Per Roar Bredvold (FrP) [11:12:37]: For hvert år blir det færre bønder. Det blir færre gårdsbruk, det dyrkede areal blir mindre, og lysten til å drive med tradisjonelt landbruk ser ut til å minke blant dem som kan overta etter sine foreldre.

Lønnsomheten er blitt så dårlig at for noen få uker siden ble det overlevert et skriv hvor ca. halvparten av Norges ordførere krevde bedre lønnsomhet i næringen. Min påstand er at hadde det vært en borgerlig regjering nå, hadde enda flere ordførere skrevet under. Men signalene er dog sterke, svært sterke.

Den negative utviklingen i landbruket har vart i mange år, uavhengig av sosialistisk eller borgerlig regjering. Med denne utvikling vil det etter mine beregninger kanskje bare være igjen ca. 25 000 aktive gårdsbruk om noen år. Det igjen vil gi mange negative ringvirkninger, som bl.a. kulturlandskap som gror igjen, med stort forfall i bygningsmassen, mange færre arbeidsplasser, fraflytting fra grendene, håndverkere og håndverkstradisjoner som forsvinner – og slik kan jeg ramse opp – og ikke minst: Det blir mindre å vise fram til våre turister. Og det er hit jeg vil med denne interpellasjonen.

Fremskrittspartiet ønsker at den enkelte bonde, sammen med sine, skal få frihet til å utvikle og foredle den mulighet som det enkelte gårdsbruk har. Vanlig, tradisjonelt landbruk har blitt drevet gjennom mange år, men den utviklingen og de mulighetene som finnes, har ikke det norske landbruket fått være med på. Det har riktignok vært en god investering i nye og større maskiner samt noe bygningsmasse, men med en så stor gjeldsmasse som landbruket har i dag, har mange problemer med å se banksjefene i øynene når de møtes. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at det må være mulig å skaffe seg andre og flere inntektsmuligheter. En av flere er å kunne kombinere landbruk og reiseliv. Norge består av mye natur som bare ligger der. Dette er for svært mange helt unikt, og det finnes mange måter å bruke denne på, for nettopp å tjene penger. Det å gi andre opplevelser og dermed bedre deres livskvalitet er en av dem.

Jeg er klar over at det finnes noe av dette, og at noen driver en viss form for denne kombinasjonen, men det må oppmuntres. Ved å ta bort et stivbent regelverk hvor kun det gamle, tradisjonelle landbruket blir ivaretatt, gir man bonden muligheter.

For andre er en gård, dens liv og gjøremål, svært spennende. Dette må næringen få lov til å utnytte maksimalt. Den nasjonale strategien Inn på tunet er et eksempel på noe positivt, men som kan videreutvikles enda mer. Jeg registrerer også at Norges Bondelag ønsker å ha en klarere profil på arbeidet med mat og reiseliv. Dette er bra. Vi trenger å tydeliggjøre enda mer hvor god den norske maten er, og hvilken kvalitet den har. Her er vi blant de beste i verden, ja kanskje best på noen områder. Men spørsmålet er om vi får betalt for dette, og om alle vet om dette.

For å konkretisere noen av tankene jeg har om de mulighetene norsk landbruk har gjennom turisme og reiseliv, vil jeg nevne noen: Vi må forandre loven om motorferdsel i utmark. Den er altfor streng og gir så å si ingen muligheter. I dag reiser svært mange til Sverige og Finland og legger igjen mye penger som styrker næringslivet der, selvfølgelig. Vi må ikke verne oss i hjel. Vi må ha en fornuftig verning av norsk natur, men vi må også tenke næring og la disse to tingene gå hånd i hånd. Vi må ha en rovdyrpolitikk som gir oss mulighet til å ha bufe både innenfor gjerdet og ute i skogen. Dette gir et kulturlandskap som vi kan være stolte av, og som turistene gjerne vil se. Med mindre rovdyr vil det også være stor interesse for dem som ønsker å kjøpe seg en jaktopplevelse. Med dagens rovdyrpolitikk er det blitt mindre dyr å jakte på. Jakt med løshund er umulig, spesielt i grenseområdene mot Sverige, slik som f.eks. i Hedmark.

Vi må også myke opp bygningsloven slik at det er mulig å bruke f.eks. en gammel låve til overnatting og kursvirksomhet etc. I dag er regelverket så strengt at mulighetene er få. Dessuten er gebyrene blitt så høye at pengene ofte forsvinner på tiltak som gir en forholdsvis lav inntjening.

I Norge har vi også en infrastruktur som er nedslitt gjennom mange år. Skal turistene komme seg ut i distriktene, må det investeres mye i bl.a. bedre veier og jernbane.

Vi må også, etter Fremskrittspatiets mening, redusere skatter og avgifter. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare for kombinasjonen landbruk og turisme, men over alt. Norge er kjent for å være et dyrt land å feriere i, og det må vi forandre på.

Vi må også ha en landbrukslovgivning som styrker et aktivt eierskap. Om det er et personlig foretak eller f.eks. et AS, må dette likestilles. Det er viktig at det gis rom for skjønn, og ikke minst lokal tilpasning, i saker som forvaltningen behandler etter landbrukslovgivningen.

Når det gjelder arealforvaltningen, må denne skje lokalt. Lokalbefolkningen kjenner sitt område best og kan se mulighetene bedre enn de høyere opp i systemet. Det må også satses mer på markedsføring av Norge som et godt land å feriere i. Fremskrittspartiet ønsker, og har synliggjort dette i sine budsjetter, at vi er villige til å bruke betraktelig mer penger nettopp på dette. Her bør kombinasjonen landbruk og turisme absolutt være med.

Ellers tror jeg det må en holdningsendring til med hensyn til hva og hvilke produkter vi kan tilby. Jeg tror at mange ikke ser de mulighetene vi har. Vi har gått i det samme år etter år, og jeg tror at vi må få en holdningsendring, at vi må bli mer stolte av oss selv og over det produktet vi kan tilby.

Vi har berg og fjell. Vi har sjøer, elver og fjorder. Vi har skog, og vi har vidder. Vi har et kulturlandskap som kan gi unike muligheter. Vi har gamle, ærverdige gårder. Vi har fortsatt noen som driver med bufe. Vi har et rikt dyreliv som elg, rein og fugl, med mye mer. Vi har snø, regn og sol, dvs. fire forskjellige årstider, som også gir muligheter. Vi har muligheter til en god infrastruktur. Ja, vi har alt, og enda får vi det ikke til. Da må det en endring til. Antall gårdsbruk og bønder blir færre, og inntjeningen går ned. Det må gjøres noe raskt hvis vi skal stoppe denne negative trenden, og helst snu den.

Som alle vet, er det også snart 40 000 tomme gårdsbruk/småbruk rundt om i landet. Når vi vet at det også finnes så mange som 400 000 nordmenn som ønsker å kjøpe et småbruk, må vi gjøre noe med dette. Her må bl.a. det med makspris fjernes. For Fremskrittspartiet er det mye bedre at det lyser i vinduene deler av året enn at det ikke lyser i det hele tatt. Det må bli en forståelse for at når en kjøper og selger har blitt enige om en pris, uavhengig av om den er over eller under en eventuell takst, så er det en privatsak, og myndighetene må forholde seg til dette. Jeg tror at bare med en slik endring vil mye være gjort, og mange grender vil igjen kunne blomstre.

I dag kjøper mange seg et småbruk i Sverige. De bruker det som et feriested og pusser det selvfølgelig opp. Dette handler ikke bare om pris, men også om et mer smidig og tilrettelagt regelverk som finnes på den andre siden av grensen.

Dette var noen betraktninger om løsninger til hvordan vi skal kunne få et mer positivt og fremadstormende landbruk, hvor turisme og reiseliv kan bidra til å få til dette. Jeg er klar over at det finnes mange muligheter innenfor dette området, og at vårt langstrakte land har forskjellige muligheter, men også utfordringer.

Jeg tror at alle partier ønsker seg et landbruk, men jeg håper at det ikke bare er Fremskrittspartiet som vil slippe bonden fri og gi de muligheter som finnes innenfor dette store området.

Jeg ser med spenning fram til resten av debatten, og ikke minst til hva statsråden vil bidra med. Like viktig som å få utenlandske turister hit er det å få nordmenn til å feriere og å oppleve sitt eget land.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:21:40]: Jeg takker interpellanten for interpellasjonen og oppfatter det slik at han inviterer til en bred landbrukspolitisk debatt om både inntektsvilkår og eiendomsforhold, men med særlig vekt på muligheten til å utvikle nye næringer, herunder reiseliv. Jeg mener at det er en viktig debatt, og jeg er glad for at Stortinget også får anledning til å drøfte dette på ny i nær framtid, når den framforhandlete jordbruksavtalen blir behandlet.

Når det gjelder eiendomsforhold, mener jeg at valgfrihet er et verdifullt utgangspunkt, men det er ikke nok. Samfunnshensyn er viktig når det skal tas stilling til hvordan eiendomsressursene i dette landet skal utnyttes. Dette er hensyn som en ikke kan forvente at eierne tar selv, fullt ut. Jeg tror f.eks. at hvis reguleringene i lovgivningen blir fjernet, legges det til rette for at mange flere gårdsbruk enn i dag vil bli tatt i bruk som fritidseiendom – og kun som fritidseiendom. Eiendomslovgivningen gjør det mulig å foreta avveininger der både eierens interesser og samfunnshensyn har en sentral plass, og jeg mener det lovverket vi har i dag, ivaretar denne balansegangen på en god måte.

Samtidig vil jeg understreke at det er en kontinuerlig prosess å sikre at lovverket til enhver tid er tilpasset vår tids utfordringer, en prosess jeg og min forgjenger har tatt aktivt tak i. Senest i fjor vedtok Stortinget omfattende endringer i lovgivningen, bl.a. slik at færre eiendommer ble omfattet av konsesjonsplikt, boplikt og odelsrett. Reglene om boplikt ble dessuten målrettet og forenklet. I vinter ble retningslinjene for prisvurderingen endret slik at det ikke skal foretas priskontroll på erverv av bebygd eiendom med mindre prisen overstiger 1,5 mill. kr. Mulighetene for et påslag på grunn av boverdi ble også økt.

Interpellanten mener det må legges til rette for næringsvirksomhet over hele landet gjennom færre reguleringer. Jeg er enig i at reguleringene skal begrenses til det som faktisk er formålstjenlig, for i større grad å bidra til å ta hele landet i bruk enn det deregulering vil føre til. Det er områdene med vanskeligere produksjonsforhold og lengre vei til markedene som har størst nytte av reguleringer og tilskudd som det offentlige bidrar med. Jeg har i min tid som landbruks- og matminister prioritert distriktsjordbruket sterkt, fordi det er det som er mest avhengig av slik tilrettelegging. Det er også i mange av disse områdene at kulturlandskapet, levende bygder og potensialet for samspill med reiselivet er størst.

Videre sier interpellanten at det er viktig å styrke mulighetene for inntekter i landbruket ved større grad av produksjonsfrihet. Det er mitt inntrykk at Fremskrittspartiet ønsker å framstille de norske bøndene som mer bundet på hender og føtter enn de faktisk er. Produksjonsbegrensningene består først og fremst av kvotesystemet i melkeproduksjonen, hvor kvotene er omsettelige og kan leies ut, og at det er en grense for konsesjonsfrihet i de kraftfôrkrevende produksjonene. Igjen er hensikten med reguleringene, sammen med tilskuddsordningene, å legge til rette for et mer variert jordbruk og et mer geografisk spredt jordbruk enn det vi ville ha hatt i en mer rendyrket markedsløsning. Gjennom denne politikken legger vi til rette for samspill og synergier med reiselivet i alle deler av landet på en vesentlig bedre måte enn gjennom det frislippsalternativet som jeg oppfatter at Fremskrittspartiet står for.

Jeg mener at de fylkesvise BU-midlene er sentrale virkemidler for å styrke reiselivsaktiviteten i landbruket. Ved årets jordbruksforhandlinger er det for 2011 lagt opp til å øke avsetningen til slike midler med 26,5 mill. kr, slik at det samlede beløpet utgjør 444,5 mill. kr. Disse midlene har et todelt formål. De skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommene og bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Ved å satse på nye næringer, bl.a. gjennom BU-midlene, kan innslaget av alternativ sysselsetting i landbruket økes. Dette kan føre til at primærproduksjon og bosetting i distriktene på sikt kan styrkes.

Jeg er enig med interpellanten i at det er viktig å legge til rette for at gårdsbruk kan brukes til annen næringsvirksomhet, også innen turisme. Regjeringens reiselivsstrategi skal sikre økt verdiskaping og lønnsomhet og levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og ikke minst utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. Landbrukets bidrag er bl.a. samlet under utviklingsprogrammet Grønt reiseliv. I årets jordbruksforhandlinger ble partene enige om at satsingen innen dette programmet bør videreføres med 18 mill. kr i 2011. Programmet har som formål å utvikle det bygdebaserte reiselivet og Norge som reisemål, både for innenlandske og for utenlandske reisende. Programmet bygger på samarbeid om bl.a. reiseliv i tilknytning til verneområder, om utforming av en fjellpolitikk, verdiskapingsprogrammene for naturarven og kulturarven og arbeidet med en nasjonal strategi for pilegrimsleden. Det arbeides også med konsepter for lokal- og regionalparker og med utvalgte kulturlandskap.

Viktige virkemiddel for å legge til rette for nye næringer i landbruket er også reiselivsrelaterte satsinger. Eksempler på dette er Norges stand på Internationale Grüne Woche, Utviklingsprogram for innlandsfiske, setersatsing, programmet Mat langs nasjonale turistveger, utvikling av verdensarvområdene, satsing på frukt og bær, kulturlandskap, reiseliv på Vestlandet og Verdiskapingsprogram for mat. Selv om programmene og satsingene også kan ha andre formål, utgjør reiseliv en sentral dimensjon. Satsingen i verdensarvområdene er f.eks. rettet mot et aktivt landbruk og kulturlandskapspleie, noe som er avgjørende for et autentisk reiselivsprodukt.

Deltakelsen på Internationale Grüne Woche i Berlin skal bidra til å øke turiststrømmen til Norge og kunnskap om Norge og norsk matkvalitet. Det er skapt et aktivt samspill mellom mat- og reiselivsnæringen. Arrangementet er en profileringsarena for landbruket, og de årlige evalueringene av tiltaket viser at den norske deltakelsen bidrar til å profilere norsk mat og reiseliv på en god måte. Dette arrangementet er på mange vis også en god nettverksskaper for norske deltakere.

I årets jordbruksforhandlinger er det foreslått å sette av 4 mill. kr for 2011 til Utviklingsprogram for innlandsfiske. Programmet skal utvikle en samlet offentlig politikk på innlandsfiskeområdet, slik at næringsfiske, innenlands fiskeoppdrett og fisketurisme blir tre velfungerende næringer.

I jordbruksoppgjøret for 2009 ble det videre vedtatt å sette i gang et treårig prosjekt, kalt Mat langs nasjonale turistveger, med en totalramme på 6 mill. kr. Målet for prosjektet er å øke landbruksbasert næringsutvikling innen mat, reiseliv og opplevelser langs turistveiene, et arbeid som skjer i samarbeid med Statens vegvesen og de berørte kommuner og fylkeskommuner.

Jeg vil at turister som kommer til Norge, skal kunne nyte godt av norsk mat og drikke, og at dette skal bli en stor del av opplevelsen ved norgesbesøket. For å utvikle lokale matspesialiteter har vi jobbet målrettet med dette gjennom arbeidet innenfor Verdiskapingsprogram for mat. Dette programmet bidrar bl.a. med støtte til reiselivsbedrifter som gjennom avtaler med lokale produsenter har matspesialiteter på menyen. Programmet avsluttes i 2010, men i årets jordbruksforhandlinger er det enighet om å videreføre satsingen i et eget Utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk, med en samlet avsetning på 62 mill. kr i 2011. For å ta vare på de aller ypperste matskattene i Norge har vi gjennom merkeordningen Beskyttede betegnelser utviklet et rettslig vern til produktbetegnelser på landbruksbaserte næringsmidler, fisk og fiskevarer med spesiell geografisk opprinnelse, tradisjon og særpreg. Ordningen har som mål å bidra til næringsutvikling og økt verdiskaping i norsk matproduksjon samt å sikre forbrukerne pålitelig informasjon.

Tiltakene ovenfor er eksempler på virkemiddelbruk, virkemidler som viser synlige resultater i det bygdebaserte reiselivet i dag. Jeg er overbevist om at det er et stort og fortsatt uforløst potensial på dette området, og ønsker å gå nærmere inn på dette i meldingen til Stortinget om landbruks- og matpolitikken som nå er under arbeid.

Jeg vil tilføye at den ordinære reiselivssatsingen må ses i sammenheng med andre satsinger som kan gi økte inntekter i landbruket. Eksempler på dette er ulike Inn på tunet-tiltak. Inn på tunet er landbrukets tilbud om omsorg, læring og aktiviteter i landbruksmiljø. I dag har rundt 800 gårdsbruk utviklet slike tilbud. Tilbudene retter seg mot ungdom som sliter med skolemotivasjon, barn og unge med oppfølgingsbehov gjennom barnevernet, mennesker innenfor psykiatrien og demente – for å nevne noen grupper som kan ha nytte og glede av et organisert opplegg i tilknytning til et gårdsbruk. Tilbudene innebærer at landbruket bidrar med å møte viktige samfunnsbehov. Regjeringen satser gjennom Inn på tunet-løftet 18 mill. kr over tre år for å gjøre tilbudene tilgjengelige for flere. Handlingsplanen for Inn på tunet 2007 har lagt et viktig grunnlag for et systematisk arbeid med utvikling og kvalitetssikring av tilbudene.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:31:23]: Jeg takker statsråden for innlegget. Det var for så vidt en konkretisering av tingene slik som de er i dag, og det ga vel ikke, i hvert fall slik jeg ser det, noen spesielle løfter om at framtiden skulle bli noe bedre. Vi leste sikkert alle her Nationen på torsdag. Der sto det noe både på forsiden og litt inne i avisen om hvordan antall gårdsbruk vil se ut i framtiden, og jeg vil være med og bidra til at den forandringen ikke skal bli så dyster som det Nationen beskrev. Jeg hørte vel ikke akkurat så mye om det i statsrådens innlegg her.

Det er klart at vi må styrke landbruket, og vi må styrke den enkelte bondes selvråderett over det arealet og den bygningsmassen han har. Jeg forstår på statsråden at regjeringen fortsatt, med statsråden i spissen, vil være med og styre det enkelte gårdsbruk, det enkelte gårdsbruks muligheter, og hva den enkelte bonde skal gjøre. At det finnes enkelte tiltak i dag, er vel og bra, men det må legges mer til rette for frivilligheten og oppfinnsomheten til den enkelte bonde.

Det er også vanskelig å ha et regelverk for hele landet. Jeg ramset opp i innlegget mitt hvordan Norge ser ut, hvor unikt det er, hvor forskjellig det er, og hvor mange forskjellige muligheter den enkelte landsdel har – men også utfordringer, selvfølgelig. Det hjelper ikke med et regelverk som kanskje ivaretar deler av Norge, når enkelte andre deler av Norge faller utenfor. Det er ikke like enkelt å drive noe i Nord-Norge som det kanskje kan være på Østlandet – og motsatt. Det er her vi må se på de muligheter som finnes.

Avslutningsvis – det er mulig jeg sier noe mer også – kan man spørre statsråden om han er fornøyd med dagens situasjon, om statsråden virkelig vil gjøre noe for å bedre den situasjonen som er i dag. Det er det denne interpellasjonen egentlig går på, at man ser muligheter. Det er greit å gi noen millioner hit og noen millioner dit. Økonomi er én ting, men et lovverk og et regelverk er vel så viktig. Jeg nevnte motorferdsel i utmark. Statsråden nevnte ingenting om det. Det etterlyser jeg. Jeg pratet om rovdyr. Det ble det heller ikke nevnt noe om. Og det er mange, mange andre ting også som vil være med og påvirke den enkelte bondes hverdag og muligheter – som sagt, utvikle de muligheter man har.

Skal ungdom overta etter sine foreldre, er det ikke nok å fortsette med det landbruket som mamma og pappa har drevet. Ungdommen i dag vil ha mer fritid, de vil tjene mer penger, og de vil ha en arbeidsdag som er mer konkret enn dagens arbeidsplass er på den enkelte gård. Det etterlyser jeg.

Statsråd Lars Peder Brekk [11:34:29]: Interpellanten spør om jeg er fornøyd med dagens situasjon. Ja, jeg er svært fornøyd med at vi har greid å snu en historisk dårlig inntektsutvikling i landbruket de siste årene, at vi har bidratt til at landbruket nå har betydelig høyere inntekter, og at vi har en inntektsutvikling der en må tilbake til 1970-tallet for å se noe lignende over tid.

Men jeg er ikke fornøyd med avgangen fra landbruket, det skal jeg være ærlig og si. Samtidig vil jeg understreke at gjennom de årene vi har sittet i regjering nå, har avgangen fra landbruket blitt redusert betydelig. Og det er helt åpenbart at avgangen ville ha økt hvis vi skulle ha tatt i bruk politikken til interpellantens parti, Fremskrittspartiet, for norsk landbruk.

Jeg merker meg at interpellanten tar til orde for deregulering av lovverket: fjerne boplikt, konsesjonsplikt, priskontroll, odelsrett osv. Det er det han mener. Formålet med disse reglene når det gjelder eiendomspolitikken, er å sikre næringsinntekt, å sikre bosetting og å sikre levende bygder. Dette tror jeg er mål vi har felles, men det er helt åpenbart at det er forskjellige holdninger når det gjelder hvordan vi skal nå disse målene.

I stor grad snakker interpellanten om at han vil erstatte de fellesskapsløsningene som lovgivningen tar sikte på, med individets frihet til selv å bestemme. Jeg vil bare advare mot de endringene i lovgivningen som man her understreker at man ønsker seg. Jeg mener at lovene, med de endringene som ble gjennomført i fjor, utgjør et godt utgangspunkt for den politikken som jeg har skissert detaljert i dag. Jeg oppfatter også at det er stor oppslutning i norsk landbruk og norsk politikk om dette, selv om Fremskrittspartiet antakelig ikke er enig.

Det er selvsagt også slik at selv om virkemidlene er rimelig gode, kreves det en aktiv bruk av dem dersom en skal sikre levende bygder. Heldigvis er det mange i dag som ønsker å ta del i bygdenes tradisjoner og livsmiljø. Undersøkelser viser at nær 400 000, som interpellanten understreket, kan tenke seg å kjøpe et småbruk. Mange vil kjøpe en gård for å bo der, mens andre vil bruke den som en hytte eller en fritidsbolig. Mange ønsker noe mer eller noe annet enn det dagens marked jevnt over kan tilby. De ønsker det vi kan kalle en livsstilseiendom, som er mer enn en tomt, men mindre enn et fullt gårdsbruk. De vil ha blomstereng og vedteig, de vil kombinere landbruksdrift med andre næringer. Slike holdninger er viktige, og de bør vektlegges når politikken skal utformes. Det krever at den politiske tenkningen nyanseres. Det er jo derfor vi også har endret eiendomslovgivningen i den siste tiden, gjennom at vi har endret grensene for når boplikt inntrer og når konsesjonsplikt inntrer, slik at mange flere eiendommer nå er unntatt fra de reguleringene som er viktige for de større gårdsbrukene som er i drift.

Lillian Hansen (A) [11:37:41]: Det blir litt repetisjon i mitt innlegg av det statsråden har sagt i sitt, men man kan kanskje si det sånn at en god ting ikke kan sies for ofte.

Reiselivet er en av denne regjeringens fem hovedsatsingsområder i næringspolitikken. Regjeringen la i desember 2007 fram en strategi for reiselivsnæringen hvor hensynet til verdiskaping, distriktene og miljøet er framtredende.

I Soria Moria står det:

«Regjeringen vil videreutvikle Norge som reiselivsdestinasjon, med basis i Norges natur- og kulturressurser.»

Ivaretakelsen av disse ressursene er en forutsetning for en positiv utvikling av reiselivsnæringen i framtiden. Regjeringen har gjort mye, og skal gjøre mye, for å bidra til næringsutvikling over hele landet og sørger for at de samlede ressursene knyttet til norske gårder tas i bruk. Blant annet er det laget en overordnet strategi for næringsutvikling med navnet Ta landet i bruk!. Satsingen på reiseliv, mat, bioenergi, tre, Inn på tunet, som har blitt nevnt, innlandsfiske, som også har blitt nevnt, og økologisk landbruk er eksempel på tiltak. Så synes jeg at Fremskrittspartiet har en veldig snever tilnærming til dette området når de nesten bare snakker om å styrke eiendomsretten og om det som Fremskrittspartiet synes er det eneste saliggjørende på de fleste områder, nemlig lavere avgifter.

Det er en tett kobling mellom et levende landbruk, levende bygder og reiseliv. Hva er det turistene kommer til Norge for å oppleve og se? Er det gjengrodd landskap med såkalte grønne tuneller der man ikke kan se det fantastiske landskapet vi har i landet vårt? Det særpreget vi har med levende bygder og dyr på beite rundt i hele landet, det er dét turistene vil se.

Denne regjeringen har sett at dette er en stor utfordring, og vi gjør noe med det. Vi ønsker å gjøre noe med det. Satsingen på reiseliv har vært en rød tråd i regjeringens næringspolitikk. Og selv om det er Nærings- og handelsdepartementet som har det overordnede ansvaret for reiselivsnæringen, er det mange viktige reiselivssaker som sorterer også under andre departementer, f.eks. satsing på de nasjonale turistveiene, som er et samarbeid mellom Statens vegvesen og berørte kommuner og fylkeskommuner. Det vi kaller Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til oppfølging av regjeringens reiselivsstrategi for økt lønnsomhet og verdiskaping, levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og utvikling av Norge til et bærekraftig reisemål.

I årets jordbruksoppgjør ligger det en rekke tiltak som partene er enige om, bl.a. for å styrke det grønne reiselivet. Grønt reiseliv er nå et etablert og positivt begrep, som omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter innenfor mat- og landbruksområdet, bl.a. satses det 18 mill. kr på utviklingsprogrammet for grønt reiseliv. Det blir også satt i verk et eget prosjekt kalt Mat langs nasjonale turistveier, som også har som mål å øke den landbruksbaserte næringsutviklingen for mat, reiseliv og opplevelser langs turistveiene.

Så har vi de flotte verdensarvområdene våre med Vega-øyene, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Kulturlandskapet i disse områdene profileres aktivt når vi markedsfører Norge i utlandet. Jeg er derfor veldig glad for at partene i jordbruksoppgjøret er enige om å videreføre denne viktige satsingen på kulturlandskapspleie i disse områdene.

Jeg har også lyst til å nevne spesielt satsingen på frukt, bær og kulturlandskapet på Vestlandet, som skal gå over fem år. Hovedmålet her er å utvikle salgbare produkter knyttet til reiseliv, med utgangspunkt i landbrukets ressurser.

Interpellanten sier at den enkelte selv skal gis frihet til å disponere egen eiendom slik han selv vil. Hva vil resultatet av det bli? Da er driveplikten borte. I tillegg vil Fremskrittspartiet også ta bort 7 mrd. kr av jordbruksstøtten. Hvor mange bruk blir igjen da? Mest sannsynlig vil vi da oppleve stor fraflytting og nedlagte bruk rundt om i distriktene.

De tiltakene som Fremskrittspartiet foreslår, er etter mitt syn feil medisin, og i tillegg er det en medisin som næringen selv absolutt ikke vil ha.

Torgeir Trældal (FrP) [11:42:55]: Det blir litt merkverdig å høre representantene fra Arbeiderpartiet og statsråden prate om politikk og hvor galt det skal bli når Fremskrittspartiet kommer til makten. Sånn som man prater, skulle man tro at Fremskrittspartiet hadde styrt denne politikken over lang tid. Men derimot er det jo regjeringen med Senterpartiet i spissen som har styrt sånn at vi nå har nedbygging av landbruket. Representanten fra Arbeiderpartiet prater også varmt om nisjeprodukter, bl.a. bær, og andre som skal få lov til å lage vin for salg. Men som vi alle er klar over, er det regelverk som stopper det. Jeg har registrert at statsråd Brekk er for at man skal få gjøre det, men han blir motarbeidet av sine regjeringskollegaer fra Arbeiderpartiet. Det ligger også et lovforslag framme om å åpne for det. Så da får vi se hvor langt det er mellom liv og lære hos Arbeiderpartiet når de skal stemme.

Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk der man går fra politisk styring over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre småbedriftsledere og småbedriftseiere. Bondens oppgave er å produsere god, sunn og trygg mat og ikke stå med lua i hånden overfor byråkratene i departementene. Fremskrittspartiet vil legge til rette for en matproduksjon som kan gi turisme og den enkelte bonde vekst i Norge. Norske bønder må få et enklere regelverk å forholde seg til og i større grad frigjøres fra offentlig styring. Arbeidet med å forenkle og modifisere jordbruket har stoppet helt opp med den rød-grønne regjeringen. Vi mener at det er på tide at regjeringen Stoltenberg viser handlekraft, og gir bøndene mulighet til selv å bestemme over hvordan de vil drive sin egen virksomhet.

Reiseliv er en av Norges største næringer og en næring i vekst. Det er natur, kultur, lokal mat og aktiviteter turistene vil ha. Landbruket spiller en svært viktig rolle i reiselivet og er en sentral tilbyder av reiselivsprodukter som markedet ønsker. Mange bønder har reiseliv som en viktig tilleggsnæring på gården.

Fremskrittspartiet mener at det bør satses på denne næringen, og at det ligger store utviklingsmuligheter her. For å fremme det landbruksbaserte reiselivet har man samarbeid med mange reiselivsaktører, som bl.a. NHO Reiseliv, Din Tur, Innovasjon Norge og Hanen m.m.

Man må legge til rette for satsing på reiseliv som omfatter kulturlandskap i både innmark og utmark. Ved å samarbeide med andre reiselivsaktører kan man kartlegge reiselivsmønster, overnatting, viktige destinasjoner og turisters veivalg samt andre temaer, som kulturminner og nasjonale turistveier. En annen viktig utfordring vil være å kartlegge årsaker til, effekter av og mønstre innen gjengroing av kulturlandskapet samt å modellere framtidige endringer. I denne sammenheng vil det bl.a. være sentralt å koble lokale landskapsstudier med nasjonale sannsynlighetsmodeller for landskapsendringer.

I tillegg vil det være nødvendig å se nærmere på om og i hvilken grad gjengroing og forfall i kulturlandskapet faktisk har noen effekt på reiselivsmønsteret, eller hvordan turistene opplever landskapet og reisen. Dette krever en kvalitativ innfallsvinkel hvor turistenes kunnskap og forståelse av kulturlandskapet må settes i fokus.

Ved å få med reiselivsaktører som NHO Reiseliv vil man legge til rette for samarbeid som vil bidra til å bedre reiselivets infrastruktur, framtidig markedsføring, landskapsforvaltning samt styrke samarbeidet mellom ulike interessegrupper i kulturlandskapet.

Fremskrittspartiet vil ha en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet som offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmulighetene ved en friere matvarehandel og videreutvikle reiselivet i landbruket.

Fremskrittspartiet mener at det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av forbrukerhensyn, og det ser vi hver dag.

Fremskrittspartiet mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt. Fremskrittspartiet mener det er viktig å skille næringspolitikk og distriktspolitikk gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon. Som eneste parti legger vi til rette for en ordning med et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon, og som vil gi bonden en mulighet til å omstille seg til bl.a. reiseliv.

Fremskrittspartiet mener at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlig produksjon som søker et marked i friest mulig konkurranse. Vi må legge til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for matproduksjon og turisme i hele landet.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:47:53]: Takk til interpellanten, Bredvold, som tar opp til debatt en sak som er av stor betydning for landbruket og for reiselivsnæringen. Begge næringene gir gode arbeidsplasser og positive ringvirkninger for små og store kommuner i hele vårt langstrakte land. Det er derfor svært uheldig at statsråden innskjerper bo- og driveplikten og innfører delingsforbud i jordloven når 35 000 landbruk står ubebodd som direkte følge av et lite fleksibelt regelverk, slik interpellanten skisserer.

Mange bygder opplever stor fraflytting, at spøkelsesgårder skaper strid og at kommuner og eiere krangler om hvem som har skylden for at hus råtner på rot og beiteland gror igjen.

For å stoppe fraflyttingen vil Høyre gjøre det enklere å drive annen virksomhet ved siden av landbruket. Vi vil forenkle plan- og bygningsloven, strandloven og regler for utmark.

Som selvstendig næringsdrivende har bonden i dag dårligere kår enn aksjeselskap. Høyre har fremmet forslag om å etablere et investeringsfond, der næringsdrivende i enkeltforetak kan øke virksomheten med midler som bare beskattes som selskapsskatt. Fondet vil ha stor økonomisk betydning for både landbruket og reiselivsnæringen, som begge to er næringer med mange enkeltpersonforetak.

Høyre mener det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Et klart mål må derfor være å minske administrative kostnader og skjemaveldet.

De fleste reiselivsbedrifter består av mange små og mellomstore generasjonsbedrifter, der hele familien svært ofte bruker sin fritid og sine sparepenger på bedriften. God egenkapital er viktig for å kunne fornye seg i forhold til en knivskarp konkurranse i markedet. Både formuesskatt og arveavgift rammer hardt egenkapitalen i generasjonsbedrifter. Høyre mener derfor at begge deler må fjernes. Vi mener også at det er viktig å ta grep for å gjøre lovverket mer fleksibelt, slik at det blir lettere å drive gårdsdrift og annen næringsvirksomhet gjennom færre reguleringer. Flere beslutninger i arealforvaltningen må kunne tas lokalt, og den enkelte med eiendomsrett må gis større frihet til sjøl å disponere egen eiendom.

Potensialet for at gårdsturisme kan videreutvikles og bidra til å skape flere arbeidsplasser og inntektsmuligheter for landbruket er uten tvil stort. Samtidig vet vi at de mange særreglene som i dag gjelder for landbrukseiendommer, bidrar til å gjøre norske bønder fattigere, slik at investerings- og risikoevnen i næringen reduseres betydelig.

Senest i går kunne vi lese i Nationen at nisjematprodusenter kritiserer Innovasjon Norges arbeid knyttet til gårdsmat. Den kjente gründeren Inger Rosenfeldt, som produserer ost og står bak nisjematsuksessen Den Blinde Ku, sier til Nationen at

«hun knapt kjenner noen som ikke har pantsatt huset til pipa for å finansiere økt produksjon etter å ha etablert produktet sitt».

Dette er alvorlig. Det gir god grunn til å gå Innovasjon Norge nærmere etter i sømmene. Jeg håper at statsråden tar kritikken på alvor og tar det med i den evalueringen som nå gjøres i forhold til Innovasjon Norge.

Når man først ser på rammevilkårene for landbruket og reiselivsnæringen, må man ikke glemme behovet for god infrastruktur og forutsigbarhet med tanke på framkommelighet. Gjentatte ganger har jeg fra denne talerstol tatt opp de mange utfordringer som Fjord-Norge med sine ærverdige historiske hotell, sliter med. Generasjonshotellene er en viktig del av vår kultur og går hånd i hånd med småskala landbruk i fjordene. Vi opplever stadig oftere å få lokal mat servert i lokale, små hotell når vi besøker dem. Det synes jeg er utrolig sjarmerende, og det håper jeg vi kan ta vare på.

Tilgjengelighet er viktig – ikke bare i korte, hektiske sommermåneder, men også i skuldersesongen, i de delene av året som veiene stenges av snø- og steinras. Verdensarvområdet Geiranger, som lever at turisme, er ett av flere steder som sliter med vinterstengte veier. Dette fører til tapte inntekter for reiselivsnæringen, og det er slett ikke et verdensarvområde verdig.

Jeg vil derfor nok en gang anmode statsråden og regjeringen om å tenke på tvers av de berørte departement, ta felles ansvar og løft for å sikre helårs adkomst fram til våre mange severdigheter, og ikke minst fram til våre verdensarvområder.

Det vil også tjene småskala landbruk og ivareta kulturlandskapet i hele landet. Kanskje burde verdensarvområdet bli knyttet til nasjonale turistveier, der staten tar et langt større ansvar enn det som blir gjort med disse veiene i dag.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:53:10]: Det er ei viktig sak interpellanten tek opp. SV er oppteke av levande bygder og eit landbruk som kan føregå i alle delar av landet, også på Vestlandet og i Vest-Agder der eg kjem frå. Vi er opptekne av eit landbruk som kan klare seg under vanskelege naturgitte føresetnader, slik at ein kan utnytte dei naturressursane som Noreg har, og som er viktige i den globale matvareproduksjonen.

Eg var i helga på eit seminar der ein presenterte forskingsresultat som viste at dei små bruka kan ha like gode inntekter pr. årsverk som dei store bruka. Det viser at vi for å ta vare på breidda i norsk landbruk, for å ta vare på den dyrka jorda som vi har, slik at ho framleis skal bli dyrka, treng deltidsbonden. Vi treng den bonden som har eit mindre gardsbruk enn det som skaper full sysselsetjing. Difor er det, som interpellanten var inne på, veldig viktig at vi legg til rette for at vi får ei tilleggsnæring som passar i kombinasjon med eit landbruk, som passar til å drive eit gardsbruk som kanskje ikkje gir eit heilt årsverk, eller som kanskje ikkje gir eit heilt årsverk til fleire familiemedlemmer som ønskjer å jobbe på bruket. Så utgangspunktet for interpellasjonen er veldig bra og veldig i tråd med den politikken som SV meiner vi må føre dersom vi skal ha levande bygder, og dersom vi skal ha landbruk i heile landet.

Problemet er at Framstegspartiet berre har ei løysing på alt. Same kva det har blitt interpellert om frå Framstegspartiet i landbrukspolitikken i det siste, er det eitt forslag til løysing: meir liberalisme, mindre fellesskap, mindre solidaritet. Framstegspartiet vil ha eit frislepp, eit frislepp som vil avfolke mange bygder, og som vil føre til ei drastisk nedlegging av landbruket i Bygde-Noreg.

Noreg er eit variert og kronglete land. Eg kjem frå ein gard der vi pleier å seie at det er så bratt at hadde det vore litt brattare, kunne vi ha brukt han på begge sider. Så det er heilt opplagt at det i ein slik situasjon ikkje kan vere same vilkår for flatbygdene på Austlandet som for brattbygdene på Vestlandet. Det er det som er bygd inn i norsk landbrukspolitikk. Ein har eit mangfald av dyrkbar mark, og for at ho skal bli dyrka, må vi ha ulike vilkår i ulike delar av landet. For å få til det må vi ha reguleringar. Det er umogleg å tenkje seg at det kunne ha vore drive gardsbruk på den garden eg kjem frå, dersom vi ikkje hadde hatt dei solidariske ordningane med forhandlingar, reguleringar og kollektive løysingar som det vi har utvikla i Noreg. Men det er akkurat desse ordningane som Framstegspartiet vil til livs. Framstegspartiet vil til livs dei kollektive ordningane. Føresetnaden for å kunne drive ein kombinasjon av landbruk og turisme er jo at det er landbruk. Det hjelper ikkje veldig mykje å argumentere for ein kombinasjon av landbruk og turisme dersom ein har ein politikk som fører til at landbruket blir lagt ned. Det Framstegspartiet legg opp til, er eit frislepp som gjer at det lønner seg for bonden å gå ut av landbruket.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:57:04]: Interpellanten tar opp et viktig spørsmål. I skjæringspunktet mellom landbruk og reiseliv ligger det mange muligheter.

Kristelig Folkeparti ønsker et fortsatt levedyktig og mangfoldig landbruk. Det er viktig for å trygge spredt bosetting og aktivitet i hele landet. Et levende landbruk forhindrer gjengroing og bevarer kulturlandskapet og er attraktivt når det gjelder turisme. Turistene er fascinert av norske gårder som klorer seg fast i bratt terreng ned mot fjorden. Jeg tror det ville bli få slike gårder hvis Fremskrittspartiets markedsstyrte landbrukspolitikk får gjennomslag – da blir det lite landbruk i bratt terreng.

Det er kombinasjonen av fjorder og fjell, bosetting og gårdsdrift som gjør det norske landbruket veldig annerledes og veldig spennende. Mye av grunnlaget for norsk reiseliv ligger i naturen. Derfor er det viktig at reiselivet ikke bare fokuserer på fordelene for de reisende, men også på reiselivets innvirkning på mennesker som bor på stedene som besøkes, og for verdien i naturen, kulturen og lokalsamfunnet.

Hensynet til reiseliv må ivaretas gjennom lokale, regionale og nasjonale planer og vernetiltak for naturområder med sikte på bærekraftighet, lønnsomhet og næringsvirksomhet. Kristelig Folkeparti vil regionalisere større deler av virkemidlene som retter seg mot miljø, kulturlandskap og næringsutvikling.

Store deler av reiselivet har vært preget av en volumtenkning. Store volum har blitt sett på som avgjørende for å oppnå suksess. Konkurransefortrinnet til mye av norsk næringsliv er imidlertid høy kvalitet på kollektive goder, som storslått natur og et levende kulturlandskap i rolige omgivelser uten forurensing. Hvordan disse kollektive godene blir utnyttet, både i reiselivet og ellers, påvirker kvaliteten på dem. Det som kan være rasjonelt for én virksomhet, kan være til skade for en annen og for samfunnet. Derfor må bruken av kollektive goder reguleres av offentlige myndigheter.

For å unngå for mye press på naturen og samtidig styrke inntjeningen har noen reiselivsbedrifter satset mer på skuldersesongene vår og høst samt at de tilbyr flere alternative turer og opplevelser innenfor samme område.

Innovasjon og omstilling gir økonomisk utvikling og frigjør ressurser som kan brukes til andre formål. For å styrke innovasjon og omstilling vil Kristelig Folkeparti bl.a. øke tilgangen til risikokapital til Innovasjon Norge, slik at nye prosjekt bl.a. innenfor agroturisme kan sikres finansiering.

Næringslivets administrative byrder er beregnet å koste bedriftene om lag 57 mrd. kr årlig, der over 99 pst. av bedriftene er små eller mellomstore. Mange av disse er innenfor reiselivet. Det er viktig at disse bedriftene kan bruke tiden til kjernevirksomheten heller enn til å sette seg inn i stadig nye lover og regler som tynger og tapper dem for konkurransekraft.

Reiselivet er en viktig næring som i store deler av landet er en bærebjelke for verdiskaping og en forutsetning for lokal aktivitet. Kristelig Folkeparti mener dette er en fremtidsrettet næring som gir viktige bidrag til aktivitet og bosetting i distriktene. NHO Reiseliv har gjort en meningsmåling blant landets 600 ordførere, rådmenn og kommuneledere som viste at det er reiselivet som har størst potensial i norske distrikter av samtlige næringer. Denne næringen har ifølge de som er spurt, et større potensial enn mange hittil har klart å utnytte.

For å kartlegge reiselivsnæringen og synliggjøre hvilke grep som må tas for å utnytte bedre sammenhengen mellom landbruk og reiseliv, har Kristelig Folkeparti tatt til orde for og fremmet forslag om en egen stortingsmelding om reiseliv. I den forbindelse vil samhandlingen mellom landbruk og reiseliv være et viktig spørsmål.

Borghild Tenden (V) [12:02:06]: Denne interpellasjonen minner meg litt om en annen viktig interpellasjon som representanten Bredvold reiste for en tid tilbake, som gikk på det svært store paradoks i den norske landbruks- og distriktspolitikken at 22 pst. av landbrukseiendommene med boligbygninger står tomme, samtidig som det er en rekke mennesker som ønsker å overta disse. Årsaken til det er, slik Venstre ser det, landbrukets kompliserte og unødvendige regelverk, som flere har vært inne på. Det gjelder odelsloven, det gjelder delingsforbudet i jordloven, det gjelder regler om statlig boplikt, og det gjelder konsesjonsloven.

Venstre er enig med interpellanten i at det er viktig å styrke muligheten for inntekter i landbruket ved en større grad av produksjonsfrihet, og at det legges bedre til rette for at gårdsbruk kan brukes til annen næringsvirksomhet innen turisme. Dette var viktig da Lars Sponheim satt som landbruksminister, og dette er bakgrunnen for at Venstres leder Trine Skei Grande har fremmet to forslag til opprydding i alkoholloven, slik at det kan bli tillatt med salg av lokalprodusert alkohol direkte fra produsent, og at det kan bli tillatt å omtale alkoholholdige produkter på produsentenes egne nettsider. Begge disse forslagene er et forsøk på å rydde opp i urimelighetene i dagens alkohollovgivning, uten at vi undergraver Vinmonopolet eller en alkoholpolitikk som har bred konsensus. Venstre fremmet et tilsvarende forslag i 2007, men dette ble den gang avvist av regjeringspartiene.

Bakgrunnen for at vi foreslår dette igjen, er at landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i VG 14. april i år tar til orde for at folk bør kunne kjøpe lokalprodusert sprit, vin og øl direkte fra gårdsbruk, små bryggerier og brennerier. Vi har også merket oss at bl.a. nærings- og handelsminister Trond Giske fra Arbeiderpartiet uttaler seg positivt til forslaget i samme avis.

Et konkret eksempel er en lokal fruktbonde og siderprodusent i Hardanger som på den ene siden har fått støtte fra Innovasjon Norge til utvikling av siderfabrikk, inkludert internettsider som orienterer om bedriften, men som på den annen side blir pålagt av Sosial- og helsedirektoratet ikke å orientere om sideren som produseres ved bedriften, på de samme nettsidene, da dette skal være i strid med alkohollovens bestemmelser om alkoholreklame.

Jeg skulle ønske statsråd Brekk kunne komme inn på dette temaet her i dag. Jeg hørte statsråden snakke mye og varmt om mat og reiseliv i sitt innlegg. Mat og drikke hører som kjent sammen, så jeg skulle ønske han kom inn på det i sitt avslutningsinnlegg.

Venstre vil ha en mer aktiv bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er et sted å bo. Derfor må det bli enklere å få kjøpt småbruk for å sikre bosetting og øke mangfoldet på bygdene.

For noen år siden gjennomførte Landbruksdepartementet et prosjekt som handlet om ulike scenarioer for fremtidens bygder. Konklusjonen var at det er to scenarioer som står sterkt opp mot hverandre. De bygdene som blir kalt motvindsbygdene, de som er imot forandring, de som alltid vil at ting skal være som det er, er de bygdene det går dårligst med. De andre bygdene er de som tør å tenke annerledes og slippe flere mennesker til – annerledes tenkende mennesker, med andre erfaringer og annen utdannelse. For hvorfor kommer folk til bygdene? Jo, det er for å få det som er bygdens kvaliteter: god plass, lett tilgjengelig natur og friluftsliv og tettere sosiale nettverk. Noen oppsøker nettopp det for å føle trygghet og samhold. Til det trengs det eiendommer og boliger som mennesker har lyst til å leve av og for, og gjerne på en ny måte – noe som er temaet i dagens interpellasjon.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:53]: Jeg takker for de innleggene som er kommet. Jeg vil spesielt berømme Høyre og Venstre for deres innlegg, som jeg synes var balanserte, og hvor man ser på sin politikk istedenfor å kritisere Fremskrittspartiets politikk, slik f.eks. SV gjorde. Jeg mener at skal man komme noen vei, må man prate litt om sin politikk. Så må man søke litt samarbeid, og så kan man se om man klarer å bli enige om noe.

Jeg er også veldig forbauset over at statsråden sier at han er svært fornøyd, og jeg tolker det dit hen at han er svært fornøyd med dagens situasjon og svært fornøyd med at det har blitt færre gårdsbruk i forhold til det som har vært tidligere. Det skulle bare mangle – det blir færre gårdsbruk, for det er færre gårdsbruk å ta av. Antall gårdsbruk er blitt sterkt redusert i flere år. Antall gårdbrukere er sterkt redusert, og antall dekar er redusert i siste fireårsperiode med 141 000. Det er ganske mye! Samtidig øker antall gårdsbruk som står tomme. Hvis man sier at man er svært fornøyd med den situasjonen, skjønner jeg ikke det.

Jeg skjønner heller ikke at man er svært fornøyd med at man har klart å løfte økonomien innenfor landbruket, når ca. halvparten av Norges ordførere har skrevet under på et opprop som er innlevert, for å få økt inntektene til bøndene. Jeg sa i innlegget mitt at hvis det hadde vært en borgerlig regjering, hadde sikkert enda flere arbeiderpartiordførere, SV-ordførere og senterpartiordførere skrevet under på det oppropet.

Jeg registrerer at Senterpartiet ikke stiller med noen representant i denne debatten. Kanskje man ikke finner at diskusjonen er interessant. Men jeg skulle tro at dette er en av de viktige diskusjonene og debattene vi har i denne salen om hvordan utviklingen innenfor norsk landbruk skal bli i framtiden.

Så sier enkelte – det må selvfølgelig være hypotetisk – at hvis Fremskrittspartiet hadde vært ved makten, hadde det sett enda dårligere ut. Det tror ikke Fremskrittspartiet, det tror ikke jeg. Det må være bedre at noen av de 35 000 gårdsbrukene som står tomme, hadde hatt lys, gjerne hele tiden. Men det må i hvert fall være bedre at det er lys noe tid av året enn at de bare forfaller.

Jeg tror ikke at Fremskrittspartiets politikk, med mer frihet – mer frihet for den enkelte bonde til å gjøre hva han vil, med de muligheter den enkelte gård har – vil være med og avfolke grendene, tvert imot.

Ellers ønsker jeg også at hvis man uttaler seg om budsjetter og tall – og man nevner at Fremskrittspartiet vil redusere med 7 mrd. kr – må man i all rettferdighets navn også nevne at det vil gis 1½ mrd. kr i omstillingsmidler, det vil bli lavere skatter og avgifter, mindre reguleringer etc.

Så registrerer jeg også at posisjonen, med statsråden, ikke nevner noe om motorferdselsloven eller rovdyr i denne saken.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:10:14]: Også jeg vil takke for debatten og for denne interpellasjonen.

Jeg vil avslutningsvis peke på viktigheten av å se helheten i landbrukspolitikken. Jeg synes på sett og vis at mange ser enkeltheter og ikke helhet. Eiendomslovgivning, nødvendige reguleringer, tilskuddsordninger og ulike satsinger må ses samlet. Landbrukspolitikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon. Den skal utvikle kunnskapsgrunnlaget og medvirke til verdiskaping og sysselsetting i hele landet, med utgangspunkt i landbruk, i matproduksjon og landbruksbaserte produkter. Jeg vil i denne sammenheng understreke at landbruket utgjør bærebjelken for bosetting og næring i mange bygder og har en helt spesiell rolle for den distriktsbaserte reiselivsnæringen. Regjeringens landbruks- og matpolitikk er en politikk der samfunns- og næringshensyn ses i sammenheng.

Dette står i direkte motsetning til Fremskrittspartiets ensidige fokus på bl.a. grunneiers eiendomsrett og fjerning av reguleringer. Det er slik at vi må få lov å ta Fremskrittspartiets politikk på alvor. Fremskrittspartiet ønsker at vi ikke skal diskutere deres forslag, men de har i mange, mange år foreslått nærmest en halvering av overføringene til jordbruket – 7 mrd. kr ved siste korsvei – og så krydrer de det bitre eplet med et omstillingstilskudd på 1½ mrd kr. Det er klart at det vil være det mest alvorlige angrepet vi har sett på et landbruk i hele landet siden 1930-tallet. Vi opplevde Fremskrittspartiets politikk på 1930-tallet. Da var det en konkursbølge over hele landet, og det vil vi også få.

Så vil jeg si til representanten Trældal at jeg er helt enig med ham når han sier at det er bra med samarbeid med NHO Reiseliv, HSH reiseliv og andre organisasjoner. Bare for å understreke det: Disse organisasjonene er en sterk støttespiller til den landbrukspolitikk som føres i dag, det å sikre et landbruk i hele landet, sikre kulturlandskap, mv.

Jeg har også en kommentar til representanten Røbekk Nørve, som viser til et oppslag i Nationen der hun hevder at noen har uttalt at de har pantsatt huset til over pipa. Mitt poeng med det er at Innovasjon Norge selvsagt må stille krav til dem de bidrar med midler til. Det vil jeg tro at også Høyre er enig i. Jeg håper ikke det kan forstås slik at Høyre vil at vi skal ta bort de krav som finnes i dag, til etablerere. Det vil også være sånn at en del etablerere må faktisk gå konkurs – det er en del av spillet rundt etablering av nye bedrifter.

Så vil jeg også understreke til Tenden at når hun sier at Venstre er opptatt av større grad av produksjonsfrihet, lurer jeg på om det gjelder kraftfôrkrevende produksjon. Gjelder det melkekvoter, skal vi ha større produksjonsfrihet der?

Ellers skal jeg replisere at når det gjelder alkohollovgivningen, jobber vi videre med det prosjektet.

Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er dermed avsluttet.