Interpellasjon fra representanten Wenche Olsen til helse- og omsorgsministeren:
«Dopingmisbruk forekommer i en del miljøer som driver med kroppsbygging. Vi vet etter hvert mye om negative konsekvenser og helseskadelige bivirkninger av slikt misbruk. Indre organer kan bli varig skadet, gutter kan utvikle bryster eller oppleve andre alvorlige hormon- og vekstforstyrrelser. For mange fører den intense kroppsdyrkelsen, kombinert med dopingbruk, også til psykisk ustabilitet. Kombinasjonen mellom en labil psykisk tilstand, økt aggressivitet og voksende kroppsstyrke er sett i sammenheng med mange grove voldstilfeller. Bruk av stoffer som anabole androgene steroider kan også kobles mot kriminelle miljøer, og brukere er hyppig representert i fengslene.
Hvordan vil statsråden bidra for å hindre og forebygge at flere unge mennesker ødelegger sin fysiske og psykiske helse som følge av dopingmisbruk?»

Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helse- og omsorgsministeren:
«Forbruket av alkohol i Norge er økende. Det anslås at ca. 5 pst. av befolkningen i Norge er alkoholavhengige. 120 000 barn og unge i Norge lider under andres rusmisbruk. Alkoholbruk og alkoholrelaterte skader utgjør en betydelig belastning på helsevesenet, politiet, rettsapparatet og det sosiale hjelpeapparatet. Det er bekymringsfullt at samfunnets holdninger til alkohol synes endret. Alkohol er blitt mer alminneliggjort som vare. I media er det nå vanlig med omfattende produktomtaler av alkoholholdig drikke. Det blir stadig færre hvite – alkoholfrie – soner i samfunnet, og gråsoner viskes ut. For å lykkes med forebygging må vi ta utgangspunkt i alkoholbruk som et sosialt fenomen. Vi beveger oss i flokk når alkoholforbruket endres, både når det minker, og når det øker.
Hvordan vil statsråden bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse?»

Interpellasjon fra representanten Lise Christoffersen til utenriksministeren:
«Situasjonen for romfolket i Norge og Europa: Romfolket har lenge vært på Europarådets dagsorden. I juni 2010 ble medlemslandene nok en gang bedt om å sikre romfolkets grunnleggende rettigheter. Kun uker etter bidro noen medlemsland til det stikk motsatte. Det medførte hastesak i Europarådets oktobersesjon og et eget toppmøte på ministernivå samme måned. Toppmøtet vedtok en erklæring om medlemsstatenes felles europeiske forpliktelse overfor romfolket, men understreket samtidig at de viktigste tiltakene for inkludering må gjennomføres nasjonalt, regionalt og lokalt. Norge sluttet seg til erklæringen. Representanter for romfolket i Norge framhever selv tre viktige forutsetninger for inkludering: bolig, utdanning/arbeid og et samlingssted for å ta vare på egen kultur.
Hvordan ser utenriksministeren for seg at vi kan styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå?»

Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Søreide til utenriksministeren:
«FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt 31. oktober 2000. Den var en milepæl i arbeidet med kvinners rettigheter internasjonalt, og spesielt med kvinners rolle i konfliktområder. Men en resolusjon i seg selv løser ingen problemer, og det sentrale spørsmålet ti år etter vedtakelsen er implementeringen av den.
Hvilke utfordringer ser regjeringen som spesielt store i dette arbeidet, hva har Norge gjort for å bidra til implementering av resolusjonen, og hvilke tiltak planlegger regjeringen å sette i verk for å følge opp arbeidet fremover?»

Interpellasjon fra representanten Peter Skovholt Gitmark til utenriksministeren:
«Juntaen i Burma har nylig avholdt et «valg». Juntaen ble umiddelbart gratulert av sine viktigste handelspartnere. Generalene står nå sterkere enn på lenge. De har internasjonal anerkjennelse fra bl.a. Kina, og de har sikret seg full kontroll over nasjonalforsamlingen. Det nye regimet i Burma vil være basert på en grunnlov som sikrer militæret vetorett. Det er trolig dette som gjorde at regimet tillot at Aung San Suu Kyi ble sluppet fri. Flere våpenhvileavtaler er brutt sammen som følge av at større etniske grupper verken ville delta i valget, overgi seg eller underlegge seg regjeringshæren i form av å bli grensestyrker. Det er ventet at juntaen vil begynne en militær offensiv mot minoritetene som ikke støtter regimet. Det vil bety store menneskelige lidelser.
Hva har vært Norges rolle i tilknytning til valget i Burma, og hvilken rolle mener utenriksministeren at Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma?»