Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:45:35]: «Mange eritreere i eksil betaler 2 pst. av inntekten til eritreiske myndigheter. NRK Urix 24. mars 2010 viste at mange eritreere i Norge er redde for represalier fra regimet. Praksisen, som beskrevet i «Eritrea: Utstedelse av pass og utreisetillatelse» fra Landinfo 24. november 2009, innebærer utpressing av mennesker, også norske statsborgere, utført av en fremmed makt.
Hvor lenge har utenriksministeren kjent til praksisen, og hva synes han om utpressingen som utføres av en tidligere bistandsmottaker som Norge har diplomatiske forbindelser med?»
Statsråd Knut Storberget [11:46:14]: Spørsmålet ble opprinnelig stilt til utenriksministeren, men oversendt meg som rett adressat, da jeg også tidligere har besvart et liknende spørsmål. Jeg viser til det skriftlige spørsmålet nr. 949, fra Torbjørn Røe Isaksen, og mitt svar av 8. april, som er tilgjengelig på Stortingets nettsted. Som jeg da skrev, har jeg på bakgrunn av spørsmålet fra representanten Røe Isaksen gjort meg kjent med Landinfos notat av 24. november 2009, hvor det bl.a. opplyses at eritreere i eksil er pålagt å betale 2 pst. av brutto inntekt til eritreiske myndigheter.
Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon, Landinfo, er en del av utlendingsforvaltningen og administrativt underlagt Utlendingsdirektoratet. Landinfo utarbeider bl.a. rapporter og temanotater samt svarer på konkrete forespørsler om landinformasjon for bruk ved behandling av enkeltsaker i Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Styringsforholdene på utlendingsfeltet legger ikke opp til at Utlendingsdirektoratet skal rapportere om denne typen informasjon til departementet, og direktoratet har heller ikke gjort det her.
Utover informasjonen på Landinfos hjemmesider har jeg ikke nærmere kjennskap til praksisen om skattlegging av eritreiske borgere i eksil. Det er grunn til å understreke at skattlegging av egne borgere i seg sjøl ikke er et kritikkverdig anliggende. Hvorvidt eritreiske myndigheter utøver ulovlig utpressing av mennesker i Norge, har jeg ikke noe grunnlag eller foranledning for å uttale meg nærmere om, utover det som framkommer av Landinfos opplysninger. Personer som eventuelt føler seg utsatt for slik ulovlig utpressing, bør etter min mening anmelde dette til politiet, slik at saken kan etterforskes på vanlig måte, dog med alle de utfordringer som melder seg i denne typen saker.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:48:08]: Jeg er glad for at statsråden nå, også i forbindelse med tidligere spørsmål, har satt seg inn i saken. Denne saken reiser to problemstillinger. Det er viktig å være klar over at dette dreier seg ikke bare om eritreiske borgere i eksil, men også – hvis man skal tro det NRK Urix har vist – om norske statsborgere som har fått statsborgerskap etter å ha flyktet fra regimet i Eritrea.
Den ene problemstillingen som reises, er den om utilbørlig press, at det er et fremmed regime som indirekte utøver press på norske borgere, eller også norske borgere. Den andre er at denne praksisen, slik den er beskrevet bl.a. av Landinfo, er en praksis hvor man for å få «tilgivelse» fra hjemlandet og for å kunne drive normal virksomhet, ha kontakt med familie eller ha økonomiske interesser i hjemlandet må kjøpe seg fri fra tidligere bindinger til regimet.
Spørsmålet mitt er om justisministeren vil undersøke denne saken nærmere og foreta seg noe.
Statsråd Knut Storberget [11:49:14]: Når det gjelder denne typen problematikk, står vi overfor ganske store utfordringer når det gjelder norsk rettshåndhevelse.
Jeg har bare lyst til å uttrykke veldig klart og tydelig – der tror jeg spørreren og jeg er veldig enige – at når det gjelder mye av det utilbørlige presset som påpekes, enten det er overfor norske statsborgere, folk med dobbelt statsborgerskap eller eritreiske borgere, kan det rammes av norsk straffelovgivning – helt åpenbart. Vi har regler for det.
Det er slik at når folk blir utsatt for press, og særlig der det knyttes opp mot sosiale ytelser eller behov for mer livskvalitet i livet, enten det gjelder reise eller andre ting, har vi regler for det. Det er derfor det er viktig å si veldig tydelig at dette må man i så fall melde fra om, i den grad man blir utsatt for det, fordi det kan få en strafferettslig konsekvens, men det kan også få konsekvens for hvordan vi som norske myndigheter håndterer de respektive saker overfor personer, uavhengig av hvor vedkommende kommer fra, eller hvilket statsborgerskap vedkommende har.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:50:20]: Det er også et annet aspekt ved dette, og det er at i det øyeblikk man har fått «tilgivelse» fra hjemlandet, fra Eritrea, og får mulighet til å drive økonomisk samkvem, ha eiendom eller ha kontakt med familie, er det også slik – hvis man skal tro informasjonen fra NRK – at man undertegner et såkalt tilgivelsesbrev. Det reiser også noen spørsmål rundt disse personenes beskyttelsesbehov. Da kan man spekulere i, eller det er i hvert fall verdt å stille seg spørsmålet, om dette er en form for etablert planlagt praksis fra eritreiske myndigheters side. Derfor vil jeg gjenta spørsmålet, ikke bare om det er mulig å straffeforfølge press eller trusler indirekte – det er det selvfølgelig, men om justisministeren vil se nærmere på saken og eventuelt foreta seg noe hvis det viser seg at dette er et organisert fenomen, et utbredt fenomen, som etter min mening Norge ikke burde tillate?
Statsråd Knut Storberget [11:51:24]: Jeg minner om at vi her snakker om en situasjon som er påført borgere, enten av Eritrea eller Norge eller begge deler, og som vi ikke nødvendigvis kan bruke norsk justisvesen på. Det jeg synes er avgjørende i saken, er at Landinfo nettopp er klar over denne problemstillingen og har med seg det i alle de vurderinger som gjøres av utlendingsenheten. Det jeg mener vi bør være observante på, er at når man fatter vedtak i Norge med konsekvenser for borgere som er i en slik situasjon, har man med seg de vurderingene også opp mot spørsmålet om forfølgelse. Det er derfor jeg mener at Landinfo og utlendingsforvaltningen nettopp har gjort jobben sin, i den forstand at man har påpekt dette i rapportene som går til Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda, som fatter de respektive vedtak. Så jeg er trygg på at dette er med når man skal fatte de vedtak som er relevante for den sektor jeg har ansvar for.
Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 12.