Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:09:32]: (ordfører for saken): Denne saken omhandler noe som ved flere anledninger har vært oppe til debatt i denne sal og i media, nemlig de sivilt ansatte i politiet.

Forslagsstillerne i saken etterlyser en evaluering av effekten av den satsingen som er gjort når det gjelder sivilt ansatte i politiet, samt en avklaring av hvilke oppgaver som i dag utføres av sivilt ansatte, og hvilke oppgaver man i framtiden ser kan utføres av sivilt ansatte.

Forslagsstillerne går i dokumentet også spesifikt inn på samordningen av fangetransport.

Det bes også i forslaget om at det i større grad klargjøres hvor grensen går når det gjelder sivilt ansatte i politiet, sammenliknet med andre som har begrenset politimyndighet.

Flertallet i komiteen viser til den innsatsen som regjeringen har gjort opp mot ansettelse av sivilt ansatte, og mener at I i forslaget er ivaretatt gjennom denne satsingen samt bemanningsrapporten Politiet mot 2020. Men de er samtidig ikke negative til intensjonen i forslaget.

Når det gjelder II i forslaget, som omhandler samordning av fangetransport, sier flertallet at utvidelse av dette prosjektet vil bli vurdert etter en gjennomgang av samarbeidsprosjektet Oslofjorden vest.

Når det gjelder forslagets III, viser flertallet til politiloven og politiinstruksen og mener at det ikke er noe behov for en ytterligere avgrensing på dette området.

Fremskrittspartiet ser på sivilt ansatte i politiet som en meget viktig ressurs både gjennom den kompetansen de besitter, og fordi disse i langt større grad enn i dag kan avlaste politiet slik at disse kan utføre oppdraget sitt på en bedre måte.

Polititjenestemenn med treårig politihøgskole utfører i dag flere oppgaver som man strengt tatt ikke trenger full politiutdanning for å gjennomføre. Det er nok å nevne f.eks. passutstedelse, våpentillatelser og eiendomsskjønn. Dette er oppgaver som ikke er viet spesielt stor oppmerksomhet ved Politihøgskolen, og som sivilt ansatte med noe grunnutdanning innen politiyrket kan gjennomføre.

Fremskrittspartiet mener også at det er viktig at politiet i langt større grad åpner for den fagkunnskapen og kompetansen som sivilt utdannede har. Det vil være med på å styrke politiet ytterligere, slik at de i langt større grad kan utføre sitt pålagte oppdrag.

Fremskrittspartiet mener også at man bør vurdere å differensiere politiutdanningen. Vi skal ha et politi der generalistene utgjør hovedtyngden og kjernen i politiet, men det bør også åpnes for at personer med relevant bakgrunn kan gå inn og ta deler av politiutdanningen, for så å kunne utføre oppdraget – gjerne i samarbeid og i samspill med fullt utdannet polititjenestepersonell. Da vil disse utgjøre et godt team der de beste egenskapene til hver enkelt kan utnyttes på best mulig måte, samtidig som teamet har all den politikompetanse som er nødvendig for å utføre de pålagte oppdrag. Det som også er en fordel, er at disse da kan komme ut så fort som mulig og utføre polititjeneste, men de har også muligheten til å fullføre den treårige utdanningen hvis det er ønskelig.

Jeg vil – for å ta det ennå litt lenger – vise til at man i Nederland har hele etterforskningsteam som er sammensatt uten en eneste utdannet polititjenesteperson. Dette har vist seg å være en suksess, og er noe vi absolutt bør vurdere også her i landet.

Fremskrittspartiet ser for øvrig fram til at den såkalte resultatreformen blir lagt fram for Stortinget, og håper at regjeringen også vil ta med seg de tanker og innspill som har kommet fram i denne saken. Jeg vil minne om at vi alle har som mål å få et så godt, effektivt og tillitskapende politi som mulig, som kan utføre de oppgaver som storting og regjering til enhver tid pålegger dem.

Jeg vil til slutt ta opp de forslag som mindretallet har fremmet i saken.

Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Jan Bøhler (A) [10:14:32]: Denne saken, som handler om sivil kompetanse i politiet, burde være en sak der Stortinget samlet har en positiv grunnholdning og en positiv innstilling til hva som har skjedd.

Det var jo nesten en sensasjon da regjeringen kom med krisetiltak i januar/februar 2009, og man slo til med 460 nye stillinger knyttet til sivil kompetanse i politiet, dvs. at man i ett jafs tok nesten halvparten av det som var målet innen 2020, nemlig 1 000 sivile stillinger i politiet.

Det sies i forslaget fra representantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp osv., som vi behandler her i dag, at det bærer preg av et krisetiltak, og at man derfor er urolig for om det får samme effekt som om det hadde blitt behandlet på vanlig måte i statsbudsjettet. Til det vil jeg si at dette er innarbeidet i budsjettene for både 2010 og 2011 på normal måte. Når dette nå har blitt en vanlig del av oppbyggingen av politidistriktene, inngått i strukturen der, og føres videre fra år til år framover, og man også vil øke antall sivile stillinger ytterligere, burde det ikke være noen grunn til å uroe seg for at dette ikke vil kunne innarbeides – og er innarbeidet – på en god måte. Når jeg har snakket med Oslo politidistrikt om denne saken, har de sagt at den effekten de har oppnådd med de ca. 100 sivile stillinger de fikk, er en frigjøring av ca. 70 årsverk med politikraft, og at det i høy grad er i tråd med intensjonen.

Det er klart at det er behov for lokale tilpasninger når det gjelder effekten, slik at det er vanskelig for Stortinget å kunne gå inn i detaljene i det. Men jeg mener at den beskrivelsen som statsråden gir i sitt svarbrev til komiteen, der han viser til at dette er behandlet i forbindelse med rapporten Politiet mot 2020 og en driftsanalyse av politiet, viser at oppgaver som sivile kan få innen politiet, er alt fra ordensoppgaver til oppgaver på operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest, grensekontroll, trafikktjeneste, sjø- og miljøtjeneste, beredskapsplanlegging, osv., og på etterforskningssiden kan man ha sivilt ansatte til oppgaver knyttet til kriminalteknikk, analyser, enkle avhør, mottak av anmeldelser, DNA-prøvetaking, og etterforskning av enkle saker, og vi nevner i innstillingen selvsagt IKT-ingeniører i forbindelse med datakriminalitet. Det er behov for ulike typer sivilt ansatte i ulike politidistrikter og i ulike deler av de sentrale leddene i politiet. Her må det utøves fleksibilitet i de enkelte leddene.

Det er positivt å diskutere effekten av dette, men jeg tror viljen til å tenke nytt, viljen til å utvikle satsingen på sivilt ansatte for både å frigjøre politikraft og for å forbedre polititjenesten i dag er til stede på tvers av partiene her på Stortinget.

Det blir imidlertid et litt annet bilde enn det vi hadde i starten da vi diskuterte sivilt ansatte, når vi nå har økt opptaket til Politihøgskolen så mye, altså 720 fra i år av og forhåpentligvis i årene framover. Dette vil få full effekt fra 2013. Da vil man ikke trenge nødløsninger – holdt jeg på å si – med å sette inn sivilt ansatte for å frigjøre politikraft. Da kan man bruke sivilt ansatte på de områdene der de virkelig kan forbedre etaten. Man kan bruke politiutdannede på områder der det er best med en grunnleggende politiutdanning gjennom tre år, og så supplere med ny kompetanse som gjør at de kan ta funksjonene der man kanskje til nød kunne ha brukt sivile. Så vi vil ikke ha det samme presset på oss som før for å finne arbeidskraft når vi øker politiutdanningen så mye. Vi kan dermed i enda større grad bruke sivilt ansatte på de feltene der de virkelig trengs og kan være med og forbedre etaten, og ikke komme inn som midlertidige løsninger.

Disse spørsmålene er viktige for utviklingen av politiet. Dette ligger også i den resultatreformen som det nå skal jobbes med framover, bl.a. i en av de fem rapportene som vil bli sendt ut på høring i løpet av kort tid.

André Oktay Dahl (H) [10:19:48]: Først et spørsmål til statsråden, om sivilt ansatte noen gang har vært en nødløsning. Det var helt nye toner. Så det ber jeg om bekreftelse på, for det har jeg aldri hørt før. Men det er kanskje en ny politikk.

I siste utgave av Politiforum beskrives en situasjon hvor det skjer en ønsket utvikling – av alle – med flere sivilt ansatte. Høyre var pådriver for flere sivilt ansatte, og til slutt bevilget da regjeringen penger til ansettelse av flere fordi finanskrisen gjorde at man innså at man også hadde en politikrise. Så denne sensasjonen besto egentlig av at det tok så lang tid. Jeg kan imidlertid ikke skjønne at det er ønskelig at veldig mange av de sivilt ansatte med begrenset politimyndighet nesten ikke får opplæring, som det beskrives i Politiforum, som er en viktig begrunnelse for vårt forslag. For regjeringen har vært veldig prinsipiell når den har avvist at f.eks. vekterselskap kan drive fangetransport, eller for så vidt at GENA i Stavanger kan drive DNA-analyse fordi RMI er i krise. Da har det vanket mange ord om rettssikkerhet.

Høyre synes ikke det er betryggende at arrestforvarere og andre med begrenset politimyndighet kanskje får et tre dagers opplæringskurs avhengig av den enkelte politimesters forgodtbefinnende. Det holder jo ikke at lønnen er betalt av det offentlige for at en jobb skal utføres rettssikkert. Det har vi for så vidt sett eksempler på, enten det gjelder Nav, vedtak med hensyn til psykisk utviklingshemmede eller i forhold til DNA-monopolet.

I dag foreligger det et studium ved Politihøgskolen med navnet studium i begrenset politimyndighet, som gir 15 vekttall. Det studiet er relativt nytt, men kan betegnes som en slags grunnutdanning for sivilt uniformerte. Det har til nå ikke vært obligatorisk, og det medfører at det er opp til hvert enkelt politidistrikt å vurdere om de skal ta kostnadene med å sende folk på det. Det er også opp til hver enkelt å vurdere om man vil søke. Kravet i dag for å få begrenset politimyndighet er et 40 timers kurs i regi av hvert enkelt politidistrikt. Ifølge de opplysninger vi har, er det ikke noe ordentlig definert pensum for kurset, og hver enkelt politimester har i for stor grad frihet til å definere hva kurset skal inneholde. Det viser jo at det hele tiden har vært behov for en klar strategi for hva man vil med de sivilt ansatte, og hva de skal gjøre. Én ting er kompetanse, noe annet er oppgaver.

Høyre mener at det må tenkes nytt – det deles av flertallet. Det må tenkes nytt for å nå målet om flere synlige politifolk. Det er mange muligheter, f.eks. er det et paradoks at arrestforvarere ved tinghuset i Oslo sitter og koker kaffe og spiller kort de dagene det er rettsmøtefri, i stedet for at man får brukt arbeidskraften deres fullt ut ved å tildele dem mulige og flere sekundæroppgaver. Det er noe de ønsker selv, og noe de ved skikkelig kursing etter hvert vil være i stand til å hjelpe til med. Rett utenfor veggen er det altså en mengde tiggere, narkomane og ikke minst turister, som trenger bistand til å finne fram. Det hadde vært bedre om de som er arrestforvarere, med god grunnkursing i begrenset politimyndighet kunne bistå politiet og skape mer politikraft de dagene det ikke er rettsmøter i Oslo tingrett. I det minste bør man vurdere om disse arrestforvarerne og andre ansatte i politiet kan tildeles flere sekundæroppgaver, og slik få utnyttet både menneskelige og økonomiske ressurser bedre for å skape økt trygghet og tilfredshet blant publikum.

Tilsvarende har vi sett på en god del andre tettsteder hvor private vekterselskaper sliter med grupperinger av ungdommer og lommetyver. Patruljerende politi har ikke anledning til å kjøre innom der hele tiden. På Romerike f.eks. har man noen ganger brukt arrestforvarere til å bistå, men i altfor liten grad. Hadde man hatt en klar strategi og tanke om hva de sivilt ansatte kunne gjøre, fra begynnelsen av, ville man fått brukt de sivilt ansatte, som man ansatte etter press fra Høyre – og fordi det kom en finanskrise – på en enda bedre måte.

Bakgrunnen vår for å fremme dette forslaget er rett og slett å få brukt hvert enkelt årsverk for det det er verdt – ikke som en nødløsning, men som et poeng i seg selv for å skape politikraft. Det har i hvert fall vært Høyres intensjon hele tiden, og jeg håper det fortsatt er regjeringens intensjon inntil vi – forhåpentligvis – får ansatt alle de 720 nyutdannede politifolkene, og at de ikke går over i privat sektor, som de selv beskriver at de nå vurderer med tanke på at det ikke er jobb til dem.

Jenny Klinge (Sp) [10:24:41]: Framleggsstillarane ønskjer ein nasjonal strategi for å auke og betre bruken av sivil kompetanse i politiet. Eg deler målet om at sivil kompetanse skal kunne brukast meir, for det er ingen tvil om at sivilt tilsette i etaten bidreg positivt med å frigjere politiutdanna nettopp til oppgåver som den siste gruppa er utdanna til å utføre. Sivilt tilsette kan bidra endå meir på ulike felt. Dessutan vil sivil kompetanse kunne trekkjast inn utanfrå til ymse oppgåver.

I fjorårets tiltakspakke frå den raud-grøne regjeringa vart 460 sivile årsverk fordelte i politiet. 280 politiårsverk vart såleis frigjorte frå ulike sivile oppgåver. Eg dristar meg i denne samanhengen til å sitere noko som vi politikarar bør leggje oss på minnet, nemleg dette: «Godt gjort er betre enn godt sagt.» Uansett kva vi seier og lover at vi skal gjere, eller kva strategiar vi vedtek, er det handlingane våre som tel. Regjeringa har handla for å auke bruken av sivil kompetanse, og kjem til å halde fram innsatsen med dette framover.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:57]: Førebygging må vere ein av grunntonane i politikken, ikkje minst er det viktig for å skape eit tryggare samfunn med mindre kriminalitet. Politiet står veldig sentralt i det førebyggjande arbeidet, og for Kristeleg Folkeparti er eit politi som prioriterer førebyggjande arbeid, noko av det viktigaste. Det betyr tidleg innsats overfor unge som er i risikosona. I den samanhengen er nærkontakt mellom samfunn og politi viktig. For Kristeleg Folkeparti er bachelorløpet sjølvsagt utgangspunktet. Det er med på å sikre at Noreg har eit av verdas beste politi.

Satsinga på sivilt tilsette har gjeve positive resultat i form av at eit stort tal politiårsverk er frigjorde frå oppgåver som ikkje krev politiutdanning. I tillegg til å frigjere politikapasitet bidreg òg sivilt tilsette til å heve den samla kompetansen, og på den måten framheve kvaliteten på politiet sine tenester. Derfor meiner eg det er grunn til å rose forslagsstillarane for utolmodet når det gjeld politidekning og betre utnytting av ressursane, for totalen kan bli eit betre samla politi.

Politiets eigen driftsrapport for perioden 2002–2008 konkluderer dessverre med at det er blitt færre tenestemenn i synleg ordensteneste. Det er stikk i strid med Stortingets intensjon med politireforma om eit meir synleg politi. Denne utviklinga må snuast. Politiet må få økonomisk rom til å auke bemanninga og til å styrkje det førebyggjande arbeidet. Dessverre finst ikkje dette rommet i neste års budsjett.

Det er viktig å ha ein løpande dialog med etaten om kva for oppgåver som kan utførast av sivilt tilsette. Med regjeringa si ekstra satsing i tiltakspakka som kom i januar i 2009, blir det ekstra viktig å hauste erfaring med tanke på det spørsmålet. Derfor meiner Kristeleg Folkeparti at det vil vere positivt med ei evaluering.

Det er viktig at ein ikkje avgrensar moglegheitene, men tvert om ser potensialet. Og som representanten Bøhler var inne på i sitt innlegg, har fleire studentar kanskje bidrege til å minske behovet for fleire sivilt tilsette i politiet. For Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein sørgjer for ei best mogleg ressursutnytting, og at ein ser viktigheita av at sivil kompetanse kan bidra til å heve den samla kompetansen i politiet.

Eg ønskjer å ta med litt erfaring frå den komiteen eg eigentleg sit i, arbeids- og sosialkomiteen, for eit anna stikkord for å betre ressursutnyttinga og heve kompetansen i politiet meiner eg er ein god seniorpolitikk. Når ein snakkar om tiltak for å få betre den samla kompetansen i politiet, meiner eg at det å få fleire politifolk til å stå lenger i arbeid, òg vil vere eit viktig tiltak. Slik sett, for å sikre at seniorane står i arbeid, bør ein sjå på moglegheita for meir fleksibel arbeidstid, heimekontor, hospiteringsordningar, fritak frå turnusteneste, meir fritid og kompetanseutvikling. Det er viktig at det er strategiar og planar for dei seniorpolitiske tiltaka. Ein god seniorpolitikk skapar ein vinn–vinn-situasjon, som gagnar både etaten og den einskilde arbeidstakaren og kanskje – og ikkje minst – samfunnsøkonomien.

Ei stemmeforklaring til slutt: Kristeleg Folkeparti kjem til å støtte forslag 1 og 2 og stemme mot forslag 3.

Statsråd Knut Storberget [10:29:41]: I forlengelsen av politirollemeldingen, St.meld. nr. 42 for 2004–2005, og på grunnlag av evalueringen av Politireform 2000 fikk Politidirektoratet i oppdrag å utrede politi- og lensmannsetatens utdannings- og bemanningsbehov, både med hensyn til politiutdannet personell og personell med annen utdanning. Utredningen baserer seg på en kriminalitetsanalyse, en analyse av forholdet mellom politi og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, samt en oversikt over aktører som påvirker politiets arbeid. Samlet sett ga dette et solid grunnlag for å vurdere politiets framtidige bemannings- og kompetansebehov.

Politidirektoratets bemanningsrapport Politiet mot 2020 ble presentert i 2008. Den ligger til grunn for regjeringas prioritering av økt bemanning og opptak på Politihøgskolen. Ved årsskiftet 2008/2009 fulgte Politidirektoratet opp med en driftsanalyse av politi- og lensmannsetaten for å få mer kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering. Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert departementet i mai 2010. Jeg tar opp dette fordi jeg synes det er viktig å vise, når det nå gjøres krav om nye evalueringer og nye rapporter, at det foreligger ganske mye grundig materiale. Jeg mener regjeringa også har lagt opp til en god prosess for behandling av dette videre.

Både i bemanningsrapporten og i driftsanalysen utredet Politidirektoratet behovet for personell med annen kompetanse enn politihøgskole. Direktoratet konkluderte med at langt flere oppgaver enn i dag kan utføres av sivilt personell, også på områdene orden og etterforskning. Dette dreier seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere og komplettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der sivile tilsatte helt ut erstatter politiutdannet personell. Men sivile tilsatte vil på mange områder kunne frigjøre politikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen i politiet.

På ordensområdet foreslås økt bruk av sivile, til oppgaver som bl.a. gjelder operasjonssentralene, publikumsmottak, arrest, grensekontroll, trafikktjeneste, sjø- og miljøtjeneste og beredskapsplanlegging. På etterforskningssiden foreslås økt bruk av sivilt tilsatte til oppgaver knyttet til kriminalteknikk, som representanten André Oktay Dahl var inne på, analyser, enkle avhør, mottak av anmeldelser, DNA-personprøvetaking og etterforskning av enkle saker.

Jeg vil i denne sammenheng nevne at regjeringa i forbindelse med den såkalte tiltakspakken i 2009, som flere har vært inne på, sørget for at politi- og lensmannsetaten fikk 460 sivile årsverk. Jeg er ikke så opptatt av hvem som har sagt hva i forkant av dette, og i hvilken sammenheng det kom, men jeg er veldig opptatt av at vi faktisk fikk det på plass. Dermed er vi allerede halvveis til målet om de 1 000 sivile årsverkene som er behovet Politidirektoratet har beregnet i bemanningsrapporten Politiet mot 2020.

Regjeringa vil i perioden 2010–2013 følge opp en rekke av forslagene i bemanningsrapporten og driftsanalysen gjennom en bredt anlagt resultatreform i politiet – den er godt kjent her i Stortinget. Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og redusert kriminalitet. Oppgaver og kompetansekrav for sivilt tilsatte er et viktig tiltak i denne satsingen.

I tildelingsbrevet for 2010 er Politidirektoratet gitt i oppdrag å utarbeide en strategi for bemanning i politiet basert på bemanningsrapporten, driftsanalysen og den politiske plattformen for flertallsregjeringa. Strategien vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling, både nasjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings- og befolkningsprognoser. Strategien skal beskrive ressursbehovet knyttet til håndtering av utviklingen i kriminalitets- og trusselbildet i perioden fram til 2030 og vil ligge til grunn for departementets forslag til planlegging og oppbemanning av politiet i årene framover. Den omfatter alt personell, også sivilt tilsatte.

Når det gjelder samordning av fangetransporter, som man også berører i forslaget, viser jeg til tidligere prøveprosjekt med fangetransport utført av vektere fra et privat firma i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud, som ble erstattet med et samarbeid mellom tilsatte i politi-, domstols- og kriminalomsorgen i politidistriktene Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud. En mulig utvidelse av prosjektet til andre politidistrikter og kriminalomsorgsregioner vil bli vurdert.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:34:29]: Vi ser fram til politireformen, når den kommer. Som jeg nevnte i mitt innlegg, har Nederland bl.a. sammensatt etterforskningsteam som ikke består av politiutdannet personell i det hele tatt. Og mitt spørsmål til statsråden er: Er det noe som statsråden vil vurdere når politireformen blir framlagt?

Statsråd Knut Storberget [10:34:58]: Det er jo slik at de mest sentrale oppgavene norsk politi har, er faktisk å drive etterforskning. Jeg har umiddelbart ganske store problemer med å se for meg at vi skal overlate etterforskningen totalt – i enkelte saker – til bare sivile. Jeg tror det vil være behov for politimessig kompetanse og politimessig – skal jeg si – myndighet inn i etterforskningen. Jeg vet at Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av dette – og kommer sikkert tilbake til det når det gjelder utlendingssakene. Det er veldig viktig at politiet er på, for å kunne bruke tvangsmidler osv. Det vil være det i de fleste sakene. Men som jeg sa i innlegget mitt, er det oppgaver innenfor etterforskning som man kan overlate til sivile i større grad enn det man gjør i dag. Det er det vi nå ser på, særlig opp mot resultatreformen, hvor vi nettopp ser på hva slags type oppgaver politifaglige gjør i dag, og hvordan vi kan gjøre det mer effektivt. Jeg er overbevist om at der kan sivile spille en viktig rolle.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:36:01]: I rapporten Politiet mot 2020 – og her er de aller fleste av oss veldig enige – blir det bl.a. nevnt at målet er at vi skal ha to politimenn per 1 000 innbyggere. Det er et mål vi som sagt er veldig enige om. Når det gjelder dette målet, tolker statsråden det slik at dette er basert på hele politietaten, inklusiv byråkrater, eller er det tallet basert på operativt politi?

Statsråd Knut Storberget [10:36:36]: Når det gjelder de bemanningsrapportene vi har fått, og den bemanningssatsingen vi har, er det åpenbart at det man trenger, er mer politikraft ut. Og regjeringa har sagt det sånn at vi først og fremst trenger mer politifaglig utdannede folk. De standarder og mål som har ligget i rapportene, knytter seg først og fremst til politifaglig utdannede. I rapporten Politiet mot 2020 anbefalte man – så vidt jeg erindrer – å legge seg på et opptak på 550. Vi har jo sett at utviklingen når det gjelder antall mennesker som bor i dette landet, og hvordan dette utvikler seg, kanskje går raskere enn det som lå til grunn i rapporten. Det er også en av grunnene til at jeg har ment at det har vært særs viktig at vi ikke legger oss på 550, men at vi får til et opptak på Politihøgskolen på 720.

André Oktay Dahl (H) [10:37:40]: Synes statsråden at tre–fire dagers kurs som gir begrenset politimyndighet, sikrer den nødvendige kompetanse og derigjennom rettssikkerhet for dem som kommer i befatning med sivilt ansatte, og ser han at ulike politimestre har vidt forskjellig oppfatning av hva innholdet i og kravet til begrenset politimyndighet og opplæring er?

Statsråd Knut Storberget [10:37:59]: Jeg synes nok tre–fire dagers kurs er vel knapt hvis man skal begi seg inn i de oppgaver som vi peker på, og som vi ønsker sivilt ansatte skal gjøre. Jeg har registrert at kursene, i hvert fall de jeg har vært borti, har vært av noe lengre varighet, de har vært på opptil to uker, og noen har også gått over lengre tid. Men det er åpenbart at hvis vi nå skal begi oss inn på, og det skal vi, en fordeling av oppgaver som går på at man i større grad kan gripe inn i forhold til etterforskningsmessige oppgaver, publikumsmessige oppgaver og ordensmessige oppgaver, får det konsekvenser for den opplæring som sivilt ansatte må ha, og det betyr at da vil tre–fire dager ikke være tilstrekkelig.

André Oktay Dahl (H) [10:38:50]: Representanten Bøhler beskrev sivilt ansatte som «nødløsninger» og et midlertidig tiltak, og fikk delvis støtte fra Kristelig Folkeparti her, at når man får flere utdannede politistudenter, er ikke behovet for de sivilt ansatte der lenger. Er det en oppfatning som statsråden deler?

Statsråd Knut Storberget [10:39:12]: Nå satt jo jeg her og hørte på representanten Bøhler og oppfattet egentlig hans innlegg ganske annerledes, for å være helt ærlig, nettopp sett opp mot at i og med at man nå har så stort opptak på Politihøgskolen – et opptak som er tre ganger større enn hva Høyre klarte å få til da man satt i regjering, og en ansettelse av 460 sivile, som er langt mer enn det vi så under den forrige regjering – har vi en mulighet til ikke bare å tenke oss at de sivilt ansatte skal bidra til å holde fortet i forhold til politikraft, men også til å kunne få enda mer politikraft enn det vi hadde bare for noen år siden. Det er en fin ambisjon, og jeg mener at regjeringas håndtering av de sivilt ansatte, når vi har fått videreført det også i de framtidige budsjettene, etter at denne krisepakken kom, viser at det har et veldig lite skjær av midlertidighet over seg.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders B. Werp (H) [10:40:35]: Høyre er veldig tilfreds med at en samlet justiskomité stiller seg bak prinsippet om at politiutdannelsen skal være basert på en bachelorutdanning, en høyskoleutdanning, og at vi skal utdanne generalister til å tjenestegjøre i politiet, fordi man, som det står i innstillingen, skal fylle «ulike roller til ulik tid». Samfunnsutviklingen og dermed også kriminalitetsutviklingen står naturligvis ikke stille, og for å møte dette på kriminalitetsområdet må vi ha tjenestemenn og -kvinner i politiet som kan møte et bredt og stadig bredere spekter av utfordringer.

Justiskomiteen har hatt god anledning til å se betydningen av de sivilt tilsatte på justisfeltet, bl.a. ved våre besøk og befaringer ved grensekontrollen på Gardermoen, ved besøk hos Kripos og i Oslo politidistrikt. Her ser vi et godt samspill mellom de politifaglige og de sivilt tilsatte. Det er nettopp det som er bakgrunnen for Høyres forslag som vi behandler nå, nemlig å møte utviklingen slik at vi kan utnytte disse ressursene i et bedre samspill.

Flertallet viser til bemanningsplaner når vi skal behandle denne saken her i dag. Det er en underliggende tone basert på at status quo er bra, og at alt dermed er bra. Høyre etterlyser mer dynamikk i denne utviklingen. Bemanningsplaner er vel og bra, men vi hører veldig lite om ansvarsfordeling. Det er det som er viktig for oss. Det vi savner, er en overordnet visjon – på fagspråket heter det strategi – som gjør at vi kan unngå og forebygge profesjonsstrid på justisfeltet, slik at vi i fellesskap kan bruke alle de samlede gode ressursene vi har på justisområdet, for å hindre kriminalitet, for å være enda bedre på forebygging, og for også å legge til rette for enda bedre rehabilitering og bedre tilbakeføring for ferdigsonede. Det er det store bildet vi ser på her, og da er bemanningsplaner vel og bra, men det er også oppgavefordelingen som ligger til grunn som vi ønsker å se i en større sammenheng.

Jan Bøhler (A) [10:44:03]: Bare en liten presisering, i og med at representanten Oktay Dahls evne til å misforstå her kanskje var litt i største laget. Jeg vil bare si at det blir en forskjell her. Antall politiutdannede per år lå rundt 2002–2003 på 230–250, altså ⅓ av det man kommer opp i nå, med 720. Da ble det ikke utdannet nok folk fra Politihøgskolen til at man hadde nok politiutdannede å ansette. Det er klart at det er en annen situasjon enn når vi får nok politiutdannede fra Politihøgskolen å ansette der vi helst vil ha politiutdannede folk i funksjonene, som f.eks. patruljering, der man som nevnt her kunne tenke seg å bruke sivile. Den typen løsninger der vi mest trenger fullt utdannede politifolk, vil vi nå kunne få.

Og så vil jeg gjerne si til det innlegget som representanten Werp holdt, at vi er helt enig i at vi skal satse offensivt på sivilt ansatte i politiet og i våre etater. Vi får nå bedre grunnlag for å satse der de kan forbedre funksjonene, og der de har kompetanse til å gå inn og forbedre. Jeg nevnte en rekke felter, og statsråden nevnte en rekke felter. Det er en viktig del av den resultatreformen som nå kommer. En av rapportene som skal sendes ut på høring, handler jo om dette: hvordan satse på sivil kompetanse framover. Og det ligger i hvert fall en satsing i at vi skal øke antallet sivilt ansatte fram mot 2020 – 1 000 sivilt ansatte – og det kan nok bli flere enn det.

Så her har vi et felles offensivt utgangspunkt, at vi vil bruke flere sivilt ansatte til å forbedre politiet og våre etater – på alle områder der de kan det. Dette burde være en positiv, offensiv debatt i Stortinget, og det vil jeg gjerne understreke til slutt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.