Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 75 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og statsråden 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

• Det anses vedtatt.

Første taler er Anne Marit Bjørnflaten, på vegne av Susanne Bratli, som er ordfører i sak nr. 13.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [15:09:38]: Sakene vi nå har til behandling, Stortingets tilslutning til utbygging av tre viktige ferdselsårer i henholdsvis Finnmark, Møre og Romsdal og Vestfold er en god illustrasjon på rød-grønn politikk i praksis. Vi bygger landet.

Det har vært knyttet et stort lokalt engasjement rundt alle de tre veistrekningene, og mange har jobbet i flere år for endelig å oppleve denne dagen når Stortinget nå gir klarsignal.

Når E18 Gulli–Langåker nå utvides til firefelts vei, innebærer det at det vil være sammenhengende firefelts motorvei på E18 fra Oslo til Larvik. Strekningen er en viktig del av hovedferdselsåren mellom Oslo og Kristiansand og Stavanger, og den er en av flaskehalsene som har gjenstått på strekningen mellom Oslo og Larvik. Det er høy årsdøgntrafikk på strekningen, og kødannelser og framkommelighetsproblemer har vært et gjentakende problem på E18 gjennom Vestfold. Utbyggingen vil innebære at framkommeligheten blir god.

Flertallet i komiteen, medlemmene fra de rød-grønne partiene og Kristelig Folkeparti, peker på at denne utbyggingen vil bidra til økt trafikksikkerhet. På deler av dagens todelsvei på strekningen ble det bygd midtrekkverk for en del år siden, og det har hatt svært positiv virkning på trafikksikkerheten. Nå får hele strekningen fysisk atskilte kjøreretninger, og det vil øke trafikksikkerheten ytterligere. Det er jeg glad for.

Ny E39 mellom Astad og Knutset i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal vil gjøre E39 til en tryggere og mer effektiv ferdselsåre mellom Molde og Kristiansund. Dagens vei går gjennom bebyggelsen, det er ikke gang- og sykkelvei, og veien er til dels smal og svingete, med nedsatt fartsgrense. Det er utvilsomt behov for en ny, moderne vei utenfor bebyggelsen på denne strekningen mellom Batnfjord og Gjemnessundbrua.

Når bygging av ny E6 på strekningen Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Alta kommune står ferdig i 2013, vil hovedferdselsåren inn i Finnmark få en kraftig standardheving. Strekningen er hovedferdselsåren til og fra Alta, med forgreninger til bl.a. Honningsvåg, Porsanger, Hammerfest, Kautokeino og Karasjok. Har man kjørt til Finnmark noen gang, vet man at veien inn til Alta har dårlig standard. Den er smal og svingete, og spesielt tungtransporten sliter vinterstid i bratte bakker. Strekningen har også høy ulykkesfrekvens, og oppgradering av veien vil bidra til økt trafikksikkerhet.

Regjeringen har utpekt nordområdene som sitt viktigste strategiske satsingsområde. Det er av avgjørende betydning å styrke infrastrukturen i nord for å kunne ta i bruk de mulighetene som ligger i denne ressursrike regionen. De nordnorske fylkene prioriterte samlet opprusting av E6 gjennom hele landsdelen som det viktigste tiltaket i nåværende NTP, og derfor er jeg glad for at utbygging av denne viktige strekningen nå realiseres. Den samlede utbyggingen av E6 vest for Alta er på nærmere 50 km, og det vedtaket vi skal fatte i dag, er en viktig milepæl i dette arbeidet.

Alle de tre strekningene skal finansieres dels gjennom statlige bevilgninger, dels gjennom bompenger. Dette er forankret også gjennom lokale vedtak. Selv om det har vært debatt og strid om valg av finansieringsløsninger, har flertallet både lokalt og regionalt – og flertallet i denne sal, bestående av alle partiene utenom Fremskrittspartiet – endt med å gå for et spleiselag mellom staten og bilistene. På den måten får vi alle nyte godt av ny vei tidligere, og det er vi mange som gleder oss over.

I fjor hadde vi det laveste tallet trafikkdrepte i Norge siden 1954. Det viser at vi er på rett vei, og at vi lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet. Trafikksikkerhetsarbeid og trafikksikkerhetspolitikk handler om et bredt spekter av tiltak både for veien, for trafikanten og mot kjøretøyet. Og det er viktig at vi gjør det som virker best, først. På dette området er det mye kunnskap og forskning som forteller oss hva som skal til for å komme videre.

Gjennom NTP, med en økning på 100 mrd. kr i perioden, med en økning av investeringene på vei med 80 pst., og med en sterk økning i drift og vedlikehold tar regjeringen og de rød-grønne partiene ansvar for tiltak på veinettet. Men det blir aldri nok til å gjøre alt. Derfor er det viktig å gjøre det som virker best.

Disse tre veiprosjektene vi behandler i dag, er alle bidrag til å bedre trafikksikkerheten i sine områder, selv om noen bygges med midtdeler og noen bygges uten. La meg slå fast: Arbeiderpartiet er for å bygge midtdelere på de mest trafikkerte veiene og på veiene med flest møteulykker.

Men midtdeler er ikke den eneste løsningen eller alltid den beste løsningen. På veier med liten trafikk er ofte ikke møteulykker utfordringen, for sjansen for å treffe en bil i motgående kjørebane kan være liten. Da er det viktigere å gjøre noe med sideterrenget, viktigere å rette ut kurver og viktigere med andre mindre trafikksikkerhetstiltak.

Vi mener dagens veinormaler med et krav om ÅDT på 8 000 kjøretøy før det bygges midtrekkverk, er for firkantet. Dette har de rød-grønne partiene tatt opp med samferdselsministeren, og vi vet at hun har satt i gang en prosess hvor en vurderer å endre dette. Fokus på trafikksikkerhet er viktig og bra, men å framstille det som om midtdelere er svaret på alle utfordringer, slik enkelte partier gjør, er vi uenig i, og vi viser til at Stortinget skal behandle trafikksikkerhet i en bredere sammenheng gjennom en interpellasjonsdebatt 10. mars, og at vi har to representantforslag til behandling i komiteen.

Bård Hoksrud (FrP) [15:15:53]: (ordfører for sak nr. 12): Representanten Bjørnflaten sa at denne regjeringen bygger. Men den sender også regningen til helt andre.

De tre prosjektene på E6-strekningen Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Alta, E39 Astad–Knutset i Gjemnes og E18 Gulli–Langåker er tre utrolig viktige prosjekter som det er svært viktig å få på plass. Fremskrittspartiet støtter helhjertet opp om alle disse tre prosjektene, men jeg vil likevel påpeke noen forhold.

For det første: Finansieringsrammen for de tre prosjektene er på totalt nesten 3,3 mrd. kr. I proposisjonen kommer det så fint fram, og det ser så flott ut, at det bare er rett i overkant av 2 mrd. kr som skal være bompenger. Men dette er bare en liten del av sannheten, for i tillegg kommer finansieringskostnadene på 971 mill. kr og hele 367 mill. kr bare for å kreve inn pengene. Det betyr at 1 338 mill. kr skal brukes uten at det blir én eneste meter ny vei. Dette er ikke noe annet enn sløseri med bilistenes penger.

Det store paradokset er også at vi ikke har noe som helst behov for å låne pengene for å bygge ut infrastrukturen i landet vårt, ja det har til og med statsministeren sagt flere ganger fra talerstolen her i denne sal. Men det ser ut til at man fortsatt skal velge den dyre løsningen og flå norske bilister. Pengene renner for tiden inn i et langt høyere tempo enn det som var forutsatt bare for noen få måneder siden. Fremskrittspartiet mener derfor at man heller bør bruke deler av disse merinntektene til å bygge infrastruktur uten å kaste penger ut av vinduet, for å finansiere både høye lånerenter og dyre innkrevingskostnader. Disse tre sakene er dessverre gode eksempler på at bilistene må betale mer i bompenger og innkrevingskostnader enn det hele finansieringsrammen for alle tre prosjektene er på.

Når det gjelder E18 Gulli–Langåker, er dette et svært lenge etterlengtet prosjekt som flere ganger er etterlyst, både fordi folk har vært utålmodige, og fordi det har vært lovet oppstart langt tidligere både av denne regjeringen, spesielt, av denne statsråden og av den forrige statsråden. Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at prosjektet nå endelig kommer, og det vil bety en kraftig forbedring av trafikkflyten på strekningen. Prosjektet vil innebære at det blir firefelts motorvei fra Oslo og helt til Bommestad i Larvik kommune, selv om det vil være nærmere 40 år etter at Brattelis motorveiplan av 1962 forutsatte at strekningen skulle vært ferdig utbygget.

Men for denne regjeringen er det sånn at det er bedre sent enn aldri. Jeg registrerer at regjeringen og statsråden stadig skryter av sin satsing på utbygging av veinettet. Ja, det hadde vel vært greit hvis det var staten som hadde bevilget pengene, men her vil bilistene betale 350 mill. kr mer i bompenger enn det prosjektene koster å bygge. Da er det i beste fall frekt å si at det er regjeringen som bygger ut veiene.

Som alle er kjent med, reduserer firefelts motorveier med midtdeler ulykkene med 80 til 90 pst., så denne utbyggingen vil også være et viktig trafikksikkerhetstiltak og bidra til at man fortsatt kan si at man jobber for å nærme seg nullvisjonen.

Når det gjelder utbyggingen av E6 i Alta, vil representanten Jan-Henrik Fredriksen redegjøre mer for vårt syn i den saken. Jeg vil likevel påpeke at statsråd Kleppa senest i forbindelse med spørretimen 2. februar i år uttalte:

«Det er altså eit historisk faktum at Sverige 30 år tilbake bygde breiare vegar, og at det difor er lettare for dei å rulla ut midtdelarar. Det er slik at der vi no byggjer midtdelarar, er anten på nye vegar eller så må vi faktisk i tillegg utvida vegen.»

Ja, vi gjorde ganske mange feil for 30 år siden, men mitt spørsmål blir da: Hvorfor skal vi gjøre de samme feilene om igjen i dag? Har vi ikke lært av gamle feil? Det lurer jeg faktisk veldig mye på. På den nye E39 mellom Astad og Knutset i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal er det anslått 2 820 kjøretøy i døgnet i 2030, og i henhold til veinormalene er det krav om 1 meter bred midtmerking mellom kjørefeltene for veier med ÅDT over 4 000 kjøretøy. Når vi vet at trafikkanslag oftest viser seg å være altfor lave, er det fullt mulig at det faktisk blir over 4 000 biler i døgnet i fremtiden. Da blir det veldig kortsiktig å bygge en smal vei som ikke lett kan oppgraderes i fremtiden, og dette er et godt eksempel på regjeringens kortsiktige tankegang innenfor samferdselssektoren. Ja, jeg skjønner at trafikktallene taler imot. Men bør vi ikke bygge nye europaveier eller riksveier med fokus på trafikksikkerhet, med midtmerking mellom kjørefeltene eller med midtdelere, for å hindre at man gjør de samme feilene som for 30 år siden? For det er ingen tvil om at det vil koste en brøkdel å gjøre dette nå i forhold til hva det vil koste en gang i fremtiden. Det har vi sett mange eksempler på.

Ifølge veinormalene skal riksveier, eller tidligere stamveier, med ÅDT fra 0 til 4 000 ikke ha noen form for trafikksikkerhetstiltak utover det at man bygger veien. Ifølge forskriftene står det at

«kjøretøy bygges etter dimensjoneringsklassen S2. Dette tilsvarer en tofelts veg med vegbredde på 8,5 meter fordelt på to kjørefelt à 3,25 m og to vegskuldre à 1 m. I vegnormalene er det ikke krav til fysisk midtdeler før ÅDT overstiger 8000 kjøretøyer. For veger med ÅDT over 4000 kjøretøy er det krav om 1 m bred midtmerking mellom kjørefeltene.»

Fremskrittspartiet mener at disse kriteriene er altfor høye og må justeres ned, slik at vi får flere veier med trafikksikkerhetstiltak som bidrar til at konsekvensen ved en ulykke blir minst mulig for dem som rammes.

For Fremskrittspartiet er det viktig at midtdelere settes opp på strekninger som er ulykkesutsatt, uavhengig av om trafikken er 2 000, 4 000, 6 000 eller 8 000 biler i døgnet. Det viktigste er faktisk å sørge for at man redder liv, og at man har veier som er trygge og sikre å kjøre på.

Jeg vil derfor ta opp våre forslag i sakene samt referere de to tilleggsforslagene våre i sak nr. 11. Forslag nr. 2 lyder som følger:

«Stortinget legger til grunn at den nye europaveien bygges med midtrekkverk og slik at utrykningskjøretøy kan passere. Statlig finansiering av merkostnadene dekkes inn i sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2011.»

Og forslag nr. 3:

«Stortinget ber regjeringen endre vegnormalene gjennom å redusere kravet til årsdøgnstrafikk slik at viktige trafikksikkerhetstiltak som midtdelere, bred midtmarkering og 3- eller 4-feltsvei, blir aktuelt på flere prosjekter enn i dag ved bygging av ny vei eller utbedring av eksisterende vei.»

Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp de forslagene han refererte til, og de forslagene han refererte.

Lars Myraune (H) [15:23:36]: Høyre støtter helhjertet opp om alle de prosjektene som nå skal settes i gang i ulike deler av landet. Vi synes det er prisverdig at lokal og regional myndighet tar initiativet til å få i gang disse prosjektene. Vi kan si at det egentlig er et statlig ansvar, i hvert fall store deler av dette.

Når representanten Hoksrud tar opp dette med at finansieringen blir kostbar, er det selvfølgelig riktig, men nå er det jo slik at vi ikke har greid å få noen annen måte å finansiere dette på i Norge. Fraksjonen vår var på besøk i Danmark i forrige uke, og vi fikk da et innblikk i at i Danmark tar staten garanti, dvs. at oppdragsutøver her kan benytte den statlige garantien som gjør at rentefoten kommer ned på omtrent halvparten av det du finner i markedet. Det hadde vi satt veldig stor pris på om staten også kunne finne på å gjøre her i Norge. Vi forsto jo at samferdselsministeren tidligere uttalte at hun var villig til å se på andre finansieringsformer – iallfall den form for finansiering som ikke koster staten så mye penger, men som bare er en garanti som det er lite sannsynlig kommer til å ende opp i utbetalinger fra staten.

Når det gjelder strekningen Møllnes–Kvenvik på E6 i Finnmark, var komiteen på besøk i dette området i fjor og så med egne øyne at den strekningen trenger en kraftig opprustning. Så vi er veldig glad for det som skjer der.

Fremskrittspartiet har også kommet med et tilleggsforslag, forslag nr. 3, som går ut på at man ønsker å redusere kravet til årsdøgntrafikken for å kunne komme med trafikksikkerhetstiltak. Det støtter vi helhjertet. Vi synes det er et veldig godt forslag, og vi hørte også at saksordføreren hadde sympati for at det gjøres et slikt grep. Hvis du setter deg et døgntrafikkmål i dag som du mener er riktig i forhold til hva det er behov for når det gjelder trafikken, så er det slik at den dagen veien står ferdig, har trafikken økt, og du har kommet på et helt annet nivå. Derfor er det noen ganger nødvendig – knyttet opp mot dette – å se både fem og ti år fram i tid med tanke på hva slags standard veien skal ha.

Gulli–Langåker, E18, er også et svært viktig prosjekt. Vi har registrert tidligere at dette har vært en svært ulykkesbelastet strekning med mange dødsfall – ganske katastrofalt, vi må si det. Vi ser at de utbyggingene som er gjort nå i det siste, har redusert ulykkene på de nye strekningene. Det er meget bra, så vi er glad for den utbyggingen som kommer der også.

Strekningen Astad–Knutset: I likhet med saksordføreren er vi også glad for at dette blir en helhetlig utbygging – sammen med Knutset og Høgset. E39 er jo en svært viktig trafikkåre, særlig for næringslivet. Både i Møre og Romsdal og nord og sør for Møre og Romsdal er den svært viktig. Der ser vi veldig fram til at den veien nå blir klar. Det er forresten store deler av andre strekninger også på E39 som vi gjerne hadde sett utbygd videre. Mange av oss la merke til oppslag i media i går om at tungtransport som skal gå fra Stavanger og opp til Sogn og Fjordane, faktisk går via Oslo fordi det er for kostbart å kjøre den ytre riksveg, altså E39. Det er noe som jeg synes myndighetene skulle se litt på.

Ellers er vi veldig opptatt av trafikksikkerhet, og nå sa saksordføreren at midtdelere ikke var svaret på alle problemer. Nei, det er riktig det, men du verden hvor godt svar det er på veldig mange problemer! Vi vet jo det at ulykker skjer på mange måter, men de fatale ulykkene skjer ved frontkollisjoner. Og det er det man i all hovedsak unngår ved å ha midtdeler. Vi hørte riktignok forleden at svenskene bygger midtdeler også på en ni meter bred vei. Hvorvidt det skal bli en standard i Norge, får statsråden vurdere, men i alle fall: Midtdeler redder liv, uten tvil.

Så jeg vil konkludere med at Høyre støtter helhjertet opp om alle disse prosjektene og er glad for at de gjennomføres.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:28:42]: Når me i transportkomiteen reiser land og strand rundt – og det er no min andre periode der – så er det klart at det kjem fram gigantiske krav, for alle manglar ein vegstubb eller eit eller anna på rassikring eller kva det måtte vere. Og det dreier seg om hundrevis av milliardar kroner som folk krev der dei bur.

Men det er altså berre eitt parti som – uansett kor ein oppheld seg – har pengar til absolutt alle prosjekt. Eg har aldri høyrt Framstegspartiet seia nei til eit einaste vegprosjekt nokon stad, for dei har altså kontoen full til berre å pøsa på, og dei har arbeidsfolka som skal komma og gjera jobben. Alt dette akkumulerer jo behov for arbeidskraft, og det vil føra til vanvittig prisauke. Men grunnen til at dei gjer det, er jo rett og slett at dei vil halda veljarane for narr. Viss Framstegspartiet sin politikk hadde blitt gjennomført – som det ikkje er fleirtal for – så hadde ikkje partiet bygt éin meter med veg med den politikken dei står for, fordi dei vil vera reinhårige på bompengepolitikken og seier at nei, staten skal betala alt. Null meter hadde det blitt av det. Framstegspartiet lurer veljarane med denne taktikken sin. Men så er det altså sånn at enkelte frå Framstegspartiet byggjer faktisk veg, og dei er med på dei kompromissa som er nødvendige for å få noko bygd – dei hevar ikkje berre den blå fana si, viftar med ho og seier: Hør her, de får alt de peiker på av meg. Men dei gjer faktisk praktiske ting, dei byggjer ut kollektivtransporten. I Oslo bruker ein til og med bompengar til kollektivtransporten – ikkje berre til å rulla ut asfalt. Men det er altså når Framstegspartiet har makt. Då er dei med på kompromiss, og då er dei med på å byggja landet. No er dei berre med på å skapa ei sytete stemning rundt omkring ved å lova ting dei ikkje kan halda.

Det same gjeld i bergensområdet – Os. Der òg er det ein flink ordførar som ønskjer resultat. Han samlar inn bompengar – driv med landevegsrøveri og slike ting som Framstegspartiet meiner ein held på med. Men her skal ein ikkje byggja noko som helst. Her skal ein berre flagga og lura veljarane til å tru at ein har pengar til alle prosjekt rundt omkring i heile landet. Når ein reiser rundt og ser, er det ikkje tvil om at Framstegspartiet må ut med hundrevis av milliardar kroner for å halda dei løfta dei lurer veljarane med.

Det er sånn at SV òg kan vera imot nokre bompengeprosjekt, men det er fordi me seier at det prosjektet vil me ikkje ha, og då treng me ikkje dei bompengane. Mange vegprosjekt seier SV nei til, men det gjer ikkje Framstegspartiet, dei seier ja til alt. Det ville vore mykje ryddigare om ein hadde hatt ein litt meir nyansert profil på dette.

Så er det sånn at SV sjølvsagt òg har sett på E6 i Alta. Den saka heldt på å stoppa opp. Det var like før heile utbygginga blei stoppa. Men så klarte me, gjennom ein del handlingar, bl.a. ved å tenkja på bompengar og slikt, å dra denne saka i gang igjen. Men ho var i ferd med å stoppa opp. Hadde Framstegspartiet kjørt si linje, hadde fleirtalet i Stortinget stoppa denne utbygginga. Det hadde ikkje blitt noka utbygging i Alta, med den profilen Framstegspartiet har, og med den samansetninga Stortinget har. Det er resultatet om ein ikkje er med på kompromiss, men berre skal flagga reint.

Til slutt til dette hjartesukket frå Framstegspartiet om uansvarlegheit, så lat meg seia: Vegar i distrikta er kjempeviktige, og dei er SV òg for, men me trur at så lenge det er som det er, må me ha ei eiga finansiering. No kjem det forslag om andre måtar å finansiera dette på, ikkje minst på grunn av at vestlendingane er så ivrige etter å få prosjekta sine at dei har bompengar bak kvart eit nes. Det trur eg er lurt, at me må inn og sjå på andre måtar å finansiera på. Eg reknar med at me i alle fall frå raud-grøn fraksjon skal gå inn i samarbeid med regjeringa og diskutera andre måtar å finansiera på. Og ein måte som ein gjer dette på i EU, er at ein større del av bompengeinnkrevjinga går til å byggja ut eit kollektivnett. Det er viktig for landet, og det er viktig for verda at me òg tek ansvar for å redusera klimagassutsleppa frå transportsektoren.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:33:51]: I dag behandler vi altså tre proposisjoner om tre veiprosjekter som er på tre av hovedferdselsårene i landet.

E6, som saksordføreren ganske rett pekte på, er i den delen av landet der vi har hatt stort fokus på E6 gjennom nordområdesatsingen. Det er det første prosjektet som kommer med i Finnmark på E6, og som er sterkt etterlengtet, etter det som finnmarkingene sier. Det er behov, det har komiteen selv sett, og det vil bli gjort store endringer med det prosjektet.

På E39 på Vestlandet er det også store behov. Vestlandsrådet har argumentert mye for E39. Jeg tipper at jeg ikke er alene om å ha mottatt både henvendelser, T-skjorter og andre effekter med en stor logo på: E39. I tillegg behandler vi et prosjekt i Vestfold, på E18, som knytter Sørlandet og Østlandet tettere sammen. Det er en viktig transportåre for næringslivet, for at man skal kunne transportere både seg selv, varer og tjenester i denne regionen i sør.

I Alta – for å være litt konkret på det – forkorter man E6 med 6 km. Det er en strekning på rundt 9 km totalt der man enten får ny vei eller utbedret vei. Man bygger til sammen fem nye bruer og tre mindre tuneller, som inngår i prosjektet, i tillegg til gang- og sykkelvei, slik at man også ivaretar den gruppen trafikanter.

E18 i Vestfold er en av de mest trafikkerte strekningene vi har i dette landet. Det er en tung trafikkåre for dem som skal til og fra de ulike landsdelene, som jeg har vært inne på, men også for dem som transporterer ting mellom disse delene av landet. Det er viktig at man får knyttet landet tettere sammen, og det gjør vi med det prosjektet.

I Møre og Romsdal bygger vi 5,6 km ny vei i Gjemnes kommune. Det er et godt prosjekt som erstatter smal og svingete vei, som gjør at veien kommer utenom tettstedene, og med dette prosjektet unngår vi faktisk at god og dyrkbar jord blir nedbygd. Det er i det hele tatt et smart og godt prosjekt.

Alle tre prosjektene er bompengefinansiert – delvis. Det er, som jeg sa, sterkt etterlengtede prosjekter som ikke minst kommunene og fylkeskommunene har stått veldig opp for for å få gjort raskt. Det er viktig for Senterpartiet at vi greier å bygge mer vei i de delene av landet der det er vei som er alternativet – og disse prosjektene er jo gode eksempler på at det er viktig å få gjort det.

Fremskrittspartiet har jo, som andre fra denne talerstolen har pekt på, alltid mer penger til alt. Det har ikke Senterpartiet. Vi mener det er viktig å prioritere, og derfor er en spleiselagsløsning viktig for å komme raskere fram og sikre at vi får gjort mye på et godt vis, selv om det er lagt inn 100 mrd. kr mer i denne nasjonale transportplanen enn i den forrige.

Trafikksikkerhet må jeg innom, for det har så lett for å bli fokusert kun på enkelte tiltak som må til for å få ned trafikkdøden. Det er viktig med midtdelere, det synes Senterpartiet også. Men samtidig er det en rekke andre tiltak som må på plass. Vi må også sikre at det ikke er utforkjøringer, og det kan man gjøre med gode sikringer på kanten, man kan gjøre noe med veien, og ikke minst må det også gjøres noe med våre holdninger når vi trafikkerer på veiene. Det må både holdningsendringer og kontroll til for å sikre at folk faktisk kjører slik som de egentlig skal. Vi kan aldri frata føreren ansvaret.

Til slutt retter jeg bare en hjertelig gratulasjon til både de kommunene som her har stått på, og til de fylkene i nord, vest og sør som nå får på plass en bedre og tryggere vei som gagner både store og små.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:39:01]: Eit godt utbygd vegnett er sjølve livsnerven i transportsystemet. Vegtransport er ofte det einaste alternativet for mange, og betre vegløysingar er viktige for å sikre god framkomelegheit for folk og næringsliv. Oppgradering av vegstandard, nye effektive vegar og god kvalitet på vegen er viktig i eit trafikksikkerheitsperspektiv. Derfor må det satsast på fleire, betre og sikrare vegar, og derfor har Kristeleg Folkeparti prioritert denne sektoren i våre alternative budsjett.

I dag blir utbygging og finansiering av tre nye prosjekt vedteke, i Møre og Romsdal, Finnmark og Vestfold. Byggjeprosjekta har god lokalpolitisk forankring, og vil, når dei er ferdige, vere eit positivt bidrag til eit meir effektivt og sikkert transportsystem. Dette er eit spleiselag mellom det offentlege og bilistane. Det er betydelege innslag av brukarbetaling her, men Kristeleg Folkeparti har sagt det før, og eg gjentek det gjerne: Me er villige til å kombinere bruken av statlege midlar, fylkesmidlar og brukarfinansiering for å få bygd vegar.

Derfor er eg grunnleggjande ueinig med Framstegspartiet og representanten Hoksrud i synet på korleis vegbygging skal finansierast her i landet. Framstegspartiet vil finansiere det med berre statlege midlar, men Kristeleg Folkeparti anerkjenner den lokalpolitiske viljen til å forsere ulike prosjekt og til å bidra økonomisk.

Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti har nøyaktig same mengda pengar tilgjengeleg, men med Framstegspartiet sin modell går befolkninga sitt bidrag over skattesetelen. Med Kristeleg Folkeparti sin modell vil betalinga over skattesetelen bli mindre, mens dei som faktisk brukar vegen, vil bidra noko meir. Framstegspartiet vil ha 100 pst. skattefinansiering. Kristeleg Folkeparti og resten av Stortinget går for ein annan modell, der bilistane bidreg når dei brukar vegen.

Her i salen står Framstegspartiet aleine om sin modell. Når viktige prosjekt blir vedtekne, stiller Framstegspartiet seg utanfor. Framstegspartiet nektar å støtte realistiske og gjennomførbare metodar for utbygging av eit godt vegsystem – dei om det.

Så er det sjølvsagt slik at brukarbetaling på vegane må opplevast mest mogleg rettferdig, òg geografisk. Derfor må me heile tida vurdere heilskapen i bompengesystemet i Noreg. Kombinasjonen av statlege midlar, fylkeskommunale midlar og brukarfinansiering bidreg til å realisere viktige vegprosjekt, og det er bra. Men for at eit slikt system skal kunne oppretthaldast, er det viktig at ordninga ikkje blir opplevd urimeleg eller svært urettferdig, bl.a. med tanke på geografi.

I enkelte område ser me at det er tendensar til fortetting av bomstasjonar. Det kan vere til ekstra stor belastning for enkelte. Derfor vil det vere fornuftig å sjå nøye på heilskapen i brukarbetalingssystemet, nettopp for å sikre eit mest mogleg robust og berekraftig system framover.

Men, når det gjeld dei tre prosjekta me vedtek her i dag, er eg trygg på at resultatet vil bli godt. Dette er eit bidrag til ein sikrare og betre vegstandard i Noreg.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:42:26]: Eg er glad for at Stortinget i dag vil gje si støtte til forslaga om delvis bompengefinansiering av E6 på strekninga Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Finnmark, av E18 på strekninga Gulli–Langåker i Vestfold og av E39 mellom Astad og Knutset i Møre og Romsdal. Som det går fram av både innstillingane og innlegga her i dag, er alle partia einige om å følgja opp dei vedtaka som er fatta av kommunane og fylkeskommunane, med unntak av Framstegspartiet.

Lat meg seia kort nokre ord om dei tre prosjekta.

Fyrst E6 Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft: Utbygginga her inngår i utbygginga av E6 vest for Alta. Prosjektet omfattar dels bygging av ny veg, dels utbetring av eksisterande veg på ei om lag 9,3 km lang strekning mellom Møllnes og Hjemmeluft, med ei 390 meter lang bru over Kåfjorden. I prosjektet inngår òg fire andre mindre bruer og tre tunnelar. Den samla lengda på tunnelane er på 1,7 km. I tillegg inngår bygging av gang- og sykkelveg på strekninga, dessutan nødvendig omlegging av lokalvegnettet. Prosjektet vil korta ned E6 med om lag 6 km.

E18 Gulli–Langåker: E18 er ei av dei verkeleg tunge trafikkårene som bind landet vårt saman. Det er no samanhengande firefelts motorveg av høg kvalitet mellom Oslo og Gulli, ved avkøyringa til Tønsberg. Strekninga som blir behandla her i dag, saman med Bommestad–Sky, er dei to parsellane som står igjen å byggja før vi har samanhengande firefelts motorveg mellom Oslo og Larvik. Prosjektet E18 Gulli–Langåker omfattar utviding av den eksisterande tofeltsvegen til firefelts motorveg, med 26 meter vegbreidde over ei strekning på 25,5 km. På denne parsellen er årsdøgntrafikken på heile 20 000–25 000. Utbygginga betyr spart reisetid for mange. Utbygginga betyr sparte transportkostnader i Vestfold og mellom Sør- og Austlandet.

Prosjektet E39 Astad–Knutset er ei vidareføring av prosjektet E39 Knutset–Høgset i Gjemnes kommune i Møre og Romsdal. Prosjektet omfattar bygging av ein ny tofelts veg på 5,6 km frå Astad til Knutset. Den nye vegen vil bli bygd utanom eksisterande busetjing og med 80 km på heile strekninga. Dette vil gje ein standard som er i tråd med dei krava som er sette ut frå årsdøgntrafikken på strekninga, noko som vil gje vesentlege gevinstar ved at framkoma blir betre. Ved å forlengja bygginga frå Knutset til Astad kan ein dessutan ta i bruk tunnelmassar frå Knutset til Høgset. Dette gjev ein fornuftig ressursbruk, og ein hindrar nedbygging av dyrkbar jord frå Knutset til der E39 går i dag.

Dette prosjektet var eit lokalt initiativ, og det har gått raskt. Det er omtalt i tidlegare proposisjonar. Eg trur likevel at av desse tre lokalsamfunna var det nok i Gjemnes kommune det var mest slik at ein ikkje kunne tru at prosjektet verkeleg var kome så langt at det var klart til behandling. Det var i seg sjølv svært viktig at det var det, fordi ein skulle sjå det i samanheng med Knutset–Astad.

Finansiering og bompengeopplegg: Det er slik at styringsramma og kostnadsramma for prosjekta på E6 og E18 er fastsette etter ekstern kvalitetssikring – altså KS2 – av prosjekta. Når det gjeld E6-prosjektet, er fordelinga av dei 635 mill. kr 475 mill. statlege kroner og eit bompengebidrag på 160 mill. kr. Det er i samsvar med føresetnadene i Nasjonal transportplan. Det er løyvd 100 mill. kr til prosjektet for 2011 allereie. I prosjekta på E18 og E39 er det lagt opp til at bompengeselskapa skal forskottera for å koma raskare i gang – 205 mill. kr på E18 og 15 mill. kr av dei statlege midlane til E39. Så skjer refusjon frå staten etter planen i perioden 2014–2019.

For E18 Gulli–Langåker er det 750 mill. kr i statlege midlar og 1 760 mill. kr i bompengar. For E39 Astad–Knutset er det 30 mill. kr i statlege midlar og 112 mill. kr i bompengar.

Alle tre prosjekta vil gje ei vesentleg auka framkome og auka trafikktryggleik. E6 vest for Alta er ei svært viktig strekning både for innbyggjarane i regionen og for næringslivet. No kan dei som nyttar vegen, sjå fram til opninga i 2013. Her er alt klart til å setja i gang med arbeid. Dei kan sjå fram til ein generelt høgare vegstandard og ikkje minst ei innkorting på 6 km.

Utbygginga av E18 Gulli–Langåker gjer at vi no snart har ein samanhengande, tryggare motorveg etter moderne normer på denne høgtrafikkerte strekninga. Det var der frå 2000 til 2009 134 ulykker, med 10 drepne og 17 hardt skadde. Prosjektet vil ha ein stor trafikktryggleikseffekt, slik utbygginga lenger nord på E18 har hatt.

Når det gjeld E39 mellom Astad og Knutset, er hovudpoenget der å ta vekk gjennomgangstrafikken på ei strekning med lokaltrafikk og mjuke trafikantar og gje auka hastigheit for gjennomgangstrafikken.

Innstillinga og drøftinga her i dag viser at alle partia er einige om gjennomføringa av dei tre prosjekta, men Framstegspartiet ynskjer som vanleg full statleg finansiering. Forslaget frå Framstegspartiet er sjølvsagt eit ledd i å gjera den prinsipielle motstanden mot bompengar synleg. Eg er glad for at regjeringa og eit breitt fleirtal i Stortinget legg vekt på at lokale styresmakter ikkje ynskjer å venta med utbyggingane. Dei vil ha dei gjennomførte no, gjennom delvis bompengefinansiering.

Det blir arbeidd allereie i vinter i Alta. Det blir arbeidd i vinter på strekninga Astad–Knutset. Begge dei to prosjekta er venta opna i 2013. For Gulli–Langåker er det venta oppstart til sommaren, altså no i 2011, og opning i 2014.

Eg vil nytta høvet til å takka Stortinget for rask behandling av desse sakene. Dei gjekk i statsråd den 17. desember. Så har det vore både jul og nyttår og i samband med det forhåpentlegvis for alle ei roleg tid. Så skriv vi altså i dag den 10. februar, og Stortinget har gjeve si støtte, sitt grøne lys, sitt klarsignal, til iverksetjing av desse tre viktige prosjekta.

Det vil nok òg bli nokre fleire vegprosjekt. Det er varsla mange prosjekt i løpet av 2011. Det er sagt i samband med statsbudsjettet. Eg ser fram til at vi skal leggja fram fleire frå regjeringa si side, og Stortinget skal få endå meir å gjera.

Så vil eg òg gratulera befolkninga i Finnmark med vedtaket i dag og like eins befolkninga i Vestfold og i Møre og Romsdal – tre nye delparsellar på tre viktige riksvegar.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:52:19]: Alta kommune var i utgangspunktet imot bompengefinansiering av E6 Alta vest, men signalene fra regjeringen var krystallklar: Blir det ikke bompengefinansiering, blir det heller ingen vei. Alta kommune snudde så i saken.

Ser ikke senterpartistatsråden noen prinsipielle problemer med at kommunene blir et gissel, og at lokaldemokratiet blir totalt overkjørt? Eller er det slik at denne salen her overhodet ikke trenger å lytte til eller hensynta lokaldemokratiet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:53:03]: Eg synest jo det er både påfallande og oppsiktsvekkjande at akkurat Framstegspartiet spør om lokaldemokratiet i saker som dette. Det er jo Framstegspartiet som her har høgast – skal vi kalla det – «sigarføring», og som òg står aleine i Stortinget om nettopp å kritisera regjeringa for å setja i verk bompengeprosjekt som er komne etter lokalt initiativ.

Når det gjeld Alta, er den saka spesiell. Det er slik at finansieringa av denne strekninga var omtalt i Nasjonal transportplan som ein kombinasjon av bompengar og lokale bidrag – og i forhold til mange andre lokalsamfunn, eit lågt lokalt bidrag. Det fann eg heilt nødvendig å følgja opp, nettopp av prinsipielle grunnar.

Bård Hoksrud (FrP) [15:54:11]: Jeg registrerer når det gjelder svaret fra statsråden til foregående taler, at lokalt initiativ er det samme som utpressing fra departement og statsråd.

Rask behandling i Stortinget: Det er ikke Stortinget det har stått på når det gjelder problemene med E18 gjennom Vestfold. Det er nok departementet og statsråden, så vi er glad for at saken endelig kommer. Men den burde jo ha kommet for lenge siden. Stortinget gjør jobben sin. Vi er glade i veier, og vi sørger for at de går fort gjennom.

Jeg har lyst til å utfordre statsråden, for hun svarte ikke. Det ligger et forslag her, nr. 3, som går på dette med veinormalene. Jeg vil veldig gjerne vite om statsråden er enig i at skal man nå gjøre om på veinormalene, er det ulykkene og hvor ulykkene skjer, som er det viktige, ikke hvor mange biler som kjører der. Eller mener statsråden det er greit at det er forskjell på hva folk er verdt i trafikken, at man får midtdelere når det er over 8 000 i årsdøgntrafikk, men at man ikke skal få det hvis det er under 8 000 i ÅDT?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:55:26]: Lat meg fyrst seia til Alta og den utbetringa, den nye vegen som blir bygd vest for Alta: Det endelege vedtaket er gjort i god dialog med både Alta kommune og med Finnmark fylkeskommune. Eg kunne ikkje ta ansvar for at vi her fekk omkamp frå lokalsamfunn til lokalsamfunn om prosjekt der føresetnadene er lagde i Nasjonal transportplan, for sjølvsagt vil dei fleste aller helst sleppa bompengar. Eg tek avstand frå uttrykket «utpressing» og uttrykket «gissel», for det er altså lokale initiativ som i høgaste grad gjer at vi her forskotterer.

Så til årsdøgntrafikken: Eg har meldt at eg finn det nødvendig å sjå på årsdøgntrafikken som ligg til grunn for midtdelarar.

Bård Hoksrud (FrP) [15:56:34]: Jeg registrerer at statsråden mener at disse prosessene i Alta er et lokalt initiativ. Jeg oppfatter ikke at det er noe lokalt initiativ. Jeg oppfatter at dette er utpressing fra staten, for hvis man ikke gjør dette, får man ikke noen vei.

Men så til spleiselag, som jeg hele tiden hører statsråden prate så varmt og fint om: Jeg mener at det i Møre og Romsdal er 141 pst. i bompenger, og på E18 er det vel 114 pst. som man ender opp med i bompenger. Jeg er litt spent på definisjonen til statsråden på hva et spleiselag er. Er det når bompengene er dobbelt så mye og langt over det som veien faktisk koster å bygge? Eller er det sånn at i et spleiselag bør det i hvert fall være rundt femti–femti?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:57:23]: Eg sa til representanten om prosjekta på E39 og E18 at her er det lokalt initiativ for å få bompengeselskapa til å forskottera, og for å få dei fram i køen no. Når det gjaldt Alta, var det føresetnaden i Nasjonal transportplan som vart følgd opp – berre for å ha det klart.

Så til spleiselag: Når vi høyrer Bård Hoksrud sitt innlegg, kunne jo folk som ikkje har høyrt han før, tru at han har fått på plass så mange vegar over så mange år, han har ikkje gjort noko anna enn å få på plass vegar. Så hadde han og hans parti altså anledning i tre budsjett og fekk på plass 1 mill. kr meir til veg på tre år.

Så til spleiselag: Spleiselag er ein kombinasjon av bompengar og statlege midlar, av og til òg andre lokale bidrag.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Tone Merete Sønsterud (A) [15:58:47]: La meg først få understreke at dette er en god dag for Møre og Romsdal som får en ny strekning på E39 i Gjemnes kommune. Det samme gjelder Finnmark, som nå får en videre utbygging av E6 i Alta, og Vestfold som får en fortsettelse av utbyggingen av E18 på strekningen Gulli–Langåker.

Alle tre er viktige veiprosjekter som er en videreføring av den store satsingen på samferdsel som den rød-grønne regjeringen gjennomfører nå over hele landet. Dette er bra for verdiskaping, for framkommelighet og ikke minst for trafikksikkerheten.

Investering i riksveinettet er et statlig ansvar. Staten bruker i dag betydelige midler til finansiering av veiene. Men det er store behov og mange ønsker, og det er helt forståelig at man vil ha en så hurtig utbygging som overhodet mulig. Men det er noen som vil ha bedre veier av hensyn til bl.a. næringslivet, og som samtidig vil ha en finanspolitikk som gagner næringslivet. Derfor vil vi ha en årlig pengebruk over statsbudsjettet som ikke sender rente- og kronekursen til værs og eksportnæringens konkurransekraft den motsatte veien. Da kan vi ikke innfri alle ønsker og krav som kommuner, fylker, pendlere og andre har, over et eller to statsbudsjett.

Forventninger og ønsker til veiutbygging, rassikring, tunneler, bruer, gang- og sykkelstier, dobbeltspor, flyplasser, havner, farleder osv. er nærmest ubegrenset. Bompenger har dermed oppstått som en supplerende finansieringsform. Mange steder er det, som det er sagt tidligere i dag, et stort lokalt engasjement for å være med på dette. Dette spleiselaget mellom det offentlige og trafikantene gjør det mulig med en forsert utbygging av en rekke prosjekter, jf. de sakene vi behandler i dag, med de fordelene det fører med seg.

Poenget med bompenger er altså ikke å plage bilistene, men å kunne bygge. De fleste bilistene ser fordelene ved dette, selv om man kan synes det er litt irriterende og ideelt sett ville kjørt gratis.

Tillat meg så å komme inn på Fremskrittspartiets holdning til veier og bompenger. Det kan virke som om motstanden mot bompengefinansiering i det partiet er mer fundamental enn iveren for flere og bedre veier. Dette ble illustrert ved at deres siste landsmøte nektet Terje Søviknes plass i sentralstyret fordi han hadde støttet bruk av bompenger for å få fart på den lokale veibyggingen i Os.

Fjerning av alle bomstasjoner er så høyt prioritert at Fremskrittspartiet foreslår det i forbindelse med nysalderingen hvert eneste år. I 2011 har dette en prislapp på 23,5 mrd. kr.

Høyest på partiets prioriteringsliste i veipolitikken står altså noe som ikke gagner trafikksikkerheten, som ikke bidrar til utvikling av distrikter og lokalsamfunn, som ikke står øverst på næringslivets ønskeliste, som definitivt ikke kan sies å være ekstra oljepengebruk som investering i framtidig verdiskaping, men som utelukkende gjør at norske bilister kan bruke noen kroner mer på annet privat forbruk – og irritere seg kanskje litt mindre. Det er tydelig at det er der Fremskrittspartiet mener vår største samfunnsutfordring ligger.

Dette bildet forsterkes av alle andre bidragene til bilistenes privatøkonomi som Fremskrittspartiet vil gi: I tillegg til de ca. 23,5 mrd. kr til fjerning av bomstasjoner vil partiet redusere bensin- og dieselavgiften med 14,6 mrd. kr. Så vil de fjerne nybilavgiften, også kalt engangsavgiften. Dette vil koste oss ca. 19,7 mrd. kr. Bare her snakker vi om ca. 58 mrd. kr til sammen. For at vi skal ha litt begrep om hvor mye penger det er vi snakker om, så bare nevner jeg at en person må bruke 1 000 kr hver time i ca. 114 år for å oppnå 1 mrd. kr. Og dette er altså før det har blitt bygd en eneste meter ny vei. Snakk om å «kaste penger ut av vinduet», for å sitere Hoksrud.

Så vil Fremskrittspartiet ha oss til å tro at de umiddelbart vil sette i gang med utbygging av firefelts motorvei over hele landet hvis de kommer til makta. Den astronomiske summen det vil kreve, framstilles som uproblematisk å hente fra pensjonsfondet. Man kaller det bare investeringer, uten å nevne at hver krone som brukes, har den samme effekten på renter og kronekurs, uansett hva man kaller det. Problemet er bare at Høyre ikke engang vil forhandle om brudd på handlingsregelen i eventuelle regjeringssamtaler med Fremskrittspartiet etter 2013.

Et spørsmål til Fremskrittspartiet må da bli: Hvordan skal partiet få mer penger til vei når man ikke kan bruke mer oljepenger, skal gi bilistene nær 60 mrd. kr til ekstra privat forbruk og i tillegg fjerne formuesskatt og arveavgift sammen med Høyre? Jeg er spent på svaret. Det må nødvendigvis bli kreativt.

Før jeg avslutter innlegget, har jeg lyst til å minne om at i flere kommuner og fylker har Fremskrittspartiet lokalt vært pådrivere for bompengeprosjekter og stemt for bompengefinansiering. Det gjelder bl.a. Oslopakke 3. Fremskrittspartiordføreren i Os, den nevnte Terje Søviknes, sendte ikke mindre enn tre flagg til topps for å feire at NTP inkluderte et stort nytt bompengeprosjekt i hans kommune. Begeistringen var også stor i Austevoll, Askøy, Fredrikstad og Hole. Fremskrittspartiet har også godtatt bompengeprosjekter i Tønsberg, Fræna, Sula, Kvinnherad, Fjell og Raufoss.

Hjemme i mitt eget fylke kunne jeg lese i lokalavisen 25. januar at Hedmark Fremskrittsparti vil presse regjeringen og samferdselsministeren for å få fortgang i utbyggingen av rv. 2. Dette er som kjent en bompengesak.

Det er også interessant å konstatere at Fremskrittspartiets fremste samferdselspolitiske talsmann ønsket å være saksordfører for det største av de tre bompengeprosjektene vi nå behandler – en sak han kommer til å stemme imot. Til og med i en av de sakene vi behandler i dag, åpner Fremskrittspartiet for bompengefinansiering. Det er i Gjemnes kommune.

Nasjonal transportplan 2010–2019 innebærer en historisk satsing på samferdsel. Investeringene vi gjør nå, er det største samferdselsløftet i moderne tid. Likevel er det, som jeg var inne på innledningsvis, et lokalt ønske og vilje til å ta i bruk bompenger for å framskynde og realisere veiprosjekter ytterligere. Det mener jeg vi må stille oss positive til, men det må være en forutsetning at det er lokalpolitisk tilslutning til det.

Hvis vi skulle fullfinansiert alle prosjektene med statlige midler, ville dette føre til mindre rom for satsing på andre samferdselsområder, som vi også mener er viktige. Når det er sagt, er jeg med på å arbeide for at vi får størst mulig rammer til samferdselsinfrastruktur i Norge, men det må være innenfor en forsvarlig økonomisk politikk, som på en god måte ivaretar velferdsstatens utfordringer og behov både i dag og inn i framtiden, og som ikke setter Norges konkurranseevne og arbeidsplasser i fare. For det vil virkelig bety at vi fraskriver oss ansvaret for dem som bor i dette landet, og for framtidige generasjoner.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:07:29]: (ordfører for sak nr. 11): Jeg tror vi skal lytte til de økonomiske rådene vi får fra regjeringspartiene, for de sier jo helt krystallklart at det totale skatte- og avgiftstrykket i Norge ligger på 38 pst. Så kan man jo tro på det den som har lyst!

Det er alltid positivt og bra for et fylke eller en landsdel å få på plass nødvendig infrastruktur. Så er delvis tilfellet også i dag. Men alt er dessverre ikke bare rosenrødt med prosjektet Alta vest.

Det er ikke ofte jeg roser denne regjeringen, men de skal ha ros for én ting: bruken av sin fantasi for å kunne skattlegge sin egen befolkning. På det området er det tydeligvis ingen grenser for verken kreativitet eller ymse drømmer.

Proposisjonen viser til vedtak gjort i Alta kommune om bompengefinansiering av prosjektet og gjennomføring av innkreving av bompenger – ikke ett ord om at Alta kommune i utgangspunktet ikke ønsket en bompengeinnkreving for å gjennomføre prosjektet. Beskjeden fra regjeringen var imidlertid krystallklar: intet ja fra Alta kommune til bompengefinansiering, ingen vei. Slik blir kommunene gissel for dagens regime, som ikke ønsker å investere i realkapital.

I proposisjonen vises det til at det skal innkreves 160 mill. kr i bompengefinansiering. Samtidig foreligger det 105 mill. kr i finanskostnader og 45 mill. kr i innkrevingskostnader eller drift. Med andre ord er det slik at annenhver krone som bilisten betaler, går til annet enn vei. Det er uøkonomisk, usosialt og direkte utforskammet å behandle bilister på denne måten. Alta kommune har vedtatt at det opprettes et kommunalt selskap, slik at noen beboere innenfor bomområdet kan søke om refusjon av deler av bompengeutgiftene. Finansieringen av dette selskapet skal basere sine inntekter på at parkeringsavgiftene i Alta sentrum økes. Det er ikke lenger bare brukerne av veien som skal finansiere utbygging, men alle andre som har et parkeringsbehov i Alta, skal være med og finansiere en vei de kan hende ikke kommer til å bruke.

Veldig ofte hører vi fra denne talerstol at en av grunnene til at det er så «forferdelig vanskelig» å bygge midtdelere i Norge, er at vi visstnok en gang i tiden, over lang tid, eller så godt som hele tiden, har bygd for smale veier til at midtdelere, eller midtmerking, kan bli utført til en akseptabel pris. Veinormene har med andre ord vært for dårlige. Og det er naivt, og lite framtidsrettet, at vi heller ikke denne gangen bygger veier for framtiden, med plass til midtdelere. Enhver kan gjemme seg bak kravet om årsdøgn-trafikkpassering. Men er det slik at det kun er én faktor som er avgjørende for hva som er påkrevd av sikkerhetstiltak på våre veier? Vi opplever gang på gang at strekninger som har en såkalt for lav ÅDT, har mange tragiske ulykker. Veinormene må endres slik at folk i distriktene får et like godt og sikkert tilbud som andre steder. Det er på høy tid at flere enn oss i Fremskrittspartiet tar inn over seg at både kurver, oversikt, veibredde, sikkerhetssoner og glatte kjøreforhold kan være en like stor, eller kanskje større, påvirkningsfaktor på veinormer enn ÅDT alene.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Botten (A) [16:11:46]: Det er alltid gledelig å få bygd nye veier, noe denne regjeringen virkelig satser på. Selv kommer jeg fra en kommune som heter Halsa på Nordmøre, der hadde vi en strekning på E39 som var så smal og så dårlig at det faktisk nesten ikke var plass til en gul stripe, og som ble oppfattet mer som et kulturvernminne enn E39. Men når vi nå kjører der, er veien så fin og så bra at vi blir andektige. Vi blir fristet til å folde hendene og bare komme med en takkebønn, fordi det løftet som har kommet, bare er helt utrolig.

I dag er det Gjemnes' tur. Denne saken er med på å få løftet en ny strekning på Nordmøre. Det handler om utbyggingen av Astad–Knutset i Gjemnes kommune. Den strekningen blir et nytt løft i tillegg til fastlandsforbindelsen til Frei og Kristiansund, nemlig Krifast. Det kan også nevnes at Freifjordtunnelen nå er ferdig opprustet og har blitt utrolig bra. Disse veiene er med på å binde flere kommuner nærmere hverandre, og strekningen fra Krifast til Batnfjordsøra er med på å bidra til at vi får et økt bo- og arbeidsmarkedsområde. Det vil også være med og bidra til at mange slipper å ha veien midt inne på gårdstunet sitt, og kanskje får det roligere rundt husnova.

Tidligere var det ment å bygge Gjemnesaksla og koble den på dagens E39, og bygge en gang- og sykkelvei på dagens trasé. Det er nå lagt fram en byggeskisse som bidrar til en helt ny vei som vil ha 80-sone helt fra Gjemnesaksla og fram til Batnfjordsøra. Det er veldig bra, og det er vi takknemlige for.

Jeg registrerer investeringsiveren hos Fremskrittspartiet og at det ikke mangler på penger i deres modeller, i hvert fall ikke på kort sikt. Da er jeg glad for at regjeringen styrer økonomien med en stødig hånd og holder fast på handlingsregelen, styrer etter prinsippet om at man holder igjen i gode tider for å ha mer penger i dårlige tider, samtidig som man faktisk får bygd mange nye veier. Det er en ansvarlig politisk måte å styre landet på, som gir trygghet for innbyggerne.

Så til Bård Hoksruds kommentar om at regjeringen bygger veier og sender regningen til folket. Til det vil jeg si at med Fremskrittspartiets økonomiske politikk vil Fremskrittspartiet sende regningen til tusenvis av mennesker som i dag jobber i eksportrettet næringsliv, ikke slik at de må betale en sum fra egen lomme, men ved at de rett og slett risikerer å miste jobben sin. Det er en heftig regning. Det er bare et eksempel på en rekke andre regninger folk vil kunne få med Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Anders Anundsen (FrP) [16:14:40]: Jeg registrerte at representanten Botten nær sagt foldet hendene og takket høyere makter for de flotte veiene hun kjørte på. Jeg vet en del andre som folder hendene i bønn over at turen skal gå bra på de krøtterstiene de må ferdes på. Så jeg tror det bildet er relativt delt.

Jeg vil si noen ord om Innst. 178 S, E18 Gulli–Langåker. Jeg har lyst til å si ett ord: endelig. Denne proposisjonen har vi ventet på lenge. Og det at det har gått så lang tid før statsråden sendte proposisjonen til Stortinget, har nå sannsynligvis medført at prosjektet blir noe utsatt. Selv har jeg tatt opp dette med statsråden flere ganger og presset på for å få proposisjonen til Stortinget så tidlig som mulig, slik at vi kan få trygge og sikre veier i Vestfold. I mai 2010 lovet statsråden at saken skulle fremmes høsten 2010, slik at oppstart kunne bli våren 2011. På Stortingets siste møtedag ble saken sendt fra departementet. Det er sent, og det fører til forsinkelse. Men la det være det. Jeg er veldig glad for at saken har kommet.

Finansieringen er selvfølgelig med bom. Det er det alltid når nye veier skal bygges under denne regjeringen. På denne strekningen skal bilistene nå betale 41 kr. Hvis de skal kjøre gjennom hele fylket, skal de betale 77 kr. Det er sikkert ikke mye for en statsråd, men det er en god del for barnefamilier som må ferdes på disse veiene hver eneste dag. Det er urimelig, når vi ser en situasjon hvor bompengeinnkrevning og finansieringskostnader fordi man finansierer på denne måten, utgjør like mye som det halve veien koster, og bompengefinansieringen – som representanten Hoksrud sa – til sammen bidrar med 114 pst. av finansieringen av veien. Dette er å kaste penger ut av vinduet. Er det én ting vi ikke har behov for, så er det å finansiere veier på denne måten.

Nord i Vestfold da den nye firefeltsveien ble bygd, sparte samfunnet 126 mill. kr første driftsår i reduserte ulykkeskostnader. Da betaler ikke veien bare seg selv, men man får i tillegg en god avkastning på investert kapital. Og når Sønsterud og andre her bruker 70–80 pst. av innleggene sine på å beskrive Fremskrittspartiets politikk, bør de kanskje gå i seg selv og se konsekvensene av sin egen politikk – se hva slags sløseri med offentlige midler dette fører til. Så kampen mot bompenger tror jeg vi bare skal erkjenne kommer til å fortsette, selv om Fremskrittspartiet er det eneste redelige partiet på dette området.

Men først og fremst er dette en gledens dag, for saken har kommet. Stortinget fatter vedtak om at veien også kommer. Så får vi heller se om vi får fjernet bompengene etter 2013.

Ingalill Olsen (A) [16:17:59]: 40 års kamp for en ny og forbedret veg inn til Finnmark er over i dag!

Finnmark har kommet et langt skritt videre i å realisere E6 som en god og trafikksikker veg inn til Finnmark. De utbedringene av denne delen av E6 som er gjort hittil, er svært bra, og det legger lista høyt for det resterende arbeidet, som nå skal fullføres.

Saken har imidlertid skapt stor debatt i Finnmark og stort engasjement, spesielt i Alta kommune, knyttet til innføringen av bompengefinansieringen. Regjering og storting mener at det skal være brukermedfinansiering også i Finnmark. Debatten i Finnmark og særlig i Alta har vært knyttet til at det er liten årsdøgntrafikk, ÅDT. Dermed er det svært få som skal betale dette gildet. ÅDT-en utgjør ca. 1 700 biler. 95 pst. av innbyggerne i Alta kommune bor slik til at de ikke kommer i berøring med bompengevegen, mens de resterende 5 pst. er prosjektets lønnsomhet sammen med gjennomgangstrafikken. Alta kommune har vært opptatt av at det er en urimelig belastning for en liten del av befolkningen, samt at det er innfartsåren til Finnmark.

Jeg forstår disse reaksjonene, men jeg forstår også «det nasjonale perspektivet», som peker på at alle strekninger i landet skal behandles likt.

Vi er ikke ukjent med bompenger i Finnmark. Det siste store prosjektet er Fatima-tunnelen, som gjør Nordkapp kommune landfast. Nordkapp har stor turisttrafikk, og nedbetalingen har gått raskere enn forventet.

Landet skal behandles likt, men også med en vurdering av hvordan man skal sørge for like god infrastruktur også i grisgrendte områder. Det er en balansegang, hvor mange forhold må avveies opp mot hverandre.

Det som i hvert fall er sikkert, er at vi får en bedre, mer trafikksikker og tryggere veg inn til Finnmark fra Troms. Det er positivt både for innbyggerne som bor i dette området, for næringslivet og for hele Finnmark.

Vi registrerer at fremskrittspartirepresentantene ønsker å utsette utbyggingen av en meget trafikkfarlig vegstrekning for å unngå bompenger. En slik sjanse ønsker ikke vi i Arbeiderpartiet å ta.

Steinar Gullvåg (A) [16:20:57]: Jeg har registrert at et par Høyre-ordførere i Vestfold ikke synes det er noen grunn til å markere at Stortinget i dag vedtar utbyggingen av Gulli–Langåker. Men vi andre gleder oss over at vi nå ser slutten på E18-utbyggingen i Vestfold. Når anleggsmaskinene slippes løs på denne veistrekningen til sommeren, med sluttføring i 2014, gjenstår kun strekningen mellom Bommestad og Sky i Larvik kommune før E18 er fullført i fire felt gjennom hele Vestfold.

Men det har tatt sin tid. Innen vi er ferdig, har vi mer eller mindre sammenhengende bygd vei gjennom Vestfold i over 20 år. Sånn sett er E18-utbyggingen helt i tråd med norsk veihistorisk tradisjon, oppsummert i boka «Stykkevis og delt?», som altså skildrer norsk veibygging fra 1960-årene og fram til i dag.

Følgelig kan det være grunn til å reflektere litt over både planprosesser og utbyggingsmåte. Det siste er nemlig et produkt av det første. God planlegging gir rasjonell utbygging. Urasjonell planlegging gir gjerne urasjonell utbygging.

Det er en skjebnens ironi at første del av E18-utbyggingen, den 35 km lange firefeltsstrekningen gjennom nordfylket, ble planlagt etter veiloven, altså før vi midt på 1990-tallet bestemte oss for at all infrastrukturutbygging skulle følge plan- og bygningsloven. I Vestfold var det en direkte følge av at Holmestrand og Sande kommuner ikke ble enige om veilinjen. Jeg vet ikke om det er gjort noen analyse av planprosessene etter overgangen til plan- og bygningsloven, men det er hevet over tvil at planleggingen av nye veianlegg i dag er mer krevende og komplisert, koster mer og tar lengre tid enn noen gang.

En oppholdende strid mellom Høyre-ordførerne i Sandefjord og Larvik om plasseringen av en bomstasjon som teknologien senere har gjort overflødig, bidro til å forsinke planleggingen med inntil to år. Rett nok har vi i dag adgang til å bruke statlig plan ved gjennomføringen av større infrastrukturanlegg, og i enkeltstående tilfeller er det gjort. Særlig når vi skal planlegge lengre og sammenhengende vei- og banestrekninger gjennom flere kommuner, bør det etter min oppfatning være regelen, uten at vi på noen måte skal overkjøre lokale interesser.

Med bakgrunn i de erfaringer vi bl.a. har høstet i Vestfold, bør vi i det minste vurdere om planprosessene kan forenkles og kortes inn, for når det går åtte–ti år fra ingeniørene setter seg ved tegnebrettet til spaden stikkes i jorda, er det etter min oppfatning all grunn til å se nærmere på ressursbruken.

Sonja Mandt (A) [16:24:14]: Ja, dette er en god dag for Vestfold, og jeg er i hvert fall veldig glad. Endelig er parsellen Gulli–Langåker kommet til Stortinget, og vi har ventet lenge.

Nå står den siste parsellen igjen, og den håper vi også kommer snart. I den forbindelse har jeg lyst til å gi ros til statsråden for at hun allerede nå har avklart lang tunnel på den parsellen, noe som utløste stor glede og en stor folkefest i Larvik. Så takk for den avklaringen!

Vi husker alle de fæle ulykkene med store konsekvenser som var på E18 for noen år siden. Det er heldigvis historie. Det har på de nye strekningene vært minimalt med ulykker, og med en firefeltsvei gjennom hele fylket fjernes resten av de proppene som finnes. Men det er på tide, for det er så ille på den strekningen som gjenstår, at en hver dag står i kø når en kjører av motorveien, og i perioder kan en nesten gå fra tak til tak. Det er ikke holdbart. Det skaper store problemer, ikke minst for bedrifter som bruker veien til frakt og som arbeidsplass.

Det har vært mange pådrivere, og jeg har lyst til å skryte både av fylkespolitikere og kommunepolitikere og ikke minst av LO og NHO i Vestfold, som har jobbet mye med saken. Men det har også vært skjær i sjøen, noe som Gullvåg fortalte historien om.

Men jeg er glad for at vi også tar historien med oss videre. Vestfold er et fylke på historisk grunn, og jeg setter pris på at vi har fått lov til å bruke tid til arkeologiske undersøkelser, som sikrer kunnskap om hva som var her før oss. Det gjør at Norges historie kanskje må skrives om nok en gang, etter den runden. Det hører også hjemme i en samferdselsdebatt, for før vi legger veien oppå, må vi vite hva som er under. Jeg synes det er veldig flott at vi har fått lov til å bruke god tid på det i Vestfold.

Enda mer har jeg lyst til å stresse denne saken når det gjelder jernbanen, for den vil utfylle veien – det som den ikke klarer å ta. Det legges det opp til. Det skjer mye på jernbanen i Vestfold, og det er vi veldig glad for.

Vestfold er et bofylke, det er et fylke med mange bedrifter med varer på vei, det er et rekreasjonsfylke og et feriefylke framfor noe, og vi vil gjerne at det skal være det enda mer, slik at ikke folk bruker tiden sin på veien, men bruker den på alle de store kvalitetene vi har i fylket.

En ny E18 gjør det enda mer attraktivt å dra både til Vestfold, til Telemark og til Agder-fylkene. Så igjen: Dette er en stor gledens dag for oss fra Vestfold.

Bård Hoksrud (FrP) [16:27:16]: Representanten Bjørnflaten kaller dette et spleiselag – over 100 pst. i bompenger, et spleiselag! For meg er ikke det et spleiselag, for meg er dette å sende regningen til andre og late som om det er regjeringen som leverer og bygger vei. Det er bilistene som skal betale hele regningen når det kommer til stykket. Det er en utrolig dårlig måte å bygge infrastruktur på, og det er en dyr måte å bygge infrastruktur på. Det høres litt rart ut, for da jeg hørte statsministeren på denne talerstolen for en tid tilbake, sa han at OPS var en dyr måte å bygge ut på. Ja, bompenger er en like dyr måte å bygge ut på.

Jeg hører representanter fra regjeringspartiene prate om den lokale forankringen. Når jeg er rundt og prater med lokalpolitikere, er det ingen av dem som opplever at dette har noen lokal forankring. De opplever det som statlig utpressing av lokale myndigheter. De står altså med ryggen mot veggen, og alternativet er enten å bygge veien eller å risikere at mennesker mister livet i trafikken. Det er valgene mange lokalpolitikere føler at de står midt oppe i.

Til representanten Langeland: Fremskrittspartiet har fremmet forslag om veier som vi ikke er enige i, men forskjellen på Langeland og regjeringen og Fremskrittspartiet er at istedenfor å prate om å bygge høyhastighetstog til 350–500 mrd. kr, vil vi bruke de pengene på å modernisere dagens jernbane, og så kan vi bruke flere hundre milliarder kroner på å ruste opp det utrolig dårlige veinettet vi har mange steder i landet. Det er det det handler om. Det handler faktisk om å prioritere, og Fremskrittspartiet prioriterer, men istedenfor å prioritere høyhastighetstog og luftdrømmer prioriterer vi faktisk de utfordringene vi står midt oppe i i dag.

Når jeg hører på representanten Ropstad, er jeg litt spent på hans definisjon av hva som er spleiselag. Han prater om statlig medfinansiering og bompenger – det er spleiselag! Her er det veldig lite spleiselag, her er det stort sett bompenger, og det er bilistene som skal flås.

Representanten Sønsteruds innlegg – jeg skulle hatt mye lengre tid, jeg ser at jeg har 40 sekunder igjen – var et innlegg i ganske god røverhistorieånd, et innlegg med tvilsomheter eller halvsannheter. I stor grad var det det innlegget dreide seg om, og hun brukte 80 pst. av innlegget sitt på å fortelle tvilsomheter om Fremskrittspartiets politikk og hva man faktisk har gjort.

Det jeg i hvert fall har tatt opp i mine innlegg i dag, er de faktiske forhold, det er tallene, det er utfordringene, og det er hva kostnadene for bilisten er. Til motsetning får andre bruke tiden sin på å fortelle halvsannheter og usannheter, og så får vi i hvert fall forholde oss til fakta og de faktiske forhold.

Presidenten: Presidenten setter pris på engasjement fra Stortingets talerstol, men vil bemerke at begrepet «statlig utpressing» neppe er så veldig parlamentarisk.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:30:40]: Jeg hører fra denne talerstol at vi bygger veier. Men jeg må spørre meg: Hvem er det som bygger veier i Norge hvis det ikke er bilisten? I NTP skal vi i prinsippet i en tiårsperiode bygge veier for 219 mrd. kr. I løpet av denne perioden har bilistene betalt inn i bompengeavgifter totalt over ti år ca. 700 mrd. kr. Dette er tall som vi har fra departementet. Med andre ord er det slik at i løpet av en tiårsperiode har bilisten betalt tre og en halv gang i avgifter det veiutbyggingen har kostet. Er det noen som ikke skjønner den? Tre og en halv gang har bilisten betalt. Er det noen som går rundt og tror at bilisten synes det er så veldig artig å være en evig melkeku for andres interesser? Det er jo det debatten dreier seg om. Hvorfor kan vi ikke få på plass et regime som faktisk gir tilbake i form av veiutbygging det som bilisten betaler inn? Da ville vi ikke hatt denne debatten her i det hele tatt. Det ville ikke vært en problematikk. Man bruker tiden på denne talerstolen til å si at på bakgrunn av at Fremskrittspartiet har en langt mer offensiv veibygging i sin politikk, blir man beskyldt for at vår politikk kommer til å medføre at eksportnæringen i Møre og Romsdal blir lagt ned. Men er det ikke slik at det er dagens bompengeregime som fører til at store deler av eksportnæringen i Møre og Romsdal har problemer? Og det er faktisk ikke Fremskrittspartiet som har gjennomført dette regimet. Vi har bestandig kjempet imot bompengefinansiering. Det er sitt eget parti, altså Arbeiderpartiet, man faktisk beskylder for en dårlig politikk, og så overfører man det til helt andre partier. Jeg må si jeg blir forundret.

Og til Ingalill Olsen helt til slutt: Kan du vise til noe sted i de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet, at vi har fremmet noe som er i nærheten av noe utsettelsesforslag? Det vi tvert imot gjør, er at vi ønsker langt mer enn det som sannsynligvis blir vedtatt – å ta vare på vår egen befolkning i Finnmark ved å få på plass midtdelere på veien. Vi bygger for framtiden, ikke for fortiden.

Presidenten: Engasjementet til tross: All tale skal rettes til presidenten, og taletiden skal helst holdes.

Jon Georg Dale (FrP) [16:34:08]: Etter å ha hørt innlegget til Else-May Botten er det nok behov for å justere biletet litt, for ei slik lovprising som vi var vitne til under det innlegget, har eg sjeldan hørt etter at eg slutta på søndagsskulen.

Men det er jo ikkje slik at Else-May Botten og andre representantar frå Arbeidarpartiet har nokon grunn til å lovprise satsinga frå regjeringa, for det er jo ikkje dei som betaler for vegstrekninga som Else-May Botten gleder seg til å kjøre på. Realiteten er jo at vegen kostar 142 mill. kr å byggje. Når du skal ta inn 200 mill. kr i bompengar på denne strekninga, då er realiteten – det Else-May Botten og andre representantar frå Arbeidarpartiet ber om – at innbyggjarane i Møre og Romsdal skal betale 60 mill. kr meir enn det vegen kostar, i bompengar. Det er ingen grunn til å lovprise ein slik politikk. Når representanten er oppteken av næringsaspektet, konkurranseutsett industri og liknande forhold, kan ein jo spørje kvifor ho vil skilje Nordmøre og Romsdal, som er ein naturleg felles bu- og arbeidsmarknadsregion, med ein bomveg som bilistane skal betale langt meir for enn det vegen faktisk kostar.

Eg skal gje regjeringa ros i eitt tilfelle som vi har sett dei siste åra. Det var då dei bygde E39 lenger sør i Møre og Romsdal, i grensa mellom Sogn og Fjordane/Møre og Romsdal, altså E39 Kvivsveg-strekninga. Ein innsåg at bompengar var eit bomskot, og så tok ein dei vekk. Kvifor gjer ein ikkje det same her? Arbeidarpartirepresentantane stemde for å ta vekk bompengane, for ein kunne ikkje betale meir i bompengar enn det vegstrekninga kostar. Ein fører altså ein fullstendig inkonsekvent politikk, og argumentasjonen blir like inkonsekvent i dette tilfellet.

Eg håper at ein kan få på plass ein sikker og trygg veg med midtdelar i dette fylket. Staten kan faktisk fullfinansiere denne vegstrekninga. Det er vesentleg rimelegare for landet sett under eitt og ikkje minst for næringslivet i Møre og Romsdal, som representanten Botten skal vere så oppteken av.

Steinar Gullvåg (A) [16:36:54]: Med bakgrunn i den debatten vi har hatt i dag, føler jeg trang til å si følgende: E18-utbyggingen i Vestfold ville ikke vært mulig uten bompenger, og det er et poeng i seg selv at bomstasjonene nord i Vestfold tas bort før Langåker–Gulli er fullført. Det er grunn til å merke seg at vi nå etablerer en helt ny form for bompengeinnkreving i Vestfold. Til sammen sju automatiske bomstasjoner, fra Gulli til Langangen – altså grensen til Telemark – skal nå settes opp. Innkrevingstida er 15 år, men ferdigstillelsen av de ulike parsellene gjør at bompengeperioden ventelig vil strekke seg opp mot 21 år – skjønt all erfaring viser at trafikken øker mer enn prognosene tilsier, og at nedbetalingstida derfor kortes inn.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar gjerne at vi skal prise oss lykkelige for at Fremskrittspartiet ikke har noen som helst innflytelse i norsk veipolitikk. I så fall hadde vi fortsatt hatt tofeltsvei gjennom det meste av Vestfold. Det er selvfølgelig Fremskrittspartiets eget valg. Når de velger å opprettholde illusjonen om at norske veier kan betales av oljeformuen, er det selvsagt et rent valgfrieri. Vi andre har for lengst innsett at brukerfinansieringen er kommet for å bli, og at bompengene er blitt en helt nødvendig del av norsk veifinansiering.

På strekningen Gulli–Langåker er den statlige innsatsen nå under 30 pst. av utbyggingskostnadene. Full takst ved passering av bomstasjonene gjennom Vestfold vil bli 77 kr. Det er ingen som liker det, men vi andre, som altså lever i virkelighetens verden, velger likevel vei nå, framfor å leve med eksisterende vei i årtier framover.

Vi har hørt litt om det i dag fra Fremskrittspartiets side, og jeg antar at vi vil kunne få høre mer om det i en tilstundende kommunevalgkamp. Til gjengjeld kan vi da vise til Tønsberg, der folk nå er tvunget til å leve med konsekvensene av Fremskrittspartiets bompengepolitikk. Der lovet Fremskrittspartiet vei uten bom, men der må vi nå leve med bom uten vei.

Ingalill Olsen (A) [16:39:52]: Som finnmarksrepresentant vil jeg ikke være med på å bære ansvaret for at vi skal få en eventuell utsettelse av E6 i påvente av kun statlig finansiering.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet sier at de ikke er for det, at de ikke har foreslått at det skal bli en utsettelse. Nei, Fremskrittspartiet later som om vi ikke har en brukerfinansiering, fordi de ikke liker det. Men vi har det, og vi får mer vei for det. Det er virkeligheten. Det som er resultatet av denne virkeligheten, er at vi nå, f.eks. i Finnmark, får en vei som er tryggere. Vi får en sikker vei som er 6 km kortere enn den er nå, med fem bruer og med 1,7 km tunneler. Vi kommer til å få noe som er fantastisk mye bedre enn det utgangspunktet vi har nå.

Etter jul har vi hatt utrolig dårlig vær i Finnmark – mye snø. Det har vært krevende å være bilist både på gode og dårlige veier. Selv på de beste veiene har det vært krevende. Da ble denne strekningen på E6 stengt på grunn av rasfare over meget lang tid. Omkjøringen var via Finland – altså en strekning på over 40 mil. Det er det beste bevis på at noe må gjøres, og at det må gjøres nå. Vi kan ikke vente. Derfor skal vi godta medfinansiering, derfor skal også brukerne være med, for vi ikke kan vente, og vi kan heller ikke vente ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv.

Tone Merete Sønsterud (A) [16:41:48]: Representanten Anundsen fortalte her i salen at jeg brukte mesteparten av innlegget mitt til å snakke om Fremskrittspartiets politikk. Ja, det er nødvendig å gjøre det for å synliggjøre hva denne bompengedebatten egentlig handler om, og for å fortelle hvor skillelinjene i politikken her går. Når det gjelder å snakke om andres politikk i denne sal, tror jeg nok at Fremskrittspartiet leder det løpet.

Så til representanten Hoksrud, som påsto at innlegget mitt var fullt av røverhistorier og «halvsannheter». Det skulle være interessant å få dokumentert hvilke røverhistorier og halvsannheter jeg fortalte.

Fremskrittspartiet gjorde også en visitt til Else-May Botten. Man har tydeligvis ikke fått med seg at representanten Botten snakket om arbeidsplasser i forbindelse med en ansvarlig økonomisk politikk, og det var slett ikke direkte i forhold til veiene. Så her kan man vel snakke om å lage røverhistorier under debatten i denne saken.

Gorm Kjernli (A) [16:43:16]: Da representanten Hoksrud var oppe og hadde sitt siste innlegg, var jeg en periode litt redd for at lysekronene skulle sprekke.

Bilistene betaler, bilistene betaler, er gjennomgangstemaet fra Fremskrittspartiet. De vil heller at staten skal betale. Og staten – hvem er det som finansierer den, om det ikke er bilistene, togpendlerne og alle de andre, i et spleiselag gjennom skatteseddelen? Vil Fremskrittspartiet ta til orde for at statens inntekter skal økes – gjennom økt skatt – for på den måten å finansiere veiene?

For meg, som velger Vestfoldbanen framfor E18, er det en dårlig løsning. Skal jeg være med på å finansiere veiutbyggingen?

Så er svaret fra Fremskrittspartiet: oljeinntektene. Det er ikke oljeinntekter; oljereservene våre er en formue. Det har tatt millioner av år å skape den formuen. Fremskrittspartiet vil svi av disse pengene. Jeg har ikke selv formue, jeg har bare gjeld. Men jeg har skjønt at det er en dårlig idé å svi av formuen raskt og bruke opp pengene. Dessuten setter det den økonomiske utviklingen over styr, og det er en gambling med norske arbeidsplasser.

Jeg registrerer at fremskrittspartirepresentantene her oppe er glade for at veiene kommer. Vær så god! Men de stemmer likevel mot de proposisjonene vi behandler i dag.

Else-May Botten (A) [16:45:05]: Jeg trodde ikke det var så artig å diskutere samferdselspolitikk. Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å være med på det. Jeg ser at det er stort engasjement både fra komiteens side og fra mange representanter her.

Jeg fikk lyst til å kommentere Anundsen, som var på talerstolen og tordnet vanvittig i stad, og sa at det er «en gledens dag». Jeg lurer nesten på hvordan han er på talerstolen på en dårlig dag. En kan begynne å lure.

Jon Georg Dale sa at den nye veistrekningen vi vedtar i dag, skiller Nordmøre og Romsdal med bompenger. Jeg minner om at dette er mye mer lokalt forankret enn som så, og at den gamle veien også vil være åpen. Så hvis du absolutt ikke vil betale bompenger, har du et alternativ. Jeg mener at denne veien er med på å bidra til å knytte tettere bånd mellom Nordmøre og Romsdal, og det tror jeg faktisk er ganske viktig, slik situasjonen er i dag. Det gir nye muligheter framover.

Han sa også at jeg lovpriser veien mellom Rendalen og Staurset. Ja, det gjør jeg. Det er ikke sikkert du har vært der, men hvis du har kjørt der, har du sett at det har blitt stor forskjell, og at det er viktig å sette pris på den. Det er feil det man sier om at den er bompengefinansiert. Den er ikke bompengefinansiert i det hele tatt. Du kjører helt gratis, helt fritt, gjennom den strekningen.

Så til representanten Fredriksen som sa at vår regjering har bidratt til at eksportrettet næringsliv går dårlig i Møre og Romsdal. Hvor er du hen? Eksportrettet næringsliv i Møre og Romsdal går så det griner. Jeg advarte mot Fremskrittspartiets økonomiske politikk. Den økonomiske politikken ditt parti fører, kan være en bidragsyter til at mange av dem som er i denne næringen i landet, kan miste jobben.

Presidenten: Igjen vil presidenten minne om at all tale skal rettes til presidenten.

Oskar J. Grimstad (FrP) [16:47:12]: Eg må seie at då eg høyrde det siste innlegget frå talarstolen her, støkk det litt i meg. Grunnen til det er nettopp eksportfylket Møre og Romsdal og kostnadene dei har med transport.

Generelt i Europa ligg transportkostnadene på ein produsert vare på rundt 2–3 pst. I Noreg ligg transportkostnadene for næringslivet på rundt 5–6 pst., men i Møre og Romsdal – nettopp det fylket som representanten Botten kjem frå – er transportkostnadene 50 pst. høgare. Grunnen til det er bl.a. ferje, og sist, men ikkje minst, bompengar og bompengeprosjekt som poppar opp. Dei to store byane i fylket, Molde og Ålesund, har store planar for bompengeprosjekt. Det tyder på at det er manglande satsing nettopp på samferdsel.

Eg registrerer at representanten Steinar Gullvåg ikkje likar å leve i verkelegheitas verd, men aksepterer det. Eg må seie at det er små tankar og små ambisjonar – eller skal vi seie store ambisjonar på andre si rekning. Det blir i alle fall det når det er andre som må betale rekninga.

Når vi finn dokumentasjon på at det løner seg for næringslivet å køyre 30 mil ekstra med varene – frå Møre og Romsdal ned til det sentrale Austlandet, for så å køyre til Vestlandet igjen – seier det noko om kostnadsnivået vi politikarar har klart å gi næringslivet langs kysten, og det er slett ikkje noko særleg.

Vi veit også at Statens pensjonsfond utland investerer stort i utlandet, i eigedom og i infrastruktur. Vi bruker med andre ord ressursane som vi hentar, til å gjere utlandet sin konkurranse betre enn vår eigen ved å investere og gi rimelege lån til desse landa som ser at det er viktig å investere i infrastruktur. Men vi klarer altså ikkje å gjere det same innalands, fordi det er å øydeleggje landet sin økonomi, det er fare for rentenivået, det er fare for hus og heim osv. Vi kjenner den argumentasjonen. Min påstand er at dersom vi ikkje er villige til å investere i konkurransekraft, er vi heller ikkje villige til å investere i velferd. Velferda forvitrar utan den rette, skikkelege og gode infrastrukturen her i landet. Det burde vi ta oss råd til, men ikkje gjennom brukarbetaling, for det svekkjer konkurransekrafta til næringslivet.

Presidenten: Neste taler er representanten Jan-Henrik Fredriksen. Fredriksen er saksordfører for sak nr. 11 og får dermed en taletid på inntil 3 minutter, selv om han har hatt ordet to ganger tidligere.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:50:10]: Det er jo slik at man ønsker både å ha effektivitet og å ivareta miljøet, og man ønsker heller ikke å lage fordyrende ordninger som gjør at vår eksportnæring går konkurs. Men hva er det vi i realiteten opplever i så måte? Det er at man kjører 300 km lenger for å spare penger, med det bompengeregimet man har i dag. Det er ikke mye lystige tanker for en næring som er avhengig av eksport. Det er heller ingen god miljøpolitikk. Men det er altså resultatet vi får når vi har så avgiftskåte politikere som vi har i dette landet.

Jeg må si jeg blir overrasket over uttalelser om at vi ikke hadde bygd en vei i Norge uten at den var bompengefinansiert. Det er jo merkelig at man klarer å gjøre det i de fleste andre europeiske land – det er merkelig at man ikke er i stand til å se litt over bordkanten og forstå at det går an i andre land. Så i fare for å bli beskyldt for å befinne meg på en annen planet: Det er ikke noe stort problem å gjennomføre veiutbygging uten bompenger.

Men sosialistene tror visst på det mantraet at bare man får gjentatt en sak ofte nok, blir det en sannhet. Det får meg til å tenke på den evige fram-og-tilbake-praten vi har om politikk, når sosialistene hevder at Fremskrittspartiet og Høyre skal ta skatt fra de fattige og gi til de rike. Med hånden på hjertet: Jeg kjenner ingen politikere som gir penger. Jeg kjenner ikke én som sitter med en pose penger i hver hånd og kan gi til noe som helst. Derimot vet jeg om partier som ønsker å ta noe mindre fra befolkningen!

Presidenten: Neste taler er representanten Bård Hoksrud, som er saksordfører for sak nr. 12. Bård Hoksrud får dermed også en taletid på 3 minutter, selv om han har hatt ordet to ganger tidligere.

Bård Hoksrud (FrP) [16:52:45]: Statsråden sa i stad at hvis man hørte på representanten Hoksrud, virket det som han ville veldig mye – og gikk i hvert fall tilbake til tiden før representanten Hoksrud kom på Stortinget. Jeg har vært med på å bevilge penger til alle veiprosjektene, tror jeg, som samferdselsministeren og den rød-grønne regjeringen skryter av at de har vært med på å vedta i denne salen. Men i motsetning til regjeringen har jeg ønsket å gjøre det med full statlig finansiering, for det har vi full mulighet til, og vi har råd til å gjøre det – hvis det er politisk vilje.

Til representanten Gullvåg, som var inne på E18 i Vestfold, som han påstår aldri ville kunnet bli bygd uten bompenger. Det handler om politisk vilje, det. Har man politisk vilje til å gjennomføre, eller har man det ikke? Dessverre er det slik at man har en rød-grønn regjering som ikke har politisk vilje til å gjennomføre med statlig finansiering. Jeg er veldig glad for at veien kommer. Jeg er veldig enig i det representanten Gullvåg sa om dette med prosjektering, og om hvor lang tid man skal drive med alt mulig før man setter spaden i jorda. Der er representanten Gullvåg og jeg enige, og jeg håper virkelig at vi kan komme tilbake og se på tidsbruken før vi skal begynne å bygge veier.

Til representanten Sønsterud, som lurte på hvilke røverhistorier vi hadde kommet med. Så vidt jeg registrerte, var det slik at representanten mente at vi skulle fjerne hele drivstoffavgiften, og vi skulle fjerne hele engangsavgiften på biler. Det har vi aldri foreslått. Vi har foreslått å redusere avgiften, men vi har aldri foreslått å fjerne den helt, som jeg oppfattet var noen av momentene i representanten Sønsteruds innlegg.

Til representanten Gorm Kjernli, som sa at han ikke ønsket å betale over skatteseddelen for bilistene som skulle bygge vei. Det er slik at bilistene i dag betaler nesten 50 mrd. kr i bil- og bilrelaterte avgifter. I tillegg betaler de som også har bil, skatter og avgifter på lik linje med alle andre. Det er det det handler om. Bilistene betaler inn tre ganger så mye som de får tilbake på veisiden, i skatter og avgifter som er bilrelaterte. I tillegg betaler man altså inn skatt til fellesskapet som alle andre. Det er ikke slik som representanten Gorm Kjernli forsøker å fremstille det, at det er så greit med bompenger, for det betyr bare at bilistene skal betale for den veien de skal bruke. Bilistene har betalt for den veien tre ganger, og det er det det handler om. Det handler om politisk vilje. Vi har den politiske viljen, og vi er villig til å gjennomføre dette. Så håper jeg at det i 2013 er en annen regjering som vil sørge for at det blir bygd vei uten bompenger, og at veiene blir trafikksikret med midtdelere.

Presidenten: Presidenten er veldig i tvil om hvem «alle andre» er – enn bilister.

Anders Anundsen (FrP) [16:56:00]: Denne debatten ble vel omtrent som forespeilet. Disse debattene blir ofte ganske like. Men jeg klarte ikke helt å dy meg da representanten Gorm Kjernli kom opp. Jeg har sittet og lyttet nøye til debatten, og har tidvis tatt meg i å tenke at dette er nærmest som et eventyr. Her går altså den ene representanten etter den andre opp og sier at det ikke er mulig å bygge vei uten bom. Så kommer nestemann opp og sier: Det er ikke mulig å bygge vei uten bom. Så kommer nestemann opp og sier: Det er ikke mulig å bygge vei uten bom. Og så tror man at bare man sier dette nok, må folk skjønne at det ikke er mulig å bygge vei uten bom. Men det er jo det reneste tøv.

Selvfølgelig er det mulig å bygge vei uten bom. Det er jo bare å vedta å gjøre det. Vi har jo faktisk gjort det i Norge før. Det er et åpenbart politisk valg at man ikke ønsker å bygge vei uten brukerfinansiering. Det er det altså alle partier i denne sal som mener. Man ønsker ikke å prioritere trafikksikkerhet høyt nok til at man vil ta det ansvaret man egentlig har som storting, nemlig å bygge sikre og trygge veier rundt omkring i dette landet. Man ønsker det bare ikke.

Så sier man: Vi har ikke penger til alt dette. Vi kan ikke drive og finansiere vei over skatteseddelen. Men lyntog kan man finansiere over skatteseddelen! Da har vi nok av penger til å finansiere utbygging til 300 eller 500 mrd. kr, eller hva den regningen til slutt kommer på. Jeg forstår ikke at vi i denne sal seriøst skal mene at velgerne er så dumme at de ikke gjennomskuer dette, for det er de ikke.

Gorm Kjernli sa at vi må jo ha disse pengene, vi må ha inn disse skattepengene. Vi kan ikke svi av oljepengene, tror jeg han sa. Nei, men representanten Kjernli synes det er helt all right at vi bruker de samme oljepengene på å investere i aksjer i utlandet – verdier som er høyst usikre – istedenfor å bruke pengene på realinvesteringer i Norge. Vi snakker jo ikke om å svi av penger. Vi skal ikke legge dem på et bål og fyre opp. Vi skal bruke dem på realinvesteringer i Norge for å gjøre Norge til et bedre land, for å gjøre det til et tryggere og sikrere land å ferdes i, og ikke minst med tanke på næringslivets interesser.

Transportkostnadene i Norge er omtrent 30 pst. høyere enn i Sverige, på grunn av at denne sal ikke tar ansvaret sitt og bygger skikkelige veier. Det er viktig for hele landet at det bygges veier, og det er viktig at vi har stortingsrepresentanter som har mot til å foreta politiske prioriteringer og ikke prøver å skape et inntrykk av at det er umulig å bygge vei uten bom, for det er høyst mulig. Og det skal vi bevise i 2013.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at «tøv» definitivt ikke er et parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:59:02]: Det kjennest godt å vera medlem av ei regjering som prioriterer, som ikkje berre snakkar, men som òg handlar, som har brei støtte i eit raud-grønt fleirtal i Stortinget, og som har ei breiare politisk støtte totalt sett i saker som dette. Vi har lagt fram ein ambisiøs Nasjonal transportplan. Vi følgjer han opp år for år, og det er derfor vi òg har tre prosjekt til behandling her i dag.

Til Gulli–Langåker: Steinar Gullvåg minte om noko som er veldig vesentleg, nemleg å sjå på planprosessane og den tida dei treng. Det gjer vi.

Så var Anundsen veldig opprørt fordi det var så store forseinkingar knytte til dette prosjektet. Forseinkinga i det tilfellet som eg skreiv om til representanten Anundsen, og det som no er tilfellet, går altså på det som er forskjellen mellom våren og sommaren 2011. Det bør vera til å leva med.

Så vart eg kritisert av Framstegspartiet for ikkje å lytta til lokaldemokratiet. I Møre og Romsdal vil altså Framstegspartiet ikkje lytta til lokaldemokratiet. Dei har bede om ei utbygging av ein veg der det er årsdøgntrafikk på 2900. Dei gler seg storleg over at dei no får denne vegen.

Så til Alta. Eg forstår Alta. Eg forstår dei debattane som har vore i Alta knytte til bompengane der. Eg er glad for at Alta kommune har funne ei ordning for dei i den kommunen som dette går mest ut over.

På eit tidspunkt sa Høgre at om dei venta i tre år, kom dei til å få ein veg utan bompengar. Høgre har innsett at no får altså Alta ein veg i 2013, og dei har skrive seg saman i merknader her i innstillinga på akkurat det, eller dei går for det same. Men så står det òg ei litt merkeleg melding her om at viss fleire vegstrekningar blir bygde ut på same måten, ville ulykkestala i trafikken gå ned. Eg tek den meldinga som går fram av merknaden frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, mest som ein anger i forhold til ting som dei ikkje har gjort tidlegare, for no skjer det mykje på veg.

Så jobb nr. 1 for oss alle meiner eg er trafikktryggleik. Då er det altså nokre punkt her som er gratis i tillegg til at vi byggjer veg: det er å halda fartsgrensa, bruka belte og køyra rusfritt.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Steinar Gullvåg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Steinar Gullvåg (A) [17:02:26]: Overfor representanten Grimstad føler jeg trang til å bekrefte at det stundom kan være vanskelig og plagsomt å oppholde seg i virkelighetens verden. Alternativet er å fortrenge den. Det finnes en diagnose for akkurat det.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om noen flere har forlangt ordet?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [17:03:24]: Fremskrittspartiet sliter. De blir avslørt igjen og igjen. Siv Jensen er nettopp avslørt fordi hun reiser rundt i utlandet og sprer – jeg vet ikke om «løgner» er et parlamentarisk uttrykk – feilaktige opplysninger om norsk skattepolitikk og om norsk helsepolitikk.

Det samme kan vi si når det gjelder Fremskrittspartiets bompengepolitikk. Lokalpolitikere landet over støtter bompengeprosjekter. Tone Merete Sønsterud ga en opplisting i stad, men her inne er Fremskrittspartiet mer katolsk enn paven.

Men grunnen til at jeg tok ordet, er at jeg har registrerte at Høyre har sittet musestille i denne debatten. Jeg har oppfattet at Fremskrittspartiet har hatt mange fagre forhåpninger om at man etter 2013 vil ha en politikk der det ikke blir bygd noen flere strekninger med bompengefinansiering i Norge. Men vi vet alle at det ikke er tilfellet. Fremskrittspartiet er jo alene om å mene dette. Og slik som styrkeforholdet er akkurat nå mellom Høyre og Fremskrittspartiet på meningsmålingene, er det ingenting som tyder på at Fremskrittspartiet kommer til å få gjennomslag for sin politikk, noe vi også så var tilfellet da Bondevik II-regjeringen var avhengig av Fremskrittspartiet for å få støtte til sine budsjetter. Det var ikke store forskjellen på den politikken som ble ført da, og den politikken som blir ført nå. Fremskrittspartiet står sørgelig alene.

Fredriksen sa at vi er avgiftskåte. Nei, vi er ikke det, men vi er utrolig utålmodige i lag med befolkningen i Alta, i Møre og Romsdal og i Vestfold. Derfor har det jo også vært lokal tilslutning til å gjøre det vi har gjort der.

Jeg skal avslutte med et annet uttrykk som jeg også er i tvil om er parlamentarisk, men det er i hvert fall et godt, gammelt norsk uttrykk: mye skrik, lite ull. Det ordtaket rinner meg i hu når jeg hører Fremskrittspartiets representanter i denne bompengedebatten her i salen, og når jeg hører Fremskrittspartiets representant uttale seg i utlandet.

Presidenten: Representanten Tone Merete Sønsterud har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Tone Merete Sønsterud (A) [17:06:26]: Representanten Anundsen var oppe her og fortalte oss at alle som har deltatt i denne debatten, hadde sagt at det ikke var mulig å bygge veier uten bom. Jeg sa i mitt innlegg at investeringer i riksveinettet er et statlig ansvar, og at vi i dag bruker betydelige midler til å finansiere veiene. Men det er et stort behov og mange ønsker der ute, og det er mange som vil ha fortgang i utbyggingene sine, og da er dette et alternativ. Når man lokalt ønsker dette, synes jeg det blir feil av oss ikke å kunne innfri det. Jeg må si at jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet stemmer nei i Stortinget til søknader som deres egne lokalpolitikere der ute gjerne vil ha.

Hallgeir H. Langeland (SV) [17:07:30]: Kristeleg Folkeparti har ein vedkjenningsparagraf, at du må vera kristen for å ha leiarverv i partiet. I Framstegspartiet har dei òg ein vedkjenningsparagraf. Han seier at du må vera imot bompengar for å vera medlem av partiet. Du blir ekskludert dersom du ikkje er det.

I dag har me altså ein debatt om nettopp denne vedkjenningsparagrafen til Framstegspartiet. Det merkar me òg. Dei angrip som predikantar à la Aril Edvardsen for å bevisa kor mykje dei er imot bompengar. Til og med leiaren i kontroll- og konstitusjonskomiteen, som normalt er ein sindig mann, tek heilt av i sine religiøse fantasiar mot bompengar.

Eg synest det er litt frekt, når ein veit partiets historie då partiet hadde makt, at Fredriksen og Hoksrud fyrer seg sånn opp når dei veit kva dei har gjort. Kor mange bommar reiv dei av dei som dei kunne riva, i dei tre budsjetta dei hadde med Bondevik? Kor mange reiv dei? Dei fortsette å flå bilistar, var landevegsrøvarar like gode som alle andre då dei hadde makt. Dei klarte altså å plussa på ein heil million kroner på vegvedlikehaldsbudsjettet. Fantastisk! Og så har dei altså ei sigarføring så ein skulle tru at dei aldri hadde gjort noko gale. Det er mange kristne som også oppfører seg sånn. Dobbeltmoral blir det kalla.

Kva gjer ein i Oslo – og i Os, Anundsen og andre? Jo, der byggjer ein vegar. Der er Framstegspartiet i førarsetet, som i Oslo. Dei flår bilistane, byggjer ut vegar, og dei til og med subsidierer kollektivtransporten i Framstegspartiets namn, ikkje i Vårherres, men i Framstegspartiets namn, med ein slik vedkjenningsparagraf. Presidenten høyrer jo òg til det rette partiet. Eg må berre seia at eg synest ein her går langt over streken når ein angrip slik ein gjer, med den historia ein sjølv har for å rana bilistar på vegane.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [17:10:42]: Det er bestandig hyggelig å få oppmerksomhet av representanter fra SV om hvordan vi i Fremskrittspartiet skal styre vårt eget parti. Men de har ikke fått med seg noe helt elementært. Man stemte faktisk imot bompenger i Os, man stemte imot bompenger i Oslo, og man har stemt imot bompenger uavhengig av sted. Man har gjort det hele tiden. Det burde representanten Langeland ha fått med seg.

Så må jeg jo si: Ja, helt klart kan det også for oss i Fremskrittspartiet være slik at det kan være vanskelig å forholde seg til virkelighetens verden. Selvfølgelig kan det være det. Men det er langt mer å foretrekke enn å være fullstendig på en annen planet, som når vi hører her at nestlederen i transport- og kommunikasjonskomiteen går på talerstolen og bruker anledningen til å påstå at vår leder, Siv Jensen, sprer usannheter om Norge i utlandet. Jeg må nesten spørre: Hvem er det som sprer usannheter? Er det virkelig noen i denne sal som tror på det Finansdepartementet går ut med, at skatte- og avgiftsnivået i Norge skal være på 38 pst.? For min egen del betaler jeg 36–37 pst. skatt, i tillegg kommer 25 pst. moms. Så kommer bompenger, avgift på diesel, på bensin, på NO_x, på tobakk, snus, sprit – alle andre ting i tillegg. Hvis det er slik at Bjørnflaten tror på det Finansdepartementet her hevder, så må hun gjøre det. Men jeg tror faktisk at folk flest er veldig godt i stand til å gjennomskue det.

Ingjerd Schou (H) [17:13:07]: Da jeg hørte at representanten Bjørnflaten sa at Høyre satt musestille, og at statsråden sa at Høyre nok har angret seg, med henvisning til teksten som står i innstillingen, tenkte jeg at jeg egentlig ikke skulle bringe så mye nytt til torgs annet enn å si at representanten Myraune på en utmerket måte ga til kjenne hva Høyre mente, og at vi på ingen måte har hatt behov for å gå inn i den debatten som har vært mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i dag.

Det er ingen som liker bompenger. Det gjør heller ikke Høyre. Men når man har kommet fram til denne form for veiprising og egenfinansiering lokalt, finner vi stor glede i at vi får mer vei, ny vei, og at vi følger opp det man lokalt har besluttet.

Så har jeg bare lyst til også å omtale det som statsråden henviser til. Når Høyre har blitt med på en merknad sammen med bl.a. Kristelig Folkeparti om at man mange steder, på flere strekninger, kunne ha spart samfunnet både for ulykker og tap av liv hvis man hadde bygd ut på samme måte som man nå gjør i Alta-området, er det det å si: Vi vil ha mer vei, vi vil ha lengre vei, vi vil ha ny vei, vi vil ha sikrere vei, vi vil ha en massiv innsats og en handlingsplan for trafikksikkerhet. Vi vil også ha nye finansieringsformer. Det er flere som ikke vil være med på det, bl.a. regjeringspartiene. Men det er altså bakgrunnen for at vi finner tid og anledning til å bemerke i sakene som er oppe til behandling, at nettopp sikrere, bedre og lengre vei faktisk kan være med på å spare liv.

Bård Hoksrud (FrP) [17:15:10]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet nå, men etter å ha hørt på representanten Ingjerd Schou føler jeg et visst behov for å få et klart svar på et spørsmål, fordi representanten sier: Vi er ikke for, men vi stemmer for. Og så sier representanten Schou at det er kommet fram til enighet lokalt. Jeg tror vel alle er klar over at når det gjelder E6 i Alta, er det ikke noen veldig enighet lokalt – det er utpressing fra regjeringen. Derfor kunne jeg godt tenke meg å utfordre Høyre til å bli med på Fremskrittspartiets forslag, som faktisk går på statlig finansiering av den veien, der det altså er utpressing fra statens side overfor lokale myndigheter. For jeg oppfatter ikke at det er noen i Alta som mener at det er lokal enighet om å få en bompengeregning på over 300 mill. kr på et prosjekt til ca. 600 mill. kr.

Så synes jeg det er spennende at Ingjerd Schou er opptatt av nye finansieringsformer. Det er vi også. Men det er ikke nødvendigvis sikkert at OPS, den måten som Høyre ønsker å finansiere på, er noen bedre løsning enn bompenger, fordi det handler mye om finansiering via brukerbetaling. Så jeg kunne veldig gjerne tenkt meg at Høyre nå hadde mannet seg opp og stemt for Fremskrittspartiets forslag om E6 i Alta, for her handler det ikke om lokal enighet. Her handler det om ren statlig utpressing.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [17:17:02]: To ting fyrst i høve til Høgre: Eg synest det er veldig bra at Høgre er med i lag med Kristeleg Folkeparti og dei raud-grøne i eit breitt fleirtal som gjev støtte til denne måten å få bygd og finansiert E6 på så fort som mogleg vest for Alta, der ein altså no har planar og vedtak i dag for finansieringa av ein ny E6 – 6 km kortare – med mykje anna allereie i 2013.

Eg brukte omgrepet «anger» i samanheng med den merknaden som står på side 2, der ein viser til at det er mange tilsvarande strekningar der det skulle vore bygt og gjort forbetringar for lenge sidan, og at ein dermed kunne spart samfunnet for både ulykker og tap av liv. Eg er heilt einig i det. Eg trudde sjølv at det viste til at det var ein lang periode, dersom vi går litt tilbake, der det ikkje skjedde så mykje på veg. Det gjer det no, og det betyr jo òg at etter kvart som Nasjonal transportplan blir realisert, vil det heldigvis bli færre slike strekningar. Nye vegar og forbetringar vil vera med og redusera talet på ulykker. Det hadde desse partia ei moglegheit til, dersom vi går nokre år tilbake, då vart det bygd nokre nye vegar. No blir det bygd fleire.

Så i høve til det Aftenposten skriv, for det har òg vore eit tema her i dag, altså at det er altfor mange tungtransportar som køyrer via Oslo på grunn av kostnadene til ferjer og bompengar: Det er eit veldig sterkt lokalt trykk på Vestlandet for å få ein ferjefri E39 og dermed redusera både kostnadene og reisetida. Rogfast, Hordfast, ei eiga utgreiing som regionvegsjefen for Region vest set i gang med når han no sluttar – alt dette vil vera med og danna grunnlag for ein debatt om korleis ein skal unngå at folk køyrer om Oslo. Det inviterer vi til i samband med rulleringa av Nasjonal transportplan.

Lars Myraune (H) [17:20:11]: Høyre har ikke for vane å løpe ned talerstolen helt unødvendig. Det var nesten det det var nå, men når representanten Hoksrud spør om vi kan være med på noe på et punkt der jeg rimelig klart har redegjort for tidligere her i dag hva Høyre står for, vil jeg si at vi pleier å ta beslutninger basert på en rimelig grei analyse over noe tid, og da er det veldig sjelden – jeg gjentar veldig sjelden – at vi skifter standpunkt når vi har kommet i salen. Høyre står for det som vi har sagt tidligere.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [17:21:02]: Det har vært en svært interessant debatt å sitte og lytte på. Det har vært flammende innlegg – rene vekkelsestilstander, hvis man kan kalle det det.

Men det jeg tenkte å gjøre, er egentlig å gi Fremskrittspartiet rett i to ting, og jeg skal starte med en og avslutte med en: Ulykkesutsatte strekninger er viktigere å prioritere enn ÅDT i forhold til midtdelere. Der er vi enige, og der har også saksordføreren fra Arbeiderpartiet gitt sitt besyv med, og det er en diskusjon som jeg synes vi skal ta. Men midtdelere er ikke et standardsvar på alle utfordringer på trafikksikkerhet. Det er sløsing, og det er en rekke tilfeller der det er behov for helt andre ting. Jeg viser også til hva TØI har sagt i den forbindelse. Nå får vi mulighet til å debattere trafikksikkerhet i en rekke saker framover – i interpellasjonsdebatter og i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan, og det skal vi gjøre.

Jeg har også registrert at Fremskrittspartiet er svært glad i firefeltsveier, langt utover det mine velgere hjemme i Nordland ser behovet for – altså er det nok sånn at man kunne tenke seg å prioritere firefeltsveier langt utover det det er behov for.

Så har jeg registrert at man snakker som om bompenger er et særnorsk fenomen. Transportkomiteen har reist i en del land i Europa allerede, vi har vært i USA, og vi skal på reise i flere land, og det har definitivt vært bompengesatsing i de landene vi har vært, til dels mye mer enn i Norge. Og det synes jeg man skal legge merke til.

Jeg har lyst til å spørre Fremskrittspartiet: Hvordan skal man sikre seg flertall for bompengefrie veier? Det er jo ingen her i denne salen som støtter dere – ingen.

Da skal jeg avslutte med det siste som jeg hadde tenkt å være enig med Fremskrittspartiet i i denne saken. Velgerne er ikke dumme, ble det sagt. Nei, velgerne er ikke dumme. De vil ha vei, de vil ha jernbane, og de vil ha det raskt. Derfor gjør regjeringen det de gjør: Vi bygger vei og inviterer til felles løsninger på en rekke områder, og det gjør vi også i fortsettelsen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11–13.