midler inn i området som bare i 2009 medførte ca. 300 GWh med ny produksjon i området, og jeg er innstilt på en så rask som mulig konsesjonsbehandling av linjen Ørskog–Fardal fordi jeg mener det er det store konkrete tiltaket som faktisk vil bety en forskjell for området.
Presidenten: Øyvind Håbrekke – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:52:51]: Folk i Midt-Norge er bekymret for kraftsituasjon. Da er det desto mer viktig med presis informasjon, for det er jo ikke riktig at de ekstremprisene vi hadde i korte perioder i vinter, var et spesialtilfelle for Midt-Norge. Det var faktisk flere deler av det nordiske kraftmarkedet som fikk se de ekstreme prisene.
Vi har heller ikke en Sør-Norge-situasjon. Vi har først og fremst en Midt-Norge-situasjon. Det gjør at dersom vi får et tørrår, vil vi kunne få ekstreme priser i Midt-Norge og rasjonering. Kristelig Folkeparti foreslo for øvrig i forrige periode å styrke energiministerens verktøykasse, styrke den politiske styringen på bekostning av markedet, for nettopp å unngå at slike situasjoner kan oppstå igjen. Regjeringen har dessverre ikke fulgt opp.
Men det store spørsmålet som folk i Midt-Norge kan kreve svar på, er: Kan olje- og energiministeren garantere at hvis en slik ekstremsituasjon oppstår som følge av et tørrår, vil han sette prisområdene ut av spill, slik at Midt-Norge slipper å betale ekstreme priser over flere måneder fordi forsyningssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:54:03]: Jeg synes innledninga på spørsmålet fra representanten Håbrekke var veldig god. Jeg kan være enig i at vi har hatt en nordisk situasjon når det gjelder pris. Men jeg må stille spørsmål ved resonnementet i avslutninga, basert på at forsyningssikkerhet ble trukket fram som en hovedsak, samtidig som han ønsket å sette prisområdene ut av spill. Prisområdene er innført nettopp for å sikre forsyningssikkerheten i området og skal sørge for at kraft blir drenert inn til områder med svak produksjon og ubalanse i markedet. Det er jo nettopp det viktigste tiltaket en har til å sørge for at en får kraft inn til Midt-Norge, og sånn sett kan en også redusere tapping av magasinene i området.
Presidenten: Vi går til neste – og siste – hovedspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:55:06]: Du kan bli stående, statsråd, spørsmålet er til deg. Du er en populær mann i dag!
I Kveldsnytt på søndag ble vi nok en gang minnet om konvoien på 20 000 lastebiler som frakter norsk avfall til svenske forbrenningsanlegg. Bransjen anslår at det kan være så mye som 500 000 tonn norsk avfall som forsvinner ut av landet hvert eneste år. Syv av åtte kontrakter som er inngått i de siste månedene, har gått til svenske forbrenningsanlegg. Dette skjer samtidig som Regjeringen bruker milliarder av skattebetalernes penger til å subsidiere utbygging av fjernvarmerør i norske byer. På den ene siden velger altså Regjeringen å gå tungt inn i etableringen av infrastruktur for fjernvarme, men på den andre siden innfører den samme regjeringen rammevilkår som gjør at den viktigste innsatsfaktoren i fjernvarmeproduksjonen forsvinner til utlandet. Kanskje er det ikke bare jeg som får assosiasjoner til biodieselsaken i fjor høst.
Mener statsråd Terje Riis-Johansen at det er i tråd med Regjeringens klimapolitikk at norske fjernvarmeanlegg risikerer å fyre med olje fremfor avfall på grunn av den samme regjeringens avgiftspolitikk? Statsråden har sagt at han skal se på saken. Vi venter spent på at han skal bli ferdig med å se og er klar til å sende et signal. Det vil jeg utfordre ham på i dag. Når vil han følge Sveriges eksempel og fjerne forbrenningsavgiften? Innser han at det haster for denne bransjen når så mange kontrakter – som er langtidskontrakter, som er fireårskontrakter, som er tiårskontrakter – gjør at betydelige mengder norsk avfall forsvinner ut av landet, ikke bare i år og neste år, men i lang tid fremover?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:56:48]: Jeg synes det er viktig å legge til rette for at avfall brukes i forbrenningsanlegg i Norge. Det er helt riktig som representanten Astrup sier, at vi har brukt mye penger på å bygge ut en infrastruktur for varme. 19 av de 20 største byene i Norge har en slik infrastruktur. Jeg mener at Oslo er et godt eksempel på en god politikk på fjernvarmesida. Effekten vil sjølsagt ikke bli som ønsket hvis det er fossil energi som brukes til å produsere den varmen.
Det er helt korrekt at vi har avgifter i Norge som svenskene har tatt bort. Vi har lagt en prosess for å vurdere avgiftsregimet rundt dette fram mot revidert nasjonalbudsjett. Så den prosessen går sin gang. Men for å ha ytterligere trykk her vil finansministeren og jeg ha et møte med hele bransjen om ca. 14 dager. Der er vi innstilt på å lytte og få innspill og ta det med oss videre i prosessen fram mot revidert nasjonalbudsjett.
For øvrig tror jeg det er viktig å minne om at det er forskjell på avgiftspolitikken i Norge og Sverige, men det er mer enn det. Det er også en prisforskjell som er ganske betydelig, som følge av at Sverige har bygd opp en stor kapasitet på området, en kapasitet som vel faktisk er litt for stor i forhold til tilgang på avfall i Sverige, og en går her inn med priser som er relativt gunstige for å transportere avfall over til Sverige. Så saken handler nok om noe mer enn bare norsk avgiftspolitikk.
Nikolai Astrup (H) [10:58:27]: Jeg oppfatter at statsråden ikke har tenkt å ta signalet foreløpig. Han har tenkt å møte bransjen og nok en gang få beskjed om hva som er problemet, istedenfor å sende et signal om at Norge også har tenkt å fjerne forbrenningsavgiften – og gjøre det raskt.
Statsråden snakket om tilgang på avfall. Dette henger jo sammen med at 500 000 tonn avfall i Norge havner på deponi, til tross for deponiforbudet. Det gis dispensasjon fra deponiforbudet. Dette er avfall som kunne ha vært frigjort som innsatsfaktor for norske fjernvarmeanlegg. Mener statsråden det er klokt å la 500 000 tonn avfall ligge i deponi og avgi f.eks. metan, fremfor å bli benyttet til å produsere varmt vann og varme til husholdninger og bedrifter? La meg også legge til at Finansdepartementet har anslått at en økning av deponiavgiften til 1 000 kr pr. tonn vil frigjøre 250 000–300 000 tonn avfall. Mener statsråden at det kunne være en idé å gjøre dette for å frigjøre mer avfall?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:59:31]: Svaret på det spørsmålet er ja. Jeg mener at vi definitivt bør se på om unntaksbestemmelsene i deponiforbudet blir håndtert på en måte som gjør at for mye avfall havner på deponier. Der kan jeg være kort, presis og imøtekommende.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Siri A. Meling.
Siri A. Meling (H) [11:00:01]: Jeg skulle ønske at statsråden kunne være like tydelig i forhold til signaler om hva som kommer i revidert på forbrenningsavgiften, fordi det haster. Det er et par måneder siden sist vi stilte spørsmål. I mellomtiden har anlegget ØRAS, Øvre Romerike, hatt ute et anbud. Der går avfallet til Göteborg, til en pris av rundt 500 kr pr. tonn, som også norske aktører kunne konkurrert om hvis forbrenningsavgiften var vekk. 15. februar er en kritisk dato. Da går anbudsfristen ut for søppelet i trondheimsområdet, det er snakk om 40 000 tonn i fire år. Ser statsråden alvoret, og at bransjen trenger et signal fort, og helst før 15. februar, om hva Regjeringen har tenkt å komme med i revidert? Noen uker etter 15. februar går også vestlandsområdet ut med anbud på 93 000 tonn i fire år. Det haster med en avklaring.
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:01:08]: Når det gjelder prosessen, har jeg ikke noe mer å si om det nå enn det jeg sa på representanten Astrups likelydende spørsmål. Når det gjelder alvoret i situasjonen, mener jeg definitivt at vi bør ha avfall som en viktig del av grunnlaget for energiproduksjonen i varmeanleggene i Norge, og det bør også synes gjennom den politikken vi har. Så dette jobber vi med, dette ser vi på, og så kommer vi til å bruke tida fram til revidert nasjonalbudsjett på det.
Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:01:57]: Det synes som om energiministeren har gått på politisk skole hos utenriksministeren, og at dialog skal være det viktigste virkemidlet i energipolitikken. Istedenfor å si at en nå skal ha ytterligere møte med bransjen og lytte til innspill, bør statsråden huske at denne regjeringen nå har styrt i snart 53 måneder. Jeg har sittet på Stortinget like lenge. Vi har hatt en skog av innspill fra bransjen – jeg bruker begrepet «skog», for jeg vet hvilket parti statsråden tilhører. De siste to årene har dette vært et tema i budsjettbehandlingene. Det burde være slutt med å vente på innspill og heller være tiden for å komme med et utspill. Som forrige spørrer tok opp: Det er en rekke kontrakter som nå skal inngås, som har lang varighet. Hvis en da skal måtte sitte og vente til juni før en vet hva Regjeringen mener, tipper jeg at de kontraktene kommer til å bli inngått med en forventning om at avgiften vil bestå, og at en dermed sender dem til utlandet. Ser ikke statsråden det problemet at når en ikke selv kommer med utspill, går kontraktene fortsatt ut av landet, i en langsiktig horisont?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:03:05]: Jeg tror ikke jeg har noe annet svar på det spørsmålet sjøl om det for tredje gang blir stilt, med litt ulik vinkling. Jeg er opptatt av dette spørsmålet. Vi har et vedtak i Stortinget fra i høst knyttet til avgiftspolitikken for 2010, og hvis en skal gjøre endringer på det, vil i så fall det naturlige stedet å ta det opp være i revidert nasjonalbudsjett, som kommer senere i vår.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:03:42]: Kristelig Folkeparti mener at vi bør fjerne forbrenningsavgiften slik at ikke sju av åtte kontrakter går til Sverige, men at vi kan bruke energien selv – bare for å stadfeste det.
Men jeg har lyst til å gå et steg videre. Vi har nå et halvt år hatt et deponiforbud, og det er to begrunnelser for det. Den ene er at deponeringen er en utfordring i forhold til miljø, særlig metangassen, som er 21 ganger farligere enn CO2 for atmosfæren. I tillegg er det viktige energibærere vi legger på deponi. Men så ser vi at rundt omkring i fylkene våre er det veldig mange dispensasjoner. Jeg er veldig glad for det statsråden sier i forhold til deponiavgiften, og at han mener at den bør økes. Men jeg har lyst til å gå litt videre, for det at det er så stor ulikhet fra fylkesmann til fylkesmann på dette, gjør denne saken litt utfordrende. Vil statsråden, som en del av et kollegium, i Regjeringen se om han kan ta nye grep, slik at vi får en helhetlig politikk på dette området, og ikke slik som det er nå, at det er mange dispensasjoner i noen fylker?
Statsråd Terje Riis-Johansen [11:04:52]: Jeg trodde jeg i mitt presise svar til representanten Astrup hadde meldt hva som var min holdning til det. Jeg mener – for å utdype det jeg svarte – at det er viktig å ha et regelverk her hvor ikke unntaket undergraver hensikten med regelverket. Hvis en nå ser at det blir gitt relativt mange dispensasjoner, hvis det i enkeltfylker er en helt annen politikk på området enn i landet som helhet, mener jeg det gir grunnlag for å vurdere dette på nytt.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.