Trine Skei Grande (V) [19:13:59]: Bondevik II-regjeringa la fram en dyrevelferdsmelding, og etter det har det også blitt vedtatt en dyrevelferdslov. Jeg syns likevel det er riktig å ha en gjennomgang her i Stortinget av om alt er som det skal være på alle sektorene i forhold til dyrevelferden.

Jeg har lyst til å starte med å si litt om det jeg mener er grunnlaget for holdningen vår til dyrevelferd. For meg handler det om respekten for liv, en grunnleggende respekt for liv. Det handler også om graden av sivilisasjon: Måten mennesker behandler dyr på, sier noe om graden av sivilisasjon i et samfunn. Det sier også noe om velferd og menneskesyn, hvordan du behandler livet rundt deg. Det er også viktig å si at dyr har en egenverdi. Liv har en egenverdi utover det økonomiske som dyr kan bidra med. Og så syns jeg det er viktig å si at dyr heller ikke skal menneskeliggjøres i sine behov, men at dyr har sine behov som dyr.

Jeg har lyst til å gå gjennom noen av de sektorene der jeg syns at man har spesielle utfordringer i dag. En av grunnene til at jeg har formulert denne interpellasjonen, var først og fremst forholdene i pelsdyrbransjen. Det ble inngått en avtale med pelsdyrnæringa under Bondevik II-regjeringa om at man innen 2012 skulle få en forbedring innenfor næringa, både når det gjaldt avl, og når det gjaldt det generelle tilsynet.

Mattilsynet kom i 2009 med en rapport, der 94 pst. av farmene som drev med rev, og 71 pst. av farmene som drev med mink, fikk merknader. De fikk altså merknader ved et varslet tilsyn. Nettverk for dyrs frihet avdekket lovbrudd eller forskriftsbrudd ved samtlige farmer når de kom på uanmeldte besøk.

Jeg ser at statsråden har møtt næringa, men jeg har ikke sett at statsråden har gjennomført noen ordentlige sanksjoner med tanke på næringas brudd. Jeg vil spørre statsråden: Er situasjonen grei nok? Eller støtter statsråden en avvikling i 2012?

Så har jeg lyst til å ta opp et punkt som ikke er så mye diskutert, og det gjelder kjæledyrene våre. Vi ser nå en utvikling i kjæledyrbransjen, der det er veldig mye penger, og der man avler opp dyr som man får solgt for store summer. På noen av disse rasene avles det på så underlige, feil ting og deformeringer at vi kan oppleve hunder som blir kåret til beste i sin rase, men som kan ha så deformerte pusteorganer at de nesten ikke er i stand til å gå inn i sirkelen for å motta prisen. Vi opplever det samme når det gjelder katter, og veterinærene varsler om at det på hesteområdet er akkurat likedan. Vi ser at det er mye penger i denne driften. Man avler på så mange underligheter hos dyr, at de nesten ikke er i stand til å leve med de feilene som de får ved avl.

Det som jeg lurer på, er om vi her burde innføre kompetansekrav for dommere, om vi burde sertifisere dem som er dommere på dette området, slik at de faktisk vet at når de dømmer en hund som er vinner og champion på et område, dømmer de også en hund som det blir avlet på, og som kan ha så mye deformering at de nesten ikke har normale kroppsfunksjoner, som f.eks. å puste. Kanskje bør man veilede oppdrettere om hva man skal avle på, og kanskje bør man informere eiere når de kjøper noen av disse hunderasene, om at de faktisk kjøper et dyr som lever et veldig mindreverdig liv fordi det er avlet på så mye underligheter at de nesten ikke har normale kroppsfunksjoner.

Jeg tror at de aller fleste eiere ønsker det beste for dyret sitt, men det har nå gått en sport i akkurat dette, som gjør at mange av oss begynner å elske bastarden – for det bastarden er. Men her er det så mye penger at man kanskje bør innføre noen reguleringer med tanke på hva man dyrker fram.

Så til landbruket: Det har skjedd mye positivt innafor landbruket når det gjelder dyrehold. Mye skyldes at vi får til større enheter, som også fører til at vi har fått til bedre dyrehold. Men jeg er veldig glad for at statsråden har satt ned et utvalg som skal se på makt innafor matmarkedet, for det tror jeg er veldig viktig. I framtida tror jeg kundene vil velge de produktene som faktisk er gode produkter, også for dyrene. I dag er det veldig vanskelig. Produsenter som ønsker å prioritere dyrevelferd, opplever at deres produkter går inn i den samme kverna som alle andre produkter. Ved sporing, det å gi kunder valgfrihet, det å gi kunder informasjon tror jeg at man hadde verdsatt dyrevelferden.

Et annet område som kanskje er det som bekymrer meg mest innenfor landbruket, er fjørfedriften. Her lurer jeg på om man kanskje burde ha bidratt til at flere arter hadde blitt tatt inn – at man ikke bare dyrker fram den ene sorten, som man gjør i Norge, og at man burde lage klarere kjøreregler for å ivareta dyrevelferden også på det området.

Det er mange organisasjoner som jobber på dette området. Noen jobber politisk – og det er bra at noen gjør det – men noen jobber også med praktisk arbeid. Jeg har f.eks. sett at Dyrebeskyttelsen her i Oslo, bruker veldig mye av medlemskontingenten på å avlive dyr. De samler inn dyr som lever et forferdelig liv ute i gatene, ville katter f.eks., og de bruker da medlemskontingenten som folk har betalt inn for dyrenes beskyttelse, til å avlive dyr. Jeg syns det er viktig at man verdsetter den frivillige innsatsen som gjøres for dyrevelferd. Det er litt meningsløst at dette er noe som folk skal gjøre i sin fritid, når det egentlig handler om hele vårt livsmiljø, at vi ikke skal ha for mange dyr som ikke har eiere, som skal gå rundt i våre bymiljøer, f.eks.

Da dyrevelferdsmeldinga ble lagt fram av daværende landbruksminister Lars Sponheim, var et av de punktene som vakte mest munterhet, knyttet til sirkusdyr – sjøl om han sa at noen av de verste rapportene han hadde fra myndighetene på dyrevelferd, var knyttet til sirkusdyr. Jeg mener at det nå kan åpnes en debatt om hvilke dyr som egentlig er egnet til å være sirkusdyr, og at man burde diskutere forbud på enkelte.

Et annet område er bruken av forsøksdyr. Venstre er et forskningsparti. Å komme helt bort fra bruken av forsøksdyr innen forskningen, tror jeg ikke vi klarer. Men jeg syns kanskje vi skulle ha satt noen grenser for hvor sterk og hvor langvarig smerte det faktisk skal være lov å utsette dyr for. Vi har i det siste hatt flere episoder knyttet til dyrehold som kan defineres som dyretragedier. Noen ganger er det knyttet til ren psykiatri, noen ganger er det knyttet til noe annet. Det som jeg syns er en utfordring, er at vi ser at her er det en håndhevingsgrense mellom hva som i noen situasjoner er Mattilsynets ansvar, og hva som i andre situasjoner faktisk er politiets ansvar. Jeg syns ikke at Mattilsynets muligheter for utrykning er helt tilpasset, eller likner på, politiets tankegang når det gjelder utrykning. Håndhevingen av flere episoder har vært uklar, og ansvaret for hvem som skal gripe inn, når det er åpenbart at noen bør gripe inn, er uklart.

Til slutt må jeg tilbake til det jeg begynte med, nemlig pelsdyr. Når Mattilsynet skal overvåke pelsdyrfarmer, blir det varslet at det kommer tilsyn. Hvis det er dyr som lider, vil Mattilsynet sørge for avliving på stedet. Det jeg etterlyser – når vi nå skal vurdere om pelsdyrnæringen skal få lov til å fortsette – er tall på hvor mange dyr Mattilsynet faktisk avliver på stedet. Det fins ingen rapportering om hvor mange dyr som har det fælt, og hvor mange som faktisk blir avlivet der og da fordi det er så ille under det varslede tilsynet.

Jeg syns det er mange ting som er uklart innen pelsdyrnæringen. Jeg håper statsråden kan avklare både sanksjoner og tilsyn her, og hvilke krav man setter – innen fristen i 2012.

Statsråd Lars Peder Brekk [19:24:10]: Først vil jeg takke representanten Skei Grande for interpellasjonen. Som landbruks- og matminister med ansvar for dyrevelferd er jeg opptatt av at dyr skal ha det godt. Spørsmål om norsk dyrehold ut fra et velferdsperspektiv ble utførlig behandlet gjennom arbeidet med den nye dyrevelferdsloven som trådte i kraft fra årsskiftet. Utredningen – bakgrunnen for lovarbeidet – startet allerede med det arbeidet som ble gjort i forbindelse med St.meld. nr. 12 for 2002–2003, Om dyrehold og dyrevelferd. Stortingsmeldingen identifiserte en rekke områder hvor det var behov for ytterligere utredninger knyttet til forskjellige typer dyrehold, ut fra et velferdsperspektiv.

I forbindelse med utarbeidelsen av den nye dyrevelferdsloven ble det således foretatt en rekke nødvendige utredninger. Dette omfattet bl.a. utredninger fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, fra Veterinærmedisinsk Oppdragssenter, fra SINTEF og fra Universitet for miljø- og biovitenskap.

Den nye loven er ment å ta høyde for ny kunnskap som måtte komme, og omgjøre dette til egnet og godt regelverk for hold av dyr. Jeg har derfor store forventninger til at loven vil være et godt redskap til å fremme dyrevelferden. Loven anerkjenner at dyr har en egenverdi, i tillegg til å ha nytteverdi for mennesker. Det er innført et krav om kompetanse for alle som holder dyr. Mattilsynet arbeider med å utarbeide forskrifter som skal avklare slike kompetansekrav. Det er også viktig å peke på at det nå er innført en generell varslingsplikt i loven, slik at det skal bli lettere å fange opp manglende tilsyn og stell, og dermed forhindre at dyretragedier får utvikle seg. Dyretragedier henger ofte sammen med sykdom og personlige problemer hos dyreholder, som også representanten Skei Grande understreket. Helsepersonell har i denne sammenheng fått varslingsrett, slik at det er mulig å varsle om mulige dyrelidelser uten å komme i konflikt med den taushetsplikten de vanligvis er bundet av.

Forskriftene på dyrevelferdsområdet vil bli oppdatert etter hvert som det etableres ny kunnskap om dyrs behov, og om faktorer som spiller inn på deres velferd. Når det skal settes krav til hold av husdyr, vil det måtte gjøres en avveining av hva som gir tilfredsstillende dyrevelferd, samtidig som rammene må være slik at det er mulig å gjennomføre dette i praksis.

Det har i den senere tid vært et sterkt fokus på pelsdyrhold, etter at det ble avslørt uholdbare forhold i deler av næringen. Dette har jeg tatt fatt i, og jeg har gjort det klart overfor næringen at hvis de ikke rydder opp, står den politiske støtten på spill. Jeg har også hatt flere møter med pelsdyrnæringen, og latt meg bli informert om det arbeidet som er gjort, og de oppfølginger de planlegger for å forbedre og følge opp dyrevelferden i landets pelsdyrhold. Jeg har gjort det klart at næringen ikke er friskmeldt før den tåler et kritisk blikk på sin virksomhet hver eneste dag. Hovedansvaret/forsvarslinjen for dyrevelferden går i det enkelte anlegg, hos den enkelte pelsdyroppdretter – dette må vi aldri gjøre unntak fra. Jeg har tro på at næringen vil gjøre sitt beste for å følge opp dette.

Dyrevelferdsmeldingen slo også fast at pelsdyrnæringen står overfor en rekke utfordringer som må finne sin løsning før næringen kan framstå som allment akseptert. Velferd hos pelsdyr må forbedres vesentlig i framtiden, sammenlignet med dagens driftsformer. Mattilsynet har som oppfølging av denne meldingen fått i oppdrag å utarbeide et utkast til ny forskrift om hold av pelsdyr. I mandatet som ble gitt til Mattilsynet, ble det sagt at forskriftsforslaget måtte inneholde alle forhold av betydning for å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd i tråd med ny dyrevelferdslov. Det ble også presisert at arbeidet måtte bygge på at pelsdyrnæringen er en distriktsnæring som det er ønskelig å beholde.

Et utkast til ny forskrift er for tiden ute på høring. Utkastet har tatt opp i seg mange av rådene som er utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, sammen med annet faglig og vitenskapelig grunnlagsmateriale. Dette er i tråd med føringene i den nye dyrevelferdsloven, å bygge på gjeldende fagkunnskap og ta høyde for ny kunnskap. Forskriftsforslaget legger til rette for vesentlig forbedring av dyrevelferden for pelsdyr. Samtidig vil de foreslåtte endringer medføre merkostnader og merarbeid for næringen. Jeg er innstilt på at vi skal få et oppdatert regelverk som bedrer forholdene for pelsdyr, og jeg vil ta stilling til den konkrete utformingen av regelverket etter høringen.

Når det gjelder tilsyn med regelverket for dyrevelferd, er ansvaret for dette lagt til Mattilsynet. Dyrevernnemndene opprettholdes for å ivareta lekmannsskjønnet, de gir lokal forankring og legitimitet til dyrevernarbeidet. Fra nå av er nemndene også organisert som en del av Mattilsynet. Denne organiseringen er valgt for å få et ryddig og effektivt system. Det er således ingen uklarhet i dag knyttet til myndighetsansvaret. Tilsyn med dyrevelferden er en prioritert oppgave for Mattilsynet, og Mattilsynet har også i den nye loven om dyrevelferd fått flere virkemidler for effektivt å kunne følge opp brudd på regelverket.

Svaret på interpellanten Skei Grandes spørsmål er derfor at jeg ikke i dag ser et behov for på nytt å sette i gang en kritisk gjennomgang av alt dyrehold i Norge. Dette er noe som, i tråd med den nye dyrevelferdsloven, vil bli vurdert hver gang det ut fra ny kunnskap blir aktuelt å endre på eksisterende regelverk, eller utarbeide nytt regelverk.

Regjeringen er opptatt av dyrevelferd, og har gjennom sitt omfattende arbeid med den nye dyrevelferdsloven lagt til rette for at dyr skal bli behandlet på en god og forsvarlig måte. Den nye loven er et godt grunnlag for det videre arbeid med å sikre at dyrehold skjer innenfor forsvarlige rammer, basert på kjennskap til og kunnskap om dyrenes adferdsmessige behov.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [19:30:42]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er av den oppfatning at det er flott at vi har fått denne loven, sjøl om vi ikke var enig i alle punktene.

Jeg har lyst til å gjenta noen av de spørsmålene som jeg hadde i interpellasjonen – som ikke sto i teksten, men som jeg hadde i min tale her – for at statsråden skal få en sjanse til å svare på disse når han nå har svart på utfordringene i teksten.

Det første går på pelsdyr. Hvis jeg skal replisere til det med pelsdyr, så er utfordringen å få rapporter på bordet, slik at vi kjenner den reelle situasjonen når 2012 kommer. Da mener jeg f.eks. at det må føres en klar logg over hvor mange dyr som faktisk blir akutt avlivet av Mattilsynet ved tilsyn. Det er et tall jeg gjerne skulle ha visst.

Det andre går på det med kjæledyr. Dette bryter ikke loven slik som den er i dag, men det er helt klart at det nå er så mye penger i næringen med avl av kjæledyr, at vi ser at den manglende kompetansen hos dommere f.eks. i konkurranser med kjæledyr har ført til at mye av det som skjer, er ren dyremishandling. Man trodde ikke at det skulle være noen fare for det for noen år siden. I dag ser vi at det er det. Veterinærforeningens rapport til meg om tilstanden på dette feltet var meget skremmende. Jeg håper at det er kunnskap som også statsråden vil tilegne seg, og at han vil vurdere å sette i verk tiltak. Jeg tror at det er viktig å løfte også dette feltet.

Så til begrepet «forsøksdyr». Dette er jo veldig forskriftsmessig regulert, men det er en klar utfordring til statsråden å se på om vi f.eks. burde ha regulert med tanke på hvor langvarig smerte, og hvor mye smerte, man kan utsette dyr for – ikke bare det at vi i dag regulerer ganske strengt hvem det er som har lov til å gjøre forsøk på dyr. Så mener jeg også at det må være en klar grense mellom dem som har et alternativ til, og dem som ikke har et alternativ til, sine dyreforsøk. I dag ser vi at teknologien har beveget seg dramatisk fort framover når det gjelder andre måter å simulere følger av forskning på.

Så det var mine utfordringer. Jeg gjentar disse for statsråden i håp om at han nå får tid til å svare på dem.

Statsråd Lars Peder Brekk [19:33:40]: Jeg skal da prøve å svare på en del av de spørsmålene som kom i talen, slik at jeg også kan følge opp det svaret som jeg ga på den skriftlige interpellasjonen som vi mottok tidligere.

For det første vil jeg understreke at når det gjelder diskusjonen om Mattilsynet og politiet, har det også kommet fram forslag om at vi skal etablere et eget dyrepoliti i Norge. Til det har jeg bare lyst til å understreke at det er Mattilsynet som er dyrepolitiet i Norge. Det jeg understreket, var at tilsyn med dyrevelferd og oppfølging av dyrevernsaker skal ha høy prioritet, og Mattilsynet har nå fått flere virkemidler for effektiv oppfølging av brudd på dyrevernloven, bl.a. muligheten til å frata retten til å ha dyr. Det er også slik at både Mattilsynet og politiet kan rykke ut på varsling. Så jeg opplever at det ikke er problematisk med grensegangen mellom Mattilsynet og politiet, som jeg forsto interpellanten antydet.

Når det gjelder kjæledyr, gikk spørsmålet på avl og utviklingen i den siste tiden med hensyn til avl og de egenskaper som dyr da får, pluss kunnskapene til dommerne. Jeg vil bare understreke, for å orientere interpellanten, at den nye loven har krav til avl. Det er et samarbeid med Norsk Kennel Klub om utdanning av dommere, og der har Mattilsynet og departementet dialog med dem. Så det området mener jeg blir godt ivaretatt, selv om også jeg ser at det i enkelte tilfeller er egenskaper ved enkelte raser, ved enkelte dyr, som synes å være vanskelig eller ikke særlig tilrådelig å avle videre på.

Så til slutt var det spørsmål om pelsdyr. Jeg forsto det slik at interpellanten var opptatt av at det ved anmeldte besøk skulle rapporteres eventuell avliving av dyr som var skadet, eller som ikke var i den tilstanden de burde være. Det poenget vil jeg måtte ta med meg tilbake til departementet og se nærmere på, dersom det ikke foreligger slik statistikk i dag. Det er jeg dessverre ikke kjent med, og jeg vil komme tilbake til interpellanten med et nærmere svar på det spørsmålet.

Helt til slutt: Når det gjelder forsøksdyr, vil jeg bare understreke at det er opprettet en alternativ plattform ved bruk av dyr i forsøk. Jeg vil bare understreke at de prinsippene som skal legges til grunn i forsøksdyrarbeidet, er de tre R-ene – som det heter på godt norsk – «reduction, replacement and refinement». Det betyr at det også jobbes med forsøksdyrområdet for å gjøre situasjonen bedre for disse dyrene.

Arne L. Haugen (A) [19:37:12]: Dyrevelferd er vel verd en interpellasjonsdebatt. Jeg vil gjerne understreke innledningsvis at Arbeiderpartiet selvfølgelig fullt og helt står bak § 3 i den nye loven, der det heter:

«Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

Vi vil at all håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart.

Vi i Arbeiderpartiet er fornøyd med den nye dyrevelferdsloven, som plasserer Norge i front når det gjelder dyrevelferd. Men likevel er det nødvendig å være på kontinuerlig søken etter forbedringer.

Viktigst av alt er å forebygge at dyr lider. Forebyggende, holdningsskapende arbeid er viktig informasjon. Det er helt klart at det er eieren som er ansvarlig for dyrevelferden. Når eieren ikke tar tilstrekkelig ansvar for dyrene, må det offentlige gripe inn.

Når dyretragedier dukker opp i media, spør en seg ofte: Hvordan kan dette utvikle seg? Hva slags samvittighet og holdninger kan folk ha, som lar dette skje? Det kan være mange svar. Men da vi behandlet og vedtok ny dyrevernlov i forrige periode, drøftet vi mye hvordan dette kunne utvikle seg uten at det offentlige grep inn i tide. En av grunnene til at dette kan utvikle seg kan være helsemessige problemer hos dyreeieren, ensomhet, økonomiske problemer osv. Da kan det være viktig at det er god kommunikasjon mellom helsepersonell og veterinærtjenesten/Mattilsynet. Derfor er det bra at vi gjennom den nye loven har fått en varslingsrett for helsepersonell om dyremishandling eller alvorlig vanskjøtsel.

Men helsepersonelloven har sterke begrensninger i forhold til taushetsplikten. Jeg kan ha mistanke om at den praktiseres noe ulikt. Jeg synes det er gode grunner til å se nærmere på denne når det gjelder kommunikasjon med andre faggrupper som arbeider inn mot en felles problemsak. Taushetsplikten må ikke være til hinder for tverrfaglig samarbeid for å sikre dialog som kan forhindre at dyretragedier får utvikle seg.

Jeg tror ikke vi er i mål med dette arbeidet, selv om jeg er enig i at vi nå må konsentrere oss om at den nye loven må få komme i funksjon, og at de ordningene vi har vedtatt, må få fungere over tid. Men vi må hele tiden ha fokus på området, og være på søken etter forbedringer. Når det dukker opp kritikk, ja, så må vi ta det alvorlig og vurdere muligheter for forbedringer. Det kan bl.a. være nødvendig å få til en bedre registrering av dyrevernsaker, utvikle indikatorer på dyremishandling osv.

Under behandlingen av St.meld. nr. 12 for 2002–2003, Om dyrehold og dyrevelferd fastslo Stortinget at hvis pelsdyrnæringen ikke kan dokumentere vesentlige forbedringer innen 2013, bør det vurderes å avvikle næringen. Ingen partier reserverte seg mot denne formuleringen.

Det har versert skremmende bilder i media av vanskjøtsel i pelsdyrfarmer av en slik karakter at det er fullstendig uakseptabelt. Jeg føler at næringen nå er inne i en nådetid. Får man ikke slutt på dette, ja, så er det slutt.

Jeg har inntrykk av at næringen har tatt dette veldig alvorlig, og at det nå ryddes opp. For det første er nye forskrifter nå ute på høring, og det er en klar oppfatning fra Mattilsynets side at det vil gi bedring. De nye forskriftene legger til rette for vesentlige forbedringer av dyrevelferden for pelsdyr. I tillegg arbeider næringen med en egen sertifiseringsordning som skal verifiseres av utenforstående fagfolk, en ordning som på enkelte områder går lenger i forhold til dyrevelferd enn forskriftsutkastet. De første farmene blir etter planen sertifisert allerede i år. Jeg synes dette virker lovende.

Per Roar Bredvold (FrP) [19:42:19]: Jeg tror ikke det er noen i denne salen, eller andre, som er mot dyrevelferd. Vi ønsker alle at våre dyr, uansett rase, skal ha det bra, få stell og pleie, inklusiv god, næringsrik mat, gode boforhold, veterinærhjelp når det er påkrevd, nok lys, areal osv. – kort sagt, slik at de kan leve under forhold som er best mulig.

God dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd, mattrygghet og en bærekraftig produksjon. Norge har et godt omdømme når det f.eks. gjelder forekomster av og kunnskap om smittsomme dyresykdommer sammenliknet med andre sammenliknbare land. Det er kanskje det viktigste kvalitetsstempelet norsk landbruk har.

Men, det er et stort men. Nesten daglig kan vi lese om dyretragedier som vesentlig skyldes menneskelig svikt av forskjellige årsaker. Det kan være at eieren har blitt syk og ikke innser, eller at andre ikke innser, at han ikke kan ta vare på dyrene sine. Det kan være eiere som ikke er skikket til å ha dyr, og at f.eks. Mattilsynet ikke griper inn tidsnok bl.a. på grunn av mangel på ressurser, eller det kan være at det norske regelverket ikke er godt nok.

Det kan også være slike ting som at bygninger hvor dyrene oppholder seg, ikke er bra nok, og at dyrene brenner opp. I 2009 var det 223 branner i driftsbygninger over en viss størrelse i Norge – et tall som er ca. dobbelt så stort som for bare fire år siden. I slike branner dør ofte mange dyr. Her må det sterkere egeninnsats til, og regelverket må innskjerpes. Det å ha dyr medfører et stort ansvar uansett antall eller type.

Fremskrittspartiet sier det så enkelt som at Norge skal ha et sterkt dyrevern. Personer som har vist seg uskikket til å ha og holde dyr, skal umiddelbart miste retten til dyrehold. Her synes jeg enkelte dommer i slike saker er merkelige. Er du f.eks. fradømt retten til å ha en type dyr, kan du allikevel ha andre typer dyr. Her må dommen være klarere; et dyr er et dyr uansett rase.

En annen ting som forbauser meg, er at de som snakker om dyrevelferd, oftest er de som forsvarer rovdyr, som f.eks. ulv. I mitt distrikt, Hedmark, er det forholdsvis mange av de bøndene vi har igjen, som har bufe som hoved- eller biinntekt. Det er, f.eks. etter Galven-tispas herjinger i sommer og høst, ingen av disse som snakker om dyrevelferden til alle de sauene og andre dyr som blir tatt av rovdyrene. Ofte blir ikke bufe drept med én gang, men pines over flere døgn.

Når det gjelder den spesifikke pelsdyrnæringen, har sikkert denne også et forbedringspotensial. Men jeg vet at det har skjedd mange forbedringer de siste årene også her. Oppdrett av pelsdyr begynte man med i Nord-Amerika på 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet i Europa. Europa står for ca. 70 pst. av verdens pelsdyrhold. I Norge er det ca. 350 pelsdyrgårder. De fleste av disse er små, familiedrevne enheter som sammen med andre inntektsmuligheter på gården, eller med en inntekt utenfor gården, gjør at det blir en årsinntekt. Dette er viktige arbeidsplasser for små distriktskommuner. Pelsdyrhold er underlagt strenge nasjonale bestemmelser i tillegg til anbefalinger fra EU. Det legges spesielt vekt på burmiljø, hygiene, avl, rutiner for stell og håndtering og fôring. Pelsdyr har også generelt en god helse.

Pelsdyrnæringen er også viktig som avtaker av store mengder avfalls- og biprodukter fra næringsmiddelindustrien, som fiskeforedling og slakterier. Det er også minimal eller ingen transport for avlivning, noe det er for andre typer dyr i produksjon.

Når man vet at antall slakterier i Norge har blitt redusert fra 28 til 14 på noen få år, sier dette at dyr fraktes lenger nå enn tidligere. Dermed øker sjansene for at noe kan gå galt.

Tilbake til pelsdyrnæringen. Pelsdyrnæringen utviklet i 2001 en handlingsplan for dyrevelferd i samarbeid med andre. Norge er visstnok det eneste landet i verden som har dette. Men også Fremskrittspartiet sier i sitt program at vi ønsker en gjennomgang av regelverk knyttet til dyrevelferd for pelsdyrnæringen med sikte på forbedringer. Meg bekjent jobber også norsk pelsdyrnæring med en sertifisering av de norske pelsdyrgårdene. Dette viser seriøsiteten i bransjen.

Avslutningsvis vil jeg takke interpellanten for at en viktig sak er blitt brakt på banen.

Svein Flåtten (H) [19:47:46]: Med bakgrunn i mye av det som har skjedd i pelsdyrnæringen, er det ikke det minste rart at interpellanten er opptatt av det, og jeg oppfatter at det er noe av hovedbudskapet her.

Samtidig som også jeg er bekymret, føler jeg tiltro til det som landbruksministeren har gitt uttrykk for her, at man må se på gjennomføringen av loven etter hvert og ikke minst på det nye høringsutkastet som virker relativt strengt. Jeg tror dette vil sette om ikke en rakett, så i hvert fall fart i bransjen, som jo også selv er i ferd med å utvikle, som det har vært sagt av andre her, både sertifiseringsordninger og andre prosedyrer for å sikre næringen sin. For dette er jo en næring, som drives i distriktene, som drives av små bedrifter, og nettopp derfor tror jeg det er viktig at myndighetene også bidrar til at de kan få denne bærekraftig, for å si det slik. Jeg tror det er viktig, og derfor tror jeg man bør ha ytterligere litt tålmodighet, selv om historien tilsier at man kanskje har den utålmodighet som interpellanten har.

Så har jeg lyst til å ta opp en av de utfordringene som representanten Skei Grande kom med i sin innledning, hvor hun snakker om maktutredningen i matmarkedet, og at gode matprodukter har en sammenheng med dyrevelferd og med dyrehelse. Det er det ingen tvil om at den har, og jeg tror moderne forbrukere etter hvert vil være meget opptatt av dette. Vi har sett det. Vi har sett det til og med i verdensøkonomien. Når vi har hatt utbrudd av smittsomme sykdommer på verdensbasis, har vi sett hvilken virkning det gjør på verdensøkonomien. Verdens børser raser når man ser at noe kan skje med matproduksjonen. Denne sammenhengen tror jeg blir mer og mer viktig, og akkurat i den forbindelse har jeg lyst til å bruke litt tid på å henlede statsrådens oppmerksomhet på medisinering av dyr.

Hvis vi skal ha tillit til at norskprodusert mat skal holde høy kvalitet og bli produsert på en slik måte at dyret selv har et godt liv og en bra velferd, slik at man også får et godt produkt, må man være opptatt av medisineringen. Kvalitetssystem i landbruket, KSL, har da en viktig rolle. De setter medisinstandarder med kontroll til medisinbruken, slik at det ikke skal være unødvendig behandling, og at man har et lavest mulig forbruk av medisiner generelt, selvsagt spesielt antibiotika. Men nå er det en bekymring for at den nye standarden kommer med regler som gjør at bonden eller dyreeier mer enn tidligere skal kunne behandle egne dyr, altså uten bruk av veterinær. Jeg mener det kan være problematisk ut fra forbrukernes trygghet og selvsagt også for dyrevelferden. I dyrehelsepersonelloven som veterinærer er bundet av, er det strenge regler for medhjelper. Den standarden er faktisk utformet ikke bare for forbrukerne, ikke bare for at det skal være rimelig og god mat i Rema-butikkene, men også for velferden, slik at det ikke skal være unødig medisinering og ikke feil medisinering, og derved undergrave formålet med lovgivningen.

Jeg håper at landbruksministeren tar med seg minst mulig bekymring for også dette. Dyrevelferd er viktig. Profesjonell assistanse ved dyresykdom bør stå sentralt, og forbrukerne må være 110 pst. sikre på at både dyrevelferden og tryggheten for at vi får kvalitetsmat, blir ivaretatt på en slik måte av myndighetene at vi ikke kan sette spørsmålstegn ved det.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:52:56]: Det er eit viktig spørsmål representanten Skei Grande tek opp. SV har lenge vore pådrivar for betre dyrevelferd. Vår tidlegare parlamentariske leiar Inge Ryan markerte seg sterkt på dette området og gjorde ein stor innsats for dyrehelse og dyrevelferd. Det er positivt at Venstre engasjerer seg i spørsmåla, slik at vi får ein god debatt om desse viktige tema.

SV er oppteke av at alt husdyrhald skal vere dyreetisk forsvarleg. Dyrevelferd må byggje på anerkjenning av at dyr har eigenverdi i tillegg til å ha nytteverdi for mennesket. Dyr skal handsamast godt og vernast mot unødige påkjenningar og belastingar. Det er viktig å ha lovverk og kontrollmekanismar som vernar dyra, på basis av fagleg kunnskap og med utgangspunkt i kva som er i dyras interesser, slik det er lagt opp til i lov om dyrevelferd.

SV har programfesta at vi vil arbeide for å styrkje dyrevernet, både i Noreg og internasjonalt. Det er eit arbeid som stadig må følgjast opp, etter kvart som det kjem ny kunnskap som gir oss moglegheit til å auke dyrevelferda. Det er viktig å sikre eit godt tilsyn med husdyrhaldet og ha klare ansvarsliner for kontroll og sanksjonar.

SV er oppteke av å styrkje arbeidet for å finne fram til alternativ til dyreforsøk som påfører dyr liding. Organisasjonen Norecopa gjer eit viktig arbeid for å finne fram til og formidle informasjon om alternativ til dyreforsøk. Dette er eit viktig arbeid som må vidareførast. Norecopa og Noregs forskingsråd har også sett i gang arbeid for å sjå på dyrevelferd blant fisk som blir brukte som forsøksdyr. Her har vi faktisk ganske store utfordringar framover, sidan fisk utan samanlikning er blant dei dyra som blir brukte mest i dyreforsøk pr. i dag. Det er kanskje mange som trur at fisk ikkje føler smerte, men det gjer dei.

Representanten Skei Grande snakka spesielt om pelsdyrnæringa. SV meiner at erfaringane hittil tyder på at det er vanskeleg å ha ein pelsdyrproduksjon som sikrar god dyrevelferd. Her er vi på line med fråsegna frå Den norske veterinærforening. Alt i 2001 peika dei på at pelsdyrhald byr på stor utfordringar for dyrehelsa, og i fjor haust uttalte foreininga følgjande:

«Dagens pelsdyrhold baserer seg på hold av aktive rovdyr i små nettingbur. Denne driftsformen medfører at dyrene ikke får tilfredsstilt sitt naturlige atferdsbehov. DNV har tidligere uttrykt skepsis til pelsdyrholdet. På tross av gode intensjoner i næringen, har det vist seg at det fortsatt er store dyrevelferdsmessige problemer i pelsdyrholdet. DNV mener derfor at tiden nå er moden for å vurdere avvikling av alt pelsdyrhold i Norge.»

På bakgrunn av den informasjonen, som vi ikkje kan skyve frå oss, har vi i SV med basis i dyrehelsesituasjonen programfesta at vi vil arbeide for eit forbod mot pelsdyrproduksjon i Noreg.

Heidi Greni (Sp) [19:56:43]: Jeg vil takke interpellanten for interpellasjonen, og jeg vil også takke statsråden for svaret.

Innledningsvis vil jeg vise til at det har skjedd en betydelig kunnskapsutvikling om dyrs evner og behov gjennom de senere år. I Senterpartiet er vi opptatt av at vi skal ha et oppdatert regelverk som sikrer god dyrevelferd i alt dyrehold. I internasjonal sammenheng ligger Norge langt fremme når det gjelder dyrevelferd.

Jeg vil videre vise til at det nå er innført krav til kompetanse for dyreholdere i den nye dyrevelferdsloven, og med kompetanse menes det både kunnskap og ferdigheter. Kompetansekravet skal sikre at dyr blir ivaretatt på en tilstrekkelig og faglig kompetent måte, og Mattilsynet arbeider nå med å få på plass forskrifter på dette området.

Det er også viktig å peke på at det er innført en generell varslingsplikt i loven, slik at det kan bli lettere å fange opp manglende tilsyn og stell og dermed hindre at dyretragediene får utvikle seg. Ofte henger de verste dyretragediene sammen med sykdom og personlige problemer og personlige tragedier hos dyreholder. At helsepersonell nå har en varslingsplikt, vil gjøre at det blir mer oppmerksomhet fra det holdet, og vi har mye større sjanse til å fange opp tragediene, forhåpentligvis på et tidlig tidspunkt.

Dyrevelferdsmeldingen slo fast at pelsdyrnæringen står overfor en rekke utfordringer som må løses, før den vil framstå som allment akseptert. Velferd hos pelsdyr må forbedres vesentlig i framtiden.

Pelsdyrnæringen selv har også forsikret om at de vil rydde opp i de uakseptable forholdene som har blitt avdekket, og en ny forskrift om pelsdyrhold er ute på høring. Dette forslaget legger til rette for vesentlige forbedringer av dyrevelferden for pelsdyr. Forslaget bygger på mange av de rådene som er utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mattrygghet, og annet faglig og vitenskaplig grunnlagsmateriale. Jeg tror næringen har tatt dette på alvor, og jeg har tro på at dette vil bedre velferden for pelsdyr. Alle disse tiltakene viser nettopp at vi har hatt en gjennomgang av dyrehold i Norge, og at vi har en kontinuerlig oppfølging.

Senterpartiet er opptatt av dyrevelferd, og vi viser til at Regjeringen gjennom arbeidet med den nye dyrevelferdsloven har lagt til rette for at dyr skal bli behandlet på en god og forsvarlig måte.

På denne bakgrunn støtter Senterpartiet statsrådens syn om at det ikke er behov for på nytt å sette i gang en bred, kritisk gjennomgang av alt dyrehold i Norge på nåværende tidspunkt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [20:00:16]: Først vil eg få lov til å takke interpellanten for ein viktig interpellasjon. For me har vore vitne til mange grufulle bilete frå pelsdyrnæringa. Både Mattilsynet og næringa sjølv har teke grep, og me håpar at dei lykkast. Kristeleg Folkeparti vil arbeide for at dei forbetringstiltaka som pelsdyrnæringa har gjennomført, blir vidareført, slik at dyrevelferda i næringa blir betre. Me vil også stille krav til dokumentasjon av dette.

I dag er det om lag 350 pelsdyrfarmar over store delar av landet. Det gjer næringa til ei viktig distriktsnæring. Alt dyrehald skal baserast på god dyrevelferd, og avlivinga skal skje raskt og utan unødig liding. Ein må ikkje tillate avl eller bioteknologisk utvikling som framskaffar individ utan dyras naturlege instinkt og eigenart.

Som pelsdyrnæringa sjølv seier det: «Mye har skjedd det siste året.» Til hausten er det klart for sertifisering av dei første norske pelsdyrgardane. Ein sertifisert pelsdyrgard skal vere ein veldriven pelsdyrgard der forskrifter og bransjekrav blir etterlevde, og der dyrevelferdstanken går igjen i daglege rutinar og gjeremål. For å bli sertifisert etter næringas kravstandard blir det kravd at ein ekstern, uavhengig revisor skal gjennomgå pelsdyrgarden for å kontrollere at krava blir etterlevde. Det er bra, og det er heilt nødvendig.

Pelsdyrnæringa er først og fremst ei distriktsnæring som blir driven i tilknyting til annan husdyrproduksjon og gardsdrift i Utkant-Noreg. 80 pst. av produksjonen føregår i næringssvake kommunar, der pelsdyrproduksjon styrkjer næringsgrunnlaget på garden, slik at busetjinga kan tryggjast.

Me har naturlege føresetnader for pelsdyroppdrett i Noreg. Me klarer å konkurrere internasjonalt, fordi me har ei stor fiskeforedling som gir biprodukt. Me har klimatiske forhold som er ideelle for pelsdyrhald, og med sit med kompetanse som gjer oss i stand til å drive med pelsdyroppdrett på ein god og dyrevelferdsmessig forsvarleg måte. Miljøperspektivet i næringa må ein ikkje undervurdere: Om lag 80 pst. av pelsdyrfôret er avfall frå fiske- og slakteindustrien.

Men uavhengig av lønsemd og distriktsperspektiv er det avgjerande at dyrehelsa er i førarsetet. Det reknar me med at næringa vil samarbeide med myndigheitene om å sikre. I den samanheng vil eg også trekkje fram behovet for kompetanse i næringa. Kompetanse og etisk bevisstheit må liggje til grunn dersom me skal unngå liknande tilstandar som det me fekk dokumentert i fjor. Her har næringa ein stor jobb å gjere.

Nye forskrifter for pelsdyrhald er ute på høyring. Forskriftsutkastet byggjer på St.meld. nr. 12 for 2002–2003 om dyrehald og dyrevelferd i tillegg til forskingsresultat som Vitskapskomiteen for mattryggleik har lagt fram. Mattilsynet meiner dei føreslåtte reglane vil gi ei betring av dyrevelferda. Eg håpar dei har rett, men me avventar dokumentasjon og grundig ettersyn for å sikre at me unngår slike tilstandar som blei dokumenterte i fjor.

Trine Skei Grande (V) [20:03:56]: Jeg vil takke for debatten og for at alle partiene har deltatt såpass ivrig.

Jeg har lyst til å oppsummere med to utfordringer til statsråden – jeg skal begrense det til det – og to kommentarer. Jeg tror det er viktig å være bevisst på at vår velferd og vår mulighet til å produsere mat på en etisk god måte, også er et konkurransefortrinn for Norge. Hvis vi klarer å bli gode på det, tror jeg at vi også har et konkurransefortrinn i forhold til vår matproduksjon.

Så mine to utfordringer til statsråden. Det er for det første å gå inn i det området som jeg har løftet i forhold til kjæledyr. Jeg skjønner at det jobbes i forhold til organisasjonene på området. Dette feltet var ukjent for meg før jeg begynte å jobbe med det, og spesielt Veterinærforeningens alarmklokker her synes jeg også bør ringe for statsråden. Så jeg vil gjerne utfordre ham på å tilegne seg kunnskap på akkurat det området, for det var for meg ganske oppsiktsvekkende da jeg fikk det.

For det andre: Vår betegnelse av liv har forandret seg, og vi ser i dag at fisk og fugl, som før kanskje var nederst på denne rangstigen, er av de feltene som nå utfordres mest. Spesielt kyllingproduksjon og fiskeoppdrett er to store utfordringer på det området. – Det var mine to utfordringer til statsråden.

For Venstres del må jeg si at klokkene har nok ringt for pelsdyrnæringa. De har nok brukt sine sjanser, og jeg syns ikke at det som nå skjer, er pyntebåndene på våre kåper verdt. Dette er dyr som man har holdt i 100 år. Katt har man holdt i kanskje 8 000 år, og jeg vet ikke hvor lenge man har hatt ku, jeg vet ikke hvor lenge man har hatt sau, men det er en helt annen form for drift i forhold til de dyrene.

Så må jeg si til slutt at jeg er veldig for dyrevelferd. Jeg er villig til å ofre veldig mye for dyrevelferden. Men å være så mye for dyrevelferd at jeg skal være imot at katter tar mus, at gauper tar katter, og at ulv spiser elg og sau, det klarer jeg ikke. Jeg må innrømme at det å tro at en skal avvikle næringskjeden, klarer ikke jeg ut fra mitt dyreengasjement å være for, sjøl om Fremskrittspartiet snakker for det her i dag. For meg handler det om at dyr må få lov til å være dyr, og at næringskjeden fungerer. Jeg spiser kjøtt, og de under meg spiser kjøtt. Det er slik systemet fungerer, og det er en naturlov jeg ikke vil oppheve.

Statsråd Lars Peder Brekk [20:07:17]: Også jeg vil takke for denne debatten og denne interpellasjonen.

Jeg vil innledningsvis i mitt siste innlegg understreke det samme som interpellanten, at våre muligheter til å produsere mat på et etisk, forsvarlig og bærekraftig vis er et konkurransefortrinn, og det er også grunnleggende i det arbeidet vi nå gjør med å videreutvikle norsk matpolitikk.

Så har jeg bare lyst til å understreke til interpellanten at når det gjelder kjæledyr, mener jeg den loven som nå nettopp er vedtatt og implementert, ivaretar problemstillinger rundt avl. Men vi vil selvsagt følge det råd vi får fra Mattilsynet og eventuelt fra Veterinærforeningen – og altså følge dette videre.

Når det gjelder kyllingproduksjon og fiskeoppdrett mv., har Mattilsynet et klart ansvar for oppfølging, og det forventer jeg at de gjør.

Så vil jeg tilbake til det spørsmålet som jeg var litt uklar på i mitt forrige innlegg. Det er slik i forbindelse med tilsyn i pelsdyrfarmer at tilsyn fra Mattilsynet skjer både varslet og uvarslet. Det er ikke slik at det bare er varslede tilsyn. Vi har – det har jeg fått undersøkt nå – ikke tall på avlivede dyr, bare antall hastevedtak som fattes i forbindelse med de tilsynene. Det skal jeg gå tilbake til Mattilsynet og ta tak i – som jeg også ble oppfordret til av interpellanten.

Når det gjelder pelsdyr, stiller den nye pelsdyrforskriften som er på høring, krav til plass og utstyr som gir mulighet for og skal stimulere til aktivitet. Jeg skjønner at det i mange partier er slik at man allerede har bestemt seg i forhold til om man ønsker å opprettholde en pelsdyrnæring eller ikke, men mitt og Regjeringens standpunkt er i alle fall at vi jobber mye og hardt for å ivareta dyrevelferden og på det viset sikre at vi kan opprettholde aktiviteten i næringen i framtiden.

Så har jeg lyst til å understreke at vi også jobber med og har ønske om å innføre såkalte indikatorer for dyrevelferd. Det å ha slike indikatorer er et arbeid som både Norge og EU ser behov for å utvikle. Jeg håper at det i framtiden vil gi resultater når flere land vil bruke ressurser på det.

Når det gjelder Flåttens innlegg, er det et strengt regelverk for medisinering, og det skal nå opprettes register for legemiddelbruk som letter tilsynet med bruken. Det er også slik at Mattilsynet har fokus på legemiddelbruk og tilsyn av dyrehelsepersonell.

Til slutt vil jeg bare understreke til Bredvolds innlegg at det finnes klare regler for å forebygge branner i regelverket og i lov om brannsikkerhet.

Presidenten: Dermed er sak nr. 8 ferdigbehandlet.