Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:32:39]: Utgangspunktet for undertegnede, og jeg antar de aller fleste i debatten, er at en skal bruke energiressursene våre mest mulig rasjonelt og effektivt. Det er fornuftig som samfunn, og det er fornuftig for den enkelte – gitt at det blir gjort på riktig måte. For av og til kan en få inntrykk av at en i energidebatten, når det gjelder energieffektivisering, skal bruke en krone for å spare ti øre.
Men gjort på riktig måte er det på mange måter en gullgruve å kutte energibruken vår, for en kan opprettholde produksjonen i industrien, en kan opprettholde virksomhet i næringslivet, i offentlig sektor, en kan ha komfort og velstand i hjemmet, selv om en bruker mindre energi – hvis en bruker den smartere.
Det er et stort potensial for energieffektivisering i landet vårt. Cirka 40 pst. av vår stasjonære energibruk er i bygg, tilsvarende ca. 80 TWh. Og det er studier i det siste som viser at potensialet for energieffektivisering er opptil 12 TWh. Norge har dog ikke egne mål for energieffektivisering, selv om vi har en del virkemidler gjennom Enova. Det skal jeg komme tilbake til.
I arbeidet for å energieffektivisere kan en stille krav ved nybygging. Det er riktignok en omfattende, eller langdryg, prosess hvis en skal komme i mål, ved at bygningsmassen kun skiftes ut med ca. 1 pst. i året. Men det er ikke galt å være langsiktig av den grunn. Men en kan også tenke stimulans ved oppussing. Fremskrittspartiet har flere ganger løftet fram skatte- og avgiftsincentiv, som gir en umiddelbar gevinst for folk som når de pusser opp huset sitt, også etterisolerer eller finner system som bruker energien bedre. Dette er også i tråd med det president Obama gjennomførte i USA i januar 2009. Jeg nevner det, fordi en del på rød-grønn side i denne salen er veldig inspirert av alt det han gjør.
Alternativt kan en gå løs på ordninger som hvite sertifikater eller lignende. Denne debatten skal ikke være en gjennomgang av de ulike tiltakene, men mer en diskusjon om at mål om energieffektivisering ofte kommer i konflikt med enkeltes mål om energiomlegging. Det som fra Fremskrittspartiets side er viktig, er at vi har forbrukernes interesse i sentrum her – ikke bare enkelte næringers ønske om økt markedsandel. For det er sånn det kan virke for en del folk når en ser hvilke teknologikrav som kommer fra Regjeringen i forskrifts form.
Vi tror fra Fremskrittspartiets side at skal en få til best mulig energibruk, må en tillate et mangfold av løsninger, avhengig av størrelse på bolig, hvor den ligger, hvor gammel den er, hva slags bruk den har.
Enova har en del støtteprogram, men når det gjelder energieffektivisering, er det i realiteten kun prosjekt der en i utgangspunktet har et forbruk på over 500 000 kWh, som får innpass hos Enova, og det er det de aller færreste husholdninger som har. Det eneste unntaket er styringssystem for strømforbruk, som stort sett alle kan få støtte til. Men resten av Enovas tiltak overfor normale husholdninger går på tiltak som ikke omhandler el. Og skal du isolere din bolig, er det ingenting å hente gjennom disse ordningene. Det tror jeg betyr at en i realiteten får dårligere utnyttelse av samfunnets ressurser som Enova disponerer, for virkemiddelbruken blir smalere enn det den kunne vært i forhold til folks behov.
Jeg vil også nevne at støtten som gis pr. kWh til energisparing, er langt lavere enn den støtten som de samme myndighetene gir for å utløse en ny kraftproduksjon. Det er også et paradoks, men det er ikke det denne debatten heller skal omhandle.
Det er en del paradokser i denne debatten når det gjelder energisparing kontra energiomlegging, der det virker som om mål om energiomlegging for å tilfredsstille noen næringer er viktigere enn behovet for energisparing totalt sett. Det kommer en f.eks. borti når en begynner å snakke om fjernvarme kontra passivhus. I klimaforliket la alle partiene som var med – som fikk lov til å være med på det – vekt på at passivhus er framtiden. Samtidig vet vi at i veldig mange kommuner er det en enorm satsing på fjernvarme, fordi en oppfatter det som å være et politisk nasjonalt mål. Og konflikten kommer når en i områder der en ønsker å bygge passivhus, blir pålagt å legge inn fjernvarme. Det er de aller færreste utbyggere som synes det er noe fornuft i det, og da velger de vekk det ene. Og som regel blir det til at de velger vekk passivhusstandarden, fordi fjernvarme er noe de må ha, passivhus er noe de kan ha.
Den debatten preges jo ofte av at lokalpolitikere sier jo, men vi må ha fjernvarmetiltak, fordi det er det rikspolitikerne sier, mens rikspolitikere, og da Regjeringen, som jeg henviser til her, sier jo, men det er ikke et pålegg, det er en oppfordring. Men oppfordringen er oppfattet som så sterk at det prioriteres.
Det er sjelden hensiktsmessig å etterinstallere vannbåren varme i eksisterende boliger. Det betyr at omfanget av fjernvarme kan være ganske begrenset en del steder hvor man allikevel ønsker å pålegge det. En sier at fjernvarme har en nytte fordi en ofte bruker varme som ellers ville gått til spille. Og akkurat der er jeg helt enig i at fjernvarme har en effekt. Men vi ser i en del områder at det er ikke nødvendigvis bare avfallsforbrenning som fyller opp fjernvarmeanleggene, det er vel så mye forbrenning av bioressurser, og ikke minst forbrenning av fossile ressurser. Så akkurat der vil jeg utfordre statsråden til å legge fram et CO2-regnskap for norsk fjernvarmeproduksjon, slik at en faktisk ser at dette CO2-messig er vel så bra som det en ønsker å erstatte. De tallene har vært vanskelige å få tak i, dessverre.
Når det gjelder energimerkeordningen, er det en i utgangspunktet god og fornuftig ordning som skal stimulere til effektiv bruk av energi, og vi trodde det skulle være uavhengig av hvilke varmekilder en bruker. En skal gjøre forbrukerne bevisst i kjøpsøyeblikket på hva slags energiforbruk bygningen de ønsker å kjøpe, har. Men her opplever en også en konflikt mellom ulike energikilder, der strøm kom godt ut, mens biovarme kom relativt dårlig ut, og ordningen ble da stoppet. Oppslag i Dagens Næringsliv gir en del forklaringer på hvorfor, og jeg henviser til oppslaget 15. desember 2009. Ved at bioenergiprodusentene kom dårlig ut, ble det mye protester, og en måtte finne en ordning som gjør at biovarme kommer bedre ut i dette regnskapet. Varmepumper kommer best ut, pellets kommer dårlig ut, til og med elpanelovnen kommer bedre ut enn pellets.
Ut fra et energieffektiviseringsproblem ser jeg ingen problemer i det. Men når målet er energiomlegging, blir det selvsagt veldig problematisk. Da må en være åpen og ærlig på hva energimerkeordningen egentlig skal omhandle. Det er også litt av den oppmerksomhet en prøver å reise i denne debatten. Jeg opplever ikke at EUs intensjon var å dytte ut el, men å øke effektiviteten ved bruk av energi generelt.
Det siste punktet jeg skal komme inn på, er teknisk forskrift for plan- og bygningsloven, som nå er på en ny runde i høringssystemet og Regjeringen ønsker å stramme inn. Jeg er helt enig i også her at en bør ha en rasjonell tilnærming til energibruk i bygg. Men de nye kravene som en nå er ute med, synes jeg ikke ivaretar byggeiers eller forbrukers interesse i det hele tatt, men legger kun vekt på ens eget ønske om å hindre bruk av el i bygninger. Det framstår nærmest som et eget mål, til tross for at NVE sier at strøm fra vind og vann er svært miljøvennlig, til tross for at en i alle sammenhenger når en diskuterer elbiler, snakker om at en bruker ren strøm. Men akkurat når en skal diskutere teknisk forskrift, anslår en at CO2-utslipp fra strømmen i Norge er på 350 g/kWh. Så plutselig dukker det opp et CO2-utslippselement i norsk strøm når du bruker noe Regjeringen ikke ønsker du skal gjøre. Men når du bruker det i noe av det Regjeringen ønsker, er det altså null. Det er viktig nå med en selektiv tilnærming til bruk av fakta.
I dag tilsier teknisk forskrift at 40 pst. av energibehovet skal være fornybart – altså utover strøm – men det er en unntaksregel som sier at du får fritak fra dette kravet hvis du kan vise til at det er mer rasjonelt økonomisk sett å bruke strøm. De nye tekniske forskriftene strammer inn på dette ved å si at bygg over 500 m2 skal ha 60 eller 80 pst. bruk av fornybar energi, og du fjerner også unntaksregelen. Altså: Du kan ikke regne deg fram til at el er mer lønnsomt – du kan gjøre det, men det vil ikke bety noe. Og da begynner en å pålegge forskrifter og regelverk som gjør det svært lite rasjonelt i forhold til bruk av de beste virkemidlene for utbygger. Det er spesielt dette som er et ankepunkt når du gjennom forskrifter endrer hele energiforsyningen og ikke lenger legger vekt på den økonomisk rasjonelle situasjonen for utbygger, men bare sier at politisk ønsker vi ikke å bruke strøm i nye bygninger, og derfor endrer vi forskriften, og det til tross for at § 10-3 – altså punktet før – tilsier at energibehovet i nye bygg skal reduseres. Så samtidig som du skal redusere, skal du altså legge inn dyre tekniske løsninger som om du ikke reduserte energiforbruket. Der kommer det en konflikt mellom energieffektivitet og energiomlegging som gjør at samfunnet ikke bruker ressursene sine rasjonelt, og der håper jeg at statsråden vil oppklare en del punkter.
Statsråd Terje Riis-Johansen [20:43:12]: To viktige elementer i energiomlegging er:
Energiomlegging omfatter altså tiltak både for mer effektiv energibruk og for miljøvennlige varmeløsninger. Da begrepet energiomlegging ble lansert, var det begrunnet med hensyn til miljø- og forsyningssikkerheten i energiforsyningen. Dette er også viktige hensyn i energipolitikken.
I vinter har vi fått disse utfordringene tydelig demonstrert, og det har debatten i dag også båret preg av i sakene som vi har debattert. Mindre avhengighet av strøm til oppvarming gir tryggere privatøkonomi i husholdningene og mer stabile rammevilkår for næringslivet. Det er også en fordel for kraftsystemet.
Jeg mener det er viktig å ta miljøutfordringene i energisektoren på alvor. Det er viktig å redusere klimagassutslippene. Det er også viktig å begrense bruken av elektrisitet, slik at vi utløser mindre behov for kraftproduksjon og kraftlinjer, og kan bruke elektrisitet til andre formål enn oppvarming, hvor det erstatter f.eks. bruk av fossil energi.
Regjeringa har en omfattende satsing rettet mot å bedre energieffektiviteten i bygningsmassen. I byggforskrifter fra 2007 ble energikravene skjerpet betydelig, og Regjeringa vil vurdere å innføre krav om passivhus innen 2020. Enova bearbeider markedet, slik at entreprenørene blir i stand til å levere bygg med stadig strengere energikrav. Jeg mener dette arbeidet er viktig. Svaret på spørsmålet fra representanten Solvik-Olsen er derfor: Ja, vi skal ha ned energibruken i våre bygg. Det er det overordnede målet. Og punkt to: Det varmebehovet som gjenstår, skal dekkes av miljøvennlige varmeløsninger.
Regjeringa har en omfattende satsing for å øke bruken av vannbåren varme basert på fornybar energi, spillvarme og varmepumper i bygningene. Så langt har denne satsinga bidratt til stor aktivitet i fjernvarmebransjen. Utbygging av fjernvarme er dog ikke nødvendigvis en løsning som passer over alt. Lokale varmesentraler er et godt alternativ mange steder. Også for eneboliger fins gode frittstående varmeløsninger basert på andre energikilder enn strøm og olje.
Jeg oppfatter det slik at interpellanten mener det er en motsetning mellom å satse på energieffektivisering og det å utnytte miljøvennlige varmeressurser. Jeg er kjent med at det foregår en debatt rundt dette, men jeg tror nok den debatten som går på dette området, trenger å nyanseres noe. Det blir brukt om lag 75 TWh energi i våre bygninger hvert år. Det er et langsiktig arbeid å få ned forbruket. Større tiltak må primært gjennomføres i forbindelse med hovedrehabilitering og nybygging, ellers blir kostnadene urimelig høye.
I 2030 kan fortsatt om lag halvparten av bygningsmassen være eksisterende bygg som ikke har gjennomgått en hovedrehabilitering. Vi har ikke tid til å vente på at alle disse byggene skal saneres. Ifølge Lavenergiutvalget anslås det at 0,6 pst. av boligmassen blir sanert hvert år. Det tilsvarer en gjennomsnittlig levetid på 167 år for boliger i Norge. Tilsvarende tall for yrkesbygg er en saneringsrate på 1,2 pst. og en gjennomsnittlig levetid på 83 år.
Energibehovet i disse byggene vil derfor holde seg på et relativt høyt nivå, og de bruker hovedsakelig strøm og noe olje. Mulighetene for å konvertere til andre energiløsninger er betydelige. Vi har varmeressurser som kan tas i bruk lokalt, med lave miljøkostnader. Jeg mener vi skal ta disse ressursene i bruk for å varme opp byggene våre.
I passivhus er behovet for tilført energi minimalt, skriver interpellanten i sin interpellasjon. Enova har støttet bygging av over 40 lavenergihus og passivhus, og vi regner med å høste mye nyttig erfaring fra disse prosjektene. Sjøl i passivhusene ser vi gode eksempler på at hele eller deler av varmebehovet dekkes av andre energibærere enn strøm og olje. Da benyttes fornybare løsninger, og det er særlig varmtvannsbehovet som blir dekket siden behovet for varmt tappevann vil være det samme som i andre bygg. Beregninger viser at behovet for varmt tappevann i en stor enebolig med passivhusstandard står for om lag to tredjeparter av oppvarmingsbehovet. I en enebolig etter dagens energikrav står varmt tappevann for litt over en tredjepart at oppvarmingsbehovet.
Videre er passivhus tette hus, med energieffektive vinduer. Det gir mulighet til å benytte seg av forenklede, og rimeligere, vannbårne oppvarmingsanlegg som er tilpasset det lave varmebehovet. Vi ser en utvikling på dette området som er spennende.
Vi må også huske på at mange av passivhusene er store yrkesbygg og flerbolighus, hvor det samlede behovet for varme vil være betydelig, og det vil kunne bety noe for lønnsomheten og for klimaet å benytte vannbårne løsninger.
Også i framtidens energieffektive bygg vil det være et varmebehov. Jeg ser ikke for meg at det utelukkende skal dekkes med elektrisitet. Miljøvennlige varmeressurser vil spille en viktig rolle. Det handler om forsyningssikkerhet. Det handler om miljø. Vi skal bidra til en god løsning på dette området gjennom å støtte utbygging av nye løsninger som f.eks. forbildeprosjektene.
Den viktigste jobben vi står overfor, er å redusere behovet for energi i våre bygg. Det er et langsiktig prosjekt. Vi må samtidig sørge for at det varmebehovet som bygningsmassen vil ha i lang tid framover, kommer fra miljøvennlige varmeløsninger. Det er denne tilnærmingen jeg vil legge til grunn for mitt videre arbeid på dette området.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [20:49:37]: Det er lite som skiller oss i ønsket om energieffektivisering, og jeg har stor forståelse når det gjelder en energiomlegging. Jeg går for en størst mulig fleksibilitet innen energiforsyning. Det som nok – når alt kommer til alt – kommer ned som et skille mellom statsråden og meg, går på forskriftskravene her og hvilken fleksibilitet en skal tillate overfor brukerne. Der vektlegger jeg åpenbart en større grad av kostnadseffektive, rasjonelle løsninger, mens statsråden fremstår – men han må gjerne korrigere meg – som en som mener at målet om energiomlegging skal være det viktigste. Statsråden sier at energibehovet skal ned. Ja, § 10-3 i den nye TEK-en legger til rette for det, og jeg er helt enig. Han sier at restbehovet skal dekkes av miljøvennlige varmeløsninger, og det er jeg faktisk også helt enig i. Men i min verden er alltid også strøm regnet som miljøvennlig i den norske debatten, fordi den kommer fra vannkraft. Det at man plutselig utdefinerer strøm når man snakker om den nye TEK-en, altså den tekniske forskriften, blir for meg rart, for valg av varmeløsningene må stå i stil med kostnadene. En kan ikke fullstendig unnta kostnadene fra dette. Selv om statsråden ønsker annet enn el som utgangspunkt, er utfordringene med det som skjer med den nye tekniske forskriften, at den fjerner muligheten for å kunne bruke el der det åpenbart er mest rasjonelt av kostnadshensyn eller på grunn av infrastruktur eller hva det skal være.
Tenk om statsråden kunne gitt en garanti om at hvis en utbygger, boligeier eller hvem det skal være, kan vise til at i hans prosjekt er det mest rasjonelt, når han nå har brukt så mye penger han kan på å spare energi, at det gjenværende varmebehovet dekkes av ulike former for elbaserte løsninger, skal han få lov til det. Han skal ikke da bruker penger på enten nær- eller fjernvarmeløsninger som er langt dyrere. For det en ser, er at selv om fjernvarme basert på avfall er en fornuftig ressursbruk framfor å la varmen gå opp i pipa, er den en kostbar metode hvis man skal bygge en storstilt infrastruktur der en også må basere seg på fossil energi for å dekke det totale behovet.
Så vil Regjeringen legge inn en unntaksregel i teknisk forskrift, sånn at el kan brukes der det er rasjonelt når en kan bevise det – ikke bare mene det, men bevise det – eventuelt vente til hovedrevisjonen av teknisk forskrift skjer i 2012. Der kan en også ta med seg elementene fra Klimakur i den vurderingen. For når man snakker om CO2-utslipp ved bruk av energi, må en også se på hvor det er mest rasjonelt å gjøre dette totalt sett, og det skal jo Klimakur gi svaret på. Det er fortsatt et år fram i tid.
Statsråd Terje Riis-Johansen [20:52:58]: Som representanten Solvik-Olsen er vel kjent med, er det nye forslaget til TEK-en på høring. Det er attpåtil sendt på høring fra et annet departement enn det jeg bestyrer. Så å gå inn i en diskusjon om Regjeringens konklusjon på det høringsutkastet som foreligger, tror jeg egentlig representanten Solvik-Olsen har litt forståelse for at jeg ikke kommer til å gjøre nå.
Jeg tror rent generelt at noe av utfordringen i den type arbeid er å finne en balanse som ivaretar behovet for å finne de gode enkeltløsningene i enkelte konkrete hus, ved at det må være en ramme som er god nok. Når det gjelder vannmålere og varme ser vi det veldig godt, for man kan ikke bygge en infrastruktur for bare noe få hus. Det må være en plan og et prosjekt som omfatter mange hus, som gjør at kostnaden blir lav nok pr. tilknyttet enhet. Så vi kommer nok ikke dit som jeg oppfatter at representanten Solvik-Olsen er, at her skal vi ikke legge noen føringer fra myndighetenes side. Hvis man ønsker å bruke flis og avfall med mer til noe annet enn å fyre for kråkene eller la det råtne i skogen, trenger vi nasjonale rammer, og vi må ha en plan for å benytte det til varme. Så skal vi bruke noe tid på å diskutere innholdet i den nye TEK-en og hvordan det blir.
Presidenten: Presidenten vil oppfordre talerne på Stortingets talerstol til å si teknisk forskrift, og ikke TEK-en. Det blir et stammespråk som folk flest ikke følger oss i.
Marianne Marthinsen (A) [20:54:59]: Da kan jeg begynne med å berolige med at jeg overhodet ikke har tenkt å snakke om TEK-en.
Interpellanten reiser en viktig og betimelig debatt. I det offentlige ordskiftet har det vært mye debatt og mange synspunkter knyttet til bygging av ny energi som ett ledd i energiomlegging. Men det er for lite diskusjon om det som fungerer best av alt, nemlig energieffektivisering.
Jeg mener nok òg at opposisjonen selv har vært en viktig bidragsyter til den skjeve fordelingen i den offentlige debatten i forholdet mellom spart og produsert energi. Hvis man sammenlikner initiativ fra opposisjonens side knyttet til energieffektivisering og forslag til produksjon av ny energi, våger jeg nok å påstå at den samme ubalansen vil gjøre seg gjeldende her som ellers i samfunnsdebatten.
En kilowattime spart er ikke bare like mye verdt som en kilowattime produsert. Den er etter min mening mer verdt, fordi den ikke krever nye tekniske installasjoner og de inngrepene som alltid følger med. Når vår regjering har brukt mange ganger så mye penger på Enova som forrige regjering, er ikke det penger ensidig bevilget til bygging av ny energi. Enovas oppgave er å forvalte disse pengene, både til bygging av ny energi og energieffektivisering. Det er faktisk slik at dersom man legger kostnadseffektivitet til grunn, får man mest energi tilbake pr. krone ved energieffektiviseringstiltak rettet mot industrien. Ifølge tall fra Enova selv gir en krone brukt opp mot industrien over tre ganger så mye energi tilbake som støtte til vindkraft. Ut fra det er det veldig enkelt å argumentere for at man ikke skal bruke penger på vindkraft i det hele tatt, men vi har valgt å ha flere tanker i hodet samtidig.
Hvorfor har vi valgt dette? Vi i Arbeiderpartiet er opptatt av å forvalte den kunnskapen som ligger på energisiden i Norge, i et framtidsperspektiv. Norge har stor kunnskap og kompetanse på energisiden, som det ville være galt ikke å bringe videre til fornybare energiformer. Hvis vi i Norge fortsatt skal ha ambisjoner om å være en energistormakt framover, må vi være villig til å satse på den energien som hele verden vil etterspørre.
Framtidstoget knyttet til fornybar energi handler om teknologiutvikling og om næringsutvikling – framtidig verdiskaping og tusenvis av arbeidsplasser i en næring der vi her i Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Derfor ville det være en unnlatelsessynd ikke å klare å ha to tanker i hodet samtidig, både energieffektivisering og energiomlegging. Det betyr f.eks. at man kan bygge ut fjernvarme samtidig som man reviderer byggforskriften. Men man må vite hva man gjør, ha en bevissthet rundt hva man holder på med, slik at ikke det ene slår det andre i hjel. Da er det naturlig for meg å vise til Oslo. I Oslo kommune har man hatt en debatt om tilknytningskrav for fjernvarme, men valgt å gjøre unntak for passivhus. Det ville jo være ganske ufornuftig ikke å knytte en enorm bygningsmasse som ligger der klar for tilknytning, store borettslag og kommunale bygg, til fjernvarme, selv om utviklingen for nye bygg går i retning av mindre energikrevende bygg.
Vi har gjort mye i arbeidet med energieffektivisering. Potensialet for energieffektivisering i industrien er særlig stort. Fra 2006 til og med 2008 har Enova vært inne med tilskudd i om lag 100 industriprosjekter, og regner med å spare over to terrawattimer pr. år gjennom det arbeidet. Det er like mye som den årlige produksjonen i Norges største vannkraftverk, som er Rana i Nordland. Sammenliknet med siste regjeringsperiode er det dobbelt så mye.
Støtten til energieffektivisering og varmeomlegging i Norge er mangedoblet. Det vil gjøre samfunnet mer klimavennlig og konkurransedyktig, og det bedrer forsyningssikkerheten. Over 8 000 små og store tiltak har fått støtte fra staten gjennom Enova de siste fire årene. De aller beste prosjektene finner vi altså i industrien. Ett av dem er Elkem Thamshavn på Orkanger. Enova ga i 2009 tilsagn om 90 mill. kr i støtte til et energigjenvinningsprosjekt der, som vil spare energiforbruket tilsvarende om lag 9 000 husstander. Finnfjord smelteverk ble omtalt av representanten Strøm i forrige interpellasjonsdebatt og er også et flott eksempel på dette.
Det er mye som er gjort, men også mye som gjenstår. Fra Arbeiderpartiets side kan jeg forsikre om at vi prioriterer arbeidet med energieffektivisering svært høyt. Det må imidlertid understrekes at dette arbeidet skal gå hånd i hånd med energiomleggingsarbeidet og jobben for å øke produksjonen og utbyggingen av mer fornybar energi. Vi i Arbeiderpartiet evner å ha flere tanker i hodet samtidig, og det er ofte en fordel.
Øyvind Korsberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Nikolai Astrup (H) [21:00:16]: Den mest miljøvennlige energien er som kjent den som ikke brukes. Derfor er det skuffende at Norge er det eneste landet i Europa som mangler klare mål for energieffektivisering.
En studie fra SINTEF viser at det er mulig å spare 12 TWh i bygg innen 2020. Det tilsvarer det årlige energiforbruket til 600 000 boliger. En sterkere satsing på enøk vil kunne skape arbeid til 10 000 mennesker i byggenæringen.
Slik Høyre ser det, er det tre ting Regjeringen bør gjøre for å utløse energieffektiviseringspotesialet.
For det første må staten gå foran. Det bør innføres krav om at nye offentlige bygg må ha karakteren A eller B i energimerkeordningen. Dermed vil det være umulig å gjøre det Regjeringen nå gjør, nemlig å bygge et regjeringsbygg med en middelmådig energistandard.
For det andre bør Regjeringen skjerpe kravene til levert energi i teknisk forskrift for alle nybygg og større rehabiliteringer.
For det tredje bør Regjeringen innføre en ordning med skattefradrag for enøk i private hjem.
Private husholdninger står for 68 pst. av energiforbruket i Norges bygningsmasse. Privatpersoner må ha enkle, men effektive incentiver til å investere i enøktiltak i egen bolig.
Interpellanten spør om Regjeringens satsing på energiomlegging går på bekostning av satsingen på energieffektivisering. Det er et godt spørsmål.
Det er avgjørende at vi bruker energien mer effektivt, uavhengig av hvilken kilde den kommer fra. Energiomlegging er positivt der det medfører at forurensende oppvarmingskilder erstattes av miljøvennlige alternativer. Det er derimot ikke et mål – og direkte i strid med den energimerkeordningen Stortinget har vedtatt – å favorisere bioenergi framfor elektrisitet på generelt grunnlag, slik statsråden tok til orde for i Dagens Næringsliv før jul.
Hovedhensikten med energimerkeordningen er at den skal angi hvor energieffektiv bygningen er, uavhengig av hvilken kilde som brukes til oppvarming. Hvis statsrådens hensikt med utsettelsen av energimerkeordningen er å endre ordningen slik at bioenergi kommer bedre ut, vil ordningen bidra mindre til å opplyse og mer til å forvirre kjøpere og selgere av bygninger og boliger. Hele energimerkeordningen risikerer å bli fullstendig verdiløs.
Som om det ikke er nok, har Kommunal- og regionaldepartementet sendt ut forslag til høring om nye krav til energiforsyning i teknisk forskrift, slik interpellanten også var inne på, der minimum 80 pst. av netto varmebehov i bygninger som er på 500 kvadratmeter eller større, skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. For bygninger som er mindre enn 500 kvadratmeter, skal minimum 40 pst. av netto varmebehov dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. I et land der om lag 100 pst. av forsyningen av elektrisk kraft er dekket av fornybar vannkraft, velger Kommunal- og regionaldepartementet å sidestille elektrisitet med fossile brensler. Dette foreslås uten at verken kostnader eller konsekvenser er utredet. En endring i teknisk forskrift som vil kunne gi kraftig økte kostnader for norske forbrukere, legges frem nærmest på ren synsing, basert på politiske moteretninger i Regjeringen.
Forslaget til endring i teknisk forskrift skjerper ikke kravet til energieffektivitet og behovet for levert energi til bygg. Revisjonen er en strategi for økt energiomlegging av energibruken, bort fra fossile brensler og direktevirkende elektrisitet – dette til tross for at elektriske oppvarmingssystemer gjennomgående medfører lavere energiforbruk og høyere virkningsgrad enn alternative oppvarmingssystemer.
Stortingets mål om å redusere energiforbruket og utslippene av klimagasser vil kunne oppnås ved å skjerpe energikravene med utgangspunkt i byggets behov for levert energi. Forskriften bør være teknologinøytral. Endring i krav til energibruk i bygninger må være faktabasert – ikke basert på hva som til enhver tid er mest politisk populært i Regjeringen.
Interpellanten reiser også et viktig spørsmål om fjernvarme. Felleskassen bruker milliarder på å subsidiere fjernvarmerør i norske byer. Mange steder vil dette være en fornuftig politikk. Avfall er en ressurs dersom vi benytter den riktig. Men dersom vi bruker fellesskapets ressurser på å føre frem fjernvarme til småhusområder med passivhusstandard, vil det trolig være bortkastede penger. Regjeringen og Enova må derfor ha en bevisst strategi knyttet til hvor stor fjernvarmekapasitet Norge har behov for i dag, og hvor stor kapasitet vi vil ha behov for i fremtiden, og samtidig passe på at fjernvarmen ikke fortrenger bedre alternativer der de finnes.
Samtidig må Regjeringen sikre at fjernvarmeindustrien har rammevilkår som ivaretar industriens behov for avfall. Nå går åtte av ti avfallskontrakter til Sverige, noe som medfører at norske fjernvarmeanlegg må fyre med olje fremfor avfall. Det er som kjent ikke spesielt miljøvennlig. Regjeringen bør snarest fjerne den særnorske forbrenningsavgiften og øke tilgangen på avfall som havner på deponi, gjennom å doble deponiavgiften. Forslagene er gratis.
Snorre Serigstad Valen (SV) [21:05:27]: Temaet for forrige interpellasjon gir et eksempel på hvorfor det er så viktig å tenke smart når vi bestemmer oss for ulike former for oppvarming av bygg. Vi bruker svært mye strøm i Norge i forhold til andre land – enda mer enn det som fornuftig kan forklares med vårt kalde klima. Det tror jeg de fleste av oss er enige om. Og det er jo egentlig ikke så rart, for i flere tiår hadde vi kraft nok til absolutt alt – den kostet veldig lite penger og ga generelt lite opphav til bekymring i Norge.
Det at vannkraften vår er klimavennlig, har gjort at vi har kunnet varme opp hus og la lyset stå på i svære bygg døgnet rundt uten å ha særlig dårlig samvittighet. Men verdens kommende klima- og energiutfordringer setter vårt norske forhold til strøm i perspektiv. De aller fleste steder vil ikke strøm være en overskuddsvare som i Norge. Tilgangen til rein kraft, som har vært en av industriens store fortrinn her i landet, avhenger av at det ikke sløses med strøm i andre sektorer.
Jeg merket meg med interesse utspillet fra Stein Lier-Hansen i Norsk Industri for en tid tilbake. Han ønsker å innføre reguleringer på bruk av strøm i hytter. Det kunne vært spennende å høre hvordan dette passer overens med interpellantens ideologi. Men hovedbudskapet i utspillet er det vi bør minne oss selv om nå: Strøm er en høyverdig energikilde. Den kan best brukes til avanserte innretninger og produksjon, den kan brukes i industrien, den kan brukes andre steder der tilgangen på rein strøm er mer knapp. Den egner seg ikke best som hovedoppvarming i norske bygg, når vi har muligheten til å bruke avfall og biovarme. Det gjør landene rundt oss i langt større grad enn oss. Dette er ikke et uttrykk for en konflikt mellom strøm og andre energikilder, som en kan få inntrykk av hos interpellanten, men det er et uttrykk for å ha et bedre samspill enn i dag.
Strømforbruket i Norge er om lag fire og en halv gang høyere pr. innbygger enn i Tyskland. Det er ingen grunn til å late som om dette ikke har å gjøre med vårt generelt høye energiforbruk i Norge, som vi kan gjøre mye med. Derfor deler jeg representanten Astrups ønske om flere energisparingstiltak og mer penger til enøktiltak. Men jeg tror at såkalt hvite sertifikater, der man pålegges å finansiere enøktiltak hos sine kunder, er et bedre alternativ enn skatteletter, som Høyre har en tendens til å ha som løsning på mange ulike politiske problemstillinger.
Det er interessant å høre representanten Solvik-Olsens påstander om at de rød-grønnes politikk på dette feltet er styrt av et ønske om å blidgjøre enkelte næringer i stedet for å gjøre det som er best for samfunn og miljø. Vanligvis er jo anklagen fra Fremskrittspartiet at vi ikke tar hensyn til noen næringer når vi bestemmer oss for noe. Representanten Solvik-Olsen er jo selv den representanten som kanskje bruker flest anledninger til å løpe olje- og gassnæringens ærend, framfor å ta til orde for hva som er best for samfunn, klima og miljø. Representantens tvil om hvor lurt det er med avfallsforbrenning som erstatning for oppvarming med strøm, får meg til å undres over hvorfor Fremskrittspartiet ved andre anledninger og i andre debatter tar til orde for å fjerne forbrenningsavgiften. Skulle vi ha lyttet til representanten Solvik-Olsen i debatten i dag – mer enn ved andre utgaver av representanten Solvik-Olsen – kunne en nesten tro at forbrenning av avfall ikke er så bra. Dette tyder på en lite konsekvent opposisjonspolitikk som skaper forvirring rundt det jeg tror vi alle er enige om her i salen, nemlig ønsket om en mer fornuftig bruk av energi.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [21:09:48]: Jeg får begynne med å sitere miljøagentene: «Jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet.» Det går på saklighetsnivået i forrige talers innlegg.
Ja, jeg snakket om avfall, og jeg sa at forbrenning av avfall og bruk av energiressursene er fornuftig. Da jeg satte spørsmålstegn, er det fordi en f.eks. vet at på en del steder er spisslasten fossil energi. Da får en et helt annet CO2-regnskap. Det var det som var min kritikk, og ikke avfallsforbrenning totalt sett, men jeg forstår at SV også i denne saken gjør et poeng ut av å prøve å vri på Høyres og Fremskrittspartiets politikk, fordi de selv sitter med ansvaret for en politikk som ikke fungerer særlig godt, med tanke på avfallsforbrenningsavgiften.
Det er også feil det som representanten Serigstad Valen sier om energi. Norge bruker ikke mer energi pr. husholdning enn det mange andre land gjør, når en korrigerer for temperatur. Faktisk bruker vi egentlig mindre. Ja, vi bruker mer strøm, men andre land bruker desto mer gass, eller desto mer bioenergi – i Skandinavia i form av fjernvarme.
Det er energiforbruket totalt sett vi må diskutere her. Enkelte henger seg opp i strøm som om det var en fæl greie – en forstår jo hvorfor Regjeringen tenker som de gjør når en hører representanten Serigstad Valens argument. Men en må jo samtidig se på dette i forhold til de norske målsettingene om å bygge ut himla mye ny strøm i Norge. For det er jo det som er poenget med grønne sertifikater – å bygge ut mye mer strøm. Og hva skal vi med det, hvis vi ikke skal bruke det, eller eksportere det? Det er ingen grunn til å tro at en på kort sikt får så mye utviklingskapasitet til utlandet at du ikke skal kunne bruke strømmen i Norge. Og da må du se på: Hvordan kan du bruke den på en mest mulig rasjonell måte? Da er ikke det et argument for at strøm skal erstatte bioenergi. Mitt poeng i denne debatten er at bioenergi heller ikke for enhver pris skal erstatte strøm. Vi må se på den enkelte bygning, det enkelte prosjekt – hva er mest rasjonelt?
Jeg argumenterer heller ikke imot at en kan ha som utgangspunkt at når alt annet er likt, skal en bruke bioenergi framfor strøm. Men hvis det er mer rasjonelt i et bygnings- og kostnadsperspektiv å bruke strøm fordi en har redusert energibehovet så betydelig at infrastrukturkostnadene med å legge inn alternative varmekilder blir veldig store, så skal de slippe det og heller kunne sette inn en eller to panelovner, eller sette inn de luft-til-luft-varmepumpene som trengs. Det er det som må være poenget fra vår side, at vi kan ha den best mulige totale ressursutnyttelsen, for i min verden er det fortsatt ikke sånn at det er fornuftig å bruke to kroner på energisparetiltak for å spare en kilowattime som koster deg 20 eller 30 øre – i en normalsituasjon, ikke i en Midt-Norge-situasjon. Varmepumpene koster også penger å produsere, og det må en ta hensyn til.
Derfor vil min siste utfordring til Regjeringen være: Vil statsråden som har kontroll på energimerkeordningen, legge den fram slik som forslaget var i desember, eller vil han der legge biobransjens ønske til grunn?
Statsråd Terje Riis-Johansen [21:13:03]: Når det gjelder det siste spørsmålet, kan jeg forsikre representanten Solvik-Olsen om at jeg ikke kommer til å legge noen bransjes synspunkter til grunn for energimerkeordningen. Det er et behov for å bruke noe mer tid på å få en ordning som totalt sett er god nok, men det skal være en løsning som i innhold nettopp er så god og så tydelig at merket får en verdi.
Representanten Solvik-Olsen sier at det handler om total ressursutnyttelse, jamfør diskusjonen om el/bio og det som debatten etter hvert har gått over i. Den formuleringen, altså total ressursutnyttelse, stiller jeg meg helt bak. Jeg mener det egentlig er det denne debatten handler om. Det betyr ikke at vi, for å sitere, at bioenergi «for enhver pris skal erstatte strøm», som representanten sa, men det betyr at der hvor det er hensiktsmessig, er det et mål å kunne bruke avfall – ressurser som ellers ikke blir brukt – til å varme opp bygninger for å kunne frigjøre el til annen oppvarming eller til annen energibruk i praksis. Sånn sett mener jeg at det handler om den totale ressursutnyttelsen. Innenfor der vil det være mange nyanser, mange enkelttilfeller, men som det overordnede mener jeg at «total ressursutnyttelse» godt kan stå som en oppsummering av denne debatten, og egentlig være en beskrivelse av hva saken til syvende og sist handler om.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 11 ferdig.