Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 minutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [11:15:59]: (komiteens leder): Verdens befolkning er i dag på om lag 6,9 milliarder mennesker. I august 2008 anslo Verdensbanken at 1,4 milliarder mennesker lever i fattigdom.

Hvert år legger ILO fram en rapport om arbeidsledighetsforholdene i verden, og rapporten anslår at antall registrerte arbeidsledige er på 220 millioner mennesker i 2009. Dette betyr en økning på nesten 42 millioner mennesker fra 2007. Det meste av denne økningen skjedde i 2009.

Andelen sysselsatte mennesker i Norge mellom 16 og 64 år har økt under rød-grønt styre, i motsetning til hva vi ser rundt om i verden. I 2004 var andelen sysselsatte på 75 pst., og i 2009 på 76,5 pst. Dette prosenttallet forteller oss at Norge har en stor andel av sin befolkning i yrkesaktiv alder i jobb. Til sammenligning har Sverige 72 pst., USA 67 pst. og EU 66 pst. Vi har den høyeste sysselsettingsraten og den laveste ledigheten i Europa. Det er skapt 253 900 nye jobber i Norge fra 2004 til 2009, på tross av nedgang i 2009 som følge av finanskrisen. 190 000 av de nye jobbene er i privat sektor. Det betyr at omtrent tre av fire nye jobber har kommet i privat sektor.

Å sikre høy sysselsetting og lav ledighet er særdeles viktig og må stå som et helt sentralt mål i næringspolitikken. Man bør ikke inn i dype diskusjoner omkring rangeringsforhold, man bør ikke forstå innovasjonsgraden i detalj, men en bør kunne erkjenne disse enkle faktaene for å forstå at Norge er i en særdeles gunstig posisjon.

Næringslivet i Norge representerer et mangfold, hvor vi har nær 500 000 bedrifter. Dette er et lite bilde på det mangfoldige næringslivet i Norge – et mangfold som er sammensatt av de store industrielle lokomotivene, supplert med de tusener av små og mellomstore bedrifter. Helt sentralt i dette mangfoldet står menneskene og kunnskapen menneskene besitter. Arbeidstakere og bedrifter skaper enorme verdier for landet. Det er nettopp fordi vi erkjenner at vår viktigste og desidert største andel av nasjonalformuen er plassert i folks hoder og hender.

Det satses bredt på at alle i Norge skal ha god basiskunnskap, en god fagopplæring, og at mange også går gjennom et høyere utdanningsløp. Det har enormt stor betydning. Det kommer verdiskapningen til gode, det kommer bedriftene til gode, og det kommer hele samfunnet til gode. I dette mangfoldet er det altså skapt over 250 000 nye jobber, og vi har en sysselsettingsrate på 76,5 pst.

Det er heller ikke uten betydning at vi nok en gang erkjenner prinsippet om at verdiene som ligger i våre enorme naturressurser, er folkets eie. Utvikling, foredling og salg av naturressurser gjennom det prinsippet har gjort oss rike. Et av de selskapene som har fått utvikle seg med basis i norske naturressurser, er Statkraft. Statkraft er et av de viktigste og mest verdifulle selskapene staten eier. Statkraft forvalter betydelige norske vannkraftressurser, som skal komme hele samfunnet til gode. Statkraft har hatt, og har, en ekspansiv vekststrategi og har innenfor fornybar energi posisjonert seg godt i Europa. Vekstpotensialet for selskapet innenfor fornybar energi er stort, og det er nå et viktig tidsvindu som ligger åpent, og som må benyttes.

Når Stortinget i dag vedtar et egenkapitalinnskudd til Statkraft på 14 mrd. kr, samtidig som det legges til grunn et utbytte på om lag 80 pst., så rigges selskapet for ytterligere vekst, som igjen vil bidra til framtidige verdier for selskapet og samfunnet. Det er med andre ord en særdeles viktig underbygging av et statlig selskap med et betydelig vekstpotensial som gjøres.

Jeg vil understreke at det er betydelige forventninger til selskapet. Det gjelder selvfølgelig selskapets internasjonale potensial, men det gjelder ikke minst forholdet til investeringer i ny kraftproduksjon i Norge. Og forventningene er vel ikke redusert etter at regjeringen nå har fått klarhet med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked fra 2012. Det er også forventninger til at Statkraft som selskap bidrar sterkt til forskning og til gode nasjonale innovasjonsløsninger.

Det er en siste forventning som jeg ønsker spesielt å ramme inn, og jeg har behov for å sette to streker under følgende: Statkraft som den største vannkraftprodusenten i Norge må ta et særskilt ansvar for å utvikle gode prismodeller og løsninger for langsiktige kraftavtaler til industrien. Dette er et forhold som har særdeles stor betydning og aktualitet, og som historisk sett er en direkte årsak til at Norge er en stor vannkraftprodusent. Jeg forventer at selskapet bidrar til at disse forventningene innfris.

Velferdsstaten er avhengig av god verdiskapning og en sterk eksportrettet sektor som bidrar til store eksportinntekter. Det er av stor betydning at vi kontinuerlig har dette forholdet til politisk vurdering. Vi må som nasjon og gjennom næringslivet i Norge tiltrekke oss investeringer for framtidig verdiskapning. Dette er generelt særdeles viktig, men spesielt innenfor den konkurranseutsatte eksportsektoren, som møter en hardere og hardere global konkurranse. Næringspolitikken må ivareta dette behovet.

En del av ivaretakelsen er en ansvarlig økonomisk politikk, og det er her de store politiske skillelinjene faktisk ligger. I forbindelse med finanskrisen ble det iverksatt store virkemidler til riktig tid. At vi gjennom budsjettet for 2011 reduserer noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningen av finanskrisen, er riktig og nødvendig. Det handler om økonomisk ansvarlighet, samtidig som man legger til rette for å komme tilbake til en normalsituasjon, som igjen tilsier at en kan skru opp aktiviteten når et eventuelt behov dukker opp.

Vi foreslår å rigge ned noe rundt Innovasjon Norge, men samtidig bevilger vi penger til å kunne håndtere denne situasjonen på en god måte. Samtidig som dette gjøres, har vi i inneværende år kommet med en betydelig verftspakke for å underbygge aktiviteten i maritim sektor.

I sum: Dette er aktiv og dynamisk næringspolitikk.

Debatten om forenkling har vært stor i denne sal i løpet av høsten. Vi ønsker – og jeg understreker – å fjerne unødig arbeid og frigjøre ressurser i næringslivet for å styrke konkurranseevnen. Det er flere eksempler jeg kunne trukket fram, men jeg vil understerke at vi gjennom forenklingsarbeidet vil frigjøre tid for bedriftene til verdiskapende virksomhet. Jeg antar at den tidsepoken vi nå er inne i, vil historien beskrive som forenklingens tid for bedriftene.

Det er en moralsk forpliktelse å utnytte de ressursene vi samlet sett rår over. Sulten rammer nær 1 milliard mennesker daglig. I 2050 kan vi forvente at 9 milliarder mennesker skal leve av det vi klarer å produsere av mat. Skal vi klare oppgaven å gi mat til 9 milliarder mennesker uten at noen skal behøve å legge seg sultne, må vi sette krav også til oss selv. Vi må bygge på de målsettinger som nå er etablert om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Vi må videreutvikle næringens muligheter og attraktivitet, bl.a. gjennom å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken. Vi må opprettholde et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Vi kan ikke, slik Fremskrittspartiet og Høyre foreslår i budsjettet, fjerne store deler av støtten til denne moralske oppgaven. Vi kan ikke fjerne importvernet, og vi kan ikke foreta dramatiske strukturrasjonaliseringer, for da forlater vi våre moralske forpliktelser.

Et rent hav og store fiskeriressurser har gitt oss nok en viktig næringsgren i Norge. Sjømatnæringen er en betydelig næring for Norge. I 2009 ble det eksportert sjømat fra Norge til en verdi av nesten 45 mrd. kr. I år ser det ut til at næringen vil eksportere for enda større verdier. Sjømatnæringen har stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Fiskeriressursene er en del av fellesskapets ressurser og må forvaltes med dette som utgangspunkt. Reguleringer skal føre til bærekraftig forvaltning og fordeling av ressurser som kommer hele landet til gode. Vi har mulighetene, vi har ressursene, og vi har kunnskapen. Vi har et godt utgangspunkt for å videreutvikle norsk næringsliv.

Budsjettet vi i dag vedtar, er godt. Det er tilpasset situasjonen, og det vil legge til rette for stor verdiskaping også til neste år. Det er et budsjett som fortsatt vil legge til rette for høy sysselsetting og lav ledighet i Norge. Jeg vil si helt til slutt at når man ser seg om i verden med begge beina plantet på norsk jord, må det være lov å føle en viss grad av entusiasme for framtidsutsiktene til et mangfoldig norsk næringsliv.

Helt til slutt vil jeg ta opp forslaget som er omdelt på representantenes plasser, og som omhandler fullmakt til Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med at det i statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsføres kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA, som var en del av forutsetningene da Norsk Hydro engasjerte seg i Vale.

Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp det forslaget han viste til.

Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:26:47]: Det er helt åpenbart at regjeringspartiene er godt fornøyd med regjeringens framlegg til budsjett, for man har ikke funnet rom for å endre på en eneste krone i komiteen – altså fraksjonen som har sittet og jobbet med dette budsjettet nå i hele høst – til tross for de innspill vi har fått fra en rekke miljø. I den forbindelse vil jeg stille komiteens leder et spørsmål.

Det er en kjensgjerning at særlig såkornfondene, de som er med helt i oppstartsfasen for å kjøre i gang nye bedrifter, er i ferd med å gå tom for kapital, og man sier at nå er det ikke mulig å legge nye bedrifter inn i de systemene og programmene man har. Spørsmålet mitt til representanten Aasland er da følgende: Tar man ikke disse signalene på alvor, eller har man rett og slett bare unnlatt å vurdere det, slik at man nå ikke får tilgang til ny såkornkapital?

Terje Aasland (A) [11:27:51]: Aller først vil jeg understreke det representanten Nesvik sier: Jeg er særdeles godt fornøyd med det statsbudsjettet som er lagt fram. Jeg er særdeles godt fornøyd med det budsjettet som omhandler de tre næringsområdene vi har til behandling i dag. Det er av betydning at det i løpet av perioden 2004–2009 er skapt 253 900 nye arbeidsplasser i Norge. Det vitner jo om at det er muligheter – store muligheter – i norsk næringsliv.

Så har vi også registrert det som blir sagt om såkornkapitalen. Derfor har vi også i budsjettet og i vår innstilling sagt veldig tydelig at såkornkapitalen og kapital til næringslivet er noe vi er opptatt av, og vi følger situasjonen svært nøye i tiden framover.

Svein Flåtten (H) [11:28:54]: Komiteens leder brukte mye tid til å snakke om Statkraft i sitt innlegg. Det synes jeg var en helt riktig vurdering av komitélederen. Det er, som han selv beskrev i høystemte vendinger – jeg holdt på å si høyspente vendinger – et av våre viktigste selskap. Det er kanskje det aller viktigste.

Da vil jeg gjerne spørre representanten Aasland om hvordan han bedømmer den behandlingen som kapitalbehovet og den nye strategien i Statkraft har vært gjenstand for gjennom nesten to år, hvor et styre ba om tilbakemeldinger på hvordan man ville finansiere den nye strategien, uten å høre noen verdens ting. Er det noe som korresponderer med den beskrivelsen representanten Aasland nå har gitt av selskapets viktighet?

Terje Aasland (A) [11:29:54]: Jeg er helt enig med representanten Flåtten i at Statkraft er et særdeles viktig selskap. Og det er en særdeles viktig ting vi gjør i dag, når en oppkapitaliserer selskapet for at de kan gjennomføre en fokusert strategi. Jeg tror det har vært helt nødvendig at en har tatt den prosessen og den runden som har vært nå mellom eier og styre, og ser det som helt naturlig når et selskap henvender seg til eier om et så pass stort beløp som det her legges opp til.

Så er jeg helt enig i at vår inngang til kapitaltilførselen til Statkraft er å tilføre selskapet kapital, men samtidig begrense noe av uttaket i tida framover, sånn at selskapet fortsatt kan utvikle seg i en positiv retning. Jeg registrerer at Høyre har en litt annen tilnærming til hvordan en skal oppkapitalisere selskapet, og likeledes at de vil fortsette å ha noe høyere utbytte enn det regjeringspartiene legger opp til. Så kunne det vært utfordrende å høre hva representanten eventuelt senere vil mene om Statkraft, for vi har også en tilleggsdimensjon om at det er et særdeles viktig politisk verktøy for staten Norge.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:31:14]: Representanten Aasland var opptatt av at verdens befolkning vokser, og han fokuserte på arbeid og sysselsetting. Det er viktig. Verdens befolkning skal også ha mat, så matsikkerhet er også viktig i Norge.

3 pst. av arealet er dyrket mark her i landet, og vi ser at matjord går til bl.a. bygging av veier og næringsbygg. Da er mitt spørsmål til representanten: Bør myndigheten for jordvernet flyttes fra kommunene og tilbakeføres til staten, slik at man slipper presset mot lokale politikere når gode prosjekter skal realiseres?

Terje Aasland (A) [11:31:52]: Det aller viktigste når det gjelder norsk landbruksproduksjon i tida framover, er at en i hvert fall sørger for at norsk landbruksvirke har gode rammebetingelser, at de har et inntektssystem og muligheter for utvikling i tråd med det som regjeringen foreslår og har vært med på gjennom jordbruksoppgjørene de siste årene og for så vidt har lagt til grunn også for 2011.

Når det gjelder jordvernet konkret, skal ikke jeg ta stilling til det og konkludere nå. Jeg er opptatt av at en i så stor grad som mulig klarer å opprettholde et stort areal innenfor de 3 pst. som ligger. 3 pst. er viktig å forsøke å opprettholde. Om det skal skje via statlig styring eller lokalt selvstyre, får vi heller komme tilbake til. Jeg mener utgangspunktet er at vi må fokusere på at det å opprettholde verdifull matjord i tida framover er viktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:32:59]: Innledningsvis vil jeg bare få lov til å ta opp de forslagene Fremskrittspartiet enten står alene eller sammen med andre om i alle disse sakene som vi nå har til behandling, slik at det er gjort og man slipper å glemme det på et senere tidspunkt.

Så til selve debatten. I forbindelse med at regjeringen la fram sitt budsjett for 2011, var kommentarene både fra opposisjonen, fra næringslivet selv, fra mediene og fra andre at dette var et budsjett på det jevne, og ikke minst at det var et oljesmurt budsjett. Det var knyttet store forhåpninger til at regjeringen ville innfri noen av de mange og relativt kostbare løftene fra valgkampen 2009 i dette budsjettet, siden man for inneværende års budsjett ikke var i stand til å innfri og kunne ta de store grepene som man da hadde lovet.

Man må vel kunne konstatere at dekningen for de store løftene uteble også denne gang, selvfølgelig av ulike årsaker. Det som imidlertid heller ikke denne gangen slo feil, var at en legger opp til en vekst i offentlig sektor for 2011. Det er i hvert fall et sikkert tegn på høsten at regjeringen legger fram en vekst i offentlig sektor.

Næringskomiteen har hovedansvaret for næringspolitikken i Norge, og det er et relativt stort område. Problemet er bare at virkemiddelapparatet i stor grad ligger andre steder, i hvert fall dersom man ser bort fra det som ligger under det statlige ansvarsområdet til Innovasjon Norge, og det som skjer under landbruksdiskusjonene.

Denne høsten har vært preget av en rekke saker og diskusjoner om hvordan en skal kunne gjøre det enklere for de små og mellomstore bedriftene i Norge, og også om hvordan det skal kunne gjøres enklere å starte bedrifter, men ikke minst hvordan en skal kunne klare å sørge for at de som driver denne typen virksomhet, skal få lov til å bruke sin tid på nettopp det å skape arbeidsplasser og verdier i stedet for å måtte bruke stadig mer tid på skjema og innrapporteringer, for deretter å bli belønnet med svært høye skatter og avgifter.

En samlet opposisjon har gang på gang fremmet forslag til forbedringer, men de rød-grønne partiene har klart å stemme imot samtlige forslag, til tross for at man uttaler at mange av forslagene er veldig gode og interessante. Jeg trodde lenge at en i det politiske systemet så vel som i det vanlige liv går inn for det som man er for, og stemmer imot det som man er imot. Men, som sagt, så har altså ikke skjedd i disse sakene.

Et slikt eksempel er Fremskrittspartiets forslag om å fjerne revisjonsplikten for bedrifter med en omsetning på mindre enn 5 mill. kr, som nå ligger til behandling i finanskomiteen. Jeg ser fram til nettopp denne behandlingen, all den tid også næringsministeren har iverksatt et arbeid med å se på det som har med revisjonsplikten for de små bedriftene å gjøre.

Som jeg tidligere har uttalt, er de små og mellomstore bedriftene selve bærebjelken i det norske næringslivet. Her skjer svært mye av verdiskapingen, og – ikke minst – her skapes det mange arbeidsplasser rundt om i det ganske land. Fremskrittspartiet legger ikke skjul på at både formuesskatten og arveavgiften er en betydelig utfordring i så henseende.

Når en familieeid bedrift er nødt til å betale ut ekstraordinært utbytte til eierne fordi de skal ha råd til å betale formuesskatten sin, gjerne i en bedrift som har en relativt anstrengt økonomi i utgangspunktet, er dette faktisk med på å sette arbeidsplassene i fare. Man burde i steden ta disse bedriftenes utfordringer på alvor og sikre arbeidsplassene.

Jeg vil nå ta for meg en del enkeltområder innenfor næringspolitikken generelt. Jeg vil også komme inn på en del fiskeripolitiske utfordringer. Når det gjelder landbruket og de mange utfordringene man der står overfor, med en utdatert regulatorisk og støttebasert landbrukspolitikk, vil andre i Fremskrittspartiet ta for seg den delen i denne debatten.

Jeg har tidligere nevnt problemstillingene knyttet til at næringskomiteen, og ikke minst Nærings- og handelsdepartementet, har ansvaret for næringspolitikken, mens selve verktøyet som man skal kunne bruke, i stor grad ligger hos andre. Det gir store utfordringer, ikke minst når vi ser at det nettopp er den næringspolitikken vi skal føre, som skal finansiere det vi omtaler som fellesgodene og velferdsgodene i samfunnet. Da er det jo også betegnende det vi nettopp har diskutert her i dag. Tidligere i morges, da vi skulle diskutere i spørretimen, og man hadde oppe bl.a. sykehus ute i distriktene, var det en relativt full presselosje. Så skal vi nå diskutere den måten vi skal finansiere disse velferdsgodene på, nemlig næringspolitikken. Allerede før komiteens leder rakk å komme på talerstolen, var presselosjen tom. Jeg hadde håpet at man også fra medias side kunne vise et større engasjement for diskusjon om nettopp det som har med næringspolitikken å gjøre. Vi får se i framtiden hvorvidt dette blir fulgt opp når man isteden sitter og ser på denne debatten på TV. La oss i hvert fall håpe at det kommer noe ut av det.

Jeg vil først si litt om Innovasjon Norge. I den forbindelse finner Fremskrittspartiet grunn til å stille spørsmål ved hvordan midlene til Innovasjon Norge fordeles. Får man ut av disse midlene det man faktisk ønsker å få ut av dem? Har man innrettet støttesystemer på en slik måte at det er selve ideen man belønner når man skal videreutvikle, og ikke utelukkende det som har å gjøre med hvor ideen har sitt utspring, i form av bostedsadressen til ham som har ideen, eller hvor man ønsker å starte opp bedriften?

Jeg tror tiden nå er inne for å evaluere Innovasjon Norge – som statsråden har igangsatt et arbeid med, og som man har sagt at man vil komme til Stortinget med – og ser fram til at vi får en sak, for jeg tror det er på tide at det er selve ideen vi må sette i høysetet, og ikke hvor ideen kommer fra.

I mitt spørsmål til komiteens leder var jeg inne på det som har med såkornkapital og tilgangen til såkornkapital å gjøre. Dette er i ferd med å bli et stort problem, fordi man har problemer med å få nye bedrifter og nye ideer inn under ordningen med såkornkapital. Alle fond er så å si oppbrukt, og i tillegg er det som sagt ingen nye ideer som kommer inn under denne ordningen, fordi man ikke har kapasitet eller økonomi til å følge opp flere. Det er på tide at vi tar inn over oss at vi har behov for flere investeringsfond. Istedenfor at staten skal sitte og gi klare føringer for hva pengene skal brukes til, bør det opprettes flere nye profesjonelle fond etter modell av Argentum. I tillegg må man forbedre SkatteFUNN-ordningen, slik at bedriftene selv i større grad kan styre sin egen FoU-virksomhet ut ifra det de faktisk har behov for. Da må man også gå inn og se på den timeprisen som ligger til grunn for dagens FoU-ordning, for den er for lav. Nå ligger det riktignok under en annen komité, men det viser med all tydelighet at det er flere forskjellige statsråder og komiteer som må spille på lag for å få gjennomført det som har med næringspolitikken å gjøre.

Innovasjon Møbel har også fra denne talerstolen vært et stadig tilbakevendende tema. Flere statsråder, ikke minst tidligere næringsminister Sylvia Brustad, reiste rundt sist valgkamp og lovet betydelige midler til Innovasjon Møbel. Etter den tid har regjeringen sprunget fra sine løfter og bare henvist til Innovasjon Norge, og at man istedenfor å bevilge det nødvendige til dette prosjektet har satt av ca. 1 mill. kr til Innovasjon Norge for inneværende år. Behovet er i størrelsesorden 15–20 mill. kr. for å kunne kjøre dette videre. Fremskrittspartiet mener at det er et godt prosjekt, og at det burde vært finansiert opp. Jeg håper også at statsråden – det ligger et forslag til behandling i dag – gjennom sine kanaler og bestillingsbrev til Innovasjon Norge sørger for at Innovasjon Møbel blir tilført i hvert fall 20 mill. kr, slik at de kan få gjennomført sine prosjekter.

Det har vært en uttalt målsetting at man fra norsk side ønsker å være en ledende skipsfartsnasjon. Jeg må si at statsråden har gjort en god jobb med å sette dette på dagsordenen. Men det er klart at dersom vi skal klare å opprettholde vår posisjon og sørge for at vi har norske sjøfolk på norske båter, er det også viktig at nettolønnsordningen er konkurransedyktig. Dagens nettolønnsordning som vi kaller det, som i realiteten er en refusjonsordning der refusjonsbeløpet er på 198 000 kr, har ikke vært endret og regulert siden innføringen. I den forbindelse er det helt naturlig at jeg ber statsråden om å sørge for at det igangsettes et arbeid nettopp med å få på plass en regulering av dette beløpet, slik at det er i tråd med den virkeligheten vi har å forholde oss til. Da er disse 198 000 kr for lite. Beløpet har som sagt ikke vært regulert, og det er på tide at det blir regulert.

Det er utrolig – selv om man i utgangspunktet trodde man har veldig god tid, forsvinner taletiden veldig fort. Derfor vil jeg nå gå over på et annet tema som står mitt hjerte veldig nær.

Det gjelder fiskerisaker. Statsråden har lagt fram et budsjett som for så vidt tar opp de problemstillingene vi står overfor. Men det er åpenbart at vi har store utfordringer på fiskerifeltet.

Innenfor oppdrettsnæringen er det ikke bare den økonomiske situasjonen som er problemet, for der har man gode tider, men det er selvfølgelig problemstillinger knyttet til lakselus, rømming og også at man fra regjeringshold, fra statsråders side, uttaler seg forskjellig. Ikke minst har man direktører for forskjellige direktorater som uttaler seg forskjellig. Det er stor grunn til å stille spørsmålet: Hva er det egentlig som er regjeringens politikk? Jeg håper virkelig det blir fiskeriministeren som får lederrollen, for fiskeriministeren har i hvert fall en tilnærming til denne problemstillingen som er svært positiv. Det er den måten vi må gå fram på.

Vi må alle sammen ta inn over oss at vi må finne løsninger på lusesituasjonen. Vi må også ta inn over oss at vi er nødt til å finne løsninger på det som har med rømming fra oppdrettsanleggene å gjøre. Den løsningen får man ikke ved at man går i klinsj med hverandre. Løsningene finner man når næringen setter seg sammen med de styrende direktorater og departementene og prøver å finne fram til måter å gjøre dette på. Felles avlusing er noe man har hatt som forsøk, og som man absolutt må fortsette med.

Videre er det åpenbart at når det gjelder diskusjonen om lukkede anlegg eller ikke, må man snart begynne å diskutere ut fra hva som er praktisk og realistisk mulig å få til. Med dagens teknologi er det ikke mulig å samle norsk oppdrettsnæring i tette og lukkede merder.

Videre er det helt åpenbart at når det gjelder villfiskområdet, er nå de aller fleste norske bestander i godt hold. Man har lyktes med en god fiskeriforvaltning – det skal vi ta med oss. Men situasjonen er også slik på det området at diskusjonen nå gjelder hvorvidt vi klarer å få på plass gode nok avtaler med de landene vi skal forholde oss til. Det har vært snakk om at 90 pst. av de fiskebestandene Norge fisker på, forvalter vi sammen med andre land. Da er det viktig at man også gjør en god jobb både internasjonalt og nasjonalt knyttet til de utfordringene som ligger der. Det ligger selvfølgelig i det uregulerte, ulovlige fisket som finnes. Man har kommet et langt stykke på vei med Russland, men vi har dessverre sett at det ikke bare er utenlandske båter som er et problem. Vi har også tilfeller med våre egne som også må følges opp. I den forbindelse er det nettopp viktig å sørge for at både sporbarhet og ikke minst de kontrolltiltakene som vi skal ha, er det viktig å følge opp på en skikkelig måte. Personlig tror jeg også det har vært for lite fokusering på at situasjonen når det gjelder åte i havet, altså det som har med fôr i havet å gjøre, kan være en medvirkende årsak til at villaksstammen har problemer, og ikke utelukkende lusesituasjonen.

Vi har mange utfordringer. Statsbudsjettet er, som jeg har sagt, et budsjett på det jevne, og jeg tror at på en rekke av disse områdene kommer man i mål, men jeg hadde selvfølgelig ønsket at man hadde vært litt mer offensiv på noen felt.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Lillian Hansen (A) [11:48:43]: Ideen om å videreføre føringstilskuddet for å sikre gode mottaksstrukturer langs kysten kommer faktisk fra denne regjeringen. Tilskuddet for føring av fisk og støtte til mottaksstasjoner er viktig i en fortsatt krevende situasjon etter finanskrisen – for enkelte distrikter. Så hvorfor er Fremskrittspartiet imot dette? Er det fordi Fremskrittspartiet ikke ønsker en desentralisert mottaksstruktur?

I tillegg er det vel naturlig at Fremskrittspartiet følger opp det de påpeker i en av merknadene sine, at de ønsker en liberalisering av norsk fiskerinæring – ja, man mener faktisk det går for sakte. Hvordan mener Fremskrittspartiet at mottaksstrukturen vil se ut langs kysten, og hvordan vil da fiskeripolitikken utvikle seg?

Harald T. Nesvik (FrP) [11:49:35]: Problemstillingen knyttet til dagens system med statsfinansierte eller tilskuddsbaserte mottaksstasjoner er at man gir fordeler til en landsdel kontra andre plasser. Det er svært uheldig fordi dette nå har vart en stund, og det ser ut til å vedvare. Da legger man dette inn nærmest som et subsidieelement. Det som er de faktiske forhold, er at hvis man nå går inn og ser på både prisene og måten fisk omsettes på, har man allerede regulert dette på en slik måte at man også burde sett på finansieringen av dette. Og som vi skriver i våre merknader, vi føler ikke at det er riktig at det er staten som skal gå inn og subsidiere dette. Det må tas gjennom det ordinære salgsapparatet, enten gjennom Råfisklaget eller gjennom kjøpere av fisken. Det er faktisk der utgiftene skal legges.

Vi sier at man må liberalisere. Det er jo åpenbart noe som er hakkende galt når du til og med ved et generasjonsskifte innenfor fiskerinæringen har boplikt for å kunne være med og drive din egen bedrift. Ja, det er jaggu på tide å gjøre noe!

Else-May Botten (A) [11:50:49]: Jeg hører at representanten fra Fremskrittspartiet er rimelig enig i at det budsjettet som regjeringen har lagt fram, er bra. Men jeg merket meg også at representanten har én setning om landbrukspolitikk, og det er en kritikk av det regjeringen gjør.

Så har jeg oppfattet at Fremskrittspartiet er opptatt av tilsyn når det gjelder dyrevelferden – ja, til og med økt tilsyn er viktig. Jeg kan bare bekrefte at Fremskrittspartiets lokale representanter i vårt fylke er for akkurat det, de ringer til og med meg og sier at det er viktig å få økt bevilgningene til Mattilsynet. Fremskrittspartiet kutter i sitt alternative budsjett 35 mill. kr på Mattilsynet. Dette gjelder riktignok gebyr, men det svekker inntekten og gjør det selvsagt vanskeligere å gå ut og gjøre den jobben som også Fremskrittspartiet er opptatt av. Synes representanten Nesvik at dette henger på greip?

Harald T. Nesvik (FrP) [11:51:47]: Ja, det henger virkelig på greip!

For det første sa jeg det var et budsjett på det jevne, jeg sa ikke at budsjettet var bra. Jeg sa vi hadde flere utfordringer. Jeg tror det er litt viktig å skille de to tingene fra hverandre.

Når det gjelder det som har med landbrukspolitikken å gjøre, er det åpenbart at det er rom for forbedringer, og det er et klart behov for det. Bakgrunnen er bl.a. at vi nettopp har fått en doktoravhandling fra Ivar Gaasland, som viser til at det så til de grader er store muligheter, og at det også er på tide man gjør noe innenfor landbrukssektoren. Det Fremskrittspartiet ønsker, er å slippe bonden fri til å få produsere mer i tråd med det markedet etterspør, og ikke minst få styre jorda si bedre – på egen kjøl – enn det man gjør i dag.

Når det gjelder Mattilsynet, er det helt åpenbart at det er betydelig rom for forbedringer, også når det gjelder måten å finansiere Mattilsynet på. Det kan ikke være slik at man bare skal fortsette å putte penger inn i et system uten også å stille større krav til måten man jobber på. Forbedringspotensialet er stort, og kontrollen skal vi også sørge for blir opprettholdt – det står i våre merknader.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:53:00]: Representanten Nesvik var innom flere viktige tema. Jeg vil stille noen spørsmål om landbruket.

Fremskrittspartiet ønsker å kutte 7,7 mrd. kr i jordbruksavtalen. Det vil få dramatiske konsekvenser for landbruket. Samtidig viser de til at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at dette skal være mer målrettet og mindre byråkratisk. Jeg vil derfor spørre representanten Nesvik om han kan utdype hva Fremskrittspartiet vil målrette mer, og hvordan de skal gjøre landbruket mindre byråkratisk.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:53:47]: For det første vil vi fjerne en del lover og regler, bl.a. når det gjelder avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonsesjonsloven, og også når det gjelder konsesjon ved erverv av fast eiendom. Vi ønsker avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår. Vi vil sørge for å avvikle begrensninger og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon. Det er en rekke sånne ting som nå er byråkratiserende i landbruket. Det er jo ganske meningsløst at vi har et system som til og med går inn og definerer hvor mange bønder som skal få lov til å slå seg sammen i en samdrift. Hvis du er én over, får du nei, det går ikke, for nå mener staten at det er mange nok som har slått seg sammen. Det er åpenbart at det er en masse ting å gjøre.

Når det gjelder det som har med overføringene til landbruket å gjøre, har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne systemet med jordbruksavtale ved landbruksforhandlingene. Isteden skal dette følge de ordinære budsjettforhandlingene. Videre vil vi også fjerne en del av skjermingsordningene, slik at norske forbrukere får tilgang til rimeligere mat.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Svein Flåtten (H) [11:54:57]: Jeg er enig med komiteens leder i at mye er bra i norsk næringsliv. Men i en replikkveksling hørte vi fra representanten Lillian Hansen at deler av næringslivet fortsatt er i en krevende situasjon, som f.eks. fiskeriene. Etter finanskrisen er det derfor fortsatt usikkert for en del bransjer.

Det er slik at svikter verdiskapingen i landets næringsliv, svikter også fundamentet for velferdssamfunnet. Selv i Norge med vår solide økonomi og gode reguleringer var det en kort periode etter krisen, og under krisen, at frykten og nervøsiteten i markedene kunne gjort at alt hadde gått verre. Jeg har lyst til å understreke at de tiltakene som den gangen ble satt inn, var det full enighet om fra alle politiske partier i Stortinget. Forsøkene i etterkant på å monopolisere eierskapet til at Norge kom godt ut av den situasjonen, tror jeg både nå, og i et lengre tilbakeblikk, vil falle på sin egen urimelighet. Uenigheten dreide seg om styrken på tiltakene og på hvilke områder de skulle settes inn, og kanskje på varigheten. Resultatene etterpå viser jo også at det ikke var full effekt av alle tiltak – det kan det da heller ikke være.

Men krisen lærte oss noe, nemlig at det går an å stimulere økonomien i nedgangstider og få resultater. Det går selvfølgelig også an å stimulere den i andre situasjoner. Det er det som nå er situasjonen når vi lager budsjettet for 2011. Vi må løfte blikket, og så må vi se de utfordringene som ligger foran oss i årene som kommer. Næringspolitikken fremover vil være helt avgjørende når inntektene fra petroleumssektoren gradvis vil falle og utgiftene til pensjoner, helse og omsorg til oss eldre vil øke. Derfor beror vår trygghet og fremtidige velferd på evnen til verdiskaping, til å skape jobber og nye arbeidsplasser. Derfor er en offensiv næringspolitikk også en offensiv sosialpolitikk og en offensiv velferdspolitikk. Disse elementene er uløselig sammenknyttet.

Vi kan ikke bevilge oss til velferden, Vi kan bare bevilge til velferd når vi gjennom verdiskaping har skapt det finansielle grunnlaget for å gjøre dette. Det er det som er utfordringen med de lange linjene. Men selv dette må man etter hvert gå løs på. Vår fortsatte velferd krever at verdiskapingen kommer sterkere i fokus, også når det ikke er krise. Vi må sørge for å stimulere folk til å skape bedrifter, til å beholde og utvide eksisterende bedrifter og ikke minst til å delta i arbeidslivet fremfor å være i passivitet. Vi må sette inn betydelige tiltak bl.a. på skattesiden, for å gjøre det lønnsomt å ta seg en jobb og ikke minst å drive næringsvirksomhet, slik at man skaper disse jobbene.

Skattekostnadene er spesielle for Norge, de er høyere enn i mange sammenlignbare land. Konkurranseevnen til norske bedrifter svekkes stadig også av kostnadsnivået vårt. Vi har en rekke forslag i vårt budsjett for 2011 som vil virke positivt for dette, både for det året som kommer, og også i årene fremover, og det er det som er viktig,

Vi må også sørge for å ha en velutdannet befolkning. Vi må øke kunnskapen i befolkningen. Derfor øker vi bevilgningene til forskning, utdanning og kvalitet i skolen, men investerer også mye sterkere i samferdsel, særlig veibygging i vårt langstrakte land.

Så er det slik at innovasjonsevnen og takten i norsk næringsliv er synkende. Innovasjon Norge er et helt sentralt element i den sammenhengen. Nå foregår det en evaluering hos departementet, og den må til Stortinget, slik at vi får en bred debatt om virkemiddelbruken. Riksrevisjonen har jo påpekt at her er det mye å sette fingeren på.

Det meste av verdiskapingen i Norge foregår i små og mellomstore bedrifter. Småbedriftene er på mange vis selve livsnerven i norsk næringsliv. Når historien om forenklingsarbeidet skal skrives, tror jeg ikke det blir slik som representanten Aasland beskrev det i nokså lyriske vendinger, at det blir snakk om historien om «forenklingens tid». Det tror jeg de fleste bedrifter vil være svært uenig i.

Det har vært fremmet en lang rekke forslag i den senere tid om dette forenklingsarbeidet. Det er ingen overraskelse at de ikke er blitt vedtatt. Det bør heller ikke være noen overraskelse at i hvert fall vi for vår del og sikkert resten av opposisjonen vil fortsette med forslag og etterlysninger av ikke minst fremdriften, inntil noe skjer. Jeg tror vi har alle landets småbedrifter og deres ansatte i ryggen i den saken. Det er ingen tung bør, men det er en betydelig skyvekraft, for det er den verdiskapingen som legger grunnlaget for velferden. Derfor må det gis gode betingelser for ikke minst småbedriftene.

De ansattes medeierskap er kanskje en liten sak, men ganske viktig for småbedriftene. Det øker lojaliteten og motivasjonen. Vi foreslår i år som tidligere år forbedringer på dette området. Jeg venter i spenning på at Soria Moria II-erklæringen, som også har målsettinger om dette, kanskje vil komme oss i møte. Det er gode eksempler på at dette fungerer godt i næringslivet.

Så til de større bedriftene. Eierskapsmeldingen som er varslet, må sørge for igjen å fastslå et profesjonelt eierskap fra statens side. Det mangler ikke på at det ikke er vedtatt av Stortinget tidligere, men det er for mange eksempler på at så ikke har skjedd, og det er for mange episoder under skiftende næringsministre hvor det profesjonelle har måttet vike for mer tilfeldige politiske avgjørelser.

Finansieringen av Statkrafts nye strategi er et godt eksempel, for den eneste reaksjonen i løpet av nær to år etter styrets henvendelse var at styrets leder og deler av styret ble fjernet, men uten at man svarte på selve henvendelsen. Så har man i siste øyeblikk kommet til Stortinget med en tilleggsproposisjon. Det er bra, og den har fått en rask og god behandling i næringskomiteen. Men også i den saken preges behandlingen fortsatt av uryddighet, hvor utbytter føres frem og tilbake – jeg skal ikke si som i en pølsebod, men det er nærliggende å få den typen assosiasjoner. Vi støtter i aller høyeste grad at Statkraft tilføres kapital, men vi mener at det kunne vært gjort på andre måter i den tiden som nå har gått. Man kunne arrangert sine eiendeler og aktiva på en helt annen måte.

Jeg har lyst til å bruke litt tid på landbruk. Det er viktig, og det blir svært viktig i året som kommer, med tanke på landbruksmeldingen. Riksrevisjonens gjennomgang har vist, så langt nær uimotsagt, at måloppnåelsen er svak, at målene er for mange, at det er konflikter mellom målene, at man har lite presise virkemidler, at de ikke er effektive nok – og kanskje også for byråkratiske. Da har jeg tatt med det meste – kort sagt: en grusom salve.

Debatten i etterkant om inntektsnivåer og strukturer i jordbruket har vist betydelig usikkerhet om hva som er de eksisterende fakta om denne næringen, hvor staten er en så sterk medspiller. De offentlige virkemidlene virker selvfølgelig sterkt inn på strukturer og inntekter. Da må vi ha riktig kunnskap, slik at politikken kommer først, og ikke kommer etter utviklingen. Får vi inntektsøkningen der hvor det er produksjonsmessig mest effektivt? Mye av inntektsstatistikken tyder på at de økonomiske virkemidlene ikke er treffsikre nok.

Derfor mener vi i vår landbrukspolitikk at det trengs mer skreddersøm i bl.a. tilskuddsordninger som kan ta vare på både heltidsbønder og kombinasjonsbønder og tilpasse fordelingen på en måte som kan bli mer samfunnsøkonomisk kostnadseffektiv. Det er ikke bare Høyre som mener det, dette mener man langt inn i landbruket.

Den investeringstørken som man ser, og som har preget norsk jordbruk i det senere, viser nettopp at usikkerheten er nådd også ned til dem som jobber med dette. Investeringsevnen må økes. I det budsjettet vi legger frem, har vi en god pakke til landbruket som ligger på rundt 500 mill. kr på årsbasis, med skatteendringer, stimulans, avskrivninger og andre tiltak. Bondelaget har etterlyst over ti år et investeringsbehov på 13 mrd. kr. Vårt forslag i et tiårsperspektiv, i tillegg til våre forslag om å fjerne formuesskatten, som alene utgjør 1,3 mrd. kr i året for landbruket, ville faktisk gi Bondelaget 50 pst. mer enn det de spør om, nemlig 18 mrd. kr i økt investeringsevne på ti år. Det er tall som teller.

På overtid tillater jeg meg å ta opp de forslagene i innstillingene som vi har alene eller sammen med Kristelig Folkeparti.

Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [12:05:46]: Om jeg ikke er enig i alt som representanten Flåtten ga uttrykk for, er jeg i hvert fall enig i noe, ikke minst det at verdiskapingen er særdeles viktig for samfunnets velferdsnivå. Og da kan jeg vel egentlig replisere litt tilbake: Til tross for at vi har samlede skatter og avgifter som andel av verdiskapingen i Norge langt lavere enn i både Danmark og Sverige, har vi et særdeles høyt velferdsnivå, ja langt over nivået i både Danmark og Sverige. Vi registrerer også at det kanskje er noe av grunnen til at næringslivet går godt i Norge.

Representanten var opptatt av å stimulere næringslivet. Det er også jeg. Da er jeg litt forundret over at Høyre denne gang kanskje velger å se bort fra en helhet, når de kutter nær 2 mrd. kr, eller godt over 1,5 mrd. kr, i tilskuddet til fylkeskommunene som gjelder regional utvikling. Jeg erkjenner at de plusser på noen andre steder, men i sum er det veldig mye minus når det gjelder stimulans til næringslivet. Mitt spørsmål til representanten Flåtten er: Er han tilfreds med dette?

Svein Flåtten (H) [12:06:52]: Det er jeg veldig tilfreds med. Jeg er selv av dem i Høyre som har foreslått dette for finansfraksjonen, fordi vi fyller på med, som representanten peker på, veldig mange andre midler veldig mange andre steder. I tillegg vil selvsagt de skattelettelsene som vi foreslår, også stimulere bedriftene.

Næringsliv består jo ikke først og fremst av de tilskuddene som kommer over statsbudsjettet. Det dreier seg først og fremst om hva bedriftene selv kan få til, hvor mye de selv kan beholde av det de tjener, som øker deres investeringsevne – nettopp det jeg snakket om i forbindelse med landbruket. Det er det aller viktigste.

Når det gjelder økonomien ute i Distrikts-Norge, ikke minst i fylkeskommunene, er det min erfaring at først og fremst fylkeskommunene har en relativt god økonomi.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:08:05]: Høgre har i sin merknad til oppkapitalisering av Statkraft foreslått å ta heile summen som skal tilførast Statkraft, som kapitalinnskudd. No er det sånn at Statkraft er eit heileigd selskap. Å skyte inn kapital under streken i eit heileigd selskap samtidig som ein tek utbytte over streken, blir vanlegvis oppfatta som ein måte å omgå handlingsregelen på.

Meiner representanten Flåtten at det er god budsjettpraksis å setje inn kapital under streken i eit heileigd selskap same året som ein tek ut utbytte over streken?

Svein Flåtten (H) [12:08:47]: Det jeg synes er en uheldig praksis i denne saken, er at man gjør det så lite forutsigbart for en bedrift å innføre prinsipper om at man først tar ut utbytte, så fører man utbyttet tilbake. I tillegg, i denne saken om Statkraft, sier man også noe om de fremtidige utbytter. Med min relativt beskjedne bakgrunn fra næringslivet har jeg i hvert fall lært så vidt mye at det å si noe om utbytter som ligger langt frem i tid, er ganske uvanlig. Det er greit å forholde seg til årets resultat før man gjør noe med det utbyttet som kommer.

Så ja, jeg synes at vi har håndtert dette på en vel så ryddig måte som det regjeringen og posisjonspartiene har gjort.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:09:55]: Jeg hadde håpet at jeg en gang skulle unngå å ta replikk på Høyre i jordbrukspolitikken, men det nytter dessverre ikke.

Frekkheten i partiet Høyre er så stor at det er på tide at yrkesutøvere sier fra om den økonomiske virkeligheten. Høyre har nå innført begrepet «realistisk» – det skal være realisme i den kommende landbruksmeldingen, og det er realistisk å redusere inntektene med 1 970 mill. kr. Høyres egne tall i innstillingen viser et vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på 163 900 kr. Med 5 pst. avkastning på 1 mill. kr i egenkapital er vi nede i 113 900 kr. Delt på 1 865 timer er det 64 kr per time. Tar vi vekk Høyres fradrag, kommer vi ned i 40 kr. Så presterer Høyre her å snakke om at en skal ha «en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet», og at investeringene skal økes.

Hvorfor skal en som ungdom investere i landbruket når inntekten er slik? Er det realistisk?

Presidenten: Presidenten vil påpeke at representanten Lundteigen helt sikkert har gode nok argumenter, slik at han kan unngå å bruke uttrykket «frekkhet» om et annet partis politikk.

Svein Flåtten (H) [12:11:17]: La meg i hvert fall for egen regning si at jeg ikke oppfatter vår politikk som frekk.

Jeg tror noe av problemet i denne diskusjonen om landbrukspolitikken og økonomien er at vi har fundamentalister som mener at ethvert alternativ, enhver annen tenkning, er helt utilstedelig og ikke må forekomme. Men jeg har hørt representanten Lundteigen i andre sammenhenger, hvor også han står opp og lurer på hvor vi er, og hvor vi kommer hen.

Det går fint an å presentere regnestykker for innsatsen i landbruket som er brutt ned både på timenivå og minuttnivå. Men jeg ber representanten Lundteigen om også å se på våre forslag til økt investeringsevne i landbruket. 18 mrd. kr over ti år – det blir noen kroner i timen det også!

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:12:43]: I ein budsjettdiskusjon som denne kan det vere grunn til å løfte blikket litt og sjå dei enkelte budsjettpostane i eit større perspektiv. Det ligg ikkje for ein sørlending å skryte, og ikkje for ein vestlending heller, men når opposisjonen stadig prøver å snakke ned konsekvensane av den økonomiske politikken, er det nødvendig å minne om ein del sentrale forhold i norsk økonomi og norsk næringsliv.

Noreg er det landet som har kome best igjennom finanskrisa, og vi har den lågaste arbeidsløysa i Europa. Noreg har også kome godt ut på ein del indeksar som måler konkurranseevne. Den velrenommerte institusjonen IMD plasserer Noreg på ein niandeplass. Det er tre plassar betre enn i fjor. Det er berre eitt europeisk land som ligg føre Noreg på denne indeksen, som måler ulike aspekt ved konkurranseevna.

Andre indeksar kan gi andre resultat, så vi skal vere varsame med å overtolke slike indikatorar anten dei går opp eller ned. Men desse eksempla viser at det ikkje er sakleg grunn til noka svartmaling av situasjonen i norsk økonomi og norsk næringsliv. Derimot er det god grunn til å satse offensivt for å møte nye utfordringar.

Vi møter utfordringane best ved å byggje på dei sterke sidene i den norske modellen. Høgrepartia har ein tendens til å overfokusere på skattelette og framstille velferdsstaten som ein klamp om foten på verdiskaping og næringsutvikling. Men det er å snu sakskomplekset fullstendig på hovudet. Det er den norske velferdsmodellen som har lagt grunnlaget for den omstillingsevna og den innovasjonsevna som vi har her i landet.

Eg kunne snakke lenge om dette, men eg skal avgrense meg til nokre punkt:

• Tryggleik frigjer tid og energi til å satse i næringslivet.

• Full barnehagedekning gjer det mogleg for alle å delta.

• Vi har høg yrkesdeltaking i Noreg.

• Høg kompetanse på alle nivå i organisasjonane er noko av det som pregar norsk næringsliv og er eit konkurransefortrinn.

• God miljøpolitikk er god næringspolitikk.

Alt dette er del av ein velferdsstat som er viktig for næringslivet, og ikkje ein klamp om foten for det.

I det siste har den raud-grøne regjeringa lagt opp til eit kraftig lyft for fornybar energi og dermed også for norsk industri.

Regjeringa foreslår å styrkje eigenkapitalen i Statkraft med 14 mrd. kr. Det gjer det mogleg for selskapet å investere 82 mrd. kr i miljøvenleg energi. Gjennom statleg eigarskap har vi utløyst ei kraftig satsing på fornybar energi og miljøteknologi. Satsinga byggjer på at vi skyt inn kapital, og så utløyser vi meir kapital på forretningsmessige vilkår.

Sist veke blei avtalen med Sverige om grøne sertifikat signert. Det vil utløyse milliardinvesteringar i ny fornybar energi og fornybar energi.

Dessutan har vi i statsbudsjettet for 2011 etablert eit miljøteknologiprogram på nesten 300 mill. kr. Det skal bl.a. støtte pilotanlegg og prototypar, som næringslivet har etterlyst. Spesielt dei store bedriftene har sett at dagens verkemiddel ikkje har vore gode nok for dei store lyfta innanfor miljøteknologi.

Denne veka blei det kjent at eit utval skal sjå på den langsiktige utviklinga i kraft- og energibalansen. Dette er eit tiltak som er svært viktig både for den kraftforbrukande industrien og for den kraftproduserande industrien.

Desse fire tiltaka er kvar for seg store lyft for miljøvenleg energi og for norsk næringsliv. Samla utgjer det ei satsing av historiske dimensjonar. Inga tidlegare regjering har vore i nærleiken av eit slikt lyft for miljøvenleg energi. Men dette er ikkje berre ei satsing på miljøvenleg energi, det er også ei kraftig industripolitisk satsing. Milliardinvesteringane i miljøvenleg energi opnar ein stor marknad for leveransar frå høgteknologiske norske bedrifter. Dette gjeld ikkje minst leverandørindustrien. Sentrale personar i leverandørindustrien, ikkje minst frå mitt fylke, har stått fram og sagt at no har vi ein sterkt veksande marknad innanfor miljøteknologi. Saman med tiltaka frå regjeringa får dei eit springbrett til å kome inn i ein marknad som er sterkt veksande. Det er nettopp den teknologien som offshoreindustrien, som leverandørindustrien, i Noreg har, som gjer at ein kan gå inn på det med f.eks. havvindmøller i Storbritannia. Det vil vere ein måte å få fleire bein å stå på, så vi slepp nedbemanning i denne industrien når vi begynner å nærme oss slutten på oljealderen.

SV er oppteke av å leggje til rette for eit variert næringsliv med både små og store bedrifter. Av og til har eg inntrykk av at enkelte prøver å lage ein motsetnad mellom små og store bedrifter. Det blir snakka veldig positivt om små bedrifter – og det synest vi i SV er bra – men poenget er at vi treng begge delar, og mi erfaring er at dei kan støtte kvarandre. Det kan bl.a. skje gjennom bransjenettverk mellom store og små bedrifter der også akademiske miljø, som universitet eller høgskular, deltek.

Eg har hatt gleda av å delta i slike nettverk og har sett kor stor effekt det kan ha. Det skjer på den måten at dei store bedriftene har større ressursar til å jobbe saman med universitet og høgskular med omsyn til forskings- og utviklingsprogram som krev både innsats og kompetanse. Dei små bedriftene har kanskje ikkje tid nok til å vere med på dei store prosjekta, men gjennom nettverkssamarbeidet kan dei få kompetanseoverføring frå dei større bedriftene, som kan ha felles kompetanseutvikling med universitet og høgskular.

Den typen nettverk som eg her snakkar om, er ofte nettverk som er etablert gjennom støtteordningar frå det offentlege. Vi har to store program som byggjer slike nettverk. Det er Arena-programmet, og det er programmet Norwegian Centres of Expertise. Eg har sjølv sett fleire tilfelle der det er slik at når vi har fått clustera, næringsklyngene, innanfor desse programma, har det lyfta det regionale industriclusteret ganske kraftig både kompetansemessig og omdømmemessig, også med omsyn til å rekruttere kvalifisert personell og få posisjonar i marknaden. Derfor overraskar det meg veldig at Høgre i sitt alternative statsbudsjett kuttar nettopp i den budsjettposten som bl.a. er med på å finansiere Arena-programmet og Norwegian Centres of Expertise. Eg trur det rett og slett må kome av at partiet ikkje har sett seg inn i dei gode effektane av dei to programma.

Primærnæringane er ein viktig del av næringspolitikken, ikkje minst i distrikta.

Klimakrise og global matmangel har sett nytt fokus på landbruket. Vi står overfor ein situasjon der klimaendringane kan true den globale matforsyninga. Derfor er det viktig at Noreg tek vare på og vidareutviklar landbrukspolitikken.

Landbruket produserer også viktige fellesgode. Jordbruket er grunnlaget for busetnaden i mange bygder i Distrikts-Noreg. Utan eit livskraftig landbruk i distrikta vil mange bygder bli avfolka. Landbruket legg også grunnlaget for andre distriktsnæringar, som næringsmiddelindustri, reiseliv og opplevingsturisme.

Noreg har ein topografi som gjer det krevjande å drive landbruk mange stader. I eit slikt land kan ikkje marknadskreftene sikre matvaretryggleik og levande bygder.

Det er viktig å vidareutvikle det veletablerte samarbeidet mellom staten og landbruksorganisasjonane og vidareføre systemet med landbruksforhandlingar, dersom vi skal oppretthalde eit aktivt landbruk og levande bygder i heile landet.

Høgrepartia kuttar kraftig i landbruksstøtta og vil avregulere landbruket. Dette er eit opplegg for å sentralisere og byggje ned norsk landbruk. Om Høgre og Framstegspartiet skulle få makta, tvilar eg på at dei små brattlendte bruka i mitt heimfylke ville få ei god framtid.

Det er ikkje grunn til å leggje skjul på at vi står overfor ein del utfordringar i landbruket. Det er bra at også opposisjonen engasjerer seg i desse utfordringane, det set vi stor pris på. Vi ser med interesse på innspela som kjem. Men den avreguleringa og dei budsjettkutta som høgrepartia legg opp til, vil berre akselerere problema og auke avgangen frå næringa.

Noreg er ein stor fiskerinasjon. Dei viltlevande marine ressursane er fellesskapet sin eigedom. Det er viktig å sikre desse ressursane for framtidige generasjonar gjennom berekraftig forvaltning og berekraftig hausting. Det er også viktig å ha ein variert flåte som sikrar sysselsetjinga og busetjinga i kystsamfunna.

Oppdrettsnæringa har vakse til å bli ei stor og viktig næring, som no eksporterer for 26 mrd. kr i året. Næringa er også viktig for mange lokalsamfunn og mange kystsamfunn.

Med utgangspunkt i fiskeri- og oppdrettsnæringa har regjeringa sett seg som mål å bli ein leiande sjømatnasjon. Dette er ei viktig satsing som kan bidra til å auke verdiskapinga i næringa, mens vi samtidig held fram med eit berekraftig forvaltningsregime. Men oppdrettsnæringa står overfor store utfordringar. Problemet med lakselus truar villaksen og reduserer verdien av oppdrettsfisken.

Rømming fører til at det er mykje oppdrettsfisk i viktige lakseelvar, og vi får innblanding av genar frå oppdrettsfisk i villaksstammar. Næringa har også eit problem med fiskesjukdommar.

Det er viktig at næringa får kontroll med desse problema. I motsett fall vil det ikkje berre gå ut over villaksen, det vil òg true framtida til næringa. Vi veit frå andre unge næringar at det er viktig med strenge offentlege miljøkrav. Det er heilt avgjerande både for villaksen og for oppdrettsnæringa at regjeringa følgjer utviklinga nøye og set i verk nødvendige tiltak og reguleringar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:15]: Dagens regjering bestående av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sittet i regjering i mange år, hvor bl.a. landbrukspolitikken er et satsingsområde. Men aldri tidligere har det vært så mange tomme, ubebodde gårdsbruk som nå – nærmere 35 000. Aldri før har det vært så få heltids- eller deltidsbønder. Aldri før har vi hatt så lite matjord som nå, og aldri før har vi bygd ned så mye matjord som nå. Aldri før har bøndene hatt så dårlig betalt for sitt arbeid – i nyere tid – og 2009 var et spesielt dårlig år for en del av bøndene. Aldri før har det vært så mye frustrasjon mellom bønder som har bufe som yrke, sett i forhold til rovdyr, som f.eks. SV vil ha mange av. Aldri før har det vært gitt så mye overføringer til landbruket, sett opp mot antall bruk og antall drivere. Aldri før har det vært så mye mangel på nye tanker, løsninger eller investeringer. Hva har gått galt?

Alf Egil Holmelid (SV) [12:24:13]: Som eg sa i mitt innlegg, er landbruket ei viktig næring, og det er eit veldig viktig grunnlag for distriktspolitikken og for at vi skal ha levande bygder i heile landet. Det som eg òg sa i mitt innlegg, er at det er bra at opposisjonen kjem inn og ser på dei problemstillingane. Men det eg opplever her på nytt frå Framstegspartiet, er at dei har god oversikt og ei liste over problema i næringa, men dei har ikkje løysingar. Løysinga Framstegspartiet legg opp til, er kutt, og det er avregulering, som alle som er i næringa er heilt overtydde om berre vil føre til akselererande problem, og ikkje reversere problema.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:25:05]: Representanten Holmelid omtalte i varme ordlag den nasjonale satsingen på Statkraft og den nasjonale satsingen på fornybar energi. Nå er det sånn at Statkraft er en ganske stor eier i et tysk energiselskap som heter E.ON. E.ON driver en energiproduksjon som er fordelt som følger: 38 pst. er olje og gass, 34 pst. baserer seg på kull, 15 pst. baserer seg på atomkraft, 7 pst. på vannkraft og 6 pst. på nye fornybare ressurser.

Spørsmålet mitt til Holmelid blir egentlig: Ville det ha styrket profilen til Statkraft at man fokuserer på den bærekraftige og fornybare ressursen, hvis man hadde solgt seg ut av E.ON og kanskje brukt den kapitalen til å skaffe kapital for å satse på den nye fokuserte strategien?

Alf Egil Holmelid (SV) [12:26:09]: Det gleder meg at Høgre er oppteken av ny fornybar energi, for det er også, som eg la vekt på i innlegget mitt, noko av det som SV har jobba sterkt for. Vi har faktisk fått til at det no skal investerast 82 mrd. kr i ny fornybar energi – ingen av dei kronene skal gå til fossil energi. Det er eit lyft for fornybar energi som er heilt utan sidestykke, og som rett og slett er blitt realisert gjennom ein god eigardialog mellom Statkraft og staten. Så alle dei pengane som no går inn frå staten si side, og dei nye midlane som er utløyste, blir utløyste i forhold til ny fornybar energi, og ingen av dei går til gasskraftverk eller fossil energi.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:27:04]: Kristelig Folkeparti står sammen med komiteen og SV i merknaden om Mattilsynet, der vi mot slutten av merknaden tar opp utfordringen rundt pelsdyrnæringen. Kristelig Folkeparti går ut av merknaden i siste avsnitt. Kanskje man lurer på hvorfor? Der står det at flertallet ber Mattilsynet om «å benytte sanksjoner med sikte på å få bort eventuelle useriøse oppdrettere i næringen».

Kristelig Folkeparti er ikke imot sanksjoner. Men mener representanten Holmelid, som står bak merknaden, at det er lite sannsynlig at det er useriøse oppdrettere i næringen, siden man står bak ordet «eventuelle»?

Alf Egil Holmelid (SV) [12:27:51]: Då kan eg innleie med å seie at det er ikkje noko hemmeleg at SV er skeptisk til heile næringa. Men så lenge vi har næringa, må vi prøve å rydde opp så godt vi kan, og ein kan ikkje dømme enkeltoppdrettarar på førehand. Når vi snakkar om at nokre er useriøse, må det stå «eventuelle» til det motsette er bevist. Noko anna er at eg er skeptisk til heile næringa, og eg trur ikkje at ho har berekraft i seg. Men så lenge vi snakkar om enkeltoppdrettarar, skal vi ikkje dømme dei som useriøse før det er bevist, og då brukar vi ordet «eventuelle».

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:28:55]: Regjeringen har gjennom en aktiv og offensiv finanspolitikk ledet landet gjennom den verste finansielle krisen som verden har sett. Nå er det viktig å satse videre. Senterpartiet er opptatt av å føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv.

La meg innledningsvis vise til et område som vi i Senterpartiet er svært opptatt av, og som har stor betydning både for folk og næringsliv, nemlig samferdsel. I 2011 bevilges det 2,8 mrd. kr mer til samferdselsformål. Dette er en vekst på 10,6 pst. Regjeringen er med dette i rute med å følge opp løftene i Nasjonal transportplan 2010–2019. Jeg vil gi ros til samferdselsministeren for dette arbeidet.

Satsing på miljøteknologi og fornybar energi er framtidsrettet satsing, og regjeringen legger opp til en rekke satsinger på dette området. Regjeringen vil også i 2011 bruke nær 2 mrd. kr gjennom Enova på tiltak for å øke produksjonen på fornybar energi og varme, drive energieffektivisering innenfor bygg og industri samt bidra til ny teknologi på området. I tillegg får Innovasjon Norge tilført midler til satsing på miljøteknologi.

Avtalen om grønne sertifikat, som ble undertegnet sist uke, skal bidra til 26,4 TWh ny energi, med formål om en lik fordeling av dette mellom Norge og Sverige.

Styrking av Statkraft viser muligheten for gjennom statlig eierskap å bygge opp under fornybarsatsing både i Norge og utenfor landets grenser.

Jeg vil også trekke fram regjeringens strategi for fornybar energiproduksjon til havs, som peker ut retningen på en langsiktig satsing for å gjøre havvind til en ny norsk næring, teknologisk og energimessig.

I tillegg er det viktig at ordningen med støtte til uttak av råstoff til produksjon av skogsflis videreføres, som en del av regjeringens bioenergisatsing.

Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Det er også viktig å se denne oppgaven i sammenheng med befolkningsutviklingen, både internasjonalt og nasjonalt. I dette bildet må vi som nasjon ta ansvar for å brødfø egen befolkning.

På denne bakgrunn vil jeg karakterisere Fremskrittspartiets forslag til kutt på området som direkte uansvarlig. Fremskrittspartiet foreslår et kutt innenfor jordbruksavtalen på 7,7 mrd. kr, dvs. et kutt på nesten 60 pst. på ett eneste år. Kuttforslagene i støtte, kombinert med de andre forslagene, vil etter en konkursbølge sentralisere landbruket i Norge rundt de største byene, mens det neppe er mulig å opprettholde noe landbruk i resten av landet. Det er ikke bare primærproduksjonen som vil rammes, men også i betydelig grad foredlingsledd, omsetningsledd og vareleverandører

Høyres kuttforslag på nesten 2 mrd. kr er også dramatisk. Det er heller ingen hjelp til landbruksfamiliene at Høyres viktigste tiltak for å kompensere kuttene er å fjerne priskontrollen, slik at de kan få kjøpt landbrukseiendommene sine litt dyrere.

Senterpartiet er opptatt av næringsutvikling i hele landet. Derfor er satsing på entreprenørskap, småbedrifter og regional utvikling også viktig. Jeg synes derfor det er positivt at bevilgningen til kommunale næringsfond øker, og at det etableres et nytt næringshageprogram fra 1. januar 2011, der rammene også blir styrket.

Regjeringen legger også vekt på å følge opp nordområdestrategien, Nye byggesteiner i nord, og har oppmerksomheten rettet mot næringsutvikling på land i den videre oppfølgingen. Her vil jeg særlig trekke fram satsing på reiseliv, bergverk, bioprospektering, havbruk og olje og gass som spennende områder med et stort potensial. Den nye transportutredningen for nordområdene, som nylig ble lagt fram i Tromsø, viser hvordan vi kan få til en mer koordinert samhandling mellom næringsutvikling i nord og satsing på infrastruktur. Jeg ser fram til oppfølgingen av denne meldingen.

Regjeringen har som mål at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen legger til rette for 5 pst. økning i MTB i Troms og Finnmark i 2011. Dette er en bærekraftig og framtidsrettet satsing, og jeg har forventninger om at lusesituasjonen i 2012 vil være på et slikt nivå at regjeringen kan vurdere ytterligere kapasitetsøkning i hele landet, som også regjeringserklæringen legger opp til.

Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen i statsbudsjettet for 2011 satser offensivt og legger til rette for næringsutvikling i hele landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [12:33:44]: Dagens landbruksstøtte er innrettet slik at det blir produsert mer enn det forbrukerne trenger, f.eks. av melk. Overskuddsmelk blir brukt til å lage ost og smør som eksporteres til utlandet, til lavere pris enn det produktene koster i Norge. På den måten bidrar norske skattebetalere og melkedrikkere – ofte småbarnsfamilier – til å sponse utlendingers forbruk av billig Jarlsbergost.

Dette er en veldig kostbar måte å holde aktiviteten i jordbruket oppe på. Vi får en overføring av midler fra norske borgere som koster hver familie 800 kr per år – eller rettere sagt norske skattebetalere 1 mrd. kr. 1 mrd. kr omregnet i sykehjemsplasser ville gitt oss 2 000 nye sykehjemsplasser, som Norge sårt trenger.

Mitt spørsmål til representanten blir: Hvordan kan representanten Lange Nordahl forsvare denne pengebruken? Og hvor mange sykehjemsplasser er representanten Lange Nordahl villig til å ofre for å opprettholde dagens feilslåtte landbrukspolitikk?

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:34:42]: Jeg synes det er veldig interessant at Fremskrittspartiet viser omsorg for landbruket. Jeg synes særlig det er interessant at Fremskrittspartiet i sitt forslag legger opp til et kutt på 7,7 mrd. kr.

Jeg oppfatter ikke at Fremskrittspartiet er særlig opptatt av det som nettopp Senterpartiet er opptatt av, nemlig en økt selvforsyningsgrad, basert på norske ressurser og landbruk i hele landet. Vi er opptatt av at matproduksjonen skal være bærebjelken i norsk landbruk, og vi er opptatt av å styrke økonomien i det grasbaserte husdyrholdet.

Det Fremskrittspartiets representant her tar opp, er en liten problemstilling i det store bildet. Her må vi være opptatt av å se på hvordan vi skal drive landbrukspolitikk og brødfø egen befolkning, i en verden der antall mennesker øker, og der antall mennesker i Norge også øker.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:35:46]: Det er tatt initiativ til en aksjon, «La bygdene leve, Jens». Aksjonistene skal demonstrere utenfor Stortinget på fredag og avslutte med å levere et krav om endring i rovdyrpolitikken.

Dette viser nettopp hvor viktig rovdyrpolitikken er for Bygde-Norge, men regjeringen taler med minst to tunger, og usikkerheten er total. Senest i går kunne vi lese i Nationen at Landbruksdepartementet avlyser en utredning om erstatningsreglene som Miljøverndepartementet satte i gang.

Kan representanten Lange Nordahl og regjeringspartiene nå love at det vil bli tatt grep om rovdyrpolitikken, slik at den blir til å leve med for Distrikts-Norge?

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:36:38]: Jeg vil takke for spørsmålet og engasjementet fra Høyre.

I regjeringserklæringen står det klart at vi skal ha nye bestandsmål for ulv og bjørn. Dette er et arbeid som pågår. Det er et stort engasjement på dette området, og det er viktig at vi får til en politikk som gjør at vi kan ha både beitedyr og rovdyr i dette landet.

I regjeringserklæringen står det også at det skal være erstatning basert på faktisk tap. Jeg legger til grunn at dette blir fulgt opp. Jeg ser også at landbruksministeren har vært veldig tydelig på det i sine uttalelser. Rovdyrpolitikken vil det bli muligheter for å diskutere videre i denne sal. Jeg tror det er veldig viktig at vi har en stor oppmerksomhet også rettet mot denne delen av grunnlaget for å drive med landbruk i hele landet.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:37:40]: Mattilsynet fikk i regjeringens budsjett redusert driftsbudsjettet sitt med i overkant av 2 pst. – dette i en tid der avsløringene både i pelsdyrnæringen og havbruksnæringen er store, og i en tid med utfordringer med tilsetningsstoffer i maten. Som representanten selv sa, vil vi ha trygg mat. Dette gjør at kuttene virker ganske uforståelige. Er dette også uforståelig for representanten Lange Nordahl, eller er det en fornuftig reduksjon?

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:38:16]: Senterpartiet er opptatt av trygg mat, og vi er også opptatt av dyrevelferd. Jeg legger til grunn at Mattilsynet vil prioritere sin ressursbruk ut fra de rammene de har, og at de også vil følge opp de pålegg som de har gitt, og det oppdraget de har fått fra storting og regjering. Vi er opptatt av å følge situasjonen nøye, ikke minst når det gjelder pelsdyr. Det er også et nytt regelverk som er under revisjon, som jeg tror representanten Andersen Eide også kjenner til. Det er viktig at vi viser området oppmerksomhet, og det er viktig at vi følger dette nøye, men jeg legger som sagt til grunn at Mattilsynet vil prioritere sine oppdrag og følge dem opp innenfor de rammene de har fått.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:39:37]: Jeg vil starte innlegget mitt med å løfte fram landbrukets behov. Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig at bøndene får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet.

Kristelig Folkeparti vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet til ulike samarbeidsformer. Vi vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet.

Landbruket har lenge hatt utfordringer knyttet til investeringer i ny drift. Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket – gruppe g – fra 4 til 6 pst. Driftsbygninger i landbruket har et større verdifall enn andre produksjonsbygg, og den skattemessige avskrivningstiden, slik den er i dag, er 100 år lengre enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark. Den lave avskrivningssatsen er svært hemmende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer.

Mattilsynet får med regjeringens forslag reelt redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 pst. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen gjør at kuttet virker uforståelig, tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i finansinnstillingen å øke bevilgningene med 10 mill. kr utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Havbruksnæringen er i sterk vekst, og eksportverdien av laks i første halvdel av 2010 var 13,9 mrd. kr – en økning på 31 pst. sammenlignet med i fjor. Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i finansinnstillingen 40 mill. kr utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16. I den forbindelse vil jeg også nevne representantforslaget fra Kristelig Folkeparti om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen, som nå ligger til behandling i næringskomiteen.

I Kristelig Folkeparti er vi glad for å kunne bevilge penger til mange gode formål, men vi er samtidig klar over at det blir verken kontantstøtte, sykehjemsplasser, barnevern eller nye lærere hvis vi ikke har skatteinntekter. Verdiskaping i næringslivet er grunnlaget for velferden vår, og Kristelig Folkeparti vil legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På den måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Regjeringens forslag gir ikke den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere fremtidig velferd. En økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnadene for kommende generasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i finansinnstillingen å styrke SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena for å stimulere bedriftenes forsknings- og innovasjonsevne og å øke bevilgningen til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kr utover regjeringens forslag. Vi prioriterte videre å øke tilskuddet til innovasjon og næringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kr, samt å bevilge 25 mill. kr utover regjeringens forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer.

Kristelig Folkeparti foreslo videre i finansinnstillingen å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter for å trygge arbeidsplasser og verdiskaping. For å hindre at mange unge faller utenfor arbeidslivet, foreslo vi å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, slik at flere kan få en læreplass og innpass i arbeidslivet. Vi har ikke råd til at unge forsvinner ut av arbeidslivet før de kommer skikkelig i gang. Det er dårlig samfunnsøkonomi og et misbruk av unge som ønsker å bidra med sin arbeidskraft i en slik bedrift.

Så vil jeg gjerne ta opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [12:45:15]: Regjeringen har i sin strategi stø kurs i forhold til den maritime politikken. Den inneholder mange viktige tiltak, bl.a. det å opprettholde taket på 198 000 kr i nettolønnsordningen. Det undrer meg at Kristelig Folkepartis representant, som for øvrig har et stort engasjement innenfor maritim næring, kan stille seg bak et kutt i nettolønnsordningen på hele 550 mill. kr i forhold til det budsjettet som regjeringen legger fram.

Hvem er de over 2 500 sjøfolkene som skal settes på land, ut fra Kristelig Folkepartis budsjett?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:45:52]: Nettolønnsordningen er viktig for den maritime næringen. Nettolønnsordningen, slik den er i dag, og slik den vil bli i fremtiden, er noe Kristelig Folkeparti jobber med.

Når vi står på den ordningen som vi i dag står for, er det for å understreke den konkurransevridende effekten den har hatt til andre næringer, spesielt til fiskerinæringen. Det er grunnlaget for at vi står på den ordningen som vi har i dag. Men som sagt, vi ønsker å jobbe videre med en fornyet nettolønnsordning.

Irene Lange Nordahl (Sp) [12:46:45]: Jeg synes det er veldig positivt at representanten Andersen Eide viser et stort engasjement for landbruket. Kristelig Folkeparti er opptatt av å ha et aktivt landbruk i alle deler av landet, og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap.

Mitt spørsmål til representanten er: Hva vil Kristelig Folkeparti gjøre for å styrke økonomien i landbruket i de områdene der samdrift og samarbeidsformer av praktiske årsaker ikke er mulig?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:47:17]: Kristelig Folkeparti er opptatt av inntektsutviklingen i landbruket. Når det gjelder samdrifter, har jo det vært et stort tema som vi har brukt mye tid på i Kristelig Folkeparti. Vi ser at samdriftsmodellen kan være positiv for mange, men at den ikke fungerer for alle. Da må vi også se på de ordningene som stimulerer til økt vekst for de andre. Vi har mange forslag – investeringstilskudd til bøndene, vi ser på de ulike deler av landet der det er landbruk, og vi er opptatt av Vestlandet, hvor vi ønsker å styrke det gressbaserte husdyrholdet. Så vi har mange incentiver og mange forslag for å øke inntektene til bøndene.

Svein Flåtten (H) [12:48:19]: I en lengre merknad om lakseoppdrett skriver Kristelig Folkeparti at de ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. Det er jeg veldig enig i. De beskriver også problemene innenfor bærekraft og miljø, og foreslår en del tiltak, bl.a. lukkede oppdrettsanlegg. Jeg skal ikke gå direkte inn på det, men vi har jo en situasjon hvor det egentlig er vanskelig å vite hva som er status i norsk oppdrettsnæring i forhold til sykdom, bærekraft, og det at direktorater og departementer står mot hverandre. Det er ganske vanskelig å være politiker oppi dette. Det er i hvert fall vår oppfatning.

Tenker Kristelig Folkeparti at man vil gjennomføre en del av disse tiltakene før man får en mer utførlig status fra de ansvarlige myndigheter, eller ser man at det nå trengs mer, om ikke utredning, så i hvert fall at man får en god politisk plattform for å mene noe om dette også i forhold til miljøtiltak?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:49:29]: Vi er veldig opptatt av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen er, som både representanten fra Høyre og jeg mener, viktig for kysten vår. Det er en svært viktig næring, spesielt der jeg kommer fra. Vi er opptatt av at den skal drives på en bærekraftig måte. Vi er også opptatt av at den informasjonen vi får fra ulike hold, ikke stemmer overens. Vi får ulike signaler fra ulike direktorater og departementer, og derfor har vi også ved flere anledninger etterspurt mer nøytral informasjon. Vi har et forslag liggende i næringskomiteen om en bærekraftig næring, og forslag til hvordan vi ønsker å gå videre. Derfor ser jeg fram til den behandlingen, som jeg håper også får støtte fra Høyre.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Borghild Tenden (V) [12:50:43]: Stortinget har denne høsten – og ikke minst de siste ukene – diskutert næringspolitikk en rekke ganger. Det er i og for seg positivt at vi diskuterer næringspolitikk ofte, men måten disse debattene blir ført på, har ikke vært spesielt konstruktiv. I stedet for en reell vilje til å vurdere opposisjonens forslag og å gå i dialog, er regjeringspartiene mest opptatt av enten å karikere enkeltsetninger eller enkeltforslag til det ugjenkjennelige, eller av å være ekstremt bakoverskuende og utelukkende være opptatt av hva den forrige regjeringen har gjort.

Ja, man kan, som det heter i filmen «Mitt liv som hund», «jamføra», men da må sammenligningsgrunnlaget være reelt. Denne regjeringen har hatt et enormt økonomisk handlingsrom, som den forrige regjeringen ikke hadde. Det har i realiteten vært bevilget penger til en mengde mer eller mindre gode formål over statsbudsjettets utgiftssider. Innenfor et slikt handlingsrom har regjeringen dessverre ikke prioritert næringspolitikk spesielt høyt. Her går det et vesentlig skille mellom regjeringen og regjeringspartiene på den ene siden og Venstre, og enkelte andre opposisjonspartier, på den andre siden.

Venstre har hvert år foreslått en betydelig satsing på bedre rammevilkår for norsk næringsliv generelt og for småbedriftene spesielt. Det er f.eks. en kjensgjerning at regjeringen og regjeringspartiene ikke er nevneverdig bekymret for forholdene for selvstendig næringsdrivende. Fremtredende representanter for regjeringspartiene har sågar advart mot en utvikling der flere går fra ordinært arbeid til det å bli selvstendig. Venstre ønsker derimot en slik utvikling. Vi vil legge til rette for at flere tør og vil satse på ideer. Vi vil belønne og berømme dem som tar sjansen på å skape en arbeidsplass til seg selv, og kanskje noen til. Derfor foreslår vi en rekke målrettede skatteforslag knyttet til selvstendig næringsdrivende. Derfor foreslår vi å gjeninnføre tilskudd til ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-ordningen, og derfor foreslår vi å bedre de sosiale rettighetene knyttet til pensjon, sykelønn og omsorg for egne barn for selvstendige næringsdrivende.

Mange av de debattene vi har hatt i det siste, har handlet om det er gode vilkår for å drive næringsvirksomhet i Norge eller om det ikke er det. Og vi har på begge sider vist til statistikk som viser både det ene og det andre. Nå når julefreden er i ferd med å senke seg over oss, tror jeg vi alle kan være tjent med å slå fast at jo, i stort er det bra å drive næringsvirksomhet i Norge. Det kan vi gjerne være enige om dersom det hjelper oss videre, for det er nettopp det som er Venstres poeng: Vi må videre. Vi må bygge på det som er bra, og så må vi forbedre oss der hvor det ikke er bra, for vi må også kunne erkjenne at det er ting som ikke fungerer bra.

Jeg vil spesielt peke på tre ting, og det er tilgang på kapital i oppstartsfasen, et altfor omfattende skjemavelde, og at det må bli lettere og billigere å starte nye bedrifter.

For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av de ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping fremfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og møte fremtidens utfordringer.

I Venstres alternative statsbudsjett har vi tiltak for å bedre vilkårene for det norske næringslivet på samlet 5 mrd. kr, fordelt med omtrent like mye i målrettet skattelette og målrettede tiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Når det gjelder det siste, er det først og fremst knyttet til en kraftfull satsing på infrastruktur, på forskning og på det miljø- og klimavennlige næringslivet vi er helt avhengige av i fremtiden.

Til slutt vil jeg varsle at Venstre vil støtte forslagene nr. 1–8, 10, 15, 20, 21, 27 og 28 i innstillingen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne L. Haugen (A) [12:55:50]: Næringsmiddelindustrien er en viktig del av verdikjeden som matproduksjonen i Norge består av. Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom landbruk og næringsmiddelindustri, og en sterk og konkurransedyktig næringsmiddelindustri er viktig for landbruket. Men den er konkurranseutsatt, og i det lyset er det jeg ikke forstår hvorfor Venstre kutter 45 mill. kr i RÅK-bevilgningene igjen, noe som reduserer industriens konkurransekraft. Hva er begrunnelsen for det kuttet?

Borghild Tenden (V) [12:56:36]: Som representanten vet, er politikk å prioritere, og som jeg sa i mitt innlegg her akkurat nå, så har vi prioritert å bedre rammevilkårene for småbedriftene. Vi bruker sågar 5 mrd. kr på det. Vi bruker det på forenkling. Vi ønsker å opprette et regelråd. Det koster penger. Vi vil øke tilgangen på startkapital i startfasen til bedriftene. Vi har en rekke tiltak som skal stimulere i startfasen, og vi ønsker også å gjøre det billigere å ansette flere. Det er de tre områdene som de små bedriftene peker på, som er en utfordring, og vi prioriterer det. Det er svaret.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:57:37]: Fremskrittspartiet og Venstre har denne høsten stått sammen om en rekke forslag knyttet til forenkling og rammevilkår for små og mellomstore bedrifter. I forbindelse med arbeidet med å forenkle og, ikke minst, få redusert kostnadene for disse små og mellomstore bedriftene har Fremskrittspartiet fremmet et forslag om å fjerne revisjonsplikten for selskaper med omsetning på under 5 mill. kr og om å redusere oppbevaringstiden for regnskap fra ti til fem år. Dette er to ting som vil redusere bedriftenes kostnader betydelig, og forslaget ligger nå til behandling i finanskomiteen.

Mitt spørsmål til Venstre er: Er dette forslag som Venstre er enig med Fremskrittspartiet i, slik at vi kan komme et steg videre når det gjelder å redusere kostnadene for de små og mellomstore bedriftene?

Borghild Tenden (V) [12:58:31]: Ja, det er vi. Vi er enige i det. Det trodde jeg kanskje representanten visste, men da får jeg også sagt det. På 5 minutter får man ikke sagt alt om den gode Venstre-politikken vi har på dette området. Og så vil jeg også si at jeg er glad for den støtten vi får når det gjelder forenkling. Der vet jeg at Fremskrittspartiet også er veldig offensive. Jeg håper de støtter oss i at det opprettes et regelråd, og det tror jeg de gjør. Altinn, som næringsministeren skryter av hele tiden, var det faktisk Bondevik-regjeringen som innførte i desember 2002. Så når det gjelder den skrytelisten som alltid kommer, først med Altinn, så er det slik at det faktisk var Bondevik-regjeringen som innførte Altinn.

Men vi står sammen om forenkling, og vi står sammen om revisjonsplikt.

Alf Egil Holmelid (SV) [12:59:31]: Lærlingar og yrkesfagleg opplæring er veldig viktig for mange små og mellomstore bedrifter. No har Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslått å redusere stønaden til lærlingar og vil i staden gå inn for fritak for moms. No er det slik at vi har differensiert moms i Noreg, så det vil føre til at dei får vesentleg mindre stønad i dei delane av landet som har låg moms, enn i dei delane som har normal moms. Då er spørsmålet mitt til representanten: Kvifor skal det vere mindre stønad til lærlingar i Finnmark enn i Oslo?

Borghild Tenden (V) [13:00:14]: Først vil jeg berømme innlegget til representanten. Det synes jeg var veldig godt. Han snakket om store bedrifter og små bedrifter som var gjensidig avhengig av hverandre. Det synes jeg var veldig klokt sagt, og det virket som om han hadde god kunnskap om det han snakket om.

Når det gjelder SVs politikk, er jeg mer bekymret for de selvstendig næringsdrivende. Venstre har en rekke skatteletter for å stimulere næringslivet. Det gjelder hele landet. Vi ser på landet som en helhet. For eksempel skal det i nystartede bedrifter ikke være arbeidsgiveravgift de tre første årene, og det skal være et minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. Vi har en rekke gode tiltak, men de skal rett og slett gjelde for hele landet og ikke for enkelte landsdeler.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Trond Giske [13:01:37]: Foregående taler sa at regjeringspartiene var mest opptatt av å snakke om fortiden. Vel, jeg snakker mer enn gjerne om nåtiden.

Løfter vi blikket og ser oss rundt, ser vi at Norge i særdeleshet er i en fabelaktig posisjon når det gjelder økonomisk trygghet, når det gjelder næringsutvikling, når det gjelder sysselsetting – og ikke minst et solid statsbudsjett og styring.

I budsjettinnstillingen fra komiteen på side 10 står egentlig hele historien. Der står det:

«Fra 2004–2009 ble det skapt 253 900 nye arbeidsplasser i Norge samtidig som sysselsettingen steg fra 75 pst. i 2005 til 76,4 pst. i 2009.»

Det er en historie om et land som altså har klart seg gjennom finanskrisen med en økning i sysselsettingen, en økning i sysselsettingsgraden og en lav arbeidsløshet, helt ulikt så å si alle andre vestlige land.

Foregående representant viste til filmen «Mitt liv som hund». Jeg kan si at i mitt liv som Trond hadde jeg aldri trodd at vi skulle klare oss så godt når internasjonal økonomi blir rammet så hardt. Det er bare gjennom systematisk satsing, trygg styring og handlekraft mot finanskrisen at vi har sikret at norske arbeidstakere har en bedre situasjon enn noen andre.

Jeg hørte tidligere her at det var bekymring for at det er sterk sysselsettingsvekst i offentlig sektor. Men det meste av sysselsettingsveksten kommer altså i privat sektor. Jeg lurer også på hvordan opposisjonen tenker når de stadig trykker på for at vi skal gjøre enda mer for skoleelevene våre, for dem som trenger helsestell, for eldre som trenger omsorg, hvis vi ikke samtidig også skal styrke sysselsettingen på disse områdene. Vi må gjøre begge deler, og det er det vi gjør. Med trygg økonomisk styring sikrer vi også velferden gjennom solide offentlige inntekter, gjennom overskudd på statsbudsjettet og gjennom investeringer i framtiden.

Jeg antar at når Fremskrittspartiets hovedtalsmann sier at dette er et budsjett på det jevne, så er det noe av det peneste en FrP-er noensinne kommer til å karakterisere et rød-grønt budsjett som. Så det tar jeg som en solid tillitserklæring.

Budsjettet for 2011 er solid. Det er foreslått 7,45 mrd. kr på Nærings- og handelsdepartementets område. Viktige prioriteringer er handel og internasjonalt samarbeid, innovasjon og forskning, kommersialisering av miljøteknologi, forenkling for næringslivet, og ikke minst, gjennom nordområdesatsingen, en kartlegging av våre naturressurser og grunnlag for ny næringssatsing.

Internasjonale markeder har stor betydning for næringslivet. Det merker vi nå når det går dårlig i mange andre land. Eksportrettede sektorer er avhengig av hva som skjer ute. Og selv om EU fortsatt er vårt viktigste marked, ser vi nå, ikke minst etter finanskrisen, at land som Kina, Brasil og India blir stadig viktigere for verdensøkonomien, og dermed også stadig viktigere for norsk utenrikshandel. Verden er i endring, og vi må endre oss i takt med den. Derfor bruker vi mye tid på å legge til rette for norsk næringsliv i disse landene gjennom handelsavtaleforhandlinger, og ikke minst gjennom å være med bedrifter og næringslivet ut, åpne dører, knytte kontakter, møte forretningspartnere og legge til rette for at vi kan være der det skjer.

Jeg er også fornøyd med at de høye garantirammene for Garanti-instituttet for eksportkreditt i 2010 er videreført neste år. Dette var en viktig del av tiltakspakken mot verftskrisen i vår, og det er stor aktivitet på området.

I budsjettet for 2011 er det satt av om lag 2,18 mrd. kr til næringsrelevant forskning på Nærings- og handelsdepartementets område. Mesteparten av midlene, 1,34 mrd. kr, går til Forskningsrådet, med sentrale initiativ som brukerstyrt innovasjonsarena, marin bioprospektering og miljøteknologi. Og selv om internasjonale kontingenter fører til at noen poster på forskningsbudsjettet til regjeringen justeres, er dette altså et av de største forskningsbudsjettene vi noensinne har hatt. Jeg tror vi aldri har brukt mer på forskning i Norge enn vi gjør i budsjettet for 2011. Det er en investering i framtiden. Det er grunnlag for nye arbeidsplasser.

Ikke minst vet vi at skal vi løse klimaproblemene, skal vi møte miljøutfordringene, må vi spille på lag med næringslivet. Vi må bruke hele den kraften, det engasjementet, den innovasjonen som finnes i næringslivet, om vi skal få til dette. Derfor var det en gledens dag i går da jeg sammen med miljøvernministeren kunne være til stede under undertegningen av en ny periode for NO_x-avtalen som på en glimrende måte bruker avgiftssystemet for å gjøre det ulønnsomt å forurense, samtidig som en kanaliserer pengene tilbake til innovasjon og nyskaping, slik at vi utvikler de nye produktene som gjør at vi kan kombinere arbeidsplasser og næringsutvikling og godt miljø. Miljøteknologi bidrar til å løse miljøutfordringene. Samtidig skaper vi nye arbeidsplasser, og, ikke minst, sørger vi for at norske bedrifter er konkurransedyktige når de internasjonale miljøkravene blir strengere, for det kommer de til å bli.

Mange bedrifter i Norge er allerede i full gang med å skape miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester. Vi vil om kort tid legge fram en nasjonal strategi for miljøteknologi, men i budsjettet for 2011 er vi allerede i full gang med å øke bevilgningene til miljøteknologi kraftig. Vi har en strategi som omfatter et program på 500 mill. kr i løpet av tre år, derav 167 mill. kr i økning på 2011-budsjettet.

Innovasjon Norge er antakelig vårt viktigste virkemiddel på næringsområdet. I 2011 er det satt av 1,47 mrd. kr til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge gjorde en strålende jobb gjennom finanskrisen med å forvalte regjeringens ekstraordinære tiltak. Nå er vi tilbake til en normal budsjettsituasjon. De aller fleste av de ekstraordinære tiltakene er reversert gjennom budsjettet for 2010 og forslaget for 2011, og Innovasjon Norge skal tilpasse sin administrasjon til en ordinær virkelighet. Derfor har Innovasjon Norge et kutt på administrasjonsbudsjettet sitt. Samtidig har vi i nysalderingen for 2010 et noe større tilskudd, slik at omstillingsprosessen kan gå på en god måte.

SIVA er en annen viktig pådriver for innovasjonsevne og verdiskaping. I 2010 ble det lagt fram en evaluering av SIVA. Evalueringen ble iverksatt etter initiativ fra departementet og merknadene fra komiteens representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om at evalueringen initiert av Riksrevisjonen derfor ikke er riktig.

Nordområdene er viktig for regjeringen. Det vi nå gjør for å kartlegge de geologiske ressursene, at vi faktisk dobler NGUs kapasitet og sender fly, helikoptre og teknikere ut for å kartlegge hva vi har av potensial når det gjelder mineralressurser, tror jeg er framtidsrettet. Det kommer ikke bare til å føre til at vi får mange gode arbeidsplasser, men at det også gir vår del av verden tryggere tilgang på viktige mineraler.

Maritim sektor er et av regjeringens hovedsatsingsområder. Jeg er fornøyd med at vi viderefører viktige deler av tiltakspakken fra i vår.

Staten er eier i norske selskaper for å sikre langsiktig verdiskaping og ivareta fellesskapets interesser. Når vi i dag behandler endringene på 2010-budsjettet, gjennomfører vi også en av de største kapitaløkningene i noe statlig selskap noen gang. Dette har bakgrunn i en lang og omfattende diskusjon, flere gjennomganger i styret i Statkraft og endringer i strategi, god dialog med departementet og ekstern vurdering av investeringsplanene. Dette har nå resultert i at regjeringen kan anbefale at vi reverserer utbyttet for 2010 og øker egenkapitalen, slik at selskapet totalt sett styrkes med 14 mrd. kr. Dette vil gi et investeringsprogram på om lag 82 mrd. kr. Selskapet har da lagt til grunn et høyt utbytte, om lag på dagens nivå.

Dette vil være den mest omfattende satsingen på fornybar energi noensinne, og det er virkelig et kinderegg: Vi sørger for arbeidsplasser og kompetanse innenfor fornybar energi, vi sørger for at vi får mer tilgang på energi til øvrig næringsliv og husholdninger, og vi får overskudd i statskassen ved at avkastningen etter de eksterne konsulentenes anslag faktisk vil bli større med den nye strategien enn med den gamle. Bedre kan det ikke gjøres.

Vi har brukt ekstern finansiell rådgiver. Vi har brukt lang tid, for vi vet at dette er fellesskapets penger, vi vil være trygge på at de brukes på en god måte, og at dette er en god plassering av penger. Dette er ikke en utgift, det er en investering som skal gi mer penger tilbake til gode tiltak på statsbudsjettet. På den bakgrunnen har vi foreslått å styrke egenkapitalen.

Det er med glede jeg ser at hele komiteen støtter forslaget. For et så stort selskap er det viktig med kontinuitet, langsiktighet og forutsigbarhet.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:11:54]: Jeg er helt enig med næringsministeren i at de bevilgningene som Stortinget vedtok for å motvirke finanskrisen, var lure. Det var også et enstemmig storting som sto bak disse bevilgningene. Regjeringen har fulgt opp, og det er positivt.

I den forbindelse var det også gitt klart uttrykk for at en del av den ekstrabevilgningen som Innovasjon Norge fikk for å motvirke finanskrisen, skulle være midlertidig. Det ble også forespeilet at det ville være midlertidig. Da er det underlig at vi i dag blir invitert til å fatte en beslutning der en, til tross for signalene til Innovasjon Norge om at dette ville være midlertidig, trenger å bruke 20 mill. kr av skattebetalernes penger til å ta ned bemanningen i virksomheten. I forbindelse med at Stortinget bevilget penger, burde man tatt det inn over seg, og da skulle det være unødvendig å måtte bruke 20 mill. kr ekstra på å ta ned bemanningen.

Spørsmålet mitt er: Er statsråden uenig i at dette var en midlertidig bevilgning?

Statsråd Trond Giske [13:13:03]: Nei, det var en midlertidig satsing. Men da vi satte i gang krisetiltakene, gjennom 2009 og inn i 2010, visste jo ingen hvor lenge denne krisen ville vare. Det sier seg selv at når Innovasjon Norge måtte bygge opp en stab, bygge kompetanse, legge inn ekstern hjelp og sørge for å ha bemanning nok til å gjennomføre tiltakene, kan det også være krevende å avvikle dette på kort tid. Vi tar et betydelig kutt i Innovasjon Norges budsjett i 2011. Jeg tror ikke man finner mange eksempler der man har tatt såpass store kutt i offentlig administrasjon noe sted noen gang på så kort tid, slik at dette er krevende både for de ansatte, for ledelsen og for styret i Innovasjon Norge. Da er vi opptatt av at det kan gjøres på en god måte, ikke bare av hensyn til de ansatte, men også av hensyn til Innovasjon Norges drift i 2011.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:14:13]: Reiseliv og turisme sysselsetter ca. 160 000 og betyr spesielt mye for Distrikts-Norge. Jeg får mange henvendelser fra bedrifter som står overfor et generasjonsskifte der barna eller andre ikke vil overta, selv om enkelte av bedriftene går med et greit overskudd. Denne skepsisen skyldes at Norge bl.a. har et stivbeint regelverk, høye skatter og avgifter, arveavgift, eiendomsskatt, formuesskatt, rigide alkohollover, forskjellige momssatser, lange arbeidsdager, stor konkurranse med naboland da disse kan levere et billigere produkt, nei til snøscooterkjøring etc. Det er selvfølgelig avhengig av hvor man bor i landet og hvilken type næring det gjelder. Dette er punkter som Fremskrittspartiet er enig med næringen i, og som vi vil bidra til å løse.

Mitt spørsmål blir da: Hva har regjeringen tenkt å gjøre slik at ungdom vil overta foreldrenes eller andres næring, eller skape sin egen arbeidsplass som selvstendig næringsdrivende? Det er nemlig stor skepsis til det ute i distriktene.

Statsråd Trond Giske [13:15:13]: Representanten har et varmt hjerte for reiselivet. Det har vi opplevd mange ganger i denne salen. Det synes jeg er bra, for dette er en viktig næring. Det er en av de næringene som vokser raskest globalt. Derfor har vi etter at vi overtok i 2005, trappet opp satsingen på reiseliv enormt. Vi bruker i budsjettet for 2011 rundt en kvart milliard kroner på å støtte opp om reiseliv, ikke minst gjennom markedsføring av Norge internasjonalt for å få flere til å komme hit som turister og besøkende.

Vi kommer aldri til å bli et land som tiltrekker oss mange turister på grunn av billig sprit og billig arbeidskraft. Vi må tilby noe annet, og vi har masse annet og unikt å tilby. Også reiselivet må bygge på det høye kostnadsnivået vi har i Norge, for det er det som er levestandarden vår, og den ønsker vi å opprettholde. Da må vi ha bedre produkter, vi må ha høy kvalitet, vi må ha kompetanse, og vi må ha de unike tilbudene. Og det er jeg helt overbevist om at vi sammen med næringen skal klare å utvikle.

Svein Flåtten (H) [13:16:24]: Statsråden bruker mange gode ord om Statkraft i innlegget sitt. Det er vel fortjent for selskapet. Men da er det forunderlig at man har brukt nær to år på å bestemme seg for hva man skal gjøre. Nå sa komiteens leder tidligere i dag at det var nødvendig med en lang prosess. Min oppfatning er at det ikke har vært noen prosess, og det er det opposisjonen har kritisert.

Jeg hører statsråden si her i dag at når vi skal bruke skattebetalernes penger, er det nødvendig med lange prosesser. Men hvis ikke min hukommelse svikter meg helt, så husker jeg absolutt en regjering som av og til har kommet løpende til Stortinget, med kapitalutvidelse i SAS og annet, når det trengs penger. Og da går det rimelig fort. Når statsråden ser tilbake på den tiden som har gått med tanke på behandlingen av Statkrafts styre og deres strategi, er han fornøyd med den behandlingen et så viktig selskap har fått?

Statsråd Trond Giske [13:17:29]: Ja, jeg mener vi har gjort en solid jobb med utvidelsen av kapital i Statkraft. Ikke minst er jeg veldig fornøyd med konklusjonen om å gjennomføre denne investeringsstrategien som det nye styret nå har kommet til.

Det er riktig at vi enkelte ganger må komme til Stortinget med saker som haster. Det skyldes f.eks. at man får helt unike muligheter, slik Hydro fikk da man kjøpte Vale, hvor vi må handle raskt og ta stilling til det som styret legger fram for eierne. Andre ganger har vi bedre tid, hvor det er et selskap som legger opp til en investeringsstrategi som ikke er akutt, men som kan ha noe for seg. Særlig viktig blir vurderingen vår når vi er den eneste eieren, som i Statkraft. Her er det vi som står ansvarlig for hele investeringsbeløpet. Her er det vi som må ta denne beslutningen på egen hånd. Vi bruker eksterne eksperter og har grundige dialoger med styret. Det har vi gjort i dette tilfellet, og konklusjonen er etter mitt syn utmerket.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:18:47]: Økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv. Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen å styrke SkatteFUNN-ordningen og brukerstyrt innovasjon for å stimulere til denne verdiskapingen. Når næringskomiteen kommer ut i ulike landsdeler og møter gründere og fondsforvaltere, er temaet det samme: mangel på tilgjengelig såkornkapital.

Ser statsråden at tilførselen av denne type kapital i en tidlig fase for bedriftene er så viktig at den må styrkes i fremtiden, altså mer penger i fremtiden?

Statsråd Trond Giske [13:19:33]: Ja, jeg tror det at det offentlige og private spiller på lag også med å sørge for risikovillig kapital, støtte til etablerere, støtte til gründerbedrifter, såkornfond, osv., er et viktig virkemiddel for at vi gjør det så godt som vi gjør det i Norge.

Vi har nå en full evaluering av både Innovasjon Norge og SIVA, som forvalter en del av disse virkemidlene. Det blir interessant å se hva sluttresultatet blir der. Jeg tror vi må ha en drøfting av hele kapitaltilførselen til norske bedrifter fra fødsel til full produksjon. Vi har en gjennomgang av erfaringene med såkornfondene. Vi vet at de nye såkornfondene begynner å gå tom for kapital, i hvert fall begynner de å gå tom for potensialet de har for å investere i nye virksomheter. Vi følger også det tett. Vi er et kapitalrikt land, og staten har mye kapital. Spørsmålet er hvordan vi kan medvirke til å bruke den slik at det legger grunnlaget for god næringsutvikling.

Borghild Tenden (V) [13:20:43]: Venstre er spesielt opptatt av vilkårene for de selvstendig næringsdrivende. Det går på forenkling, og det går på kapitaltilførsel, i startfasen spesielt. Statsråden har i og for seg vært veldig konstruktiv i sin tilnærming og sier at han vil vurdere de forslagene vi kommer med i denne sal. Derfor vil jeg utfordre ham nå like før jul, altså en liten julegave, på om han kan peke på ett av forslagene som vi har fremmet i denne sal, som han aktivt vil arbeide for å få igjennom i regjeringen.

Statsråd Trond Giske [13:21:20]: Jeg leser ønskelisten fra Venstre før jul med interesse. Jeg synes alltid at Venstre har hatt et hjerte for småbedriftene, og jeg vet at man har mange gode innspill. Vi har sagt at vi ønsker å være mer konkret i målsettingen for forenklingsarbeidet. Vi ønsker å ha konkrete strategier og konkrete handlinger for å få resultat. Et av tiltakene er det som også berører budsjettet, nemlig en styrking av Altinn, få mer elektronisk rapportering og skjema, slik at vi øker dette fra rundt 50 pst. opp til 95 pst. i 2012. Andre ting som vi ser på, er både revisjonsplikt, regnskapslov og aksjelov. Dette er vi i full gang med å gjennomgå, og vi kommer til Stortinget med de konklusjonene vi trekker, fortløpende.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Arne L. Haugen (A) [13:22:35]: Det er svært hyggelig å representere regjeringsfraksjonen i en debatt om næringspolitikk. Rammebetingelsene for næringslivet i Norge er gode. Det går så det suser, og det er all mulig grunn til å være i godt humør. Vi kommer oss gjennom finanskrisen på en god måte – ikke på grunn av oljen, men nærmest på tross av den, vil utenlandske observatører si. Vi har hatt en ansvarlig økonomisk politikk som har lagt til rette for stabil og historisk lav rente og lav kronekurs. Statsråden refererte nettopp til de gode tallene for utviklingen i arbeidsmarkedet. Jeg synes det må lov til å være både litt stolt, og glad, over det. Historien taler for seg selv, og jeg skal ikke bruke mer tid på den, men jeg vil heller knytte noen kommenterer til saker som ligger foran oss.

Vi går inn i et år der vi skal ferdigstille en stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Arbeiderpartiet går inn i dette arbeidet med ambisiøse målsettinger både for landbruksnæringen og foredlingsindustrien. Vi forutsetter at dette skal være en melding som omfatter hele verdikjeden, fra jord til bord. Og i motsetning til høyrepartiene som møter denne næringen med kuttforslag, har vi ambisjoner for næringen og hele verdikjeden. Vi skal legge et grunnlag slik at aktørene i landbruket skal kunne satse videre med bakgrunn i en ærlig og nøktern virkelighetsbeskrivelse, og med en ambisjon om at vi skal ha landbruk over hele landet, med en variert bruksstruktur. Ulike rammebetingelser som klima, topografi og ulike regionale fortrinn sammen med treffsikre virkemidler fra statens side må til for at vi skal nå målsettingen om landbruk over hele landet. I tillegg går vi inn for å gjøre noen endringer i eiendomslovgivningen. Det er ytterst viktig at denne meldingen om landbruks- og matpolitikken skaper entusiasme og optimisme, og at den også blir forstått og verdsatt av – skal vi si – folk flest.

En annen næring med stort potensial er mineral- og bergverksnæringen. For meg er det helt uforståelig at det har vært så vanskelig å få politisk oppmerksomhet om denne næringen, i og med at alt det vi omgir oss med av teknologi og duppeditter, nettopp stammer fra denne næringen. Europa forbruker 26 pst. av verdens mineraler, men har bare 3 pst. Europas øyne rettes nå mot Nord-Norge, som er den norske delen av det fennoskandiske skjoldet. Det som er spesielt med gruveindustrien, er at arbeidsplasser og steds- og regionalutvikling kommer der ressursene ligger. Derfor er denne industrien viktig for distriktene og for Nord-Norge. Mineralene er helt avgjørende for velferden vår. Ennå har vi ikke en samlet politikk eller strategi for denne næringen, men den rød-grønne regjeringen har tatt avgjørende og viktige offensive tak: først ny minerallov, som er et viktig grunnlag for å utvikle en framtidsrettet og bærekraftig industripolitikk, et arbeid som nå blir prioritert i Nærings- og handelsdepartementet, og så en offensiv satsing på mineralkartlegging i Nord-Norge – 25 mill. kr i 2011, som skal videreføres i tre år til. Jeg betrakter dette som et gjennombrudd i arbeidet med å utvikle en framtidsrettet mineral- og bergverkspolitikk i Norge.

Ellers må jeg si at jeg er meget tilfreds med at regjeringen nå starter arbeidet med å minimalisere gruveforurensningene på Løkken. Det er satt av 30 mill. kr i budsjettet til det, og til en fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjettåret på inntil 190 mill. kr. Det at man nå tar tak i de områdene der det er størst fare for forurensning, er etter mitt skjønn en riktig prioritering. Det å fjerne de enorme bergveltene, ca. 1 million tonn forurenset masse, eller 100 000 lastebillass, er en stor og komplisert masseforflytting med betydelig fare for punktutslipp og uforutsette hendelser tett opptil en sentrumsbebyggelse, med avrenning til en av våre viktigste lakseelver. Jeg er kjent med at kommunen har bedt om en konsekvensvurdering av dette arbeidet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Det er aldri gjort noe lignende i Norge. Folk er bekymret for hvordan dette skal gå, og jeg forutsetter at nødvendige forholdsregler blir tatt, slik at hensynet til kulturlandskapet og miljøet blir ivaretatt på en akseptabel måte.

Torgeir Trældal (FrP) [13:27:54]: Det sosialistiske landbrukspolitiske systemet har medført en dramatisk nedbygging av det norske landbruket med en halvering av antall produsenter på 20 år og dårlig inntektsutvikling i næringen – og så mange som 34 000 gårdsbruk står i dag tomme.

Landbrukspolitikken fratar matprodusentene det meste av næringsfriheten samt innholdet i eiendomsretten. Det gjør at utviklingsmulighetene er få. Det er naturlig nok vanskelig med rekruttering til en næring som er så gjennomregulert, med et omfattende byråkrati. For å snu denne vedvarende negative utviklingen for landbruket er det nødvendig med grunnleggende endringer som gjør at bonden får bestemme over sin egen produksjon, og at politikere og byråkrater får mindre innflytelse.

Færre regler og reguleringer for landbruket vil bety større utviklings- og inntektsmuligheter enn dagens regulerte rammebetingelser med næringsoverføringer gir grunnlag for. Det vil etter hvert bli en friere verdenshandel, også med matvarer, og da er det viktig at man benytter tiden til å sikre at norsk landbruk får de rammebetingelsene som er tilpasset et nytt handelssystem.

Friere handel – også med landbruksprodukter – vil bety større konkurranse i det norske matvaremarkedet, noe som vil komme forbrukerne til gode. Det vil også innebære eksportmuligheter og nye markeds- og inntektsmuligheter for matprodusentene. Mens regjeringen er mest opptatt av å holde fast ved en gammeldags reguleringspolitikk som ikke fungerer, mener Fremskrittspartiet at vi må gripe de mulighetene en friere handel gir for landbruket.

Vi har også den siste tiden kunnet lese forsker Ivar Gaaslands doktoravhandling om norsk landbruk. Han mener bl.a. at matsikkerheten og kulturlandskapet kan opprettholdes med et kutt på 12 mrd. kr – jeg sier: kutt på 12 mrd. kr. Kuttet han foreslår, utgjør 2 500 kr per innbygger i Norge. Det er omtrent like mye som staten bruker på å drive politi, påtalemyndighet og rettsvesen i Norge.

Dagens landbruksstøtte er innrettet slik at det blir produsert mer enn det forbrukerne trenger – f.eks. melk. Overskuddsmelk blir brukt til å lage ost og smør som eksporteres til utlandet, til en lavere pris enn det produktene koster i Norge. På den måten bidrar norske skattebetalere og melkedrikkere, ofte småbarnsfamilier, til å sponse utlendingers forbruk av billig jarlsbergost. Dette er en veldig kostbar måte å holde oppe aktiviteten i jordbruket på. Vi får en overføring av midler fra norske borgere til utenlandske ostespisere som koster hver familie i Norge 800 kr per år, eller norske skattebetalere 1 mrd. kr, som omregnet i sykehjemsplasser ville gitt 2 000 nye plasser. Jeg stilte representanten Nordahl et spørsmål i stad om hvor grensen her ville gå, men hun valgte ikke å svare. Så jeg håper representanten kan komme tilbake til spørsmålet mitt og svare etterpå, det var ikke noe i hennes innlegg om det.

For kort tid siden var jeg på seminar i Statens landbruksforvaltning, der bl.a. forsker Nils Ivar Pettersen sa at doktoravhandlingen til Ivar Gaasland er fornuftig – det kommer fra Nils’ egne folk. Han tok også til orde for at man måtte se på omstilling i landbruket og starte forskning på landbrukspolitikkens rasjonalitet, som han mente regjeringen har sviktet og vært veldig dårlig på. Pettersen sa også at de som hevder at Fremskrittspartiets politikk ville rasere landbruket, tok feil. Dette kommer altså fra forskere. Det er bare å registrere at forskerne i Norge er på kollisjonskurs med regjeringen.

Riksrevisjonen er også kritisk til regjeringens politikk og uttaler at det er behov for økt målretting og mer risikobasert kontroll av tilskudd, og at differansen mellom den faktiske situasjonen og målet i for liten grad er styrende for utformingen og fordelingen av tilskudd. Riksrevisjonen påpeker det samme år etter år, nemlig mangel på styring og kontroll. Man kan også lese at man betaler ut store beløp, uten at man kan framvise faktura eller dokumentasjon.

Selv om næringen selv betaler dyrt for dagens politikk gjennom omfattende restriksjoner og byråkratisering, er det forbrukerne som må ta regningen. Da er det paradoksale at forbrukeren ikke er representert i forhandlingssystemet, men bare blir presentert regningen i form av høye priser og skatter. Dagens situasjon er at jordbruket får over 20 mrd. skattekroner overført over statsbudsjettet, samt et prisnivå på produktene som ligger langt over våre nabolands. Sammenlignet med Sverige og Danmark er prisen på kjøtt og meieriprodukter over 50 pst. høyere. Regjeringen har innført en melketoll på svimlende 388 pst.

Forbrukerne presenteres for et særnorsk prisnivå og et dårlig produktutvalg som følge av det jordbrukspolitiske systemet. Resultatet av jordbrukspolitikken som blir ført, viser at den tjener verken forbrukerne eller produsentene. Fremskrittspartiet mener det er på tide med en opprydding i det jordbrukspolitiske styringssystemet, der produsentene får mulighet til å utnytte produksjonsmuligheter på gården, og der jordbrukerne får mer makt, på bekostning av byråkratiet.

Jordbruksavtalen har utspilt sin rolle og bør avvikles.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:33:20]: Fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen i alle landets små og større bedrifter. Høyre mener derfor det er avgjørende med en næringspolitikk som skaper bærekraftig vekst og legger grunnlaget ikke bare for dagens, men også for fremtidens velferd.

Høyre er skuffet over at regjeringens budsjett mangler en klar strategi for økt vekst – dette til tross for at nye tall viser at alle de nordiske landene rundt oss, Sverige, Finland og Danmark, som ikke har Norges oljesmurte økonomi, opplever større vekst enn Norge. At Norge nå også er et av de få land i verden der det ifølge Verdensbankens rapport er blitt vanskeligere å drive næringsvirksomhet de siste fem årene, burde virkelig bekymre statsråden.

Høyre mener at regjeringens budsjett for 2011 ikke i tilstrekkelig grad evner å se de fremtidige utfordringene som norsk næringsliv står overfor. Skatteskjerpingen av arbeidsplasser blir for Høyre en totalt feilslått politikk, all den tid vi vet at økt vekst og nye arbeidsplasser er det som skal sikre den fremtidige velferden.

For at norsk næringsliv skal gjenvinne internasjonal konkurransekraft, må den jobbfiendtlige særnorske formuesskatten fjernes, sammen med arveavgiften. Begge utgjør de en ekstra belastning som bedrifter i de fleste land ikke har. Det er en konkurransemessig ulempe for norske investorer at utenlandsk kapital investert i norske arbeidsplasser har rimeligere skattevilkår enn våre egne investorer.

Som om dette ikke er nok: Regjeringen har sukret det hele med en ekstra giftpille og innført begrepet «næringseiendom» som ny utskriftskategori i eiendomsskatteloven. Kommuner som velger å ta i bruk denne skatten, vil påvirke investeringslysten i negativ retning. NHO Reiseliv viser til at hoteller og overnattingssteder vil bli spesielt utsatt. De har derfor gått ut og advart kommunene mot å innføre denne eiendomsskatten, som kan virke svært konkurransevridende.

Høyre forventer at småbedriftenes rammebetingelser får mer oppmerksomhet i den offentlige debatten enn det vi opplever med dagens regjering. Vi mener det haster med å få på plass en næringspolitikk som gir god grobunn for å skape nye arbeidsplasser. Høyre foreslår en kraftig forenkling av skjemaveldet, fjerning av revisjonsplikten og forenkling av bokføringsreglene for små selskaper.

Høyre vil også bedre skattebetingelsene for enkeltmannsforetak gjennom innføring av minstefradrag eller et eget næringsfradrag. Vi vil også foreta en forenkling av aksjelovgivningen ved å innføre et investeringsfond som gjør at enkeltmannsformen blir mer likestilt med aksjeselskap når det gjelder investeringer i egen bedrift – en ordning som også vil komme mange bønder til gode.

Høyre mener at regjeringen altfor tidlig reverserte økningen som ble gjort i startavskrivningssatsene på maskiner og utstyr, fra 30 til 20 pst. Høyre foreslår fortsatt 30 pst., fordi vi mener avskrivningssatsene er en viktig del av verftspakken som bør fortsette sammen med låneordningene som ble gitt gjennom GIEK og Eksportfinans.

Om jeg fikk lov til å være julenisse og komme med julegaver til næringslivet, vet jeg veldig godt hva jeg ville tatt med meg i nissesekken min til bedrifter og næringsdrivende rundt omkring i landet: Jeg ville ha fjernet arveavgiften helt. Det samme ville jeg ha gjort med formuesskatten, men først av alt skatt på arbeidende kapital. Dette er begge viktige politiske tiltak som vil bidra til å styrke bedriftene og arbeidsplassenes egenkapital, og med det gjøre dem langt mer konkurransedyktige i et nytt år med hard internasjonal konkurranse.

Det overrasker meg ikke, men det er svært skuffende at de rød-grønne heller ikke i årets budsjett har lyttet til møbelbransjen og lagt inn ekstra midler til Innovasjon Møbel-prosjektet – ei heller viser de noen form for interesse for Nofimas anlegg på Averøy.

Statsråd Lars Peder Brekk [13:38:06]: Denne regjeringen har vist at den ønsker å opprettholde en høy nasjonal matproduksjon, å bruke jordbruksarealene i hele landet og å legge til rette for lønnsom drift på bruk av variert størrelse.

Regjeringens mål om å opprettholde et levende landbruk over hele landet er selvsagt et meget krevende mål. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen så tydelig slutter seg til dette, og at Stortinget ser at landbruket og de ressursene landbruket representerer, spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting. Jeg er også tilfreds med at flertallet understreker at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere ren mat for egen befolkning.

På landbruks- og matområdet framgår de ideologiske og politiske forskjellene mellom regjeringen og opposisjonen svært tydelig. Jeg konstaterer at Høyre og Fremskrittspartiet fortsatt kjører sine løp med å kutte i overføringene til landbruket på en måte som nærmest vil kunne føre til en rasering i hele eller deler av næringen. Som flere har nevnt, foreslår Fremskrittspartiet en bevilgning over jordbruksavtalen som er 7,7 mrd. kr lavere enn regjeringens forslag, dvs. et kutt på nesten 60 pst. på ett år. Det er nesten umulig å lage en realistisk prognose for hva slags konsekvenser en slik politikk ville gi. Men jeg kan trygt slå fast at over tid vil det gi konkurser og innebære en omfattende sanering av norsk landbruk. Det er ikke bare primærjordbruket som rammes, men også i betydelig grad foredlingsledd, omsetningsledd og vareleverandører. Jeg vil kalle det en uansvarlig næringspolitikk. Høyres kuttforslag på nesten 2 mrd. kr vil også være svært alvorlig, ikke minst for de unge som har investert og satset sin framtid på at næringen vil gi dem inntekter, både til å betjene den investerte kapitalen og sikre et nødvendig privat forbruk for familien.

Jeg vil understreke at denne regjeringen viderefører en forsvarlig landbrukspolitikk som selvsagt koster i form av nødvendige budsjettmessige avsetninger, og som stiller krav til en effektiv forvaltning. For 2011 har vi gjort klare prioriteringer knyttet til inntekt, skog, klima og næringsmiddelbasert forskning. Disse profileringene får vi til fordi vi evner å prioritere, bl.a. ved at vi effektiviserer landbruks- og matforvaltningen. Jeg har gitt alle virksomheter knyttet til mitt departement i oppdrag å videreføre og forsterke arbeidet med effektivisering og omstilling, slik at vi kan få mest mulig igjen for de budsjettmidlene som er satt av.

Mattrygghet og god dyrehelse er viktige områder for Mattilsynet. Vi må ta på alvor de utfordringene som klimaendringene kan gi på dyrehelseområdet. God beredskap, overvåking og forebyggende tiltak er viktig for å møte økt smittepress i husdyrholdet.

Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor. Jeg synes det er positivt at folk er opptatt av god dyrevelferd. Jeg har også merket meg at komiteen forventer en aktiv oppfølging med basis i den nye dyrevelferdsloven. Et godt regelverk og aktivt tilsyn legger et viktig grunnlag for god dyrevelferd i norsk husdyrhold. Mattilsynet vil derfor ha dyrevelferd som et av sine spesielt prioriterte områder i 2011.

En god inntektsutvikling for næringsutøverne er bærebjelken i denne regjeringens landbrukspolitikk. Fra vårt første landbruksoppgjør i 2006 og fram til i dag er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnittet for andre grupper regnet i kroner, til sammen i gjennomsnitt over 90 000 kr per årsverk, hensyntatt skatt og inklusive prognoser for 2011. Dette er nødvendig av hensyn til næringen selv og det enkle faktum at inntekt og velferd er avgjørende for at vi skal sikre fortsatt rekruttering til næringen. Så må vi selvsagt evne å øke inntektene i jordbruket også framover. Uten et levedyktig og variert landbruk over hele landet vil ikke samfunnet over tid nå målene om trygg mat, levende bygder og åpne og velpleide kulturlandskap. Den jordbruksavtalen som er inngått i år, inneholder flere grep som, vurdert samlet, vil styrke det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjonen særskilt. Min konklusjon på inntekt er at vi i de siste årene har snudd en trend. Jeg vil samtidig understreke at vi ikke er fornøyd med status i økonomien i landbruket, og vi vil fortsatt satse på å bedre lønnsomheten. Men jeg vil også minne om hva som kunne vært alternativet. Det har jeg allerede snakket om.

Oppfølgingen av St.meld. nr. 39 for 2008–2009, Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, har vært viktig. Det primære målet for skogpolitikken er økt aktivitet i skogen – vi trenger mer råstoff for å kunne nå målene om økt bruk av tre og bioenergi. For 2011 er det derfor lagt opp til en økning av virkemidlene til skogbruk, klima- og energitiltak.

I løpet av min tid som statsråd har jeg erfart at holdningene til matproduksjon har endret seg, ikke minst internasjonalt. Den stadig økende befolkningen gjør at verden trenger mer mat, og maten må fordeles på en mer rettferdig måte. Norsk matproduksjon er ikke stor i globalt perspektiv, men like fullt et viktig bidrag. Vi kan ikke kun basere oss på import av mat fra andre land. Vi må også utnytte våre naturgitte ressurser gjennom et aktivt landbruk og en aktiv landbrukssektor i hele landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [13:43:17]: Jeg må si at jeg nærmest hoppet i stolen da jeg onsdag den 30. november hørte at landbruksminister Brekk på NRK Vestfold uttalte at han reagerte på den billige ribbeprisen som ble brukt som lokkemat i butikkene.

Så kom statsråd Brekk med følgende glose: Det kan være aktuelt å sette en nedre prisgrense på matvarer. Så uttaler statsråden videre: Vi er opptatt av at forbrukerne skal stå overfor riktige priser.

Nei, dette var ingen aprilspøk fra landbruksministeren. Landbruksministeren vurderte det slik at billig ribbe kan bli forbudt i hele kongeriket.

Nortura satt i september i år med 4 800 tonn svinekjøtt på lager. Så begynte priskrigen på ribbe, og lagrene gikk tomme på rekordtid. Dette er et bevis på at det går bedre når markedskreftene får virke uten politiske reguleringer.

Så mitt spørsmål til landbruksministeren blir: Vil landbruksministeren følge opp sine uttalelser ved å legge fram en liste over minstepriser på alle matvarer i Norge?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:44:18]: Det er riktig det at jeg har uttalt at jeg synes det er både etisk uforsvarlig og også økonomisk uforsvarlig at man selger ribba ned til kr 9,90 per kg – eller kr 14,50 eller hva det skal være – i en situasjon der vi skal fremme bruken av god, norsk kvalitetsmat. Det er jo festmat vi snakker om, og som er billigere enn hundefôr. Jeg synes det har vært en uklok strategi av dagligvarekjedene.

Så har jeg også sagt at spørsmålet om nedre prisgrense er en sak som Matkjedeutvalget vil måtte gjennomgå og foreta en vurdering av. Det sa også Matkjedeutvalgets leder, Einar Steensnæs, i sin kommentar. Det han har sagt – og som jeg har sagt – er i tråd med vurderinger som også foretas internasjonalt.

Så her er det ikke lagt noe krav om nedre prisgrense fra min side. Her er det sagt at det spørsmålet må vurderes, om en skal selge en vare under kostpris, og om det er riktig av hensyn til forbrukere og av hensyn til leverandører.

Torgeir Trældal (FrP) [13:45:24]: Jeg registrerer at statsråden går litt tilbake på det han sier tidligere.

Men han prater om at det er etisk uforsvarlig når ribba koster litt over 10 kr. Men markedsregulatoren Nortura har altså eksportert – eller på godt norsk dumpet nærmere 2 000 tonn svinekjøtt til Ukraina for godt under 10 kr pr. kilo. Da kan man spørre statsråden: Er dét etisk uforsvarlig, og hvorfor stiller man seg bak det?

Dette viser at statsråd Brekk, i lag med flertallet på Stortinget, er mer opptatt av å subsidiere billig mat til Ukraina enn å legge opp til en politikk som fungerer. Dette er typisk sosialistisk politikk på sitt beste – gi verden billig kjøtt og la Ola og Kari nordmann betale regningen, i god senterpartiånd.

Kan statsråden garantere at Norge ikke importerer kjøttet de har dumpet til Ukraina, tilbake til Norge, slik at skattebetalerne i Norge må betale regningen to ganger? Og: Vil landbruksministeren sørge for at norske skattebetalere slipper å reise til Ukraina for å kjøpe billig norsk kjøtt som de norske skattebetalere allerede har betalt for gjennom jordbruksoppgjøret?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:46:28]: Det er litt vanskelig for meg å vite om norske forbrukere velger å ta reisen til Ukraina for å kjøpe billig svinekjøtt. Det er faktisk ganske umulig å forutse for en landbruks- og matminister.

Det Nortura gjør, er jo selvsagt å utøve den rollen de skal som markedsregulator. De skal sørge for at vi greier å opprettholde en balanse i etterspørsel og produksjon i Norge. Her er det slik at det har vært en liten overproduksjon, og en bruker da de virkemidlene en har til å selge ut kjøtt internasjonalt – i tråd med det alle andre land også gjør på samme vis når de kommer i slike situasjoner. Så denne praksisen har vært brukt før, og den kommer sikkert også til å bli brukt i framtiden. Poenget er at vi skal skape stabilitet – både i priser og i produksjon, for norske bønder.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:47:31]: SVs Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet har ifølge bladet Ren Mat uttalt at «sprøytemidler er gift». Hun hevdet at en rekke skader og helseproblemer er forårsaket av den uøkologiske måten en produserer mat på, og at sprøytemidler forårsaker alvorlige problemer for økosystemet. På mitt skriftlige spørsmål til landbruksministeren, om han deler SV og Miljøverndepartementets oppfatning, svarer statsråden at det ikke er holdepunkter for å si dette.

Det virker som om opposisjonspolitikk fra departementet har blitt en vane for denne regjeringen. Dette skaper utrygghet både for norske bønder og forbrukere. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvem skal forbrukerne tro på? Skal de tro på SV, som styrer Miljøverndepartementet, eller på Senterpartiet, som har ansvaret for at den norske befolkningen har trygg mat?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:48:31]: Jeg har lyst til å understreke at det svaret som jeg ga på det spørsmålet som representanten har stilt, er riktig. Jeg vil også understreke at det har skjedd en stor og betydelig og viktig utvikling i bruk av sprøytemidler i Norge. Vi har et strengt regelverk. Vi har et regelverk som skal ivareta forbrukernes interesser og også bønders helse og velferdskrav. Derfor er det mange produkter som etter hvert har blitt forbudt, eller som man har endret bruken av. Så denne kontrollen som føres innenfor det systemet som organiseres av bl.a. Mattilsynet, er viktig og riktig av hensyn til forbrukerne.

Vi er opptatt av å bruke minst mulig sprøytemidler i norsk landbruk. Samtidig er det enkelte produkter som må brukes i enkelte situasjoner, og de skal da være kontrollert, slik at de ikke har negative effekter som man ikke er kjent med.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:49:37]: Jeg vet at landbruksministeren deler Kristelig Folkepartis bekymring over at det er få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord per person enn det Norge har. Ifølge SSB ble det omdisponert vel 8 000 dekar dyrket mark i 2009. Arealet fulldyrket jord i Norge er nå nede på 1,75 dekar per person. Nedbygging av matjord er et stort problem, og dette er uheldig både av hensyn til norsk landbruk, miljø og internasjonal matkrise.

Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å snu denne utviklingen her i Norge?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:50:20]: Det er riktig at jeg er bekymret over utviklingen når det gjelder arealet matjord som vi har til rådighet, sett i det perspektivet at vi over mange år framover skal fortsette å produsere mat i Norge for den norske befolkning. Vi har greid å redusere omdisponeringen med ca. 30 pst. Målet har vært 50 pst., ned til i underkant av 6 000 dekar. Vi har dessverre ikke nådd det siste målet så langt. Det er det samme målet som den forrige regjeringen hadde, og som vi har videreført.

Vi jobber nå, i forbindelse med stortingsmeldingen, med å klargjøre ytterligere virkemidler i jordvernsaken, og det skal vi komme tilbake til i den forbindelse. Men jeg har lyst til å understreke at den største utfordringen på det området i dag er de enkelte kommuners planlegging av arealforvaltning. Jeg mener at de kommunene som planlegger sine areal, må ta jordvernutfordringene mye mer alvorlig.

Borghild Tenden (V) [13:51:23]: Landbruksministeren hadde tidligere i år en meget høy og prisverdig profil når det gjaldt vilkårene for lokale produsenter av alkohol. Han sa til VG den 14. april:

«Salg til forbruker fra gårdsutsalg og mikrobryggerier av alkoholholdig drikke (…) vil gi en stor mulighet til verdiskaping og vil styrke norsk matmangfold.»

Venstre fremmet et forslag i denne salen, og da stemte samtlige senterpartirepresentanter – for så vidt alle regjeringspartiene – mot dette forslaget med den begrunnelsen at det ville utfordre vinmonopolordningen.

Så mitt spørsmål til landbruksministeren blir derfor: Er han enig i dette, og vil hans utsagn fra VG den 14. april utfordre vinmonopolordningen, og har han derfor kommet på andre tanker? Eller er det slik at han ikke får gjennomslag i eget parti eller egen regjering?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:52:28]: Det er en spennende diskusjon representanten fra Venstre her tar opp. Jeg har lyst til å understreke at mine synspunkter på denne saken er de samme som før. Jeg har sagt i de samme intervjuene og i de samme sammenhenger at jeg har understreket at hvis vi skal få til endringer, må utgangspunktet være at vi ikke ødelegger vinmonopolordningen. Det tror jeg ikke lå i forslaget fra Venstre, bl.a., som var nødvendig å stemme imot. Det er slik at en også i Sverige foretar en utredning av de rammevilkårene vi har for lokalprodusert alkohol. Det skal vi også gjøre i Norge, og så får vi eventuelt komme tilbake til de nødvendige endringene som da kommer fram, dersom det er mulig å gjennomføre endringer i tråd med det vinmonopolsystemet som vi har, og som er kontrollert veldig sterkt av EU-systemet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lillian Hansen (A) [13:53:36]: Det er all grunn til stor optimisme for norsk fiskerinæring. Budsjettforslaget fra regjeringen bærer preg av det. Det er et godt budsjettforslag. Det satses, som det er sagt før, på bl.a. marin forskning og f.eks. marin bioprospektering, som vil bli svært viktig for framtiden. Ingen annen regjering har satt nordområdene på kartet slik som denne regjeringen her har gjort.

Deler av industrien sliter ennå med ettervirkningene etter finansuroen. Det er fortsatt behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien i 2011. Derfor er det viktig å videreføre garantiordningen, og det er også det regjeringen har lagt inn i forslaget.

Jeg vet at det må være fryktelig irriterende for opposisjonen at jeg gjentatte ganger står på denne talerstolen og skryter av norsk fiskeriforvaltningen og fiskerinæringen generelt. Eksporten av norsk fisk går så det suser. Ja, de siste dagene har vi til og med lest i media at norske forbrukere spiser mer laks enn før, mye mer.

Selv om det har vært utfordringer de siste årene, går det mye bedre nå. Nye eksportrekorder blir satt hvert år – ja, til dels hver måned. Opposisjonen må være noen kaldfisker hvis de ikke lar seg begeistre av dette.

De resultatene jeg henviser til, kommer ikke rekende på ei fjøl. Det første middelet man har, som er veldig viktig, og som vil være viktig for Arbeiderpartiet i årene framover, er å holde orden i norsk økonomi. Orden i norsk økonomi er helt avgjørende for vårt næringsliv.

En særnorsk renteoppgang og sterk krone som følge av uansvarlig pengebruk vil svekke norsk næringsliv. Dette vil slå særlig ut for eksportrettede næringer, som fiskerinæringen.

Tilbake til næringsbudsjettet: Gjennom denne budsjettbehandlingen og opposisjonens alternative budsjettforslag ser vi klare politiske skillelinjer. Det er helt fint, for kampen om samfunnsretningen står hver dag gjennom de små skrittene og de valgene vi tar. Hvorfor forandre på det som fungerer?

Representanten Flåtten sa i sitt innlegg at vi må løfte blikket. I fiskeripolitikken må jeg si at det er vanskelig å se hvor de fester blikket. Høyre er utydelig på sine prioriteringer i sin fiskeripolitikk og i grunnen også lite konkret. Om man skal trekke fram noe, må det være noe som ikke er nytt, og det velger jeg ikke å bruke tid på. Men det er verdt å merke seg at Høyre legger seg tett til – og med – Fremskrittspartiet i merknadene om fiskeripolitikken.

Fremskrittspartiet: Det er ingen overraskelse at Fremskrittspartiet ønsker en dreining i forvaltningen av fiskerinæringen. I Bergens Tidende kunne man forleden lese en uttalelse fra Harald T. Nesvik om at hvis Fremskrittspartiet kommer til makten, blir det en oppmyking i kravet til hvem som skal få lov til å eie fiskebåtene her i landet. Kanskje blir det fritt fram, sa han.

Det som er mest skremmende, er at også Høyre, med Frank Bakke-Jensen i spissen, snuser på å gi flere landkrabber rett til å eie fiskebåter, ifølge Bergens Tidende. Jeg tror ikke det er gode nyheter, spesielt for Nord-Norge som sliter med lite kapital. Det betyr en dramatisk oppmyking i kravet om hvem som skal få eie fiskebåtene her til lands.

Så gjemmer disse partiene seg bak at det er en utfordring med generasjonsskiftet som er årsaken til dette. Nei, dette er faktisk også disse partienes politiske mål: frislipp.

Da blir det ikke slik som Fremskrittspartiet har som mål i en av sine merknader, en variert flåtestruktur. Fiskeriressursene vil bli eid av de som har økonomisk ryggrad til å kjøpe seg disse rettighetene, og dette partiets rørende omsorg for de mange fiskeriavhengige samfunnene langs kysten står for fall. Det vil føre til en ren kommersialisering av denne viktige næringen for kysten og for landet, hvor markedskreftene får fritt spillerom. Vi ser hva det har ført til de siste årene.

For Arbeiderpartiet ligger det fast at målet er at verdiene i havet skal komme kystsamfunnene til gode.

Fremskrittspartiet sier på den ene siden at de vil styrke kontrollen med uregulert og ulovlig fiske, men kutter samtidig kraftig i bevilgningene til Fiskeridirektoratet. I tillegg vil Fremskrittspartiet kutte i forskjellige avgifter og gebyrer, men man skal huske på at målsettingene med disse avgiftene nettopp er å dekke kostnader med drifting av tilsyn og kontroll. På toppen av det hele er det et stort kutt i Mattilsynet.

Det ser ut som den ene hånden ikke vet hva den andre gjør i Fremskrittspartiet.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:58:59]: Tidligere nærings- og handelsminister, nå fylkesmann i Hedmark, Sylvia Brustad, sa gjennom regjeringens Soria Moria-erklæring at reiseliv var en av fem næringer hvor Norge har særskilte forutsetninger for å lykkes. Det ble lagt fram en strategi for dermed å satse nettopp på denne næringen. Det samme gjorde vel nåværende Soria Moria-erklæring og samme rød-grønne regjering, og ny næringsminister sier også at dette – dvs. reiseliv og turisme – er noe regjeringen skal satse på.

Jeg må si at jeg med flere ikke er særlig imponert over denne utviklingen, eller skal vi si mangelen på positiv utvikling. Sammenliknet med våre nordiske naboland, hvor f.eks. Sverige har hatt en økning, har Norge, med unntak av noen hoteller i og rundt de største byene samt flyplassene, hatt en negativ trend. Det er ofte sunt at f.eks. hoteller er til salgs, og at det kommer nye eiere med nye tanker og ideer, og ofte – ja, nesten alltid – blir det investert i fornyelse og utvidelser. Men så mange hoteller og overnattingssteder som har vært og er til salgs nå på grunn av sviktende økonomi og konkurser, har det vel aldri vært. Særlig gjelder dette for høyfjellshoteller. Hele 35 pst. av alle hoteller hadde et negativt resultat i 2009, og, som sagt, trenden fortsetter i 2010 og kanskje i 2011.

Nå kan man selvfølgelig si at noe er naturlig utvikling, og at noe skyldes finanskrisen. Ja, kanskje det. Men når man ser på regelverket som denne næringen må slåss mot, samt alle de utfordringer næringen ellers har, er det ikke rart mange gir seg. Det var, sammenlignet med andre næringer, lite hjelp man fikk av regjeringen i forbindelse med finanskrisen.

Ved inngangen til 2010 hadde i snitt samtlige hoteller 25 pst. lavere innbookingstall i forhold til 2009. 14 pst. svarte at de ville få likviditetsproblemer i nær framtid. Det er for turistnæringen – som sysselsetter ca. 160 000 personer, ofte kvinner, samt at det er viktige arbeidsplasser ute i distriktene – en katastrofe av stor betydning hvis man ikke får økonomien i pluss.

Ofte er turismen den viktigste og største arbeidsplassen i bygdene, og den får økonomien i kommunen i balanse. Den gir mange ringvirkninger til håndverkere og andre private næringsdrivende, og den gjør kommunen spennende, samt at den enkelte innbygger blir klar over at det man tar som en selvfølge, er noe unikt og spennende som turistene fra andre steder i Norge, og kanskje spesielt fra utlandet, opplever som svært interessant og er villige til å betale for for å oppleve.

Norge er unikt som land. Vi har så mye forskjellig natur som andre er villige til å betale for å oppleve. Vi har enda mye mer vi kunne ha solgt som opplevelser hvis vi hadde gitt kreative mennesker lov til å utnytte naturen på en enkel måte. Et eksempel – og dette er et enkelt eksempel som ikke koster noe – er å si ja til snøscooterkjøring innenfor gitte leder og med noen begrensninger. I dag reiser mange til Sverige med sin hobby. Der er det ja til denne type kjøring. Nordmenn leier seg inn på hotell eller hytter, bor der i flere dager, kjøper tjenester og koser seg. Dette kunne gitt mange millioner i inntekter til norske turiststeder langs grensen til både Sverige og Finland.

En annen ting som ville gitt mange kjærkomne kroner, er mer turisme kombinert med landbruk. Her er det enorme muligheter, men et strengt regelverk samt areal- og reguleringsplaner setter ofte en stopper for gode planer. Dette ville også gitt selve landbruket et oppsving, som ville reddet og ikke minst utviklet landbruket. Jeg tror at dette også ville gjort at ungdommen hadde vært mer positiv til å overta.

Det er ikke lenge siden vi hadde en debatt her i salen om produksjon og salg av alkoholholdige varer på enkelte gårder i kombinasjon med f.eks. turisme. Før saken kom opp til behandling, var både landbruksminister Brekk og næringsminister Giske svært positive, men i salen stemte både Arbeiderpartiet og Senterpartiet med flere nei. Merkelig!

Det har vært mye positivt prat om kortreist mat. Det ville vel heller ikke vært noe negativt med kortreist alkohol, noe vi f.eks. i Hedmark har hatt i mange år. Det siste var en spøk!

Ellers er det også å legge merke til at når vi nordmenn reiser på ferie til utlandet, bruker vi mye mer penger enn utlendinger gjør når de ferierer i Norge. Det må være et mål for oss at turistene blir her i flere dager, bruker mer penger og ikke minst er fornøyd med det de har betalt for. Den reklamen fornøyde turister gir, er ubetalelig.

Fremskrittspartiet har tro på turisme og reiseliv som en viktig næring som det er positivt å satse på. Derfor vil Fremskrittspartiet bruke 50 mill. kr mer enn regjeringen på å markedsføre Norge i utlandet, samt at vi foreslår en økning på 2 mill. kr i dette tilfellet til Svalbard.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:04:26]: Norge er en sjømatnasjon – ja, vi er faktisk verdens nest største eksportnasjon av sjømat. Mer enn 90 pst. av fisken vi henter opp av havet i Norge, eksporteres ut av landet. I 2009 eksporterte vi sjømat for nesten 45 mrd. kr. Foreløpige tall for 2010 forteller oss at vi i år vil passere 50 mrd. norske kroner i eksportverdi. I tillegg skaper næringen merverdi gjennom betydelige ringvirkninger. Det er bl.a. utviklet ledende utstyrsmiljøer med stort eksportpotensial. Sjømatnæringen bidrar også til stor aktivitet i transportsektoren.

For en næring som er så eksportrettet, er det av avgjørende betydning at kronekurs og rentenivå er så lave som mulig. Det gjelder særlig i Norge, siden vi har høye priser og lønnskostnader. Derfor har jeg vært svært opptatt av at vi husholderer klokt med oljepengene, bl.a. fordi sjømatnæringen er den første som vil kjenne problemene dersom kronekurs og rentenivå stiger.

Regjeringen har som visjon at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Vi har alle forutsetninger for å klare det. Vi har rene og rike hav og en langstrakt kyst med mennesker som kan og vil skape noe. Og vi arbeider hver dag for at miljø- og næringshensyn kan leve side om side.

Situasjonen for de aller fleste fiskebestandene er nå svært god, og det er et resultat av flere års god forvaltning av ressursene. Denne regjeringen har satset mye på å bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet. Det er derfor veldig gledelig at arbeidet har gitt gode resultater. I 2009 ble det faktisk ikke registrert noe ulovlig, urapportert eller uregulert fiske av torsk i Barentshavet.

Vi fortsetter også kampen mot utkast med uforminsket styrke, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er det svært gledelig at medlemslandene i FNs matvareorganisasjon med bakgrunn i et norsk forslag denne uken har blitt enige om felles internasjonale retningslinjer for bifangsthåndtering og reduksjon av utkast av fisk.

Havbruksnæringen er viktig for Norge. Den bidrar med høye eksportinntekter til landet og skaper stor aktivitet og mange arbeidsplasser i kystkommunene. Samtidig står havbruksnæringen overfor miljøutfordringer, særlig knyttet til rømming og lakselus. Regjeringens utgangspunkt er at vi vil legge til rette for vekst i havbruksnæringen, men under den klare forutsetning at den er innenfor bærekraftige rammer. I Finnmark og Troms er lusetallene lave, og det er ikke påvist resistens. Derfor mener vi at det i de to nordligste fylkene kan legges til rette for 5 pst. vekst i 2011.

Situasjonen i resten av landet er noe annerledes. Vi har imidlertid sagt at en ny vurdering av spørsmålet om kapasitetsøkning skal skje i 2012. Fram til 2012 må både myndigheter og næring bruke tiden godt for å legge et godt grunnlag for videre bærekraftig vekst. For regjeringen vil det si å arbeide med kunnskaps- og teknologiutvikling, følge opp bærekraftstrategien og utvikle måleenheter for miljømessig bærekraft. Jeg vil også se på tiltak som kan stimulere til gode holdninger hos næringsaktørene.

Norge blir av mange definert som å være en råvarenasjon. Sjømatnæringen bør ha større ambisjoner. Jeg mener at vi har et stort potensial i å ta ut merverdier bl.a. ved videreforedling. Så godt som all sjømat fra Norge blir foredlet, men mest i andre land. Ved systematisk produktutvikling og godt markedsarbeid er jeg overbevist om at det vil være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt å bevege seg lenger ut i verdikjeden. Det handler ikke minst om å komme nærmere inn på forbrukerne for å unngå å havne i konkurranse med billige produkter fra lavkostland.

Samtidig er det heller ikke til å legge skjul på at jo mer sjømatproduktene er foredlet, jo høyere tollbarrierer møter de. Derfor er den jobben regjeringen, med nærings- og handelsministeren i spissen, ved å forhandle fram gode handelsavtaler med våre handelspartnere, veldig viktig.

Målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon krever at vi har et konkurransedyktig næringsliv. Vi må skape for å kunne dele. Derfor er regjeringens ansvarlige økonomiske politikk viktig for norsk sjømatnæring, og for å nå visjonen: Norge – verdens fremste sjømatnasjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:09:37]: Jeg er helt enig med statsråden i at Norge skal være en framtredende sjømatnasjon. Vi er det, vi skal være det, og vi må komme et steg videre. Men spørsmålet mitt til statsråden knytter seg til en gave statsråden nettopp har fått – en levende en som sådan. Jeg tar gjerne noe av den i kokt form tilbake igjen, men det blir en helt annen diskusjon.

Kamtsjatkakrabben, eller kongekrabben, som nå brer om seg på Finnmarkskysten, og som det også nå sies er på vei lenger sørover, er blitt et stort problem, særlig innenfor fiskeriene og det som har med havbunnen å gjøre. Enkelte har også sagt at det er en uønsket art. Derom strides åpenbart noen forskjellige etater. I inneværende år har man flyttet grensene når det gjelder fritt fiske etc. Det gjør at det kan se ut som om man faktisk regulerer fangstene ned istedenfor opp for denne arten. Kan statsråden si noe om man vurderer å flytte grensene igjen, slik at man får tatt opp mer av kongekrabben?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:10:46]: La meg få slå helt klart fast innledningsvis at er det noe jeg er helt sikker på, er det at den samme kongekrabben fortsatt vil gi oss nye spørsmål og nye utfordringer. Det er en relativ ny art i norsk fauna som jeg kan slå fast at vi ikke har nok kunnskap om. Samtidig er det sånn at de som har levd med den lengst, altså fiskerne i Øst-Finnmark, faktisk har lært seg å leve med den og utnytter den økonomisk på en god måte.

Så er det også sånn at forskere – det er i all hovedsak én forsker som er ekspert på dette området – sier at ja, det er endringer på havbunnen, men det er ikke sånn at det er ødeland.

Når det gjelder grensene, har vi ikke fastlagt neste års forvaltning, men vi vil følge det som Stortinget har vedtatt om en todelt forvaltning. Når grensene ble flyttet, var det jo for det første for å sette en stopper for det ulovlige fisket innenfor grensen, samtidig som det var utfordringer knyttet til biologien innerst i en fjord.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:11:58]: Da skal vi bevege oss over i et nytt felt, og det går på oppdrett. Spørsmålet mitt til statsråden er knyttet til de forskjellige signalene som kommer fra forskjellige departementer. Statsråden – fiskeri- og kystministeren – har ett syn knyttet til oppdrett. Det er åpenbart at miljøvernminister Solheim har et helt annet syn på det. Videre ser vi forskjellige uttalelser fra forskjellige direktorater og institutter. Mens direktøren for Direktoratet for naturforvaltning har ett syn og nærmest vil slakte ned halvparten av norsk oppdrettsfisk, så har vi heldigvis andre direktorat som er i motsetning til dette.

Det har nettopp vært et møte der man skulle prøve å komme et steg videre. Signaler som kom ut fra det møtet, er at man står på stedet hvil og ingen ting skjer. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Hvem er det nå vi skal høre på fra regjeringens side knyttet til oppdrettsnæringen og forvaltningen der? Kan vi nå stole på at det er fiskeriministeren som er det, slik at næringen går gode tider i møte, eller er det miljøvernministeren, så vi går dårlige tider i møte?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:13:11]: La meg for det første slå fast at regjeringen har ett syn på denne saken. Fiskeri- og kystministeren og miljøvernministeren er helt enige om at havbruksnæringen er en viktig næring, og at den er viktig for framtidig verdiskaping. Samtidig er vi akkurat like enige om at denne næringen har noen utfordringer som må løses. Det er satt et stort fokus på det. Så har vi en struktur under de forskjellige departementene. Det er ingen tvil om at fiskeri- og kystministeren er den som har ansvaret for havbruksnæringen og utviklingen av den, samtidig som det er heller ingen tvil om at miljøvernministeren har ansvaret for villaksens ve og vel og utfordringer knyttet til den. Så møtes vi for å diskutere dette, for det er i skjæringspunktet mellom villaksen og oppdrettsnæringen at utfordringene er. Vi har en veldig god dialog.

For øvrig ser jeg veldig fram til å komme tilbake i denne salen etter å ha fortært både juleribbe, kalkun og juletorsk og alt, for å diskutere dette videre. Det er fiskeri- og kystministeren som fortsatt har ansvaret og skal ha ansvaret for havbruksnæringen.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:14:27]: Jeg tolker det sånn at det ikke blir kamtsjatkakrabbe på julebordet til fiskeriministeren.

For ikke veldig mange dager siden hadde vi en diskusjon i denne salen om reguleringen for fiskeriene. Da diskuterte vi boplikt ved generasjonsskifte i et rederi. Da var statsråden ganske klar på at det ikke var boplikt ved generasjonsskifter. Det var i en diskusjon med representanten Harald Nesvik. Så hørte vi i dag at Harald Nesvik i svar på en replikk gjentok boplikt som et av problemene.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Er man mer usikker nå på om boplikten gjelder ved generasjonsskifter, eller kan statsråden bekrefte at det gjelder ikke?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:15:21]: Statsråden er vesentlig mer sikker nå enn den kvelden vi diskuterte det. Da tok jeg et lite forbehold om min tolkning av regelverket, men fortet meg sporenstreks tilbake til departementet for å få avklart hvordan det er.

Det er slik at ved generasjonsskifte ved dødsfall er det ikke boplikt. Da kan en bo i Oslo og overta bedriften – det er selvsagt aktivitetskrav – og drive den administrativt fra Oslo. Men er det generasjonsskifte som ikke skyldes dødsfall, men et planlagt generasjonsskifte, er saken annerledes. Da skal jeg være kjempeærlig og si at det synes jeg ikke det er veldig mye logikk i. Så jeg har bedt mitt embetsverk, med bakgrunn i den kunnskapen jeg da fikk med det spørsmålet som ble stilt i denne salen, om å forberede saken og komme til meg med den med tanke på i hvert fall å få lik behandling av de to tilfellene.

Så det som blir tatt opp i denne salen, tar jeg med meg og gjør noe med når det er klokt å gjøre noe med det. Det tror jeg det er i denne saken.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:16:30]: Jeg må få skyte inn at det var også på bakgrunn av et velformulert Dokument nr. 8-forslag fra Høyre – slik at vi får alt rett her!

Jeg vil gjerne tilbake til et stadig tilbakevendende tema, og det er innvandringspolitikk på finnmarkskysten. Nå er det slik at vi tidligere har spurt om forskningsinnsats. Politiske debatter blir bestandig vanskelig hvis man ikke er klar over hva som er fakta. Nå opplever jeg at diskusjonen rundt kongekrabbe er hard, høymælt, og den er til tider ganske merkbar langt unna krigssonen også.

I svaret til Nesvik sa statsråden at det er fortrinnsvis én forsker som har greie på dette. Jeg kommer fra Finnmark og vet at fjæraveien er lang, så det kan i utgangspunktet se ut som om det er litt lite mannskap til å finne ut om disse tingene. Har statsråden noen planer om å øke forskningsinnsatsen, eventuelt øke faktakunnskapen ute blant folk, sånn at vi får en litt annen diskusjon på dette feltet?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:17:35]: For det første er jeg helt enig i at æres den som æres bør – så jeg skal gjerne dele æren knyttet til forrige sak.

Til kongekrabben. Som jeg sa i en tidligere svarreplikk: Ja, jeg er helt sikker på at her får vi opp spørsmål og utfordringer som vi ikke har svar på i dag. Så var det vel kanskje litt unøyaktig av meg å si at det bare er én forsker som har greie på dette, men det er i alle fall én forsker som har vesentlig greie på det. I tillegg er det da forskere, ikke minst i Russland, som også har greie på dette, som også har vesentlig lengre erfaring med det jeg velger å kalle kongekrabbe – sikkert fordi jeg sliter litt med det ordet kamtsjatkakrabbe, men det er vel det som er det korrekte. Det er opplagt at her må vi opprettholde en høy innsats på forskningen. Jeg er også opptatt av at vi skal ha en debatt som er basert på fakta i denne saken. Jeg tror enhver debatt fortjener det når det gjelder utviklingen av norsk sjømatnæring. Det legger jeg fortsatt stor vekt på.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:18:56]: Spørsmålet mitt er i samme gate som representanten Nesviks.

I går aksjonerte disse fiskerne utenfor Fiskeridepartementet med 4 000 kongekrabber. Det var litt av et liv! Aksjonen skjønte jeg var en protest mot ministerens, ifølge aksjonistene da, høyst kontroversielle kongekrabbeforvaltning, som er i strid med St.meld. nr. 40 for 2006–2007 og bryter en rekke internasjonale lover og konvensjoner, ifølge disse. Er dette en riktig beskrivelse av innholdet i forvaltningen, og vil dette føre til en økt invasjon av denne fremmede arten langs kysten vår?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:19:43]: Det blir sagt her at i går aksjonerte fiskere. Ja, det var tre fiskere med i går. Men det er tredje runden på relativt kort tid at det er kongekrabbe på fortauet utenfor Fiskeri- og kystdepartementet.

Det blir også sagt at det var mye liv med 4 000 kongekrabber. I går tror jeg de var relativt døde. Det var nok mer liv i den første runden da det bare var 200. De var definitivt i live og var på tur inn i departementet på egne bein. Da var det nok større liv!

Det sies at dette handler om en protest mot Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning. Jeg tror, for å si det som sant er, at Neptune Network og de som har kjørt denne aksjonen for tredje gang, nok har et annet formål enn det kanskje fiskerne har. Men det får de bli enige om seg imellom. Neptune Network er misfornøyd fordi de påstår at de ikke har fått møte meg. Jeg har tilbudt dem møte når som helst på mitt møterom i departementet, og jeg har hatt møte med dem før om en annen sak. Det var de ikke fornøyd med denne gangen. Sånn er det, jeg har tilbudt dem det for å diskutere forvaltningen. Den er da tuftet på et vedtak i dette hus. Jeg vil videreføre det forvaltningsprinsippet.

Presidenten: Replikkordskifte er omme.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:21:11]: Høyres næringspolitikk har som mål å legge til rette for et variert og lønnsomt næringsliv, et næringsliv som trygger velferden, et næringsliv med sikre og interessante jobber.

I årets budsjettdebatt har det fra medlemmer av regjeringsfraksjonen til stadighet blitt etterlyst eksempler på den dynamiske effekten Høyre hevder man får når man bruker skattelette for å gi næringsutøverne bedre betingelser.

Da den rød-grønne regjeringen startet sitt arbeid i 2005, hadde Høyre, med den politikken man fikk til i Samarbeidsregjeringen, lagt forholdene godt til rette for økt næringsutvikling og økt verdiskaping. Mye av fortellingen om det rød-grønne glansbildet baserer seg altså på at norsk næringsliv har lyktes med å utnytte de gode rammebetingelsene – rammebetingelser de fikk med Høyre i regjering. Så når statsråd Giske tar knebøy og surfer på næringslivsbølgen, må han huske at for å skape en sånn bølge er man avhengig av muskler, og de musklene har altså Høyre i lag med næringslivet vært med og trent opp.

Trygghet for velferden, økonomisk vekst og et næringsliv med sikre jobber er altså en stor og viktig del av den etterlyste dynamiske effekten.

Nå er det ikke slik at skattelette er det eneste verktøyet Høyre har i sin næringslivspolitikk. Forutsigbare betingelser er viktig. Norge har et gjennomregulert næringsliv, og da mener Høyre det er viktig å ha følgende momenter i minne:

Politiske reguleringer har ofte en kostnadsside. Derfor er det viktig å huske intensjonen når man skal inn å regulere. Forandre for å bevare heter det i Høyres verdibaserte næringspolitikk. Hvis forutsetningene for reguleringen endrer seg, må man også være villig til å se på reguleringer og forskrifter i et nytt lys. Det er en fare for, og Høyre mener at vi ser dette oftere nå, at reguleringene beholdes mer for politikken, hensynet til ett eller flere partier, eller for reguleringenes egen del, ikke fordi man skal oppfylle en intensjon. Det gjør at politikken blir uforutsigbar og skaper dårlige betingelser for økonomisk vekst. Høyre mener det er et problem at man opererer med forskjellige strukturordninger for ellers like fartøy innenfor kystflåten. Høyre vil også i større grad ha en markedsrettet fiskeripolitikk. Til representanten Lillian Hansen, som mener at alt er bare gloria, bare velstand: Jeg vil anbefale henne å reise nordover og spørre om alle innenfor næringen er like fornøyde.

Høyre mener Norge trenger en nasjonal strategi for mineralleting og utvinning, dette for å bøte på manglende helhetstenkning og å skape forankring der man blir berørt. Høyre vil også se på mineralletingen i sammenheng med at antall verneprosesser eskalerer, verneprosesser som nesten uten unntak mangler forankring lokalt. Her mener Høyre at vår politikk skaper bedre forutsigbarhet for både næringsutvikling og vernepolitikk. Det er et tankekors at statsråd Giske tar fram den økte satsingen. Den er nok riktig, men det er faktisk sånn at vi er betenkt fra Høyres side. Hvis man ikke klarer å forankre denne typen prosesser lokalt, kan man risikere støy, noe som ikke bestandig skaper god, næringsvennlig politikk.

Så til reindriftsnæringen. Høyre mener at reindriftsnæringens største problem er at gjeldende lovverk ikke håndheves. Aktørene innen næringen har alt å tjene på at de blir sett på som næringsutøvere, med de rettigheter og plikter dette innebærer. I dag ser vi dessverre et bilde av en kulturbærende dyrefôrprodusentnæring, og det kan vi ikke være bekjent av. Det blir ikke god næringspolitikk av unnlatelsessynder, og jeg mener faktisk at her bør statsråden ta sitt ansvar.

I debatten om oljeleting i Lofoten og Vesterålen trekker man dessverre føre-var-prinsippet så langt at man nekter å søke kunnskap.

Høyre mener det er viktig at næringspolitikken sørger for progresjon i den norske olje- og gassutvinningen. Vi mener vi trenger en politikk som sørger for at vi tar den posisjonen i Barentshavet vi må ha, for at norske sikkerhetskrav og norsk lovverk skal være rådende i industriutviklingen der nord. Da er det farlig å lukke øynene og håpe at dette går over.

Sprikende signaler om hvor man vil med politikken, er et problem for næringslivet.

Havbruksnæringen har det siste året opplevd en fantastisk økonomisk vekst, samtidig som miljøutfordringene har blitt større og større. Høyre er for å flytte makt ut til regionale ledd og mener en regional tildeling av konsesjoner er bra. Høyre vil derfor se på en ny forvaltningsmodell for havbruk. Men allikevel er det et viktig prinsipp: Hvis man flytter makt og myndighet, må man flytte det så kraftig og så ettertrykkelig at avgjørelsene som blir tatt ute i det regionale leddet, er de avgjørelsene som gjelder. Sirkuset rundt de to siste års tildelinger av laksekonsesjoner tjener ikke norsk næringspolitikk til ære. Høyre vil ha en forvaltningsmodell som skaper troverdighet overfor miljøvernere, lokale myndigheter, næringsaktører, markedsaktører og investorer.

Til slutt: Høyre vil ta grep for å sikre villaksen, både av hensyn til villaksens situasjon og havbruksnæringens omdømme. Først når man tar sånne grep, blir Norge rigget til å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Ingrid Heggø (A) [14:26:29]: Arbeidarpartiet er oppteke av å skapa og dela, at bedriftene og deira tilsette og eigarar har gode og føreseielege rammevilkår for å skapa verdiar og arbeidsplassar.

Regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak for forenkling og for å få på plass gode, langsiktige og føreseielege rammevilkår. Vi har fått gjennomført evaluering av Innovasjon Norge og SIVA. Vi utgreier meir vedrørande reiselivssatsinga. Alt dette er bra, og eg ser fram til oppfølginga her.

Budsjettet til regjeringa er veldig tydeleg på innovasjon og nyskaping i næringslivet, bl.a. når det gjeld verkemiddel gjennom Innovasjon Norge og næringsretta forsking.

Så registrerer eg at opposisjonen, spesielt Framstegspartiet, har meir pengar å bruka på våre satsingar. Men det overordna fokuset for oss er likevel å halda orden i økonomien, elles går det gale med næringslivet vårt, med den eksportretta industrien og landet Noreg.

Sjølv om det smertar både Høgre og Framstegspartiet, har nasjonen Noreg lykkast i desse fem åra vi har sete i regjering, og då må det vera lov å seia at også regjeringa i stor grad har lykkast. Det betyr ikkje at vi er i mål. Vi vil meir. Men vi må kunna vera stolte over at 253 900 nye arbeidsplassar, 382 000 fleire sysselsette, den lågaste arbeidsløysa i Europa, og at Noreg atter ein gong er kåra til verdas beste land å bu i.

Så er det sjølvsagt ikkje slik at alt kjem av den raud-grøne politikken. Men på den andre sida kan det heller ikkje vera slik at alt dette har kome trass i regjeringa sin politikk. Dersom vi ser næringspolitikken i Noreg litt frå utsida: Noreg er rangert som nr. 8 på Verdensbankens «Doing Business»-liste, Noreg er nr. 9 på AMD-indeksen, Noreg vert lyfta fram som eit rapporteringsmessig skatteparadis i ein rapport frå Verdensbanken, alt dette trass i at vi har både formuesskatt og omfattande momsordningar.

Når ein så høyrer at formuesskatten skal vekk, for andre land har fjerna han, gløymer ein å seia at i desse landa har ein innført eigedomsskatt. Er det dette som er Høgre sitt svar på korleis vi skal få tak i nullskattytarane? For uansett kva ein meiner om formuesskatt, er dette ein skatt der vi tek dei rikaste. Tek ein han bort, fell noko av legitimiteten ved skattesystemet vårt bort. Skatten går til å sikra velferda vår. Tek ein bort formuesskatten, tilsvarer det faktisk 12 000 sjukeheimsplassar. I dette valet vel eg 12 000 fleire sjukeheimsplassar. Det valet gjer nok det norske folket òg.

Næringskomiteen har ein del ting til felles, sjølv om ein etter å ha høyrt debatten både i dag og på tysdag, også ser at det er heilt klare politiske skiljeliner: brutaliseringa av arbeidslivet med 13 timars dag, 60 timars veke, mellombels tilsetjing og svekkja stillingsvern. Dette er ikkje vår politikk. Det er òg eit skilje i synet på samarbeidet med både arbeidstakar- og arbeidsgjevarorganisasjonane – ja, den norske modellen – i synet på å eiga vasskrafta vår, eigarskapspolitikken og ein aktiv næringspolitikk, ikkje ein næringsnøytral.

Mange av diskusjonane vi har hatt, har gått på forenkling. Næringslivet har spart 663 årsverk ved bruk av elektronisk innrapportering i Altinn. 45 millionar skjema er sende inn via Altinn sidan 2004. Dette er mange arbeidstimar sparte. Etter at skatteetaten begynte å tilby førehandsutfylte sjølvmeldingar på nett, er det frigitt om lag 800 årsverk.

Eg vil òg dra fram eit moment som har vore lite debattert, med omssyn til kvifor Noreg har greidd seg så bra gjennom finanskrisa, nemleg at vi har ei så høgt utdanna befolkning, og at kvinners deltaking i arbeidslivet er svært høg. Investering i utdanning for kvinner er i realiteten investering i menneskeleg kapital, som er ein viktig føresetnad for økonomisk vekst. Men utan gode som mammaperm og pappaperm og utan kvotering og ein aktiv likestillingspolitikk hadde vi ikkje vore der vi er i dag. Og ved skattekutt er det menn som vinn, ikkje kvinner.

Eit anna kjenneteikn ved den norske modellen er at dei fleste arbeidstakarane er fast tilsette og organiserte. Dette gir eit ryddig arbeidsliv.

Dei vala som vi gjer i dag, får store konsekvensar for korleis næringslivet vårt ser ut om 20 år. Då må vi føra ein næringspolitikk som også skapar morgondagens arbeidsplassar. Då kan vi ikkje selja ut vassrettane eller dei store norske selskapa. Då kan vi ikkje ta vekk den eine partens innverknad i trepartssamarbeidet. Då kan vi ikkje føra ein næringsnøytral politikk.

Framtidas velferdssamfunn vert bygt no. Vi må skapa for å dela.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:31:44]: Jeg har lagt merke til at de rød-grønne politikerne i denne debatten om landbrukspolitikken nok en gang kritiserer opposisjonen for opposisjonens forslag. Men når man hører de innleggene som rød-grønne politikere har hatt her i dag, er det de samme innholdsløse innleggene som er blitt holdt år etter år – antageligvis skrevet av den samme rådgiveren. Jeg vet ikke om jeg kan bruke ordet «floskler», president, men det er tomme ord, uten reelt innhold. Og det er likedan når man leser innstillingen: Det er ikke noen klar kurs.

Det er her vi er ved kjernen. Norsk landbruk står i dag overfor et betydelig veivalg for tiden som kommer. Det krever utstaking av en klar kurs. I dag er det ingen klar kurs. Det er ikke samsvar mellom det glade budskap som kommuniseres fra landbruksminister Brekk og andre rød-grønne politikere, og slik situasjonen oppleves ute i næringen.

Representanten Lundteigen har vært en tydelig kritiker av den rød-grønne politikken. Det har jeg registrert ved flere anledninger. Og jeg registrerte at Lundteigen i forbindelse med Flåttens innlegg kritiserte Høyre for manglende mulighet til å ta ut timelønn. Situasjonen i dag er jo at det under den rød-grønne regjeringen heller ikke er noen timelønn å snakke om, spesielt hvis man skal gjøre realistiske regnestykker når det gjelder vederlag både for kapital og for arbeid. Dette er alvorlig, fordi vi i denne næringen har en statlig politikk som er svært sent ute i forhold til utviklingen i landbruket. Det er en enorm utvikling der ute, ikke minst på den tekniske siden, og det vil få enorme betydninger for strukturen framover.

Det snakkes mye om at kapital ikke må gå ut av næringen, bl.a. når man kritiserer systemet med melkebørs. Men framover er vi avhengige av at ganske mange tar valget å gå ut av næringen, for at det skal være liv for dem som er igjen. Hvordan kan man forvente at folk skal ta et skritt ut av en næring, hvis man ikke kan få med seg den kapitalen man har investert i næringen?

Investeringssiden i næringen er svært kritisk. Kvoter og arealstørrelser kan ikke forsvare nødvendige investeringer. Derfor er man nødt til å ta klare valg. Hvis man ikke klarer å ta de store valgene som man er er nødt til, vil endringene i de neste ti årene bli enorme med tanke på manglende økonomi, men også med tanke på den alderssammensetningen man har i næringen, og i befolkningen generelt.

Fremskrittspartiet viser klare veivalg i landbrukspolitikken.

Det er mye snakk om den kommende landbruksmeldingen. Jeg frykter at den blir en gjentakelse av status quo, altså slik det er i dag. Det man må gjøre i den kommende landbruksmeldingen, er at man må ta klare, tydelige valg, og man må ligge langt foran utviklingen slik den er i dag. Landbruksmeldingen må vise vei for politikken og næringen, ikke omvendt. Men med en så passiv statsråd i denne sektoren tror jeg at utviklingen vil bli det helt motsatte av hva man kommer til å utmeisle i den kommende landbruksmeldingen. Det er et paradoks at de som i dag virkelig satser på landbruket, gjør det motsatte av hva som er utmeislet i offentlig politikk. Det bør være et paradoks for flere enn undertegnede.

Else-May Botten (A) [14:37:06]: Når neste års statsbudsjett er strammere enn det vi har sett de siste fire årene, er det et tegn på at vi har orden i økonomien, og at det står sentralt for regjeringen. Det er viktig for oss som er opptatt av næringspolitikk.

En ansvarlig økonomisk politikk der man strammer inn på oljepengebruken, er viktig for norsk næringsliv, spesielt for industrien og konkurranseutsatte næringer. Selv om Norge har en åpen økonomi, som merker en stadig sterkere internasjonal konkurranse, har vi lavere ledighet nå enn under forrige regjering, uten finanskrise. Det er flere i arbeid, industriproduksjonen stiger, og det er optimisme å spore i næringslivet.

NHOs økonomidirektør sa for kort tid siden i en pressemelding at han avblåste finanskrisen. Det er nok mer optimistisk enn det jeg tør å være, men det bekrefter en sterk optimisme i næringslivet. For det er verdiskaping som skal finansiere velferden vår også i framtiden.

I budsjettet vi i dag behandler, legges det til rette for utvikling av et framtidsrettet og nyskapende næringsliv. Noen av tiltakene som er iverksatt for å dempe virkningene av finanskrisen, er skalert ned. Samtidig er det en økt satsing på virkemidler som bidrar til et innovativt, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Tiltakspakken for verft og utstyrsleverandører viser seg å være rett medisin til rett tid.

Tidligere i høst kunne vi lese i Aftenposten at krisestemningen er snudd til optimisme i verftene, og at verdien av kontraktene som var skrevet hos norske verft fram til september, var høyere enn i de to siste årene til sammen. Fremskrittspartiets representant Harald T. Nesvik sto i forrige uke på talerstolen her og skrøt av at han hadde vært med på å vedta dette, og det synes jeg er veldig bra. At regjeringen og næringsministeren har så solid støtte i Stortinget, også fra opposisjonen, vitner om en tverrpolitisk og god oppslutning om vår politikk.

GIEK er et av de virkemidlene norske bedrifter har hatt ekstra stor nytte av, spesielt i den tiden som vi har lagt bak oss. Regjeringen har stilt opp med økte rammer og mer fleksible ordninger for å sørge for å dekke næringslivets behov for risikoavlastende ordninger. Rammene har hatt store økninger, og potten er nå på hele 120 mrd. kr.

Også andre næringspolitiske virkemidler har vist seg å være nyttige for norsk næringsliv i den fasen de har vært igjennom, som f.eks. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, BIA-midler og satsing på reiseliv – ja, det kan nevnes mye.

Så registrerer vi at opposisjonen, og spesielt Fremskrittspartiet, har mer penger å bruke på disse virkemidlene enn det vi har. Men samtidig som de i innstillingen framstiller det som et problem at Innovasjon Norge har så mange føringer, legger man selv inn føringer og mener at Innovasjon Norge må satse på konkrete prosjekter.

I Høyres alternative budsjett framstilles det som et problem at de statlige næringsoverføringene har økt etter at den rød-grønne regjeringen tiltrådte. Framfor å øke den statlige næringsstøtten vil Høyre bedre rammebetingelsene for næringslivet. Likevel tar de opp i sine merknader flere konkrete prosjekter de mener myndighetene bør vise godvilje til, som Runde Miljøsenter, LofotenMat osv. Det er kanskje ikke veldig stø kurs her.

Satsingen på miljøteknologi er et punkt som jeg vil nevne spesielt. Regjeringen vil bruke hele 307 mill. kr på miljøteknologi i 2011. Det er en økning på 167 mill. kr fra i fjor og inkluderer et helt nytt treårig program for miljøteknologi. Som et ledd i denne strategien skal det gjennomføres et program for miljøteknologi over tre år på til sammen 500 mill. kr. Dette kommer i tillegg til en rekke andre satsinger på grønn teknologi over andre budsjetter, som Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet.

Gjennom å satse på miljøteknologi bidrar vi til å løse miljøutfordringene samtidig som vi trygger arbeidsplasser og skaper nye og gode arbeidsplasser. Mange bedrifter i Norge er allerede i full gang med å skape miljøvennlig teknologi, og innenfor maritim næring er dette noe som kommer veldig godt med, ikke minst innenfor hele verdikjeden. Spesielt positivt er dette for leverandørindustrien nå, som kanskje er den industrien i denne verdikjeden som sliter mest.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Laila Gustavsen (A) [14:42:10]: I dag kan vi lese om nok en gladsak knyttet til forsvarsindustrien i min lokalavis. I dagens næringspolitiske budsjettdebatt synes jeg også det er viktig å dra opp perspektivet rundt Forsvaret og industrien. Hvis vi går tilbake til den debatten som var i Stortinget om behandlingen av St.meld. nr. 38 for 2006–2007, uttalte Høyres Jan Petersen, som den gang var leder av forsvarskomiteen, at han

«nok er av dem som er mer skeptisk til gjenkjøpsinstituttet enn det veldig mange andre er».

I Innst. S. nr. 117 for 2007–2008 skrev han videre:

«Dette medlem mener det kan reises mange spørsmål til hvordan forsvarsmateriell anskaffes og særlig om gjenkjøpssystemet.»

Videre argumenterte Høyre i sine merknader mot å senke grensen for når det skal kreves gjenkjøp, fra 75 mill. kr til 50 mill. kr. Som kjent var et flertall i Stortinget selvfølgelig uenig med Høyre, noe som igjen ble meget godt mottatt fra forsvars- og sikkerhetsindustrien, som ikke minst gir konkrete oppdrag til norsk industri i dag.

Jeg har også søkt i Høyres stortingsvalgprogram. Der står ikke ordet «gjenkjøp» nevnt en eneste gang. Det står heller ingen ting om forsvarsindustrien, heller ikke i prinsipprogrammet til Høyre.

Regjeringen har gått motsatt vei. Regjeringsflertallet har valgt å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og industrien med utgangspunkt i det som er Forsvarets behov. Forsvarsindustrien i Norge blomster. Eksporten til utlandet har siden 2005 økt med ca. 50 pst. Arbeiderpartiet har alltid stått for en politikk der Forsvarets anskaffelser også skal brukes som et næringspolitisk verktøy, og at vi gjennom det kan klare å bidra til at vi har en solid norsk forsvarsindustri. Det er derfor vi fører en politikk som gjør at store anskaffelser til Forsvaret skal bidra til økt verdiskaping i Norge, både gjennom eierskap og gjennom gjenkjøpsavtaler. I tillegg vektlegger vi flernasjonalt samarbeid i forsvarspolitikken, og vi videreutvikler det nordiske forsvarssamarbeidet. Alt dette er svært viktig for å sikre norsk forsvarsindustri og flere tusen underleverandører over hele landet. Resultatet ser vi i form av høykompetente arbeidsplasser. Vi ser ny og viktig teknologi, som også har et stort sivilt bruksområde. Altså: Dette er en viktig del av vår næringspolitikk.

Jeg er glad for, i likhet med representanten Heggø, at næringsnøytraliteten er byttet ut med en verktøykasse, for jeg mener at vi trenger målrettede, konkrete og aktive virkemidler i næringspolitikken til å fremme de kompetanseintensive og framtidsrettede områdene der Norge har særlige forutsetninger. Forsvarsindustrien er en del av dette. I dag har dette ført til at en 35 år gammel virksomhet på Kongsberg kan videreutvikles og at 250–300 arbeidsplasser sikres oppdrag i 2012.

Tore Nordtun (A) [14:45:35]: Noen mener at de gode resultatene som Norge har oppnådd, skyldes tilfeldigheter – at vi har funnet olje og gass på norsk sokkel – og at resultatene kommer av seg selv. Slik er det ikke.

Vi har en klar ideologi og en modell for hvordan vi skal oppnå gode resultater og arbeid til alle – ikke minst i et tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet, gjennom en aktiv motkonjunkturpolitikk og en aktiv næringspolitikk og gjennom en sterkt skattefinansiert offentlig sektor. Det er det som er bærebjelkene i vårt system for arbeid til alle.

Vi har valgt å la inntektene fra naturressursene våre være fellesskapets eiendom. Vi har ikke privatisert og latt et lite mindretall få overta eiendomsretten til olje- og gassressursene og til vannkraften. Det har andre land gjort, og det har de tapt mye på.

Jeg er svært glad for at det som ligger i denne innstillingen, en betydelig styrking av Statkraft, er en politikk fra regjeringens side som er framtidsrettet og god, ved at vi nå styrker selskapet med 14 mrd. kr, mens utbyttet framover er klart forankret. Statkraft er et av de strategisk viktigste selskapene for Norge som forvalter betydelige ressurser. De forvalter disse ressursene på vegne av fellesskapet, og bl.a. skal avkastningen komme fellesskapet til gode.

Selskapet tar nå noen viktige strategiske grep. Man ser på det europeiske kraftmarkedet, man er med på markedsoperasjonene, man ser på internasjonal vannkraft, vindkraft, fjernvarme, småkraftverk osv. Dette er framtidsrettet ressursforvaltning, og det er miljøforvaltning på sikt, og dette vil ha stor betydning for Norge som nasjon. Her ser vi også hvordan et statlig eierskap kan operere og sette noe ut i livet. Her får fellesskapet penger tilbake på sikt – i mangfold.

Men Statkraft har også forpliktelser. Jeg mener at selskapet må brukes mye mer aktivt også i forholdet til den kraftkrevende industrien, og må være på banen i den sammenheng. Det er de i dag, men de må markere seg sterkere i framtiden.

Jeg er også svært glad for den store garantiordningen som kom på plass fra regjeringens side, med hele 20 mrd. kr inn i fondet. Dette skal skape langsiktige, forutsigbare kraftavtaler for den kraftkrevende industrien. Dette er også framtidsrettet politikk, og jeg mener at vi i dag tar noen særdeles viktige beslutninger på fellesskapets vegne når det gjelder våre selskaper.

Siri A. Meling (H) [14:48:49]: Høyre er opptatt av at norsk industri, norske arbeidsplasser og verdiskaping har gode vekstvilkår. Dette er grunnlaget for den velferden vi alle ønsker.

Norsk kraftforedlende industri er blant våre eldste industritradisjoner, bygget opp rundt landets store vannkraftressurser, og sammen med flere generasjoners kompetanse har denne industrien inntatt ledende posisjoner også i en global sammenheng, ikke minst når det gjelder miljøvennlig produksjon.

Dessverre møter deler av denne industrien i dag noen utfordringer både når det gjelder rammebetingelser, og når det gjelder å sikre energitilgang til konkurransedyktige priser.

Flere av de gamle industrikontraktene er i ferd med å løpe ut, enkelte av disse allerede ved årsskiftet, som bare ligger noen uker frem i tid. Det ryktes sågar at en bedrift som Norske Skog på Skogn, med 500 arbeidsplasser direkte og kanskje så mange som det tredobbelte indirekte, risikerer å måtte sende ut permitteringsvarsel til sine ansatte – dette fordi en ny langsiktig kraftavtale ennå ikke er kommet på plass. Og vi kjenner alle til de utfordringer både næringsliv og husholdninger i Midt-Norge har på grunn av høye strømpriser, siden regjeringen har brukt altfor lang tid på å ta denne situasjonen på alvor.

Det samme gjelder garantiordningen for kraftkjøp, som ennå ikke er notifisert ESA.

Jeg håper at næringsministeren, som dessverre ikke er til stede i salen akkurat nå, har så god kjennskap til norsk kraftintensiv industri at han vet at denne type industri ikke bare kan skrus av og på, alt etter som hvor store nedbørsmengder som kommer. Vi snakker om en industri som opererer på et globalt marked, og som i samme øyeblikk de stenger ned produksjonen, fra kundenes side lett vil kunne erstattes av andre leverandører. Derfor er kontinuerlig drift viktig.

Statkraft, som står for om lag en tredjedel av all norsk vannkraftproduksjon, er en tilnærmet monopolist i markedet når det gjelder å tilby langvarige industrikontrakter. Selskapet står for om lag en tredjedel av all norsk vannkraftproduksjon, men dette er ikke det viktigste forholdet i denne sammenheng. Det at Statkraft sitter på så mye som 80 pst. av magasinkapasiteten, gjør at selskapet i praksis må kunne oppfattes som en monopolist. Det er derfor viktig at selskapet ikke utnytter sin monopolsituasjon, men er aktive og ikke minst positivt innstilt til å få frem løsninger om energileveranser til norsk industri på forretningsmessige vilkår.

På bakgrunn av begrensninger i nettkapasitet og dertil hørende usikre overføringspriser er det for den kraftforedlende industri per dato et krevende prosjekt eventuelt å inngå langsiktige industrielle avtaler med utenlandske kraftselskaper. Dermed blir den monopolistsituasjonen Statkraft i realiteten er i, ytterligere forsterket.

Susanne Bratli (A) [14:51:59]: En aktiv næringspolitikk er viktig for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. En aktiv næringspolitikk er mer enn det som foregår i Næringsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Den er sektorovergripende og handler om alt fra bolyst, utdanning, samferdsel og annen infrastruktur, som f.eks. bredbånd, til tilgang på elektrisk kraft til en fornuftig pris – og det vet jeg alt om, jeg som kommer fra Midt-Norge.

Jeg vet at kraftsituasjonen i Midt-Norge er uholdbar, og jeg mener at vi faktisk har brukt for lang tid til å få på plass løsninger, og at dette har skapt en svært utfordrende situasjon for industrien i Midt-Norge. Men situasjonen tas på alvor. Det bekymrer meg å høre representanter fra de tidligere Bondevik-partiene framstille situasjonen som om det skulle finnes en «quick fix» for å løse kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Derfor er det på sin plass at vi har fokus på det, og jeg mener at vi må få på plass løsninger for å kompensere industrien i Midt-Norge for den konkurranseulempen strømprisene gir, noe som kommer i tillegg til avstandsulempene.

For oss som kommer fra distriktene, er det viktig å ha en regjering som har fokus på bosetting og verdiskaping i hele landet. Det er i distriktene grunnlaget for mye av landets verdiskaping finnes. Da Statistisk sentralbyrå tidligere i vår offentliggjorde tall som viste at verdiskapingen var større i sentrale strøk enn i distriktene, skapte det store diskusjoner, særlig i distriktene. Uavhengig av hva man mener om saken, er det i distriktene råvarene, som er grunnlaget for mye av verdiskapingen, finnes. Derfor er det viktig for næringsutvikling, for arbeidsplasser og for verdiskaping – ikke bare i distriktene, men i hele landet – at det bor og arbeider mennesker også i distriktene.

Derfor er det viktig, også for menneskene som bor i Oslo, at det satses på bolyst, entreprenørskap og næringsutvikling på Leka, i Meråker, på Snåsa eller i Steinkjer.

Innovasjon Norge er et viktig verktøy for verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Dagens modell, der mange ulike virkemidler og ulike krav til innovasjon forvaltes i én institusjon, er en god løsning for brukerne, samtidig som det sikrer effektiv og god distribusjon av virkemidlene, ikke minst gjennom lokalkontorene. Vi må derfor godta et mangfold i virkemiddelbruken og mer sammensatte målsettinger enn et ensidig fokus på innovasjonsnivået.

Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle næringslivet og samarbeidet med fylkeskommunene, og er sentral i denne sammenhengen. Dette gjelder særlig når fylkeskommunene fra 2010 er en betydelig eier av selskapet. Derfor er det foruroligende å høre representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet bagatellisere sine egne forslag om å redusere overføringene til fylkeskommunene, både reduksjon i rammetilskudd generelt og reduksjon eller bortradering av de regionale utviklingsmidlene over statsbudsjettet. Dette forteller meg at enkelte parti ikke har kunnskap om eller kjennskap til hvor viktig fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsaktører er, og hvor viktig deres oppmannsrolle for å samordne ulike virkemiddelaktører er – det være seg Innovasjon Norge, SIVA, såkornfond, regionale forskningsfond eller kommunene og deres førstelinjetjeneste.

Steinar Gullvåg (A) [14:55:21]: Vi har et godt land å leve i. Vi har gode velferdsordninger og et høyt velstandsnivå. Lønningene er høye. Det er prisene også. Arbeidskraften er relativt dyr, men vi har også overlevd finans- og gjeldskrisen med sysselsettingen i behold. Igjen er det vekst i økonomien, og norske eksportbedrifter later til å klare seg tilsynelatende godt, til tross for vårt norske kostnadsnivå.

Etter hvert som de økonomiske problemene tårner seg opp omkring oss og arbeidsledigheten øker, må vi regne med at enda flere vil se hen til landet der det faktisk er arbeid til folk flest og lønningene er høye. Og det må de gjerne gjøre. Men vi krever at de skal ha samme lønnsvilkår som norske arbeidstakere, følge norsk lov og norske arbeidslivsregler. Derfor har vi sett oss nødt til å allmenngjøre tariffavtaler, innføre solidaransvar, egne identitetskort i enkelte bransjer og opprette regionale verneombud. Men det er ikke nok. Utleie av arbeidskraft er blitt «big business». Seriøse norske bedrifter opplever nå å bli utkonkurrert av selskaper som ikke følger norske lønns- og arbeidsbetingelser, skatteregler eller sosiale utgifter. Oppskriften er relativt enkel: Norsk eier oppretter et selskap i Litauen som driver utleie av arbeidskraft. Selskapet hyrer inn arbeidere fra Romania. Rumenerne leies deretter ut til norske selskaper på ordinær utleiekontrakt. All fakturering skjer via det litauiske selskapet. Utbetaling av lønn til arbeiderne går via internasjonale bankkontoer i Romania. Verken selskapet eller arbeidstakerne betaler skatt eller avgift til Norge, heller ikke til Litauen. Arbeidstakerne i Romania antas å sitte igjen med en timelønn på 50–60 kr, og det er selvfølgelig svært lukrativt i ett av Europas fattigste land. Men de som virkelig tjener de store pengene, er de som leier ut arbeidskraften. Ingen kan konkurrere med dette, med mindre de driver på samme måten.

Norske firma som driver seriøst, med norske arbeidstakere, betaler skatt, arbeidsgiveravgift, feriepenger og selvsagt norsk tarifflønn og kost- og oppholdsgodtgjørelse til sine ansatte, har ikke en sjanse i konkurransen med disse andre bedriftene. Derfor er det svært viktig og avgjørende for norsk næringsliv at vi får bukt med dette problemet. Da må arbeidsmarkedspolitikken kobles med næringspolitikken og konkurransepolitikken.

Tor Bremer (A) [14:58:31]: Ein næringsdebatt utan eit tungt innslag av fokus på kunnskapsinstitusjonane våre blir i beste fall ein halvgod debatt. Eg seier det slik fordi kunnskapsinstitusjonane våre meir og meir kjem til å bli dei viktigaste kryssingspunkta i utforminga av ein framtidig næringspolitikk, og for den del òg i regionalpolitikken. Den viktigaste ressursen er og vil bli den menneskelege innsatsfaktoren. Den kunnskapen som Ola og Kari har i yrkeskarrieren, vil vera heilt avgjerande for om me lukkast med innovasjon, og det å skapa nye jobbar.

Eg brukte ordet kunnskapsinstitusjonar innleiingsvis, og då i brei forstand – alt ifrå barnehagen via dei yrkesretta utdanningane til høgare utdanning og forsking. Lat meg starta med det mest grunnleggjande, nemleg at barnehagane våre no har felles verdigrunnlag med skulane våre. I ein næringsdebatt vil eg difor peika på at me i dag snakkar om kreative barnehagar med fokus på nyskaping og entreprenørskap. Det er tidleg innsats i næringspolitikken. Det er altså ikkje berre i utdanningspolitikken det er viktig med tidleg innsats.

Barn og unge har nemleg av natur ein undrande og utforskande trong. Dette er eigenskapar som ein òg finn hos dei beste forskarane og dei mest energiske gründerane. Men nysgjerrigheita må stimulerast for å bli utvikla.

Både nasjonale og utanlandske undersøkingar viser at elevar som har hatt entreprenørskap som fag i skulen, skapar eigne bedrifter i vaksen alder ti gonger så ofte som dei som ikkje har hatt dette tilbodet.

Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt samarbeid med fylkeskommunen om utvikling av opplæringstilbod i entreprenørskap er difor eit godt eksempel på dette. I lærarutdanninga er difor entreprenørskap lagt inn som tverrfagleg tema i utdanninga. Dette gjeld både allmennlærarutdanninga og førskuleutdanninga, og høgskulen har også utvikla fleire vidareutdanningstilbod på dette området.

Alle studietilboda nyttar verktøyet REAL og erfaringsbasert læring. REAL er eit amerikansk erfaringsbasert og elevaktivt pedagogisk verktøy i entreprenørskap, som Høgskulen i Sogn og Fjordane har oversett og tilpassa norske forhold, i samarbeid med skular og barnehagar. Dette er viktig for å sikra landet vårt ein kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke i framtida, noko som er heilt avgjerande for vår innovasjonsevne og verdiskaping. Med andre ord er samfunnet og framtidig arbeidsliv avhengige av skapande menneske – difor dette innspelet frå mi side i næringsdebatten.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:01:45]: Den internasjonale mat- og klimakrisen vil måtte få store konsekvenser både for internasjonal og norsk jord- og skogbrukspolitikk.

På samme måte som i 1974 er vi nå i en ny situasjon. Det er da viktig å ha rett perspektiv. Jordbruk er bruk av jord, skogbruk er bruk av skog, landbruk er bruk av land – altså: Vi må tilbake til basics. Landbruk er dypest sett gjenvinning av solenergi, og vi får samtidig også en effekt, nemlig at vi får fangst og lagring av CO₂ gjennom fotosyntesen. Dess flere grønne planter og dess grønnere planter, dess større produksjon av fornybart karbon basert på luftas CO₂. Vi får altså redusert CO₂-mengde i lufta, samtidig som det gjennom fotosyntesen produseres karbon til erstatning for olje, gass og kullkarbon. Jeg velger å gjenta dette fra denne talerstol, fordi noen sannheter må bankes inn. Det har jeg erfaring for. Dette gir enorme perspektiver i utvikling av et grønt næringsliv.

Det er gledelig at regjeringspartiene i sine komitémerknader peker på viktigheten av å øke norsk sjølforsyningsgrad, basert på norske ressurser. Dette er helt i tråd med tilrådingen fra FNs matvareorganisasjon, FAO. Det er en trygg framtidspolitikk, som Norge har råd til!

Hvordan skal dette kunne realiseres når dagens virkelighet i jordbruket preges av rekrutteringskrise, redusert jordbruksareal, økt import av mat og mjøl til husdyra – altså stadig svakere matvaresikkerhet? Det trengs ny kurs for jordbrukspolitikken.

En trenger ikke være rakettforsker for å forstå at norsk matvaresikkerhet er gradvis svekket de siste 20 åra. Alle regjeringer i denne perioden har ansvar for dette. Ingen regjeringer har tatt et oppgjør med kursen. Diskusjonen har vært tempoet i å svekke matvaresikkerheten. Jeg skulle gjerne hørt denne ærlige sjølerkjennelsen fra flere i denne salen. Spesielt vil jeg utfordre Høyre og Arbeiderpartiet.

I diskusjonen om framtidas jordbrukspolitikk må matpolitikken avklares først. Ved en ærlig faglig-politisk debatt om hvilken matseddel norsk jordbruk skal produsere for å øke matvaresikkerheten, skal stortingsflertallet så ta valget. For meg er bestemødrenes omsorg for barnebarnas helse og mat en god rettsnor for framtidas matseddel. De tenker langsiktig trygghet ut fra erfaring.

Når denne matseddelen i større grad skal tuftes på norske naturressurser, er korn- og kraftfôrpolitikken et avgjørende virkemiddel. Det må bli mer lønnsomt å dyrke korn i Norge, det må bli mer lønnsomt å dyrke gras, og importen må reduseres.

Sjølsagt vil det koste penger. Norge har en lav sjølforsyningsgrad, god økonomi og en rød-grønn regjering. Vi har forutsetninger for en ny kurs, og jeg venter i spenning.

Bjørn Lødemel (H) [15:05:05]: I Nationen har det den siste tida gått ein debatt om inntektsutviklinga i landbruket. Mykje tyder på at tala som landbruksministeren likar å skryte av, ikkje synleggjer dei reelle inntektene i næringa.

Høgre meiner at den norske landbrukspolitikken ikkje er tilpassa dei utfordringane som er, og at det er eit stort behov for ein politikk som gjev langt større handlefridom for den enkelte bonde. Etter Høgre sitt syn vil det vere eit av dei viktigaste tiltaka for å styrkje lønsemda og framtidstrua i landbruket.

Høgre har lenge pressa på for at Stortinget skal få handsame ei ny landbruksmelding, og endeleg har vi fått gjennomslag for det. Høgre meiner det ikke berre er avtaleverket som er avgjerande for å betre lønsemda i landbruket, det er heile totalsituasjonen for bonden som sjølvstendig næringsdrivande som Høgre no ønskjer å fokusere på. Det vil også vere eit viktig tema i den nye landbruksmeldinga.

Senterpartiet prøver å framstå som garantist for rammevilkåra til landbruksnæringa og prøver å skape eit avhengigheitsforhold mellom denne næringa og partiet. Når vi ser kor klistra Senterpartiet er til SV i viktige saker som privat eigedomsrett, vern, rovvilt og sosialistisk politikk generelt, er det klart at Høgre vil vere ein langt betre alliansepartnar for landbruket enn det Senterpartiet prøver å framstille det som også her i debatten i dag.

Høgre meiner at staten skal halde fram med økonomiske tilskot til landbruket, men at tilskota skal vere mindre byråkratiske og meir målretta. Skremselspropaganda frå senterpartipolitikarane og landbruksorganisasjonane om at Høgre i posisjon vil øydeleggje landbruket i distrikta, er svært misvisande.

Når Høgre reduserer overføringane til landbruket, blir det langt på veg vege opp av andre tiltak som reduserer utgiftene til bonden. Det blir ofte gløymt i den kritikken våre budsjett får frå landbruksorganisasjonane.

Høgre meiner at tilskotsordningane på ein heilt annen måte må tilpassast både kombinasjonsbruk og heiltidsbruk. Støtteordningane må forenklast og avbyråkratiserast. Vi må ha system med lågast mogleg forvaltingskostnader.

Det vi treng mest av alt i landbruket, er ein næringspolitikk som er treffsikker. Vi må stimulere oss vekk frå investeringstørka i landbruket. Derfor har Høgre føreslege investeringsfond etter svensk modell for å utsetje den høge personskattlegginga av enkeltmannsføretak. Derfor vil vi også fjerne arveavgift og formuesskatt, og vi vil heve minstefrådraget og heve toppskattgrensa for lønsmottakarar. Dei fleste bøndene har arbeidsinntekt og alternativ inntektskjelde ved sidan av, så dei blir også råka av toppskatten.

Vi ser i dag at det vil kome ei sak i Høgsterett om buplikt. Dette er forelda lovverk. Høgre vil fjerne priskontroll, delings- og bupliktreglar. Det vil også betre kapital- og verdisituasjonen i landbruket og dermed vere med på å skape eit meir aktivt og framtidsretta landbruk.

Alf Egil Holmelid (SV) [15:08:14]: Eg vil starte med ein liten kommentar til representanten Bakke-Jensen.

Vi har her i denne salen diverse gonger fått beskjed frå opposisjonen om at no må regjeringa slutte å snakke om kva som har skjedd i tidlegare regjeringar, dei må slutte å snakke om kva tidlegare borgarlege regjeringar har gjort og ikkje gjort. Og så hadde Bakke-Jensen eit innlegg der han seier at det som går bra i næringslivet i dag, skriv seg frå tidlegare regjeringar. No må opposisjonen snart bestemme seg for om vi skal snakke om tidlegare regjeringar, eller om vi ikkje skal snakke om tidlegare regjeringar. Eller er det slik at vi skal snakke om tidlegare regjeringar kvar gong noko går bra, og så skal vi ikkje snakke om tidlegare regjeringar kvar gong noko går dårleg? Det blir ein litt banal retorikk som eg synest eg måtte kommentere, ut frå at det spesielt er Høgre som stadig vekk har bedt næringsministeren slutte å snakke om tidlegare regjeringar. No skal ein plutseleg gjere det motsette når det passar, og prøve å ta æra for at det går bra i norsk næringsliv i dag.

Så vil eg kommentere ei sak som ikkje har vore teke opp her i dag før Tor Bremer tok ho opp, og det gjeld kompetanse og utdanning. Eg pleier av og til seie litt humoristisk – eller kanskje ikkje humoristisk – at det viktigaste næringsdepartementet er Kunnskapsdepartementet. Dersom ein har vore litt rundt i arbeidslivet i Noreg, og samanliknar det med arbeidslivet i andre land, ser ein at det som er veldig påfallande i norsk arbeidsliv, er at vi har eit høgt kompetansenivå på alle nivå i organisasjonen. Operatørar har eit høgt kompetansenivå, mekanikarar har eit høgt kompetansenivå, og dei kan lett samarbeide med folk med akademisk kompetanse, fordi dei har tillit til sin eigen kompetanse. Så dermed er det å vidareutvikle eit kunnskapsbasert samfunn som kan leggje til rette og vere konkurransedyktig ved at det er innovativt og ved at vi har arbeidarar som kan jobbe sjølvstendig, kanskje det viktigaste vi kan gjere. Då er den retorikken til Høgre som hovudsakleg går ut på at vi må få skattelette, for det vil redde alt i næringslivet, kanskje noko av det som er mest utfordrande i forhold til det som verkeleg betyr noko for næringslivet, nemleg at vi tek vare på dei fortrinna vi har, med høg kompetanse på alle nivå i organisasjonen. Då er også, som eg var inne på tidlegare, det å lage gode strukturar for at næringslivet og undervisningsinstitusjonane kan bli betre kjende med kvarandre, nokre av dei grepa vi må jobbe vidare med.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:11:14]: Høyre ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet, som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig støtte. Høyre har i lang tid understreket behovet for en ny kurs i landbrukspolitikken, og vi er glade for at regjeringen nå endelig vil legge fram en landbruksmelding våren 2011. Forslag fra Høyre om en slik landbruksmelding har regjeringspartiene stemt ned flere ganger de seneste årene. Senest i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år pekte Høyre på en rekke utfordringer som møter landbruket, slik som rundt 30 000 tomme våningshus, at rundt 40 pst. av jordbruksarealene er utleiejord, og at priskontroll gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene.

Vi registrerer at byggeaktiviteten i landbruket stuper, og at de faresignalene som Høyre har pekt på, nå er i ferd med å få gjennomslag i den offentlige debatten. «Mens graset gror, ramler låvene ned», skrev Nationen på lederplass.

Høyre mener det er tvingende nødvendig at den kommende landbruksmeldingen baserer seg på dokumenterte fakta om hva som er den reelle tilstanden i norsk landbruk i dag, men også at den bygger på realisme i forhold til hva som kan oppnås gjennom ulike typer virkemidler.

Mye tyder på at den offentlige historien om norsk landbruk ikke stemmer med realitetene. Da Landbrukets Utredningskontor nylig la fram rapporten Nye bønder, fremgikk det at de nye bøndene i størst grad var blitt skuffet i sine forventninger når det gjaldt økonomien i gårdsdriften og utviklingen av priser på produktene.

Det er et paradoks med regjeringspartienes sterke kritikk av andre partiers landbrukspolitikk, når regjeringens manglende måloppnåelse er så veldokumentert.

For å styrke landbruket vil Høyre fjerne priskontrollen. Det må oppleves skrikende urimelig at Statskog kan betale milliardæren Stein Erik Hagen en pris himmelhøyt over takst for Borregaard Skoger, noe som andre skogeiere bare kan glemme. Vi husker også godt at regjeringen Stoltenberg lot dattera til den samme Hagen få kjøpe en herregård uten at priskontrollen slo inn. Dobbeltmoralen her er ikke god.

Høyre vil fjerne kravet om ti års skiftlige leieavtaler for jord, fordi det slår særlig uheldig ut ved vekstskifte. Høyre vil oppheve boplikten, fordi hele 35 000 småbruk med bolig i dag står tomme, og vi vil oppheve dagens delingsforbud i jordlova. Høyre vil også styrke de bruksberettigedes rettigheter i statsallmenningene. Regjeringens løsninger imøtekommer ikke i tilstrekkelig grad fjellovens intensjoner om bruk i tråd med «tida og tilhøva». Forvaltninga preges i dag for mye av det å være museumsvoktere, som har altfor lite fokus på at bøndene må få utvikle sine bruk i tråd med samfunnsutviklinga.

Irene Lange Nordahl (Sp) [15:14:43]: Norge har unike reiselivstilbud, og Senterpartiet er opptatt av at reiselivet må gis mulighet til å utløse sitt potensial. Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen fortsetter satsingen på reiseliv, og denne næringen må ses i sammenheng med natur, kultur, landbruk, fiskeri og samferdsel.

Senterpartiet er fornøyd med at minst 15 mill. kr av denne satsingen skal gå til Nordnorsk Reiseliv. Et nytt reiselivsselskap er nå etablert, og Senterpartiet har store forventninger til en felles profilering av Nord-Norge i utlandet gjennom dette selskapet.

Vi er også opptatt av å få mer volum inn i reiselivsnæringen for å øke lønnsomheten, og det er derfor viktig å få etablert flere direkte flyruter og charter-ruter, slik de har lyktes med i Finland. Så må det satses på etablering av flere reiselivsfyrtårn i Nord-Norge, som kan fungere som motorer i reiselivssatsingen.

Senterpartiet er opptatt av muligheten som ligger i at koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpregede kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har, og som er opparbeidet gjennom generasjoner, må utnyttes bedre for utvikling i reiselivet.

Senterpartiet mener det er viktig å styrke samarbeidet innen mat, reiseliv og opplevelser – på tvers av tradisjonelle næringer med bl.a. produkt, geografi og reisemål som fellesnevner.

For å realisere dette potensialet er det nødvendig med koordinert og tverrsektoriell innsats, og det vil være viktig å støtte opp under kompetansesenter med ansvar for å utvikle og spre den kunnskapen som kan nyttes innenfor reiseliv, mat, jakt og utmarksturisme. Her vil nasjonale kompetansesentre kunne spille en sentral rolle. Et eksempel på kompetansesenter er Norsk Fjellmatsenter, som er etablert i tilknytning til Geilo nasjonalparklandsby, med sterkt regionalt og lokalt initiativ og gjennomføringsevne. Dette vil også være med på å løfte norsk tradisjonell matproduksjon inn i en større sammenheng.

Fjord-Norge har over tid vært Norges flaggskip innenfor satsing på reiseliv, og fjordene på Vestlandet er svært viktig også nasjonalt.

Etableringen av Nordnorsk Reiseliv er inspirert av denne satsingen på Vestlandet, og jeg synes det er spennende at det er interesse i fjellregionen i vest for en lignende satsing. Dette viser at regional profilering, sett i sammenheng med den nasjonale reiselivsstrategien, har et stort potensial. Det er derfor viktig at regional profilering også vektlegges når den nasjonale reiselivsstrategien nå skal evalueres, og jeg ser fram til dette arbeidet.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:17:46]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å forlenge debatten så veldig mye mer, men det var inntil representanten Lillian Hansen tok ordet. Da har jeg et behov for å oppklare noen åpenbare misforståelser, også om hvordan Fiskeridirektoratet fungerer. Jeg vil nesten be om at representanten Lillian Hansen, når hun kommer tilbake til kontoret sitt, setter seg ned og leser Prop. 1 S side 99. Der står det om Fiskeridirektoratet. Der går det klart fram at Fiskeridirektoratet har en rekke forskjellige oppgaver. Det er bl.a. registrert 484 ansatte i mars inneværende år. Man har en rekke kontorer og regionkontorer. Det er med andre ord en masse ting man kan gjøre for å forenkle og effektivisere for å få mer ut av pengene.

Det er det som ligger i den effektiviseringen som Fremskrittspartiet har lagt inn i sitt budsjett. Det går ikke på det som har med kontrollvirksomhet å gjøre, ikke på det som har å gjøre med registrering og samordning mellom bl.a. oppdrett og villfisk etc. Nei, den aller største utfordringen har en kanskje knyttet til det urapporterte, uregulerte og ulovlige fisket, og det er nettopp knyttet til kontrollapparatet. Da må vi ikke sette oss i den situasjonen som bl.a. regjeringen har gjort nettopp med at budsjettene på en del andre områder, som forsvar og justis, er så pint ned at man faktisk vurderer å legge et kystvaktfartøy til kai fordi man ikke har råd til å ha den kontrollen langs hele kysten. Det er disse utfordringene representanten Lillian Hansen pekte på, og dem må hun ta opp med sin egen regjering.

Videre har det vært veldig mye godord også innenfor fiskerisiden. Jeg er også helt overbevist om at statsråden kommer til å gjøre sitt ytterste nettopp for at denne næringen skal blomstre ytterligere. Som jeg har sagt tidligere, håper jeg at statsråden klarer å holde miljøvernminister Erik Solheim på et nivå som er forståelig, og ikke minst håndterbart, men at man sørger for å få opp det som har med det næringsmessige å gjøre også innenfor denne sektoren.

Da er jo spørsmålet – etter å ha hørt innleggene her i dag – hvordan vi skal få på plass en økt verdiskaping og tilvirkning av råstoffet ute i distriktene. Da vil jeg også replisere til representanten Lillian Hansen – som for øvrig hadde et godt innlegg når det gjaldt det aller meste, bortsett fra da hun kritiserte undertegnede – at det er underlig at man er imot og ikke kan gå inn og støtte prosjektet Lofoten Matpark. Lofoten Matpark er nettopp et prosjekt som har vært presentert inn, der man nettopp har vist mulighetene og at vi kan få det til. Det er meningsløst at man på det området ikke kan gå inn og se på enkeltprosjekter, mens på andre felt gjør man det hele tiden.

Svein Flåtten (H) [15:21:04]: Representanten Lundteigen sier at vi må ha en ny kurs for jordbrukspolitikken. Han sier også at ingen regjeringer har tatt noe oppgjør med den politikken vi har hatt, og derfor er vi havnet der vi er.

Ja, det er jeg enig i. Selvsagt må alle ta ansvaret for at vi har havnet der vi er. Men hvem er det som skal ta ansvaret for at vi havner et annet sted? Jo, det er den regjeringen som representanten Lundteigens parti er en del av. Han må ikke stå her oppe på Stortingets talerstol og skjelle ut Høyre, eller der nede tidligere i dag, og mene at Høyres forsøk på å si at vi kanskje bør tenke alternativt, er en frekkhet. Det er jo nettopp det han etterlyser; han etterlyser alternative tanker. Vi skal bidra med det i den nye landbruksmeldingen, og jeg inviterer representanten Lundteigen tidlig inn i Høyres tankeloft om jordbrukspolitikk. Jeg skjønner at han ikke finner gehør for sine tanker hos Senterpartiet. Når han skyter på Høyre i denne debatten, mener han egentlig ikke det. Det er en dekkoperasjon for å få et svar fra sine medpartier i regjeringen – fra SV, men særlig fra Arbeiderpartiet, som han da også selv nevner. Det er der knuten ligger, og da synes jeg det blir helt feil å angripe oss på en forenklet måte, som jeg har sagt også tidligere i dag, gjennom bare å henvise til kutt i budsjettene.

Vi har alternative tanker bak det vi gjør. Så er det ikke sikkert at det heller er riktig. Neida, men så vet vi jo da, som Lundteigen sier, at 20 års landbrukspolitikk heller ikke har vært riktig. Da er det faktisk behov for å tenke annerledes. Men først og fremst: Dette er regjeringens ansvar. Det er de som skal legge frem en ny landbruksmelding. Jeg er overbevist om at den må inneholde mye av de anfektelsene som representanten Lundteigen har i denne sammenheng. Hvis ikke får han komme til Høyre og se om han kan få gehør for noen av synspunktene sine i de mindretallsmerknadene som vi antakelig blir nødt til å skrive der.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:24:05]: Det er en tre–fire punkter jeg blir nødt til å kikke litt på etter det som har vært tatt opp i debatten. Det ene går på det med Ungt Entreprenørskap, eller entreprenørskap som et verktøy for næringsutvikling og for å engasjere unge mennesker. Der er vi fra Høyre helt enige. Det er veldig viktig. Det er faktisk så viktig at vi mener regjeringen ikke vektlegger det nok i sitt budsjett.

Gjennom hele høsten har vi fått alarmerende meldinger fra dem som er engasjert i Ungt Entreprenørskap om at nå driver den sittende regjering og endrer finansieringsordningen deres på så mange felt, på så mange måter og så fort at man har problemer med å fullføre de programmene man har vedtatt skal fullføres, og man har i hvert fall problemer med å få satt opp nye program tidligere. Derfor har Høyre i sitt alternative budsjett ekstra bevilgninger på 10 mill. kr til Ungt Entreprenørskap. Det er, til opplysning til representanten fra Arbeiderpartiet, fordi vi finner dette veldig viktig.

Så til representanten Lundteigen når det gjelder det med matsikkerheten. Jeg er bestandig like glad når folk fra Senterpartiet kommer opp og forteller meg at det blir så lite korn at vi kommer til å sulte i hjel. Vi produserer 35 millioner måltider mat av sjømat hver dag, og det er jo også de som hevder at å spise fisk kan være sunnere enn å spise flesk og duppe. Så det er faktisk sånn at vi har en mulighet til å brødfø oss i årene framover også, selv om det er godt mulig at det går med en og annen åker rundt i Norge.

Til slutt til Alf Egil Holmelid: Jeg kan for så vidt være enig med deg i at det er kjekt å drive både historieskrivning og omskrivning fra denne talerstolen. Mitt poeng med å gå tilbake til tiden før det rød-grønne glansbildet var å fortelle at næringspolitikk handler mest om næringsliv. Det er faktisk sånn at hvis man skal surfe på en bølge, må noen ha skapt den bølgen. De kreftene er det næringslivet som har skapt. Det er altså folk som har satt sparepengene sine i ærlig arbeid og har jobbet fram den veksten som kongeriket Norge har opplevd, og så kan vi politikere stå her oppe og rose oss av hvor fantastisk flott det er. Så jeg skal slutte å drive historiefortelling. Det er i orden. Men jeg vil få lov til å skyte inn at mye av det vi kan smykke oss med her oppe, er det næringslivet som sørger for at vi kan være med på.

Til slutt til det kunnskapsbaserte samfunnet, som veldig mange skal ha oss inn i: Jeg tror faktisk det kan bli ganske kjedt i det kunnskapsbaserte samfunnet hvis det er hodene i denne salen eller på landsmøtet til SV som skal finne ut hva vi skal ha kunnskap om. Jeg er ærlig og oppriktig på at det kunnskapsbaserte samfunnet må basere seg på den kjennskapen næringslivet har til hva vi i framtiden skal ha kunnskap om.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:27:15]: Det hadde vært en fordel å ha mulighet til flere innlegg i sånne debatter, men vi får bruke de muligheter som er.

Til representanten Bakke-Jensen: Ja, det å spise mer fisk er prøvd før. Da en prøvde det uten å ha jordbruksproduksjon, ble det rasjonering av den, og det var det eksperimentet.

Fremskrittspartiets representant Kielland Asmyhr skal ha honnør. Han sier at Fremskrittspartiet tar klare veivalg, og han er redd for at den nye landbrukspolitikken i for stor grad blir status quo. Det er også jeg. Representanten sier at det må tas klare, tydelige valg, og vi må ligge langt foran utviklingen. Helt presist! Svært bra! Ingen næring er mer langsiktig enn jordbruk og skogbruk. I ingen næring har man større behov for at de som går inn i det med utdanning og investering, har et 30-årsperspektiv, minst, på det de driver med. Derfor kan en være uenig i representanten Kielland Asmyhrs syn, men han viser vilje til å se de logiske konsekvensene av egen politikk og har ansatser til å si åpent og ærlig hva som er konsekvensene. Men det gjenstår en del.

Når det så gjelder Høyre, sier de at en «ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert avhengighet av offentlig støtte». Glitrende! Glitrende! Det skal være framtidsrettet! Det skal være lønnsomt! Det skal være over hele landet! Det skal gi nye utviklingsmuligheter! Og det skal gi redusert avhengighet av offentlig støtte! Glitrende! Men da må en jo vise vilje til en erkjennelse av hvordan en skal gjøre det framover, og ikke snakke om realisme – at det er realistisk nå å kutte jordbruksavtalens bevilgninger med 1 970 mill. kr det kommende året. Hvilken realisme er det over det, sett i forhold til Høyres målsetning? Det er det beste eksempelet på at Høyre fører videre en politikk hvor en har et flott mål og en politikk som går helt ut i grøfta i forhold til målet. Det er det mest elegante eksempelet jeg har sett her nå, hvor en prøver å presentere for det norske folk noe slikt.

De som er jordbrukere, forstår det sjølsagt. Jeg tar gjerne diskusjonen med representanten Røbekk Nørve. Du er invitert til Vestfossen når som helst. Der har vi et lokale som tar store møter. Du skal få presentere deg i full blomst. Velkommen!

Presidenten: Representanten Lundteigen har fortsatt anledning til en merknad på inntil 1 minutt – hvis det er behov for det?

For øvrig skal all tale rettes til presidenten.

Lillian Hansen (A) [15:30:40]: Aller først en opplysning til representanten Kielland Asmyhr: Alle vi fem fra Arbeiderpartiets fraksjonen i næringskomiteen skriver våre taler selv – alle sammen! Vi leser dem til og med opp for hverandre og tar tiden – dette altså til opplysning.

Til representanten Frank Bakke-Jensen: Her må man være etterrettelig. Jeg sa aldri at alt er bra i norsk fiskerinæring. Jeg sa ikke det – tvert om, jeg sa at det går bedre. Det går mye bedre. Alt er ikke bra, men det er nettopp derfor vi viderefører tiltak som garantiordningen og føringstilskuddet.

Så har jeg også lyst til å komme med en kommentar til representanten Harald Tom Nesvik. For det første blir jeg litt nervøs når han sier at det var et godt innlegg jeg hadde. Men jeg er veldig fornøyd med at han følte seg provosert.

Så til det siste, som går på Lofoten Matpark. Det er veldig fint at Fremskrittspartiet ønsker en satsing på mat. Det er bra – det er kultur, og det er oppsiktsvekkende. Men jeg forutsetter, når man i en slik sak legger inn en merknad, at man har sjekket bakgrunnen. Det er merkelig at hele opposisjonen, altså Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, i den merknaden støtter det prosjektet.

Det er faktisk flere matprosjekt i Lofoten. Man er i regionen ikke blitt enige om hvordan de skal gå videre i denne saken. Det er som sagt minst to satsinger utenom Lofoten Matpark. Det er noe som heter Senter for Matopplevelse, som går i regi av Innovative Opplevelser og er finansiert av bedrifter og av Innovasjon Norge. Det skal visstnok – og det har jeg ikke fått tid til å sjekke – koordineres med Nærings- og handelsdepartementet etter departementets initiativ til et ressurssenter for reiseliv samt at det skal være et samarbeid med Universitetet i Stavanger. Matsatsingen i Lofoten er, etter mitt syn, veldig bra. Når det kommer en ordentlig sak hit fra min region, skal jeg også gripe fatt i den. Matsatsingen i Lofoten må og bør avstemmes før det legges inn, som det er gjort i en merknad fra opposisjonen, i budsjettforslaget som ligger til behandling i dag.

Torgeir Trældal (FrP) [15:33:35]: Først vil jeg bare gi beskjed om at vi ønsker å støtte forslag nr. 28, fra Kristelig Folkeparti.

Jeg vil også komme med en kommentar til representanten fra Arbeiderpartiet om Lofoten Matpark. En av grunnene til at vi støtter det, er at vi i opposisjonen er veldig for distriktene, og vi er for å etablere nye ting. Det er flott for distriktene. Det er litt skuffende at representanten Lillian Hansen som er derfra, ikke vil være med og støtte distriktene. Men vi får ta det med oss på veien.

Det hadde vært litt artig å se hvordan Lundteigen ville vært som landbruksminister. Jeg hører at Lundteigen har forstått en del av problematikken med Senterpartiets politikk, så jeg ville ha sett fram til å få Lundteigen som landbruksminister, hvis Senterpartiet da må ha den posten. Men vi har selvfølgelig bedre partier til å overta denne posten her i denne salen.

For å gå litt inn i problematikken: Når det gjelder reintallet i Finnmark, er det i dag altfor høyt. Det utspiller seg store dyretragedier, og vi er vitne til en ansvarsfraskrivelse fra regjeringen som man heldigvis ser sjelden. Vi har rein som invaderer innmarka. En stund var det et problem i Finnmark at de ødela innmarka til bøndene, men nå er altså hele Nord-Norge rammet. I dag er det to–tre oppslag i avisene i nord – og nå også langt ned i Nordland – om hvordan reinen raserer innmarka til bøndene, fordi man ikke klarer å ta tak i en situasjon som er kommet helt ut av kontroll. Det er på tide at man også setter dyrevelferden i fokus.

Hvis jeg i min gamle jobb som brannmann og utrykningsleder hadde vært like ineffektiv som regjeringen er her, hadde ikke byen Narvik bare vært brannskadet, den hadde vært brent ned, og det hadde bare vært aske igjen. Dette har man pratet om i flere år. Jeg har tatt det opp fra denne talerstolen. Flere ganger har vi tatt opp problematikken. Vi hadde en interpellasjon, der vi bl.a. varslet om en tragedie som ville komme til å skje på Finnmarksvidda. Og i dag skriver NRK: «Den varslede tragedien». De sier at det er en selvstyrt kollaps.

Man sier sågar, sammen med andre, at reindriftssjefen Ellen Inga O. Hætta er sterkere enn Stortinget. Det skriver NRK. Stortinget har ingen myndighet – de som sitter der. Med andre ord er altså reindriftssjefen og næringen sterkere enn Stortinget. Det må jo være en fallitterklæring for statsråden som selv har ansvaret for næringen. Han har ansvaret for reindriftssjefen, men her står det faktisk på trykk fra NRK at reindriftssjefen har mer makt enn Stortinget, for Stortinget er handlingslammet.

Jeg støtter det at regjeringen er handlingslammet i dette, og jeg vil støtte at det er på tide at noe skjer.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [15:36:45]: Næringsministeren startet sitt innlegg med å juble litt over at det blir en forlengelse av NO_x-fondavtalen med næringslivet. Det er noe jeg også gleder meg over, og det er noe som viser at regjeringen evner av og til å lytte til opposisjonen og næringslivet. Regjeringens første virkemiddel for å kutte NO_x-utslipp var selvsagt avgiftsskruen. Ingen trodde det ville virke. Næringen sa det ikke ville virke, og heldigvis etter et år eller to, snudde regjeringen politikken, og inngikk den ordningen som Fremskrittspartiet og Høyre hadde tatt til orde for hele veien, nemlig et fond.

Nå ser vi at det ble en suksess. Man klarer sannsynligvis å overoppfylle målsettingene, og man forlenger altså avtalen.

Dessverre har næringsministeren vært borte fra denne debatten ganske lenge nå. Han er like fraværende som verktøykassen på en del andre områder. For det er en del andre områder, som til tross for at Norge går bedre enn mange andre land i finanskrisetider, der det virker som om vi føler at vi har blitt så rike at vi begynner å velge vekk næringsinvesteringer. Eksempler på det har vært nevnt i debatten allerede, f.eks. CERNs ønsker om å investere i Norge. Andre eksempler er Hydro Aluminium Karmøy, som ønsker å investere i en ny aluminiumslinje, K6, men har bl.a. sagt at dagens energipolitikk og dagens CO₂-politikk gjør det umulig å ta den risikoen. Alcoa var i media for et år siden og ville lufte tanken om et aluminiumsverk i Finnmark drevet på gasskraft. Da var Arbeiderpartiets Helga Pedersen svært interessert i en dialog. Men det har aldri medført noen politikkendring som har gjort et slikt prosjekt realistisk å utrede grundigere. Et kjent prosjekt i Midt-Norge, Ironman, er et moderne smelteverk med betydelig lavere CO₂-utslipp enn sine konkurrenter, basert på norsk gass. Mye tyder på at det prosjektet må etableres i utlandet med norsk gass, fordi dagens CO₂-politikk fra regjeringen ikke gjør det mulig å realisere det i Norge.

Vi ser også at industribedrifter i Midt-Norge som ønsker å sikre sin egen kraftforsyning gjennom bygging av gasskraftverk, ikke får rammebetingelser som gjør det mulig å gjøre nettopp det. Det stilles krav om CO₂-rensing fra oppstart, uten noen form for statlig bidrag. Det er det samme som å si at prosjektet ikke er ønsket. Dermed har denne regjeringen lagt problemer i veien for veldig mange store industriinvesteringer som Norge burde hatt, men som politikken hindrer.

Det er altså et marked for disse produktene globalt. De kunne etablert seg i Norge og styrket de norske klyngene, men næringsministeren mangler verktøykasse, og regjeringen mangler guts til å utfordre SV i CO₂-politikken. Jeg synes det er beklagelig. Vi må ikke være så fornøyd med tingenes tilstand som følge av oljeformuen at vi ikke skal la industrien få lov til å utvikle seg normalt fordi det kan komme litt CO₂-utslipp i den sammenheng. En må se globalt på de utslippene som kommer fra industrien, ikke nasjonalt.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:40:03]: Representanten Lødemel spurte om hvorfor ikke Høyre er en bedre alliansepartner for Senterpartiet enn SV. Senterpartiet har tatt sitt valg, bl.a. ut fra en nøktern vurdering av Høyres fatale landbrukspolitikk, som ikke respekterer jordbruksarbeid økonomisk. Jeg skal belegge det: svekker importvernet, stor trussel både for primærproduksjonen og de titusener som er i næringsmiddelindustrien, svekker samvirket, styrker kjedemakt og handel, redusert mulighet for prisuttak, står på selskapsjordbrukets side, sier at aksjeselskaper er framtidsløsning når det gjelder eierskap i jordbruket, uten muligheter for odelslov, priskontroll og plikter knyttet til eiendomsretten. Høyres syn er historisk og ideologisk tuftet på en klar opposisjon til Senterpartiets syn. Vi føler oss vel i en allianse med SV når dette er Høyres alternativ, og jeg har ikke sett tegn til at de vil justere hovedkursen.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Svein Flåtten (H) [15:41:34]: Jeg oppfatter at representanten Lundteigen også føler seg vel i selskap med Fremskrittspartiet og deres landbrukspolitikk etter sin omfavnelse av representanten Kielland Asmyhr tidligere her i dag.

Det jeg har forsøkt å si, og som jeg oppfatter at representanten Lundteigen er enig i, er at landbrukspolitikken har brakt oss til et sted hvor vi må finne ut hvor vi er. Det har jeg oppfattet at representanten Lundteigen er enig i. Det fremstår som en merkverdighet for meg at Fremskrittspartiets kutt, som er på 6–7 mrd. kr, tales det ikke negativt om, mens Høyres kutt, som er atskillig mindre, er Lundteigen mer opptatt av. Jeg tror at når Lundteigen sier at det han mener om Høyre er «historisk» betinget, er vi i nærheten av nøkkelen.

Terje Aasland (A) [15:42:46]: Jeg synes så langt at dette har vært en god debatt. Jeg tror de fleste har erkjent i en eller annen form at det er godt å drive næring i Norge, enten det er innenfor fiskeri eller annen type næringsliv, eller for den saks skyld ha gode muligheter i landbruket. Forskjellene kommer også godt fram.

De kanskje sterkeste engasjementene som har kommet så langt i denne debatten, er forholdet omkring snøscooter og reiselivssatsing, om ribbe, og så har vi hørt litt av hvert om fotosyntesen. Jeg kan berolige Lundteigen med at innlegget hans om fotosyntesen også kan få tilslutning fra Arbeiderpartiet, ellers er jeg litt forundret over resten av vurderingene som han fører.

Så til en del av de andre temaene som har vært oppe. Jeg er litt forundret over svaret fra Kristelig Folkeparti i forhold til den utraderingen de faktisk foretar av nettolønnsordningen. Begrunnelsen om at det er for å beskytte fiskeriene mot konkurranseeffekten fra ordinære sjøfolk, synes jeg er svært tynn. Det andre er at jeg synes Venstre i denne debatten har synset seg gjennom et innlegg i flere forsøk på å angripe regjeringspartiene, som jeg kanskje ikke synes står seg helt. For det første er ikke regjeringspartiene imot forenkling i næringslivet, og for det andre er regjeringen ikke imot selvstendig næringsdrivende. Dette blir, med respekt å melde, litt for mye synsing.

Så litt til Kielland Asmyhr, som var innom og på en ærlig nok måte sa at man skulle hatt en sterk kursomlegging innenfor landbruket, og at man ikke får det med den rød-grønne regjeringen. Det er nok mulig, sett med Kielland Asmyhrs øyne. Den største kursomleggingen innenfor norsk landbruk hadde nok hans eget parti stått for, dersom de hadde fått gjennomslag for å utradere norsk landbruk gjennom å fjerne støtten til landbruket.

Så har jeg helt på tampen lyst til å ta opp noe representanten Siri A. Meling nevnte i forhold til langsiktige kraftavtaler til den kraftforedlende industrien – et innlegg jeg slutter meg helt og holdent til. Hun la til grunn en sterk forpliktelse i forhold til Statkrafts rolle. Jeg er derfor meget forundret over at Høyre for to kvelder siden i denne sal avviste ethvert ansvar kraftselgere har overfor den kraftforedlende industrien i Norge. Det er stor splittelse i Høyre om forholdet i dette spørsmålet. Det kunne vært greit å få en avklaring av om det er Flåttens angrep eller om det er Melings sympati som er gjeldende for Høyre.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:46:10]: Jeg vil også, i det som ser ut til å bli avslutningen på denne debatten, takke for en omfattende diskusjon, som i stor grad har hatt fokus på landbruks- og matpolitikk. Jeg synes det er viktig at Stortinget i denne sal diskuterer det temaet både i dag og ellers, fordi vi jobber med noe av det som er det aller, aller viktigste innenfor norsk næringsliv og næringsaktivitet – det å produsere mat på norske ressurser for det norske folk. Det er det vi ønsker. Det er det vi satser på. Og det er det som er den store og viktige målsettingen med landbruks- og matpolitikken.

Det har kommet noen innlegg som jeg må få lov til å kommentere. Det var spesielt representantene Trældal og Bakke-Jensen som nevnte reindriften. Jeg vil understreke at en del av de innleggene, spesielt innlegget til representanten Trældal, beskriver en situasjon som jeg ikke kjenner meg igjen i med bakgrunn i den informasjonen jeg har fått etter møter med Mattilsynet, Reindriftsforvaltningen, Reindriftsstyret og alle dem som jobber med denne næringen. Jeg tror det er viktig å lese en del av medias beskrivelse av situasjonen i reindriftsnæringen med et litt mer kritisk blikk enn det enkelte i denne salen gjør.

Det er faktisk slik at vinterbeitene er i meget god stand, ifølge reindriftsagronomene. Det er riktig at vi har utfordringer med slakting akkurat nå. Det er også riktig at vi har noen utfordringer i forhold til dyrevelferd. Det er det tatt tak i. Utfordringene med slakting er også løst gjennom de tiltak vi tidligere har diskutert i denne salen, bl.a. ved at vi så langt ser ut til å få slaktet over 50 000 dyr i Finnmark, som er mer enn i både 2008 og 2009. På landsbasis ser det ut til at vi får slaktet 88 000 dyr, som er mer enn hvert år – bortsett fra ett – i de siste ti årene. Dette er det tatt tak i gjennom den virkemiddelbruken vi har tilrettelagt for. Det jobbes veldig aktivt for å få kontroll med både dyrevelferdsutfordringen og slaktesituasjonen, og med å få balanse i næringen framover.

Helt til slutt vil jeg si at det er noen som stiller spørsmål ved statistikk, resultater, innenfor norsk landbruk. Jeg har lyst til å si det sånn at de som kritiserer landbruks- og matministeren for å ha en dårlig statistikk, har ingen annen statistikk enn det Statistisk sentralbyrå og Budsjettnemnda for landbruket har. Vi leser kanskje statistikken litt feil, men det er også her viktig å være litt mer nyansert enn det enkelte i denne salen er. Det er faktisk forskjell på gjennomsnittsbetraktninger og enkeltbruks resultater. Slik er det i all statistikk, og det bør en ha et kritisk nok syn til å se når en leser statistikken.

Statsråd Trond Giske [15:49:28]: Jeg har lyst til å si det samme som komitélederen, nemlig at dette har vært en god debatt. Det har vært en konstruktiv debatt. Det har vært en rolig debatt. Det er kanskje ikke tilfeldig at diskusjonen om budsjettene innenfor næringspolitikken – om det gjelder landbruk, fisk eller Næringsdepartementets områder eller konkurransepolitikken – er lagt til samme dag som julebordet. Det er grunn til å feire de resultatene vi har i Norge. Vi lever på en øy med nærmest full sysselsetting i et hav av arbeidsløshet. Vi lever på en holme av solide statsfinanser i et opprørt hav av statsgjeld og underskudd, og vi har et næringsliv som klarer seg internasjonalt og nasjonalt godt, på tross av en stor finanskrise. Det er vel slik, som det tidligere ble sagt her i et av innleggene fra regjeringspartiene, at det i hvert fall ikke kan være så galt at dette har skjedd på tross av en rød-grønn politikk. Jeg tror det har en sammenheng med den aktive innsatsen vi har gjort for å motvirke en finanskrise, for å bygge opp under nyskaping, for å satse rekordstore beløp på forskning og innovasjon, og for å samarbeide med næringslivet, ikke minst gjennom en politikk hvor vi støtter opp under de områdene hvor vi har særskilte fortrinn – i stedet for en passiv næringsnøytral politikk.

Norge er et lite land. Vi kan ikke bli best i alt, men vi har noen områder hvor vårt næringsliv er helt i verdensklasse fremragende. Det at det offentlige og private spiller på lag, styrker de områdene hvor vi allerede er sterk, etter godfotteorien, gjør at vi fortsatt kan hevde oss i et internasjonalt marked, som kommer til å være tøft også i årene som kommer.

Det er flott at dette er et område hvor jeg føler at ikke bare de rød-grønne partiene, men også opposisjonen i stor grad kan lene seg tilbake og se på året som har gått, med glade øyne og være optimistiske for det budsjettet vi vedtar for neste år.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:51:53]: Takk! Det skal bli i all hast.

Først til representanten Aasland som ikke klarte å kjenne igjen Høyre. Det vi diskuterte for to dager siden, var en merknad flertallet hadde i saken om Statkraft, der man i merknaden sa at man stilte forventninger til selskapet. Spørsmålet fra Høyre var om man fra regjeringspartiene ville nøye seg med å formulere at man hadde forventninger til selskapet, eller om man ville gjøre noe i forhold til lov og forskrifter. Vi fikk aldri noe svar på det, og vi har ikke fått det i dag heller.

Så til slutt til statsråd Brekk: Det er faktisk slik at antallet slaktet rein i Finnmark er anstendig. Det er veldig bra, slik situasjonen er nå. Men grunnen til bekymringen og støyen er antallet rein som sulter i hjel. Det bør bekymre statsråden.

Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Trældal (FrP) [15:52:53]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, men når statsråden sier at han ikke kjenner seg igjen i den situasjonen som er beskrevet om de dyretragediene som vi ser i Finnmark, blir jeg lettere skremt.

Vi ser av rapporter at 20–25 pst. av slaktevekten i enkelte sidaer og enkelte distrikter har gått ned. Det er bare 20 pst. av distriktene som har anbefalt slaktevekt, som er satt opp av regjeringen og Mattilsynet. Slakteriene melder om at det i enkelte distrikter nesten ikke er indrefilet igjen på reinen fordi den er så avmagret. Det er også kommet opp. Så er det kommet forskning som melder om at reinen faktisk mister alt som er av tenner på få år fordi den spiser for mye stein når det er for lite mat.

Så mitt spørsmål blir: Når skal statsråden slutte å prate og begynne å handle?

Gunnar Gundersen (H) [15:53:48]: Jeg har bare lyst til å komme med noen kommentarer, for det er en ganske interessant debatt. Jeg synes næringsministerens oppsummering var grei, at vi skal være fornøyd, og at det er et godt land å bo i. Men samtidig er selvtilfredsheten en svøpe. Det er åpenbart at de to–tre siste årene har det skjedd et ganske dramatisk skifte i balansen mellom offentlig og privat sektor. Det ser man ikke minst på sysselsettingsstatistikken – den dreier kraftig over på offentlig sektor.

Næringsministeren sa i sitt første innlegg noe om at vi er et rikt land, at vi er et kapitalrikt land, og at det er en utfordring å finne ut hvordan staten best kan bidra til å skape næringsutvikling. Det er jeg veldig enig i. Det beste bidraget her tror jeg er å la næringslivet beholde mer av kapitalen sin selv, ved å fjerne formuesskatten. Da er vi også litt inne i landbruket. Jeg synes man har fått en uhyre interessant ideologisk avklaring. Både landbruksministeren og Lundteigen har vært inne på det ideologiske i debatten. Det at Senterpartiet omfavner SV, som i utgangpunktet ikke aksepterer eiendomsretten, er jo ganske interessant. Man er langt inne i planøkonomien – og, som vi har sett noen historiske eksempler på, med planøkonomi blir det meste svart. Det gjelder også overføringene. Grunnen til det er jo rett og slett at man ikke ser kreativiteten som utløses ved at den enkelte får lov til å råde over sitt eget. At Senterpartiet så kraftig omfavner det som ideolog, synes jeg er ganske interessant.

Jeg har fulgt ganske mye av debatten, og det har vært veldig interessant, derfor hadde jeg lyst til å komme med en liten kommentar til slutt.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:55:49]: Jeg har et par små kommentarer. Når det gjelder debatten knyttet til Lofoten Matpark, er det altså et eksempel. Det er et eksempel på noe som kan gjøre at man i et distrikt kan ha en virksomhet som kan øke verdien. Det er ikke fordi man ikke tar hensyn til andre tiltak som måtte komme – det er positivt. Det som kan være med på å løfte fiskerinæringen, skape distriktsarbeidsplasser og øke verdien, skal jeg omfavne.

Bakgrunnen for at jeg tok ordet er for så vidt for å komme med en henstilling til statsråden. Statsråden sa i sitt innlegg, og har også sagt det tidligere knyttet til en eventuell senere utvidelse av MTB-en knyttet til oppdrettsnæringen andre steder enn i Troms og Finnmark, at man ikke vil se på det før i 2012. Jeg håper statsråden i hvert fall kan ha åpning for, dersom man klarer å få bukt med en del av disse problemene nedover langs kysten, at den gulroten kan ligge der at får man kontroll på situasjonen – også om man klarer det før 2012 – vil det kunne være en liten åpning for å øke MTB-en.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det er tre statsråder her.

Statsråd Lars Peder Brekk [15:57:17]: Jeg er nødt til på nytt å kommentere representanten Trældals innlegg. Det jeg sa i mitt forrige innlegg, er at beskrivelsene av det som skjer i reindriftsnæringen, er mer nyansert enn det som framkommer i denne sal med innlegget fra representanten Trældal, og det som kommer fram i enkelte medier. Det er faktisk slik i norsk reindrift at det er mange områder der det er bra balanse mellom produksjon av fôr og dyretall. Så er det noen få områder der det er stor ubalanse. Det er først og fremst i Vest-Finnmark, og det er der vi også setter inn virkemidlene nå, for å råde bot på situasjonen. Men i sørsamisk område og mange steder i Finnmark, Troms og Nordland er det brukbar balanse. Og det jobbes skikkelig og ordentlig fra de ulike reinbeitedistriktene for å få kontroll og sørge for en positiv utvikling framover. Jeg synes det er viktig at man i stortingssalen har nyansene med seg når man skal diskutere denne viktige næringen for store deler av landet.

Så har jeg lyst til å kommentere representanten Gundersens beskrivelse av Senterpartiet og vår manglende omsorg for privat eiendomsrett. Jeg har ikke opplevd at denne regjeringen er motstander av privat eiendomsrett, men det framkommer nærmest slik i det litt lystige innlegget fra representanten Gundersen her. Vi er opptatt av å videreutvikle satsingen på privat eiendomsrett framover. Denne regjeringen står selvsagt bak det.

Det som er viktig her, er at vi med samarbeidet i den rød-grønne regjeringen faktisk får gjort mer innenfor dette området som vi snakker om, landbrukssiden, enn det som kan sies å ha skjedd under tidligere regjeringer, der representanten Gundersens parti har vært med.

Presidenten: Representanten Lillian Hansen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lillian Hansen (A) [15:59:43]: Jeg kan ikke la være å kommentere det siste innlegget fra representanten Harald T. Nesvik. Det er veldig bra at man ror seg tilbake til land igjen med tanke på Lofoten Matpark, men det står faktisk i merknaden – til slutt – at man forutsetter at Lofoten Matpark-prosjektet «følges opp av ansvarlige myndigheter». Klarere kan det ikke være, men det er bra.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3, 4 og 5.