Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
Statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Ingen har reist seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Bård Hoksrud.
Bård Hoksrud (FrP) [10:03:20]: Det er hyggelig at statsråd Magnhild Meltveit Kleppa endelig kommer til Stortingets muntlige spørretime. Siste gangen var, så vidt jeg kan erindre, 11. november. Siden den gang kan en vel si at vi har hatt ganske store utfordringer når det gjelder infrastrukturen over store deler av landet. Vi har hatt store problemer med jernbaneinfrastrukturen – tog som ikke har gått, lyssignaler som ikke har virket – og annen infrastruktur som det har vært store problemer med på jernbanesiden. Vi har også hatt store problemer den siste tiden med flytrafikken, som sto stille på grunn av askeskyer over store deler av både Norge og Nord-Europa, og hvor det fortsatt er mye som er uavklart.
I tillegg har vi hatt en ganske tøff vinter på veisiden, med store utfordringer. Det betyr at et veinett som i lang, lang tid har forfalt på grunn av mangel på vedlikehold, fortsatt vil forfalle, og det vil forfalle i enda større grad enn det som var forventet.
Nå har statsråden, sammen med statsministeren, vært veldig klar og tydelig og sagt at man ønsker å øke bevilgningene til jernbanesektoren. Det er vi selvfølgelig veldig glad for. Men på tross av at Regjeringen og statsråden har skrytt hemningsløst fra denne talerstolen av hvor flink den rød-grønne regjeringen har vært i de foregående årene og av hva man skal gjøre de neste ti årene, har veidirektøren sagt at forfallet på veinettet vil fortsette å øke på tross av den såkalte enorme og voksende satsingen.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden: Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å hindre at det økte forfallet på veinettet får fortsette? Vil statsråden også sørge for at veiene får en tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert budsjett og statsbudsjettet for 2011?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:05:34]: Eg deler representanten Hoksrud si beskriving når det gjeld vegvedlikehaldet. Der er det eit stort etterslep å ta igjen. Heldigvis er det slik at løyvingane til det har auka dei siste åra. Det er òg slik at fylkeskommunane har auka sitt vedlikehald på den delen av vegnettet som dei no har overteke.
Det er fleire forhold som det er all grunn til å sjå nærare på for å få mest mogleg vedlikehald for pengane. Regjeringa har nyleg motteke ein rapport frå Dovre Group, som ser på organiseringa av vedlikehaldet – kva som har skjedd frå den tida då vegvedlikehaldet vart konkurranseutsett. Der er forholdet at funksjonskontraktane framleis har eit forbetringspotensial når det gjeld både drift og vedlikehald. Dovre Group påpeikar at kontraktane godt kunne ha vore større og meir standardiserte. Det er noko som vi no skal sjå på. Dovre Group seier òg at kvaliteten på vedlikehaldet har vorte betre. Vi har òg ein riksrevisjonsrapport som fortel at det er behov for auka merksemd på vegvedlikehald.
Så er det ikkje slik at samferdselsministeren berre har fokusert på bane og luftfart den siste tida. Det er slik at vi arbeider utrøtteleg òg for å styrkja vegvedlikehaldet.
Bård Hoksrud (FrP) [10:07:39]: Det er godt å høre at statsråden også er opptatt av problemene og utfordringene vi står overfor på veisiden, men jeg har lyst til å utfordre statsråden videre. Drift og vedlikehold handler også mye om trafikksikkerhet. Vi vet at det bare på vårparten har vært mange ulykker med MC-er, motorsykler, involvert. Vi ser at det er 43 drepte så langt i år, ifølge tall fra Trygg Trafikk pr. mars, mens det var 38 drepte i fjor. Det var en gledelig utvikling i fjor, men det virker nå som om utviklingen er i ferd med å gå den gale veien igjen.
Det jeg har lyst til å utfordre statsråden på, er: Betyr ikke det at hvis man utfører vedlikehold, hvis man asfalterer og setter i gang med den typen tiltak, kan man også sørge for at antallet ulykker går ned? Da er det ikke veldig ambisiøst å bygge 12 km motorvei og 9 km midtdelere, som virkelig er tiltak som monner når det gjelder trafikksikkerhet.
Så har jeg lyst til å utfordre statsråden – for hun var ikke tydelig på det: Vil det komme økte bevilgninger på veisiden, på samme måte som man ønsker det på jernbanesiden?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:08:45]: Trafikktryggleik har høgaste prioritet i alt Regjeringa sitt arbeid på vegsektoren. No har fleire instansar gått i lag med Statens vegvesen og lagt fram ein omfattande handlingsplan for trafikktryggleik. Den stiller vi opp på. Vi er veldig fornøgde med dei mange tiltaka som der er føreslått, faktisk vel 150, som gjeld både tiltak på vegen med køyretøyet og òg overfor førarane. Så har vi der eit delt ansvar. Alle som set seg inn i ein bil, har sjølv eit ansvar for å halda fartsgrensene, bruka belte, vera oppmerksame. Det er faktisk slik at dersom den delen vart halden, kunne vi ha halvert talet på alvorlege ulukker.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Arne Sortevik.
Arne Sortevik (FrP) [10:10:06]: I Dagsavisen i går kunne vi lese oppslag om at NSB kan få millionbot – om pendlere som sto igjen på perrongen, om lovede passasjerseter som ikke ble levert, og om Samferdselsdepartementet som truer NSB med bot.
Når vil Samferdselsdepartementet gi Vegdirektoratet og Statens vegvesen bøter – bøter for dårlig vedlikeholdte veier, som gir økt risiko for liv og helse, bøter for dårlig vedlikeholdte veier, som øker drivstofforbruket og øker reparasjonskostnadene på bilparken?
Norge har Europas dårligste veier. Når vil denne regjeringen gi veiene et løft?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:10:55]: Fyrst til NSB og oppslaget i Dagsavisen. NSB er eit selskap som staten kjøper tenester av – 1,7 milliardar kr pr. år. Når dei ikkje leverer, er vi nøydde til å sjå på på kva måte vi skal følgja dette opp. Der er vi i ein dialog.
Når det gjeld Statens vegvesen, har Statens vegvesen òg sine rammer å halda seg til. Dei har heilt klare retningslinjer for korleis dei skal arbeida. Det er ikkje bot som der er vegen å gå, men det er ei tett oppfølging, ein tett dialog, mellom departementet og Statens vegvesen. Eg må berre seia at så langt har eg lært å kjenna både Vegdirektoratet og Statens vegvesen som etatar som følgjer godt opp, som er opptekne av å styrkja vedlikehaldet, som er opptekne av å realisera ulike prosjekt. No har vi eit lyft for vegsektoren: 322 milliardar kr totalt til vegar, baner, hamner og farleier.
Presidenten: Ingjerd Schou – til oppfølgingsspørsmål.
Ingjerd Schou (H) [10:12:10]: Partileder Navarsete sa i Aftenposten den 27. april at hun vil ha Høyre med på veto. Hun vil ha hjelp fra Høyre angående veto når det gjelder datalagringsdirektivet. Nå er det vel kjent for statsråden at Høyre vil ta i bruk nye virkemidler for å bygge mer vei og bane raskere. Er det slik at statsråden vil ha hjelp fra Høyre også til å bekjempe Arbeiderpartiet, slik at vi kan ta i bruk Offentlig Privat Samarbeid for å få bygd nettopp mer vei og bane? Det skal ikke stå på Høyre.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:12:52]: Det er godt å høyra at det ikkje skal stå på Høgre, for det har jo stått på Høgre i mange år når det gjeld utbygging av vegnettet vårt. Det er nok å visa til førre periode då dei sjølve sat i regjering. Det er veldig bra.
Så er det slik at vi er fire månader inne i den nye Nasjonal transportplan, som skal gå over ti år, og som inneber desse 322 milliardar kr, som eg allereie har snakka om. Der er finansieringa for dei fire fyrste åra no ein kombinasjon av statlege midlar og bompengar, og prosjekta skal no fasast inn i tur og orden.
Så vil eg ta eit initiativ til ein debatt om vi ytterlegare kan få på plass endå meir midlar til veg og bane i samband med revideringa av Nasjonal transportplan. Vi kjenner eit trykk ute etter å få endå fleire prosjekt på plass. Det er godt å vita at Høgre stiller opp.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:14:01]: Me veit at dei dårlege vegane våre er ein trafikksikkerheitsrisiko, men den største enkeltfaktoren med omsyn til dødsulukker i 2008 var at det var for mange som køyrde med alkohol i blodet.
No har det vore eit spennande prosjekt i Sverige. I staden for å ta førarretten frå dei som blir tekne i promillekontroll, gir ein eit regelverk der det blir stilt krav om at det vil bli sett inn ein alkolås. Det er fordi gjentaking er eit stort problem når det gjeld dei som blir tekne i promillekontroll – det er mange som har eit alkoholproblem. Det er grunnen. Og det er den største enkeltfaktoren for dødsulukkene i 2008.
No har det kome ein rapport frå Vegdirektoratet. Er dette noko statsråden vil vurdere òg i Noreg?
Presidenten: Presidenten må få lov til å bemerke at oppfølgingsspørsmål skal relatere seg til hovedspørsmålet. Selv om spørsmålet er til samme fagstatsråd, så befinner det seg langt fra hovedspørsmålet som opprinnelig ble stilt.
Presidenten gir likevel statsråden mulighet til å svare på spørsmålet, hvis hun ønsker det.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:15:28]: Då vil eg fyrst seia at viss alle bilførarar hadde halde fartsgrensene, hatt på seg belte og køyrt edru, så kunne talet på alvorlege trafikkulykker – talet på drepne og alvorleg skadde – vore halvert. Det seier noko om kor viktig dette er. Å sjå på kva vi kan gjera når det gjeld å unngå å køyra i ruspåverka tilstand, er hovudprioritet for Regjeringa. Det som er mest aktuelt, er ei prøveordning med alkolås for bilførarar som er inne i eit rusprogram. Men eg skal lova Hareide at vi skal vurdera heile rapporten veldig nøye. Eg er innstilt på å sjå på kva vi kan følgja opp.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:16:34]: Venstres spørsmål går på trafikksikkerhet på vei. Jeg håper det er relevant for presidenten.
I januar 2007 fremmet Høyre og Venstre et representantforslag om å opprette et uavhengig veitilsyn. Det fikk støtte i salen fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Regjeringen nedsatte et utvalg som la fram sin rapport i februar 2009, der flertallet var for å opprette et uavhengig veitilsyn. Nå har rapporten vært ute på høring, og høringsfristen var i august 2009.
I februar i år spurte jeg statsråden om fremdriften på avgjørelsen, og statsråden sa da at hun skulle komme tilbake så raskt som mulig. «Så raskt som mulig» er et relativt begrep, men jeg vil anta at «så raskt som mulig» er før vi går fra hverandre i juni i vår, stemmer det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:17:30]: Det er rett at NOU-en som omhandlar trafikktilsyn, har vore ute på høyring. Det er òg slik at det er delte meiningar blant høyringsinstansane. Dette er ei sak som Regjeringa må vurdera nøye korleis vi skal følgja opp, fordi tilsynet som der vart føreslått, lèt seg ikkje samanlikna med tilsyn i tilsvarande land. Det er òg slik at det er ein stor kostnad for å få tilsynet på plass. Spørsmålet er om vi skal bruka kanskje 50–100 mill. kr på tilsynet, eller om vi heller skal bruka endå meir midlar f.eks. på trafikktryggleik.
Det eg kan seia om framdrifta, er at saka kjem når ho kjem. Ho kjem uansett ikkje tidsnok til at Stortinget får ho til behandling i vår.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:18:42]: Vegene våre er i dårlig forfatning. Dette rammer vegbrukere og fører til høyere transportkostnader og redusert framkommelighet, særlig i distriktene. Det bør interessere Senterpartiet. Over lang tid har vi nå sett behovet for å ta igjen dette store etterslepet som har blitt svært tydelig og merkbart for trafikantene.
Alle partier og flere regjeringer har erkjent dette, men fortsatt har vi altså et vedlikeholdsetterslep på 20 milliarder kr. For å ta igjen dette etterslepet har Høyre foreslått et vedlikeholdsfond på 50 milliarder kr og en del andre virkemidler som OPS, som modernisering av sektoren.
Regjeringen vil imidlertid ikke lytte til dette, men benytter i stedet enhver anledning til å skryte av at de nå bruker mer penger på veg enn tidligere regjeringer.
Ja, det er riktig, men så har også handlingsrommet økt betydelig. Aldri i moderne tid har anleggskostnadene steget så mye på så få år, heller. Om man virkelig får mer igjen for pengene, står igjen å se.
Regjeringen sier i NTP følgende:
«Det er en prioritert målsetting å skape en vesentlig bedre drifts- og vedlikeholdsstandard på riksvegene.»
Tidligere samferdselsminister Navarsete sa at det skulle lukte asfalt over hele Norge. Men så står det i en bisetning: tar forbehold om at oljeprisen ikke øker.
Jeg vil be om et konkret svar fra statsråden: Mener hun at planene som nå foreligger, er tilstrekkelige til å forhindre at vegstandarden ikke forverres ytterligere?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:20:40]: 100 milliardar kr meir til veg, jernbane, hamner og farleier dei komande ti åra: Så stor kostnadsutvikling kan vi ikkje ha i dette landet, sjølv med dei mest pessimistiske utsiktene frå Høgre, til at vi ikkje ser noko igjen til veg og bane for dei midlane.
Vi er opptekne av å ta igjen det etterslepet som vi no ser, men vi snakkar faktisk om mange års forsømmingar når det gjeld veg. Det er difor vi no har hatt ein gjennomgang både av vegvedlikehaldet og av korleis det kan organiserast – kva som er konsekvensane av endringane som skjedde i 2003. Det er difor vi no ser på om vi kan gjera forbetringar i dei ulike kontraktane. Statens vegvesen prøver ut, ved bygging av ny E6 på Helgeland, ein kombinasjon av utbygging, drift og vedlikehald. Dei prøver ut mindre kontraktar i Vesterålen, for dermed å kunna utnytta lokale entreprenørar endå meir.
Eg må få minna om at vi faktisk har auka løyvingane til vedlikehald frå 6 til 9 milliardar kr, at vi har varsla ein vidare auke, og at det lukta asfalt over heile landet i fjor, og representanten Halleraker kan faktisk gleda seg over det òg i det året som vi no er inne i.
Øyvind Halleraker (H) [10:22:34]: Det er nok ikke bare Høyre som er litt pessimistisk. Jeg står her med Statens vegvesens handlingsprogram for de neste tre og ti årene. Her heter det at 23 pst. av riksvegnettet nå kategoriseres som dårlig og 8 pst. som svært dårlig. Så sier rapporten videre:
«Rammene til drift og vedlikehold av vegnettet vil ikke være tilstrekkelig til å stanse videre vekst i forfallet.»
Dette er skremmende lesning, for det står nemlig videre at fra 8 pst. riksveger med «svært dårlig dekketilstand» vil dette øke til 20 pst. i løpet av fire år. Hvordan samsvarer det som Statens vegvesen her påpeker, med det svaret som samferdselsministeren nettopp ga?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:23:31]: For det fyrste er vi einige på eitt punkt både Statens vegvesen, representanten Halleraker og eg, trur eg, og det er at det har vore mange år med forsømingar òg når det gjeld vedlikehaldet på veg. Det er jernbanen som det har vore fokusert mest på i vinter.
Men vi starta jo året med ein riksrevisjonsrapport som fortel om akkurat det same. Det betyr at vi må intensivera innsatsen for å sjå om vi kan få på plass endå meir vegvedlikehald for pengane. Det er difor vi no går gjennom kontraktsformene, og det er difor vi no ser på omfanget av kontraktane og erfaringane så langt. Det er òg difor vi har utrusta fylkeskommunane med ekstramidlar. Vi har til og med fått beskjed tilbake om at fylkeskommunane no prioriterer vegvedlikehaldet utover det som ein faktisk kunne forventa i statsbudsjettet for 2010.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Ingjerd Schou.
Ingjerd Schou (H) [10:24:46]: Jeg tror jeg går tilbake til representanten Hallerakers spørsmål, som jeg oppfatter at statsråden ikke besvarte. Det handler om de planene som nå foreligger, at de faktisk ikke forverrer, men forbedrer standarden på vei, og at etterslepet er dokumentert til 20 milliarder kr.
Høyre vil som kjent både ha vedlikeholdsfond, vi vil ha prosjektfinansiering, Offentlig Privat Samarbeid om finansiering, helhetlig planlegging og moderne organisasjoner. Det virker som om partileder Halvorsen har rett når hun sier at Regjeringen «mangler sprut» og ikke vil ta i bruk noen nye virkemidler i det hele tatt. Hvorfor stritter samferdselsministeren så veldig mot nye virkemidler og kanskje først om tre–fire år vil vurdere å ta i bruk disse?
Men tilbake til spørsmålet: Vil de planene som nå foreligger, ta igjen etterslepet og forbedre forholdene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:25:50]: Det som er vår ambisjon, er å ta igjen etterslepet, og det er å styrkja vedlikehaldet. Vi veit at vi – bokstaveleg talt – har ein veg å gå for å få det til. Men slik har det altså no vore over lengre tid både på veg og på jernbane og for så vidt òg på offentlege bygg, at vedlikehaldet har vore forsømt – difor dette engasjementet og dei tiltaka som eg allereie har nemnt for Halleraker.
Og så må eg få lov til å seia at når det gjeld nye verkemiddel, kan ein jo spørja: Kva er det som tel mest her? Er det nye verkemiddel? Er det dyrare verkemiddel? Det er jo slik at dei OPS-løysingane som vi har prøvd ut så langt, vart ikkje rimelegare. Dei vart heller ikkje dyrare. Det vart raskare framdrift – det var poenget. Difor ser vi no på korleis vi kan følgja opp med raskare framdrift, for vi har meir pengar i Nasjonal transportplan enn Høgre hadde.
Presidenten: Arne Sortevik – til oppfølgingsspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [10:27:07]: Det er bra at også Høyre er opptatt av at vi må bygge moderne, sikre og miljøvennlige veier og med nye finansieringsverktøy. Det er nødvendig. Veistandarden i Norge kommer til å bli dårligere i 2010, til tross for alle disse løftene som vi har hørt så mye om. Når statsråden nå selv i foregående svar viser til gode og dårlige og dyre og mindre dyre finansielle verktøy, er det grunn til å minne om at det aller dyreste er å kjøpe vei på avbetaling.
I forrige periode, gjennom 30 bompengesaker, kjøpte bilistene i Norge vei på avbetaling – en samlet investering på 90 milliarder kr. Bilistene ble tvunget til å bidra med 68 milliarder kr, og som takk for hjelpen fikk de altså en ekstra regning på 13 milliarder kr gjennom innkrevingskostnader og byggelånsrenter. Hva vil statsråden gjøre for å erstatte bilistenes rådyre avbetalingskjøp med statlig finansiering?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:28:15]: Det som er hovudfinansieringa i Regjeringa sitt opplegg gjennom dei komande ti åra, er statlege midlar.
Så er det eit trykk lokalt for å få på plass fleire bompengeprosjekt, for dermed å få på plass ytterlegare prosjekt – anten tidlegare eller å få dei finansiert i det heile. Det synest eg er ein god kombinasjon. Det har eg tenkt å tilrå skal bli dei to hovudfinansieringsformene framover. Så kan det vera at det på nokre plassar og på nokre område er ytterlagare tiltak som bør drøftast. Bompengeselskapa har sjølve kontinuerleg søkjelyset på å bruka mest mogleg av pengane på veg. Der er det tydelege tal som fortel om forbetring.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:29:29]: Eg deler representanten Halleraker si bekymring for vegane våre. Me har eit enormt vedlikehaldsetterslep. Vegdirektoratet seier at 23 pst. av riksvegane våre har for dårleg standard, og me opplever eit forfall. Er det ikkje da naturleg å vurdere etablering av eit uavhengig vegtilsyn for å vurdere nettopp desse problema? Denne vinteren har me hatt veldig stort behov for eit eige, uavhengig luftfartstilsyn. Me har òg hatt behov for eit eige, uavhengig jernbanetilsyn. Men nokre av dei største utfordringane har me faktisk når det gjeld vegane våre.
I NTP sa Regjeringa at dette er noko ein ønskjer å vurdere, og at ein vil kome med ei sak til Stortinget om dette i 2010. Kan statsråden bekrefte dette? Kva er hennar tankar om eit eige, uavhengig vegtilsyn?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:30:35]: Vi må ikkje framstilla det som om det i dag ikkje er tilsyn på vegsektoren. Det er tvert imot eit Statens vegvesen som opererer både på region- og distriktsnivå, og som følgjer med på kva for forfatning dei ulike vegane er i. Det er ikkje mangel på tilsyn som gjer at det er forfall i vedlikehaldet. Eg antek at Hareide, som deler bekymringa med Stortinget, òg tek inn over seg at når det gjeld vegvedlikehald, er det mange år med forsømmingar – inkludert under den regjeringa han sjølv var ein del av for kort tid tilbake.
Det vi skal avklara når det gjeld eit uavhengig tilsyn, er om vi her skal bruka nye midlar på eit tilsyn som vi ikkje har heilt oversikt over – det er ikkje så konkret skissert – eller om vi skal bruka meir pengar direkte på veg.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:31:57]: Spørsmålet mitt går til fiskeriministeren.
Størstedelen av norsk oppdrett foregår i notmerder i sjøen hvor fôrspill og ekskrementer slippes direkte ut. Beregninger basert på tall fra Klima- og forurensningsdirektoratet viser at norske oppdrettsanlegg slipper ut næringssalter tilsvarende kloakk fra 8,8 millioner mennesker. Kloakkutslipp fra norske oppdrettsanlegg havner urenset rett i sjøen – og tilsvarer nå utslipp fra nær to ganger Norges befolkning. I 2009 betalte hver eneste norske husstand i snitt 2 920 kr i året i kloakkavgift. Oppdrettsnæringen betaler ingenting.
Bare i 2009 økte utslippene med 9 pst., i takt med veksten i oppdrettsnæringen. Beregninger viser at oppdrettsnæringen bidrar med nær 80 pst. av de menneskeskapte tilførslene av fosfor og over 60 pst. av de menneskeskapte tilførslene av nitrogen på kyststrekningen fra Lindesnes til russergrensen. For store utslipp av næringssalter kan føre til overgjødsling, noe som igjen kan føre til dårlig vannkvalitet og redusert biologisk mangfold.
Når vi ser på de alvorlige tilstandene vi har hatt med lakselus, der fagetater og miljøorganisasjoner er enig med Kristelig Folkeparti i at vi har store utfordringer, har vi også utfordringer i forhold til dette med kloakkutslipp. Sett i lys av dette blir spørsmålet mitt til statsråden: Hvordan vurderer statsråden gjennomføringen av de vedtatte økningene i antall oppdrettsfisk for inneværende år, såkalt maksimal tillatt biomasse?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:34:00]: For å etablere akvakulturvirksomhet må en selvsagt også søke om utslippstillatelse. Alle oppdrettsanleggene må ha en utslippstillatelse fra miljøvernmyndighetene, og jeg legger til grunn av miljøvernmyndighetene ikke gir utslippstillatelse til mer næringssalter enn det miljøet rundt lokaliteten tåler. Jeg forutsetter selvsagt også at oppdretter forholder seg til disse tillatelsene.
Så er det slik at for den løpende virksomheten er undersøkelser pålagt før en får ta i bruk en lokalitet og starte oppdrettsaktivitet, men det kan også kreves undersøkelser underveis i produksjonen. Det blir gjort i en god del tilfeller.
Når det gjelder framtidig vekst, er den også tuftet på en miljømessig bærekraftig strategi som ligger til grunn for alt arbeid og all utvikling innenfor havbruksnæringen. Jeg legger også til grunn at de forskjellige etatene som har ansvar for å gi tillatelse til vekst, følger opp på det området. Det er miljøvernmyndighetene som skal gi tillatelse, og utslippstillatelse, på normal måte. Det blir altså ikke ny vekst uten at den er miljømessig bærekraftig.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:35:29]: Her føler jeg at statsråden ikke gir svar på spørsmålet mitt. For en har tydeligvis ikke kontroll når utslipp som tilsvarer kloakk fra 8,8 millioner mennesker, går rett ut i sjøen. Vi kjenner jo til forholdene i Chile, med en næring som nå ligger med brukket rygg. Vi er selvfølgelig bekymret for norsk oppdrettsnæring.
Da spør jeg statsråden om hun nå ikke har nok kunnskap, både når det gjelder utfordringene vi har hatt med lakselusproblematikken, og de utfordringene vi nå har med kloakkutslipp, til å si et klart nei til å øke antall fisk i merder langs kysten.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:36:13]: Det er slik at ting henger sammen her. Selv om en oppdretter eventuelt får en ny konsesjon, ny tillatelse til vekst, kan ikke oppdretteren og selskapet ta i bruk den veksten hvis de ikke har utslippstillatelse. En er helt avhengig av at en har både en lokalitet som er godkjent, og en utslippstillatelse for å ta i bruk den veksten. Har en ikke det, hjelper det ikke med ny konsesjon eller ny vekst.
Det er heldigvis slik at her er det også en del andre sammenhenger som virker til beste for miljøet. Skal en lykkes i produksjon av oppdrettsfisk, er en helt avhengig av å ha et godt miljø. En lokalitet som eventuelt er overforbrukt – for å bruke et slikt ord – vil ikke være optimal i forhold til vekst for fisken. Her har altså oppdretteren en genuin interesse av å bruke lokalitetene på best mulig måte. Det gir også best økonomi for oppdretteren.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Knut Arild Hareide.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:37:21]: Eg må få nytte anledninga til å gratulere statsråden, som fagstatsråd, med gårsdagens forhandlingsløysing med tanke på delelinja. Det må gi inspirasjon til å kunne ta større grep – og eg tenkjer på at me opplever ei oppdrettsnæring som slepp ut næringssalt tilsvarande kloakkutsleppa for 8,8 millionar menneske. Me veit at me har store utfordringar knytte til lakselusproblematikken, og me veit at så å seie alle lakseelver vil bli stengde for fisking på grunn av denne problemstillinga. Likevel vurderer Regjeringa å utvide mengda med fisk i merdane, noko me veit er ei av dei største utfordringane knytt til denne problemstillinga.
Mitt spørsmål er: På bakgrunn av den alvorlege situasjonen me er i no, kan statsråden seie at den utvidinga ikkje vil finne stad?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:38:25]: La meg først få takke for gratulasjonen. Jeg legger ikke skjul på at det også var en stor dag for fiskeri- og kystministeren i går.
Til temaet: Det er ikke er noen sammenheng mellom de utslippene som finner sted, og situasjonen for villaksen. Det blir referert til at lakseelver blir stengt, men det har ingenting med utslipp av næringssalter å gjøre. Det er en annen problemstilling.
Når det gjelder framtidig vekst, så er den – som jeg sa i mitt forrige svar – avhengig av at en har lokaliteter som er bærekraftige, og som er godkjent av miljømyndighetene for et utslipp. De lokalitetene som vi nå ser tas i bruk, er lokaliteter langt ute på kysten, med gode havstrømmer, og der det blir lagt stor vekt på at vi ikke skal få oppsamling av sedimenter under anleggene. Så de utslippene man har i dag, anses ikke å være problematiske – i hvert fall ikke med tanke på villaksen.
Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:39:37]: Norge eksporterer 35 millioner måltider mat hver dag til en årlig verdi av 44 milliarder kr. Verden trenger mat. Norge kan produsere, og verden er villig til å betale.
Likevel synes jeg å ane i denne salen stadig flere negative innspill mot oppdrettsnæringen, en næring som vi faktisk har sagt vi skal satse på i framtiden, en næring vi har sagt skal tilføre nasjonen Norge mye av de inntektene som faller bort når oljealderen avtar. Likevel vet vi at vi har utfordringer både knyttet til det som har med utslipp fra anleggene å gjøre, særlig det som samles opp under anleggene, og når det gjelder lakselus og en del andre ting. Og omdømmet er viktig. Men jeg mener at det snart er på tide å stille opp for oppdrettsnæringen og si at nok er nok. Nå må vi også prøve å snu denne negative trenden, og få et positivt omdømme.
Vil statsråden i hvert fall ta et initiativ til at vi får utarbeidet rapporter knyttet til det positive rundt oppdrettsnæringen?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:40:46]: Jeg er helt enig med spørsmålsstilleren i at det er en viktig næring, som er helt avgjørende for mange små og litt større lokalsamfunn på kysten. Vi har et fantastisk produkt som veldig mange rundt om i hele verden setter stor pris på.
Til spørsmålet om å få fram og få utarbeidet rapporter: Det er veldig mye fakta som er utarbeidet allerede. Utfordringen er nok snarere å «komme på», som vi sier. Det med gode historier er ikke like enkelt som krevende historier. Når det er sagt, legger jeg stor og avgjørende vekt på at norsk havbruksnæring skal være miljømessig bærekraftig. Det er den eneste farbare veien for at denne næringen skal fortsette å ha den viktige rollen – og kanskje ha en enda viktigere rolle i framtiden. Jeg bruker enhver mulighet til både å snakke om det som er veldig positivt, og samtidig peke på at det her er noen utfordringer som næringen må ta tak i.
Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:41:54]: Statsråden slo jo bremsene på for fremtidig vekst på grunn av miljøproblematikken. Vi har vært i en ventepause mens markedet for oppdrettsfisk rundt omkring i verden er på sitt aller, aller beste, og mulighetene for norsk oppdrett er meget store.
Det er veldig mange krefter som virker noe med hverandre, men også noe mot hverandre, i denne næringen. Jeg tror det som nå etterlyses, er at noen tar avgjørelser – enten det blir fremtidig vekst eller ikke vekst. Nå henviser statsråden i sitt svar til at det er de forskjellige etatene som kommer til å avgjøre dette. Men det politiske ansvaret for dette bærer jo fagstatsråden.
Spørsmålet mitt er da: Når tar statsråden sikte på å skjære igjennom og ta en avgjørelse om dette? For det er det næringen trenger og etterspør.
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:42:59]: I oktober – like etter at jeg tiltrådte som fiskeri- og kystminister – fikk jeg urovekkende tall knyttet til situasjonen i havbruksnæringen når det gjaldt lakselus. Det var tallstørrelser og ikke minst ny kunnskap om resistensoppbygging som var av en slik karakter at jeg fant det fornuftig å utsette den 5 pst.-veksten som allerede var varslet. Jeg sa samtidig at før vi skulle drøfte det spørsmålet igjen, ville jeg ha sikkerhet for at situasjonen ville bli lagt under kontroll.
Nå vet jeg at det er gjort enormt mye arbeid på kysten – hos alle oppdrettsselskapene, i tett og godt samarbeid med Mattilsynet. Akkurat i disse dager er den «våravløsningen» under ferdigstilling. Jeg vil i hvert fall ha tallene, resultatene av det, før jeg treffer beslutning om hva vi gjør med framtidig vekst.
Jeg har heller ikke opplevd noe stort rop fra næringen om å få den veksten akkurat nå. De har vel andre ting som de er mer opptatt av.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:44:26]: Fiskeri- og kystministeren kan bare bli stående, for jeg har også spørsmål til henne.
Noe av det som kanskje mest av alt plager og irriterer folk flest, er når vi kommer fram til byråkratiske pålegg og tillatelser, som man i hvert fall på mange måter føler ikke har rot i virkeligheten og ikke minst, er unødvendige. Jeg vil bruke et eksempel for å illustrere dette innledningsvis: Dersom et fiskefartøy ønsker å føre annen manns fisk fra f.eks. Nord-Norge til Egersund – la oss ta norsk vårgytende sild – altså mellom to steder, kreves det føringstillatelse fra Sjøfartsdirektoratet. Dersom den samme båten hadde fisket denne fisken selv, trengs ikke denne tillatelsen. Dette må jo påføre enkelte både frustrasjon, irritasjon, men ikke minst er det helt meningsløst at du må ha særskilte tillatelser for å føre fisk du ikke har fisket selv, mens har du fisket den selv, er det greit. Dette er bare ett eksempel.
Vi har eksempler knyttet til Merkeregisteret. Vi har hatt en viss debatt knyttet til hva som er fiskebåter, og hva som er fritidsbåter. Det finnes en rekke andre eksempler også. Hvis en fiskebåt frakter fisk, skal den føre fangstdagbok, selv om det ikke er hans egen fisk, og selv om han ikke er ute på fiske.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden sørge for at det foretas en gjennomgang av regelverket hos Sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet, sørge for at i hvert fall de mest meningsløse paragrafene fjernes?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:46:25]: Representanten refererer til to forskrifter. Jeg har naturlig nok ikke detaljert kunnskap om den ene, som er under Sjøfartsdirektoratet. Men jeg oppfatter at hovedspørsmålet går mer på det samlede regel- og forskriftsverket som fiskerinæringen og i noen grad havbruksnæringen er utsatt for, for å bruke et sånt begrep.
Jeg har gjennom et langt liv ved kysten, både som politiker og som næringsutøver, levd i denne verdenen. Etter at jeg ble fiskeri- og kystminister oppdaget jeg at det fantes noen forskrifter som jeg antakelig burde ha kjent som fiskeoppdretter, men som jeg ikke var klar over. Dette forteller meg at det er fornuftig med en gjennomgang. Så har jeg sagt til Norges Fiskarlag og Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening at jeg ønsker innspill på regler og forskrifter som de finner det vanskelig å oppfatte hva egentlig handler om. Det samme har jeg sagt til mine etater og til mitt direktorat for å få til en gjennomgang, for å se om det er forskrifter og regler som ikke kan begrunnes i behovet for kontroll – som er et viktig aspekt med tanke på ressursene i den tradisjonelle fiskerinæringen – eller i hensynet til miljø, eller i eventuelt andre ting. Alle regler og forskrifter som ikke har en god begrunnelse, er jeg innstilt på å fjerne.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:48:03]: For det arbeidet vil jeg gi statsråden honnør. Jeg håper at det arbeidet vil intensiveres, og at også de innspillene som da eventuelt vil komme, følges opp raskt, slik at man kan få redusert en del av det frustrasjonsnivået som finnes der ute.
Men jeg ønsker også at statsråden kanskje kan si lite grann om hvilket tidsperspektiv det er snakk om, for jeg har også fra andre statsetater hørt om at man skal ha en gjennomgang for å redusere skjemaveldet, for å redusere byråkratiet osv. – og det går år og dag uten at noen overhodet kan merke forskjell. Så jeg håper statsråden kan si lite grann om tidsperspektivet.
Jeg vil gjerne at statsråden i hvert fall svarer meg på det ene, konkrete spørsmålet: Synes statsråden det høres fornuftig ut at hvis en fiskebåt som er godkjent av alle myndigheter, skal føre sild, f.eks., fra Nord-Norge til Egersund, trenger den egen sertifisering som lasteskip – altså føringstillatelse –– mens hvis den frakter sin egen fisk, trenger den det ikke? Synes statsråden det høres ut som en fornuftig ordning?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:49:11]: Med fare for at jeg ikke kjenner akkurat den detaljerte forskriften godt nok, skal jeg være litt forsiktig. Men jeg antar at det også har med en ressurskontrollsituasjon å gjøre. Jeg blir litt i tvil i og med at det er Sjøfartsdirektoratet det blir referert til. Det skal jeg sjekke når jeg kommer tilbake til departementet, men som sagt legger jeg til grunn at fisken skal leveres på land av det fartøyet som har fanget den. Det handler om ressurskontroll og trygghet for at det ikke blir mulighet for juks. Jeg skal sjekke akkurat den eksplisitte saken.
Når det gjelder tidspunkt, har jeg som sagt utfordret både Fiskarlaget – det gjorde jeg på deres landsmøte ikke veldig lenge etter at jeg tiltrådte – og havbruksnæringen gjennom de møtene jeg har hatt med dem. I tillegg har jeg bedt om at vi intensiverer dette arbeidet i eget hus, rett og slett fordi jeg tror det er viktig å få ryddet opp av kontrollhensyn, av legitimitetshensyn og, ikke minst, av respekt for dem som skal leve et liv i denne næringen.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Trældal.
Torgeir Trældal (FrP) [10:50:34]: Jeg ønsker egentlig å fortsette representanten Nesviks spørsmål, og det handler om tidsperspektivet. Statsråden sier at man skal jobbe for å få en gjennomgang tidligst mulig. Men dette er et byråkrati som er til stor beklagelse for næringen, og næringen sliter med det. Jeg vil gjerne høre mer konkret fra ministeren: Kan vi få dette til denne våren, eller kan vi få det til til høsten? Det vi dessverre ser for ofte, er at man sier man kommer tilbake, og så går det årevis før man kommer tilbake. Dette er på vegne av næringen: Når kan næringen regne med at vi har det på plass?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:51:11]: Som jeg sa i mitt tidligere svar, har jeg utfordret næringen. Da legger jeg til grunn at hvis de har helt konkrete regler og forskrifter som de sliter med, så kan de komme til meg med dem, kjapt. Da skal jeg også følge opp kjapt. Jeg vil også på eget initiativ undersøke om vi har den typen regler og forskrifter. Så er jeg avhengig av å få innspill, for jeg er veldig opptatt av å få forenklet og effektivisert forskrifter og regelverk. Det er viktig for myndighetene å ha ryddighet i det, men det er selvsagt enda viktigere for næringene, som må forholde seg til et kanskje litt kronglete regelverk. Det aller viktigste er at rapporteringer og den typen ting skal være enkelt, det skal være forutsigbart og i det hele tatt forståelig. Det er viktig for å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen for framtiden.
Presidenten: Frank Bakke Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Frank Bakke Jensen (H) [10:52:28]: Det kan kanskje være fristende å si at maks tillatt biomasse også kan være et verktøy man kan bruke overfor byråkratiet, men da med kraftige begrensninger for hvor mye biomasse man kan få lov til å ha på hvert kontor. Kanskje vi får begrenset forskriftene?
Vi registrerer til stadighet eksempler på nye regler – regler med tilbakevirkende kraft, og regler som er ganske uforutsigbare – både innenfor oppdrett og innenfor fiskeri.
Er det for statsråden viktig med langsiktighet og forutsigbarhet for næringsutøverne? Og: Hva vil statsråden gjøre for å sikre at langsiktighet og forutsigbarhet blir en verdi også innenfor forvaltningen og byråkratiet?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:53:18]: Som tidligere næringsutøver er jeg veldig klar over at det å ha forutsigbare rammevilkår er viktig i planleggingen av driften av den aktiviteten man holder på med. Så dukker det av og til opp nye behov. Det kan være ny kunnskap, og ikke minst innenfor reguleringene er jo det en utfordring. Jeg tror nok fortsatt at vi vil ha en situasjon der man vil si at det er voldsomme endringer fra et år til det neste, men det vi snakker om av regelverk og forskriftsverk her, er jo mer av den langsiktige typen. Det må være forståelig, det må være forutsigbart, og det må være slik at man skjønner hvorfor man har reglene. Det er avgjørende for myndighetene, og det er også viktig for næringsaktørene. Og som sagt, jeg satte dette tidlig på dagsordenen da jeg kom inn som statsråd, og vil følge opp det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Henning Warloe (H) [10:54:37]: Jeg vil stille følgende spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
Aftenposten har de siste dagene satt fokus på problemer som også Høyre har tatt opp ved flere anledninger her i Stortinget. Det dreier seg om økt politisk styring av forskningsfeltet, stadig nye øremerkinger av forskningsmidler og redusert frihet og handlingsrom for universiteter og høyskoler og andre forskningsinstitusjoner. Det er for lite frie midler tilgjengelig for forskning. Frie midler utgjør nå bare 7 pst. av midlene som deles ut gjennom Forskningsrådet. Resultatet er at nesten 100 årsverk bare ved de største universitetene går med til å skrive søknader som får avslag. I gjennomsnitt får åtte av ti søknader avslag. Dagens søknadsordning og knappe midler skaper unødvendig byråkrati og bortkastet tid. Universitetene kunne fått mer forskningsmidler direkte, f.eks. gjennom økte basisbevilgninger, slik Høyre har foreslått. Isteden har Handlingsromutvalget påvist at frie midlers andel av budsjettveksten har sunket fra 30 pst. til bare 5 pst. de siste årene. Regjeringens enorme tro på politisk styring av samfunnet er et generelt problem, men på forskningsfeltet blir det på en måte enda verre. Forskningen skal utforske ukjent terreng og gi oss ny kunnskap, og da er det ikke alltid så lett på forhånd å definere målsettinger og resultater og øremerke penger nøyaktig til det ene eller det andre, slik Regjeringen gjør i stadig større grad i statsbudsjettene.
Regjeringen skryter av at det satses mer penger på forskning enn noen gang. Men det er til Regjeringens egne politiske prioriteringer pengene går. Nesten alle nye penger til universitets- og høyskolesektoren og til forskningsfeltet er øremerkede. Søk annerledes, er svaret statsråden gir til de åtte av ti forskere som får avslag i dag.
Kunne statsråden isteden vurdere om det ikke heller er Regjeringen som bør prioritere annerledes, og gi større frihet til forskerne?
Statsråd Tora Aasland [10:56:32]: Det skal være vanskelig å få tilslag på forskningssøknader og de mest attraktive forskningsmidlene. Men jeg vil gjerne understreke det som jeg også har uttalt til avisene, at norske forskere kanskje bør bli mer strategiske og utnytte flere finansieringsmuligheter enn de gjør i dag. Og det er ikke slik at det nødvendigvis er en motsetning mellom den gode, nysgjerrighetsdrevne, grunnleggende forskningen og det som til enhver tid er et av virkemidlene for slik forskning, nemlig fri forskningsprosjektstøtte fra Forskningsrådet. All forskning er jo i prinsippet fri, og Warloes parti, alle partier, har vært med her i Stortinget på å godta og godkjenne de viktige forskningsprogrammene som ligger bl.a. i forskningsmeldingen, og som er en videreføring av tidligere regjeringers forskningsprogram. Det kan selvfølgelig være slik at også forskning innenfor store områder som globale utfordringer, som utviklingen av næringsvirksomhet, som helse – bare for å ta noen temaer – kan ha grunnleggende forskning i seg. Det er ikke slik at all grunnleggende forskning, eller grunnforskning, bare kommer ut av det som kalles de frie forskningsmidlene.
Så her mener jeg vi har lagt til rette for at det skal skje forskning med sikte på å få fram nettopp de svarene på noen av de spørsmålene vi ikke har stilt, samtidig som vi vet alle sammen at vi trenger mer kunnskap på viktige områder. Det er en kunstig motsetning mellom dette, og derfor blir det også en kunstig motsetning, den diskusjonen om øremerking eller ikke øremerking, om styring eller ikke styring av forskning.
Henning Warloe (H) [10:58:25]: Jeg takker for svaret.
Spørsmålet var altså om Regjeringen nå vil tenke seg om og våge å slippe forskerne mer fri til å følge egne veier til ny kunnskap, istedenfor å måtte designe søknader som er tilpasset Regjeringens politiske føringer og øremerkinger.
Statsrådens sa i sitt svar bl.a. at forskerne må bli mer strategiske, og det er nettopp den tilpasningen vi fra Høyres side er kritiske til. Både Regjeringen og statsråden snakker jo mye om hvor viktig og bra det er med satsing på kunnskap og forskning. Dette skal vi leve av i framtiden, men Regjeringen har tilsynelatende veldig liten tiltro til at forskerne selv vet hva det er smart å forske på, og hvor den viktige kunnskapen vi trenger å skaffe oss, finnes – for det har altså Regjeringen stort sett definert og bestemt på forhånd. Det er et tankekors at de mest epokegjørende forskningsresultater opp igjennom historien sjelden har kommet som følge av oppsatte planer og mål, men på helt overraskende, nye områder. Jeg synes at Regjeringens tro på styring av dette feltet virker naiv.
Vil statsråden ta initiativ til å styrke de frie forskningsmidlene?
Statsråd Tora Aasland [10:59:35]: Denne statsråden og denne regjeringen tar hele tiden initiativ til å styrke den frie forskningen i og med at all forskning skal være fri og ikke styrt. Statsråden blander seg selvsagt ikke inn i hva det skal forskes på, men sammen med Stortinget legger vi til rette for de store programmene, og det er her jeg mener at strategien må komme inn. Jeg tenker da på strategisk tenkning i forhold til finansieringsmulighetene, ikke det at man skal la seg styre eller bli styrt når det gjelder selve forskningen. Det er ikke min agenda i det hele tatt å styre forskningen på den måten. Jeg mener det er viktig at man har en forskning basert på den akademiske friheten når det gjelder metode og delforskning innenfor de større områdene. Men det som jeg savner, er at ledelsen ved universitetene og ledelsen ved de enkelte forskningsmiljøene sammen med forskerne selv tenker strategisk for å utnytte de ulike finansieringsmulighetene. Her er det mye å hente, også for den banebrytende, grunnleggende forskningen. Jeg kjenner faktisk også eksempler på at grunnleggende forskning har kommet til, og resultater av dette har kommet, selv for forskning innenfor programmer.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Svein Harberg.
Svein Harberg (H) [11:01:02]: Det er en åpenbar mismatch mellom forskningsmiljøenes ønske om forskningsmidler og de pengene som Regjeringen legger ut, ikke minst i de store programmene. Mest rammet er universitet og høyskoler som i fjor leverte nesten 1 400 søknader om frie forskningsmidler. Kun 20 pst. av disse ble innvilget. Jeg forstår at det skaper motløshet i forskningsmiljøene.
Det gode, som kanskje statsråden er inne på når hun sier at det skal være trangt, er at det borger for kvalitet på de søknadene som kommer gjennom. Søk annerledes, søk strategisk, søk på våre programmer, sier statsråden. Det er jo styring. Det betyr at kreative søknader får midler. Det kan umulig sikre kvaliteten. Er statsråden da bekymret for kvaliteten på de søknader som går til programmene, og vil hun vurdere endring i styring av midlene på bakgrunn av det?
Statsråd Tora Aasland [11:02:06]: Statsråden er ikke bekymret for kvaliteten på de søknadene som går til de store programmene, så lenge vi har et kvalitetssikringssystem for forskningssøknader. Forskningsrådet utgjør et slikt system, og der er det et strengt regelverk for å kvalitetssikre søknader, ikke bare de som går til den frie prosjektstøtten, men også de som går til programmer og enkeltprosjekter.
Vi skal, som representanten vet, ha en gjennomgang av Forskningsrådet. Vi skal ha en evaluering av Forskningsrådet. Det er klart at i den evalueringen kommer vi til å gå gjennom balansen i det som jeg mener kanskje er et litt kunstig skille mellom såkalt fri prosjektstøtte og andre muligheter for forskerne, men det blir en del av gjennomgangen. Jeg tror at jeg kanskje kan få med meg representanten til å tenke at det faktisk er mulig å inspirere og stimulere til grunnleggende forskning, selv om det under overskrifter som globale utfordringer og helse kan virke som om det er bestemt et fagområde, men at det likevel gis rom for den frie og den grunnleggende forskningen innenfor det.
Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [11:03:23]: Man etablerte jo engang Norges forskningsråd for å skape en nasjonal arena, altså en strategisk arena, for å identifisere den beste forskningen. Vi vet at fri grunnforskning er viktig for kunnskapssamfunnet vårt. Vi vet også at det i stor grad bare er universitetene som kan levere denne forskningen, denne tjenesten, til kunnskapssamfunnet. Jeg tenker da at det virker som om Norges forskningsråd i stor grad fratas sin mulighet til nettopp å drive med strategisk tilnærming når 93 pst. av midlene deres er bundet opp i programmer, og bare 7 pst. er det man kaller frie prosjektmidler. Så framsettes det påstander om at muligheten for støtte til forskningen øker når innretningen mot Regjeringens ønske er til stede. Men spørsmålet er: Er det ikke slik at man bidrar til å svekke Norges forskningsråds rolle og strategiske tilnærming med så lite som 7 pst. frie midler?
Statsråd Tora Aasland [11:04:30]: Jeg vil ta avstand fra at det er «Regjeringens ønske» som ligger til grunn for de store programmene. Det er Stortingets ønske. Det er stortingsmeldingene om forskning som både tidligere regjeringer og denne regjeringen har fremmet. Disse bygger på hverandre, og man er svært enige om de store behovene for kunnskap.
Når det er sagt, vil vi selvfølgelig gå gjennom balansen mellom den såkalt frie prosjektstøtten og de andre mulige virkemidlene for forskning som gjelder Forskningsrådet. Jeg vil bare nevne at vi har Sentre for fremragende forskning. Vi har forskningssentre for miljøvennlig energi. Vi har yngre, fremragende forskere. Vi har en rekke muligheter for virkemidler til forskning som går på det grunnleggende nivået, men som også er mer anvendt forskning. Her er det muligheter, mener jeg, som ikke er utnyttet. Man bare hefter seg ved at det er så mange som får avslag på søknad om akkurat det ene virkemidlet som heter fri prosjektstøtte, fra Forskningsrådet.
Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:05:45]: Det er jo balansen som er utfordringen her, for det er et paradoks at det er et så stort gap mellom det som det politisk pekes på – det er helt riktig at Stortinget har vært med og pekt på det – og det som forskerne faktisk søker om. Det er en utfordring.
Men det er også en annen problemstilling som, når en begynner å se på tallene, bekymrer meg. De fire største universitetene bruker nesten 100 årsverk på å skrive søknader som ikke blir innvilget. Det er den andre siden av tidsbruken, hva som faktisk går med til forskning, og ikke forskning. For meg begynner det nesten å ligne en liten parodi når vi bruker 100 årsverk på å skrive søknader som ikke blir innvilget. Vi vet også at forskerne er presset på tid, at de både skal forske, undervise og også formidle sitt forskningsprosjekt ut i samfunnet. Det er kanskje det siste som blir mest skadelidende. Hva kan statsråden gjøre for å få en bedre utnyttelse, slik at ikke så mange årsverk går tapt?
Statsråd Tora Aasland [11:06:51]: Jeg vil minne både representanten og andre som lytter, om at utregningene av årsverk er gjort av en avis i forbindelse med en artikkel og ikke av departementet. Hvor mange årsverk som brukes til å skrive søknader, er vel fremdeles et spørsmål vi ikke har en helt fullstendig dokumentasjon på. Men det er en viktig opplysning og en viktig debatt. Min tanke om dette, når man spør hva jeg kan gjøre, er å vise til hva institusjonens ledelse kan bidra med, slik at det ikke blir så mye bortkastet søknadstid. Noe av det er jo god investering, for man lærer også av en slik prosess. Det tror jeg alle vet. Men det virker mye, og det virker som om det her er et behov for at ledelsen sammen med de enkelte forskerne blir mer konsolidert og tenker mer strategisk internt i diskusjonene. Så jeg tror her er mye viktig arbeid å gjøre, også for institusjonene internt.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:08:02]: Virkelighetsforståelsen der ute er ganske entydig. Alle forskerne, alle institusjonene beskriver det samme problemet. Vi vet at det også har blitt verre. Det viser undersøkelser, også som departementet setter signaturen sin på.
Vi vet også hva som hjelper. Det som hjelper mot det som beskrives som et problem, er økte basisfinansieringer, økte frie midler, bl.a. til Forskningsrådet, og økning av Forskningsfondet. Alt ligger der med klare virkemidler for hvordan vi bøter på det problemet som alle beskriver.
Da koker det ned til at statsråden ikke vil ta inn over seg virkeligheten som er der ute. Det blir, som jeg har sagt tidligere, litt som en viss dronning i Frankrike. Da folk gjorde opprør og ropte på brød, sa dronningen: La dem spise kake isteden.
Hva er det som skal til for at statsråden skal ta inn over seg den virkeligheten som alle snakker om?
Statsråd Tora Aasland [11:09:07]: Jeg skal ikke gå videre på brød og kaker og dronninger, men jeg tror faktisk representanten Trine Skei Grande nå svartmaler den virkelighetsbeskrivelsen som vi faktisk langt på vei har blitt enige om, gjennom den rapporten fra handlingsromgruppen som statsråden nettopp har fått overlevert. Der er det slik at man innser at det har kommet mer penger. Så ser man at det er noen utfordringer når det gjelder hvordan pengene brukes. Noen av løsningene kan ligge på statsrådens bord, noen kan ligge på universitetenes og høyskolenes bord.
Det er altså ikke slik at mer penger løser alle disse problemene. Det er viktig, som jeg også har pekt på i forbindelse med handlingsromarbeidet, at skal man få økt handlingsrom, må man også ta inn over seg at her er det en viktig jobb å gjøre for institusjonene selv, både når det gjelder tenkning omkring søknader, omkring forskningsarbeid og omkring kombinasjonen av forskning og undervisning. Alt dette er selvfølgelig noe jeg er opptatt av skal fungere på best mulig måte. Det er ikke slik at jeg snur ryggen til og ikke vil innse de problemene, men jeg mener at institusjonene selv har et særdeles viktig ansvar.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.