Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten videre foreslå at det åpnes for replikkordskifte etter de talere som har ordet innenfor den fordelte taletid. Presidenten vil vurdere antall replikker underveis, men i utgangspunktet vil presidenten foreslå at det åpnes opp for replikkordskifte etter de talere som har ordet innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:15:31]: (ordfører for saken): Jeg regner med at det sikkert ikke blir like mange replikker i denne sammenheng – det får vi se når debatten skrider fram.

Stortingsrepresentantene fra Høyre har fremmet følgende forslag i dokumentet:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag der fremtidige utfordringer og muligheter for NIS utredes, og med forslag som gjør NIS mer attraktivt og konkurransedyktig, herunder oppheving av fartsområdebegrensningene. I denne forbindelse utredes muligheten for å utvide nettolønnsordningen til også å gjelde NIS-fartøy.»

Det er helt åpenbart at i denne innstillingen er komiteen delt. Regjeringspartiene henviser i saken til det regelverket som i dag er med hensyn til registrene, mens opposisjonen gjennom flere forskjellige forslag fremmer sine egne syn på hvordan man mener at det bør gjøres endringer.

Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, vil jeg herved ta det opp, slik at jeg har gjort det, og så får de andre partiene eventuelt fremme sine egne forslag etter hvert som de kommer på talerstolen.

Det er ikke til å komme vekk fra at når det gjelder NIS, altså Norsk Internasjonalt Skipsregister, har vi hatt en negativ utvikling. Antallet skip som er innenfor ordningen, har gått ned. Men jeg vil faktisk innledningsvis også berømme statsråden, for statsråden har jo gjort et forsøk, og kommet med et innspill, som viser at man ønsker å få flere skip innenfor NIS-ordningen. Det er viktig, ikke nødvendigvis på grunn av det skattemessige eller for å være nr. 1, 2, 3, 4 eller 5 på den internasjonale statistikken, men det er viktig å ha tonnasje bak seg når man i internasjonale fora skal være med og utforme skipsfartspolitikken. Da er antall skip i de registrene vi har, nemlig viktig.

Registrene er også viktige fordi det å ha båter registrert i norske registre også påvirker forholdet ditt hjemover – det mener i hvert fall jeg selv, og jeg tror mange med meg. Det påvirker muligheten til i større grad å kunne ha norsk mannskap om bord i båtene, det påvirker hvem du kjøper tjenester av, og det påvirker også det som har med det verkstedmessige å gjøre, bygging etc.

Så er det selvfølgelig betydelig forskjell med hensyn til NOR-registeret og NIS-registeret. Fra opposisjonens side ønsker man å få vurdert alternative tiltak, alternative måter å gjøre det på. Noen ønsker å gå direkte på å oppheve fartsområdebegrensninger knyttet til norsk sokkel. Fremskrittspartiet vil sterkt advare mot dette på det nåværende tidspunkt, fordi det veldig raskt vil kunne medføre at norske sjøfolk blir tatt bort fra fartøyene. Andre forslag går i retning av å utrede. Fremskrittspartiet ønsker å utrede dette som har med NIS og NIS langs kysten å gjøre, men da sammen med nettolønnsordningen, slik at man kan sikre at man har norske sjøfolk om bord i disse skipene.

Jeg skal ikke dvele lenger ved dette, bare avslutte med å si følgende: Jeg tror det er viktig at man sørger for å se på rammevilkårene for skipsregistrene våre. Det er viktig at de registrene som vi selv har, er konkurransedyktige opp mot andre registre. Det så vi nå knyttet til Fjord Line, som skal bygge to båter. De har valgt å fortsette å være i DIS, altså det danske skipsregisteret, fordi det var usikkerhet knyttet til de norske rammevilkårene, at de var for dårlige. Det bør vi ta inn over oss. Men det er også viktig at vi får på plass et samspill som nettopp sikrer at vi har også norske sjøfolk langs kysten. Det er jo imidlertid et paradoks, det må jeg få lov til å si avslutningsvis, at det eneste skipsregisteret som ikke gir lov til å gå langs norskekysten, er det norske. Det er jo litt spesielt, og det har selvfølgelig å gjøre med den debatten som var knyttet til delingen mellom NIS og NOR. Men allikevel, det er spesielt at hvis du registrerer båten på Bahamas, kan du gå langs norskekysten, men hvis du registrerer båten i Oslo gjennom NIS, får du altså ikke gå mellom norske havner. Jeg tror man må se på rammevilkårene, men det må gjøres på en slik måte at norske sjøfolk også sikres arbeid langs norskekysten og på norske båter.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Else-May Botten (A) [19:20:48]: Problemstillingen som i dag reises av Høyres representanter, har vært debattert i salen tidligere denne perioden. I dette Dokument 8-forslaget legger Høyre vekt på at man må gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister mer konkurransedyktig, gjennom å åpne fartsområdebegrensningene spesielt.

Forrige debatt vi hadde i denne sal om temaet, viste at det er forholdsvis stor enighet om at det er behov for å vurdere tiltak for å gjøre NIS mer konkurransedyktig, men at det er ulike oppfatninger om hvordan man vekter de ulike innretningene.

Den rød-grønne regjeringen har hatt fokus på maritim næring hele tiden, og allerede i 2007 ble det laget en maritim strategi, som ble kalt «Stø kurs», hvor visjonen er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon. Den inneholder en rekke spesifikke tiltak for å bidra til å øke tiltak rundt rekruttering til næringen og har fokus på gode og langsiktige rammevilkår.

Og regjeringen har levert konkurransedyktige rammebetingelser. Her kan nevnes innføring av rederiskatteordningen, en nettolønnsordning, og regjeringen har hatt en målrettet satsing på kompetanse samt på forskning og miljø. Dette har også blitt fulgt opp i statsbudsjettene.

Arbeiderpartiet har vært opptatt av å markedsføre skipsregisteret i større grad og har lagt inn en egen strategi også på dette, nå sist med «Norge som maritimt vertsland».

Regjeringen ønsker å levere en maritim politikk som bidrar til verdiskaping i Norge. Når det gjelder skipsregisteret, er det viktig å markedsføre dette og bidra til at utflyttet virksomhet flytter tilbake, og at utenlandske aktører velger Norge som sitt lokaliseringsland. Det er i den forbindelse viktig at de som allerede driver virksomhet i Norge, fortsatt ønsker å videreutvikle sin virksomhet her.

Jeg er glad for at næringsministeren allerede har satt i gang en prosess rundt denne utfordringen ved å involvere de ulike sjømannsorganisasjonene og rederinæringen i prosessen videre med å kartlegge om dagens regelverk og administrative prosedyrer er gode nok, eller om det må gjøres endringer for å tilfredsstille kravene fra brukerne.

Når vi snakker spesifikt om fartsområdebegrensninger, er det ingen tvil om at det er stor avstand mellom sjømannsorganisasjonenes og rederienes ståsted. Det kan være greit å minne Høyre om at da de styrte landet under Bondevik-regjeringen, og hadde flertall for å utvide fartsområdet i NIS, unnlot de å følge opp dette.

Mens Høyre altså unnlot å gjøre grep, har regjeringen tatt tak og leverer en aktiv politikk på det maritime området. Det kan være greit å minne om at det var Arbeiderpartiet som laget NIS i 1987, som var et viktig grep for skipsfarten. Det var Arbeiderpartiet som innførte nettolønnsordningen, og det var Arbeiderpartiet og våre venner i SV og Senterpartiet som la fram en ny rederiskatteordning i 2007. Det handler om å bruke makten når man har den, og det handler om å bruke den med kløkt og se de langsiktige linjene.

Høyre har i denne sammenhengen ikke gjort noe annet enn å prate. Høyre har, som jeg har merket meg, kun vist til kuttforslag i nettolønnsordningen i statsbudsjettet for 2010 på 610 mill. kr.

Jeg mener at denne næringen trenger en regjering som forstår utfordringene, som lytter og finner de beste løsningene for framtiden, og ikke minst tar de riktige grepene.

Vi har i dag en regjering og ikke minst en næringsminister som skjønner disse utfordringene. For å levere god politikk kreves det at man tar næringens utfordringer på alvor, gjennom dialog ser på mulige løsninger, og etter å ha vurdert dem faktisk tar grep.

I dag legges også den maritime tiltakspakken på bordet gjennom revidert budsjett. Regjeringen kan ikke stoppe den situasjonen verft og underleverandører er på vei inn i, med kraftig ordrenedgang og reduserte ordrereserver, men da er det i alle fall viktig med en håndsrekning fra regjeringen gjennom fleksibilitet i virkemiddelapparatet og nye, friske penger inn til miljøtiltak og kompetansehevende tiltak og ikke minst en økning på 10 mrd. kr til GIEK, som nå har en totalramme på 120 mrd. kr. Regjeringen vil med den håndsrekningen bidra til at flere kan holde hjulene i gang, at færre blir oppsagt, og at flere får økt sin kompetanse. Jeg kan også her minne om at regjeringen har gjort viktige endringer i permitteringsreglene som selvsagt står ved lag, og som vil komme de mange permitterte til gode.

Det er bra at også Høyre setter fokus på ulike områder som er krevende for konkurransevilkårene. Jeg er glad for at næringsministeren allerede har tatt tak i denne utfordringen. Vi kan derfor vente oss at man etter en grundig gjennomgang av innspillene, bl.a. knyttet til fartsområdebegrensningene, evalueringen av nettolønnsordningen og Sjøfartsdirektoratets service, kommer tilbake med grep.

Arbeiderpartiet foreslår at Dokument 8:59 S ikke vedtas.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:26:25]: Jeg har to korte spørsmål.

Synes representanten Botten at det er fornuftig å ha en ordning knyttet til et norsk internasjonalt skipsregister som åpner for at båter i alle andre nasjoners skipsregister kan gå langs norskekysten, men ikke de norske båtene i NIS?

Representanten Botten viste selv i sitt innlegg til at det har vært dialog, og at man har dialog, knyttet til endringer. Spørsmålet mitt er følgende: Når kan vi forvente et resultat, for det har jo vært samtaler om disse tingene i flere år?

Else-May Botten (A) [19:27:07]: Når det gjelder NIS-registeret, har jeg i innlegget mitt vist at det er utfordringer knyttet til dette, at det er viktig at vi har en dialog om det med næringen, og at vi finner løsninger.

Jeg er positiv til og tror at det vil komme endringer, men samtidig mener jeg at det er så pass store utfordringer med tanke på at de ulike partene står så langt fra hverandre, at dette ikke er noen «quick fix»-sak. Derfor er jeg trygg på at man bruker den tiden man trenger, og jeg er også trygg på at det vil komme et klart svar på bordet til dere.

Kan du gjenta det andre spørsmålet?

Presidenten: Representanten skal få lov til å gjenta spørsmålet.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:27:49]: Spørsmålet var: Når kan vi forvente at arbeidet knyttet til endrede vilkår i registeret kan forelegges Stortinget?

Else-May Botten (A) [19:27:57]: Svaret er allerede gitt: Det er vanskelig å si akkurat når, men jeg mener det er viktig at man bruker den tiden man trenger, for dette er ikke noen enkel jobb, og det er viktig at man gjør den grundig.

Svein Flåtten (H) [19:28:22]: Jeg takker for nok en belæring over hvor strålende alt er under denne regjeringen, og hvor vanskelig det var tidligere.

Botten sier at det er forholdsvis stor enighet om at noe må gjøres i denne saken med skipsregistrene, og det tror jeg er et godt utgangspunkt. Vi trenger å gjøre noe med det. Det fremgår av de rød-grønnes merknader, og det fremgår av statsrådens brev til komiteen.

Da er egentlig spørsmålet mitt: Når det er så stor grad av enighet om målet, hvorfor velger regjeringspartiene å sende et slikt signal ut til næringen, ved å bruke den sterkeste betegnelsen man kan om et Dokument 8-forslag, nemlig at det ikke vedtas, fremfor å velge en mildere form, som man godt kunne gjort – og dermed sendt et helt annet, positivt signal? Det må ha en årsak. Det ville være fint hvis representanten kunne opplyse meg om det.

Else-May Botten (A) [19:29:30]: Jeg vil starte med å si at det er helt riktig det jeg sa på talerstolen, at Høyre gjorde altfor lite da de satt med makten, og at vi faktisk har gjort utrolig mye. Vi har levert tiltakspakke på tiltakspakke. Vi har vært veldig opptatt av å ha stø kurs i forhold til den maritime næringen. Vi har, som jeg sa, også kommet med nettolønnsordninger, og vi har kommet med rederiskatteordninger – noe jeg tror også Høyre er glad for at vi har gjort.

Når det gjelder endringene, vil jeg si at det er viktig å ta seg tid. Jeg tror ikke vi er helt klare for det. I hvert fall føler ikke jeg at jeg er det. Jeg synes det er viktig at vi bruker tiden godt, og at vi kommer med gode løsninger når det er endringer. Det viser også den tiltakspakken som kom i dag, at vi har tradisjon for å gjøre. Vi har brukt tid, satt oss inn i ting, hatt dialog og levert.

Svein Flåtten (H) [19:30:23]: Det er ikke min mening å forlenge dette møtet, men det kan også representanten Botten bidra til ikke å gjøre ved å svare på spørsmålet mitt.

Jeg spurte ikke etter en ny belæring om hva de rød-grønne gjør og ikke gjør. Det følger jeg med på. Jeg spurte om hvorfor man har valgt den sterkeste uttrykksformen Stortinget har i forhold til et Dokument 8-forslag – nemlig å si «vedtas ikke», altså det samme som vi tidligere kalte «avvises» – når man vet at næringen leser disse signalene fra Stortinget. Det må være en grunn til at man så sterkt mener at dette forslaget, som egentlig er i tråd med det både regjeringspartiene og statsråden mener, må få en så sterk karakteristikk.

Else-May Botten (A) [19:31:11]: Det er egentlig en artig og trivelig jobb å få belære representanten fra Høyre – det var jo bare å belyse det det ble spurt om.

Arbeiderpartiet er veldig opptatt av å lytte til begge parter, sjømannsorganisasjonene og rederiene, i denne sammenhengen. Jeg føler at representantforslaget fra Høyre ville ha vært med på bare å høre på den ene parten, altså rederiene. Det er jeg ikke klar for.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:32:11]: Når vi i Høyre foreslår at fremtidige utfordringer og muligheter for NIS må utredes for å gjøre registeret mer attraktivt og konkurransedyktig, er det fordi vi er alvorlig bekymret over at stadig færre skip seiler under norsk flagg, og at NIS ser ut til å forvitre.

Vi mener at dersom Norge også i fremtiden skal kunne sette sitt preg på internasjonal skipsfartspolitikk og lovgivning, må NIS forbli et sterkt internasjonalt register, som gir redere mulighet til å registrere sine skip under norsk flagg – med lange maritime tradisjoner og høy anseelse.

NIS er åpent for alle typer eiere og stiller ikke krav til etablering i Norge. Samtidig er registeret det eneste i verden som forbyr egne nasjonale skip ferdsel i eget farvann. Det tillates ikke å føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses i denne sammenheng også innretninger for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Det er problematisk at norske skip registrert i NIS stenges ute, samtidig som skip registrert i utenlandske registre fritt kan opptre i dette området.

Det hevdes at fartsområdebegrensningene er viktige for å sikre norske sjøfolk. Det vi imidlertid ser, er at den norske sjømanns rolle slett ikke sikres gjennom regelverket knyttet til NIS, så lenge regelverket også i fremtiden vil være slik innrettet at rederne unnlater å seile under norsk flagg.

Realiteten er at antall skip under norsk flagg i NIS de senere år er redusert. Samtidig kan vi lese i bladet Maritim Logg at stadig flere NIS-skip søker og får dispensasjon til å seile på kysten, noe jeg mener er med på å undergrave hele ordningen.

Det er viktig for Norges status og gjennomslagskraft som skipsfartsnasjon internasjonalt at NIS er et stort og sterkt register.

Høyre er av den oppfatning at det i første rekke er fartsområdebegrensningene som er til hinder for flere registreringer i NIS. Samtidig mener vi at det på bakgrunn av ordningens formål – som er å støtte den norske sjømann – også bør vurderes å la nettolønnsordningen virke på skip i NIS.

Skipsfartsnæringen er global og fungerer i en internasjonal, åpen konkurranse. Samtidig er skipsfart og de maritime næringene av stor betydning for norsk økonomi og viktig for mange lokalsamfunn.

At aktørene i næringen tiltrekkes av de nasjoner som samlet sett har de beste betingelsene, tilsier at det er av stor betydning å gi næringen forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser som er minst like gode som for våre konkurrentland.

Vi mener at skipsregistrene skal være med på å sikre en målsetting om at Norge fortsatt skal være en ledende maritim nasjon. Da må registrene også ha rammebetingelser som gjør dem til et attraktivt valg, slik at vi fortsatt kan være en konkurransedyktig flaggstat.

Høyres forslag om å gjøre NIS mer attraktivt og konkurransedyktig ble fremmet nettopp på bakgrunn av et ønske om å styrke den norske maritime næringen og videreutvikle vår stolte skipsfartshistorie.

Da er den maritime klyngen avhengig av at alle deler av næringen fortsatt får oppleve gunstige utviklingsmuligheter i Norge. Det innebærer f.eks. et skatteregime for norske rederier som er på linje med våre konkurrentlands.

Skuffelsen var stor over at regjeringen, etter å ha tapt den såkalte rederiskattesaken i Høyesterett, fremmet forslag om en ny overgangsordning som igjen påførte næringen ny usikkerhet.

Det er skuffende at regjeringen ikke vil sørge for en helhetlig gjennomgang av registerbetingelsene, slik Høyre har foreslått, og som en samlet opposisjon står bak.

Jeg tar herved opp forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [19:36:56]: Det er veldig tydelig at Høyre og representanten Røbekk Nørve allerede har landet på at her skal man åpne fartsområdebegrensningene. Men ut fra det ståstedet kan det være interessant å høre om Høyre har gjort seg opp en formening om hvorvidt noen norske sjøfolk, et visst antall norske sjøfolk, kan regne med å miste jobben sin om Høyre får gjennomslag for en åpning av denne fartsområdebegrensningen.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:37:25]: Det vi i Høyre har gjort, er å be regjeringen utrede mulighetene for å endre på forholdet slik det er i dag. Vi har også bedt regjeringen utrede muligheten for at også nettolønnsordningen kan fungere i NIS. Dette gjør vi fordi vi er veldig bekymret for at stadig flere skip forsvinner fra NIS. Det er nettopp på grunn av NIS og norske sjøfolk vi ønsker å gjøre en vurdering av denne saken.

Else-May Botten (A) [19:38:04]: Jeg har den formening at man selv må ha tenkt litt gjennom hvilke konsekvenser et forslag vil ha, når man kommer med et forslag, og ikke bare overlater til regjeringen å finne ut hva slags konsekvenser dette forslaget vil ha. Så jeg ønsker at representanten Røbekk Nørve kan svare meg konkret på det.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:38:23]: Høyre ser utfordringene som ligger der, i forholdet mellom sjøfolk og rederne. Men vi ser også veldig klart at her skjer det likevel en forvitring. Det har faktisk blitt færre norske sjøfolk de siste årene, også under denne regjeringen, og det har blitt færre skip registrert i NIS.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Alf Egil Holmelid (SV) [19:39:11]: Dei maritime næringane er viktige for Noreg. Derfor er det positivt at vi får eit nytt høve til å diskutere dei næringane her i salen. Eg vil innleie med å gjenta det eg sa sist denne problemstillinga blei teken opp av representanten Nesvik, for nokre veker sidan. Mange skip i NIS bidreg til at Noreg får ein viktig posisjon i internasjonal skipsfartspolitikk. Denne posisjonen bør vi bruke i IMO for å få gjennomslag for strengare miljøkrav i internasjonal skipsfart. Det vil vere positivt for miljøet, men det vil også vere svært positivt for norsk maritim industri, som har ein sterk teknologisk posisjon, og dermed kan skaffe seg nye marknader i ein situasjon med ordretørke.

Regjeringa arbeider aktivt for å styrkje NIS. Næringsministeren har i brev til Stortinget vist til den maritime strategien Stø kurs, som blei lagd fram i 2007. I oppfølginga av denne strategien er det lagt vekt på å styrkje den samla maritime næringa, gjennom satsing på forsking, kompetanseutvikling og nettverksbygging. Dette er viktige tiltak i ei næring som er svært kompetansetung.

Regjeringa har satsa aktivt på å marknadsføre Noreg som ein maritim nasjon i utlandet. Det er bl.a. gjort gjennom prosjektet «Norge som maritimt vertsland». Regjeringa er også oppteken av å kartleggje om vi har regelverk eller administrative rutinar som kan vere til hinder for at skip blir registrerte i NIS. Regjeringa har ein god dialog med næringa om dette.

Forslagsstillarane tek opp spørsmålet om å endre fartsområdeavgrensingane i NIS. Det er grunn til å merke seg at det er stor usemje mellom arbeidsgivarane og arbeidstakarane på dette området. Norsk fagrørsle har vore oppteken av at det skal vere norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk jord. Sjømannsorganisasjonane ser dette spørsmålet som eit spørsmål om det skal vere norske lønns- og arbeidsvilkår på norske skip i norske farvatn. Det er eit viktig prinsipp. Dersom vi endrar på områdeavgrensingane i NIS, kan dette prinsippet kome under press.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [19:41:41]: Regjeringen tapte rederiskattesaken i Høyesterett. Allikevel velger man å lage en ny overgangsordning. Så mitt spørsmål til representanten er: Hva får bl.a. representanten fra SV til å prøve å overprøve Høyesterett i denne saken?

Alf Egil Holmelid (SV) [19:42:00]: Det vi her gjer, er ikkje å overprøve Høgsterett. Det vi gjer, er å finne ei ordning som gjer at uteståande skatt kan bli betalt.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:42:41]: Sjøfart er en viktig næring i Norge, hvor vi klart har store fortrinn gjennom våre lange tradisjoner som sjøfartsnasjon. I 1996 var Senterpartiet sentral i etableringa av en ny rederiskatteordning. Bakgrunnen var at daværende ledelse i Finansdepartementet og regjeringa mente at rederivirksomhet ikke hadde behov for næringsspesifikke tiltak, fordi den politiske linja da – som nå i enkelte kretser – var næringsnøytralitet.

Spørsmålet som Senterpartiet da reiste, var: Hva er Norge uten skipsfarten? Svaret er: Det er ikke Norge. Regjeringas forslag ble derfor grunnleggende og prinsipielt endret. Vi fikk da en ny rederiskatt som fungerte svært bra, den såkalte rederiskatten av 1996, bygd på en samfunnskontrakt – en samfunnskontrakt med retter og plikter: rett til at rederiene skulle betale null i skatt – plikt til at overskuddet som ble opparbeidet i selskapet, ikke kunne utdeles, uten at det fikk full beskatning på reders eller eiers hånd. Altså ble det slutt på å investere overskudd i Fastlands-Norge fra rederivirksomhet, noe som ga en urettferdig konkurranse i forhold til andre næringsdrivende.

Rederiskatten ble så endret i 2007, hvor plikten ble tatt bort og nullskatt ble videreført, samtidig som opparbeidet overskudd ble skattlagt – sjøl om forpliktelsene ikke var brutt av rederiet. Denne skattlegginga dømte Høyesterett til å være i strid med Grunnlovens forbud mot lover som gis tilbakevirkende kraft. Høyesteretts beslutning var etter min vurdering betryggende for rettssikkerheten. Regjeringa har tatt Høyesteretts vedtak til etterretning, samtidig som de forpliktelser som rederiselskap hadde gjennom rederiskatten av 1996, nå gis et tilbud om frivillig å betale en sjablongmessig skatt for å betale seg ut av forpliktelsene på varig basis.

Dette er helt i tråd med intensjonene, og det er ingen grunn til djup skuffelse fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti over dette forslaget. Det som er skuffende med dagens rederiskatt, er at vi nå nok en gang kan få ubeskattet rederikapital til bruk i Fastlands-Norge, i konkurranse med knappe, attraktive fastlandsinvesteringer. Det er en ulempe samfunnsøkonomisk sett, når en valgte å gå bort fra rederiskatten fra 1996.

Dagens tema er å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister, NIS, mer attraktivt. I 1987 fikk vi NIS, som ga anledning til at utenlandske arbeidstakere på NIS-registrerte skip kunne avlønnes med hjemlandets arbeidstariffer. Samtidig ble NIS-registrerte skips retter koplet med plikten, nemlig fartsområdebegrensningene. NIS-skip kunne ikke gå i frakt eller passasjerfart mellom norske havner, kystfraktefarten, eller i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn. Som norsk havn anses i denne sammenheng også innretning for olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Denne skipsfarten ble koplet til NOR, Norsk Ordinært Skipsregister.

Dagens Dokument 8-forslag fra Høyre ber regjeringa utrede oppheving av fartsområdebegrensningene og samtidig utvide nettolønnsordninga til også å gjelde NIS-fartøy. Regjeringspartiene avviser forslaget samtidig som vi står fast på at skipsfartsnasjonen Norge gir sin rederinæring langsiktige og konkurransedyktige rammebetingelser. For Senterpartiet er det viktig, ja en del av vår maritime politikk som har vært i fokus fra 1996. Samtidig er en utvidelse av nettolønnsordninga til å gjelde NIS-fartøy ikke riktig prioritert ut fra dagens internasjonale konkurransesituasjon. Likeledes vil bortfall av områdebegrensningene for NIS-fartøy innebære en svært negativ utvikling for de NOR-registrerte fraktefartøyenes rolle langs norskekysten. Det er ikke klok politikk, fordi fraktefartøyene i NOR har en sentral rolle i kystnær trafikk, med stort behov for lokalkunnskap for å gi en trygg skipsfart under vanskelige værforhold.

Presidenten: Det blir replikkordskifte – første replikant er Harald T. Nesvik, deretter Svein Flåtten.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:47:38]: Jeg har et par spørsmål til representanten Lundteigen.

Spørsmål 1, til det representanten avsluttet med: Representanten Lundteigen påpekte viktigheten av at NOR-skipsflåten vår – det er vel nærmest nærskipsfartsflåten han tenker på – har lokalkunnskapen, og at vi derfor ikke må åpne opp for NIS langs kysten. Da er det jo underlig at vi tillater alle andre nasjoner å gå langs kysten, som da ikke har de begrensningene som de norskregistrerte båtene har. Kan representanten Lundteigen si hvordan det står i det resonnementet?

Spørsmål 2: Nå er det flere fra regjeringspartiene som har vært oppe og sagt at ja, men man jobber jo med å se på det som har med NIS å gjøre, nettopp for å se på om det er mulig å komme til en enighet, eller i hvert fall se på om man kan få dem mer konkurransedyktige, noe som Lundteigen nå kategorisk avviser i sitt innlegg. Er det regjeringens politikk at man ikke vil se på de vilkårene, eller er det Lundteigens politikk?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:48:42]: For å ta det siste først – nettolønnsordninga. Det er en ordning som har vært mye framme i diskusjonen, og fortsatt er framme i diskusjonen. Det er en ordning som har en kostnadsramme på nærmere 2 mrd. kr. Det er viktig at vi bruker midlene over nettolønnsordninga på de områder hvor det er størst behov, og jeg sa da på vegne av Senterpartiet at vi ikke ser det som riktig å prioritere NIS-flåten og utvide denne ordninga. Det er greit for partier som har ubegrenset med penger, men det har ikke regjeringspartiene.

Så til det andre forholdet. Det er riktig at NIS ikke kan gå i frakt langsetter kysten, mens det kan andre utenlandske selskaper gjøre. Det er sjølsagt en utfordring. Samtidig er det vel slik at de som er i NOR-flåten – fraktefartøyene i NOR-flåten – ønsker å ha dagens regime, for det er et sikrere og bedre regime enn det alternativet som Fremskrittspartiet ønsker å innføre. NOR er en god ordning for fraktefarten.

Presidenten: Presidenten gir under tvil ordet til Harald T. Nesvik. Presidenten har annonsert Svein Flåtten, men det er mer praktisk at Harald T. Nesvik får to replikker etter hverandre.

Harald T. Nesvik (FrP) [19:49:58]: Da vil jeg bare benytte denne anledningen til å ta avstand fra det som representanten Lundteigen sier. Fremskrittspartiet har ikke sagt at vi vil oppheve fartsområdebegrensningene. Fremskrittspartiet har sagt at man bør utrede og se på muligheten i kombinasjon med en nettolønnsordning. Så jeg tror at representanten Lundteigen, når han er tilbake på plassen sin, i hvert fall bør lese det som står der, for det er andre partier som har foreslått opphevelsen, ikke Fremskrittspartiet, nettopp fordi vi ser viktigheten av norske sjøfolk langs kysten på norske båter. Det var fartsområdebegrensninger vi snakket om, det var ikke nettolønnsordningen. Nettolønnsordningen er ikke på 2 mrd. kr, men den er på 1,7 mrd. kr, i henhold til dagens reviderte nasjonalbudsjett for inneværende år.

Spørsmålet mitt til Lundteigen er igjen: Representanten Lundteigen brukte sitt innlegg til å forklare viktigheten av NOR, altså at lokalkunnskapen var viktig. Jeg er helt enig med representanten Lundteigen i at lokalkunnskapen er viktig. Men er det ikke da urimelig at det er greit med alle andre nasjoners skipsregistre langs kysten, bare ikke med NIS?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:51:02]: De betingelser som systemet med NIS og NOR har, er en helhet hvor en avveier ulike hensyn. Det systemet vi nå har, med NOR-flåten og de rettigheter som de har der i forhold til NIS-flåten, kombinert med nettolønnsordninga, er et system som er positivt for fraktefartøyene som går mellom norske havner, og som er norskregistrerte og har norske lønns- og arbeidsvilkår. Når Fremskrittspartiet sier at en heller vil beholde det enn å beholde de andre fordelene, og en vil bare utvide fordelene, kommer en jo til en situasjon hvor en ikke vil prioritere knappe ressurser. Dermed er en utenfor det som er realismen i enhver politikk: En må prioritere, og en må kople rettigheter og plikter.

Svein Flåtten (H) [19:52:13]: Representanten Lundteigen brukte mesteparten av innlegget sitt til å fremheve sin innsats for rederiskatteordningen i 1996. Men så kom han også inn på opphevingen av 1996-ordningen og det som ble gjort i 2007. Han konkluderer med å si at heldigvis dømte Høyesterett rettferdig i vinter og sørget for betryggende rettssikkerhet.

Hvordan synes representanten Lundteigen at hans bidrag til betryggende rettssikkerhet for næringen var i perioden fra Stortinget gjorde dette vedtaket, til Høyesterett opphevet det?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:53:01]: Det var svært bra. Representanten Lundteigen sa fra Stortingets talerstol hva som var representantens vurdering av spørsmål knyttet til det som ble vedtatt i 1996, og knyttet til Grunnlovens paragraf om at en lov ikke skal ha tilbakevirkende kraft.

Det er bare å gå igjennom de nødvendige dokumenter fra komité, innstilling og fra Stortingets talerstol. En ser det er en klar linje i representantens linje, og jeg er glad for det vedtaket som sikret betryggende rettssikkerhet. Derfor gjentok jeg det nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [19:54:07]: Vi sier ofte at rederiene er selve navet for at den maritime klyngen i Norge skal bestå og videreutvikles. Verdiskapingen er stor, og det er den største næringen etter petroleumsvirksomheten. Derfor er vi svært interessert i hvordan den maritime næringen opplever de statlige rammevilkårene.

Som vi har hørt fra representanter tidligere: Skip registrert i NIS møter begrensninger som utenlandske skip ikke har når det gjelder oppdrag i norske farvann. Kristelig Folkeparti mener disse begrensningene bør avvikles over tid.

NIS-registrerte skip har tariffavtaler som sikrer sjøfolkene ryddige lønns- og arbeidsvilkår og sosiale rettigheter. Samtidig gir en stor norskkontrollert flåte Norge mulighet til å påvirke skipsfartspolitikken internasjonalt. Kristelig Folkeparti mener derfor det er svært uheldig både for sjøfolk og rederier at det er en reduksjon i antallet skip registrert i NIS. Fra 2002 er det en reduksjon på 30 pst.

Fartsområdebegrensingene oppgis av rederiene som den viktigste årsaken til at de benytter seg av utenlandske flagg. Fartsområdebegrensningene innebærer en diskriminering av norskregistrerte skip i forhold til utenlandske skip. NIS er det eneste skipsregisteret i verden som forbyr egne nasjonale skip ferdsel i eget farvann.

Kristelig Folkeparti mener det er særlig forbudet mot å føre last mellom norske havner samt forbudet mot å gå med last eller passasjerer mellom havner i Norge og innretningen på norsk kontinentalsokkel som er problematiske. En opphevelse av fartsområdebegrensningene på begge disse områdene må imidlertid skje i kombinasjon med at nettolønnsordningen utvides til også å gjelde NIS-registrerte fartøy.

Den norske utenriksflåten består i økende grad av fartøy som yter avanserte hjelpefunksjoner i tilknytning til oljeselskapenes utvinning av olje og gass på stadig større havdyp. Norge har verdens mest avanserte og verdens nest største offshoreflåte etter USA, med over 450 fartøy. De fleste offshorerederiene har forsyningstjenester og ankerhåndteringstjenester som viktige deler av virksomheten.

Tradisjonelt har offshorerederiene arbeidet i Nordsjøen, som deles i norsk og britisk sektor. I dag har andre internasjonale markeder fått større betydning. For å sikre skipene fleksibilitet mellom kontinentalsokler er et ensartet internasjonalt regelverk av avgjørende betydning. For skip som opererer på både norsk og britisk sokkel, er NIS i praksis utelukket. Det mener vi er svært uheldig.

Norske offshorerederier har en sterk markedsposisjon både i Norge og internasjonalt, og veksten skjer særlig utenfor norsk sokkel. Det bør derfor etter Kristelig Folkepartis syn være et politisk mål å sikre norsk offshoreflåte internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår på en slik måte at norsk kompetanse også kan delta i en økt internasjonalisering av næringen.

I første omgang vil Kristelig Folkeparti åpne for at skip i NIS får mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel. Basert på erfaringene ved en slik åpning, der virkningene i arbeidsmarkedet blir nøye vurdert, kan vi så vurdere en videre avvikling av fartsområdebegrensningene også for skip som fører last mellom norske havner.

På denne bakgrunn tar jeg opp forslagene fra Kristelig Folkeparti, som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Trond Giske [19:58:52]: På det maritime området har Norge verdensledende kompetanse og internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Regjeringen arbeider derfor målrettet for å ta vare på og videreutvikle det maritime næringslivet. Vi har lagt fram og følger opp en omfattende helhetlig maritim strategi, «Stø kurs», der visjonen er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon.

De konkrete og sentrale grep fra regjeringens side har vært knyttet til å få på plass konkurransedyktige rammebetingelser. Vi har fått på plass en ny og konkurransedyktig rederiskatteordning, en utvidet nettolønnsordning og foretatt en målrettet satsing på kompetanse, forskning og miljø ledsaget av årlige budsjettmidler.

Et nytt eksempel på regjeringens vilje og evne til å satse er den omfattende tiltakspakken som er rettet mot verft og leverandørindustrien. Dette viser at regjeringen ser betydningen av de maritime næringene for verdiskaping og sysselsetting i Norge, spesielt langs kysten.

I forbindelse med Verftskonferansen i Ålesund 3.–4. november i fjor lanserte jeg prosjektet «Norge som maritimt vertsland». Med det prosjektet ønsker vi å få utflyttet virksomhet tilbake til Norge og å få utenlandske aktører til å velge Norge som lokaliseringsland. Det er selvfølgelig også viktig å legge til rette for at maritim virksomhet som allerede drives i Norge, fortsatt videreutvikles her.

I dette arbeidet er det sentralt å undersøke og kartlegge i nær dialog med berørte i næringen om det er regelverk og administrative prosedyrer som kan være til hinder for bruk av norske skipsregistre. Vi har fått gode innspill på emner som fartsområdebegrensningen, nettolønnsordningen og Sjøfartsdirektoratets organisering og service.

Vi har allerede sett at dialog og direkte kontakt gir resultater. Flere rederier har flyttet skip inn i NIS-registeret, og det er gitt signal om at flere er på vei inn. Vi ser også at nedgangen i antall skip i NIS-registeret har stoppet opp.

I likhet med forslagsstillerne er også regjeringen oppmerksom på problemstillingene knyttet til fartsområdebegrensning for NIS-skip. Dialogen med næringen viser at det er meget stor avstand mellom rederi- og sjømannsorganisasjonene i dette spørsmålet. Det må vi ta hensyn til i det videre arbeidet med disse spørsmålene.

Vi ser også på om det kan være annet regelverk og administrative prosesser som har betydning for NIS-registerets attraktivitet. I den utstrekning det blir aktuelt med lovendringer, vil Stortinget bli involvert på ordinær måte.

Forslagsstillerne ønsker en utredning av spørsmålet om å utvide nettolønnsordningen for NIS-skip. Tilsvarende forslag er kommet fra organisasjonene i forbindelse med prosjektet Norge som maritimt vertsland. Disse forslagene er nå en del av den prosessen som departementet har igangsatt for å vurdere de ulike innspillene.

En evalueringsrapport om tilskuddsordningene for sjøfolk viser at ordningene virker etter hensikten ved å sikre norsk maritim kompetanse og sysselsetting og forhindre utflagging. I tråd med Soria Moria-erklæringen står regjeringen fast på å videreføre nettolønnsordningen. Evalueringsrapporten gir imidlertid grunnlag for en grundig gjennomgang av ordningen med sikte på justeringer, dersom det skulle vise seg å være hensiktsmessig. Vi har også bedt berørte i næringen om innspill og kommentarer til evalueringsrapporten.

Jeg oppfatter det slik at det er stor grad av enighet også i denne sal om behovet for tiltak for å gjøre NIS mer konkurransedyktig, om betydningen av at Norge skal ha en stor flåte under eget flagg samt sikre norsk maritim kompetanse og sysselsetting. Samtidig er det ulike oppfatninger om innretning, dosering og tidspunkt for innfasing av ulike virkemidler.

Regjeringen har en omfattende prosess på dette området, inklusiv en nær dialog med berørte i næringen. Vi ønsker å se på alle de ulike elementene som til sammen utgjør vår maritime strategi. Målet vårt er svært klart. Skal Norge lykkes som næringslivsland, kan vi ikke ha en nøytral næringspolitikk. Vi må ha en aktiv næringspolitikk som legger til rette på de områdene hvor Norge har spesielle fortrinn, og den maritime sektoren er et av disse områdene.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:03:41]: Jeg synes statsråden har en veldig fin tilnærming til denne saken. Jeg skjønner at dette er en vanskelig sak, for her er det flere interesser som står mot hverandre, inntil man klarer å få på plass en løsning som partene kan enes om. Jeg tror det er svært viktig, det samarbeidet mellom sjømannsorganisasjonene og Rederiforbundet, altså næringen selv, i samråd med departementet og statsråden. Jeg tror ingen er tjent med at man innfører ensrettede tiltak – i den ene retningen – for da blir det problemer.

Dette er jo en diskusjon som har pågått over tid. Det er ingen ny problemstilling knyttet til NIS/NOR. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser statsråden for seg en tidshorisont her? Når kan man eventuelt komme tilbake til noe, når kan vi få se et resultat, slik at det ikke bare er norske båter i NIS som ikke får gå langs norskekysten?

Statsråd Trond Giske [20:04:50]: Representanten beskriver egentlig godt hvilket dilemma vi er oppe i. På den ene side ønsker vi et NIS-register som er attraktivt, konkurransedyktig, fleksibelt, tilgjengelig, og som også gir rederiene muligheter til å bruke det aktivt. På den andre side vil vi også sørge for at norske sjøfolk har anstendige arbeidsvilkår. Vi ønsker en stamme av norske sjøfolk. Det betyr mye i den maritime klynga at vi sikrer det. For det tredje – for å være ærlig – er det også en grense for hvor mye vi kan bruke over statsbudsjettet i direkte støtteordninger til en klynge, enn så viktig den er.

Jeg må si at vi skal komme med tiltakene etter hvert som de kommer. Det kan være små og store tiltak som kan gjennomføres. Til det aller største spørsmålet som jeg antar representanten viste til, nemlig områdebegrensningene, kan jeg ikke varsle noe tidspunkt for en endring, for vi har ikke konkludert om det kommer noen endring.

Svein Flåtten (H) [20:06:05]: Det er jo nokså klart ut fra denne debatten – og for så vidt også tidligere debatter om dette emnet – at det store stridsspørsmålet når det gjelder områdebegrensningene, som jo er de som er viktig for å få flere skip inn i NIS, er avstanden mellom rederiene og de ansatte i sjømannsyrket, altså i organisasjonene. Det har også vi bemerket i våre merknader. Dette bidrar til at saken står stille. Tenker statsråden seg å kunne spille noen aktiv rolle i å få disse to partene til å nærme seg hverandre, og da tenker jeg ikke på tilskudd, støtte over statsbudsjettet, som statsråden nettopp var inne på? Kan man spille en aktiv rolle, slik at denne saken kommer ut av det jeg nå oppfatter som et uføre for ganske mange?

Statsråd Trond Giske [20:07:02]: Ja, jeg mener at det er vår rolle å klare å få partene til å snakke sammen. Men dette er jo egentlig vårt gebet, fordi det er jo vi som bestemmer disse reglene. Det er ikke bare for rederiene og sjømannsorganisasjonene å bli enige, men mye av dette er offentlige regler og reguleringer. Så her får vi bare spille på lag og prøve å finne gode løsninger som balanserer disse ulike synene. Hittil har jo dette vært en suksess. Selv om vi har hatt noen år med negativ utvikling i tallene, så har jo hele den maritime strategien – må vi si – vært en formidabel suksesshistorie. Den maritime næringen står fjellstøtt i Norge. Vi skal klare oss gjennom de tøffe tidene nå med de tiltakene vi kom med i revidert, og så skal vi jobbe sammen med partene for å lage et mest mulig hensiktsmessig regelverk.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [20:08:10]: Andelen skip i utenlandske registre på norsk kontinentalsokkel bare øker. Om lag halvparten av offshoreskipene på norsk sokkel er registrert i andre lands registre, noe som representerer et innflaggingspotensial på over 100 skip. Hvorfor vil ikke statsråden da sørge for at disse skipene i NIS får mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel?

Statsråd Trond Giske [20:08:42]: Som denne debatten så langt har vist, så er utformingen av regelverket og de ulike ordningene NIS og NOR et resultat av en balansering av flere ulike hensyn. Et av disse hensynene er at norske sjøfolk, og da særlig i norsk farvann, skal ha gode arbeids- og lønnsvilkår. Vi må sørge for at ikke registersystemet vårt bidrar til sosial dumping og undergraver kanskje hele fundamentet for at vi har mange norske sjøfolk. Dette er en viktig næring, og den betyr også mye for klynga. Jeg er litt overrasket over at ikke representanten også ser disse dilemmaene, men har en så bastant konklusjon. For her er jo egentlig også mange av opposisjonspartiene på linje med regjeringen i å kunne se dilemmaene – at dette er vanskelige avveininger, og det er ingen selvfølgelige løsninger.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [20:09:50]: Jeg ser selvfølgelig de utfordringene som du nevner, men det må jo også være en utfordring for statsråden når så mange skip går ut av registrene – det gjelder ikke bare NIS-registeret, men også NOR-registeret. Det kan vel ikke være bra for norske sjøfolk at disse skipene flagger ut?

Statsråd Trond Giske [20:10:15]: Vi ønsker jo å ha flest mulig skip under norsk flagg, og gjør en ganske aktiv innsats for å få til det. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, må vi ikke se oss blind på tallene fra år til år, vi må se på utviklingen over tid, og da har jo dette vært en stor suksess. Vi er fortsatt en av verdens største skipsfartsnasjoner, og vi har som ambisjon å forbli det.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:10:56]: Jeg har registrert at statsråden jobber iherdig for å få flere til å flagge hjem, og også da gjerne til NIS. Det er positivt. Men samtidig registrerer jeg at redere som valgte å være hjemme i Norge og ikke flagge ut – for noen år tilbake, i 1996 og rundt den tid – og bygde opp den maritime klynga, som har bidratt veldig sterkt til at vi har de clustere som vi har i dag i en flott, stolt næring, nå på en måte skal straffes med en rederiskatt fordi de har vært hjemme. Mens andre som flagger hjem, går inn i den nye skatteordningen uten å betale noe, må disse som var her, betale skatt. Ser ikke statsråden at dette blir en urettferdig ordning?

Statsråd Trond Giske [20:12:02]: Jeg kan ikke se at det er urettferdig at de som hadde opparbeidet seg skatteforpliktelser, må betale noe av det, og de som ikke hadde opparbeidet seg det, ikke må betale. Slik må det jo være, fordi rederier, nye skip som kommer inn i det nye regimet for NIS og for rederiene, kan jo ikke skatte etter gamle regler. Jeg mener at det forslaget som Finansdepartementet og regjeringen nå har kommet fram til, er et rimelig forslag. Det innebærer en skattebetaling på i overkant av 4 mrd. kr. Rederinæringen selv spilte jo inn et forslag på i underkant av 3 mrd. kr, tror jeg det var. Så hvis en tenker på at utgangspunktet i høyesterettsdommen var en sum på rundt 20 mrd. kr, hvor riktignok en tredjedel skulle gå til miljøinvesteringer, så må vi si at vi er veldig nær det Rederiforbundet selv opererte med. Da burde de fleste egentlig kunne være tilfreds med å komme inn i et nytt system som vi tror er veldig konkurransedyktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.