Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Robert Eriksson til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av helse- og omsorgsministeren som rette vedkommende.
Robert Eriksson (FrP) [11:29:46]: Jeg har gleden av å stille følgende spørsmål:
«I Klassekampen 20. januar framkom det at kommunene bygger stadig større institusjoner for utviklingshemmede. Bruker- og ansatteorganisasjoner bruker begrepet «gettoisering». Ansvarsreformen tok sikte på å skille boligtilbud og tjenester for utviklingshemmede og la opp til et individuelt tilpasset botilbud.
Hvilke konkrete grep vil statsråden gjøre for å sikre at disse institusjonsliknende enhetene stoppes og at reformen realiseres slik den var tenkt?»
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:30:18]: Vi er kjent med at det i enkelte kommuner er uro rundt byggesaker der man samler et stort antall leiligheter tiltenkt personer med utviklingshemning, rusproblemer eller psykiske lidelser. Jeg har også sett oppslaget i Klassekampen.
Stortinget har lagt til grunn at det ikke skal bygges opp særomsorg eller institusjoner for personer med utviklingshemning. Dette følger vi opp på flere måter. Innbyggere med utviklingshemning skal ha den bistand de trenger for å kunne leve og bo mest mulig selvstendig. De som har store bistandsbehov, må ofte ha en bolig som ligger slik til at personell er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Boligen må også være utformet slik at den er egnet til å yte og motta tjenester.
Regelverket for de kommunale helse- og omsorgstjenestene slår fast at det skal gjøres en individuell vurdering av hvilket tilbud som er det beste. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, og det skal legges stor vekt på hva denne mener. I vedtaket må det komme tydelig frem hvilke momenter kommunen har lagt vekt på, og hvilke hensyn som taler for at brukeren best får ivaretatt sine behov, ved f.eks. å flytte til ny bolig. Dersom tjenestemottakeren eller hjelpevergen ikke er enig i vurderingen, kan vedtaket påklages til fylkesmannen.
Flere steder bygges det omsorgssentre med døgnkontinuerlig tjeneste, og brukere med omfattende tjenestebehov tilbys ofte å flytte dit. Det kan være en god løsning, men kommunen må ikke sette flytting som vilkår for å yte nødvendige tjenester. Retten til nødvendige tjenester er i prinsippet uavhengig av bosted. Helsedirektoratet vurderer hvor utbredt det er med slike saker, og om det er behov for særskilt oppfølging.
Staten stimulerer til bygging av omsorgsboliger med heldøgnstjenester gjennom Husbankens investeringstilskudd. Kommunal- og regionalministeren og jeg er enige om at omsorgsboliger bør tilpasses personer med kognitiv svikt. Det bør bygges små enheter og legges til rette for egnede uteareal. Kommunal- og regionaldepartementet har i 2010 presisert at dette må ivaretas når Husbanken yter investeringstilskudd.
Jeg lytter til hva brukerorganisasjonene sier. Norsk Forbund for Utviklingshemmede har nylig utgitt en bok, «Veien frem til egen bolig», hvor personer med utviklingshemning viser gode løsninger for å få etablert egne hjem. Jeg er sikker på at disse personenes erfaringer vil kunne være nyttige i planleggingsprosesser i kommunene. Jeg har derfor tatt initiativ til at alle kommuner får denne boken tilsendt.
Robert Eriksson (FrP) [11:33:10]: Jeg takker for svaret. Jeg har lyst til først å gripe tak i den setningen der statsråden viste til den presiseringen som var gjort overfor Husbanken. I dag er det sånn at Husbanken garanterer for 40 pst. av byggesummen for boliger for utviklingshemmede. Men når vi tar kontakt med Husbanken, ser vi at det fortsatt er veldig store forskjeller i denne praksisen. Enkelte kommuner sier at man ikke gir tilskudd hvis det ikke er i henhold til ansvarsreformen eller Regjeringens føringer. Andre kommuner er ikke kjent med ansvarsreformen eller Regjeringens føringer og gir over en lav sko.
På hvilken måte vil statsråden følge opp dette? Vil statsråden foreta endringer i Husbankens regelverk, sånn at man ikke gir tilskudd hvis man ikke følger opp intensjonen i ansvarsreformen og de føringene Regjeringen har lagt?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:34:10]: Dette er et veldig viktig spørsmål fordi det ikke er slik at man skal kunne omgå regelverket for å komme tilbake til der vi en gang var, da det var store institusjoner for utviklingshemmede.
Når det gjelder kommunene, fylkene og fylkesmannen, har Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 nettopp presisert at dette regelverket for boliger for utviklingshemmede må ivaretas med hensyn til at det skal gis tilskudd. Jeg kan i hvert fall si at dette er en problemstilling som jeg ønsker å ta opp med kommunal- og regionalministeren, fordi jeg mener det er viktig at vi ikke kommer i den situasjonen at man bygger opp store boligkompleks som kan være som institusjoner.
Så må jeg ta forbehold om at jeg ikke har sett detaljene i de planene som omtales i Klassekampen.
Robert Eriksson (FrP) [11:35:15]: Jeg takker nok en gang for svaret. Jeg er glad for at statsråden er såpass tydelig på at hun vil ta dette opp med kommunalministeren og sørge for at man ikke får institusjonslignende oppbygginger av dette tjenestetilbudet.
Det leder meg også inn på neste spørsmål. Hvis vi går tilbake og ser på reformen, ser vi at et av de viktigste målene overfor brukerne var å skille mellom boligbehovet på den ene side og tjenestene på den andre. I en del utbyggingsplaner blir nå det ene argumentet brukt mot det andre, og det hevdes at tun og bofellesskap gjør det enklere å drive tjenestene. Man har i noen grad fått en ordning der brukeren må tilpasse seg tjenestene, og tjenestene ikke tilpasses brukeren. Slik jeg oppfattet ansvarsreformen, skulle tjenestene tilpasses den enkelte bruker.
På hvilken måte vil statsråden følge opp dette for å sikre at vi fortsatt skal ha et skille mellom botilbud og tjenestetilbud, og at tilbudet blir lagt opp sånn at det er tilpasset den enkelte bruker?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:36:25]: Det skal være et skille mellom tjenesten og boligen, og det skal ikke være slik at noen kan tvangsflyttes til en bestemt bolig for å få de tjenestene man har rett på. Tjenestene skal vurderes uavhengig og individuelt. Med mitt kjennskap til kommunene er det slik vi har opplevd det.
Så er det nok slik at man i noen sammenhenger bygger bofellesskap hvor det bor noen brukere sammen. Det er ikke bare negativt, for dette er en gruppe mennesker som kanskje har vanskelig for å ta sosial kontakt i et lokalsamfunn, og det kan derfor gi mange gode sosiale tilleggseffekter. Men det er helt klart at de skal ha sin egen bolig, det skal være frivillig å bo der, og det skal ikke være det at du bor i en spesiell bolig som skal være grunnlaget for hvilke tjenester du får.
Dette er viktig å presisere, og igjen: Denne situasjonen er også noe jeg vil snakke med kommunal- og regionalministeren om, for det er en viktig presisering, og det er viktig at vi presiserer det nå.