Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:49:40]: Barnehagesektoren har i løpet av få år blitt en stor og viktig sektor i velferdssamfunnet. Om lag 270 000 barn og 85 000 ansatte har sitt daglige virke i barnehagen. Vi har i dag tilnærmet full barnehagedekning, så hvorfor er en videre utvikling av barnehagen fortsatt så høyt på den politiske dagsordenen?

Jo, det er mange grunner til det. For selv om vi har kommet veldig langt på barnehagefeltet i Norge – ja, så langt at jeg nesten er villig til å komme med den påstanden at Norge er suveren, Norge er i elitedivisjon når det gjelder våre barnehager – har vi fortsatt noen utfordringer på barnhagefeltet.

Mange land kommer hit for å kopiere våre barnehagekonsept. Det er en bekreftelse på hvilken status norske barnehager har internasjonalt. Likevel kan vi bli enda bedre, og jeg opplever at mange har fokus på innholdet i barnehagene. Politikere både lokalt og nasjonalt samt viktige samfunnsaktører innenfor sektoren er opptatt av satsingen på kvalitetsutvikling. I lys av det er jeg veldig glad for å få muligheten til å diskutere innholdet i barns barnehagehverdag med kunnskapsministeren, som er en av de politikerne som skal ha skryt for mye av det som har skjedd på barnehagefeltet de siste årene, en politiker som har et stort engasjement for norske barnehager.

Barnehagen utgjør en viktig del av oppveksten for barn i Norge. Mange barn tilbringer mange timer i barnehagen i løpet av en uke. For Høyre er det viktigste i barnehagedebatten å ha barnet i fokus. Høyre ønsker å bevare og utvikle det beste av vår barnehagetradisjon, der barn får lov til å være barn, hvor barndommen har en uttalt egenverdi, og hvor barn møtes med respekt som hele mennesker. Høyre ønsker å ivareta barnehagens egenart ved å ha fokus på at barndommen og barnehagene er en læring og forberedelse til det som kommer senere i livet.

For oss i Høyre er det viktig å understreke at barn først og fremst skal få være barn når de er i barnehagen – lek og læring går hånd i hånd. Høyres mål er å ha gode barnehager som evner å se lek og læring sammen med trivsel og skaperglede hos barna. Alle barn er forskjellige, og derfor tror ikke vi det finnes noen fasit på hvordan dette skal skje, og på hvilken måte god læring skal skje i barnehagen. Mangfoldet av barnehager og barnehagetilbud viser dette i praksis. Det er et mangfold vi i Høyre er opptatt av å bevare og legge til rette for i vårt videre arbeid med barnehagen.

Alle barn skal ha muligheten til et godt barnehagetilbud med høy kvalitet, uavhengig av om de går i en privat eller en kommunal barnehage. Høyre er svært bekymret for effektene av den nye forskriften, og de tallene som nå meldes inn til oss, bl.a. fra Private Barnehagers Landsforbund, gir grunn til uro. Men det lar vi ligge i denne debatten.

Det er avgjørende å få mer kunnskap om kvaliteten i barnehagene og om hvordan vi kan forbedre kvaliteten. Rekruttering av førskolelærere, etter- og videreutdanning av personalet, mer uavhengig forskning og forbedring av læringsmiljøet i barnehagene er tiltak Høyre er opptatt av. For å si det enkelt: Det hjelper ikke å ha billige barnehageplasser om ikke kvaliteten på de barnehageplassene holder mål.

I det videre arbeidet med kvalitetsarbeidet i barnehagen har Stortinget sluttet seg til tre hovedmål:

• sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

• styrke barnehagen som læringsarena

• la alle barn få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

Gjennom behandlingen av stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen ble det også klart at regjeringen ville sette i gang arbeidet med å utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i sektoren. Dette er viktig. Nå er det omtrent et år siden vi behandlet meldingen om kvalitet i barnehagen, og det hadde vært interessant å høre om statsråden kan gi noen signaler om hvordan regjeringen ligger an i dette viktige arbeidet.

Jeg tror vi alle er enige om at rekruttering av førskolelærere må være jobb nummer én. For selv om kvalitet i barnehagen defineres ut fra mange ulike faktorer, som personale, årsplaner, oppfølging av daglige rutiner, areal og mye mer, mener Høyre at den viktigste aktøren, det som sikrer en barnehagehverdag med god kvalitet, er de ansatte. Trygge, tydelige og omsorgsfulle voksne som barna kan knytte seg til, er viktig.

Jeg er rundt og besøker mange barnehager, og det er veldig mye flott å se – barnehager som har svømmebasseng, sanserom og klatrevegger, hvor barn kan lære både å forske og utvikle seg på alle tenkelige og utenkelige måter. Men når det kommer til stykket, hva er det vi foreldre er opptatt av? Hvordan er det vi foreldre ønsker at ungene våre skal ha det i barnehagen? Jo, vi ønsker at de skal ha stabile voksenpersoner rundt seg som kan ivareta dem, som ser ungene våre, som kan gi dem trygghet og omsorg.

Først og fremst handler kvalitet i barnehagen om å sikre en tilstrekkelig og kompetent bemanning. Da regjeringen tiltrådte, la den til grunn makspris og full barnehagedekning. Man burde kanskje på et tidligere tidspunkt tatt initiativ til å sikre en forsvarlig bemanning i sektoren. Det har ikke skjedd. Hardt press på utbygging har muligens fått noen negative konsekvenser for den pedagogiske bemanningen, noe som også gjenspeiler seg i den stadige økningen i antallet dispensasjoner fra pedagogkravet og flere barn per ansatt på grunn av økning i antall barn under tre år. Tall for 2009 viser at det er blitt færre ansatte og styrere med pedagogisk utdannelse i barnehagene. Det er bekymringsfulle signaler. Vi må stille oss spørsmålet om kompetansestrategien som regjeringen legger til grunn, virker.

Det foreslås en handlingsplan for rekruttering og utdanning av pedagogisk personell i barnehagen. Det kunne vært interessant i denne debatten å høre hvordan regjeringens arbeid med denne handlingsplanen går.

I Høyre har vi foreslått å styrke kvaliteten i barnehagene med ekstra midler som skal gå til å lage en «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærere i barnehagene og styrke arbeidet med etter- og videreutdanningen. Vi har foreslått å styrke forskningen på barnehagene, og vi har også foreslått å lage et prosjekt for førskolelærerutdanningen à la GNIST, som er et prosjekt som gir gode resultater i skolen. Vi tror det er et skritt i riktig retning for å heve kvaliteten i barnehagen, og vi tror det er viktig nå å være konkret på hvordan man skal heve kvaliteten.

Regjeringen har også varslet etablering av et nasjonalt system for å følge med på kvaliteten i sektoren. Det må være av en slik art at man ikke tar ytterligere ressurser fra barnehageansattes tid med barna til mer administrativt arbeid knyttet til rapporterings- og evalueringsvirksomhet som ikke har direkte innvirkning på det arbeidet som gjøres i den enkelte barnehage.

Statsråden har tidligere foreslått tiltak for å bedre kunnskapsgrunnlaget, bl.a. videreutvikling av statistikk og kvalitetsindikatorer. Dette er bra, dette er viktig. Jeg tror mange lurer på når disse kvalitetsindikatorene vil komme.

Det er behov for å øke kompetansen hos ansatte i barnehagene hva angår å avdekke omsorgssvikt og håndtere barn utsatt for dette. For å sikre den kompetansen er det behov for å styrke samarbeidet mellom ulike etater i kommunen, både når det gjelder kunnskapsutveksling, rådføring og igangsetting av tiltak. Regjeringen har også sagt at de skal se nærmere på samarbeidet mellom barnehage og andre tjenester. Jeg tror det er veldig viktig, det som nå gjøres overfor de førskolelærerstudentene som blir utdannet, i forbindelse med hvordan de skal håndtere slike saker når de blir stilt overfor dem i barnehagen.

Høyre er opptatt av å jobbe for et mangfold av barnehager, både private og offentlige, store og små, med ulik organisering og metodebruk. I dag står barnehagene veldig fritt til å velge hvordan de vil organisere hverdagen og det pedagogiske opplegget. Det gjør at vi har fått mange ulike barnehager, som tilbyr barn et variert tilbud, som både ungene og foreldrene setter pris på.

I Høyre er vi veldig opptatt av at det mangfoldet også skal prege norske barnehager fremover. Vi håper regjeringen vil være med og legge til rette for det, og jeg er veldig spent på å høre hvilke signaler og ambisjoner statsråden har for det videre arbeidet med kvalitetsheving i barnehagen.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:00:05]: Jeg er veldig glad for å få den muligheten som interpellanten nå gir meg til å gå litt gjennom hvordan vi jobber med kvaliteten i barnehagene. Jeg er helt enig i hennes utgangspunkt: Det barnehageløftet som vi har gjennomført, har vekket internasjonal oppmerksomhet. Vi har fått til full barnehagedekning i løpet av meget kort tid. Det er en helt annen virkelighet nå enn det var bare for noen få år siden. Vi har klart det uten å redusere kvalitetskravene, og vi har klart det ved å holde en tredjedel pedagoger blant de ansatte i barnehagene. Jeg hadde fryktet at det var et tall som kom til å gå ned. Men jeg mener det er avgjørende viktig at vi nå både sørger for å rekruttere flere førskolelærere og ansatte med fagbrev i barnehagene og å investere i assistentene, og har en ambisjon om at vi skal ha kvaliteten opp. Gode kvalitetsbarnehager er ekstremt lønnsomt og en viktig investering i samfunnet fordi det sikrer flest mulig barn en god start på livet.

Når vi er der at så å si alle barn går i barnehage før de begynner på skolen, gir det oss noen fantastiske muligheter til å gi barn en god start på livslang læring. Jeg var i en barnehage på morgenen i dag – en meget kreativ, god og dyktig drevet barnehage. Der var det både butikk, kunstatelier og aktiviteter på et meget høyt nivå. Det sier jo bare noe om at vi hele veien må tenke stort om de små. Vi vet at ting man opplever i de første leveårene, kan man dra med seg resten av livet. Derfor har vi så uendelig mye igjen for å tenke stort om de små.

Nå har kommunene fått det de har ønsket. De har fått det helhetlige ansvaret for barnehagesektoren. De har lenge ønsket at de øremerkede midlene til barnehagene skulle innlemmes i de frie midlene, og sånn har det blitt. Men samtidig betyr det at kommunene har et stort ansvar for å følge opp når det gjelder å holde kvaliteten og oppmerksomheten rundt barnehagene. De har egentlig en mulighet nå til å gå lenger enn det man kommer gjennom øremerkede tildelinger, nemlig å se barnehagetilbudet som en mer integrert del av det helhetlige tilbudet til barn i sin kommune, i samarbeid med barnevernet for spesielt utsatte barn, i samarbeid med skolen når det gjelder alle barns muligheter, selv om jeg er helt enig med Linda Hofstad Helleland i at barnehagen ikke skal være en skole. Barnehagen skal være en arena for lek og læring som tar utgangspunkt i at barndommen har en verdi i seg selv, ikke bare forbereder til senere stadier.

Når vi nå har overført over 28 mrd. kr til kommunene for å finansiere barnehagetilbudet, forventer jeg at kommunene både følger de reglene og retningslinjene vi har gitt når det gjelder hvordan man videre skal tilføre de private barnehagene sine tilskudd, og at de også er opptatt av å holde kvalitet og bemanning på plass i barnehagene. Vi følger den utviklingen som nå skjer, veldig tett.

Loven og rammeplanen for barnehagene angir sentrale kvalitetskrav. Skal barn møte barnehager med høy og likeverdig kvalitet må barnehageeierne følge regelverket, og kommunene som lokal barnehagemyndighet må gjennom godt tilsyn sørge for at regelverket etterleves.

Vi har nedsatt et utvalg, som Sylvia Brustad leder, for å se på om det sentrale rammeverket er godt nok når det gjelder styring av barnehagesektoren. Det er et utvalg som skal levere sin innstilling til oss til høsten. Det vi også har gjort, er å varsle at de skal presisere pedagognormen i den veilederen som nå kommer, og som mange kommuner – og private barnehager for så vidt – har praktisert for slapt i forhold til det vi mener er kravene.

Regjeringen har sørget for full dekning, men vi må jo også samtidig vokte at alle kommuner overholder den plikten de nå har til å tilby barnehageplass til alle. Vi har en ambisjon om å få ned ventetiden. I dag er retten knyttet til at man er født før 1. september. Vi ønsker selvfølgelig å ha et høyt fokus på at den retten kan innfris tidligere for alle barn, men det er et budsjettspørsmål.

I stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen, som ble behandlet våren 2010, la vi særlig vekt på at vi skulle øke kompetansen hos de ansatte både når det gjelder flere pedagoger og blant det øvrige personalet, at vi skulle utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren og opprette en nettportal om og for barnehagene, og satse på mer forskning i barnehagene.

Forskningsbasert kunnskap er en forutsetning for kvalitet og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren. Siden 2005 har det vært en betydelig økning i forskningsinnsatsen på barnehageområdet, bl.a. gjennom programmidler via Norges forskningsråd. Forskningsprogrammet PRAKSISFOU 2006–2010 ga for første gang midler til forskning ikke bare om barnehager, men også i og for barnehager. Disse forskningsprosjektene gir nå kunnskap for utvikling både av politikk, praksis og førskolelærerutdanning.

I lys av sektorens størrelse og betydning for barn, foreldre og samfunn er barnehagesektoren fortsatt et underforsket område. Vår egen stortingsmelding om kvalitet i barnehagen og de offentlige utredningene fra bl.a. Brenna- og Østberg-utvalgene er samstemte i behovet for mer og relevant forskning. Dette gjør vi noe med nå.

To store utdanningsforskningsprogrammer, det nye praksisrettede forskningsprogrammet PRAKUT for 2010–2014 og utdanningsforskningsprogrammet Utdanning2020, innebærer at det i år utlyses 140 mill. kr til ulike forskningsprosjekter som forskning om barnehagen som lærings-, omsorgs-, og oppvekstarena for små barn.

Forskning tar tid. Vi investerer nå i det kunnskapsgrunnlaget vi trenger for framtidens barnehage, og vi ønsker å styrke barnehagen som et tverrfaglig forskningsfelt.

Vi er opptatt av barnehagen som arena for tidlig innsats og sosial utjevning, og vi er opptatt av barnehagen som lærings- og danningsarena.

Vi vet allerede mye om små barns behov for nærhet og omsorg, og barns behov for gode tilknytningspersoner. Det vi trenger, er mer forskning og kunnskap om hvordan man organiserer barnehager for de minste, og som de tidligere nevnte offentlige utvalgene påpeker, trenger vi å utvikle kunnskapsgrunnlaget for barnehagens betydning for barn.

Gjennom støtte til ulike studier, sånn som mor og barn-studien i regi av Folkehelseinstituttet, vil vi få ytterligere kunnskap om barnehagens betydning for språkutvikling og sosial kompetanse. Ulike undersøkelser vi har bestilt, gir oss viktig kunnskap om barnehagens organisering og kvalitet.

Mye viktig kunnskapsutvikling skjer også gjennom det løpende FoU-arbeidet ved universiteter og høgskoler. Gjennom støtte til nasjonale forskerskoler bidrar vi til å bygge forskningskapasitet og kvalitet innenfor utdanningsforskningen.

Vi er opptatt av at barnehagenes praksis skal bygge på oppdatert kunnskap om barn og barndom. Vi har derfor etablert et nasjonalt kunnskapssenter for utdanningsforskning, som vil bidra til oversikt over og spredning av kunnskap til bl.a. barnehagefeltet.

Jeg er veldig stolt av den norske barnehagetradisjonen. Selv om vi ønsker å videreutvikle barnehagen og utnytte enda bedre det store potensialet som er for læring i barnehagene, må vi ta utgangspunkt i den gode kvaliteten og den gode tilnærmingen vi har til barnehagetilbudet fra før. Den bygger på en helhetlig pedagogisk tilnærming til omsorg og læring og respekt for barndommens egenverdi. Vi legger nå til rette for kompetanse- og utviklingstiltak, sånn at disse endringene skal nedfelles i barnehagenes praksis. De skal følge intensjonene i formålet og rammeplanen for barnehagen. Når det følges opp, får vi barnehager av god kvalitet.

Flere utredninger har levert tunge innspill om satsing på barnehagen og barnehagens betydning etter at stortingsmeldingen om kvalitet i barnehager ble behandlet. Det gjelder Brenna-utvalget, det gjelder Østberg-utvalget, det gjelder Midtlyng-utvalget, det gjelder Fordelingsutvalget. Alle disse utredningene følges nå opp. Stortingsmeldingen om Midtlyng-utvalgets innstilling kommer om ikke så lenge. Vi skal gjennomføre en større revisjon av rammeplanen for barnehagen. Både Brenna-utvalget og Østberg-utvalget har kommet med mange forskjellige forslag til utvikling av kvaliteten i barnehagene.

Det vi til syvende og sist må konsentrere oss om da, er kompetansen til dem som jobber i barnehagene: førskolelærernes kompetanse og en god førskolelærerutdanning og assistentenes kompetanse og gode muligheter for dem til å utvikle seg i sin jobb.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:10:34]: Jeg vil takke statsråden for veldig gode svar. Jeg er enig i veldig mye av det som statsråden sier, og ikke minst det statsråden fremhevet til slutt, at det viktigste er førskolelærernes kompetanse og assistentenes kompetanse. Det er viktig å få flere førskolelærere. Og så må vi ikke glemme alle de fantastiske menneskene som i dag jobber i barnehagene, men som ikke er førskolelærere. De gjør også en utrolig god jobb, og det er også viktig å fokusere på at de skal forbli i barnehagene.

Det jeg ønsker å komme litt mer inn på, er de signalene som kommer fra Brenna-utvalget, NOU-en som heter Med forskertrang og lekelyst. Det hadde som mandat å vurdere innføringen av et pedagogisk tilbud til førskolebarn. Utvalget reiser mange interessante problemstillinger: Skal barnehagen bli obligatorisk? Skal vi ha faste mål for hva barn i barnehagen skal lære? Nå er det sånn at flere i regjeringspartiene har ytret at de ser for seg en obligatorisk barnehage på sikt bare kvaliteten er god nok.

Jeg ønsker å høre hvilke vurderinger kunnskapsministeren gjør seg rundt de signalene som kommer, og hvordan regjeringen prinsipielt stiller seg til en obligatorisk barnehage. Høyre mener at en obligatorisk barnehage er et sterkt inngrep i foreldreretten. Det er viktig at familien selv må få lov til å styre om de vil benytte seg av en barnehage, fra hvilken alder de ønsker å benytte seg av tilbudet, hvor mange dager i uken, og at de har mulighet til å ta barna hjem en dag. Valgfrihet og fleksibilitet er veldig viktig for Høyre i barnehagepolitikken. Det kommer det fortsatt til å være. Jeg ser jo bl.a. at Nasjonalt foreldreutvalg for barnehager og Utdanningsforbundet advarer veldig sterkt mot en obligatorisk barnehage.

Barnehagen er ikke en miniskole. Selv om vi er opptatt av hva barn lærer i barnehagen, fordi det er viktig for dem videre i livet, er vi skeptisk til en obligatorisk barnehage og hva det fører med seg når det gjelder medbestemmelse. Det reduserer også mangfoldet og friheten innenfor barnehagesektoren.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:13:54]: Brenna-utvalget anbefalte ikke at man innfører en obligatorisk barnehage nå. De mente at barnehagetilbudet fortsatt skal være frivillig, men de foreslo at man skulle innføre en 20 timers gratis barnehage for barn i alderen 3–5 år. Det siste er et kostnadsspørsmål, som regjeringen ikke har diskutert, og som man ikke har forpliktet seg til i regjeringsplattformen.

Det står ikke noe i regjeringsplattformen for inneværende stortingsperiode der regjeringen antyder at vi er enige om å innføre en obligatorisk barnehage. Jeg mener at det avgjørende viktige nå de nærmeste årene, er å sørge for at vi konsentrerer oss om å bygge ut gode kvalitetsbarnehager. Det er også noe som Brenna-utvalget er inne på. De mener at diskusjonen om obligatoriske barnehager bør man ta på det tidspunktet da man ser at en har god dekning av kompetente folk, fordi det er litt annerledes å gi et tilbud enn å innføre noe som er obligatorisk. Selv om vi stiller høye krav til barnehagene i dag, ser jeg at den kvalitetsdebatten henger sammen med spørsmålet om obligatorisk barnehage.

Men så er det jo også sånn at de aller fleste barn i dag går i barnehagen før de begynner på skolen. Blant barn med minoritetsbakgrunn går 95 pst. av barna i barnehage før de begynner på skolen. Så det er noen marginale grupper barn man vil nå hvis man innfører en obligatorisk barnehage. Nå kan det være sånn at det nettopp er barn som ville ha veldig godt utbytte av et barnehagetilbud, og som det sånn sett er viktig å få tak i.

Min tilnærming til dette er at første trinn nå er å sørge for å konsolidere barnehagene på nivå med full dekning, sørge for at vi nå over tid holder innsatsen i forhold til å utvikle kvalitet, følger opp om vi har gode nok muligheter til å styre kvaliteten. Det blir et tema når Brustad-utvalget kommer med sin innstilling. Så mener jeg at den videre debatten deretter kan dreie seg om å gi rimeligere tilbud til familier med barn. Husk på: Barnehagereformen har ført til at prisen for de private barnehagene er redusert med 50 pst. og de kommunale med 40 pst. Men likevel er det sånn at barnehage er et ganske dyrt gode for en del familier. Jeg mener det er interessant på sikt å diskutere obligatorisk barnehage eller ytterligere rimeligere barnehage. Her er det ulike tilnærminger blant partiene på Stortinget, for jeg ser jo at noen ønsker å oppheve makspris.

Arild Stokkan-Grande (A) [15:17:11]: Hver morgen går 277 000 barn til barnehagen, åpner grinda sammen med mamma eller pappa og er spent på hva dagen kan bringe. Som forelder selv må jeg si at det å levere barn i barnehagen er hver dag en utrolig stor glede, for du ser hvordan barna lyser opp når de ser hverandre, og hvor godt ditt eget barn har det i barnehagen. Men det er samtidig en stadig kime til bekymring, fordi du ønsker selv å bidra så godt du kan som forelder, men også fordi du ønsker at barnehagen skal være best mulig til å fange opp både ditt og andres barn. Dette tror jeg alle foreldre til stadighet tenker igjennom: Hvordan kan barnehagen bli bedre? Hvordan kan vi gjøre det bedre som foreldre? Og her har vi et godt samspill mellom barnehage og foreldre hver eneste dag.

Det er en viktig og god interpellasjon som Linda Hofstad Helleland reiser. Jeg er glad for at Høyre på den måten, kanskje for første gang egentlig, er veldig tydelig på at barnehagen ikke bare er en oppbevaringsplass, men at det også er en veldig viktig arena for livslang læring og sosial utjevning, og at arbeidet med kvalitet i norske barnehager er særdeles viktig. Det er jeg veldig glad for.

Det er mange grunner til at man har satset systematisk for å få full barnehagedekning og for å få flere barn til å komme i barnehage. Vi har sett at de landene som har lyktes best med familiepolitikken, og som gjennom det har sikret at kvinner i stor grad har vært ute i arbeidslivet, er de landene som kom best igjennom finanskrisen. Norge, Sverige og Island – disse landene – har en enorm motor gjennom det at man har hele befolkningen ute i arbeid istedenfor bare halvparten, mens land som Italia, Spania og Hellas, der kvinner i stor grad er hjemme, har en helt annen forutsetning for å komme seg igjennom de utfordringene de opplever.

I tillegg skaper full barnehagedekning og et godt barnehagetilbud en større valgfrihet for foreldrene. Det gir mulighet for arbeid, det gir trygghet for barna, og det gir et godt pedagogisk tilbud. Vi ser at foreldrene i stor grad er veldig godt fornøyd med det tilbudet de får i barnehagen, og ikke minst er det viktig for det enkelte barn. Hvert enkelt barn har muligheten til å bli sett og bli fulgt opp hvis det trenger ekstra hjelp. Det gir barn en god start på livet. Fordelingsutvalget var også tydelig på barnehagens rolle i dette perspektivet, for de sier om barn i førskolealder:

«Tiltakene fører til at barna presterer bedre på skolen samt at flere fullfører videregående skole, tar høyere utdanning og lykkes på arbeidsmarkedet.»

Kort sagt oppsummerer de sin rapport med:

«Kampen mot sosial ulikhet begynner i barnehagen.»

Så til de sakene som det må jobbes med framover. Jeg tror det store skillet går mellom dem som har plass, og dem som i dag står utenfor, men som burde hatt plass. Vi vet at full barnehagedekning og lavere pris hjelper mange, og vi ser en stor økning også siste året, særlig i gruppen som er i kontantstøttealder. Det betyr at når foreldrene har reell valgfrihet, velger de barnehageplass foran kontantstøtte. Men vi ser samtidig at det er mange barrierer. Fortsatt er pris en barriere for noen, kontantstøtten er en åpenbar barriere, og holdninger kan også være en barriere. Det er viktig at vi også fra parlamentets side ser på hvorledes vi kan hjelpe dem som kanskje trenger det mest. Da er jo dette med språkferdigheter og motoriske ferdigheter viktig å få kartlagt gjennom f.eks. fireårskontrollen, for å se hvordan vi kan hjelpe dem som trenger ekstra oppfølging. Da tror jeg at barnehagetilbud er særdeles viktig.

Gjennom arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen har vi pekt på dette med at ansatte kanskje er den viktigste ressursen. Her må det jobbes med flere pedagoger og kompetanseheving blant assistentene. Kanskje bør vi også vurdere mindre barnegrupper og å få flere yrkesgrupper inn i barnehagen. Det er også viktig å gi de ansatte tid og rom for samtaler og arbeid med kvalitet i barnehagen. Det er viktig å arbeide med bedre kontakt mellom barnehage og hjem. Her har vi jobbet med å få flere foreldresamtaler og opprettet foreldreutvalg. Det tror jeg er særdeles viktig for foreldrene, og overfor de barna som har ekstra behov, er det særdeles viktig at tiltakene i barnehagen følges opp med tiltak i hjemmet.

Solveig Horne (FrP) [15:22:42]: Jeg har først og fremst lyst til å takke interpellanten for å ta opp dette viktige temaet. Det er en god oppfølging av den debatten vi hadde om St.meld. nr. 41 for 2008–2009 Kvalitet i barnehagen.

Fremskrittspartiet var en stor støttespiller i barnehageforliket og er veldig glad for at det kom på plass. Likevel er det viktig for Fremskrittspartiet at foreldrene har en valgfrihet med hensyn til hvilket barnepass de ønsker for sine barn, og at det ikke må bli en obligatorisk barnehage, men at foreldrene selv, ut fra sin livssituasjon, bestemmer hvilket barnepass de ønsker for sine barn.

Men så ser vi at flere og flere nå velger barnehage for sine barn. Det er i enkelte tilfeller veldig bra, for vi har en annen sak som vi diskuterer, som gjelder likestilling, der vi ønsker at kvinner er mer delaktige i arbeidslivet.

Som foregående taler sa, leverer du ungen din i barnehagen og vet at barnet ditt skal være i den barnehagen i mange timer. Flere og flere barn har hverdagen sin i barnehagen.

Så diskuterer vi litt om vi har full barnehagedekning eller ikke. Det er jo litt så som så i forhold til hvordan en ser det. Jeg vil påstå at vi ikke har full barnehagedekning i dag, så lenge det er avhengig av når på året barnet er født. Derfor ønsker Fremskrittspartiet et rullerende opptak i barnehagene og håper at vi kan få på plass det senere en gang.

Det er gjort mye når det gjelder barnehagene i det siste. Men jeg må si at jeg er litt skremt over den situasjonen som barnehagene er i i kommunene i dag. Vi kan nesten hver eneste uke lese i avisene om den situasjonen som er, som opposisjonen advarte mot under budsjettbehandlingen i fjor, i og med at pengene nå er innlemmet i rammen til kommunene. Statsråden lovte før jul at hun skulle følge nøye med på hva som skjer i kommunene. Det håper jeg at hun fortsetter å gjøre, for slik som det ser ut nå, kan vi få en rasering av det private tilbudet ute i kommunene. Det ønsker vi ikke.

Så har vi også en utfordring med at barnehageforliket ikke er oppfylt ennå, og at en bare har 88 pst. likestilling av de private og de kommunale barnehagene. Det er skuffende at vi ikke klarer å få på plass full likestilling av barnehagene. Jeg tror at veldig mange av de problemene vi ser ute i kommunene i dag, kunne vært unngått hvis vi hadde hatt 100 pst. finansiering.

Temaet i interpellasjonen er kvalitet i barnehagene. Hva er kvalitet? Er kvalitet at vi skal ha en pedagognorm? Er det at det skal være ledd i utdanningsløpet? Eller er kvalitet i barnehagene veldig forskjellig fra barn til barn – at barna trives og har det godt, har god voksentetthet, og at foreldrene vet at barna har en hverdag som de trives med? Derfor kan kvalitet være veldig mange ting. Det ble også nevnt i St.meld. nr. 41.

Men kvalitet er også innhold. Derfor må vi fokusere på fleksibilitet og et mangfold der foreldrene selv kan få lov til å velge hvilken barnehage de ønsker å sende ungene sine til, ut fra det innholdet som barnehagen har. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at det skal være et mangfold av barnehager.

Så ser vi også at vi i dag har nesten 4 000 dispensasjoner, og at det mangler veldig mange – opp mot 4 000 – førskolelærere. Jeg tror vi har en stor utfordring i å få hevet statusen til førskolelærerutdanningen og få flere til å søke på førskolelærerutdanningen. Vi må få økt status her.

Det er også viktig at de ansatte, som ofte er ufaglærte, og også assistentene, som gjør et viktig arbeid – de ansatte i barnehagene er jo de som har kontakt med ungene og har den viktigste oppgaven – får en kvalitetsheving, at de kanskje kan få videreutdanning eller en kompetanseheving, slik at heller ikke de står stille. Det er viktig at vi fokuserer på dette, og også fokuserer på utviklingsarbeidet, slik at det kommer alle til gode.

Men jeg tror at det som er viktig framover nå, er å fokusere på innholdet i barnehagen og at det er et mangfold, og at veldig mange av de høringsuttalelsene som er kommet fra dem som har vært i arbeid, blir tatt med i det videre arbeidet.

Til slutt: Det kommer til å bli mange debatter om dette framover, men jeg tror vi foreløpig må fokusere på den situasjonen vi har i kommunene i dag, og ivareta de private barnehagene, som utgjør halvparten av de barnehagene som vi har der ute. Vi må ikke få en rasering. Jeg håper at statsråden kan forsikre oss om at hun ivaretar de private barnehagene også framover.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:28:05]: Vi har brukt mange år, ja faktisk flere tiår, på å bygge ut barnehagesektoren til å ha en situasjon der vi i dag nærmer oss full dekning. Det at vi nærmer oss en situasjon med full dekning, åpner for enda større fokus på kvalitet i årene framover.

Vi har fått Brenna-utvalgets rapport. Nå ga jo ikke Brenna-utvalget det svaret som SV nok hadde ønsket når det gjelder obligatorisk barnehage, men de ga mange vettuge vurderinger når det gjelder kvaliteten i barnehagesektoren.

Utvalget gir klar beskjed om at etter en periode med stor utbygging, store endringer i barnehagesektoren og overgang til rammefinansiering for 2011 er man bekymret for kvaliteten i barnehagene. Man gir også utrykk for bekymring for kompetansesituasjonen hos de ansatte i barnehagene.

Det er også interessant at utvalget mente at det bør unngås at det legges for ensidig vekt på prestasjoner og isolert læring av skolefaglige ferdigheter. Det presiseres at unger som f.eks. tidlig ønsker å lære å lese og skrive, ikke skal hindres i sin utvikling, men det skal heller ikke bli slik at det forventes at alle femåringer skal ha lært å lese før de begynner på skolen.

Utvalget mener hovedvekten bør ligge på utvikling av sosial kompetanse, språk og annen kommunikasjon. Jeg oppfatter det også som et korrektiv til SV, som den siste tiden, ikke minst gjennom kvalitetsmeldingen, har framstått som en drivkraft bak en utvikling der barnehagehverdagen skulle gå mer i retning av skole, med mer skriftlig vurdering og kartlegging.

Utvalget var også bekymret for kompetansesituasjonen hos de ansatte i barnehagene. Det er viktig å få enda mer fokusering på og enda mer satsing på etter- og videreutdanning for førskolelærere. Derfor har Kristelig Folkeparti satset på det i sitt alternative statsbudsjett.

For to og en halv måned siden ble barnehagesektoren lagt inn i rammefinansieringen til kommunene. Kristelig Folkeparti advarte mot de konsekvensene det ville ha for kvaliteten i barnehagene. Barnehagesektoren er fortsatt en sektor under utvikling, der vi er i ferd med å nå målet om full dekning. Derfor mente vi at det var for tidlig å legge barnehagene inn i kommunerammene. Man flytter ikke inn i et hus før man vet om betongen i grunnmuren har tørket eller om stenderne står riktig. Vi var rimelig sikre i våre analyser, men jeg hadde nok ikke trodd at utviklingen skulle gå så raskt før vi fikk så mange klare meldinger fra sektoren om hvilken vei det går. I disse dager får vi stadig nye meldinger om kutt i barnehagene rundt omkring i landet. Vi mottar meldinger fra barnehager, kommuner og foreldre, som frykter at kvaliteten i barnehagene er i ferd med å svekkes kraftig.

Vi har behandlet en stortingsmelding om kvaliteten i barnehagene. Vi har en debatt om hvordan vi kan styrke kvaliteten i barnehagene i tiden framover. Kvaliteten i barnehagene går i dag ikke opp. Kvaliteten i barnehagene går ned. Spørsmålet er hvordan en SV-statsråd kan være bekvem med en slik situasjon. Hvilken strategi har statsråden for å snu den utviklingen?

Det er mange elementer som har kommet fram i debatten, som må vurderes og jobbes med i tiden framover for å styrke kvaliteten i barnehagene. Et av dem er å se på ungenes rettigheter i barnehagene. I den siste tiden har vi hatt en betydelig debatt om den såkalte Adecco-saken, som bl.a. handler om at voksne, selvstendige mennesker som kan tale sin egen sak, ikke får lov til å jobbe så lenge de vil på grunn av arbeidsmiljøloven. Det er nok mye fornuftig i det, for man skal unngå å komme i en pressituasjon. Da er det et paradoks at vi ikke har tilsvarende rettigheter for unger når det gjelder oppholdstid i barnehagen. Det er et av de elementene man må jobbe med for å utvikle kvaliteten i barnehagen videre. Men per i dag går kvaliteten nedover, og det må regjeringen ta tak i.

Trine Skei Grande (V) [15:33:32]: Jeg tenkte, da jeg først hørte interpellanten og så statsråden i sin skjønneste enighet, at det var litt vanskelig å finne noen politiske skillelinjer, men så bidro jo Kristelig Folkeparti til å piske opp stemningen med akkurat det.

Først vil jeg berømme interpellanten for å stille en viktig interpellasjon, om det jeg tror er en bekymring hos alle politiske partier akkurat nå, nemlig kvaliteten på denne sektoren.

I Venstres alternative budsjett har vi satset på kvalitetsbygging innenfor barnehagen. Vi er alvorlig bekymret, for vi har bygd ut massivt, og vi har vanskelig for å få tilgang på fagfolk. Dette må være det politiske fokuset på barnehagesektoren framover, etter vår mening.

Det var noen som sa at hvis det eneste redskapet man har, er en hammer, så fortoner alle spørsmål seg som spiker. Jeg føler at vi i Venstre har kommet litt i den fellen, men jeg mener fortsatt at hvis man tar alle de store utfordringene som velferdsstaten vår står overfor, spesielt i offentlig sektor, kan nesten alt løses med økt kompetanse, økt kunnskap og flere fagfolk.

Jeg tror at vi skal snu hele vinklingen – fra kampen for å få flere hender til kampen for å få flere hoder inn i offentlig sektor og inn i mange av de tilbudene vi gir. Det å få flere fagfolk inn i barnehagen, kanskje også med litt mer ulik kompetanse, tror jeg er nøkkelen for å få dette til.

Så er det en ting som jeg har fundert mye på etter at å ha jobbet med dette feltet lenge, og det er at det kommer så få bekymringsmeldinger til barnevernet, og det kommer så få andre typer bekymringer fra barnehagesektoren. Det er ikke bare fordi vi mangler kompetanse innenfor sektoren. Nei, jeg tror det har med hele innstillinga til barnehagen å gjøre, for i barnehagen er det ikke nødvendigvis barnet som er kunden. Det er foreldrene som er kunden. Det er foreldrene man skal gjøre en jobb for. Det er foreldrene som på en måte foretar bestillinga av det de ønsker. Og fordi foreldre så lett bare kan skifte barnehage – i hvert fall sånn som det er nå – blir kampen om å holde på foreldrene viktigere enn å si ifra om eller orke å se at noen barn lider overlast.

Jeg har snakket med mange barnehageansatte om dette, som kanskje har jobbet i barnehage i 20–30 år, og som har hatt dårlig samvittighet. For statistisk sett, i forhold til hvor mange barn de har hatt ansvaret for, så skulle de ha sett veldig mange flere enn dem de føler at de har sett, og de har dårlig samvittighet for det. Mange av dem sier at de oppfatter det slik at det er foreldrene man gjør jobben for, og at en ikke har så stort fokus på barnet. Det blir helt annerledes når du kommer i en skolesituasjon. Der har du en klasse foran deg med elever, og det er elevene som på en måte er dem som skal ha produktet, eller som skal ha det du produserer for dem.

Jeg tror at det er en liten vekker når det gjelder måten vi organiserer barnehagene våre på, at vi kanskje skulle hatt et mye større fokus på at det er de ulike barna som kommer inn døra, som skal være hovedfokuset, ikke det du skal levere tilbake. Det er en utfordring for hele barnehagesektoren å fokusere på det enkelte barnet.

Så er jeg enig med både Høyre og Kristelig Folkeparti når de sier at barnehagen ikke skal være noen førskole. Jeg har tidligere i dag sagt at jeg var i Canada i forrige uke og snakket om likestilling. Da begynte jeg av og til å omtale vår barnehage som «Kindergarten». Det blir jo helt feil, så jeg måtte begynne å bruke andre ord, for folk ble helt sjokkert over at vi har ettåringer i skolen. Det skal vi ikke ha. Vi skal ha gode omsorgstilbud, vi skal ha gode, trygge lekeplasser for barn der barn kan utvikle seg, men vi skal også ha et sted der barn med spesielle utfordringer kan oppdages så tidlig at de kan få hjelp før det blir et problem, og barnehager er selve nøkkelen for å få til det. Da trenger vi gode fagfolk som ser dette, men jeg tror også vi trenger en mentalitetsomstilling i barnehagen som handler om at det er barn som er fokuset. Og det er faktisk viktigere å kunne bli uvenner med noen foreldre når de skal hente, fordi du skal ivareta det barnets interesser.

Gunn Karin Gjul (A) [15:38:50]: Først har jeg lyst til å gi ros til interpellanten for å reise en veldig viktig debatt om kvaliteten i barnehagene. Jeg synes at barnehagedebatten i denne salen i altfor stor grad tidligere har fått dreie seg om hvorvidt det er bra for barna å gå i barnehage eller ikke, og nå synes jeg egentlig fokuset rettes mot det som er det essensielle.

Det som er poenget, er at vi har gått fra 1970-tallet, hvor det bare var 7 pst. av barna som gikk i barnehage, til i dag, hvor 96 pst. av alle som begynner på skolen, har vært innom barnehagen. Det er på grunn av at vi i løpet av få år har greid å få til full barnehagedekning. Og så er det jo ikke slik, som enkelte har prøvd å hevde, at det med full barnehagedekning er noe som er blitt politikerbestemt – det er det jo! Men det som ikke er politikerbestemt, er at det er foreldrene som har besluttet at de vil ha barna sine i barnehage, og at de heller velger barnehagen framfor alle andre omsorgsalternativer.

Da vi satt og diskuterte barnehageforliket tidlig på 2000-tallet, i 2003, hadde vi også noen tall for hvor mange barn man anså ville gå i barnehagen, for å se på hva som var full barnehagedekning. Det resultatet viser, er at mange flere foreldre ønsker at barna deres skal gå i barnehage, enn det man forutså i 2003. Det forteller litt om hvor god barnehagen er, og hvilket godt renommé barnehagen har hos småbarnsforeldre. Jeg vil jo si at jevnt over gir barnehagen et godt tilbud, men det som stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen også dokumenterte, er at det er veldig store forskjeller, og at det ikke finnes noen målingsinstrumenter for å måle kvaliteten i barnehagene på en god måte. Og det arbeidet har regjeringen nå satt i gang gjennom denne stortingsmeldingen.

Så har jeg lyst til å komme med en gladmelding til representanten Håbrekke, som påstår at kvaliteten i barnehagene har gått ned så dramatisk de siste årene. Det er heldigvis ikke tilfellet. En undersøkelse som ble gjort av departementet i 2009, hvor det var foretatt 30 kvalitetsmålinger, og hvor man hadde spurt både kommuner, foreldre, ansatte i barnehage og flere, viste at man på de 30 kvalitetskriteriene scoret høyere i 2008 enn man gjorde i 2004. Det skal vi være glad for, for det viser at i en periode med en massiv utbygging av barnehageplasser har vi lyktes med å holde oppe kvaliteten og nivået i barnehagene, ja, endog har vi klart å heve kvaliteten bitte lite grann.

Så er det en bekymring vi alle deler. Det gjelder bemanningsnivået i barnehagene. Også der har regjeringen gjort en fantastisk innsats. Det er kommet til mer enn 1 000 nye studieplasser innenfor førskolelærerutdanningen, i tillegg til at man har fått arbeidsplassbaserte førskolelærerutdanninger og videreutdanning for ansatte i barnehager. Så nå blir det utdannet førskolelærere som aldri før, og i løpet av 2012 regner man med at man vil være oppe på den normen som man har satt seg. Da begynner jobben videre med å heve kvaliteten ytterligere.

Så litt til de to utvalgene som har kikket på barnehagen de siste to årene. Det gjelder spesielt Brenna-utvalget og Fordelingsutvalget. Det som har vært felles for begge de to utvalgene, er at de har poengtert hvor viktig barnehagen er for alle barn, og hvilken egenverdi barnehagen har. Det som har vært bekymringen til begge de to utvalgene, er det lille mindretall av barn som ikke går i barnehage, i hovedsak minoritetsbarn. De har poengtert og foreslått at man er nødt til å ha et tilbud til alle barn, men de har foreslått at det skal være et gratistilbud, ikke et obligatorisk tilbud. Her kommer man også til spørsmålet om obligatorisk barnehage. Det er et faktum at vi ikke engang har obligatorisk skole i Norge – vi har opplæringsplikt – slik at det å ha en obligatorisk barnehage vil være uaktuelt. Dessuten mener Arbeiderpartiet at barnehage bør være et frivillig tilbud. Foreldrene skal ha mulighet til å kunne ta ut barnet av barnehagen og gjøre andre ting hvis de ønsker det, men tilbudet skal være der.

Som både representanten Hofstad Helleland og statsråden poengterer, synes også jeg at vi skal ivareta den norske barnehagetradisjonen på en god måte. Vi ønsker ikke at barnehagen skal være en miniskole. Vi ønsker ikke at barnehagen skal være som den franske barnehagen, hvor man måler utviklingen til barna med karakterer – med rød, blå, gul og grønn. Vi ønsker at barnehagen skal være en positiv opplevelse for barna, som de den dagen de begynner på skolen, har gode minner fra.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:44:13]: Jeg ønsker å takke representantene som har hatt ordet, for veldig mange gode innlegg – og ikke minst statsråden for hennes gode innlegg. Jeg synes det er veldig flott at vi nå debatterer innholdet i barnehagen, og at vi som stortingspolitikere har noen ambisjoner med hensyn til innholdet i barnehagen og på hvilken måte vi ønsker at kvaliteten skal heves.

Nå er det mange utvalg, og det er ting på gang utenfor denne salen. Men jeg synes faktisk at det er et selvstendig poeng at vi som stortingspolitikere med ansvar også for barnehageområdet mener noe om hvordan vi ønsker at norske barnehager skal utvikle seg videre for å bli enda bedre, og at vi snakker om barnas barnehagehverdag.

Da vi debatterte stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen for ett år siden, tror jeg at folk flest der ute – småbarnsforeldre og ansatte i barnehagen, altså de som er opptatt av barnehagen – oppfattet én ting fra den meldingen, og det var kartlegging, som bare var en veldig, veldig liten del av hele meldingen. Det er veldig synd, for det sto veldig mye bra der. Det var også en veldig god behandling av saken i Stortinget.

Da jeg satt i går kveld og søkte i stortingsarkivet på interpellasjoner om innhold og kvalitet i barnehagen, måtte jeg ganske mange år tilbake – ja, nesten helt til da min mann satt i den komiteen, og det er jo noen år siden. Da var debatten om noe helt annet – om vi i det hele tatt skulle ... Jeg skal ikke gå inn på det, men vi har beveget oss et langt skritt videre.

Høyre er veldig opptatt av hvordan kvaliteten skal heves. Jeg oppfatter at vi her i salen også er opptatt av og er enige om at det er de ansatte som er den viktigste nøkkelen og faktoren for å få en bedre barnehagehverdag for barna våre, og ikke minst – siden det er så mange norske barn som går i barnehagen – at man også har en mulighet for å hjelpe de barna som opplever omsorgssvikt, og som har det veldig vanskelig.

Til slutt ønsker jeg å si fra denne talerstolen at Høyre har et sterkt ønske om å bidra i den videre kvalitetsdebatten om hvordan barnehagene skal bli enda bedre. Men vi er også veldig opptatt av at det ikke skal være for mye sentralstyring når det gjelder barnehagene. Vi tror at det er viktig at hver enkelt barnehage selv er med på å bestemme, sammen med foreldrene til de barna som går der.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:47:35]: Det er en stor styrke at det er så bred politisk enighet om at det er viktig at vi har full barnehagedekning og god kvalitet i barnehagene. Det har denne debatten vist at det er. Mitt mål er også at vi nå gjennom videre systematisk arbeid – særlig ved å investere i de ansatte og kommende ansatte i barnehagene – kan sørge for at vi styrker kvaliteten videre. Da har vi virkelig utnyttet den kjempemuligheten vi nå har ved at de aller fleste barn går i barnehagen før de begynner på skolen og dermed er i en sammenheng, hvor vi kan sørge for at de vokser og trives og får brukt sine talenter og fanges opp hvis de har noen problemer, som er små når de er små, og som kan bli store når de blir store, men som også kan finne en annen vei ved observante voksne.

Jeg håper også at vi kan lande det arbeidet vi nå gjør med tanke på kartleggingsverktøy i barnehagene – som forankres i en ekspertgruppe som skal komme med anbefalinger om hvordan det konkret kan gjøres, og med en referansegruppe med folk som i praksis skal spille ball med dem – med mindre politisk konflikt framover, fordi jeg tror det her er viktig at man trener barnehagenes arenaer for observasjon av barns utvikling på en slik måte at man raskt kan komme i gang med å bruke tiltak for å stimulere utviklingen til alle barn.

Så er det jo ikke riktig at kvaliteten i barnehagene er for – raskt – nedadgående. Kvaliteten i barnehagene har vært for oppadgående, selv om det har vært en vanvittig omfattende utbygging. Husk på at nesten et helt årskull barn nå har fått plass i barnehagene, i tillegg til dem vi hadde fra før, i løpet av en seksårsperiode. Det er jo helt utrolig at vi har klart å holde kvaliteten og til og med styrke den litt gjennom dette. Men det er ingen grunn til å slappe av! Særlig er det slik at vi må være observante når vi gjennomfører den største implementeringen av et øremerket tilskudd inn i rammene. Det er jeg, det er barnehagene, og det er de private barnehagene. Nå skylder jeg også å gjøre oppmerksom på at dette er jo en forutsetning som har ligget der hele veien i forbindelse med barnehagereformen, og som regjeringen Bondevik varslet Stortinget om at de ville gjennomføre fra 2004. Så den eneste forskjellen de rød-grønne har gjort, er å utsette innlemmingen av de øremerkete midlene med fire år, og det tror jeg har vært fornuftige fire års utsettelser.

Jeg gleder meg til å samarbeide med Stortinget videre om kvaliteten i barnehagene og lover at trøkket skal være høyt.

Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 8 avsluttet.