Tove-Lise Torve (A) [13:03:16]: (ordfører for saken): Prop. 151 L tar opp i seg flere endringer knyttet til forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven. Som sakens ordfører vil jeg spesielt trekke fram to hovedtemaer. Det er behandlingen av personopplysninger i kriminalomsorgen og innsyn i benådningssaker.
Det første hovedtemaet er personvernet til straffedømte som soner en dom i kriminalomsorgen. Utgangspunktet for denne lovendringen har en spesiell forhistorie. Det hele startet ved Ila fengsel, hvor en innsatt la merke til at flere av vikarene satt fordypet i fangenes journaler. En dag spurte han en av vaktene hvorfor han brukte så mye tid på å lese disse mappene. Han svarte at han syntes det var spennende fordi mange av fangene var omtalt i media. En annen dag spurte han en annen vakt om han syntes det var moralsk riktig å sitte og lese i disse mappene. Da ble vakten irritert og minnet den innsatte om at han var forvaringsfange og ikke skulle bry seg med slikt.
De innsatte i fengslene er naturlig nok under observasjon store deler av døgnet. Observasjonene dokumenteres skriftlig. I tillegg registreres store mengder sensitive personopplysninger om alt fra oppvekstforhold og seksuell legning til rusproblemer eller sykdommer. Det er viktig i arbeidet inne i fengselet at man har denne oversikten og de observasjonene og vurderingene.
De innsatte fant imidlertid ut at alle ansatte i kriminalomsorgen hadde ubegrenset tilgang på opplysninger om alle fanger i hele Norge gjennom datasystemet KOMPIS, uavhengig av om de hadde noen tilknytning til disse fangene eller ikke. De innsatte ved Ila opplevde dette som en krenkelse og bestemte seg for å gjøre noe med det. Selv om de var straffedømte og idømt frihetsberøvelse, mente de at de hadde krav på vanlige menneskerettigheter, og at personopplysningsloven også måtte gjelde for dem. Det er jeg helt enig med de innsatte i.
Fangene ble etter en lang kamp hørt. Og for å gjøre en lang historie kort, resulterte fangenes kamp i at regjeringen nå foreslår å regulere behandlingen av personopplysninger i et nytt kapittel i straffegjennomføringsloven. Sensitive personopplysninger om fanger skal for framtiden bare være tilgjengelig for ansatte i kriminalomsorgen som har direkte bruk for dem. Det innføres regler for hvem som har ansvaret for behandling av personopplysninger, formålet med behandlingen og hvem kriminalomsorgen kan innhente personopplysninger om. En enstemmig justiskomité mener med dette at personvernet både til de straffedømte og deres pårørende blir styrket.
Det andre hovedtemaet omhandler innsyn i benådningssaker. Da Stortinget behandlet ny offentlighetslov gjennom Innst. O. nr. 41 for 2005–2006, ble regjeringen bedt om å gå igjennom den gjeldende lovgivningen for benådningssaker, for deretter å komme tilbake med forslag til hvordan man kan gjennomføre mer åpenhet i slike saker.
Det er en allmenn oppfatning at en viss åpenhet i behandlingen av benådningssaker bidrar til at benådningsinstituttet får den legitimitet det trenger for å kunne fungere. Den vanskelige avveiningen er selvsagt hvilke opplysninger som kan offentliggjøres uten at personvernet blir krenket.
Benådning kan medføre at den domfelte blir fritatt for straffen sin, eller at straffen blir mildere. Alternativt kan en som har begynt å sone straffen sin, slippe å sone ferdig, eller straffen bli omgjort til en vilkårsdom. Begrunnelser for benådning kan f.eks. være helsetilstand eller familieforhold, og det må sies å være av særlig sensitiv karakter.
En enstemmig komité støtter regjeringens vurdering av at innsynsretten i benådningssaker skal gjelde opplysninger som forteller om en navngitt domfelt eller bøtelagt er benådet eller ikke, og hvilken reaksjon vedkommende blir benådet til. Begrunnelsen skal ikke offentliggjøres.
Avslutningsvis vil jeg si at det muligens kan framstå som et paradoks at man i en og samme proposisjon foreslår lovendringer som styrker personvernet til straffedømte når det gjelder behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen, mens man i et annet lovforslag foreslår større åpenhet, som går på bekostning av personvernet til den straffedømte. Men med større åpenhet i benådningssakene vil man kunne bidra til at tilliten til benådningsinstituttet opprettholdes. Det vil på sikt være avgjørende for dem som søker benådning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 628)
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven (behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen, innsyn i benådningssaker m.m.)
I
I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal § 13 a nytt punkt 4 lyde:
II
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel 1a skal lyde:
§ 4a Forholdet til andre lover
Personopplysningsloven gjelder med utfyllende regler fastsatt i dette kapitlet.
§ 4b Behandlingsansvarlig
Med behandlingsansvarlig menes den som etter lov eller forskrift, alene eller sammen med andre, bestemmer formålet med behandlingen og hvilke hjelpemidler som skal brukes.
§ 4c Formål med behandlingen av personopplysninger
Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger som er nødvendige for å
a) planlegge, administrere og gjennomføre reaksjoner og tvangsmidler etter straffegjennomføringsloven § 1,
b) opprettholde ro og orden og ivareta sikkerheten for ansatte, innsatte, domfelte og samfunnet for øvrig,
c) sikre innsatte og domfelte tilfredsstillende forhold under gjennomføringen og tilby dem et innhold som skal bidra til å motvirke ny kriminalitet, herunder legge forholdene til rette for tjenester fra andre etater med sikte på å fremme innsattes og domfeltes tilpasning til samfunnet,
d) sikre barns rett til samvær med foreldrene under sikre og trygge forhold,
e) varsle fornærmede eller dennes etterlatte, jf. § 7b.
§ 4d Hvem kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger om
Til formål nevnt i § 4c kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger om
a) domfelte og innsatte,
b) pårørende og andre som har kontakt med eller prøver å oppnå kontakt med den domfelte eller innsatte,
c) personer som har eller søker å få tilgang til fengselsområder,
d) domfeltes eller innsattes barn og barnets pårørende eller andre omsorgspersoner.
§ 4e Krav om forskriftsregulering av en behandling
Kongen gir forskrift om blant annet
a) hvilket rettslig grunnlag som hjemler behandlingen,
b) formålet med behandlingen,
c) hvem som er behandlingsansvarlig,
d) hvilke opplysningskategorier som kan registreres,
e) hvem i kriminalomsorgen som har tilgang til opplysningene,
f) adgangen til å utlevere opplysningene,
g) informasjonsplikt, innsyn, retting, sperring og sletting av opplysninger,
h) informasjonssikkerhet og internkontroll.
§ 7 bokstav f første punktum skal lyde:
Beslutning om å fremme sak for retten etter § 44 annet ledd, § 58 annet ledd eller straffeloven § 54 nr. 1 og 2 kan ikke påklages.
§ 7 bokstav h skal lyde:
§ 7a ny overskrift skal lyde:
Offentlige etaters opplysningsplikt overfor kriminalomsorgen
§ 44 fjerde ledd skal lyde:
Hvis retten ved dom beslutter at den prøveløslatte skal gjeninnsettes for hel fullbyrding av reststraffen, kan kriminalomsorgen beslutte ny løslatelse på prøve selv om minstetidene i § 42 første ledd ikke er oppfylt for reststraffens del.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.