Presidenten: Stortinget mottok fredag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Lisbeth Berg-Hansen vil møte til muntlig spørretime.

Regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Ingen har reist seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) [10:02:47]: Spørsmålet mitt går til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Aviser og media har under årene med de rød-grønnes styre gjennomført såkalte populære kåringer av landets dårligste veier både på fylkesveinett og på riksveinett, og eksemplene har vært ekstreme og grusomme. Regjeringen har altså nå overført over 60 pst. av det gamle riksveinettet til fylkeskommunene. Det betyr at svært mange av dem som var på grusomlista, eller verstinglista, når det gjelder riksveier, nå er blitt middels gode fylkesveier. Det er konsekvensen. Det har altså ikke blitt en eneste ny meter asfalt på de dårlige veiene, men de har blitt overført til et annet forvaltningsnivå, og dermed har de altså blitt bedre enn det de var før.

Siden de rød-grønne overtok i 2005, har vedlikeholdsetterslepet på riksveiene økt. Det var i 2005 på 16,7 mrd. kr. I 2006 var det økt til 17,2 mrd. kr, altså 500 mill. kr mer enn i 2005. Fra 2006 til 2007 økte etterslepet med ytterligere 700 mill. kr, og fra 2007 til 2008 økte vedlikeholdsetterslepet med ytterligere 1 mrd. kr. Det betyr at i 2009 hadde vedlikeholdsetterslepet kommet opp i 19,2 milliarder kr.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har sittet i regjering i hele perioden og har til og med hatt flertall til å gjøre noe med de dårlige norske veiene hvis de virkelig ville det. Vi har Europas tregeste biltrafikk mellom de store byene, og det er villet politikk fra regjeringens side. Det siste landet som passerte oss, var faktisk Albania. Ja, det er flaut å være norsk samferdselspolitiker når man skal møte kolleger fra andre land. Allikevel har altså regjeringen i revidert budsjett satt av 70 mill. kr til asfaltering, og det tilsvarer under 100 km ny asfalt på et offentlig veinett som er på 93 244 km. 1 promille av veinettet vil dere asfaltere.

Hvor mange år planlegger samferdselsministeren og regjeringen å bruke på å la norske skattebetalere få moderne og trygge veier der liv og helse ikke settes på spill?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:05:10]: Regjeringa har systematisk frå fyrste dag arbeidd med både å styrkja vedlikehaldet av eit vegnett som var forsømt over mange år, og å få på plass nye og forbetra strekningar. Vi overoppfylte den førre nasjonale transportplanen, skreiv historie fordi det vart gjort. Vi har lagt ein ambisiøs nasjonal transportplan for komande periode, altså for dei nærmaste ti åra. Vi er fem månader, snautt, inne i dette arbeidet no. Vi ser allereie resultat. Vi skal altså bruka 100 mrd. kr meir på veg, bane, hamner og farleier enn det den førre regjeringa, den regjeringa som Framstegspartiet støtta, gjorde.

Så er det ingen tvil om at det er mykje ugjort framleis på vegsektoren, og det er mykje ugjort på vedlikehald. Vi har faktisk auka vedlikehaldet frå 6 mrd. kr til 9 mrd. kr trass i denne grusomme lista frå representanten Hoksrud. Det betyr at det i alle fall er nokre vegar som har vorte betre. Eg synest – sjølv om vi ikkje skal minnast så mykje om fortida lenger – at det i alle fall så langt er eit mykje betre utgangspunkt enn utgangspunktet til den regjeringa som var tidlegare, som faktisk reduserte vedlikehaldet med over 400 mill. kr.

Så er det ikkje slik at det er snautt 100 km med asfalt som skal leggjast dette året. Det ligg frå før pengar til ca. 900 km, og det betyr trass i alt 1 000 km med ny asfalt og mykje anna godt vedlikehald. Eg finn stadig noko å gle meg over i denne sektoren.

Bård Hoksrud (FrP) [10:07:16]: Jeg registrerer at det systematiske arbeidet til regjeringen har vært å øke etterslepet på det gamle riksveinettet fra 16,7 mrd. kr til 19,2 mrd. kr. Jeg synes ikke det er så veldig mye å skryte av.

Nå har regjeringen dyttet 17 000 km dårlig vedlikeholdt riksvei over på fylkene, og fylkene er fortvilet over den såkalte gaven fra staten. NRK hadde senest den 13. april i år en sak om at hullene i veiene er dypere enn høyden på en halvliters brusflaske. Det gjorde at busseier Nils Gunnar Johansen måtte innstille skolebussen fordi fylkesveien i Furudalen i Balsfjord i Troms ikke var kjørbar. Ifølge Drammens Tidende 26. mars gjenstår det vedlikehold for 2,5 mrd. kr på utslitte og dårlige fylkesveier bare i Buskerud.

Hva slags tilbakemeldinger har statsråden fått fra regjeringspartienes fylkespolitikere? Har de tatt imot dårlig vedlikeholdte riksveier med åpne armer, eller har de, i likhet med lokale fremskrittspartipolitikere, uttrykt stor skepsis til og bekymring over den dårlige gaven de har fått fra regjeringen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:08:18]: Hovudtrenden i tilbakemeldingane frå fylkeskommunane er at dei var glade for å få ansvar for fleire vegar, fordi det betyr ein annan nærleik mellom dei lokale tilhøva og fylkeskommunane og mindre avstand når det gjeld dei vedtaka som skal gjerast.

Så har fylkeskommunane så langt brukt meir på veg enn det som mange kunne venta. Dei fekk oversendt midlar som følgde med dei vegane som dei overtok. Så fekk dei 1 mrd. kr ekstra. Så auka vi dei frie inntektene, og så gav vi òg moglegheit til rentekompensasjon for 2 mrd. kr dette året. Oppteljinga så langt viser at fylkeskommunane bruker omtrent 500 mill. kr meir på veg enn dei gjorde i fjor.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:09:38]: Norge har dårlige veier som er dyre å bruke. Det er en konkurranseulempe og en ulempe for alle landets innbyggere som trenger transport.

På svenske veier bruker man halve tiden. Det er omtrent like langt mellom Bergen og Oslo som mellom Göteborg og Stockholm. Likevel er kjøretiden dobbelt så lang. Det kan ikke skyldes geografi. Sveits, Østerrike, Italia, Frankrike og Spania har vist at geografiforklaringen ikke holder.

I Norge blir ikke veibygging vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomt. I Norge blir veibygging regnet som utgift.

Hva er samferdselsministerens oppskrift for å få fart på veibyggingen i Norge og for å få ned transporttiden på norske veier? Når kan samferdselsministeren love halvert kjøretid mellom Bergen og Oslo? Når kan samferdselsministeren love samme transporttid på vei i Norge som det i dag er i Sverige?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:10:40]: Det er nok slik at det er land som vi kan samanlikna oss med, som har vore meir opptekne av å sikra i alle fall stamvegar som den kortaste vegen mellom dei største byane. Det er samtidig slik at landet no har ei regjering som prioriterer veg. Det trur eg òg Sortevik har registrert.

Oppskrifta mi er å følgja opp den ambisiøse nasjonale transportplanen som er lagd, og ikkje berre la det vera planar, men følgja den planen opp år for år. Det betyr til saman 322 mrd. kr på veg og bane. Vi ser allereie forskjell. Vi har no sett forskjellar år for år og forbetringar på vegnettet. Vi har mykje å ta igjen, og vi har fullt trykk på forbetringar.

Presidenten: Øyvind Halleraker – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Halleraker (H) [10:11:57]: Jeg syns at etter fem år må denne regjeringen bli voksen og ta ansvar for egen politikk og se framover. Forsømt over mange år, sier statsråden. Poenget her er jo at vegkvaliteten blir stadig dårligere. Statens vegvesen skriver i sitt handlingsprogram for de neste fire år at vegkvaliteten vil forverres, med de konsekvenser dette får: økte ulykker og flere tragiske skjebner på vegene.

En rekke bransjeorganisasjoner med Opplysningsrådet for Veitrafikken i spissen har fremmet det de har kalt Folkets veikrav. Her vil de bl.a. ha forpliktende mål for hva som er god veg, på linje med de minstekrav vi har til kjøretøy og førere. De vil også ha sanksjonsmuligheter og tilsynsorgan. Vil statsråden lytte til disse organisasjonene, som arbeider for færre dødsfall på vegene våre, og imøtekomme deres ønsker?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:12:57]: Vi lyttar til ulike organisasjonar. Vi har jamleg møte. Vi har transport- og logistikkforum og andre moglegheiter for folk og organisasjonar til å koma med sine innspel. Så trur nok eg at vi her må ha ein kombinasjon av det å lytta og det å handla. No kan vi bruka tid på å etablera tilsyn. No kan vi bruka tid på å diskutera kva krav vi skal stilla til vegane. Det er frå før såpass greie retningslinjer frå f.eks. Statens vegvesen å halda seg til at det aller viktigaste no er å få bygt dei vegane som er planlagde, og å utføra det vedlikehaldet som skal gjerast.

Så er det ein ting til som er veldig viktig. Det er å utføra vedlikehaldet på ein måte som gjer at vi får mest mogleg for pengane. Vi har diverse rapportar som fortel om det. Vi er no opptekne av forbetringar og av å sjå nærmare på korleis vi kan få meir vedlikehald for pengane.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:14:10]: Me må dessverre vere einige i at etterslepet er større enn nokon gong, det same gjeld forfallet på vegane våre. Men så er det òg riktig at Stortinget har løyvt meir pengar til veg enn nokon gong tidlegare. Men ei av utfordringane er jo at dei pengane ikkje er blitt brukte opp i 2009. Vi har 669 mill. kr igjen til riksveginvesteringar. Vi har 130 mill. kr vi kunne ha brukt på rassikring, som ikkje er blitt brukte. 800 mill. kr har vi hatt til veg i 2009. Dei har ikkje blitt brukte.

Eg trur mange kan forstå at deira veg ikkje får pengar fordi det ikkje er pengar totalt sett. Men når deira veg ikkje skal få pengar når det står 800 mill. kr igjen på bok etter 2009, må eg spørje ministeren: Er dette ei god nok organisering? Har regjeringa ei god nok gjennomføringsevne?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:15:15]: Dette store talet som ikkje var utbetalt rundt årsskiftet, fortel fyrst og fremst om den store auken i midlar som var frå 2008 til 2009, ikkje minst tiltakspakka, som jo var ei gåve landet over, og som betydde både mykje asfalt og mykje meir vedlikehald, men der det var ubetalte rekningar rundt årsskiftet. Eg synest ikkje det er godt å ha 800 mill. kr igjen. Men eg må nok òg seia at slik situasjonen då var, med så mykje midlar løyvde i 2009 har eg ei viss forståing for at Statens vegvesen her gjorde det dei kunne for å bruka desse pengane effektivt. Eg kan forsikra om at no er dei borte. Vi held fullt trykk på at dei pengane som er løyvde for 2010, skal brukast.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:16:18]: Jeg har tatt vare på Vegen og vi fra januar i år, der trafikksikkerhet var tema. Spørsmålet til en rekke ressurspersoner var om det var mulig å nå målene om å redusere skadde og drepte i trafikken med en tredjedel innen 2020. Jeg vil sitere lederen i Trygg Trafikk:

«Det vil kunne være mulig hvis den politiske viljen er til stede. Slik er det ikke i dag. Vi trenger tryggere veger, kontrollvolumet må økes og fokuset på holdningsskapende arbeid må styrkes. I årets statsbudsjett er det et gap mellom regjeringens langsiktige målsetting og de tildelte midlene.»

Hvilke konkrete grep tenker statsråden å ta for å nå målene i NTP?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:17:05]: Trafikktryggleik har prioritet nummer ein frå denne regjeringa si side. Vi er no opptekne av å følgja opp ein handlingsplan som er lagd fram, som er utarbeidd i eit samarbeid mellom Statens vegvesen, Utdanningsdepartementet, Helsedirektoratet og Trygg Trafikk – altså fleire instansar – med til saman 152 tiltak. Handlingsplanen gjeld veg, køyretøy og førar. Det som er tankevekkjande, er at halvparten av dei mest alvorlege ulukkene – halvparten av talet på drepne – kunne vore unngått viss folk brukte bilbelte, køyrde i edru tilstand og heldt fartsgrensene. Difor må vi alltid ha fokus på begge delar. Vi må frå styresmaktenes side gjera det vi kan når det gjeld køyretøy, veg og førar. Så må vi òg spela på ansvaret til den enkelte føraren.

Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:18:28]: Jeg har et spørsmål til jordbruksavtalens redningsmann – utenriksministeren.

Nationen slår nemlig fast 18. mai i år at det var utenriksminister Jonas Gahr Støre som til syvende og sist fikk jordbruksavtalen i havn. Det skjedde fordi hans kollega i regjeringen, Brekk, ikke hadde nok penger, og dermed ikke kunne innfri bøndenes totale krav.

Jordbruksavtalen har tre hovedstolper. Det er fra nå, 2010, økt statstilskudd på den ene siden, økte priser for forbrukerne på den andre siden og økt toll, som det siste. Nå er det det siste punktet, økt toll, som er det prinsipielle jeg ønsker å stille utenriksministeren spørsmål om. Vi ser at det er stikk i strid med utviklingen i resten av Europa at vi nå er med på å heve norsk toll- og importvern. Det er stikk i strid med prinsippene som ligger til grunn for frihandel, som også utenriksministeren ønsker, og som han har sagt fra Stortingets talerstol flere ganger at man ønsker å bidra til.

Norge har en åpen økonomi, og vi er helt avhengig av friest mulig handel. Det handler om norske arbeidsplasser, og det handler om muligheten vi har for å kunne ha lønnsomme og gode arbeidsplasser i Norge.

Men utenriksministeren har vært tydelig på at han ble rådet til å si nei til å ta økte tollmurer og importvern inn i avtalen. Så mine spørsmål til utenriksministeren er: Hva var begrunnelsen til vedkommende som rådet utenriksministeren til å si nei? Hvorfor så utenriksministeren bort fra det rådet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:20:25]: Jeg takker for at Høyres representant slutter seg til Nationens forside. Det kjennes varmende.

Det er en sammensatt historie bak den beslutningen som inngikk i løsningen på landbruksoppgjøret. Jeg vil kommentere det som var mitt råd og min vurdering. Hva som kom av ulike råd inn til meg, tror jeg jeg skal la ligge, for det er alltid flere, fra flere perspektiver.

Mitt utgangspunkt er at Norge har et valg mellom kronetoll og prosenttoll. Situasjonen er altså den for norsk landbruk – og jeg tror det er viktig å minne om det, fordi det er riktig at Norge er tilhenger av frihandel og en åpen økonomi – at Norge har nytt godt av lavere tollsatser. Men Norge er først og fremst tilhenger av et regelbasert internasjonalt handelssystem. Det er slik at vi har fulgt reglene til punkt og prikke, også på landbruksområdet, og vi vil komme til å gjøre det som utfallet av en WTO-avtale, om det der vedtas nytt regelverk som gjelder landbruket.

Men det er heller ikke slik at Norge innenfor WTO-forpliktelsene eller EU-forpliktelsene ikke kan bruke dette virkemidlet med å bruke kronetoll og prosenttoll etter det formål vi mener tjener oss best. Situasjonen for særlig melkebøndene har vært slik at landbrukets organisasjoner, Landbruksdepartementet og flere har ment at det å skifte vektleggingen fra kronetoll til prosenttoll har vært det riktige grepet å bruke. Jeg er gjort oppmerksom på at det er tiltak som vi kan foreta etter WTO-avtalen, som vi kan foreta etter EØS-avtalen. Derfor har jeg sluttet meg til det. Det at andre land går i andre retninger på de områdene hvor de har eksportinteresser, vil vi se et sammensatt bilde av på mange områder i økonomien. Men samlet sett mente jeg at dette var en løsning som forsvarte de interessene Norge hadde på dette området, og som jeg er villig til å stå ved, dersom noen skulle ha andre meninger om det, også internasjonalt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:22:31]: Jeg vil anbefale utenriksministeren å trykke de seierne som kom kommer på veien, til sitt bryst – og oppslaget i Nationen er jo absolutt en av dem, når man klarer å redde en jordbruksavtale. Problemet er at prinsippene går på båten. Utenriksministeren er også tydelig i sitt svar nå, man er ikke enig i at det er prinsippene som skal være styrende, det er utelukkende Norges interesser, nærmest fra sak til sak. Det undergraver jo også det arbeidet som gjøres for få på plass en ny frihandelsavtale. Men utenriksministeren sier også i Nationen 18. mai at dette «ikke er noen farbar vei for framtida».

Så mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hvis det ikke er en farbar vei for framtiden å være med på å øke norsk importvern, hvorfor var det da en farbar vei å gjøre det i denne avtalen?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:23:27]: Jeg skammer meg ikke over å legge norske interesser til grunn når vi gjør det innenfor det regelverket vi har sluttet oss til. Hvis det skulle være et overordnet prinsipp som sier at Norge er for minst mulig beskyttelse av alle sektorer, derfor bygger vi ned det som er helt nødvendig for å opprettholde landbruket i hele landet, velger jeg å følge ivaretakelsen av norske interesser.

Det jeg har sagt i kommentaren til Nationen, er at det er ikke en varig løsning for Norges utfordringer på mange områder å øke tollsatsene. Hele bildet av norsk økonomi er at vi reduserer tollsatsene. Og blir det en WTO-avtale – det har jeg også gjort oppmerksom på – ligger det inne opplegg for store kutt på toll og store kutt på internstøtte. Men vi må handle ut fra de virkemidlene vi har i dag, og dette er et virkemiddel som er fullt legalt, helt etter regelverket og de avtalene Norge har inngått. Og alle land som jeg møter, handler slik. Land som er sterkt for frihandel, bruker også mulighetene de har, til beskyttelse på de områdene som er hjemlet i avtalen.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Elisabeth Røbekk Nørve.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:24:45]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til fiskeri- og kystministeren.

Fiskeriministeren er ansvarlig for en av landets viktigste næringer – og en stor eksportnæring. Norge har derfor stor interesse av frihandel på fisk. Norsk fiskerieksport er den mest sårbare næringen når det gjelder internasjonale reaksjoner mot økt norsk toll. Vi antar derfor at fiskeriministeren har vært involvert i denne saken. Kan fiskeriministeren garantere overfor Stortinget at dette ikke vil få noen negative konsekvenser for norsk fiskerieksport?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at spørsmålet beveger seg i betydelig grad bort fra hovedspørsmålet, men statsråd Berg-Hansen må selv avgjøre om hun vil svare.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:25:45]: Ja, fiskeri- og havbruksnæringen er veldig opptatt av frihandel på fisk. Så er det slik at både i internasjonale forhandlinger og i nasjonal utforming av politikken er det ikke koblinger mellom det som skjer på ett område, og det som skjer på et annet område. Vi har en handelsminister som reiser rundt i verden og forhandler fram frihandelsavtaler der det er mulig. Jeg jobber tett i lag med ham på det området. Det som skjer i utformingen av internasjonal politikk på landbruksområdet, har selvfølgelig ingen sammenheng med det som skjer på den arenaen der vi jobber med handel av fisk.

Presidenten: Morten Høglund – til oppfølgingsspørsmål.

Morten Høglund (FrP) [10:26:36]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til utenriksministeren.

Utenriksministeren har helt rett i at man har mulighet til å gjøre det som man har gjort, men det er vel få utenriksministre som har vært så tydelige og prinsipielle rundt disse spørsmålene som nettopp utenriksministeren i Stortinget. For veldig kort tid siden sa utenriksministeren at regjeringen vil «fortsette å arbeide i alle relevante fora for å motvirke økt proteksjonisme». Da mener man ganske tydelig alle fora utenfor regjeringens egne kretser. For der man kan gjøre noe med proteksjonisme, ved f.eks. landbruksoppgjøret, velger man en tradisjonell, gammeldags løsning.

Er ikke utenriksministeren enig i at her er det stor forskjell på den beskjeden utenriksministeren gir i Stortinget, og det som blir de praktiske resultatene ved dette landbruksoppgjøret?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:27:35]: Jeg er ikke enig i det, men jeg er enig i at det er stor forskjell mellom norsk landbruk og alle andre deler av norsk økonomi. Det er et kjennetegn ved Norge – realiteten av å drive landbruk i Norge. Selv om det gikk motsatt vei av hva jeg ønsket, var det en medvirkende årsak til at det norske folk stemte nei til EU-medlemskapet. EUs landbrukspolitikk ble sett på som uforenlig med å opprettholde landbruk i hele landet. Derfor er vi altså ikke en del av den felles landbrukspolitikken i EU, men vi er en del av WTO. Der forhandles det nå om et rammeverk som kan påvirke landbruket. Jeg er tilhenger av det regelverksbaserte handelssystemet. Det gir muligheter til å velge mellom prosenttoll og kronetoll. Det er landets muligheter å ta det valget. Vi har brukt regelverket innenfor rammene – ingen kan argumentere mot det. Slik gjør alle andre land for å ivareta nasjonale interesser. Norske interesser og mål er å opprettholde et landbruk i hele landet. Da er dette virkemiddelet brukt for en næring som har vært sterkt utsatt, og vi har tatt i bruk virkemidler som Norge har full rett til og som vi står klart oppreist bak.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:28:42]: Jeg tror at jeg og utenriksministeren er enige om at det å få til en WTO-avtale er viktig, både for et moralsk perspektiv internasjonalt og for å få til vekst i Norge og også i mange andre land. Vi ser at vi ikke bare øker tollbarrierene, som vi gjør i dette landbruksoppgjøret, men vi opprettholder også en ganske stor eksportstøtte. Altså: Vi øker tollbarrierene på norsk melk, og vi bruker 140 mill. kr på eksportstøtte til norsk melk i utlandet. Venstre har foreslått å kutte det i hvert eneste budsjett. Ser ikke utenriksministeren at dette er litt dobbelmoralsk, at vi både beskytter vårt eget og betaler for eksportstøtten, som jo virkelig er det WTO prøver å bekjempe for å få til en verdenshandel som både fungerer og kan føre til vekst for norsk næringsliv, for norske bønder og for den internasjonale balansen og veksten i verden?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:29:40]: Jeg mener eksportstøtten bør avvikles. Det ligger også inne i den WTO-avtalen som kan komme. Hadde den kommet i 2005, hadde eksportstøtten vært avviklet innen 2013. Norge har gjort det helt klart at vi kommer til å avvikle den i tråd med WTOs regler, men det må skje som en del av en avtale. Og Norge er en bitte liten aktør i denne kjempeklassen av land som subsidierer sin eksport. Det store problemet i markedene når det gjelder det, er det som skjer i EU og USA. Så vidt jeg ser, går 10 pst. av norsk melkeproduksjon til produksjon av ost som eksporteres. Den får støtte til den eksporten. Hvis det legges om, så handler det om noen tusen arbeidsplasser, som jeg tror produsenten av ost da vil flytte ut. Inntil det foreligger en WTO-avtale, opprettholdes det nivået.

Når det gjelder det moralske perspektivet for øvrig, har vi jo altså solidariteten i forhold til at vi har innført den tollsatsen på melk – det må i tilfelle komme i konflikt med svenske melkebønder, som har de største interessene i Norge. Jeg tror vi kan stå oppreist for at vi har rett til å gjennomføre dette, i tråd med tiltak som avtalene gir oss full hjemmel til.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:30:59]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren. Eg reknar med at dette kanskje er siste gongen samferdselsministeren kjem i den spontane spørjetimen før sommaren.

Kristeleg Folkeparti tok opp ei sak før sommaren i fjor, og det gjeld anbodskriteria for hurtigruta. Dessverre er det ei betydeleg usikkerheit knytt til hurtigruta. Me kan risikere at tilbodet blir sterkt redusert, eller i verste fall at det forsvinn.

Det som «Lonely Planet» beskriv som «verdens vakreste båtreise», er ein samfunnsinstitusjon i Noreg. Det var ein samla transport- og kommunikasjonskomité som var i Finnmark og Troms i førre veke. Dette var den saka me fekk flest tilbakemeldingar på. Det betyr veldig mykje for kystbefolkninga, det betyr veldig mykje for dei hamnene som hurtigruta går innom, for turismen – det seier seg sjølv – for godstrafikken – ja, dette er ein samfunnsinstitusjon. Denne vinteren har me opplevd at alle flya i Noreg har stått på grunn av oskesituasjonen, me har òg opplevd at alle toga har stått, men hurtigruta, ho har gått.

Dette var ei sak Kristeleg Folkeparti tok opp i fjor. Den 19. juni kl. 12.46 sa Liv Signe Navarsete i denne salen:

«Eg beklagar at me ikkje greidde å få saka fram før Stortinget går frå kvarandre.»

Sidan den gongen har ministeren gått av, og det har komme ein ny minister, men det har skjedd veldig lite i denne saka. Det som regjeringa beklaga at ein ikkje fekk lagt fram for eitt år sidan, har me altså ikkje sett noko til i Stortinget. Så mitt spørsmål er: Når kjem denne saka til Stortinget?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:33:05]: Mitt utgangspunkt er at regjeringa har berga Hurtigruten frå konkurs. Det var Hurtigruten som måtte melda til regjeringa at Hurtigruten ikkje så seg i stand til å stå ved den avtalen som var inngått med staten om kjøp av tenester, og som skulle gjelda ut 2012.

Mitt neste utgangspunkt er at hurtigruta er særdeles viktig. Ho betyr mykje for landsdelen, det er ingen tvil om det, og ho betyr svært mykje for Noreg som reiselivsnasjon. Difor gjer eg sjølvsagt mitt for å få fram eit godt anbodsgrunnlag. Så er det slik at det er inga enkel sak. Det er ikkje slik at fordi om det ikkje har kome ei sak til Stortinget enno, så har det ikkje skjedd nokon ting. Tvert imot har vi arbeidd særs grundig med å få fram eit godt grunnlag. Så er det slik at i mellomtida er det ein tilleggsavtale mellom Hurtigruten og staten. Så den utryggleiken som måtte vera, gjeld, skjønar eg, trass i alt framtida, og utover 2012.

Hurtigruten sin avtale med staten gjeld den delen av Hurtigruten sine tenester som handlar om å frakta passasjerar og gods på distansereiser. Der kjøper staten tenester. I tillegg driv Hurtigruten ein omfattande kommersiell del, altså det som har med reiselivet elles å gjera. Når vi då skal få fram eit godt anbodsgrunnlag, er vi avhengige av dei avtalane som vi er ein del av. Difor har dette teke lang tid.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:35:14]: Eg er ikkje imponert over dette svaret.

For eitt år sidan, i denne salen, beklaga altså ein minister at denne saka ikkje var komen til Stortinget. Og no står ministeren og seier at dette kjem av at det skal vere så grundig arbeid. Det som no skjer, er at Hurtigruten held på å lage ein plan B, der ein altså da sender skipa i internasjonale farvatn. Kysten kan altså om nokre år oppleve at ein ikkje har den hurtigrutetrafikken som er så viktig for heile kysten. Eg meiner at det at me har ei hurtigrute som går kvar einaste dag, som går innom dei hamnene som me har i dag, er med på å sikre eit grunnlag for kysten. Og eg kan ikkje forstå at det arbeidet skal ta så lang tid. Når altså den daverande ministeren for eitt år sidan beklaga at saka ikkje var komen før sommaren 2009, synest eg ein må sjå på måten ein jobbar på i regjeringa, når dette tek så lang tid.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:36:22]: No er eg glad for at eg har 1 minutt til til å svara Hareide, slik at eg kan få seia ei viktig setning, som eg ikkje hadde med i mitt førre svar. Det er at eg har ikkje tenkt at det skal gå ytterlegare vinter og vår før det kjem ut eit anbodsgrunnlag for ein ny periode, som seinast må gjelda frå 1. januar 2013, og som kan gjelda tidlegare. Eg har ikkje tenkt å ta ferie før anbodspapira for hurtigruta er ute. Det betyr nok òg at alternativ som Hurtigruten måtte arbeida med, får dei vurdera kva dei gjer med, men det er faktisk slik at her skal det ut eit anbod som gjer det mogleg for fleire å gje anbod. Det krev EØS-avtalen.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Andersen Eide.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:37:41]: Det er godt at det jobbes med saken, selv om vi synes det går utrolig sakte. Problemet, som tidligere nevnt, er at vi har hørt det samme i salen for vel ett år siden av daværende samferdselsminister.

Hurtigruten har tatt grep om situasjonen. Etter omstillingen peker pilen nå oppover. Men det er ingen tvil om at det statlige kjøpet er helt nødvendig for at konseptet – slik vi kjenner det i dag, og som det har overlevd og levd i over 100 år, en lang historie – skal fortsette. I et brev til Kristelig Folkeparti datert 23. november i fjor opplyste statsråden at «Regjeringen vil ta stilling til framtidig seilingsmønster når en kjenner kostnadene for de ulike alternativene bedre». Nå er det kanskje på tide å konkludere.

Mitt spørsmål er derfor: Kan statsråden garantere at nytt anbud vil innebære at daglige seilinger skjer hele året, og at de samme havner som i dag får besøk av hurtigruta?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:38:58]: Lat meg for ordens skuld retta på både min eigen og andre sin språkbruk her i høve til kva vi snakkar om. Det som er staten sin del, der vi kjøper tenester når det gjeld passasjerar og gods, er kystruta, altså ei kystrute som går frå Bergen til Kirkenes. Så er Hurtigruten ASA eit selskap som per dato utfører denne tenesta fordi ein har ein avtale med staten, slik at den sida er klar.

Det som eg kan understreka ein gong til, er at det har vore heilt nødvendig å bruka tid på å få fram eit godt anbodsgrunnlag, ikkje minst av omsyn til EØS-avtalen. Dette er ein avtale som er viktig, eit anbod som er viktig, men som òg er kostnadskrevjande. Det som eg altså kan seia, er at dokumenta skal ut før sommarferien.

Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.

Bård Hoksrud (FrP) [10:40:14]: Det er vel fortsatt sånn at det er Stortinget som bevilger penger, og ikke regjeringen. Jeg hørte hva statsråden sa i stad.

Det er godt nå at det ikke skal gå vinter og vår, det er jeg veldig glad for. Hurtigruta betyr utrolig mye, den betyr mye både for landsdelen, den betyr mye for Norge, og den betyr ikke minst enormt mye i turistsatsingen. Problemet er usikkerheten for fremtiden, det er den man opplever veldig sterkt i Hurtigruten, fordi man ikke får noe svar. Det er sånn at usikkerheten bare fortsetter. Statsråden har nå sagt at hun ikke skal ta ferie før anbudet er ute. Det er jeg glad for, og da forventer jeg at det blir fortgang, og at man får dette på plass ganske fort.

Men jeg har lyst til å komme med en utfordring fordi hurtigruta også har en del muligheter med hensyn til oppdrag som er viktige for samfunnet, f.eks. i forhold til redning og oljevernberedskap, og den har muligheten til å ha med slikt utstyr på båtene. Jeg har lyst til å utfordre statsråden når det gjelder om hun vil sørge for at dette også kan være ting som bør være en del av anbudet – nettopp dette at man kan ha med oljevernutstyr på båtene, noe som gjør at hvis det skjer en katastrofe, kan man handle fort.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:41:21]: Viss eg har uttrykt meg slik som at regjeringa løyver pengar på eiga hand, må eg få lov til å retta på det. Eg er inderleg klar over at regjeringa føreslår og Stortinget løyver. Det som eg meiner sjølv at eg sa i forhold til kostnader, var at dette er eit kostnadskrevjande anbod; det vil uansett bli ein kostnadskrevjande avtale, når så langt lir.

Så kan eg understreka at regjeringa er inderleg klar over og meiner sjølv at hurtigruta er svært viktig. Både kystruta og hurtigruta er viktige for passasjerane, den eine delen er viktig for norsk reiseliv, og vi har som ambisjon å ta vare på dette viktige tilbodet framleis.

Så reiser Hoksrud eit krevjande spørsmål, når han no spør om eg kan ta andre ting inn i dette anbodet. Då er eg redd for at sommaren går, så det må eg avvisa her og no.

Presidenten: Ingjerd Schou – til siste oppfølgingsspørsmål.

Ingjerd Schou (H) [10:42:33]: Hurtigruta er kystens arbeidshest. Komiteen var på reise, som kjent, i Nord-Norge i forrige uke. I kystkommune etter kystkommune møtte vi representanter som var glade for hurtigruta, glad for at den gikk. Det vi også møtte, var kystkommuner som opplevde at hurtigruta gikk, men ikke stoppet. Det ligger inne i anbudsdokumentene i dag at det er en viss prosent hvor man faktisk kan kjøre forbi. Men når man på et lite sted på Finnmarkskysten står der 17. mai med skolemusikken, skal ha passasjerer både på og av, og man skal også spille for turistene, og hurtigruta bare går forbi – da blir det bare ett av mange eksempler på irriterte tilbakemeldinger som komiteen fikk.

Spørsmålet til statsråden vil da være om statsråden kan tenke seg å bli inspirert av trikken og sanntidsinformasjon som finnes, om når trikken kommer, og når trikken går. Slik det er på kysten i dag, må man ringe opp ekspeditøren og si at vi passerer forbi, og ekspeditøren kan da altså være til middag.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:43:40]: Eg synest det er godt å høyra at transportkomiteen har vore på reise med hurtigruta og sett seg inn i dei viktige oppdraga som ho utfører. Eg har sjølv hatt den gleda fleire gonger, og veit kva ho betyr. Så – ja, det kan godt vera det er noko å læra av trikken. Eg vil nok seia at hurtigruta, slik eg har opplevd henne, òg utfører eit samfunnsoppdrag utover det som inngår i avtalane og gjer veldig mykje for norsk reiseliv, nettopp fordi dei legg inn mykje uventa undervegs og gjev passasjerane ekstra opplevingar.

I høve til det å gå forbi der dei er meinte å leggja til etter ruta og dei avtalane som gjeld, skal avtalane gjelda. Eg har hørt om eitt slikt høve, det tok eg opp med ein gong, for slik skal det ikkje vera.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:45:00]: Jeg vil få stille et spørsmål til fiskeri- og kystministeren.

I forbindelse med at statsråden nylig har besøkt Vega i Nordland, kunne man mandag lese på nettstedet www.kyst.no at statsråden i forbindelse med at det må opprettes flere arbeidsplasser i lokalsamfunnet tilknyttet oppdrettsnæringen, har uttalt følgende til NRK:

«Derfor må oppdretterne nå skape flere arbeidsplasser der de bor, og det skal de gjøre ved å videreforedle fisken, sier hun til NRK. Oppdretterne bruker av våre felles arealer, og derfor må oppdretterne ta oppfordringen om å legge mer igjen i lokalsamfunnene.»

Mange av problemene knyttet til bearbeidelse av fisk, og særlig av laks, er knyttet til tollbarrierer som oppstår som følge av at jo høyere bearbeidingsgrad, jo større tollvern møter vi i det internasjonale markedet, jf. en viss jordbruksavtale som har vært kommentert her tidligere i dag, om hvorvidt man skal kunne øke tollbarrierene eller ikke.

Spørsmålene mine til statsråden er følgende: På hvilken måte har statsråden tenkt å følge dette ytterligere opp? Har statsråden tenkt å pålegge oppdretterne å bearbeide laksen ytterligere, eller har statsråden tenkt å pålegge ytterligere skatt eller avgifter knyttet til bruk av sjøareal? På hvilken måte har statsråden tenkt å gjøre dette gjennom sitt virkemiddelapparat? Eller har statsråden tenkt å overlate dette til næringen selv, som må være den rette til å vurdere hvorvidt et marked vil ta imot en økt bearbeidelse av fisken, eller ikke?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:47:03]: Som representanten Nesvik har registrert, reiser jeg mye, og jeg var på Vega. Og dette er faktisk et av de områdene jeg diskuterer veldig mye både med lokalpolitikere og ikke minst med næringen selv.

Bare for å svare på det siste først: Ja, næringen selv må gjøre dette. Jeg tror det er fryktelig lurt av næringen å ta tak i de mulighetene som ligger her. Jeg er også veldig klar over tollsatsene på de forskjellige bearbeidede produktene. Og det er slik at på de enkleste variantene, som filet og stykker, er det så lav toll at dét ikke er utfordringen. Skal man begynne å røyke fisken og lage ferdigretter, er selvfølgelig situasjonen en annen. Der har vi et norsk marked som jeg opplever som nesten utsultet på gode produkter, også fra havbruksnæringen, men samlet fra den norske sjømatnæringen. Der mener jeg også det er et stort potensial for økt bearbeiding, ikke minst innenfor havbruksnæringen. Vi har fantastiske eksempler på det allerede, men det kan gjøres veldig mye mer. Så ja, næringen selv må gjøre jobben. Jeg møter mange som sier at dette er klokt av bedriftsøkonomiske grunner, og som faktisk greier å tjene penger på det. Og så møter jeg også selvfølgelig mange som sier at det er krevende å drive bearbeiding, hvis man ikke har et råstoffgrunnlag som er stort nok, spesielt i forhold til ferskfiskmarkedene ute i Europa som forlanger å ha leveranser hver eneste dag.

Når det gjelder spørsmålet knyttet til skatt og arealavgift, er jeg opptatt av at vi skal ha en havbruksnæring som kan konkurrere internasjonalt, og vi må selvsagt se det i en sammenheng. Når jeg har tatt opp dette, er det med bakgrunn i at det er en del – ikke minst – ordførere langs kysten som ikke er veldig imponert over det havbruksnæringen legger igjen i lokalsamfunnet.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:49:06]: Jeg er veldig glad for at statsråden nå i hvert fall har lagt den ballen død at man skal pålegge næringen å gjøre dette. Dette skal være opp til næringslivet selv, og det er i hvert fall en god begynnelse.

Det er ikke til å stikke under stol at det var en del skepsis innenfor næringen etter uttalelsen fra statsråden. Det ble bl.a. påpekt at det man kunne gjort hvis man mente noe med å gi tilbake noe til lokalsamfunnet, kanskje kunne være at summen man måtte betale for nye oppdrettskonsesjoner i fjor, tilfalt kommunene som kompensasjon. Videre er det også andre måter å gjøre det på. Men det er i hvert fall betryggende at statsråden nå sier at man ikke skal pålegge næringen dette, men eventuelt oppfordre den. Da er jo det en god begynnelse.

Oppfølgingsspørsmålene mine til statsråden er: Kan statsråden være litt klarere når det gjelder skattlegging av sjøareal, for der føler jeg at statsråden sier at hun vil komme tilbake til det senere? Kan statsråden også avkrefte at regjeringen har planer om å innføre et slikt tiltak?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:50:16]: Igjen vil jeg bekrefte det som representanten nå slår fast, at næringen selvsagt må gjøre den jobben selv. Men, som jeg sier, jeg tror næringen har veldig mye å hente på å gjøre det, og jeg har ikke møtt veldig mye skepsis i næringen. Jeg var sist på FHLs årsmøte og tok opp dette i en større sammenheng. Jeg jobber veldig mye med å sette fiskeri- og havbrukspolitikken inn i en større sammenheng enn, som i dag, at fiskeripolitikk er en sport for spesielt interesserte. Jeg tror dette er en vei å gå for å lykkes med det.

Gulrot heller enn pisk er mitt motto for dette arbeidet, og f.eks. da tidligere fiskeriminister Helga Pedersen utlyste nye konsesjoner, var bearbeiding et av punktene. Jeg sysler ikke med planer om å øke den samlede skattleggingen av havbruksnæringen.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Trældal.

Torgeir Trældal (FrP) [10:51:32]: Jordbruksoppgjøret i år hevet tollsatsen på melk, noe som førte til kraftige reaksjoner i hele EU. Vi har fått reaksjoner fra flere i EU som sier at dette vil få konsekvenser, bl.a. for norsk fiskeindustri. Norge eksporterer fisk for svimlende 45 mrd. kr. Regjeringen har etter mitt syn svekket Norges troverdighet og sympati når vi protesterer mot andre lands forsøk på å skjerme seg mot eksport av norsk fisk, og så gjør vi det samme selv.

Mitt spørsmål til statsråden er som følger: Hvorfor setter statsråden den største og viktigste næringen etter olje på spill for å tekkes Senterpartiet? Og hvorfor valgte statsråden melk framfor fisk?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:52:20]: Her handler det om å ha to tanker i hodet samtidig. Som jeg sa i mitt korte svar i en tidligere runde knyttet til akkurat samme tema, er det to forskjellige områder vi snakker om. Det er ikke kobling mellom det som skjer på ett område, og et annet område. Hvorfor tollsatsen på melk ble hevet – jeg skal ikke gå inn i jordbruksavtalen – det er ikke mitt ansvarsområde. Mitt ansvarsområde er innenfor fisk og eksport av det. Og som jeg sa, jeg jobber tett med nærings- og handelsministeren, som til tider faktisk blir kritisert for at han reiser rundt i verden og jobber for norske eksportvarer. Jeg setter umåtelig stor pris på det og jobber som sagt tett med ham. Vi har jo i tidligere saker sett at det at vi har et internasjonalt regelverk som beskytter eksporten av norsk fisk, har vært til gagn for oss, og jeg vil fortsette arbeidet i lag med nærings- og handelsministeren knyttet til å selge enda mer fisk ute i verden.

Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:53:25]: Som representanten Nesvik viste til i sitt spørsmål, har fiskeriministeren nettopp vært på Vega. Der krevde statsråden at norske oppdrettere må skape flere arbeidsplasser. I sitt svar hevdet statsråden at det er et stort potensial for å øke produksjonen innen foredling og dermed antallet arbeidsplasser, men vi vet jo at den største barrieren for landbasert næring knyttet til fiskeoppdrett er nettopp tollbarrierene, særlig på foredlet fisk. Ser statsråden at en ved å bygge opp tollbarrierene for å skjerme norsk landbruk samtidig bidrar til å undergrave oppdrettsnæringens muligheter til å oppfylle statsrådens krav om flere arbeidsplasser?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:54:27]: Jeg er faktisk uenig med representanten Røbekk Nørve i at tollbarrierene er den største barrieren. Jeg tror faktisk at det er andre ting som er en større barriere for å øke bearbeidingen av fisk – og nå snakker vi først og fremst om laks – i Norge.

Vi har glitrende eksempler som viser at en enkel form for bearbeiding skaper mange arbeidsplasser. Vi ser at i Hitra/Frøya-området bygges det nå opp stor videreforedlingskapasitet. Det gjør de selvsagt fordi det er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Jeg er redd for at vi faktisk sliter med gamle holdninger over hele landet som er basert på at vi er råstoffleverandører heller enn produsenter av sjømat. Det har jeg lyst til å gjøre noe med – rett og slett fordi jeg tror det er mulig. Og jeg vet at det er mulig. Jeg vet at det skapes mange arbeidsplasser basert på norsk lakseproduksjon i dag. Det ønsker jeg å se mer av. For, som jeg sier, havbruksnæringen bruker av felles arealer, og da mener jeg at det er rimelig å stille krav om resultater.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:55:46]: Det har vært flere oppslag i media om skadevirkningene av giftstoffer som brukes til behandling av lakselus. Kristelig Folkeparti har stilt spørsmål til statsråden om temaet tidligere.

Nå har fiskeriministeren nylig åpnet for nye medikamenter for å avluse laksen, bl.a. flubenzuroner, i 500 oppdrettsanlegg. Forskere ved Havforskningsinstituttet har vurdert hva slags helse- og miljøeffekter bruken av disse stoffene kan ha, og de har konkludert med at stoffene er giftige for bl.a. krepsdyr, selv i lave konsentrasjoner.

Hvor blir de alternative tiltakene av? Oppdrettsnæringen har gjennomført en rekke vellykkede forskningsprosjekter om bruk av leppefisk, som spiser lusa, bl.a. i Agder. Brakklegging er et annet viktig virkemiddel for å fjerne livsgrunnlaget for lus og andre parasitter. Vil statsråden intensivere kampen mot lakselus ved å iverksette et minimumsmål for brakklegging av oppdrettsanlegg og øke bruken av leppefisk?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:56:53]: Det spørsmålet handler lite om bearbeiding, men jeg svarer veldig gjerne på det, for det er et til de grader relevant spørsmål.

Det første jeg vil avklare, er en åpenbar misforståelse. Det er ikke fiskeriministeren som åpner for nye legemidler i havbruksnæringen, det er det Legemiddelverket som gjør, og det ligger under helse- og omsorgsministeren.

Det til tross er dette et tema som jeg har engasjert meg i, knyttet nettopp til de stoffene som her ble nevnt. Jeg inviterte de berørte departementene til et møte med bakgrunn i ikke stoffet i seg selv, men med omfanget av bruken av det stoffet som her var nevnt. Vi satte ned en hurtigarbeidende gruppe for å se på det. Men det viktigste er jo å ha det lange perspektivet også her. Leppefisk, brakklegging – kampen mot lakselus står fortsatt høyt på min dagsorden. Jeg vet at det nå gjøres interessante forsøk med å oppdrette leppefisk, og jeg ser fram til resultatene av det. Brakklegging er også et tema som vi bruker tid på.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Øyvind Halleraker (H) [10:58:03]: Jeg har et spørsmål til fiskeri- og kystministeren.

U-864, den tyske ubåten utenfor Fedje, ligger som en tikkende miljøbombe på havbunnen. 67 tonn kvikksølv er en gigantisk forurensningskilde som med spredning til kretsløpet i havet kan få alvorlige konsekvenser, ikke bare lokalt, men også for troverdigheten til miljønasjonen Norge. Det var jo også derfor Stortinget og regjeringen for halvannet år siden, etter grundige vurderinger, gikk inn for at vraket og lasten måtte heves og spredningsfaren dermed elimineres. Eller som daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen sa:

«Vi har lagt avgjørende vekt på den utrygghetsfølelsen lokalbefolkningen har ved å ha et kvikksølvdeponi i fjæresteinene.»

Det ble også sagt at metoden som var valgt, inneholdt en rekke risikoreduserende tiltak i forhold til tidligere tilbud om heving, og Helga Pedersen uttalte i den forbindelse:

«Vraket skal heves med en stor beholder under som kan fange opp løst kvikksølv og skal fraktes til land med spesialfartøy.»

Godt sagt. Så, så sent som 19. mai i år, altså for én uke siden, uttaler statsministeren, ifølge NRK:

«Det er alles mål at ubåten skal opp.»

Men hans regjering, med fiskeri- og kystministeren, har gått inn for å nullstille hevingsframdriften, rykke tilbake til start, ved å foreslå å utrede nok en gang andre alternativer, herunder tildekking av vraket. Forstår fiskeri- og kystministeren ordførere og folk på Vestlandet som nå sier at «regjeringa held vestlandskysten for narr» og betegner dette som et politisk spill?

Nå har de formelle uklarhetene rundt kontraktsforholdene blitt ryddet av veien. Hvorfor ønsker da regjeringen og Arbeiderpartiet å risikere tidenes miljøkatastrofe langs norskekysten? Skal ikke lokalbefolkningen få være trygg likevel?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:00:22]: Vi får heldigvis god tid til å diskutere U-864 i nær framtid, all den tid det ligger en sak til behandling her i Stortinget knyttet til den.

På spørsmålet om jeg forstår at ordføreren og befolkningen er opptatt av saken, er svaret ja. Jeg bor selv ved kysten, jeg kan lett sette meg inn i den situasjonen. Jeg har ingen ubåt – og i hvert fall ikke kvikksølv – liggende utenfor støa der jeg bor, men jeg greier lett å sette meg inn i det.

Regjeringen har hele tiden sagt at målet er å heve ubåten. Vi har ikke endret det vedtaket, det ligger fast. Da regjeringen fikk KS2-rapporten, som var særdeles kritisk til det foreliggende hevingsprosjektet – det foreliggende hevingsprosjektet, jeg understreker det – mente jeg og resten av regjeringen at det eneste ansvarlige ville være å stoppe opp og spørre oss selv: Hva gjør vi nå? Derfor anbefaler vi overfor Stortinget at vi går grundigere til verks, får utredet alternative måter å heve det på, kombinerer heving/tildekking. Når det også er tatt med et tildekkingsalternativ, er det i respekt for kompleksiteten i saken, rett og slett slik at skulle det vise seg at det vil være helt umulig å få opp alt kvikksølvet, så må vi også sitte med et realistisk, forsvarlig alternativ, som sikkerhetsmessig og miljømessig er godt nok.

Øyvind Halleraker (H) [11:02:04]: Jeg er enig med fiskeri- og kystministeren på ett punkt, at rapporten var kritisk til regjeringens eget underorgans, nemlig Kystverkets, håndtering av saken. Det var kritikkverdig.

Men mange av de forholdene som ble pekt på der, er jo nå blitt rettet opp. Og statsråden selv uttalte til meg på høringen at der Kystverket har manglet kompetanse, er denne hentet inn, og der Kystverket har egen kompetanse, vil denne bli brukt. Så det skulle nå være på plass. Og når også selskapet har kommet med mange presiseringer, etter oppfordringer, i avtalen, og har kommet med en prisgaranti, er det grunn til å spørre statsråden igjen: Har regjeringen virkelig vurdert konsekvensene for norske fiskeriinteresser dersom utslippene øker og næringskjeden og miljøet påvirkes i et helt annet tempo enn i dag, på grunn av regjeringens stadige u-svinger og omkamper i denne saken?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:03:07]: Jeg understreker igjen at det var helheten i det foreliggende løsnings- og hevingsalternativet som var grunnlaget for at regjeringen anbefalte ikke å gå videre med dette.

Så har jeg også registrert at det har kommet mange innspill, både til alternative måter å gjøre det på og ikke minst knyttet til det foreliggende prosjektet. Det har kommet litt stykkevis og delt, litt slik og litt slik. Jeg synes det er ganske vanskelig å arbeide på en slik måte.

Vi behandlet det foreliggende prosjektet slik som det forelå. Vil det i etterfølgende runde vise seg at det er mulig å gjøre modifiseringer, endringer, er det ingenting i veien for at det også kan bli et alternativ, men for å behandle dette på en seriøs, grundig og formell måte har regjeringen valgt å gjøre det på den måten.

Jeg understreker at det var helheten i det foreliggende prosjektet som gjorde at regjeringen anbefalte å endre og gå bredere ut.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H) [11:04:25]: Jeg har et oppfølgingsspørsmål til utenriksministeren.

Regjeringen har vært opptatt av at andre land skal rydde opp i miljøtrusler som kan true naboland, det være seg – stikkordsmessig – Murmansk, Sellafield, regnskog. Ubåten befinner seg i Norges forgård, med mulige konsekvenser for en rekke naboland. Det handler om rent hav. Hvilke vurderinger gjør utenriksministeren seg med tanke på Norges omdømme som fiskerinasjon i forhold til vår nest viktigste eksportnæring?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:05:07]: Jeg har, ærlig talt, ikke noe særlig å tilføye, ut fra det grundige svaret fiskeriministeren har gitt.

Dette er en sak som regjeringen tar på alvor. Jeg tror at lands moderne omdømme settes sammen av veldig mange forhold. Og når det gjelder miljø, kystforvaltning og forvaltning av ressursene i havet, tror jeg det i sum er en god historie om Norges omdømme internasjonalt. Vi har produkter som selges over hele verden, fra et rent hav. Det gjør at vi har en stor mulighet, men selvfølgelig også at vi er sårbare med hensyn til tilliten til disse produktene, dersom det skulle stilles spørsmål ved bl.a. helse og sikkerhet. Men det tar regjeringen på alvor, og det er Stortinget orientert om. Jeg har ikke noe å tillegge utover det fiskeriministeren har sagt.

Presidenten: Arne Sortevik – til oppfølgingsspørsmål.

Arne Sortevik (FrP) [11:05:59]: Jeg vil gjerne stille tilleggspørsmålet til fagstatsråden, til fiskeri- og kystministeren. Inngangen blir at hvis denne ubåten hadde ligget ved Langesund, hadde hevingsoperasjonen antakelig vært i gang for lenge siden.

Statsråden seiler under falskt flagg. I Prop. 81 S for 2009–2010, som vi skal behandle mandag, står det:

«Ved også å inkludere tildekking og et alternativ der heving og tildekking kombineres, øker sannsynligheten for at man står samlet sett igjen med tilfredsstillende alternativ for håndtering av kvikksølvforurensningen» – og som – «er akseptabelt med tanke på styring, risiko og kostnader.»

Dette bærer bud om at regjeringen har bestemt seg. Dette bærer bud om at regjeringen velger en helt annen løsning enn den løsningen som ble presentert av den forrige kyst- og fiskeriministeren i januar 2009, da det ble understreket at man valgte heving fordi man hadde funnet en sikker løsning. Er det slik at man nå velger tildekking istedenfor heving?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:07:08]: Hvis det å være opptatt av miljøet og av sikkerheten til befolkningen på Vestlandet er å seile under falskt flagg, lever jeg veldig godt med det.

Det eneste jeg og resten av regjeringen er opptatt av, er: Hvordan kan vi gjøre dette best mulig sikkerhetsmessig? Det gjelder sikkerheten til dem som skal gjøre oppdraget, sikkerheten til befolkningen og ikke minst hensynet til miljøet.

Det er det eneste jeg er opptatt av. For at jeg skal få oppfylt det sterke behovet og sterke kravet til akkurat det, er vi nødt til å gjøre dette grundig og gjennomføre det på en skikkelig og ordentlig måte. Når vi får en KS2-rapport som til de grader er sterkt kritisk til det foreliggende alternativet, vil jeg faktisk si at det vil være uansvarlig å gå videre som om ingen ting har skjedd. Derfor går nå regjeringen grundig til verks, og som jeg sa tidligere, i respekt for at dette er et krevende prosjekt, må vi være sikker på at vi har et realistisk alternativ.

Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [11:08:19]: Eg ser fram til debatten i neste veke om denne viktige saka, men eg synest det er veldig viktig at me før denne debatten får avklart om fagstatsråd Berg-Hansen er einig med statsministeren. Statsministeren sa altså på TV 2 den 19. mai at han var einig med lokalbefolkninga i at båten skulle hevast. Han brukte orda skal hevast, og han la til: så fort det er fagleg forsvarleg.

Og da er mitt spørsmål, for dette er ein viktig føresetnad for vår debatt: Er det slik at òg fagstatsråden er einig i at u-båten skal hevast?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:09:06]: Fagstatsråden er enig med statsministeren. Ja.

Presidenten: Med det er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.