Oskar Jarle Grimstad (FrP) [14:56:21]: Onsdag 6. januar blei det sett ny forbruksrekord for straum i Noreg, der ein i 13 av døgnets 24 timar hadde eit forbruk høgre enn førre rekord. Sjølv Statnett gav då uttrykk for undring over straumbehovet i forhold til temperaturen. Dette skjer trass i at industrien har redusert sin aktivitet, jf. finanskrisa.
I oppslag etter oppslag i media ser vi òg at varsellampene blinkar for kraftsituasjonen i Midt-Noreg. Med ein vedvarande kuldeperiode som bakteppe ser vi at kraftekspertar no varslar ei større og større sannsynlegheit for rasjonering av straum. Kraftekspertar i m.a. Bergen Energi åtvarar mot utviklinga og meiner at om dette fortset, går det mot ei vårknipe.
Denne vinterens situasjon med vedvarande kaldt vêr, lite nedbør og høgt forbruk fører til ei kraftkrise for Midt-Noreg som mange har frykta. NVE la før helga fram tal som bekreftar situasjonen, og beskriv magasin som er sterkt nedtappa, og dobla fare for rasjonering i løpet av våren. Vidare vurderer Statnett no situasjonen som så alvorleg at dei aktivt går ut og inviterer industrien i landsdelen til å inngå frivillige rasjoneringsavtalar.
Dette er ein situasjon som Framstegspartiet lenge har åtvara mot – ja, faktisk så langt tilbake som då ein vedtok å byggje ut eit landbasert behandlingsanlegg for gassen på Ormen Lange-feltet. Det er beklageleg at nettopp dette anlegget, som er ei pengemaskin for landet og statskassa, er blitt eit pengesluk for privatfolk og næringsliv i regionen grunna det store energibehovet. Med straumprisar opp mot 8 til 9 kr/kWh seier det seg sjølv at nivået truar framtidige arbeidsplassar og permitterer noverande arbeidsplassar, spesielt innan industrien.
Lat meg berre slå fast med ein gong: For industrifylket Møre og Romsdal er dette heilt uakseptabelt. Eg må innrømme at eg hoppa nesten i stolen nyleg då eg las i Dagens Næringsliv at statsråden ikkje var spesielt bekymra over situasjonen i motsetning til Statnetts Auke Lont. Vi har kunna lese at Lont ønskjer å få avklart kva som førte til dei ekstremt høge prisane i enkelte timar og dagar, samtidig som han vil ha klarleik i kvifor det er blitt så dårleg regularitet på den svenske kjernekrafta.
Grunnen til at statsråden ikkje var bekymra, var, etter det vi forstod, at prishoppet berre varte nokre korte periodar. Ei slik vurdering av ansvarleg statsråd fall mange tungt for brystet. Men ein konklusjon kan vi trekkje: Vi er i betydeleg grad avhengige av svensk kjernekraftproduksjon, og når denne produksjonen er redusert med anslagsvis 30 pst., blir knappheita i periodar påtakeleg, og marknaden lyfter prisen opp til eit nivå på, som vi har sett, 8–9 kr.
For mange blir spørsmålet om ikkje dette området bør få status som ekstraordinært, i ein slik grad at det kvalifiserer til ekstraordinære tiltak. Eg snakkar då om Midt-Noreg som område. Slike tiltak kan vere fjerning av avfallsforbrenningsavgift, slik at avfallsforbrenningsanlegga i regionen kan makte å vinne i konkurranse med svenske forbrenningsanlegg, og på den måten auke energiproduksjonen av fjernvarme.
Det kunne vidare vere tiltak som gjennomgang og fortgang av søknader for utviding av straumproduksjon, eksempelvis den som Rauma Energi har bede om, for ikkje å nemne alle dei småkraftprosjekta som ventar på å bli behandla. Det er eit spørsmål om eigne midlar frå Enova kunne bidra. Eg minner i den samanhengen om at Framstegspartiet føreslo 300 mill. kr til slike tiltak.
Slik kan eg fortsetje å beskrive tiltak etter tiltak som ville vere med på å bidra til ein auka straumproduksjon. Sjølv kjenner eg godt til tiltaka som Møre og Romsdal fylkeskommune har sett i gang gjennom prosjektet Energiregion Møre, og som eksempel på breidda innanfor eit område dei arbeider med, kan nemnast kompetansesenteret for fornybar energi i Smøla, der ein satsar på vindenergi, Tingvoll med sol- og bioenergi, og sist, men ikkje minst Runde Miljøsenter for havenergi – pluss ei rekkje andre tiltak og program som fortener merksemd og hjelp til realisering. Sjølv enøktiltak på bygg, og mange av dei er offentleg eigde, har eit betydeleg potensial. Moglegheitsrommet er stort om ein berre ønskjer å bruke det.
Men aller størst umiddelbar effekt ville oppstart av dei mobile gasskraftanlegga kunne gi dersom straumprisen fører til uønskt nedstenging av næringsaktivitet som truar noverande og framtidige arbeidsplassar i industrien. Dette ville igjen krevje at Regjeringa revurderer rammevilkåra for dei nemnde gasskraftverka slik at dei kan bidra til industriverksemd framover. Vi har sett eksempel på og veit at det er bedrifter som ikkje handterer slike energiprisar som vi tidvis er vitne til. Alt dette er naturlegvis mens vi ventar på ei avklaring om bygginga av linja Fardal–Ørskog, som tilsynelatande ligg langt fram i tid. Regjeringa sitt arbeid med denne saka står slett ikkje til truande, og framstår som hjelpelaust og handlingslamma.
Temaet straum og straummangel var òg diskutert i Nordisk Råd under samlinga i København 26. og 27. januar. Under presentasjonen av den nordiske elmarknaden kom det fram at den nordiske elbørsen var mindre transparent og mindre open enn dei andre europeiske elbørsane. Dette kan vi ikkje akseptere. Spørsmålet er om dette er tenleg for nordiske forbrukarar, som forventar openheit og transparens i tråd med god forvaltning. Spørsmålet er: Vil statsråden vil ta fatt også i dette, og bidra til ei openheit som fjernar moglegheitene til ei i dag mogleg prismanipulering?
Som medlem i Nordisk Råd har eg òg tillate meg å tilskrive dei andre nordiske energiministrane, og bede om deira bidrag til at Nord Pool får eit regelverk som fremmar openheit. Eit anna bidrag ville vere om ein fekk koordinert vedlikehaldsstopp i dei ulike nordiske landa, slik at ein slepp nedstengingar i årstider som krev stor produksjon. Eg har derfor i same brev tillate meg å be om at dette spørsmålet blir diskutert og forsøkt løyst. For meg og for mange andre er det uforståeleg at det framstår som om det nordiske energisamarbeidet manglar elementære avtaler som gir nødvendig stabilitet på levering, og som også bidreg til eit akseptabelt prisnivå.
Interpellasjonen som eg fremmar i dag, handlar om energisituasjonen i Midt-Noreg først og fremst, men også om den nordiske energisituasjonen, då dei er tett samanvovne.
Statsråd Terje Riis-Johansen [15:04:07]: Aller først må jeg si at jeg er glad for at interpellanten avsluttet innlegget med den ene siste setninga som han gjorde. Hvis ikke, kunne innlegget bære preg av å være litt ensrettet i forhold til hva som er den reelle energisituasjonen ikke bare i Midt-Norge, men i Norden. Men jeg skal komme tilbake til det.
Det nye året startet med sprengkulde, samtidig med at større deler av svensk kjernekraftproduksjon var ute av drift. Det førte til uvanlig høye kraftpriser i enkelte timer i hele Norden, unntatt Sør-Norge og Jylland. Den svenske kjernekraften fases nå inn igjen, og det vil forhåpentligvis medføre at sannsynligheten for slike nordiske pristopper som representanten Grimstad viser til, er vesentlig redusert. Norge er en integrert del av det nordiske kraftsystemet og kraftmarkedet. Midt-Norge er et underskuddsområde. Området har hatt priser som har vært om lag på nivå med resten av Norden i den perioden som her beskrives. Sør-Norge og Jylland, derimot, har skilt seg ut prismessig på grunn av begrensninger i overføringskapasiteten. Sånn sett har vi hatt en spesiell situasjon i Sør-Norge i denne perioden.
Det har ikke vært aktuelt å starte de to reservekraftverkene i Midt-Norge. Reservekraftverkene skal kun benyttes i svært anstrengte kraftsituasjoner, og Statnett skal benytte alle andre aktuelle virkemidler for å håndtere situasjonen før reservekraftverkene eventuelt settes i drift. Høy kraftpris er ikke kriteriet for idriftsettelse, men høy risiko for strømrasjonering. Det er viktig for befolkninga i Midt-Norge å vite at beredskapsaspektet har første prioritet. Det er ingen grunn for folk i Midt-Norge til å være bekymret for tilgangen på strøm, i og med at beredskap har blitt prioritert gjennom denne reservekapasiteten.
Jeg har fokus på kraftsituasjonen i Midt-Norge. Regjeringa har trukket opp en bred strategi for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Den har to hovedelementer. Det første hovedelementet er tiltak i regi av Statnett. Statnett har foretatt svært omfattende utbedringer i overføringsnettet i og inn til regionen med utgangspunkt i de foreliggende nettutviklingsplanene. Jeg er litt overrasket over at ikke interpellanten vektla det sterkere i sitt innlegg. Statnett har gjennomført omfattende nettinvesteringer i Midt-Norge, og har bl.a. bygd ny 420 kV-linje mellom Sunndalsøra og Fræna og Fræna og Nyhamna. Statnett har videre idriftsatt ni kondendsatorbatterier og to SVC-anlegg for å opprettholde importkapasiteten til området. Bygginga av overføringsforbindelsen Nea–Järpströmmen er fullført. Denne forbindelsen har økt overføringskapasiteten mellom Midt-Norge og Sverige betydelig.
Nettforsterkningene har gjort det mulig å importere mer strøm til Midt-Norge og gitt bedre kraftflyt i regionen. Det har vært viktig i situasjonen som vi har sett den siste tida. Samlet har Statnett i løpet av de siste åra foretatt investeringer for om lag 5 milliarder kr i regionen, inkludert kostnadene for reservekraftverkene som er omtalt. Statnett planlegger i tillegg ytterligere investeringer for 2,5 milliarder kr. Så det skjer mye på nett i området.
Det viktigste enkelttiltaket i Regjeringas arbeid i Midt-Norge er å få på plass en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre. Statnett har fått konsesjon av NVE, men NVEs vedtak er påklaget til Olje- og energidepartementet, og saken er til behandling i departementet. Hvordan representanten kan få seg til å si at den saken vitner om liten vilje til framdrift eller hjelpeløshet eller hva som var begrepet her, er for meg helt uforståelig. Saken er svært stor, det er mange kommuner involvert, det er mye engasjement lokalt rundt denne forbindelsen. Det skulle bare mangle om ikke alle berørte parter i denne saken får ankespørsmålene grundig belyst. Så jeg vil jo si at det det hadde vært galt av meg å gjøre, var å foreta en behandling som var overfladisk, summarisk og for rask. Vi er nødt til å gjøre den jobben skikkelig. Kraftlinjen – hvis den blir bygd – skal stå der i mange, mange tiår. Jeg er helt uenig i den virkelighetsbeskrivelsen som representanten her kommer med.
Det andre hovedelementet i Regjeringas politikk for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge er satsinga på fornybar energi og energiomlegging. Som et ledd i dette har NVE, i motsetning til hva en kunne få inntrykk av da en hørte på interpellanten, fått styrket sin kapasitet til konsesjonsbehandling. Den er doblet siden 2005. NVE prioriterer saker i regioner med stort kraftunderskudd, bl.a. Midt-Norge. NVE ga konsesjoner til 44 MW ny vannkraftproduksjon i Midt-Norge i 2009. Det vil gi en forventet årsproduksjon på 137 GWh. Videre har NVE gitt konsesjoner på 108 MW fjernvarme i Midt-Norge.
Enova har betydelig aktivitet rettet mot kommuner i Midt-Norge. Det omfatter både kommunal energiplanlegging og konkrete prosjekter. Nesten alle kommunene i Midt-Norge har utarbeidet energi- og klimaplaner eller har gjort vedtak om å gjøre det. Det er et viktig grunnlag for å få identifisert gode prosjekter for den videre jobbinga i Midt-Norge. Alle aktørene i Midt-Norge oppfordres til å søke tilskudd og realisere konkrete prosjekter. I perioden januar–august 2009 har Enova tildelt 162 mill. kr til prosjekter i Midt-Norge. De prosjektene vil enten gi ny energiproduksjon eller spart energiforbruk tilsvarende nesten 300 GWh.
Et av disse prosjektene er Elkem Thamshavn på Orkanger. Der ga Enova i 2009 tilsagn om 90 mill. kr i støtte til et energigjenvinningsprosjekt med en kostnadsramme på til sammen om lag en halv milliard kroner. Til sammen vil resultatet her bli 180 GWh gjenvunnet elektrisitet. Det tilsvarer om lag et tredjedels Altakraftverk. Det er signifikant – det er betydelig – i forhold til energibalansen i området.
Det bygges ut mye fjernvarme i Midt-Norge. For eksempel ble det gitt 32 mill. kr i støtte til fjernvarmeprosjekter bare i Trondheim kommune i 2009 fram til august. Det vil i det tilfellet gi en fornybar varmeproduksjon tilsvarende 62 GWh.
I 2010 vet vi at Enova har en ramme tilsvarende 1,8 milliarder kr. Det betyr et høyt aktivitetsnivå også i inneværende år.
Kraftsituasjonen i Midt-Norge illustrerer at etablering og utvidelser av store forbruksenheter også kan legge press på kraftsystemet. Der er jeg enig med interpellanten. En vurdering av om store forbruksenheter skal etableres, må derfor gjøres på et bredt grunnlag, hvor forholdet til kraftsystemet inngår som en del av vurderingsgrunnlaget. Det ble omtalt i Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009 om lov om endringer i energiloven. Det vil fra Regjeringas side være en betingelse for elektrifisering av nye installasjoner utenfor Midt-Norge at kraftsituasjonen i regionen vurderes som tilfredsstillende. Det betyr at vi har tatt konsekvensene av en tidligere feilslått politikk i forhold til ikke å se sammenhengen mellom forbruk og produksjon og tilgang på energi i et område. Stortinget har vedtatt å gjøre endringer på det, og det betyr at vi skal unngå det vi nå ser som følge av beslutninger tatt noen år tilbake i tid.
Fra 1. januar 2010 innførte Regjeringa tilknytningsplikt for produksjon og forbruk. Nettselskapene har hovedansvaret for nettutviklinga, og skal bestemme om en tilknytning av forbruk krever oppgraderinger eller investeringer i nettet, eventuelt hvilke nettløsninger som skal utredes. Det er imidlertid en unntaksadgang rundt det, og det er presisert at tilknytning må vente til det er driftsmessig forsvarlig.
Samlet sett gjøres det et omfattende arbeid for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det er gjennomført og planlegges ytterligere tiltak for økt overføringskapasitet. Arbeidet med satsing på energiomlegging og fornybar produksjon fortsetter, og det jobbes videre med ytterligere tiltak som kan bidra til å styrke forsyningssikkerheten.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [15:13:06]: Statsråden beskriv her fleire ting som skulle vere med på å auke produksjonen i Midt-Noreg. Likevel kan vi slå fast at det er stor fare for at det blir straumrasjonering til vinteren. No har Regjeringa styrt i fem år utan at det har kome nokre tiltak av vesentleg betydning. Det vart lagt fram ei rekkje tiltak, men alle desse har noko til felles, dei er veldig små. Så vidt eg kjenner til, var det allereie i 2005 lovt ein tiltaksplan for Midt-Noreg. Spørsmålet er kvar ein kan finne han.
Vi veit at utfordringane for norsk næringsliv er store – høgt kostnadsnivå, sterk norsk valuta og sterk internasjonal konkurranse. Dette gjer at situasjonen slett ikkje er enkel for næringslivet, og spesielt ikkje i Midt-Noreg. Vi ser at frustrasjonen gjer at til og med Sør-Trøndelag sin fylkesordførar frå Arbeidarpartiet ber om at ein går til det skrittet å selje dei mobile gasskraftverka for å styrkje energiøkonomisering, enøktiltak og Enova-tiltak i regionen. Det viser berre frustrasjonsnivået i regionen.
Det som statsråden òg peiker på, er at NVE får dobla konsesjonsbehandlingskapasiteten. Det er bra, men har det halvert saksbehandlingstida, som det kanskje burde ha gjort?
Konklusjonen så langt er at det er stor frustrasjon i Midt-Noreg, og prisnivået i seg sjølv gjer at det går ut over arbeidsplassar. Situasjonen har vart over så lang tid at det framstår som hjelpelaust og lite handlingskraftig, det som Regjeringa gjer. Det må ein på ein måte berre ta inn over seg, og akseptere at det ser slik ut frå Midt-Noreg.
Så heilt til slutt nokre få ord om situasjonen i Norpool. Eg høyrde ikkje at statsråden var innom den problemstillinga i det heile, om ein elbørs som skal vere open og transparent, slik at vi er sikre på at det ikkje skjer ting som er uhandterlege og uhensiktsmessige, om vi skal bruke dei orda. No veit vi ikkje om det skjer i dag, men ting tyder på at han hadde stått seg betre, den børsen også, om han hadde vorte meir transparent. Eg høyrde heller ikkje at statsråden nemnde noko om konkrete tiltak for å unngå stopp på dei store produksjonseiningane vi har i Norden, eksempelvis atomkraftverka i Norden.
Statsråd Terje Riis-Johansen [15:16:09]: Jeg er litt forundret over at interpellanten fortsetter å uttrykke seg som om vi har ett sted i Norden som nå er i en helt spesiell situasjon når det gjelder kraftpris. Det siste innlegget kunne tyde på at det fortsatt er inngangen for representanten i denne debatten.
Men det er ikke situasjonen. Jeg står her med lista over kraftpris for den siste måneden foran meg. Det er på det meste et avvik på ca. 1,3 øre mellom Midt-Norge og Norden for øvrig. Så er det helt korrekt at avviket i forhold til Sør-Norge er et helt annet. Sør-Norge og Jylland har operert som særområder i det nordiske kraftmarkedet. Så diskusjonen rundt pris når det gjelder Midt-Norge, er en nordisk diskusjon om total tilgang på effekt opp imot forbruk. Noe av grunnen til det er nettopp at vi har gjort noe, at situasjonen ikke er den samme i Midt-Norge i dag som den var for noen år tilbake. Hadde vi hatt den samme situasjonen, uten en oppgradert Nea–Järpströmmen, uten flere kondensatorbatterier, uten SVC-anlegg, ville vi med stor sannsynlighet i dag snakket om en Midt-Norge-situasjon som var helt frikoblet fra det nordiske spørsmålet og det nordiske markedet. Det ville betydd mindre mulighet for import til området, større fare for kraftmangel i området, større fare for enda større prisforskjeller mellom Midt-Norge og Sør-Norge. Så vi er nødt til, når vi diskuterer dette spørsmålet, å ta inn over oss at vi faktisk har – nær sagt – en verden i endring her, ved at vi har utvidet kapasiteten, fått bedre flyt og også fått et nordisk marked som inkluderer Midt-Norge.
Men når det er sagt, mener jeg at det at vi har ulik kraftpris i Norge, er et tegn på at systemet ikke er godt nok. Vi må komme dit at vi har én felles pris på kraft i hele Norge. Det betyr flere linjer, det betyr at vi har bedre overføringskapasitet mellom landsdelene, og at vi får en kraftflyt som ikke har flaskehalser som bidrar til den situasjonen vi har nå.
Så er det sånn at det handler om konkrete prosjekter som en ikke kan løse fra én dag til en annen. I så måte er og blir linjen Ørskog–Fardal et nøkkelprosjekt når det gjelder å redusere prisforskjellene og komme dit vi skal komme: én pris på strøm i Norge.
Marianne Marthinsen (A) [15:19:16]: Vi hadde i utgangspunktet en presset situasjon i Midt-Norge. Kombinert med sprengkulde nå i vinter og svensk atomkraft ute av drift har vi fått en veldig vanskelig situasjon for dem som bor i Midt-Norge – ikke minst for industrien, for arbeidsplassene i den kraftkrevende delen av den. Når vi får rapporter om at midlertidig nedstenging av aluminiumsverket på Sunndalsøra – som riktignok ikke har skjedd på grunn av strømprisene, men på grunn av markedssituasjonen for aluminium – har bidratt til at vi ikke har en enda mer alvorlig situasjon og må sette i verk enda mer drastiske tiltak, er det selvfølgelig alvorlig.
Så synes jeg at det er verdt å minne om at den forrige borgerlige regjeringen ikke foretok seg noen ting til tross for svært sterke advarsler fra bl.a. Statnett. I april 2006 var det en veldig interessant artikkel i ukemagasinet Mandag Morgen som avdekket at Bondevik II-regjeringen, støttet av Fremskrittspartiet, hadde ignorert advarslene fra egne fagetater knyttet til energisituasjonen i Midt-Norge. Til tross for gjentatte advarsler helt siden 2000 ble ingenting gjort. Det sto ikke et ord å lese om den situasjonen i energimeldingen som ble presentert av den regjeringen i desember 2003. Jeg vet ikke hva som var grunnen til det – at man ikke hadde fått med seg advarslene, eller at det var en tro på at markedet skulle ordne opp i dette – men uansett er dette alvorlig.
Skal man se enda mer historisk på det, kan man gå helt tilbake til starten av 1990-tallet, da den nye energiloven ble behandlet og vedtatt. Mindretallet den gangen, som besto av Arbeiderpartiet og SV, advarte om uheldige virkninger av loven, knyttet til energiøkonomisering og utnyttelse av de enkelte kraftverkene, og fremmet konkrete forslag, som ble nedstemt av de markedsliberale partiene på høyresiden.
Det er et eller annet besynderlig i at fra det tidspunktet Høyres Widvey ryddet sitt kontor i Energidepartementet, til det samme partiet startet å stille spørsmål ved kraftsituasjonen i Midt-Norge, så gikk det nesten ingen tid. Man gikk altså fra total handlingslammelse til krakilsk utålmodighet nærmest i rekordfart. Det som skjedde der, minner noe om det å inneha én politikk for posisjon og én for opposisjon.
Arbeidet med å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge har hatt høy prioritet. I desember 2006 kom det en foreløpig handlingsplan. Særlig mye er blitt gjort i regi av Statnett og Enova. Statsråden har brukt mye tid på å redegjøre godt for det som er gjort siden den gang, så jeg skal ikke bruke mye tid på å gå inn på det, men det er verdt å nevne at man nå de siste årene har brukt 5 milliarder kr på investeringer i Midt-Norge og planlegger for ytterligere 2,5 milliarder kr.
Det at man har styrket saksbehandlingskapasiteten i NVE, er nesten vanskelig å overdrive betydningen av, for virkningene av alle andre tiltak vi gjør, blir borte hvis alt stopper opp i en kø i NVE. Så dette er utrolig viktig.
Man har hatt en betydelig aktivitet rettet mot kommunene i Midt-Norge, fra Enovas side. De har fått klar beskjed om at Midt-Norge har prioritet. Man har styrket Energifondet med 1,19 milliarder kr i forbindelse med tiltakspakken som kom i fjor vinter, og Enova tilføres 1,8 milliarder kr i 2010. Så har vi også, til tross for at det er omstridt, til tross for at det er dyrt, fått de mobile gasskraftverkene på plass. Dem får vi forhåpentligvis ikke bruk for, men de står der, rent forsyningssikkerhetsmessig.
Så lenge linjene ikke er nede, så lenge det ikke er feil, er Midt-Norge en integrert del av det nordiske kraftmarkedet. Det er, som statsråden pekte på, ikke slik at da vi så de høyeste kraftprisene, da vi snakket om flere kroner, var det en særnorsk, midtnorsk situasjon. Vi så de samme prisene også i Sverige, i Finland og på Sjælland.
Det viktigste vi kan gjøre for å få stabilisert situasjonen i Midt-Norge, er å få på plass linjen Ørskog–Fardal. Den har fått konsesjon av NVE, den ligger i departementet. Det har vært uvanlig mange klager knyttet til denne saken. De må behandles på ordentlig måte, men dette har vi stort press på. Dette er det utrolig viktig for oss å få prioritert, for Statnett sier selv at situasjonen for Midt-Norge vil bli normalisert når linjen er på plass.
Så må jeg bare helt til slutt si at jeg blir litt provosert når det framstilles som at vi er uenige om virkelighetsbeskrivelsen, at vi ikke innser alvoret i situasjonen. Det som er forskjellen på denne regjeringen og den som satt fram til 2005, er at vi har satt i gang en hel rekke tiltak. Vi har ikke blindt stolt på at markedet skal løse denne situasjonen. Vi har faktisk tatt den på alvor og satt i gang de tiltakene som trengs.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:24:44]: Jo, det er faktisk en forskjell i virkelighetsforståelse. Når statsråden og andre rød-grønne politikere snakker om dette, fokuserer de plutselig bare på at strømprisen nå ikke varierer – det er noen få øre. En ser vekk fra at strømprisen i Midt-Norge over tid har vært opp mot 10 øre høyere enn andre steder.
Vi har hatt strømpriser på 8 kr og 11 kr. Det er et problem. Det er et problem når NVE nå sier at det er 10 pst. fare for rasjonering i Midt-Norge. Det er et problem når vi går inn i 2010 med den laveste magasinfylling i regionen, ifølge en oversikt som NVE har for årene 2002–2010. Det er et problem når Statnett nå går inn for å få til en avtale om nedstengning fordi de frykter rasjonering. Og det er et problem fordi dette skjer samtidig som industrien har redusert produksjonen sin, bl.a. på Sunndal. Ergo: Det brukes mindre energi i industrien enn det man ellers ville ha gjort.
Problemet ville vært mye større hvis dette skjedde uten finanskrisen. Finanskrisen har dessverre eller – skal vi si – heldigvis reddet situasjonen, men den har også «reddet» Regjeringen fra å forstå hvilken utfordring dette er. Dette har vært et tema som man har diskutert på Stortinget siden den rød-grønne regjeringen overtok – ja, faktisk før det også.
Jeg skal ikke blande meg inn i Marianne Marthinsens kommentarer til Høyre, men de er fullstendig irrelevante når det gjelder Fremskrittspartiet. Da Ormen Lange-saken ble diskutert på Stortinget, var det to partier som brydde seg om kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det var SV, som konkluderte med at Ormen Lange ville medføre økt kraftforbruk og dermed gjerne et gasskraftverk – derfor var de imot prosjektet – og det var Fremskrittspartiet, som mente at fordi kraftforbruket ville gå opp, måtte vi også bygge ut mer kraftproduksjon. Men vi var for Ormen Lange-prosjektet. Arbeiderpartiet – og dette er en utfordring til Marianne Marthinsen – sa ikke et ord om kraftsituasjonen, verken i salen eller i innstillingen. Det gjorde heller ikke det partiet statsråden tilhører, Senterpartiet, og dessverre ikke Bondevik-regjeringen.
Det er problemet i norsk politikk: Kraftsituasjonen var ikke noe en brydde seg om, men alle ville ta æren for industriutviklingen. Da får en den situasjonen som er i dag. Fortsatt lammes Regjeringen av den samme gasskraftstriden som lammet Bondevik-regjeringen. Selv om det finnes gasskraftprosjekter i Midt-Norge, klarer ikke Regjeringen å føre en politikk som utløser dem. Industrikraft Midt-Norge har av egen interesse flere ganger bedt om å få bygge et gasskraftverk, fordi de er sterkt tilknyttet Hustadmarmor. De får konsesjon, men utslippsløyvet deres fra Miljøverndepartementet er så urealistisk at en bare kan glemme å bygge gasskraftverket: Det skal være rensing ved oppstart, og de skal ikke få en krone fra staten. Det er det samme som å si at en ikke ønsker gasskraftverket.
Så har Regjeringen bygd to mobile gasskraftverk. Det er det eneste konkrete resultatet av rød-grønn politikk. Det andre det vises til, er ting som staten ville ha gjort, uavhengig av regjering. Og mye av dette ble igangsatt under Bondevik-regjeringen, uten at Bondevik-regjeringen skal ha ansvaret – eller æren – for det. Det er rett og slett slik at Statnett gjør jobben sin. Når det gjelder de mobile gasskraftverkene, sier til og med rød-grønne politikere at med det regelverket som Regjeringen har gitt, vil de aldri bli brukt – og da kan vi like godt selge dem. Det gjelder både representanten Serigstad Valen bak i salen her og Arbeiderpartiets fylkesordfører i Sør-Trøndelag.
Det er molbopolitikk når en bruker 2,5 milliarder kr på et tiltak som en aldri skal bruke, og derfor vil selge det. En burde brukt disse pengene til å stimulere til fornybar energi, vannkraft, vindkraft eller energisparing. Det gjorde Regjeringen ikke, selv om det var et tema for Fremskrittspartiet da det skjedde. Når Regjeringen har brukt pengene på mobile gasskraftverk, bør de brukes på nettopp det. Så kan statsråden si at dette er jo et større problem enn bare i Midt-Norge. Men når strømprisen blir 8 kr, bør en bruke all den produksjonskapasitet som er til stede. Jeg er bombesikker på at når en har loddrette tilbuds- og etterspørselskurver for strøm, vil 300 MW fra mobile gasskraftverk bety noe for strømprisen, ikke bare i Midt-Norge, men i hele det skandinaviske området som er påvirket av dette.
Fremskrittspartiet har utfordret Regjeringen til å sette av en pott med penger. 300 mill. kr foreslo vi i vår tiltakspakke skulle gå til tiltak kun i Midt-Norge, for å stimulere til fornybare prosjekter basert på såkalt negativ auksjon. De prosjektene som trenger minst i støtte, skulle fått utløst pengene først. Da hadde vi fått utrolig mange prosjekter på plass, det er jeg bombesikker på. Dette har ikke Regjeringen gjort. Det å komme med generelle virkemidler, at saksbehandlingskapasiteten i NVE er blitt oppgradert, osv., er kjempebra, men ikke noe er målrettet med tanke på Midt-Norge. Det er der problemstillingen ligger. Det er blitt gjort veldig mye i form av prat og veldig lite i form av konkrete tiltak. Når Ormen Langes andre runde kommer på plass, med behov for kraft fra nettet, tror jeg problemet vil være enda større. Jeg er ikke beroliget av statsrådens tilnærming. Han er altfor tilfreds med noen småting, istedenfor å se på det fundamentale problemet som fortsatt ligger i bunnen.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at dersom representanten vil utfordre Marianne Marthinsen, må det skje et annet sted enn i salen, i og med at hver representant bare har ett innlegg i hver interpellasjon.
For øvrig er presidenten i tvil om hvorvidt ordet «molbopolitikk» er parlamentarisk.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:30:29]: Det er ingen tvil om at kraftsituasjonen i Midt-Norge fremdeles oppleves som urimelig av så vel bedrifter som husholdninger i landsdelen. Det skaper problemer for konkurranseevnen til det lokale næringslivet. Konsekvensene av situasjonen når det gjelder kraftforsyning, er svært alvorlige, både for næringslivet og husholdningene.
En slik debatt som vi har her i dag, har vi hatt mange ganger tidligere. Men til tross for utallige opprop, møter og henvendelser fra LO, NHO og fra ulike representanter med Dokument nr. 8-forslag, interpellasjoner og spørsmål ser det ikke ut som om Regjeringen tar situasjonen inn over seg.
Regjeringen har i det hele tatt vært veldig passiv når det gjelder å møte den utfordrende kraftsituasjonen i Midt-Norge, og det til tross for at forsyningssituasjonen i denne regionen har vært alvorlig gjennom hele foregående stortingsperiode, og fortsatt er det.
En kraftkrise kan medføre produksjonsstans på Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra og på Hustadmarmor og til og med på Ormen Lange-anlegget. Det siste er veldig alvorlig. Det vil nemlig rokke ved Norges tillit som gassleverandør til det øvrige Europa.
Det vil ikke bli tilfredsstillende forsyningssikkerhet i Midt-Norge før kraftlinjen Ørskog–Fardal er på plass. Det er vi mange som er enige om, og det ser vi frem til, men vi er nødt til å gjøre noe i tiden frem til det. For uansett vil det frem til den tid være behov for å sette i verk tiltak som kan gi økt kraftproduksjon, slik at vi unngår urimelig høye strømpriser i denne delen av landet, og i ytterste konsekvens at man må ta i bruk de mobile gasskraftverkene for å unngå en strømkrise. Jeg registrerer at statsråden sier at det ikke er høye priser som gjør at man kan ta i bruk de mobile gasskraftverkene, men da registrerer jeg også at det er helt greit at industriarbeidsplasser blir lagt ned, og at det er Regjeringens villede politikk.
Økt kraftproduksjon kan skje bl.a. gjennom økt utnyttelse av vannkraftpotensialet i regionen, både i form av utvidelser eller opprustning av eksisterende vannkraftproduksjon. Det er også noe som er viktig å ta med seg.
Jeg har vanskelig for å forstå denne virkelighetsbeskrivelsen, og hvilken virkelighet statsråden faktisk lever i. For det er faktisk en helt annen virkelighet enn den vi i Midt-Norge opplever til daglig. Ja, det er faktisk også en helt annen virkelighet enn det hans forgjenger, i samme regjering og fra samme parti, levde i.
Jeg trodde aldri jeg skulle si fra denne talerstolen at jeg savner en senterpartistatsråd, men det gjør jeg faktisk. Jeg kan ikke si at Odd Roger Enoksen utrettet så forferdelig mye når det gjaldt denne situasjonen, men han var i hvert fall lydhør. Odd Roger Enoksen var en sympatisk statsråd som utviste stor forståelse for kraftsituasjonens betydning for landsdelen. Han uttalte bl.a. til Adresseavisen i januar 2006 at han erkjente at kraftsituasjonen i denne regionen har vært, og er, som han sa, et av de største mareritt han jobbet med.
Jeg kan dessverre ikke si at dagens energiminister utviser like stor forståelse – heller tvert imot. Jeg vil gå så langt som å si at energiministerens uttalelser er ganske så arrogant overfor en hel landsdel. Jeg siterer det energiministeren sa fra denne talerstolen for noen dager siden:
«For øvrig er ikke situasjonen den at Midt-Norge er i en spesiell situasjon i forhold til Norge for øvrig.»
Det har vi også hørt gjentatt i dag.
Hva skal til for at Regjeringen iverksetter tiltak som forbedrer situasjonen, eller som kompenserer for de ulempene midtnorske strømkunder og vårt næringsliv opplever?
Enoksen stilte seg også positiv til en handlingsplan for å hindre forsyningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal tilbake i 2006. Han sa også at han arbeidet med en handlingsplan og ønsket å fremme denne for Stortinget i løpet av høsten 2006. Den lenge lovte handlingsplanen ble imidlertid ikke lagt frem i løpet av hele foregående stortingsperiode. Det er derfor interessant å stille spørsmålet om når denne handlingsplanen blir lagt frem. Nå har Regjeringen brukt over fire år på å utarbeide handlingsplanen. Jeg hørte også representanten Marthinsen i sted si at man la frem en foreløpig handlingsplan. Vi har ikke sett noe til de konkrete tiltakene. Er det slik at man trenger fire år til, eller er det slik at Regjeringen faktisk har en reell vilje til å møte Stortingets opposisjonskrav om en handlingsplan?
Snorre Serigstad Valen (SV) [15:35:51]: Representanten Solvik-Olsen er frisk i sine formuleringer om dagen. Han omtaler statsråd Solheim som «en sleip ål» i debatt om klima og undertegnedes utspill som molbopolitikk. Det fine med Fremskrittspartiets utspill og opptreden er at de ikke trenger andres hjelp for å vekke assosiasjoner av den typen Fremskrittspartiet viser til.
Jeg er så langt den eneste i debatten i salen her i dag som betaler mine strømregninger i Midt-Norge. Det er ingen tvil om at forsyningssituasjonen i Midt-Norge er krevende nå. Det skyldes lang tids forsømmelse av nett i Norge, og andre beslutninger som kanskje ikke burde vært gjort på det tidspunktet de ble gjort, som også representanten Marianne Marthinsen var inne på.
Ut fra hva samtlige borgerlige partier generelt, og Fremskrittspartiet i særdeleshet, sier, skulle man tro at de mobile gasskraftverkene kan settes i gang så snart politikerne knipser i fingrene. Det vet de så klart godt ikke er tilfellet. Det er ikke strømprisen som er avgjørende her, men hvor stor risikoen er for rasjonering.
I konsesjonen til de mobile gasskraftverkene framgår det klart at igangsettelse kun kan skje ved særskilt tillatelse fra NVE. Jeg er forundret over at miljøpartiene Venstre og Kristelig Folkeparti i Nord-Trøndelag overser dette, og uten videre krever en oppstart av de sterkt forurensende mobile gasskraftverkene.
En kan også få inntrykk av, når en lytter til de borgerlige, at Regjeringen ikke har foretatt seg noe for å bedre kraftsituasjonen i min hjemregion. Det er jo heller ikke tilfellet. Da trenger jeg bare å vise til hva statsråden gjorde rede for i sitt innlegg. Spørsmålet er heller hva vi kan gjøre umiddelbart. I den forbindelse har fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, Tore Sandvik, bedt Enova om å utrede hvilke enøktiltak som kan finansieres ved et salg av de mobile gasskraftverkene. Det er interessant at Fremskrittspartiet plutselig tar dette utspillet som et eksempel på frustrasjon i regionen mot egen regjering. Det er jo Fremskrittspartiet som har gått lengst i å gjøre narr av dette forslaget, som både jeg og fylkesordføreren i Sør-Trøndelag har stilt oss bak. Å bli belært av Fremskrittspartiet i hvor urealistisk og teit et forslag er, er merkelig, all den tid Fremskrittspartiet er partiet som har foreslått, uten å spørre befolkningen i Orkdal om hva de synes, at der skal et atomkraftverk bygges for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Jeg er ikke sikker på hva innbyggerne i mitt hjemfylke ville ment om å få et atomkraftverk i hagen sin.
Som statsråden har vært inne på, har det allerede vært en stor aktivitet fra Enovas side i Midt-Norge, som så langt vil gi ny energi og energisparing tilsvarende 295 GWh. Det er en forlengelse av slike virkemidler, ikke atomkraftverk i Orkdal, som er den klokeste strategien for rask bedring av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Dette er tiltak som uansett skal og må finne sted om Norge skal oppfylle sine visjoner om redusert energisløsing og en bedre klimapolitikk. En videre styrking av enøksatsingen vil gi en svært positiv bieffekt, nemlig en bedring av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Jeg skal komme med et eksempel, som er ment som en illustrasjon: En varmepumpe i hvert hjem i Møre og Romsdal ville redusert forbruket av strøm fra husstandene i det fylket med en fjerdedel.
Spesielt overraskende er det for meg hvor høyt de borgerlige partiene nå roper ut om den rød-grønne regjeringens påståtte udugelighet – spesielt Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. La meg minne om at SV var det eneste partiet som advarte mot akkurat denne situasjonen da utbyggingen av Ormen Lange ble behandlet i Stortinget i april 2004. De borgerlige partiene som nå roper ut, bærer her et tungt ansvar. Jeg vil sitere tidligere olje- og energiminister Einar Steensnæs, som til Dag og Tid har uttalt følgende:
«Det var så stor begeistring over Ormen Lange. Alle var entusiastiske for et så viktig prosjekt, og det var et enstemmig rop om å få gassen til Møre. Ingen våget å foreslå å utsette Ormen Lange-prosjektet på grunn av kraftsituasjonen i Møre og Romsdal, selv om alle visste at det var en urovekkende situasjon. Først måtte vi sikre dette viktige prosjektet, og så kunne vi løse kraftsituasjonen.»
SVs advarsler mot kraftkrise i Midt-Norge var dermed snakk for døve ører. Derfor blir dagens framstilling av saken – der enkelte politikere hevder overfor mediene at det bare er å sette i gang mobile gasskraftverk ved en politisk beslutning, stikk i strid med gjeldende regelverk – et populistisk forsøk på å glatte over fordums unnlatelsessynder fra egen kant. Det er lett å være etterpåklok, men enda lettere er det, som Fremskrittspartiet gjør, å spille på folks frykt for uhåndterlige strømpriser og sette opp et kunstig valg mellom 10 kr kilowattimen-regninger i postkassen til trøndere på den ene siden og konsesjonsstridig oppstart av 300 MW fra mobile gasskraftverk som saliggjørende løsning på den annen side, slik flere borgerlige politikere har gjort den siste tiden. Kraftsituasjonen i Midt-Norge og de tidvis svært store timeutslagene på strømprisen synes jeg er alvorlig nok uten at en skal måtte ty til slik populistisk retorikk.
Erling Sande (Sp) [15:41:00]: Kraftsituasjonen i Midt-Noreg har vore drøfta mange gonger tidlegare i dette huset, og er no igjen på dagsordenen på grunn av den situasjonen vi har hatt i vinter med streng kulde og kjernekraftsituasjonen i Sverige, noko som har gitt særs høge kraftprisar enkelte timar ikkje berre i Midt-Noreg, men altså i heile Norden med nokre unntak.
Statsråden har på ein god måte gjort greie for dei tiltaka som er sette i gang for å betre denne situasjonen på kort og lang sikt. Det er klart at satsinga på fornybar energiproduksjon gjennom Enova er eksempel på eit slikt tiltak – eit tiltak som verkar. Vi veit òg, som kjent, at Midt-Noreg-regionen har særleg fokus på dette arbeidet på grunn av at regionen er ein sårbar region med omsyn til kraftforsyning.
Ikkje minst er ny nettilknyting viktig for å sikre straum inn i denne regionen. Interpellanten valde å ikkje vektleggje dette i veldig stor grad i sitt innlegg. Det var i nokon grad overraskande, men det er klart at å kunne føre straum frå område som har overskot av straum, inn til område som har liten tilgang, er avgjerande viktig. Ikkje minst ser vi det i Midt-Noreg i dag gjennom at ein har fått ei heilt nødvendig styrking av nettsituasjonen mellom Midt-Noreg og Sverige.
I lys av dette er det påfallande å sjå korleis eit av opposisjonspartia sine stortingsrepresentantar kan drive valkamp på motstand mot kraftliner i dette området, og så står representantar frå det same partiet her i Stortinget og seier at ein ser fram til at denne kapasiteten kjem på plass, og at den er viktig, slik representanten Hofstad Helleland sa i sitt innlegg tidlegare. Det heng ikkje i hop.
Kraftliner må hengje i hop, men det må også argumentasjonen som partia fører i denne salen når det gjeld den situasjonen som er oppstått. Eg synest det er veldig spesielt å oppleve at ein her vel seg nokre fylke, slik som Høgre har gjort i dette tilfellet, der ein er imot denne lina, denne tilførselen, mens ein i andre fylke seier at dette har vi jobba lenge for, og det er viktig. Det er veldig spesielt.
Så er det slik at Framstegspartiet strekar under at med unntak av dei mobile gasskraftverka har ikkje Regjeringa sett i verk noko tiltak som ikkje hadde blitt sett i verk likevel. Det trur eg ikkje Framstegspartiet sjølv trur på eingong! Den auka satsinga på fornybar energi som har skjedd under denne regjeringa, manglar sidestykke i norsk historie. Det har vore satsa målretta på fornybar energi, på ulike former for fornybar energi. Det er eit auka fokus på nettilførsel for å sikre kraft rundt om i heile landet, og ein har auka fokus på energieffektivisering og energiomlegging. Om ein er i tvil, må ein samanlikne med dei regjeringane vi har hatt før, og så får ein samanlikne dei politiske prioriteringane og dei politiske resultata regjeringane imellom.
Situasjonen i Midt-Noreg er utfordrande. Regjeringa jobbar med tiltak på kort og lang sikt for å bøte på denne situasjonen, og statsråden har gjort greie for tiltaka. Eg har ei forventing om at i framtida vil dei opposisjonspartia som står her i salen og spør etter tiltak utan sjølv, i Hofstad Hellelands tilfelle, å kome med konkrete forslag, gjennomført stø dei tiltaka som blir sette i verk, og ikkje drive valkamp eller politisk polemikk på motstand mot dei same tiltaka andre plassar i landet.
Øyvind Håbrekke (KrF) [15:45:25]: Kraftsituasjonen i Midt-Norge er alvorlig – den får stort fokus, den vekker stort engasjement i debatten, folk er naturlig nok bekymret, og næringslivet er urolig. Desto viktigere er det å basere diskusjonen på riktig informasjon.
For det første er det ikke slik at Midt-Norge har en alvorlig kraftsituasjon, eller mangel på kraft, fra dag til dag året igjennom, men hovedproblemet er at vi ikke har god nok sikkerhetsmargin til å tåle et tørrår. Det gjelder fram til kraftlinja Ørskog–Fardal er ferdig, tidligst i 2013. Det er også uakseptabelt at man er avhengig av svært forurensende mobile reservekraftverk i et eventuelt tørrår.
For det andre er det en utbredt oppfatning at midtnorske strømpriser ligger langt over det man betaler andre steder. Variasjonene i områdeprisene i det nordiske markedet gir til tider høyere priser i Midt-Norge, av og til også lavere priser – men kunder i Midt-Norge har over tid betalt litt mer. Situasjonen i Sør-Norge, med innestengt kraft, har andre berørt, så det skal jeg ikke komme inn på.
For det tredje er det en utbredt myte at vinterens ekstreme pristopper, på opptil 8 kr pr. kilowattime, er et midtnorsk fenomen. Det er det altså ikke, og det har jo statsråden for så vidt gjort rede for.
Jeg har ingen ambisjoner om å gi et fullstendig bilde av situasjonen her, men det er viktig å ha en god analyse og forståelse av situasjonen for å legge grunnlaget for treffsikre tiltak. Og det er flere viktige tiltak som bør gjennomføres for å trygge kraftsituasjonen i Midt-Norge.
For det første må vi fullføre kraftlinja Ørskog–Fardal så raskt som mulig. Statnett sier nå at den kan stå klar i 2013–2014, men her er det en viss usikkerhet. Når den er ferdig, har Midt-Norge igjen sikker energiforsyning. Det er, som det nå ser ut, for sent å bygge ut ny produksjon for å løse situasjonen, slik det stadig tas til orde for. Regjeringen kunne ha bidratt til det for flere år siden, men det har den altså latt være å gjøre. Konsesjoner gitt i 2009, som statsråden viser til, vil ikke stå i produksjon før kraftlinja Ørskog–Fardal står ferdig. Ny kraftproduksjon er uansett viktig på lengre sikt for Midt-Norge og bør stimuleres.
For det andre må olje- og energiministeren slå fast at områdeprisene for Midt-Norge skal settes ut av spill dersom et tørrår gir kraftmangel og kraftig prishopp i landsdelen. Det vil være totalt urimelig, hvis vi får en tørrårssituasjon og en lengre periode med skyhøye priser utelukkende i Midt-Norge, at midtnorske kunder skal betale for at energipolitikken har sviktet. Det vil være urimelig, og det vil heller ikke folk i Midt-Norge, eller andre steder i landet, godta.
For det tredje: Vi trenger en ny energipolitikk som tar inn over seg lærdommen fra Midt-Norge. Det bør og skal ikke kunne skje igjen at det for en region planlegges for mer forbruk enn forsyningskapasiteten tilsier, uten at det settes i gang tiltak som sikrer forsyningen i takt med forbruksveksten.
Ved den ellers så vellykkede dereguleringen av kraftsektoren for 20 år siden overlot myndighetene for mye av ansvaret til markedet, og forvaltningen inntok en for tilbakelent rolle i tiltro til at markedsmekanismene skulle sikre forsyningen. Vi som styrte da Ormen Lange ble vedtatt, må ta vår del av ansvaret for dette. Den ydmykheten anbefaler jeg. Og – slik som man sier i forbindelse med tv-aksjonen: Jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Jeg synes at alle som har styrt landet over flere stortingsperioder og hatt ansvar for energipolitikken, burde vise litt mer av den samme ydmykheten. Det har vi sett lite av her i dag. Presidenten ønsket ikke at Marianne Marthinsen skulle bli for sterkt utfordret, siden hun ikke får ordet igjen i denne debatten. Men la meg si det slik, hovmod står for fall. Tar hun en tur over, nord for Dovre, vil hun fort oppdage det – med det budskapet hun har.
Kristelig Folkeparti har imidlertid foreslått endringer i energiloven for å styrke den politiske styringen og styrke olje- og energiministerens ansvar for forsyningen. Jeg viser til Dokument nr. 8:21 for 2006–2007. Den rød-grønne regjeringen har ikke ønsket å følge opp dette og har tydeligvis større tiltro til markedet.
Det er også viktig å få sagt at flere av de tiltakene som Regjeringen nå løfter fram, faktisk var satt i gang under Bondevik II-regjeringen. Det gjelder de mobile gasskraftverkene, og det gjelder Ørskog–Fardal. Det kunne også være fristende å vise til den sittende regjerings famling med sertifikatmarkedet og med kraftverksbeskatningen, som har stoppet kraftverk som ville hatt betydning for situasjonen i Midt-Norge. Jeg anbefaler at vi alle sammen stikker fingeren i jorda og ser hva vi kan gjøre fram til 2013 for å sikre forsyningen og unngå at slike situasjoner oppstår igjen.
Borghild Tenden (V) [15:50:47]: Venstre er også bekymret for kraftsituasjonen i Midt-Norge, og vi mener at situasjonen krever flere og mer kraftfulle tiltak. Det må satses sterkere på økt produksjon av fornybar energi og energisparing i området. Dette er tiltak som må prioriteres før bruk av gasskraftverk. Jeg har imidlertid registrert sterke lokale ønsker om satsing på gasskraftverk med CO2-rensing i denne regionen, noe som representanten Serigstad Valen var inne på.
Så, når det gjelder representanten Marianne Marthinsen: Det må være lov med tilsvar selv om man ikke får ordet igjen.
Da Venstre satt i regjering, la vi opp til å innføre et grønt sertifikatmarked for fornybar energiproduksjon i samarbeid med Sverige. Dette satte fart i de regionale og kommunale energiverkene for å utvikle prosjekter, og det ble investert store ressurser i å utvikle fornybarprosjekter over hele landet, også i Midt-Norge. Etter at den rød-grønne regjeringen kom til makten, ble det opplegget vraket. Det førte til at ni av ti vindkraftprosjekter ble lagt på is, også prosjekter i Midt-Norge. I klimaforliket snudde regjeringspartiene, og arbeidet med grønne sertifikater ble gjenopptatt. Men de mest sentrale avklaringene er utsatt til 2012.
Det er flere vindkraftprosjekter i dette området som har alle rettigheter på plass, men som trenger den nødvendige finansieringen for å kunne starte byggingen. I klimaforliket gikk regjeringspartiene med på å styrke investeringsstøtten til fornybar kraft gjennom å åpne for høyere støttenivå fram til et grønt sertifikat-marked. Det har blitt lyst ut mer investeringsstøtte, og noen større prosjekter i Midt-Norge er inne i runden som går nå. Det er gledelig og kan være viktige bidrag til å rette opp i kraftsituasjonen. Men arbeidet med fornybar energi går allikevel for sakte. Det er fremdeles slik at det bevilges for lite penger til Enova gjennom Energifondet, og det er fremdeles slik at Stortinget og forlikspartene i klimaforliket ikke har sett noe til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet i påvente av et grønt sertifikat-marked. Det er beklagelig.
Et annet moment i denne saken er arbeidet med energisparing. Jeg har registrert at Enova har tatt initiativ til ulike seminarer o.l. om energisparing i Midt-Norge. Det er positivt. Men jeg og Venstre etterlyser fremdeles skikkelig trøkk i denne satsingen, både overfor husholdninger, bedrifter og kommuner. Venstre er av den oppfatning at vi kan bruke situasjonen i Midt-Norge til noe positivt, men da i den forstand at vi bør gjøre regionen til et forsøksområde eller et geografisk satsingsområde for utvikling av bærekraftige energiløsninger ut fra de ressurser som finnes i området – det være seg naturressurser eller potensial for effektivisering og energiomlegging. Tiltak som kan inkluderes i en slik forsøksordning, kan være:
-
egne regionale støtteordninger til fornybarprosjekter som ikke faller inn under andre støtteordninger, eller som ikke utløses ved hjelp av statlige støtteordninger
-
egne regionale støtteordninger til rentbrennende vedovner, luft-til-luft varmepumper, etterisolering, strømstyringssystemer og andre virkningsfulle tiltak for å redusere energibruken i husholdningene
-
tiltak for å stimulere til økt bruk av bioenergi til oppvarming i større bygg
Venstre har forventninger om at Regjeringen følger dette opp og presenterer dette for Stortinget gjennom en egen tiltaksplan.
Til slutt: La meg også benytte anledningen til å peke på at konsesjonssøknaden for en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre, den såkalte Ørskog–Fardal-forbindelsen, er til klagebehandling i departementet. Denne linje har betydning for kraftsituasjonen i Midt-Norge på sikt. Linjen er omstridd, og Venstre har forventninger og forhåpninger om at miljøhensyn blir tillagt stor vekt når kabelalternativ skal velges. Der hvor konfliktene knyttet til miljøverdier og estetiske hensyn blir store, bør jord- eller sjøkabel velges.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:55:32]: Et kjernekraftverk i Sverige ble satt ut av drift i desember i fjor, og strømprisene gikk til himmels i Midt-Norge. I januar hadde vi fremdeles høye priser – til tider 50 pst. høyere enn f.eks. i Bergen. Samtidig har vi hatt en bitende kuldeperiode i januar og februar med rekordstort strømbehov. Nok en gang har altså industrien og folk flest i Midt-Norge fått svi på grunn av anstrengt kraftforsyning og eget prisområde. Samtidig er den ustabile kraftsituasjonen en stor ulempe i forhold til etablering av næringsvirksomhet i Møre og Romsdal.
Det håpløse og fortvilte er at dette er en villet politikk fra Regjeringen, en problemstilling vi har levd med i flere år uten at Regjeringen har tatt større, nødvendige grep, utenom det å montere to mobile gasskraftverk – miljøbomber til 3 milliarder kr til ingen nytte, da de ikke kan brukes.
Høyre har fremmet flere forslag i Stortinget om å få utarbeidet en handlingsplan for å hindre en kraftkrise i Midt-Norge. Regjeringspartiet SV har avfeid kraftkrisen – det opplevde vi svært ofte med tidligere stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen på tur – og tidligere miljøvernminister Helen Bjørnøy anbefalte folk i Midt-Norge å bruke sparepære. Jeg registrerer nå at også statsråden bagatelliserer situasjonen. Det samme ble også gjort av representanten Marthinsen fra Arbeiderpartiet. Snakk om virkelighetsfraskrivelse! Da Odd Roger Enoksen var energiminister, var svaret at det arbeides med en handlingsplan, med sikte på å legge den fram tidlig, høsten 2006. Ingenting har skjedd, og flere tilsvarende spørsmål har blitt avvist av Regjeringen i Stortinget.
Jeg kan love at om Regjeringen vegrer seg for å ta større, nødvendige grep som må til for å løse problemene, vil Høyre fortsette å fremme forslag om tiltak som kan bidra på kort sikt – og på lengre sikt.
En må kunne kalle Regjeringens unnfallenhet for handlingslammelse, for da Statoil fikk konsesjon fra Norges Vassdrags- og energidirektorat til å bygge gasskraftverk på Tjeldbergodden, ble prosjektet skrinlagt fordi Regjeringen krevde fangst av CO2, fra dag én. At det ble skrinlagt, er forståelig, da slik fangst er svært kostnadskrevende.
Da Industrikraft Møre endelig fikk konsesjon for bygging av gasskraftverk ved Hustad Marmor i Elnesvågen, satte Regjeringen de samme krav om full CO2-rensing fra dag én, det til tross for at her er det snakk om et moderne gasskraftanlegg med virkningsgrad opp mot 60 pst.
Samtidig som Regjeringen stiller krav om full rensing av CO2 fra dag én i Norge, bygger Statkraft gasskraftverk uten CO2-rensing i Tyskland! Anleggene der merkes med miljømerke! Særnorske krav om fangst og lagring av CO2 er fra mitt ståsted meningsløst, ettersom gasskraftverk både i Norge og Tyskland vil være en del av EUs felles kvotemarked for klimagasser.
Det er de totale tildelte utslippskvotene som bestemmer klimagassutslippene, ikke om de kommer i Norge eller i Tyskland. Regjeringens nei til gasskraftverk bidrar kun til høyere strømpriser i Midt-Norge, ikke til reduserte klimagassutslipp. Høyre sier ja til bygging av gasskraftverk i Møre og Romsdal, uten særnorske krav til fangst og lagring av CO2.
Dagens regjering har sviktet i forhold til energikrisen i Midt-Norge. De brøt forhandlingene med Sverige om grønne sertifikater og bidro dermed til stopp i omtrent all utbygging av småskala vannkraft, grunnet dårlige rammebetingelser.
Høyre vil bedre statlige støtteordninger for utvikling og utbygging av alternative, grønne energikilder ved å innføre en ordning med grønne sertifikater. Vi vil styrke overføringslinjene for elektrisk kraft til andre deler av landet – men vi vil gjøre det på en skånsom måte, noe som Regjeringen unnlater å gjøre noe med. Jeg viser til representanten Erling Sande i Senterpartiet. De dobbeltkommuniserer jo veldig mye, så han er vel egentlig ikke den rette til å kommentere kommunikasjonen innad i Høyres gruppe.
Vi vil også tilrettelegge for økt utbygging av småkraftverk, modernisering av eldre kraftverk i allerede regulerte vassdrag og vurdere forsiktig utbygging i vernede områder. Høyre har også foreslått fjerning av avgift på avfallsforbrenning, noe som også kan bidra til mer kraft.
En kraftkrise kan medføre produksjonsstans på Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra, på Hustadmarmor, ja til og med ved Ormen Lange-anlegget. En stopp ved Ormen Lange-anlegget vil ikke bare kunne rokke ved Norges tillit som gassleverandør til det øvrige Europa. Det vil også redusere inntektene til staten og fellesskapet. Det kan bli kostbart. Det haster derfor med konkrete tiltak, og jeg forventer rask handling fra statsråd og regjering – at det snarest igangsettes strakstiltak som kan avhjelpe situasjonen på kort sikt, og at det utarbeides en langsiktig handlingsplan, slik Høyre flere ganger har bedt om.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er omme. Presidenten vil foreslå at dette møtet fortsetter til sak nr. 5 er ferdigbehandlet. Vi fortsetter altså ikke møtet helt ut, da det er komitéhøring kl. 16.15.
– Det anses vedtatt.
Lars Myraune (H) [16:01:24]: Det forundrer meg litt at statsråden står på denne talerstolen og sier at det ikke er noe kraftproblem i Midt-Norge. Vi har så mange beviser på at i hvert fall de aller fleste som bor i regionen, oppfatter det som en kraftkrise, og et enstemmig fylkesråd oversendte nylig, den 19. januar, et brev til statsråden hvor de konkluderer med at kraftsituasjonen i Midt-Norge er uholdbar.
Vi skal være glad for at en del av den kraftkrevende industrien er lagt ned i løpet av de siste årene. Ellers hadde situasjonen vært langt, langt verre enn den er i dag. Noen hevder at man kan rette på dette ved å foreta sparing. Høyre er fullt ut enig i at sparing av energi er en viktig del i framtiden, men vi har ingen tro på at sparing av energi kan avhjelpe kraftsituasjonen i Midt-Norge noe særlig i de nærmeste årene.
Jeg tror ikke det har noen hensikt å snakke om snøen som falt i fjor – vi har nok alle et visst ansvar for hva som har skjedd tidligere. Men i hvert fall de siste fem årene har vi kontinuerlig hatt en dialog hvor vi har håpet å få en løsning på dette. For to år siden sa daværende statsråd Haga at dette skal vi ta tak i, og dette skal vi gjøre noe med. Hun nedsatte et utvalg. Vi hadde sist mandag et møte med noen av dem som satt i utvalget, og de bekreftet at mandatet var gjennomført, men det skjedde ikke noe mer. Det er meget beklagelig.
Det som skjer nå, har stor innvirkning på aktiviteten i Midt-Norge. Ikke nok med at det rammer nåværende industri, og at det rammer privatpersoner: Norske Skog tapte sist mandag mellom 600 000 og 700 000 kr, for på grunn av utkoblbar kraft og hvis strømprisen passerte 70 øre, hadde de krav om å stenge. Det kostet dem mellom 600 000 og 700 000 kr.
Personlig har jeg et gårdsbruk, og den siste strømregningen var på 18 000 kr. Det er nesten det dobbelte av det normale, og jeg ville tro at en statsråd med den erfaring han har fra et tidligere embete, vet at landbruket ikke har all verdens inntekter til å dekke så store kostnader.
Det jeg er mest redd for, er den langsiktige virkningen. Som jeg sier, påvirker det dem som driver i dag – enkelte som mister den økonomiske evnen til å fortsette. Men det som er enda viktigere, er at mange som nå tenker på etablering i Midt-Norge, gir opp, fordi de ser at det er langt fram i tid før det er noen likhet mellom strømprisen der og strømprisen andre steder.
På det stedet der jeg bor, er det masse grønn næring, og den hadde en ekstraregning på 5 mill. kr i forhold til produksjonen på Østlandet. Det er klart at hadde det vært lik strømpris i hele Norge, hadde konkurransen vært lik. Men når det er ett område som belastes vesentlig i forhold til andre områder, blir det helt uholdbart.
Vi er meget bekymret over påvirkningen for næringslivet i hele Midt-Norge hvis det ikke gjøres noe. Vi håper at kraftledningen Fardal–Ørskog blir lagt så fort som mulig. Nå hørte jeg – hvis jeg hørte riktig – statsråden si «hvis den blir bygd». Jeg håper inderlig at den blir bygd, for det ser ikke ut til å være noen særlig annen løsning på litt sikt. I mellomtiden håper jeg inderlig at når påvirkningen er så stor som den er, må det betraktes som en krise, og da må det gå an å ta i bruk andre energikilder for en kortere periode, selv om den energien ikke er all verdens grønn. Det produseres mye energi på den måten i resten av Europa – og det er faktisk også mye mer forurensende industri der.
Vi håper virkelig at statsråden tar saken alvorlig og igjen prøver å finne en kortsiktig løsning, for det er en kortsiktig løsning vi snakker om her – hvis ikke er påvirkningen stor for Midt-Norge.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [16:06:06]: Eg må innrømme at eg er skuffa over dei manglande signala til regionen som har dei store ufordringane som har vore diskuterte no, og som mange har gjenteke.
Vi ser at dei regionale styresmaktene i Møre og Romsdal og Trøndelag tek dette på alvor. Dei har jobba aktivt og har sett i gang program som skal kunne vere med og bidra til ei løysing på den straumkrisa som vi ser, men vi ser ikkje at det same engasjementet er på plass hos sentrale styresmakter, som kunne ha bidrege til å realisere desse prosjekta. Det er etter mi oppfatning veldig skuffande.
Det vi ser, er at når det gjeld det energibehovet som vi har i dag, kan vi få ei underdekning, og rasjoneringssannsynlegheita aukar. Vi veit òg at Ormen Lange-prosjektet skal gå inn i fase 2, der ein skal køyre i gang eit kompresjonsprogram for å auke trykket i brønnane for å ta opp meir gass. Dette vil krevje store energiressursar. Så vi ser på ein måte at det er større og større krav til leveranse, mens produksjonen ikkje på nokon måte klarer å følgje etter. Det er skuffande at vi ikkje kan konkretisere meir og synleggjere løysingar.
Eg registrerer at statsråden har ei liste over straumprisar som viser at det er minimale variasjonar på pris. Det er greitt, men det hjelper lite når prisane i periodar er oppe på eit nivå som gjer at ein stengjer ned, slik som det er vist til frå andre talarar. Når representanten Marthinsen seier at vi ikkje har late marknaden ordne opp i energisituasjonen i Midt-Noreg, så er jo det direkte feil. Det er jo nettopp det som skjer når ein lèt marknaden lyfte prisen opp til 8–10 kr. Då stengjer ein automatisk ned aktivitet, arbeidsplassar blir fjerna, og frykta er at desse arbeidsplassane skal gå tapt for godt.
Eg høyrer representanten Snorre Serigstad Valen står fram som lite bekymra for Midt-Noreg, og han viser til at SV åtvara mot straumknappheit då ein bestemte å realisere Ormen Lange-prosjektet. Det er jo for så vidt rett. Men noko om energiknappheit, som også han som representant for Midt-Noreg burde vere med og sjå på, saknar eg definitivt i innlegget hans. Men det er mogleg han ikkje ønskjer å representere Midt-Noreg. Det er mogleg han vel andre utgangspunkt.
Konklusjonen er at eg er skuffa over at vi ikkje har fått klårare signal som vi kan bere fram og gje til regionen vi representerer. Det ser ikkje spesielt lovande ut.
Statsråd Terje Riis-Johansen [16:09:09]: Aller først to forklaringer: Når det gjelder brev som er sendt fra interpellanten, så skal jeg selvsagt ta det med det alvor som denne saken fortjener. Hvordan kraftbørsen virker, er en stor og viktig sak, så det skal jeg følge opp.
Så ga representanten Hofstad Helleland meg en anledning til å presisere noe jeg er litt usikker på hvordan kan ha blitt sånn, men jeg konstaterer at det er blitt framstilt som om jeg har uttrykt at Midt-Norge-situasjonen ikke er spesiell sammenlignet med situasjonen i Norge for øvrig. Det er jo selvsagt Norden for øvrig som jeg i dag har vært opptatt av. Hvis det i Stortingets referater står noe annet, så har det skjedd et eller annet rart enten på vei ut av meg eller via referatet. Det er greit å få muligheten til å presisere dette, for det er jo i forhold til Norden jeg har omtalt Midt-Norge-situasjonen. Det har man antakeligvis også hørt tydelig i dag.
Så må jeg bare konstatere at representantene fra Høyre generelt fokuserer på at ingenting er gjort. Jeg må si at jeg er forundret over at det går an å framsette en sånn påstand. Jeg er helt uenig i den påstanden, og jeg skal komme litt tilbake til det.
Denne debatten har sluppet katta ut av sekken når det gjelder miljøpartiet Høyre. Det innlegget som representanten Røbekk Nørve holdt i dag, er vel noe av det mest ekstreme som har vært holdt i denne salen i nyere tid om miljøpolitikk. Når representanter fra Høyre i andre sammenhenger er opptatt av oppfølging av klimaforlik, opptatt av hva Regjeringa ikke gjør, tror jeg bare vi skal klippe ut det som er sagt fra Stortingets talerstol i dag, for det var relativt sterk kost. Jeg tror nesten det kunne påkalt replikk fra Fremskrittspartiet når det gjelder innhold.
Min gode venn og forgjenger Odd Roger Enoksen er trukket fram av flere i debatten. Det er hyggelig, bra og rettferdig fordi han satte i gang mye jobbing rundt dette, arbeid som er fulgt opp.
Noe har også forundret meg i debatten i dag. Jeg har vist til Statnetts utviklingsplaner som er en konkret gjennomføring, konkrete tiltak i forhold til det arbeidet som ble satt i gang tidligere. Men det jeg også tror, er at særlig representanten Tenden kanskje burde satt seg ned sammen med nevnte Odd Roger Enoksen og én gang for alle gå gjennom hva som ikke var noen veldig stor sak i Olje- og energidepartementet da de rød-grønne partiene tok over. Når jeg hører, og jeg har også i hele forrige periode hørt representanten fra Venstre omtale hvor fantastisk langt den forrige regjeringen var kommet i arbeidet med grønne sertifikater, så anbefaler jeg en liten samtale med tidligere olje- og energiminister Odd Roger Enoksen, og så kan dere kanskje bli enige om hvor langt det arbeidet faktisk var kommet. Det er mulig at selv representanten Tenden vil få seg en liten overraskelse.
Så vil jeg skryte av representanten Håbrekke. Jeg syns det var dagens beste innlegg. Jeg tror debatten her og debatten videre er tjent med den inngangen som representanten Håbrekke hadde, for å få fram nettopp den nyansen som gjør debatten god videre.
Presidenten: Da er sak nr. 5 ferdigbehandlet.
Stortinget avbryter nå forhandlingene, og nytt møte settes kl. 18.00.