Stortinget - Møte onsdag den 15. desember 2010 kl. 10

Dato: 15.12.2010

Dokument: (Innst. 5 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011) og Prop. 1 S Tillegg 4 (2010–2011))

Sak nr. 9 [17:00:41]

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedrørende rammeområde 20 Garanti-instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2011

Talarar

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [17:02:14]: I den saken som vi behandler i dag, er det mange gjentakelser fra finansdebatten tidligere i høst. Jeg skal absolutt ikke starte den debatten på nytt, men jeg har en kort kommentar.

Jeg legger merke til at når alle de fire borgerlige partiene finner sammen i en felles merknad om skatt, hevder de at det er svært få som sier at

«skattelettelser er «gratis» for staten, det vil si at provenytapet som staten får ved skattelettelser i sin helhet motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt».

Det synes jeg er en interessant merknad.

Den siste skattereformen skal evalueres neste år, og det gir oss god mulighet til å diskutere skattepolitikken i hele sin bredde. Jeg er rimelig sikker på at den skattepolitikken vi har innført og hatt etter 2005, vil vise at vi har fått et mer rettferdig skattesystem. Jeg har tillit til at finansministeren vil sørge for at det blir en bred evaluering, som også imøtekommer opposisjonens ønske om en vurdering av «de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue».

For øvrig har jeg ingen andre kommentarer enn at Arbeiderpartiet støtter proposisjonen sånn som den ligger.

Jørund Rytman (FrP) [17:04:00]: Jeg tittet i går kveld igjennom hvordan debattene tilknyttet denne saken har forløpt de siste fem–seks årene. Jeg tror jeg trygt kan si at det har vært sprikende og forskjellige temaer som har vært i fokus, og ofte – eller iallfall noen ganger – en debatt som har tatt litt av. Det skal jeg forsøke ikke å bidra til i år. Så jeg tenkte å forholde meg spesielt til de forslag jeg har et ørlite håp om kanskje kunne få litt større tilslutning fra andre partier i denne salen.

Det første forslaget er det vi har sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Ordlyden er:

«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»

Dette er noe som også forrige debattant snakket om.

Spesielt ut fra de siste ukers debatt og ikke minst det siste døgn, så vidt jeg hørte på radio, hvor det innrømmes selv fra regjeringshold at det er dynamiske effekter ved redusert skatt, håper jeg – siden det er jul og regjeringspartiene ofte liker å etablere utvalg som skal utrede – at forslaget kan få flertall i løpet av behandlingen av denne sak.

Fremskrittspartiet har også et annet forslag som går på dynamiske effekter, men som vi foreløpig står alene om:

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.»

Vi har også en rekke forslag som vil effektivisere statlige myndigheter, og ikke minst gjøre det enklere for folk flest. Jeg skal ikke nevne alle disse, men jeg tenkte å nevne i hvert fall et av dem, som lyder slik:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.»

Vi fremmer dette fordi det viser seg at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge, og som skal videre med fly innenlands, må hente ut bagasjen ved første stopp i Norge og deretter sjekke den inn på nytt for å reise innenlands. Dette har vært gjort kjent i en del medier i det siste og har også skapt mye frustrasjon i næringslivet. Denne ordningen tar lang tid for de reisende og bidrar til at køene blir lengre. Det belaster Avinors systemer mer enn nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne transittgruppen, utgjør ca. 20 pst. Vi vet at mange passasjerer dropper bagasjen og reiser videre når det er forsinkelser. Bagasjen må derfor ettersendes av flyselskapet, noe som innebærer merarbeid og økte kostnader for flyselskapene. For næringslivet og reiselivet i distriktene, store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig stor avstand tidsmessig fra Europa og resten av verden. Derfor fremmer vi det forslaget.

Jeg vil avslutningsvis nevne forslag nr. 8, vedrørende skatteavtalen mellom Polen og Norge. Skatteavtalen medfører at polske sjøfolk på norske skip i NIS-registeret blir skattepliktige til Polen. Dette var ikke problematisert fra Finansdepartementets side da saken ble framlagt for oss i Stortinget, og konsekvensen kan bli at skip flagger ut av NIS-registeret. Avtalen bør derfor endres – i hvert fall bør ikrafttredelsestidspunktet for de aktuelle bestemmelsene utsettes – slik at man forhindrer slike uheldige virkninger.

Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslag der Fremskrittspartiet står alene eller er sammen med andre om.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp de forslagene som han refererte, og dem som han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [17:08:32]: De problemstillingene som ligger i denne innstillingen, er i all hovedsak drøftet tidligere, i finansdebatten, så jeg begrenser meg til å vise til finansdebatten og innstillingen, og tar opp de forslag hvor Høyre er forslagsstiller eller medforslagsstiller.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:09:08]: Jeg skal også være kort; jeg har bare to punkter.

Det gjelder forslag og merknader knyttet til investeringsstøtte til miljøvennlig teknologi. Der har regjeringspartiene hatt en veldig poengtert merknad som viser at en ønsker å stimulere private bedrifter hvor pilot- og demonstrasjonsanlegg og tilhørende kommersialisering av teknologien er helt avgjørende. Det sies konkret at det er avgjørende at selskapene som søker, har gjennomføringsevne, og at det gjelder teknologi knyttet til ulike fagområder.

Jeg hadde håpet at opposisjonen også kunne gi sin tilslutning til den poengterte innstillingen som vi har på det punktet. Den er blitt møtt med glede i det private næringsliv, fordi den er entydig, den er operativ, og den spenner videre framover i tid. Jeg tror det hadde vært klokere enn at en stadig fremmer forslag om høyere fond på noen områder, som partiet Høyre også gjør i denne sammenheng.

Så bare en kort merknad til det som går på nedleggelse av skattekontorer. NTL Skatt har i henvendelse til finanskomiteen minnet oss om at en her må legge vekt på de ansattes medbestemmelse og i den forstand om og hvilke kontorer som i tilfelle kan nedlegges, og at også kommunestyrene, med sin politiske ledelse, trekkes inn, slik at en medvirker til det. En endring av kontorstrukturen på ligningsområdet har også betydning for hvilken informasjonsoppgave kommunene får, siden de fortsatt og helt rettmessig står for den kommunale skatteoppkreverrollen. Jeg håper at departementet kan være fleksibelt i forhold til den prosess som nå kommer, fordi det er ganske ulike vurderinger av i hvilken grad det er en omstilling som er framtidsrettet eller ikke, og vi ser at det er andre måter å gjøre dette på som virker mindre sentraliserende enn det som ligger i dette budsjettet.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:11:41]: Jeg vil, i likhet med Jan Tore Sanner, bare henvise til finansdebatten og til de problemstillinger og utfordringer som også Kristelig Folkeparti var inne på. Jeg vil nøye meg med å fremme det forslaget som Kristelig Folkeparti har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [17:12:16]: Dette var forbilledlig kort. Jeg skal bruke litt mer tid, det håper jeg dere tåler. Jeg vil redegjøre for Venstres forslag i innstillingen.

Disse dreier seg i hovedsak om å tilføre mer kapital til Forskningsfondet, Kulturminnefondet og Fornybarfondet. Dette mener vi er avgjørende for å få til en målrettet satsing på områder som er svært viktige for Venstre når det gjelder forskning, bevaring av kulturminner og ikke minst utvikling av fornybar energi.

Regjeringen og regjeringspartienes forslag til bevilgninger til Forskningsfondet for 2011 vil i realiteten medføre mindre avkastning i årene som kommer, og det er selvsagt beklagelig.

For Venstre er det viktig å satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel i en slik satsing er vårt forslag om å opprette et nytt statlig organ/investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på de samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kr, hvorav staten bidrar med 500 mill. kr og private investorer med 500 mill. kr.

Jeg vil i tillegg bruke bare litt tid på et område som opptar meg og Venstre, nemlig internasjonal handel med CO2-kvoter. Regjeringen har hvert eneste år kommet til Stortinget med et svært friskt forslag til bevilgningsvedtak når det gjelder kjøp av CO2-kvoter. Hvert eneste år har regnskapet vist at dette har vært urealistisk budsjettering, som ikke har noen annen effekt enn å pynte på regjeringens miljø- og klimabudsjett. Samtidig har salget av CO2-kvoter blitt gjennomført som planlagt. I sum har dette medført at Norge og den norske statskassen har tjent store penger på omsetning og forurensning, mens det motsatte var intensjonen – ikke minst intensjonen i klimaforliket. Det er derfor avgjørende viktig at dette kommer på sporet snarest mulig.

Jeg understreker at Venstre ikke er prinsipiell motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen har lagt opp til et nivå for salg og kjøp som ikke er spesielt miljø- og klimavennlig. Det er på sin plass å påpeke det åpenbare paradokset at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris.

Jeg viser også til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett er opptatt av at omstruktureringen av skatteetaten skjer på en måte som gjør at det blir en mer fornuftig og hensiktsmessig nedlegging av skattekontorene. Dette var også representanten Lundteigen inne på, så jeg regner med at han fikser det i regjeringen.

Jeg viser også til at Venstre foreslo å gjøre noe med offentlige kreditorers svært aggressive gebyr- og innkrevingspolitikk, bl.a. når det gjelder forsinkelsesgebyr. Dette er noe som først og fremst rammer personer med store betalingsproblemer, gjerne definert som fattige. Venstre foreslo derfor å redusere disse gebyrene med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 56,2 mill. kr.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslag hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

(Votering, se side 1912)

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Jørund Rytman på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

  • forslagene nr. 2–9, fra Jørund Rytman på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 10, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre

  • forslag nr. 11, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

  • forslag nr. 12, fra Geir Jørgen Bekkevold på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslag nr. 13, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 13, fra Venstre. Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

286Forskningsfond
95Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping73 000 000 000
1432Norsk kulturminnefond
90Fondskapital200 000 000
1825Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95Fondskapital5 000 000 000
2410Statens lånekasse for utdanning
90Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning18 084 949 000
2425Klimatek
91Investeringskapital500 000 000
2490NVE Anlegg
90Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning195 100 000»

Voteringstavlene viste at det var avgitt 98 stemmer mot forslaget og 2 stemmer for.

(Voteringsutskrift kl. 17.39.02)

Tore Hagebakken (A) [17:39:13] (fra salen): Jeg skulle stemt imot.

Presidenten: Da har vi funnet den skyldige!

For forslaget stemte da 1 og mot stemte 99.

Resultatet er det samme, forslaget er ikke vedtatt.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Utgifter
10Egenkapital Statnett
96Styrket egenkapital Statnett4 000 000 000
161Næringsutvikling
95NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland657 250 000
286Forskningsfond
95Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping28 000 000 000
950Forvaltning av statlig eierskap
91Økt egenkapital i Statkraft1 000 000 000
1432Norsk kulturminnefond
90Kulturminnefondet200 000 000
1825Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95Grunnfond for fornybar energi og ernergieffektivisering15 000 000 000
2412Husbanken
90Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning16 374 600 000
2426SIVA SF
90Lån, overslagsbevilgning155 000 000
95SIVA - støtte til infrastruktur for landbasert industriutvikling25 000 000»
Votering:Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 6 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.39.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Høyre. Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Utgifter
286Forskningsfond
95Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping13 000 000 000
96Fondskapital - Fond for vitenskapelig utstyr5 000 000 000
1330Særskilte transporttiltak
95Infrastrukturfond, kapitalinnskudd50 000 000 000
1432Norsk kulturminnefond
95Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond100 000 000
1441Klima- og forurensningsdirektoratet
90Fond for miljøvennlig teknologi, kapitalinnskudd5 000 000 000
1833CO2-håndtering
95Kapitalinnskudd CLIMIT1 000 000 000»
Votering:Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.40.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Votering:Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.40.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–9, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Utgifter
286Forskningsfond
95Fondskapital – Fondet for forskning og nyskaping13 000 000 000
1321Infrastrukturfond
95Kapitalinnskudd60 000 000 000
1825Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95Kapitalinnskudd5 000 000 000
1830Forskning
95Forskningsfond10 000 000 000
2410Statens lånekasse for utdanning
90Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning17 927 349 000
Inntekter
4533Sametinget
90Avvikling av samefolkets fond80 000 000
4540Nasjonale minoriteter
90Avvikling av Romanifolkets fond88 000 000»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbudsjettsystem der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvordan tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert kriminalitet og organisert smugling ved grensen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny innsjekking på videre reise innenlands. Innsjekket bagasje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødvendigvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgruppe som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgifter i sjablongreglene for firmabil dekket av arbeidsgiver.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som medfører at skatteavtalen mellom Polen og Norge justeres slik at polske sjøfolk i NIS-registeret ikke blir skattepliktige til Polen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlinger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økonomi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.40.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre. Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 17.41.14)

Presidenten: Vi skal nå votere over innstillingen til vedtak, men først må presidenten foreta en korrigering under stor bokstav C, liten bokstav b:

Her skal romertall VI utgå, da det ved en inkurie har kommet med i innstillingen.

Nummereringen av de etterfølgende romertall vil bli endret tilsvarende.

Komiteen hadde innstilt:

A. Rammeområde 20

(Garanti-instituttet for eksportkreditt)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Utgifter
2460Garanti-instituttet for eksportkreditt
24Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond-71 800 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning71 800 0000
Totale utgifter0
Inntekter
5460Garanti-instituttet for eksportkreditt
71Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning207 000 000
72Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland4 700 000
5614Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt
80Renter100 000
Totale inntekter211 800 000

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan gi:

  • 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 120 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelige garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

  • 2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

  • 3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 6 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

  • 4. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 21

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Utgifter
1600Finansdepartementet
1Driftsutgifter297 600 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres40 400 000
70Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet11 800 000
1602Finanstilsynet
1Driftsutgifter293 900 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres10 000 000
1605Senter for statlig økonomistyring
1Driftsutgifter320 800 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres25 500 000
1608Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres16 100 000
1610Toll- og avgiftsetaten
1Driftsutgifter1 362 300 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres87 300 000
1618Skatteetaten
1Driftsutgifter4 297 100 000
21Spesielle driftsutgifter127 600 000
22Større IT-prosjekter, kan overføres147 400 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres92 400 000
1620Statistisk sentralbyrå
1Driftsutgifter503 400 000
21Spesielle driftsutgifter, kan overføres188 900 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres9 600 000
1632Kompensasjon for merverdiavgift
61Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning14 500 000 000
72Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning1 460 000 000
1634Statens innkrevingssentral
1Driftsutgifter253 700 000
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres15 300 000
1637EU-opplysning
70Tilskudd til frivillige organisasjoner4 800 000
1638Kjøp av klimakvoter
1Driftsutgifter, kan overføres8 300 000
21Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres415 000 000
22Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres10 000 000
1645Statens finansfond
70Tilskudd til drift10 000 000
1650Statsgjeld, renter mv.
1Driftsutgifter35 900 000
89Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning22 552 500 000
Totale utgifter47 097 600 000
Inntekter
4600Finansdepartementet
2Diverse refusjoner500 000
85Avkastning fra Finansmarkedsfondet11 800 000
4602Finanstilsynet
3Prospektkontrollgebyrer9 000 000
4605Senter for statlig økonomistyring
1Økonomitjenester37 200 000
4610Toll- og avgiftsetaten
1Særskilt vederlag for tolltjenester6 400 000
2Andre inntekter2 800 000
3Refunderte pante- og tinglysingsgebyr2 000 000
4Diverse refusjoner2 700 000
11Gebyr på kredittdeklarasjoner240 000 000
85Overtredelsesgebyr - valutadeklarering5 000 000
4618Skatteetaten
1Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr50 000 000
2Andre inntekter31 400 000
5Gebyr for utleggsforretninger23 000 000
7Gebyr for bindende forhåndsuttalelser1 500 000
4620Statistisk sentralbyrå
1Salgsinntekter300 000
2Oppdragsinntekter188 900 000
85Tvangsmulkt10 000 000
4634Statens innkrevingssentral
2Refusjoner33 500 000
85Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning250 000 000
86Bøter, inndragninger mv.1 225 000 000
87Trafikantsanksjoner70 000 000
88Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret225 000 000
4638Salg av klimakvoter
1Salgsinntekter730 000 000
5491Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30Avskrivninger798 373 000
5603Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80Renter av statens faste kapital86 190 000
5605Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80Av statskassens foliokonto i Norges Bank1 260 800 000
81Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta1 000 000
82Av innenlandske verdipapirer1 789 500 000
83Av alminnelige fordringer79 600 000
84Av driftskreditt til statsbedrifter237 700 000
85Renteinntekter fra bytteavtaler mv.6 910 900 000
86Renter av lån til andre stater400 000
87Renteinntekter mv. fra Statens finansfond159 400 000
89Garantiprovisjon96 000 000
Totale inntekter14 575 863 000

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan:

1.

overskride bevilgningen undermot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 21kap. 4600 post 2
kap. 1602 post 1kap. 4602 post 3
kap. 1605 post 1kap. 4605 post 1
kap. 1610 post 1kap. 4610 postene 1 og 4
kap. 1618 post 1kap. 4618 post 2
kap. 1634 post 1kap. 4634 post 2
  • 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at:

  • 1. Finansdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

  • 2. Finansdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 2 Salg av innkjøpte kvoter.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

1602Finanstilsynet
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold10 mill. kroner
1610Toll- og avgiftsetaten
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold30 mill. kroner
1618Skatteetaten
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold30 mill. kroner
1634Statens innkrevingssentral
45Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold5 mill. kroner

V

Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene innenfor en samlet ramme på 3 450 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning.

VI

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2010–2011) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan gi garantier for:

  • 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.

  • 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

  • 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

VIII

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2011 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,4 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

IX

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

X

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan:

  • 1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre inntekter.

  • 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der skatteetaten framleier lokaler.

XI

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 94 501 300 000 kroner, hvorav 16 829 300 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

C. Vedtak utenfor rammeområdene

a. Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Kap.PostFormålKronerKroner
Utgifter
2800Statens pensjonsfond utland
50Overføring til fondet288 007 400 000
Totale utgifter288 007 400 000
Inntekter
5800Statens pensjonsfond utland
50Overføring fra fondet134 971 016 000
Totale inntekter134 971 016 000

b. Lånetransaksjoner mv.

I

På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Utgifter
100Utenriksdepartementet
90Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn360 000
161Næringsutvikling
95NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland757 250 000
286Forskningsfond
95Fondskapital - Fondet for forskning og nyskaping3 000 000 000
614Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
90Utlån, overslagsbevilgning10 000 000 000
732Regionale helseforetak
91Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning9 500 000
1651Statsgjeld, avdrag og innløsning
98Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning46 150 000 000
2410Statens lånekasse for utdanning
90Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning17 889 849 000
2412Husbanken
90Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning14 117 600 000
2421Innovasjon Norge
90Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning43 700 000 000
2426SIVA SF
90Lån, overslagsbevilgning155 000 000
Totale utgifter135 779 559 000
Inntekter
3100Utenriksdepartementet
90Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet318 000
3614Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
90Tilbakebetaling av lån4 500 000 000
3732Regionale helseforetak
90Avdrag på investeringslån tom. 2007677 000 000
3950Forvaltning av statlig eierskap
96Salg av aksjer10 000 000
4023Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU
90Tilbakebetaling lån fra Nofima4 284 000
4312Oslo Lufthavn AS
90Avdrag på lån444 400 000
4322Svinesundsforbindelsen AS
90Avdrag på lån41 000 000
4725Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben
90Lån til boligformål648 000
5310Statens lånekasse for utdanning
90Redusert lån og rentegjeld7 220 800 000
93Omgjøring av studielån til stipend4 711 249 000
5312Husbanken
90Avdrag9 225 200 000
5325Innovasjon Norge
90Avdrag på utestående fordringer43 250 000 000
5326SIVA SF
90Avdrag på utestående fordringer155 000 000
5341Avdrag på utestående fordringer
95Avdrag på lån til andre stater200 000
98Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner6 000 000 000
5460Garanti-instituttet for eksportkreditt
91Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen100 000
5999Statslånemidler
90Lån59 539 360 000
Totale inntekter135 779 559 000

II

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

III

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsføre uten bevilgning:

  • 1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2012 til kommuner.

  • 2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2012 til fylkeskommuner.

IV

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2011 kan gi tilsagn om lån for 15 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2011 og senere år.

V

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2011 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning

VI

I statsbudsjettet for 2011 blir det løyvd under følgjande kapittel:

Kap.PostFormålKroner
Utgifter
2309Tilfeldige utgifter
1Driftsutgifter9 873 000 000
mot tidlegare foreslått kr 9 825 000 000

VII

Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige innanlandske statslån i 2011 til eit beløp av 50 000 mill. kroner.

VIII

Finansdepartementet får fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån til eit beløp av 300 000 mill. kroner i 2011.

IX

Finansdepartementet får fullmakt i 2011 til å ta imot innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond, og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å plassere likviditet som kontolån til staten.

X

Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar i 2011.

Votering:Komiteens innstilling – med de foretatte rettelser: VI utgår, VII–X blir VI–IX – ble enstemmig bifalt.