Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Søreide til miljø- og utviklingsministeren:
«I Dokument 1 for 2010–2011 kritiserer Riksrevisjonen manglende risiko- og målstyring i bistanden til Etiopia, og etterlyser sterkere antikorrupsjonsarbeid, også forebyggende. I en nylig utgitt rapport hevder Human Rights Watch at etiopiske myndigheter grovt misbruker bistandsmidler. Særlig alvorlig er anklagene om at vanlige mennesker som ikke er lojale mot myndighetene, nektes adgang til bistand og bistandsstøttede offentlige tjenester. Human Rights Watch kritiserer særlig stat-til-stat-bistand, som de senere årene har blitt stadig viktigere i Norges etiopiaengasjement.
Hvilke konklusjoner trekker statsråden av kritikken som er fremkommet, og hva vil og bør dette bety for den fremtidige norske utviklingshjelpen til Etiopia?»

Interpellasjon fra representanten Line Henriette Hjemdal til miljø- og utviklingsministeren:
«Miljøvernminister Erik Solheim har den senere tid gitt offentlig uttrykk for avmakt i forhold til tilgjengelige virkemidler for styring av norsk klimapolitikk. På Partnerforums konferanse 12. november i år sa Solheim at han som miljøvernminister i praksis nesten ikke har kontroll med noen virkemidler, at han ikke har noen overordnet myndighet, og at han er i konstant daglig kamp med de andre departementene. Kristelig Folkeparti har tidligere fremmet forslag i Stortinget om utarbeidelse av en nasjonal energi- og klimahandlingsplan hvor alle relevante underliggende etater forpliktes til å følge opp nasjonale klimapolitiske målsettinger vedtatt i klimaforliket. WWF har nylig tatt til orde for en klimalov for å sikre reell styring av klimapolitikken.
Hvilke forvaltningsmessige endringer mener statsråden er nødvendig for å sikre kontroll, styring og gjennomføring av klimapolitikken?»

Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til at Noreg sluttar seg til avtalen om utviding av IMFs multilaterale innlånsordning «New Arrangements to Borrow» (NAB) ((Innst. 174 S (2010–2011), jf. Prop. 58 S (2010–2011)))

Interpellasjon fra representanten Jan Tore Sanner til finansministeren:
«For å kunne trygge og videreutvikle velferdssamfunnet vårt må vi legge til rette for økt verdiskaping. Perspektivmeldingen fra 2009 viser tydelig hvordan statens inntekter fra petroleumsvirksomheten faller, og utgiftssiden i statsbudsjettet øker fremover. Frem mot 2020 er handlingsrommet betydelig. Etter den tid vil utgiftsveksten føre til et behov for kontinuerlig inndekning med mindre noe gjøres. Dette bildet bekreftes og forsterkes i nasjonalbudsjettet for 2011. For å unngå en situasjon hvor nivået på velferdstjenestene må reduseres og skattene økes, er vi avhengige av å ha en strategi for bærekraftig vekst og effektivisering og modernisering av offentlig sektor.
Hvilken strategi har regjeringen for å stimulere til en bærekraftig vekst som kan trygge velferden?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til finansministeren:
«Stortinget har innført en rekke kostnader for CO₂-utslipp i Norge, hovedsaklig gjennom CO₂-avgift eller CO₂-kvoteplikt. Regjeringen har varslet å innføre CO₂-kvoteplikt for flytrafikk, men i Stortingets spørretime 17. november 2010 åpnet miljøvernministeren for å beholde dagens CO₂-avgift på flydrivstoff. Dermed blir flyreisende dobbeltbeskattet for CO₂-utslippene. Tilsvarende problemstillinger har man bl.a. for gasskraftverk i Norge. I tillegg varierer nivået på CO₂-avgiften avhengig av utslippskilden. Dermed er den i praksis en fiskal avgift, hvor miljøargumentet er mer en unnskyldning enn en forklaring for avgiftens innretning og nivå. Offentlig pålagte CO₂-kostnader burde dog innføres med en prinsipiell, objektiv tilnærming på tvers av utslippskilder.
Vil statsråden sikre at man unngår dobbeltbeskatning av CO₂-utslipp, og sikre at nivået på CO₂-avgifter begrunnes og harmoniseres?»

Interpellasjon fra representanten Nikolai Astrup til olje- og energiministeren:
«10. november 2010 la EU-kommisjonen frem forslag til energistrategi for EU frem mot 2020. 17. november 2010 ble strategien for energiinfrastruktur lagt frem. Samlet foreslår kommisjonen investeringer i størrelsesorden 1 000 milliarder euro frem til 2020. Fremtidens nett, infrastruktur for gass og CO₂-transport og fremtidens energibalanse i Europa er i støpeskjeen i 2011. I 2011 vil kommisjonen fremme en rekke konkrete forslag for å følge opp strategien. Norge er en integrert del av det europeiske energimarkedet, er en betydelig leverandør av energi til Europa og bør ha ambisjoner om å påvirke og medvirke i EUs energistrategi for fremtiden.
Hvordan vil statsråden sørge for at Norge blir en integrert del av EUs energistrategi, hvilke posisjoner vil statsråden fremme i det videre arbeidet med strategien, og hvilke konsekvenser får EUs energistrategi for Norge, norske energiaktører og nasjonale politiske veivalg?»

Interpellasjon fra representanten Ketil Solvik-Olsen til olje- og energiministeren:
«Statsråden varslet allerede forrige vinter at energisituasjonen vinteren 2011 kunne bli vanskeligere enn vinteren 2010. Denne advarselen har statsråden gjentatt i høst, og utviklingen er bekymringsfull. Fyllingsgraden i magasinene er under gjennomsnitt og synkende. Siste tolv måneder har strømprisen økt 19 pst., ifølge SSB. Varsler om kaldt og tørt vær bærer bud om ytterligere prisoppgang, viser NVEs kraftsituasjonsrapport for uke 45. Forrige vinter passerte strømprisene 10 kr/kWt enkelte steder. Dette skaper betydelige utfordringer for husholdninger og næringsliv.
Hvilke virkemidler har regjeringen etablert for å sikre at situasjoner med nær tomme vannmagasin og ekstrempriser på strøm ikke oppstår kommende vinter, og hvilke virkemidler vil statsråden ta i bruk for å bøte på effektene av skyhøye strømpriser?»

Interpellasjon fra representanten Svein Harberg til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Stadig flere ønsker å etter- og videreutdanne seg. Mange av disse har brukt muligheten for selvstudium i kombinasjon med å være arbeidstaker. Andre velger å studere i institusjoner som ikke er godkjent for endelig eksamen. Disse gruppene velger forskjellige studier, men spesielt jusstudiet har hatt mange studenter som går opp til eksamen som privatist. I løpet av høsten er denne muligheten sterkt redusert gjennom at UiO av forskjellige grunner har lagt ned privatisttilbudet til jusstudenter. Flere hundre studenter har hvert år tatt eksamen på denne måten, og for veldig mange av dem er det ikke et alternativ å gå over på heltidsstudium. Justisdepartementet har advart om at dette kan skape mangel på kompetente medarbeidere, spesielt i det offentlige.
Hvordan vil statsråden gripe fatt i denne nasjonale utfordringen, sikre privatisteksamen i bl.a. jusstudiet også i fremtiden, og dermed sikre tilgangen på faglig kompetanse?»