Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Det vil videre bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Michaelsen (FrP) [15:41:06]: (ordfører for saken): Komiteen mener at det er mange positive innspill og synspunkter i det representantforslaget som vi nå skal behandle. Alle partiene er opptatt av en mer målrettet innsats for å kunne redusere antallet unge som faller ut i en hverdag preget av rotløshet, rus og kriminalitet.

En rekke av de forslagene som forslagsstillerne her fremmer, er deler av en større samhandling for å lykkes, ikke bare når det gjelder det forebyggende arbeidet, men ikke minst når det gjelder regjeringens ansvar for å fatte de riktige vedtakene. Men kun partiene Fremskrittspartiet og Høyre har så langt sluttet seg til de konkrete forslagene som framkommer i representantforslaget, selv om jeg nå har fått signal om at Kristelig Folkeparti vil støtte de fleste av disse.

Komiteen er også kjent med at det våren 2011 vil bli lagt fram en lovproposisjon som skal inneholde regjeringspartienes politikk. Komiteen imøteser denne med forventning.

Fremskrittspartiet mener at årsakene til at barn og unge begår kriminalitet, er sammensatte og komplekse. Derfor må også tiltakene som skal til for å stoppe den kriminelle aktiviteten, være mangfoldige.

Erfaringer viser at ansvaret for atferdsvanskelige barn og unge dessverre har lett for å bli pulverisert. Det er derfor særs viktig i det forebyggende arbeidet å sikre at etater med ulik kompetanse og ulikt tilbud kjenner hverandre og også samarbeider. På den måten kan de tiltakene som er best egnet, bli satt inn på riktig tidspunkt overfor den enkelte unge.

Det er også en tankevekker at flesteparten av barn og unge som begår kriminalitet, har en fortid fra barnevernet. Vårt ansvar som politikere må derfor bli i langt større grad å sette inn støtet på det forebyggende arbeidet.

«Tidlig innsats» blir mye brukt innen skolesektoren, men dette gjelder egentlig for hele oppveksten til våre barn og unge. Vi vet at en allerede i barnehagen kan se negativ atferd som vil kunne eskalere om det ikke blir grepet fatt i tidlig nok. Et enda tettere samarbeid mellom barnehage/skole og hjemmene er rett vei å gå.

Samfunnet slik vi kjenner det i dag, har andre normer og flere krav til den enkelte unge enn før. De fleste foreldre er utearbeidende og har ikke samme mulighet for nærhet til barnet, noe som var mer vanlig før. Vi ser også at barn og unge som kommer fra sosialt svake hjem, eller fra hjem preget av vold og rus, ofte blir preget av dette gjennom ensomhet og sosial utstøting i nærmiljøet sitt. Mangel på oppfølging, grensesetting og bekreftelse gjør at disse lett havner på skråplanet og ut i kriminalitet. Gjengen erstatter savnet av familien.

Bygging av den enkeltes selvtillit samt styrking av evnen til å mestre står her sentralt for å kunne si nei når andre lokker. Bruk av rusmidler vil ofte være en flukt i starten, inntil den enkelte har blitt avhengig og ikke klarer seg uten. Derfor må vi gi klare signaler om at vi har nulltoleranse overfor all bruk av narkotika, for dermed å gi tydelige rammer og grensesetting overfor barn og unge som i stor grad trenger dette å forholde seg til. Derfor er det et stort paradoks at flere barn og unge som havner under barnevernets omsorg og ansvar, gjør sine første erfaringer med rus i den perioden de er i kontakt med barnevernet. Derfor kan det ikke sies ofte nok hvor viktig det er å få på plass et barnevern som fungerer til beste for barnet, og som i mye større grad klarer å rive ned barrierene mellom profesjonene og etatene, slik at det blir en langsiktighet i arbeidet, og dermed sikrer at ting henger sammen, så ingen opplever å falle mellom to stoler.

Jeg vil også framheve hvor viktig det frivillige arbeidet er som blir utført i det forebyggende arbeidet med barn og unge. Det er ingen tvil om at den innsatsen som gjøres av lag og foreninger rundt om i det ganske land, i stor grad bidrar til at vi ikke har en enda større gruppe med kriminell ungdom.

Opprettelse av ulike «frivillighetens hus» hvor barn og unge kan stikke innom for å få voksenkontakt, et klapp på kinnet eller rett og slett litt hjelp til leksene, er gull verdt i en vanlig hverdag. La oss gi disse organisasjonene et rammeverk som gir dem muligheten til å fortsette å jobbe med det forebyggende arbeidet for barn og unge.

Til sist må jeg uttrykke skuffelse over at ikke flere partier har kunnet støtte disse forslagene i komiteen. Hver uke er det nye ungdommer som starter en kriminell løpebane. Derfor trenger man handling nå, og ikke trenering.

Og så tar jeg også opp forslagene som Fremskrittspartiet og Høyre står sammen om.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp de forslag hun refererte til.

Jan Bøhler (A) [15:46:02]: Det er bred enighet om temaet som tas opp i dette forslaget. Det framgår av merknadene i innstillingen fra komiteen. Saksordføreren har gjort en god jobb når det gjelder å få fram den enigheten, slik som innstillingen er formet. Det er kanskje da ikke grunn til å bruke ord som «trenering» osv. om det arbeidet vi har hatt rundt disse forslagene. Her har jo regjeringspartiene tatt saken veldig alvorlig, gått inn i hvert forslag, omtalt hva som gjøres, og hvordan man vil gå videre, faktisk samvittighetsfullt på hvert eneste punkt, og vært positive på alle punkter med forbehold om ett punkt: økninger i beløpene i skadeserstatningsloven. Det er forskjellen. Dette er vel et av eksemplene på at justiskomiteen også jobber seg sammen om en bred satsing, og der regjeringspartiene, som kanskje normalt er, sikter seg inn mot den stortingsmeldingen som har vært varslet en stund om disse spørsmålene, som vil komme på vårparten. Jeg synes at tilbakemeldingene våre på alle forslagene er så imøtekommende og positive, og også den felles innstillingen er det, at det bør ligge til grunn for denne debatten.

Jeg vil bare få kommentere noen av tiltakene som er nevnt i forslagene som jeg synes er spesielt viktige. Det ene gjelder arbeidet overfor skolene, forslag nr. 3, om en egen politikontakt. Jeg tror veldig mange politidistrikter organiserer et aktivt arbeid overfor den enkelte skole. Noen bruker egen politikontakt, ved noen jobber det forebyggende teamet sammen om det. Jeg tror det er en veldig viktig oppgave. Vi har bl.a. sett at det er narkotikaomsetning til og med utenfor ungdomsskoler nå, som det er rapportert om fra Oslo-området og andre steder i landet. Det er jo en veldig stygg og alvorlig form for kriminalitet, hvor det er et stort behov for å styrke samarbeidet mellom skole og politi. Det har også vært rapportert bl.a. i Aften i Oslo at det har vært noen problemer for politiet med å få adgang til skolene som en del av det samarbeidet, og at noen rektorer har hatt en praksis som har vært litt vanskelig for politiet når de skulle følge narkotikaen inn i skolegårdene. Det er det viktig å få oppklart, sånn at samarbeidet fungerer godt. Men i samme reportasje kom det også fram eksempler på rektorer som la opp til et veldig godt samarbeid med politiet om den typen tiltak. For det er viktig både å forebygge og å sette grenser når man oppdager sånne fenomener, selv på ungdomsskolene våre.

Det som ligger i forslag nr. 7, om samtykkebasert rustesting, skulle det ikke som det framgår av statsrådens svar til komiteen, være noe problem å gjennomføre i dag innenfor personvernregler osv., slik det er omtalt i forslaget.

Jeg vil også nevne en sak som jeg mener er veldig viktig, og som ligger i forslag nr. 6. Det er nevnt mentorordning for kriminelle barn under den kriminelle lavalder. Vi har i handlingsplanen som heter Gode krefter, omtalt arbeidet med oppfølgingsteam. Handlingsplanen legger opp til at vi skal få en nasjonal spredning ut fra noen erfaringer vi har i storbyene med slike oppfølgingsteam. Jeg har selv fulgt det arbeidet ganske nøye ved to politistasjoner i Oslo, Majorstuen og Stovner. Jeg har sett at med et oppfølgingsteam på Stovner rundt elleve barn og unge som hadde begått mye kriminalitet der, som det ble jobbet nært med fra politiets side gjennom lengre tid, var det etter to år kun én av dem, som tidligere hadde vært ganske hyperaktiv når det gjelder kriminalitet, som hadde kommet ut på glattisen igjen. Så det nytter med å gjennomføre denne typen tiltak, og det er helt riktig å sette fokus på det, uavhengig av om vi kaller det mentorordning eller oppfølgingsteam.

Det er en annen sak jeg også ser jeg kan få tid til å rette oppmerksomheten mot, og det er forslag nr. 12, om helhetlig strategi for å bekjempe misbruk av kat. Det er en sak som har vært oppe i Stortinget ved flere anledninger. Hvis man går ned på Grønlandsleiret og ser hvem som kjøper kat og sitter og tygger kat, er det nok vel så mye voksne og voksne grupper. Det er et svært alvorlig problem som utvikler seg i ett miljø i Oslo, som mange innenfor én minoritetsgruppe blir utsatt for. Jeg er helt enig i at man bør få til en bedre strategi når det gjelder den gruppen. Statsråden varsler også at det vil man komme tilbake til i forbindelse med tiltakene mot rusavhengighet som er behandlet i Stoltenberg-utvalget.

André Oktay Dahl (H) [15:51:33]: Justispolitikk er på mange måter alt det som justiskomiteen ikke har direkte ansvar for. Det er skolepolitikk, det er barnevern, det er psykisk helse, og det er frivillighetspolitikk. Så kan vi kanskje fokusere på at vi trenger flere politifolk som har tid til å drive forebyggende arbeid. Det tror jeg ikke justisbudsjettet medfører, men det kan vi ta ved en annen anledning, for det blir jo muligens problemer med ansettelser der.

Jeg er veldig glad for at det er såpass stor tverrpolitisk støtte verbalt og i merknads form, selv om jeg selvfølgelig er av den oppfatning at Høyres politikk på alle områder er vesentlig bedre enn regjeringspartienes, ellers hadde vi ikke vært forskjellige partier.

Saksordføreren har redegjort godt for innholdet i Høyres forslag, som Fremskrittspartiet har sluttet seg til. Jeg tror at i en del av innfallsvinkelen til hvordan vi skal løse det nærmere, kommer vi til å se et ganske klart ideologisk skille fremover mellom opposisjonspartiene – fire stykker – og regjeringspartiene.

Da skal jeg ta opp noe som ikke nødvendigvis er omhandlet direkte i forslagene, men som er en forutsetning for at vi skal greie å gjøre noe med en del ungdom som faller utenfor: et tema som åpningstider i offentlig sektor. Veldig mange av de ungdommene og barna som vi ikke greier å fange opp, har jo problemer også etter kl. 16. De har store problemer hele døgnet, ikke minst om kvelden, men da er det altså ikke voksenpersoner tilgjengelig og som er til stede, og som kan ta vare på dem. Her tror jeg det går et veldig viktig ideologisk skille, for her mener meg bekjent en samlet opposisjon at det faktisk er behov for mer privatisering innenfor frivillig sektor. Vi har ansatt flere og flere omsorgsarbeidere – ja, og det er viktig og bra med kompetanse. Men spørsmålet er: Er man nødvendigvis omsorgsfull selv om man er en omsorgsarbeider? Det er nå så mange eksempler på barn og ungdom som har falt gjennom i så mange år, men som først har fått hjelp når de har kommet i kontakt med deler av det frivillige, private tilbudet, som dessverre er blitt nedlagt under det sittende regimet.

Så er det et annet tema som er viktig for Høyre og et samlet storting, at det er behov for en taushetspliktreform, fordi det holder ikke at så mange barn skal måtte oppleve så mye negativt uten at det får konsekvenser for de profesjonelle, godt faglig utrustede personene som har brutt taushetspliktreglementet etter eget forgodtbefinnende. Der vil jeg gi ros til representanten Bøhler, som tidligere har sagt at det trengs faktisk noen markeringssaker når det gjelder å markere hva slags aktivitetsplikt og ansvar man har som en fagperson overfor barn og ungdom som faller utenfor når man ikke gjør jobben sin i forhold til dem.

En del av de utfordringene som vi tar opp i forslag her, aktualiserer jo ikke minst den debatten vi har om kommunestruktur. Skal vi få til et taushetspliktreglement som er til beste for barn og ungdom, trenger vi rett og slett færre kommuner, fordi en del kommuner er så små at – det vet jeg – det er saksbehandlere som vegrer seg for å gjøre jobben sin fordi de er redde for konsekvensene for sin egen jobbsituasjon. Det tror jeg faktisk er et av de viktigste argumentene i debatten om kommunestruktur på barnevernssiden og med tanke på å kunne forebygge at flere barn og ungdom faller utenfor. Så når det gjelder barnevernsinstitusjonene, er det jo et paradoks at det fortsatt er tilfeller hvor den praksis man har ved en barnevernsinstitusjon, ville ha aspirert til å være omsorgssvikt hadde man vært foreldre og oppført seg på samme måten når det gjelder å sette grenser for en del ungdom.

Jeg registrerer at Landsforeningen for barnevernsbarn støtter Høyres forslag om at man er nødt til å få strengere tvangshjemler i de tilfeller hvor det er nødvendig. Vi hadde en interpellasjon fra Høyres side om énprosentmiljøene innenfor MC-gjengene, som altså bevisst rekrutterer barnevernsbarn til å begå kriminalitet for seg. Det sier noe om at dette forslaget delvis også har noe for seg når det gjelder å bekjempe organisert kriminalitet, i og med at de rett og slett rekrutterer de svakeste i samfunnet.

Bøhler var inne på dette med politikontakt. Det er helt riktig – vi har tilsvarende situasjoner i Akershus – at det er enkelte rektorer som motsetter seg at politiet skal ha en aktiv dialog med ungdommen. Det er – dessverre – en del skoleledere som ikke er seg sitt ansvar bevisst, og ser at man faktisk har et ansvar for elevenes arbeidsmiljø også utenfor klasserommet, slik at man åpner for at politiet kan være tilgjengelig, og at man kan bekjempe det økende rusmisbruket som vi også ser i en del Akershus-skoler, i likhet med i Oslo.

Til slutt til forslag nr. 10: Når Høyre sammen med Fremskrittspartiet foreslår en nasjonal, forebyggende dopinglovgivning, er det fordi det forebyggende arbeidet når det gjelder dopingbruk, er nærmest null. Brennpunkt viste for kort tid siden hvordan man bruker millioner av kroner på den organiserte idretten, mens de gutta som er store utenpå, men små inni, får omtrent ikke noen hjelp, og kunnskapen og hjelpeapparatet er minimalt. Jeg anbefaler at flere titter litt ekstra på det, selv om ikke de stemmer for forslagene i salen i dag.

Akhtar Chaudhry (SV) [15:56:53]: En god barndom betyr mye for hvordan vi får det senere i livet. Barn vokser opp med svært ulike livsbetingelser og møter ulike utfordringer underveis. SV og regjeringen mener at alle barn har rett til en god start på livet, uavhengig av utgangspunktet. Derfor må vi fange opp og hjelpe barn som har psykiske og sosiale problemer eller andre utfordringer, og det må skje tidlig.

Fattigdom, sykdom, sosiale problemer eller manglende norskkunnskaper gir noen barn dårligere utgangspunkt enn andre. Det er ofte mulig å se svært tidlig hvilke barn som har høy risiko for å få problemer senere. Mange av disse barna følges ikke godt nok opp. Når problemer ikke blir oppdaget og tatt hånd om tidlig nok, vokser de seg større og blir vanskeligere å løse.

Foreldrene har ansvaret for å ta seg av barna sine, og de aller fleste gjør dette på en meget god måte. Likevel er det av ulike grunner barn som trenger mer hjelp enn foreldrene kan gi dem. Når det offentlige svikter på dette området, er det barna med det dårligste utgangspunktet som rammes. Dette er en hovedgrunn til at den sosiale mobiliteten i Norge er for dårlig. Disse barna må bli sett og få hjelp så tidlig som mulig, og de må prioriteres like høyt som når en 50-åring får hjerteinfarkt – nødvendige tiltak må settes inn umiddelbart.

Derfor er jeg så glad for at forebyggingsperspektivet står så sentralt i regjeringens barne- og ungdomspolitikk og kriminalpolitikk. Det er bra at alle partier på Stortinget er opptatt av dette.

Som flere har vært inne på, er mange av tiltakene i dette forslaget enten tiltak som regjeringen allerede har gjennomført, eller som er under arbeid.

Én forutsetning for å lykkes med forebyggende arbeid er et godt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dette forutsetter at de som jobber med barn og unge, har tilstrekkelig kunnskap, f.eks. om plikt og adgang til å videreformidle opplysninger, bl.a. til barnevernet.

Barn og unge lever ikke sine liv innenfor sektorgrenser. Sektoriseringen av ansvar og tjenester øker faren for fragmenterte og lite målrettede løsninger. Samtidig er samordning en krevende øvelse. Det forutsetter god tid, klare samarbeidsrutiner og ikke minst kjennskap til andre som har oppgaver og ansvar i forhold til barn og unge.

SLT-modellen, som er utviklet av KRÅD, er et godt eksempel på vellykket samordning i forebyggende arbeid overfor barn og unge.

I tillegg er det noen forebyggingstiltak som ikke er nevnt i representantforslaget, som vi mener er helt avgjørende forebyggingstiltak. Det gjelder bl.a.

• å sikre gode barnehager, skoler og fritidstilbud

• å sikre barnevernet nok ressurser

• å satse på oppfølgingsteam for unge lovbrytere

• å styrke kontroll med salgs- og skjenkebevillinger

• å utjevne levekårsforskjellene for å bekjempe barne- og ungdomskriminalitet

Jeg er helt enig i at barn og unge som begår lovbrudd, må møtes med rask reaksjon og oppfølging. I 2007 ble det nedsatt et utvalg for å se på reaksjonene for barn og unge mellom 15 og 18 år som begår kriminelle handlinger. Utredningen som ble framlagt i 2008, er nå under oppfølging av regjeringen, og jeg ser fram til å behandle denne til våren.

Grunnlaget for godt forebyggingsarbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle – der alle blir sett, og hvor alle får utnyttet sine ressurser. For å få det til trenger vi lokale krefter som spiller på lag med hverandre. Vi trenger ansvarlige politikere, og vi trenger omsorgsfulle voksne og engasjerte barn. Det fortjener våre barn og vår framtid.

Presidenten: Den reglementsmessige tid for formiddagens møte er dermed omme.

Stortinget tar en pause i forhandlingene fram til kl. 18. Første taler på kveldsmøtet er Geir Pollestad.

Behandlingen av sak nr. 10 fortsatte på kveldsmøtet.