Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Kristin Halvorsen, Grete Faremo og Terje Riis-Johansen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – Ingen har reist seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:04:13]: I disse dager får folk over hele landet strømregningene sine i posten, og som varslet for lenge siden, har vi hatt en vinter der strømprisene har blitt skyhøye. Allerede vinteren 2009–2010 varslet energiministeren at han var bekymret for kraftsituasjonen denne vinteren. Allikevel, det eneste som statsministeren kunne melde i VG den 3. desember, var at han hadde medfølelse med dem som nå vurderer å kutte ned på julegavene for å kunne betale den høye strømregningen som kan komme i januar. En har altså forventet denne situasjonen i godt over ett år og egentlig visst om kraftsituasjonen i de fem og et halvt årene den rød-grønne regjeringen har styrt, men en har kommet med fint få tiltak som kan avhjelpe situasjonen. Fortsatt er det sånn i energinasjonen Norge at vi er stolte over å eksportere gass tilsvarende forbruk til 200 gasskraftverk i Europa, men den gassen skal eksporteres til Europa, så vi kan importere strømmen tilbake igjen for å drifte de plattformene som produserer og eksporterer gassen til Europa.

Fra opposisjonens side har det kommet forslag om bostøtte, styrking av Enova, bl.a., og Fremskrittspartiet har nå i tillegg et forslag om å starte opp de mobile gasskraftverkene og redusere elavgiften i tider med skyhøye strømpriser. Dette er ting som regjeringen samtlige ganger har stemt imot, selv om den på enkelte områder har snudd i ettertid. Det er veldig gledelig at den nå kommer etter opposisjonen og fremmer en ordning med styrking av bostøtten, men det er veldig mange grupper i befolkningen som allikevel sliter. Regjeringen prioriterer altså at næringslivet skal stenge ned sin virksomhet før en vurderer å starte opp de mobile gasskraftverkene i Midt-Norge. Det sier litt om regjeringens prioritering.

Har statsråden noen andre virkemidler på lur denne vinteren som kan hjelpe folk som nå opplever skyhøye strømregninger?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:06:18]: Det ville vært meningsløst å sitte på tiltak i en situasjon hvor behovet for å gjøre det som er mulig å gjøre for å sikre tilgangen på strøm, enten gjennom økt produksjon, gjennom energieffektivisering eller gjennom økt linjebygging, som er nødvendig. Derfor har vi jo nettopp gjort det. Jeg konstaterer at etter utallige diskusjoner i Stortinget er det fortsatt et stykke fram til at representanten Solvik-Olsen er enig med meg i at vi faktisk har brukt store ressurser på nettutbygging i Norge de siste åra, ikke minst i Midt-Norge, hvor situasjonen har vært mest alvorlig. Vi har brukt rekordstore summer gjennom Enova for å sørge for å få ny fornybar energi fram, og vi gjør mer på energieffektivisering enn noen gang tidligere.

Bare for å ta ett eksempel på noen av sammenhengene her: Vi konstaterer at representanten Solvik-Olsen er opptatt av de mobile gasskraftverkene, og det har på en måte blitt saken med stor S, som av noen kan oppfattes å være forskjellen mellom å ville noe og å ikke ville noe. Sist mandag var det en import til Norge tilsvarende nesten 30 av disse mobile gasskraftverkene, altså nesten 30 ganger den produksjonen på 140 MW som et slikt kraftverk står for. Det sier litt om viktigheten av å bygge ut det nordiske nettsamarbeidet, altså bygge ut muligheten for at strømmen flyter, og at vi har tilgang på energi – i Sverige når f.eks. kjernekraftverkene der er nede for revisjon, og i Norge når f.eks. situasjonen er som nå, at vi har hatt et tilsig, et påfyll i norske vannmagasiner på 100 TWh, mens normalen er et sted mellom 120 og 130 TWh.

Det er nesten 70 år siden det sist var så kaldt som det har vært i år. Det betyr at muligheten for import fra Sverige, som har en annen produksjon og en annen måte å produsere energi på enn det vi har i Norge, er ekstremt viktig for å håndtere situasjonen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:08:23]: Her forsøker statsråden å villede, for de mobile gasskraftverkene representerer 300 MW kapasitet – 30 ganger det er 9 000 MW. Det tviler jeg sterkt på har vært normen når det gjelder importen til Norge, men det kan vi godt sende skriftlig spørsmål om for å få bekreftet.

Jeg konkluderer med at statsråden ikke har noen nye tiltak utover å snakke om kraftlinjer som skal komme i 2015, som denne regjeringen i 2005 lovet skulle komme i 2011. Jeg registrerer også at de rekordstore bevilgningene ikke har gitt noen rekordstore effekter, fordi strømprisen inkludert nettleie og avgifter i 2010 var mer enn dobbelt så høy som den var i 2000. Dobbelt så høy – slik er altså energikostnadene for forbrukerne i Norge i løpet av de siste ti årene i energinasjonen Norge. Samtidig har vi en politikk der vi heller eksporterer gassen enn å ta den i bruk i Norge.

Jeg spør derfor statsråden om igjen: Har statsråden noen tiltak på kort sikt som vil kunne hjelpe folk? Eller skal alle måtte vente til 2015 før denne regjeringen kan levere noe?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:09:29]: Det er forbedret linjekapasitet, både internt i Norge og mellom Norge og våre naboland. Det er økt produksjon. Det er bedre bruk av strømmen, som bidrar til at energibalansen i Norge blir bedre, og som gjennom det påvirker prisene.

Nå har vi for noen få uker siden undertegnet en avtale med Sverige, som skal bidra til at 26 TWh kommer inn i markedet fram mot 2020. Det tilsvarer om lag 10 pst. av det forbruket som vi har her nå. Hvis ikke representanten Solvik-Olsen mener at det er et ekstremt kraftfullt tiltak for å bedre energibalansen i Norge, er jeg helt uenig. Statnett bruker nå historisk store beløp på nettforsterkninger, enten det gjelder internt i Norge, eller som vi sluttførte etter påske i fjor, forbedringer av Nea–Järpströmmen, som er en svært viktig forbindelse til Sverige. Vi har aldri brukt mer penger på energieffektivisering, enten det gjelder inn mot industrien, eller som vi også gjorde nå før jul, å styrke den overfor husholdningene. Så jeg er helt uenig med representanten Solvik-Olsen.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Oskar J. Grimstad.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:10:57]: I brev av 8. november 2010 skriv statsråden m.a.:

«Kraftsituasjonen i Midt-Norge er ikke tilfredsstillende, og regjeringen vil arbeide videre med aktuelle tiltak for å styrke forsyningssikkerheten i regionen. Stortinget vil bli holdt orientert på en hensiktsmessig måte.»

Beredskapssjefen for kraftforsyninga i Møre og Romsdal, Svein Rødal, fortalde den 29. desember at vassmagasinstanden er dramatisk låg og ikkje har vore registrert lågare sidan 1990. Han fortalde vidare at avtalene med bedriftene om avtalt stopp no må takast i bruk, og at reservekraftverka må startast like etter nyttår. Grunnen er at i veke 52 i 2009 var magasinfyllinga i elspotområde 3 i underkant av 60 pst. og enda opp som lågast i veke 16–17 i 2010 med 11 pst. Ved årsskiftet no er vassmagasina i nemnde område nede på 41 pst. Med likt forbruk indikerer dette at magasina i inneverande år vil vere tomme før veke 16–17.

Kva gjer statsråden av strakstiltak i denne kritiske situasjonen i Midt-Noreg?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:12:00]: Når det gjelder Midt-Norge og nåsituasjonen, er det aller viktigste tiltaket som er gjort i 2010, å øke kapasiteten på Nea–Järpströmmen. Den ble økt med 400 MW til påske i fjor. Det gjør at importkapasiteten til regionen er betydelig større enn hva den ellers ville ha vært. Det er et konkret tiltak, et tiltak som virker, og et tiltak som bidrar til bedre energibalanse, bedre forsyningssikkerhet i regionen.

Bare i 2010 ble det gitt konsesjoner på ti vannkraftverk i regionen. Minst åtte vannkraftverk ble satt i drift i 2010. Vi hadde et vindkraftprosjekt på Ytre Vikna som fikk om lag 230 mill. kr i fjor. Biogassanlegget på Skogn fikk 120 mill. kr, og vi har et stort energieffektiviseringsprosjekt på Norske Skog på Skogn som også ble ferdigstilt. Så vet representanten Grimstad at det i 2010 også ble lagt et godt grunnlag for en rask gjennomføring av det aller viktigste enkelttiltaket, forbindelsen mellom Ørskog og Fardal.

Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.

Siri A. Meling (H) [10:13:23]: Jeg vil begynne med å ønske statsråden et riktig godt nytt år og håper at dette året vil føre store nedbørsmengder med seg, til beste for norske strømkunder og bedrifter, fordi denne regjeringen har demonstrert sin maktesløshet gjennom snart seks år. Dette har dessverre medført at både privatpersoner og bedrifter må betale en høy pris, ikke bare økonomisk, men også i form av usikkerhet om hva fremtiden vil bringe av rammebetingelser. Dette er på mange måter en varslet krise. Vi har opplevd den før, og sannsynligheten for at vi vil oppleve den på ny, er absolutt til stede siden statsråden ikke synes å ha noe initiativ for å bedre denne situasjonen.

Vi er sårbare for endringer i nedbørsmengder, og derfor burde det være et mål å gjøre oss mindre avhengige av vannkraftproduksjon gjennom å bygge opp fra alternative energiressurser. Høyre har derfor tatt til orde for at staten bør bidra til å flytte et gasskraftverk med rensing ut av Mongstad-området og til et område med kraftunderskudd, f.eks. i Midt-Norge. Så langt har statsråden og regjeringen vært negative. Har statsråden i løpet av julen endret mening om dette?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:14:34]: Svaret på det siste er nei.

For øvrig må jeg si at det er ganske interessant å høre representanten Meling fra partiet Høyre stå her og snakke om en «varslet krise». Det er forunderlig at ikke alarmklokkene ringte da prosjektene i Midt-Norge ble satt i gang tidlig i dette årtusenet, uten at den sittende regjeringa kom med tiltak. Det vi nå gjør, er å reparere etter den skaden som er gjort tidlig i dette årtusenet, ved at det ble satt i gang produksjon uten at det forelå planer om å følge opp med tilsvarende krafttilgang. Det er det vi nå gjør.

Så hører jeg at verken Høyre eller Fremskrittspartiet oppfatter at det å bedre infrastrukturen er et viktig tiltak. Jeg kommer til å gjenta det igjen og igjen, at det beste vi kan gjøre for Midt-Norge, er å sørge for å få kraftflyten til å bli bedre. Derfor må vi få Ørskog–Fardal på plass. Det er vi i gang med nå. Vi fikk 400 nye MW inn til regionen gjennom Nea–Järpströmmen før påske. Det er konkrete tiltak for å bedre situasjonen, men det burde vært gjort lenge før. Det burde Høyre også ha tenkt på før.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:15:45]: Det er godt at statsråden ser på seg selv som en reparatør.

Statsråden sier i svaret til Ketil Solvik-Olsen at man har bedret linjekapasiteten, økt produksjonen og bedret bruken av strøm. Dette har altså ikke vært nok, for det er skyhøye strømpriser og skyhøye strømregninger som venter oss alle i våre postkasser.

LO-sjef Roar Flåthen har tatt til orde for å stille krav til magasinfyllinger på bestemte tider av året. Dette er et forslag som Senterpartiet har gått inn for tidligere. De har sågar fremmet forslag om dette i denne sal. Er det et forslag som energiminister Terje Riis-Johansen vil fremme?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:16:35]: Jeg syns det er naturlig etter disse to årene, som jo har vært ganske ekstreme når det gjelder kulde på den ene sida – og slik sett forbruk – og mangel på tilsig, nedbør, på den andre sida, at en går gjennom og ser hvordan systemet har virket. Dels har jeg satt i gang det allerede gjennom to ulike utredningsutvalg, som har gitt en del interessante analyser, vurderinger. Jeg mener at alle disse spørsmålene, også det som representanten Hjemdal tar opp, er av de tingene vi må se på, når vi har fasiten for hvordan disse to åra i sum har blitt håndtert.

Når det er sagt, er det interessant å gå inn og se på forholdet mellom import og eksport av strøm fra Norge i 2010. I sum har det vært en netto import til Norge på ca. 7,5 TWh. Det er mye strøm vi har fått inn til landet, og det er jo basert på en gjensidighet mellom bl.a. Norge og Sverige. Jeg ser nå at jeg ikke får forklart ferdig når eksporten fra Norge har foregått, men det har særlig vært to korte perioder hvor den har foregått, og jeg skal komme tilbake til det senere.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:17:53]: Da forslag til nye kompetansekrav for lærere ble sendt på høring sist høst, uttalte kunnskapsministeren:

«Skjerpede krav til lærernes kompetanse vil styrke elevenes læringsutbytte. Vi vet at det er sammenheng mellom lærernes formelle kompetanse og elevenes resultater».

Den nye lærerutdanningen gir mer spesialiserte lærere. Skjerpede kompetansekrav til lærere er et viktig neste steg for å sikre norske elever godt kvalifiserte lærere og en god skole.

På ungdomstrinnet foreslås nå krav om minimum 30 studiepoeng for å undervise i et fag. På barnetrinnet derimot, der den viktige begynneropplæringen foregår, er det med unntak av norsk og matematikk ikke foreslått krav om utdanning i de fagene det undervises i. Det kan se ut som om elevene på barnetrinnet er blitt de glemte elevene, fordi fokuset på frafall ofte handler om tiltak i ungdomsskolen og i videregående opplæring. Kunnskapsministeren er prisverdig opptatt av tidlig innsats for å bekjempe senere frafall. Det støtter Høyre, men vi finner få spor av en slik tenkning i høringen om kompetansekrav.

Ny forskning fra NTNU peker også på skolemotivasjonen som svikter allerede fra 4. klasse, og at mangel på tilpasset opplæring er en forklaring. Dette understreker behovet for lærere som kan fagene sine, og som evner å engasjere elevene fra tidlige skoleår. For å tenne gnisten og ta vare på motivasjonen hos de yngste er det viktig at de møter lærere som kan fagene sine.

Er statsråden enig med Høyre i at det er like viktig at 6-åringene møter lærere med utdanning i fagene de underviser i, som at 14-åringene i 8. klasse gjør det? Vil statsråden legge fram forslag som sikrer at også lærere på barnetrinnet har utdanning i de fagene de skal undervise i?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:19:46]: Det er riktig som representanten Aspaker sier, at de nye kompetansekravene har vært på høring. Høringsfristen gikk ut den 10. januar, og vi behandler nå de uttalelsene som er kommet. Jeg er selvfølgelig åpen for at vi justerer forslagene ut fra de argumentene som kommer.

Men jeg må si at jeg reagerer veldig på at man beskriver lærere som underviser i de første trinnene på barneskolen, som om de ikke har kompetanse, selv om de ikke har studiepoeng i de fagene de underviser i. Hele poenget med dette er jo at man trenger ulik kompetanse når man underviser 5- og 6-åringer, i forhold til når man underviser 14- og 15-åringer. Spørsmålet om god kjennskap til faget, som er bakgrunnen for de kompetansemålene som nå er på høring, og at de er innrettet mot ungdomsskolen, handler om at man trenger større faglige utfordringer jo lenger man kommer oppover i trinnene og på ungdomsskolen, mens den kompetansen man kanskje først og fremst trenger når man underviser 5- og 6-åringer, er å se skoledagen som en helhet. Man trenger å kunne veksle mellom ulike fag, og man trenger kompetanse til å målrette og motivere 5- og 6-åringer. Det handler ikke om ikke å ha kompetanse, det handler om å ha en annen kompetanse.

Elisabeth Aspaker (H) [10:21:11]: Svaret var på en måte både oppløftende og litt nedslående.

Det er helt klart slik at med de nye differensierte lærerutdanningene vi har fått, tar man inn over seg at de lærerne som sikter seg mot 1.–7. trinn, har et annet innhold i sine pedagogiske fag i lærerutdanningen. Samtidig kommer disse lærerne ut med utdanning i norsk og matematikk som obligatorisk, og så har de enten tre eller fire ytterligere fag. Ergo har man en fagportefølje på seks fag med seg ut.

Det er jo da nokså uforståelig at statsråden står her og mener at det er likegyldig med begynneropplæring – begynneropplæring i naturfag, begynneropplæring i kroppsøving, begynneropplæring i kunst og praktisk-estetiske fag – som også er viktige fag i forhold til å trene grunnleggende ferdigheter på linje med norsk og matematikk. Så jeg undrer meg, og jeg stiller spørsmålet til statsråden igjen: Hva er det som er galt med å koble den utdanningen lærerne faktisk har, og kompetansekrav til det, for å sikre at også de yngste elevene har lærere med utdanning i fagene?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:22:18]: For det første har jeg lyst til å si at de kompetansekravene som nå er på høring, er det veldig krevende å klare å få oppfylt. Det er fordi vi ikke har et ubegrenset antall lærere med ubegrenset formell kompetanse som vi kan velge fra. I mange distriktskommuner og mindre kommuner kommer det til å være meget krevende å oppfylle de kravene vi nå har, også på ungdomstrinnet. Så la meg bare la utfordringen gå tilbake igjen: Er det ikke riktig at vi da starter med kompetansekravene på ungdomstrinnet, fordi det er der man først og fremst trenger lærere som har særlig faglig innsikt i de fagene man underviser i?

På de minste trinnene er det ganske avgjørende at elvene har forholdsvis få lærere å forholde seg til, og at disse lærerne har et bredt spekter av virkemidler, og at de kan veksle mellom ulike fag. Det er faktisk en meget avgjørende og viktig kompetanse å ha med seg på disse trinnene. Så det er meget god faglig begrunnelse for at vi går fram nettopp på den måten som høringsuttalelsen beskriver.

Presidenten: Det åpnes for fire oppfølgingsspørsmål – først Svein Harberg.

Svein Harberg (H) [10:23:43]: Jeg vil si, som representanten Aspaker, at svarene var både oppløftende og litt deprimerende. Jeg håper virkelig at statsråden vil ta dette på alvor og se på disse kravene på nytt.

Jeg var på et møte på Sørlandet i går kveld, og der ble det diskusjon om kompetansekrav i arbeidslivet og i det offentlige. Der fortalte den ene etter den andre at for å utføre enkeltoppgaver måtte de ha faglig dybde i det de skulle gjøre – og ikke nok med det, de måtte også fornye det med jevne mellomrom.

Så sier vi altså nå at de som skal utdanne barna våre, ikke bare det første eller andre året på skolen, men helt opp til de syv første årene på skolen, ikke trenger den faglige fordypningen. Det er en utfordring å skaffe nok, men det må vel være riktig – håper jeg statsråden synes – å sette som mål og ha et ønske om at alle skal ha den faglige fordypningen. Eller hvordan kan statsråden forsvare at det ikke er viktig å ha det målet?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:24:43]: Det er selvsagt glidende overganger her mellom elever på ungdomsskolen og elever på, la oss si, 5., 6. og 7. trinn i forhold til hvilke faglig utfordringer det er viktig at de får på skolen.

Men jeg er veldig uenig i at man skal tenke likt om 15-åringer og 5-åringer når det gjelder hva slags kompetanse lærerne deres trenger, for å ta imot en 5- eller 6-åring i første klasse og sørge for at en unge får en god start på skolen, handler også om å ha forholdsvis få voksne å forholde seg til, ha god kjennskap til læreren, ha trygghet og å få ulike utfordringer på ulike tidspunkt. Så vil behovet for faglig kompetanse i fagene øke med årene.

La meg bare understreke en gang til at det er veldig krevende å nå de kompetansekravene som vi nå har sendt ut på høring. Det kommer til å ta år før vi kommer dit, og da er det uansett slik at det er mest meningsfylt å starte på ungdomstrinnet.

Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.

Tord Lien (FrP) [10:25:48]: Professor John Hattie fra New Zealand er en av dem som har størst kompetanse på hva som fungerer i skolen. Vi vet at han har publisert en undersøkelse av 800 metastudier, som involverer mellom 25 og 30 millioner elever. Der slås det ganske klart fast at en av de aller, aller viktigste tingene som påvirker resultatene i skolen, er nettopp lærerens kompetanse, både i fag og i didaktikk. Meg bekjent lærer man ikke didaktikk på videregående skole, det lærer man kun i høyere utdanning.

Da er jeg enig med statsråden i at det statsråden har lagt fram, selvfølgelig er krevende, og det er nok krevende å utvide det, men mener statsråden at det er et mål at lærerne også på barneskolen en gang i framtiden skal ha faglig og didaktisk kompetanse i de fagene de underviser i?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:49]: Nei, jeg mener at på småskolen – på 1.–4. trinn – er det avgjørende viktig at elevene har forholdsvis få lærere å forholde seg til. Hvis man skal ha denne typen kompetansekrav i fag for de minste elevene, betyr det at de må ha mange faglærere å forholde seg til. Det er neppe den kompetansen man først og fremst trenger i 1.–4. trinn, og det tror jeg Hattie ville vært enig med meg i.

Så er spørsmålet om når man trenger fagkompetanse for å vekke elevenes interesse, for å gi faglige utfordringer, for å følge opp i fag. Det er selvsagt en glidende overgang her, men jeg mener det er meningsfylt å starte dette på ungdomstrinnet. Det kommer til å være meget krevende å klare å rekruttere det antall lærere med formell kompetanse som vi nå beskriver i denne høringsuttalelsen, og det må være den riktige veien å gå.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:27:56]: Jeg håper ikke snakket om femåringene var et varsel om at de også nå skal inn i skolen.

Litt av hovedproblemet i det vi diskuterer her nå, er jo at vi har spesialisert utdanningen, men kanskje på noen områder hadde hatt bruk for allmennlæreren ute i skolen allikevel. Kristelig Folkeparti er tilhenger, og vi har støttet de kompetansekravene som Stortinget har bedt om at skal komme, men det må være mulig å gjennomføre disse kravene i hele landet. Små skoler eller skoler med små ungdomstrinn kan få problemer med å ha mange nok lærere, eller at de må tilby deltidsstillinger for å kunne oppfylle de kompetansekravene som stilles gjennom høringen. Det betyr at vi kan få A- og B-skoler, og at det kan være små distrikter og små samfunn som blir rammet av det.

Ser statsråden at dette kan være en større trussel mot den offentlige skolen enn privatiseringen? Hva vil statsråden gjøre for at vi da ikke får permanente B-skoler ute i Distrikts-Norge?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:56]: Jeg er helt enig med Dagrun Eriksen i at det er dette som er utfordringen i forbindelse med de kompetansekravene som nå er sendt ut, fordi Norge har mange mindre skoler. Det er ca. en tredjedel av skolene i Norge som har mindre enn hundre elever. Det er meget krevende å sørge for at man har en lærerkompetanse på hver skole som klarer å oppfylle de kompetansekravene vi nå setter. Det er bakgrunnen for at vi må ile langsomt fram på dette området, slik at vi sørger for at det er god kvalitet på skoler i distriktene også. Det vil være den store utfordringen vi har i forbindelse med å få gjennomført de kompetansekravene vi nå har på høring. Det er jeg helt enig i.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:29:45]: Jeg må innrømme at personlig syns jeg at skoledebatten er veldig frustrerende for tida, fordi alle er enige om at kompetanse er viktigst. Alle er enige om at læreren er viktigst. Alle sammen kan holde flotte taler om hvor fantastisk viktig lærerens kompetanse er. Men det vi opplever, er at i de politiske prioriteringene fra regjeringa er de ikke viktigst. Det er ikke det som blir prioritert. Da statsråden sendte ut 148 rundskriv, forskriftsendringer og lovendringer i sin tid, var det ikke det som ble prioritert. Det er helt andre ting statsråden syns det er viktig å bruke tid på. Når skal det bli en sammenheng mellom statsrådens retorikk og det statsråden faktisk gjør? Når skal vi skjønne at kompetanse selvfølgelig er akkurat like viktig for en 5-åring som for en ungdomsskoleelev og en elev i videregående skole? Og skal vi klare å løfte norsk lærerstand, må vi satse på etter- og videreutdanning for å komme i mål.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:30:51]: Jeg er veldig glad for at representanten Trine Skei Grande er blitt så opptatt av tidsbruk i skolen i det siste. For det var nemlig i juni i fjor at jeg la fram en stortingsmelding for Stortinget, som Trine Skei Grande er saksordfører for, og som de nå begynner å behandle. Dette er et veldig viktig spørsmål for folk i Skole-Norge, og vi kan gjøre mye på statlig hold, men også i kommunene, som eier skolene, og på den enkelte skolen for å være mer effektive i tidsbruken. Så jeg ser fram til et godt samarbeid når Stortinget nå endelig starter behandlingen av den meldingen.

Det er ikke sånn at antall lover og forskrifter har økt. I den forrige, borgerlige fireårsperioden hadde en langt flere lover og forskrifter enn i den neste, rød-grønne fireårsperioden, hvis det gir mening å telle antall lover og forskrifter. Og det gjør det ikke. Vi må tenke oss nøye om.

Når det gjelder lærernes kompetanse, etter- og videreutdanning, har vi aldri satset så mye på det som nå. Men den store utfordringen der er hvordan man sikrer forholdet mellom videreutdanning og etterutdanning, for vi er opptatt av at vi skal bygge opp formell kompetanse også på det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:32:10]: Mitt spørsmål går til statsråd Terje Riis-Johansen.

Det er mange som går med spente skritt bort til postkassen for å se om årets første, rekordhøye strømregning har kommet. Vi har nå hatt to påfølgende vintersesonger med anstrengt kraftsituasjon, og derfor høye strømpriser. Derfor krever Kristelig Folkeparti at regjeringen i løpet av dette året legger fram en plan som kan hindre at vi får skyhøye strømpriser på grunn av kraftmangel. For det er ikke registrert så lav vannstand i norske magasiner på de siste 20 årene som det vi har nå. Og med normal nedbørsmengde og normal temperatur kan det ta to år før vi kommer opp til et normalt nivå i vannmagasinene våre igjen. Det er strømkundene våre som får smake konsekvensen av manglende politiske handlinger fra den rød-grønne regjeringen.

Representanten Kristin Halvorsen, som i dag sitter i salen som statsråd Kristin Halvorsen, sa til NTB under forrige strømkrise, i 2002–2003, at

«det som nå skjer er jo at den kaldeste høyrepolitikken slår rett inn i stuene til folk».

God politisk retorikk, men ikke så mange politisk gjennomførbare forslag ble fremmet, ikke den gang og heller ikke i ettertid.

Vi vet at statsråden vil ha økt linjekapasitet og økt produksjon. Det sa statsråd Odd Roger Enoksen i 2005, og det har vært mantraet siden. Mitt spørsmål til statsråden blir: Jeg tror mange strømkunder lurer på hva statsråden vil gjøre på kort og lang sikt utover økt linjekapasitet og økt produksjon, for en kald høyrevind vil vel ikke den rød-grønne regjeringen ha inn i stuene til folk?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:34:15]: Starten på innlegget til representanten Hjemdal er i og for seg god i den forstand at den tar inn over seg omstendighetene rundt den situasjonen som vi har nå. Og det er det vel kanskje ikke så rart at representanten sier, for Kristelig Folkeparti har jo sjøl håndtert også liknende situasjoner tidligere, for noen år tilbake. En ser at det er en langsiktig, god politikk som er det viktigste bidraget for å unngå at det skal skje igjen. Det er ikke noen tvil om at vi i Norge over tid har forsømt oss på dette området. Vi har bygd ut for lite fornybar energi, vi har bygd for lite kraftlinjer, og vi har ikke vært flinke nok til å bruke strømmen vår mer effektivt. Og så kan representanten gjerne ønske seg noen andre svar, men realiteten er at det er rundt de tre forholdene at energibalansen i Norge blir utformet.

Så er jeg enig i at det er viktig når situasjonen er som den er nå, med ekstremt lavt vannivå i magasinene, høy strømpris og høye strømregninger som kommer til folk, at en går inn og ser på hva en kan gjøre for å hjelpe dem som har problemer. Det er nettopp det regjeringa gjør. Det er nettopp det som ble presentert før jul, både gjennom å øke bostøtten for å bidra til at folk faktisk skal kunne betale regningen sin, og gjennom nesten å tredoble innsatsen hos Enova, for å gi folk mulighet til å foreta gode energiomlegginger i det enkelte hus. Det er konkrete virkemidler for å hjelpe folk både til å betale regninger og til å få lavere strømregning. I tillegg bekjentgjøres det i dag at NVE nå går ut med en høringsprosess på en forskrift hvor en raskere utrulling av AMS-målerne blir gjennomført, ikke minst i Midt-Norge.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:36:26]: Ja, Kristelig Folkeparti og Bondevik II-regjeringen håndterte en liknende situasjon i 2002–2003, og Kristelig Folkeparti ved olje- og energiminister Steensnæs la fram ti konkrete forslag åtte måneder etter at det var de store slagsmålene her i denne sal. Grønne sertifikater skulle vi ha på plass i 2006, og vi kjenner historien – 2012. Kraftlinjene til Bergen og kraftlinjene til Midt-Norge la Einar Steensnæs på plass i forbindelse med denne meldingen. Vi vet historien, og vi vet at Vestlandet reiste seg opp mot regjeringen i løpet av sommeren. Og så får vi se hva disse fire utvalgene leverer om noen uker.

Det hjelper ikke med de to konkrete forslagene som regjeringen presenterte før jul. Det er for lite. Så min utfordring til statsråden er: Vil statsråden være med og lage en helhetlig plan for energi og klima i løpet av dette året i forhold til de kraftprisene vi nå ser?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:37:34]: For det første har jeg for ikke så lenge siden annonsert at vi setter i gang et omfattende utvalgsarbeid som går nettopp på energibalanse, kraftbalanse, i det langsiktige perspektivet. Det er viktig for nettopp å sørge for at vi har en god politikk på dette området videre framover. Så har jeg nettopp også sagt hva vi har gjort på det helt kortsiktige for å håndtere utfordringene som enkeltpersoner har knyttet til strømpris og energisituasjonen nå.

Så har vi den mellomlange fasen som ligger mellom her. Der har vi faktisk presentert en plan. Vi har presentert en plan som handler om 40 mrd. kr – 40 mrd. kr – på nettforsterkninger i Norge framover, som bl.a. i fjor resulterte i en sterkt bedret situasjon inn til Midt-Norge knyttet til nett. Vi har en plan som går langt utenpå hva Bondevik II-regjeringa gjorde, for å få ny fornybar energi fram gjennom Enova. Vi bruker nesten 2 mrd. kr på det, og vi har altså gjort det som ikke Bondevik-regjeringa klarte, å få fram en avtale med Sverige på grønne sertifikater.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Andersen Eide.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:38:54]: I Møre og Romsdal er det, som vi har hørt flere ganger, kraftmangel og skyhøye strømpriser, som bekymrer strømkundene, som bekymrer næringslivet, og som bekymrer industrien. Dette kan vi ikke leve med lenger, og jeg tror det bare er snakk om tid før vi får nye fakkeltog og aksjoner mot manglende handlekraft. Vi trenger nå en forpliktende plan for å sikre forsyningssikkerheten – en plan som bør åpne for bygging av nytt gasskraftverk i Fræna med krav om rensing fra dag én, og hvor staten tar kostnadene ved CO₂-rensing. Det aller viktigste: Det må også gis garantier om fullføring av kraftledninger fra Ørskog til Fardal innen 2015. Dette haster.

Deler statsråden Kristelig Folkepartis syn i disse sakene, og kan han gi garanti for fullføring av Ørskog–Fardal innen 2015?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:39:52]: Jeg tror mitt engasjement når det gjelder å bygge kraftledninger, er vel kjent. Det gjelder også Ørskog–Fardal. Jeg mener at det er en ekstremt viktig linje å få på plass, og min ambisjon er å få den på plass i 2015.

Så er vel representanten også vel kjent med at vi nettopp for å få til det har satt i gang en prosess nå som er todelt: Vi går inn og setter i gang delprosesser knyttet til de minst omstridte strekningene på denne linja, samtidig som vi har bedt Statnett om å komme med ytterligere konsesjonssøknader på de delene av linja hvor det er større diskusjon – mer strid – om det konkrete linjevalget. Det gir oss en mulighet både til å komme i gang og samtidig få et godt beslutningsgrunnlag for de mest omstridte områdene, som gjør at jeg mener at vi nå er i en fase som er veldig konstruktiv med sikte på å få denne linja gjennomført for å bedre energitilgangen i Midt-Norge, og ikke minst i Møre og Romsdal, hvor det er aller mest kritisk.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:41:02]: Jeg er redd for at vi ikke kommer lenger i denne debatten så lenge energiministeren til stadighet påberoper seg manglende hukommelse. Jeg har drevet med energipolitikk nå i fem og et halvt år i Stortinget. Denne debatten hadde vi i fjor, vi hadde den i forfjor, vi hadde den i 2006, og vi hadde den i 2005.

Alle de prosjektene som statsråden nå står og skryter av at denne regjeringen skal komme i gang med, er det også blitt skrytt av i samtlige av de fem og et halvt årene. Kraftlinje til Midt-Norge er ikke noe som dagens statsråd fant på. Det var noe som statsråd Enoksen skrøt av høsten 2005.

Kraftlinjen som man nå har åpnet fra Sverige til Norge, var det Bondevik-regjeringen som satte i gang, det var ikke Stoltenberg-regjeringen som tok initiativet til den. Men jeg er veldig glad for at den er blitt realisert.

Grønne sertifikater skulle komme på plass i 2006, men på grunn av regjeringens interne krangling om vannkraft skulle være inne eller ute av sertifikatmarkedet, ble det ikke enighet. Nå kommer det på plass i 2012 med vannkraft inne.

I Klassekampen 24. august 2006 sa Ola Borten Moe at de viktigste tiltakene vi har for å motvirke en kraftkrise i 2006 er nye kraftledninger.

Ser statsråden at han snakker om gamle ting?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:42:11]: Det blir jo en interessant øvelse hvis de tiltakene som blir gjennomført, skyldes prosesser som har startet noen år før i tid, og de tiltakene som skal gjennomføres, er uinteressante fordi de kommer fram i tid.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:42:25]: De er utsatt.

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:42:26]: Vi må velge hva slags retorikk en går inn i diskusjonen med.

Jeg mener at både det å få gjennomført prosjekter og ha nok framdrift i prosjekter som er i gang, er en viktig del av det å føre en god energi- og kraftpolitikk, og det å komme med nye planer, komme med konkrete prosjekter som skal gjennomføres, er en viktig del av det å føre en god energi- og kraftpolitikk. Og det er jo nettopp det vi gjør. Vi får nå på plass de konkrete løsningene for å bedre energiflyten i Norge, og vi har planer om nye prosjekter som skal bidra til at energien, kraften, i Norge flyter bedre mellom landsdelene enn det den gjør nå, for situasjonen i dag er ikke god. Men jeg er helt sikker på at også representanten Solvik-Olsen ser at det å bygge kraftlinjer, ikke tar et halvt år. Det tar faktisk borti ti år fra planene blir lagt, til prosjektet blir gjennomført.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:43:13]: Poenget er at de er blitt utsatt.

Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.

Siri A. Meling (H) [10:43:21]: Jeg registrerer at statsråden velger å fokusere på hva opposisjonen har gjort og ikke gjort mange år tilbake, fremfor å fokusere på den utfordringen vi strømkunder og næringslivet har i forhold til høye strømpriser. Det er blitt tilbakevist av representanten fra både Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, så jeg skal ikke gå mer inn på det. Jeg velger å være konstruktiv i forhold til hva som kan gjøres videre, og det håper jeg statsråden også er.

Norge er en integrert del av et nordisk marked, og det innebærer at forhold i andre nordiske lands energiproduksjon har direkte innflytelse på strømprisen her hjemme. Hvor aktiv er statsråden i sin dialog med de andre nordiske energiministrene? Og vil statsråden bruke sin kontaktflate til å påvirke f.eks. svenskene til å innføre samme regler for tidsbegrensede vedlikeholdsperioder som de har i Finland, dvs. at de vinterstid ikke har anledning til å drive planlagt vedlikehold og andre typer arbeid som kan føre til nedstenging av reaktorer og påfølgende høye priser bl.a. i Norge?

Statsråd Terje Riis-Johansen [10:44:24]: Jeg er enig i at det er et konstruktivt spørsmål, for jeg mener at nettopp det felles nordiske energimarkedet er en nøkkel i det vi nå snakker om. Det at vi har ulike måter å produsere energien på, og at vi også – jeg holdt på å si – hjelper hverandre i krisesituasjoner, er bra for Sverige, det er bra for Norge, og det er også bra for andre nordiske land.

Når det gjelder dialogen med primært Sverige, mener jeg den er veldig god. Maud Olofsson og jeg snakker sammen. Vi har en åpen kanal, og nettopp det spørsmålet som representanten Meling her tar opp knyttet til revisjon av kjernekraftverkene i Sverige, var ett av de temaene som sto på vår felles dagsorden i vår. Vi hadde også samtaler per telefon om dette i sommer. Jeg ble gjennom det forsikret om at Maud Olofssons engasjement for å unngå at vi fikk en tilsvarende situasjon høsten i fjor som høsten 2009, var svært sterkt. Heldigvis er de svenske kjernekraftverkene nå oppe i en produksjon som jeg tror i dag ligger på 96–97 pst. av installert effekt, og det er noe helt annet og mye bedre enn det vi så i fjor. Det er nødvendig, og det er bra.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:45:43]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

Rett etter at kunnskapsministeren tiltrådte sin stilling for over et og et halvt år siden, uttalte hun at kampen mot mobbing var hennes viktigste sak. Dette hadde vi i Fremskrittspartiet vært opptatt av lenge, og vi var glad for at regjeringa etter fem år med kunnskapsminister fra SV også så viktigheten av dette nå.

Siden den gang har vi i Fremskrittspartiet fremmet flere forslag til tiltak som både ville ha forebygget mobbing og sørget for en bedre rettssikkerhet for de elevene som opplever mobbing i skolehverdagen. Samtlige av disse har blitt nedstemt. Kunnskapsministeren og regjeringa har i løpet av denne lange tiden kommet med ett tiltak i denne kampen, nemlig at fylkesmennene skal drive tilsyn med opplæringsloven § 9a, elevenes psykososiale miljø.

Den siste uken har det gjennom TV 2 blitt belyst en meget spesiell sak fra en videregående skole i Nordland. En gutt har blitt utsatt for alvorlig trakassering og mobbing over lengre tid, uten at skolens ansatte, skoleeier eller skoleledelse har grepet inn. I et forsøk på å stanse dette tok foreldrene kontakt med fylkeskommunen for å få hjelp til å sikre både at sønnen skulle slippe denne mobbingen, og at rettssikkerheten hans ble ivaretatt. Fylkeskommunen svarte med å innkalle til et møte der foreldrene ble forelagt en kontrakt. I denne kontrakten ble de tilbudt et sekssifret kontantbeløp mot at saken skulle bli lagt død, eller som moren selv sa det, at de skulle holde munn om saken framover.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at dette er en akseptabel måte å løse slike utfordringer på?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:47:54]: Jeg er enig med representanten Hanekamhaug i at innsatsen mot mobbing er noe som må tas veldig alvorlig og jobbes med hver eneste dag i norsk skole. Derfor har jeg hatt et høyt engasjement på dette området. Vi har nå fått oversikt fra fylkesmennene om de mest alvorlige mobbesakene for å få mer kunnskap om dem. Det er oftere konflikter mellom elever og lærere enn i andre typer mobbesaker, og de kan gå over tid uten at man har klart å få løst opp i den situasjonen som er.

Det er også sånn at vi har et oppdrag ute, som Universitetet i Oslo nå utfører på vegne av Kunnskapsdepartementet, for å gå gjennom regelverket og se om det er godt nok, og om det er behov for en elevombudsfunksjon som kan støtte foreldre og elever som kommer i denne type situasjon. Deres innstilling får vi til sommeren. Så her er det betydelig trykk og aktivitet på området.

Når det gjelder denne spesielle saken, er vi kjent med at fylkesmannen i Nordland vet om den og har tatt initiativ overfor fylkeskommunen. Den er gitt høy prioritet hos fylkesmannen. Denne type saker kan klages inn til fylkesmannen, men fylkesmannen kan også gjennomføre eget tilsyn, altså kontrollere skolene – den videregående skolen i denne sammenheng – for å se hva som er de faktiske forhold i saken, og bidra til å løse dem. Noen kommentarer utover dette har jeg ikke lyst til å gi på dette tidspunkt, for jeg kjenner bare detaljene i saken gjennom det som har kommet fram i mediene.

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:49:44]: Kunnskapsministeren nevnte at de fleste konfliktene er mellom lærer og elev. Da vil jeg vise til at Fremskrittspartiet tidigere har satt fokus på lærere som mobber, og kommet med forslag i forbindelse med det. Vi håper at det også kan bli vurdert framover. Samtidig vil jeg peke på at elevombudsfunksjonen også er et forslag til tiltak vi har fremmet tidligere, som ble nedstemt. Men jeg håper at dette betyr at når vi fremmer det på nytt igjen, vil det nå få støtte.

Når det kommer til denne saken, uttalte kunnskapsministeren at den blir gitt høy prioritet fra fylkesmannen. Men det har også forekommet interne skriv i denne saken som viser at fylkesmannen var kjent med at fylkeskommunen kom til å tilby denne kontrakten til foreldrene. Mitt spørsmål blir da: Hva mener kunnskapsministeren at rettmessig saksframgang fra fylkesmannens side vil være i denne situasjonen, når det har kommet fram at fylkesmannen faktisk visste om at denne kontrakten ville bli tilbudt foreldrene?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:50:53]: For det første er det ikke sånn at de fleste mobbesaker er mellom lærer og elev, men de alvorligste mobbesakene som ikke har funnet en løsning, rapporterer fylkesmennene oftere er mellom voksne på skolen og elevene enn mellom elev og elev og andre typer saker som enklere lar seg løse. Det er jo ikke så rart at den type konflikter er ganske krevende å håndtere. Ikke desto mindre at det viktig at de løses, for det kan være en ekstrabelastning for elever hvis de opplever at det er voksenpersoner, som bør stoppes i forhold til de handlingene som pågår.

Jeg tror jeg bare må få vise til mitt første svar i denne saken. Når det gjelder framgangsmåten, er det uansett sånn at det er fylkesmannen som foreldrene kan klage til, det er fylkesmannen som har ansvaret for å se på saken, og det er derfra vi må ta den videre nå.

Presidenten: Det er anmodet om at det blir anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.

Tord Lien (FrP) [10:52:07]: Jeg er glad for at statsråden sier at mobbing må jobbes med hver dag, og at svaret slett ikke er å feie saken under teppet med rundhåndet utbetaling, men at det eventuelt er uakseptabelt. Svaret er heller å ansvarliggjøre dem som bidrar til mobbing, og – like ille, vil jeg si – dem som overser mobbing. Det er, som statsråden selv er inne på, sånn at fylkesmannen er ikke bare en klageinstans. Det har i denne salen tvert imot vært bred politisk enighet om, og statsråden har selv lagt vekt på det tidligere, at fylkesmannen har tilsynsmyndighet. Etter vår oppfatning i denne salen har det vært det viktigste tiltaket fra regjeringens side i kampen mot mobbing.

Så vil jeg si at tilsynsmyndigheten i denne saken ikke nødvendigvis har – eller for å legge bort denne saken: Ønsker statsråden nå å presisere noe i forhold til hvordan man ønsker at tilsynsmyndigheten og fylkesmannsarbeidet skal utføres?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:53:17]: Jeg ser gjerne nærmere på hvordan fylkesmannens tilsynsmyndighet i denne type saker eventuelt skal utvikles videre, men vi har nå et omfattende tilsyn på læringsmiljøet i både 2010 og 2011. Det er på generelt plan. Hvis det kommer f.eks. klager fra foreldre i mobbesaker, har fylkesmannen ansvar for å gå inn i den type saker, og man har ansvar for på eget initiativ å gjennomføre tilsyn. Det er også fylkesmennene som er kilden til at vi nå har bedre oversikt over alvorlige mobbesaker, de saker som kan ligne den saken som trekkes fram her, der foreldrene sliter med å nå fram, og sliter med å få til en løsning. Det har vi nå bedre kunnskap om. Men vi må hele veien sørge for at vi får bedre kunnskap om de sakene som er.

Jeg har ikke noe konkret å melde nå i forhold til om det skal foretas noen endringer i fylkesmannens funksjon. Men denne konkrete saken har fylkesmannen kjennskap til og følger opp fra sin side.

Presidenten: Elisabeth Aspaker – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:54:36]: Mobbing er en svært alvorlig trussel mot elevenes læringsmiljø. Hadde det vært sånn at historien fra Nordland om elevenes mobbing var enestående, hadde det kanskje ikke vært så farlig. Men det er snarere sånn at det er en historie i rekken av mange, og det er helt tydelig – uansett hva statsråden her sier i forhold til fylkesmannens rolle – at dette er et system som ikke fungerer.

Fra seriøst advokathold i Norge er det slått alarm fordi de mener at loven ikke fungerer hensiktsmessig. Man har prøvd å ta saken til retten, men man greier ikke å iretteføre dem, man får ikke dommer i det som er åpenbart grove, stygge mobbesaker i Norge.

Mitt spørsmål til statsråden er: I den gjennomgangen og evalueringen som nå er satt i gang, blir det der også vurdert om man kan iverksette sanksjoner i tilknytning til denne loven, og når kan Stortinget få seg forelagt forslag til ny lov som presiserer og rydder opp i den uholdbare situasjonen i dag?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:55:41]: Bakgrunnen for at jeg har bedt om at vi får en gjennomgang av både lovverket og om det er behov for mer støtte til foreldre og elever som kommer i denne type situasjoner, er at vi så langt ikke har noen saker fra retten der de som har opplevd mobbing, har vunnet fram overfor offentlige myndigheter. Det kan sette oss på sporet av at rettssikkerheten er for dårlig for elever som blir mobbet. Derfor har Universitetet i Oslo fått dette oppdraget. De kommer med sine vurderinger av lovverket og en eventuell ombudsfunksjon til sommeren. Når den utredningen foreligger, følger jeg selvfølgelig opp de anbefalingene som kommer derfra. Men dette er altså en situasjon som vi har vært klar over, og som vi har satt i gang tiltak i forhold til. Vi har mer kunnskap om mobbing nå enn vi hadde tidligere, og vi kommer til å få ytterligere kunnskap, for vi har bedt om en spesialundersøkelse av elevundersøkelsen. Vi kommer også til å foreta en fornyelse av Manifest mot mobbing, hvor vi i større grad inviterer lokale til å være partnere i avtalen.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:57:00]: For hver dag som går med disse evalueringene og gjennomgangene, er det elever som opplever at hverdagen er fylt av mobbing. I en artikkel i Aftenposten før helgen kunne vi lese at Foreldreutvalget for grunnskolen meldte at de i fjor mottok 56 henvendelser fra fortvilte foreldre som opplevde at de ikke klarte å nå igjennom til skolen eller skolens ledelse i forbindelse med mobbing.

Jeg vet at fylkesmannen har en oppgave i dette, men det er ikke sånn når man sitter som en fortvilt familie rundt middagsbordet og føler at man ikke når igjennom hos rektor, at man tenker: Hei, vi ringer fylkesmannen! Derfor minner jeg om det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet gjentatte ganger, nemlig å få et lokalt mobbeombud, et sted hvor man kan henvende seg når man er fortvilt, når skolen er en del av problemet og ikke en del av løsningen, og som også kan ha en pådriverrolle, slik at antimobbearbeidet ute i skolen faktisk blir gjennomført. Vil statsråden nå ta dette forslaget seriøst og komme med en sak til Stortinget om et slikt mobbeombud?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:58:08]: Det er på mitt initiativ at vi nå har mer kunnskap om mobbing. Det er på mitt initiativ at denne utredningen har gått til Universitetet i Oslo. Og vi vurderer ulike tiltak.

Når Foreldreutvalget for grunnskolen får 56 henvendelser av denne karakter i løpet av ett år, er det ofte svært alvorlige saker. Men jeg er i tvil om det er lokale mobbeombud som først og fremst kan hjelpe dem, fordi disse foreldrene vil være bosatt i mange forskjellige typer kommuner. Jeg har kanskje mer tro på en sentral instans for den type saker, som vi vet ofte har gått lenge i systemet, der foreldrene føler at de har møtt veggen, ikke når fram osv. Det er derfor denne utredningen inneholder spørsmål om hvordan man kan se for seg en ombudsfunksjon, kanskje knyttet til barneombudet, men der foreldrene i de mest alvorlige sakene kan få profesjonell hjelp til hvordan de videre skal gå fram, for vi vet at dette ikke er godt nok.

Presidenten: Da rekker vi akkurat et siste hovedspørsmål.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:59:32]: På NRKs nettside kunne vi den 30. desember lese at Norge planlegger å sende norske styrker til en militær FN-operasjon i Sudan. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Espen Barth Eide, bekrefter i saken at regjeringa har konkrete planer om å sende norske soldater til Sudan, og sier:

«Det er forventet at Norge bidrar dersom FN spør.»

Norges engasjement i Sudan, særlig tidligere bistandsminister Hilde Frafjord Johnsons nøkkelrolle i fredsavtalen fra 2005, gjør det naturlig for Norge fortsatt å være sterkt til stede og bidra både politisk og økonomisk.

Norge er, som vi vet, tungt engasjert i Afghanistan og vil være det i lang tid framover. I et foredrag i Oslo Militære Samfund 10. januar bekreftet forsvarsministeren at vårt bidrag vil ligge på samme nivå i 2011 som i 2010. Slitasjen på personellet, særlig i Hæren, og den generelle ressursmangelen i Forsvaret gjør at Høyre mener at deltakelse militært i Sudan er uaktuelt nå.

I forbindelse med budsjettframleggelsen i fjor høst sa generalinspektøren for Hæren det veldig klart: Enten må ambisjonsnivået i utenlandsoperasjoner reduseres, eller så må det ansettes langt flere. I foredraget 10. januar erkjente også statsråden at det må være balanse mellom utenlandsoppdrag og kapasiteter for at ikke Hæren skal forvitre. Tidligere statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide sa i et intervju med Ny Tid 21. mai i fjor:

«Deltakelse i internasjonale operasjoner med militære kapasiteter krever lang planleggingshorisont. For Norge er knapphet på personell en hovedutfordring i den sammenheng.»

For Høyre er det viktig å understreke at store utenrikspolitiske ambisjoner der Forsvaret er ment å bidra, koster både penger og personell.

Regjeringa har sendt blandede signaler om Norges deltakelse i Sudan. Kan statsråden nå avkrefte eller bekrefte at det foreligger konkrete planer om norsk militær deltakelse i Sudan?

Statsråd Grete Faremo [11:01:44]: Jeg er veldig glad for den oppmerksomheten Sudan får med dette spørsmålet. Den norske regjeringen og ulike norske sivile organisasjoner har hatt oppmerksomhet rundt og hjelp til Sudan gjennom mange kanaler gjennom mange år. Selv har jeg hatt gleden av å lede styret for Norsk Folkehjelp, som jo har vært sentral i Sør-Sudan gjennom veldig mange år.

Norske militære er allerede deltakere i dagens FN-operasjon. Vi bidrar med drøye 20 stabsfunksjonærer, og de gjør en viktig innsats. Vi har tett fokus på situasjonen i Sudan, ikke minst står folkeavstemningen som ble gjennomført for noen få dager siden, sentralt i den videre utvikling i Sudan og i en mulig deling av landet. Vi ønsker å følge utviklingen tett, også i dialog med FN om hva som eventuelt trengs videre. Det er jo ennå ikke avklart hvorvidt det blir en FN-operasjon i Sudan, også etter en eventuell deling. Hva som da vil være et hensiktsmessig bidrag vil selvsagt også være gjenstand for diskusjon, ikke bare fra Norge, men også fra andre land i det internasjonale samfunnet. Vi utelukker ikke et bidrag fra Norge. Vi er svært opptatt av å finne ut hva slags bidrag som er mest hensiktsmessig i et land som også savner infrastruktur – struktur på veldig mange områder, også det sikkerhetspolitiske. Så det er for tidlig å varsle at et bidrag eventuelt vil se slik eller sånn ut, men vi vil ha en løpende dialog, ikke minst med FN – og med andre land – om hva som kan være et hensiktmessig og riktig bidrag, om det blir aktuelt.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:03:57]: Det var åpenbart ikke for tidlig for statssekretær i Utenriksdepartementet Espen Barth Eide å varsle at regjeringa nå jobber med konkrete planer for hvordan Norge skal bidra militært i en FN-operasjon i Sudan, og det var det mitt spørsmål gikk på. Jeg er fullstendig klar over at vi har 20 stabsoffiserer i UNMIS – og de har vært der over lang tid – men det det nå snakkes om, er jo et større militært bidrag med flere soldater, der vi eventuelt skal bidra i en FN-operasjon. Jeg vil gjenta det jeg sa, nemlig at sånn som situasjonen er i det norske forsvaret i dag på grunn av vårt sterke engasjement i Afghanistan, og på grunn av at vi har store utfordringer med å fylle opp de stillingene og få slitasjen ned på personellet, er det uaktuelt for Høyre å gi sin støtte til et militært bidrag i FN-regi i Sudan nå. Telemark bataljon mangler omtrent en tropp i hvert kompani, og situasjonen er tilsvarende for Panserbataljonen – de to kanskje viktigste styrkebidragene vi har til utenlandsoppdrag. Så situasjonen tilsier ikke at Norge skal gå inn der nå, og jeg ber igjen statsråden bekrefte eller avkrefte om det foreligger konkrete planer fra norsk side nå.

Statsråd Grete Faremo [11:05:08]: Det foreligger ikke konkrete planer om et større militært bidrag i Sudan i 2012, rett og slett med utgangspunkt i den tid det tar å stille opp et godt bidrag og, som også spørreren peker på, de utfordringene vi har, ikke minst i Afghanistan.

Det er også viktig for oss å lytte til hva Sudan og sudanere trenger, og også i dialogen med andre land prøver vi å søke om det er mulige samarbeidsløsninger, hvor Norge kan gå inn med bidrag i en slik samarbeidskonstellasjon. Og igjen tilbake til sikkerhetssektorreform: Jeg tror utviklingen for Sudan vil kreve både systematisk, strukturell og institusjonell støtte på like fot med og i tillegg til eventuelle rene militære bidrag.

Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H) [11:06:24]: Etter min oppfatning krever denne situasjonen at regjeringen internt rydder opp, fordi man kommuniserer vidt forskjellig fra Utenriksdepartementet og nå fra statsråden i Forsvarsdepartementet. Statssekretær Barth Eide gir et tydelig uttrykk når han sier at Norge er ivrig etter å gjenopprette deltakelse i militære FN-operasjoner, med henvisning til Sudan. Da er det med hensyn til Forsvaret selv og deres evne til å kunne påta seg en slik operasjon allerede i dag overbelastning, hvor man har turnuser som ligger langt utenfor NATOs norm, og man er i en situasjon hvor man overhodet ikke har ledig kapasitet. Kan statsråden fortelle Stortinget og kanskje også Utenriksdepartementet hvor vi innenfor sektoren militære utenlandsoperasjoner har ledig kapasitet? Kan statsråden henvise til en eneste ledende figur i Forsvaret som anbefaler at Norge skal delta på nivå med militære styrker opp mot 200 personell i Sudan?

Statsråd Grete Faremo [11:07:30]: Vi har et svært oppegående forsvar i Norge, som yter en fabelaktig innsats både i Afghanistan og også i andre internasjonale operasjoner. Jeg er imponert over hva våre soldater er i stand til å gjøre, og evnen de har til å løse oppgaver på en god måte. Eventuelle bidrag til internasjonale operasjoner skal likevel forberedes grundig, og bidrag skal settes sammen på en slik måte at med den oppsettingstiden internasjonale bidrag har, og med forberedelser, kunne jeg bekrefte overfor forrige spørrer at vi ikke har konkrete planer om bidrag av større omfang til Sudan i 2012. Så er det selvsagt riktig som spørreren peker på, at vi må hele tiden vite å trekke på ledige kapasiteter og ikke overbelaste kapasitetene.

Presidenten: Morten Høglund – til siste oppfølgingsspørsmål.

Morten Høglund (FrP) [11:08:42]: Jeg er helt enig med statsråden i at vi har veldig mye kompetanse i Forsvaret og et godt personell. Men problemet er jo den rovdrift, for å bruke det uttrykket, som mange av dem opplever. Det er anbefalt at man er hjemme to og et halvt år etter å ha vært ute i seks måneder, men Hærens kommunikasjonssjef sier til Adresseavisen tidligere denne uken at vi mangler folk – vi har for lite folk, og vi klarer ikke å følge den modellen.

Med planlegging av et nytt oppdrag – jeg oppfatter at forsvarsministeren bekrefter at man vurderer et nytt oppdrag til Sør-Sudan – kan statsråden si at det overhodet ikke vil gå ut over vår innsats i Afghanistan? Vil ikke det legge et ytterligere press på soldatene og den rulleringen vi har, eller mener statsråden at vi sitter med overskuddskapasitet i Hæren og i Forsvaret?

Statsråd Grete Faremo [11:09:41]: Vi har viktige oppgaver å løse både ute og hjemme, og det påhviler meg selvsagt et ansvar for å sikre at vi ikke driver vårt personell utover de rammene som vi må holde oss innenfor, både i forhold til norske lover og regler og i forhold til de rammene vi selv har satt. Men kapasitetene i Forsvaret er mange, og det er derfor jeg sier at vi har imponerende stor bredde også i de bidrag vi gir. For eksempel har vi hatt en rolle i Sikkerhetssektorreform på Balkan, og også i land i tidligere Sovjetunionen, som det står svært stor respekt av, og det jeg med mine svar ønsker å gi et inntrykk av, er at vi faktisk har et bredt register å spille på når vi snakker med internasjonale aktører som er opptatt av utviklingen i Sudan. Den følger vi nøye, og kommer FN til oss og ønsker å diskutere mulige bidrag, er vi innstilt på å møte den invitasjonen med et åpent sinn.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.