Stortinget - Møte tirsdag den 5. april 2011 kl. 10

Dato: 05.04.2011

Dokument: (Innst. 286 L (2010–2011), jf. Prop. 64 L (2010–2011))

Sak nr. 12 [18:34:28]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om endringer i valgloven og kommuneloven (ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.)

Talarar

Votering i sak nr. 12

Jette F. Christensen (A) [18:35:04]: (ordfører for saken): I Norge knyttes det en høy grad av tillit til at valggjennomføringen skjer på en korrekt måte. Gjennomføringen av valg krever at det etableres et omfattende apparat i hver enkelt kommune, med mange detaljerte rutiner som alle valgfunksjonærer må sette seg inn i for å sikre en korrekt valggjennomføring. Valget gjennomføres annethvert år, og det betyr jo at det ikke er en rutineoppgave, noe som gir utfordringer med hensyn til å sikre kontinuitet. I Norge stoler vi på at dette blir gjort på en skikkelig måte, og da er det vårt ansvar som politikere å regulere valgloven når vi nå ser at det behøves for å opprettholde den gode tilliten vi har til norsk valggjennomføring.

Valgloven fikk ved en lovendring våren 2009 en ny bestemmelse om valgobservasjon. I henhold til § 15-10 har departementet hjemmel til å akkreditere valgobservatører etter søknad. OSSE gjennomførte en begrenset valgobservasjon ved valget i 2009. I etterkant av stortingsvalget har departementet evaluert gjennomføringen av valget ved å foreta en bred spørreundersøkelse i kommuner og fylkeskommuner. OSSE pekte på enkelte forhold og ber norske valgmyndigheter om å vurdere endringer i regelverket eller rutiner, og det har vi altså gjort.

På bakgrunn av de tilbakemeldingene og departementets evaluering av valget fremmet Kommunal- og regionaldepartementet i Prop. 64 L forslag om enkelte endringer i loven om valg, og det er de følgende endringer som er foreslått:

  • En plikt for folkeregisteret til å etablere et foreløpig manntall per 1. april, basert på stemmerettsvilkårene, til kontroll av valglister. Det er valgloven § 2-5.

  • En rett til å be seg fritatt fra å stille til valg.

  • Krav om at listekandidater ikke kan tjenestegjøre som stemmemottakere eller valgfunksjonærer.

  • Krav til forsegling av valgurner under stemmegivningen.

  • Lørdag skal likestilles med helligdager ved beregning av frister etter loven.

Samtidig fremmes det forslag om følgende endring i kommuneloven: krav om at listekandidater ikke er valgbare til stemmestyrer.

Komiteen har behandlet disse forslagene, og jeg skal gå litt nærmere inn på de ulike forslagene.

Først det som dreier seg om manntall: Av valgloven framkommer det at folkeregistermyndigheten skal stille til disposisjon for valgmyndighetene opplysninger om hvem som skal innføres i manntallet i kommunen. Dette innebærer at folkeregisteret så snart som mulig setter skjæringsdatoen, som er datoen som avgjør hvilken kommune velgeren er stemmeberettiget i, og skal stille manntallet til disposisjon for kommunene.

Skjæringsdatoen er etter valgloven fastsatt til 30. juni i valgåret. Ansvaret innebærer også at folkeregistermyndigheten etter skjæringsdatoen og fram til valgdagen skal stille til disposisjon for kommunene de endringene i folkeregisteret som har betydning for innskrivninger og utskrivninger av manntallet, fordi det opprettes et nytt manntall for hvert valg.

Et stort flertall av høringsinstansene støtter forslaget om et foreløpig manntall som skal gis per 1. april i valgåret til bruk for valgstyrene og fylkesvalgstyrenes kontroll av listekandidater og underskrifter.

Komiteen har sett på dette og kan ikke se at tidligere tilgang til foreløpig manntall vil ha betydning for trykking av stemmesedler, så lenge fristen for godkjenning er den samme, nemlig 1. juni.

Evalueringen fra valget i 2009 viser at fylkesvalgstyrene ønsker et uttrekk av folkeregisteret så tidlig som mulig, men samtidig at det skal være minst mulig forskjell i forhold til det ordinære manntallet som produseres 30. juni i valgåret. Det endringsforslaget støtter vi, altså en samlet komité.

Det neste jeg skal gå inn på, er plikten til å stille til valg, det som også blir omtalt som ombudsplikten. Den er hjemlet i Grunnloven og i valgloven. Ombudsplikten er prinsippet om at den som kan stemme ved valg, også kan velges uten å ha gitt sitt samtykke. Det er «uten å ha gitt sitt samtykke» som vi har sett litt på. Det finnes noen fritaksgrunner som gjør det mulig å kreve seg fritatt fra å måtte stå på en valgliste. Når det gjelder stortingsvalg, kan man kreve seg fritatt hvis man har stemmerett i et annet fylke, har møtt som representant på alle storting siden forrige valg, eller er medlem av et annet politisk parti.

For å kreve seg fritatt fra å måtte stå på en valgliste ved fylkestingsvalg og kommunevalg, må man ha vært medlem av vedkommende organ de siste fire årene, ha rett til fritak etter andre lover, være medlem av et annet politisk parti enn den listen man er ført opp på, eller ikke kunne skjøtte pliktene i vervet uten uforholdsmessig vanskelighet.

Etter sin observasjon av stortingsvalget i 2009, som jeg nevnte tidligere, anmodet OSSE om at det skal ses nærmere på forholdet mellom menneskerettighetene og den delen av ombudsplikten som innebærer en plikt til å stå på en valgliste. Det var særlig det forholdet om at man kan få fritak på grunn av medlemskap i andre politiske partier, som fikk OSSE til å stille spørsmål ved om dette var i tråd med prinsippet om foreningsfrihet, fordi i foreningsfrihet ligger det også at man skal være fri fra å være med i en forening. Altså: Hvis man ikke ønsker å være medlem noe sted, skal man være fri til å slippe det. Det er ugreit dersom borgerne føler at de må melde seg inn i et parti som de ikke er enige med, for å slippe å bli valgt inn som representant for et parti de heller ikke er enige med.

Fritaksreglene ved stortingsvalg er nedfelt i Grunnloven. Bestemmelsene om ombudsplikten ved stortingsvalg kan dermed ikke endres uten en grunnlovsendring først. Når det gjelder lokal- og regionalvalg, kan bestemmelsene endres via valgloven, og det er det som nå foreslås. Dette ble begrunnet fra departementets side med at det reelle behovet for unntak fra ombudsplikten er større ved kommunestyre- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg.

Det er også få eller ingen sammenliknbare land som har en slik lovfestet plikt, og det er vanskelig å peke på at det er spesielle behov for slike regler her som andre land ikke har. Selv om ombudsplikten har en lang historie i Norge, har også samfunnet endret seg mye.

Det at alle har et ansvar for fellesskapet og at deltakelse er en borgerplikt, er et viktig element i vårt demokrati. Det kan derfor være gode grunner til å opprettholde ombudsplikten, om enn i en noe mer innsnevret form. Derfor foreslås det at det skal være tilstrekkelig at en person leverer inn skriftlig til valgmyndighetene at man erklærer at man ikke ønsker å stå på den aktuelle listen for å få fritak. I det ligger det at du ikke må verken tilkjennegi eller fornekte politiske synspunkter. Men det kreves fortsatt en aktiv handling for å kunne kreve seg fritatt innenfor en bestemt frist, og det er en samlet komité som mener dette er en god vurdering.

Så over til regler for fristberegning: Departementet har foreslått overfor oss at reglene om fristberegning i lovens § 15, første, andre og tredje ledd endres. Det innebærer at lørdager likestilles med helligdager når det gjelder start eller utløp av frister etter loven. Lovteksten justeres dermed i forhold til utviklingen i samfunnet, der lørdag er etablert som en fridag for store grupper i arbeidslivet, både i offentlig og privat virksomhet. Komiteen er enig i at lørdag er en fridag og støtter dette.

Så skal jeg snakke litt om krav til listekandidater. Etter å ha observert stortingsvalget høsten 2009 tok OSSE opp praksisen med å bruke listekandidater som medlemmer i valgstyret og stemmestyrer. OSSE påpekte at potensielle interessekonflikter kan oppstå under valgavviklingen når listekandidater deltar. Komiteens mindretall er enig i vurderingen om at personer som selv stiller til valg, ikke samtidig bør ha roller som stemmemottakere og valgfunksjonærer i et valglokale. Det er viktig at valgene oppleves så nøytrale som mulig, og SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som er komiteens mindretall på dette punktet, mener at det vil styrke dette prinsippet.

Det foreslås begrensninger i listekandidatenes valgbarhet til stemmestyrer. Basert på de samme vurderingene foreslås tilsvarende begrensninger for stemmemottaker og valgfunksjonærer i valglokalene. Departementet har understreket at det kun er personer som selv stiller til valg i det aktuelle valget, og ikke politikere generelt som omfattes av en eventuell begrensning.

Av hensyn til at flere kommuner mener at begrensningene vil medføre praktiske problemer, vil iverksettingene av forslaget bli lagt til valget i 2013. Dette vil gi kommunene god nok tid til omstilling og til å tilpasse seg et nytt regelverk, i tillegg til å få en god kompetanseoverføring.

Det er allerede flere kommuner som vil bemanne stemmestyrer uten å bruke listekandidater. Fram til den tiden vil det komme bidrag fra departementet til å styrke dette arbeidet. Komiteens mindretall mener at dette vil ha en positiv og inkluderende effekt på lokaldemokratiet – at flere blir tatt med i prosessene rundt avvikling av valg. Hvis jeg kjenner komiteens flertall rett, kommer de til å redegjøre for sitt eget syn senere.

Så skal jeg snakke litt om forsegling av valgurner. Når det gjelder spørsmålet om prosedyrer for forsegling, oppbevaring og transport av valgmateriell, er noe regulert i valgloven og noe er regulert i valgforskriften. Komiteen mener at forslaget om at valgurnene skal forsegles også på selve valgdagen og under forhåndsstemming, er et så viktig prinsipp at det bør framgå av selve valgloven. Dette har også fått solid tilslutning i høringsrunden. På den måten signaliseres det at kravet i valgloven om forsegling av valgurner gjennom alle faser av valgprosessen er grunnleggende og et viktig bidrag til å opprettholde tilliten til at valgadministrasjonen er upartisk, og at valgene gjennomføres med integritet. En samlet komité støtter dette.

Det åpnes selvfølgelig for praktiske løsninger. Når urnen er full, skal forseglingen kunne brytes osv., men det er viktig at det etableres gode rutiner for hvordan dette i tilfelle skal skje.

Det siste jeg skal nevne, er en lovteknisk endring i § 2-7 i valgloven. Der står ordet «skiftlig» istedenfor ordet «skriftlig». Hele komiteen er enig med departementet i at skrivefeil bør rettes opp og støtter derfor denne endringen.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Jette F. Christensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Anders Anundsen (FrP) [18:46:48]: (komiteens leder): La meg først få takke saksordføreren for et godt stykke arbeid. Hun ble kastet inn i denne saken litt sent på grunn av endringer i komitésammensetningen, men hun har gjort en veldig bra jobb og holdt et svært godt innlegg og en god redegjørelse for komiteens syn og behandling her nå.

Som saksordføreren ga uttrykk for, er det en enstemmig komité som stiller seg bak de fleste av endringsforslagene som er fremmet av regjeringen. Det er imidlertid ett forbehold og én klar uenighet. Jeg vil i mitt innlegg fokusere på de to tingene. Forbeholdet knytter seg til endringene av ombudsplikten, hvor regjeringen i proposisjonen legger til grunn at tilsvarende endringer som er foreslått i denne proposisjonen, også bør gjelde for stortingsvalg. Da er det en forutsetning at det gjennomføres en grunnlovsendring. Verken Fremskrittspartiet eller de øvrige opposisjonspartiene tar stilling til det spørsmålet nå. At en støtter noen forenklinger av praktiske årsaker i ombudsplikten for lokalt folkevalgte, innebærer ikke en automatisk støtte til tilsvarende endringer for valg til Stortinget.

Den store uenigheten – i den grad en kan kalle det det – dreier seg om en skal innskrenke borgernes rettigheter selektivt for listekandidater eller ikke. I dag kan personer som deltar i demokratiet gjennom å stille seg til disposisjon på valglister, også delta i de demokratiske prosessene i valglokalet. Der kan de delta i stemmestyrer, og de kan delta som valgfunksjonærer eller som stemmemottakere.

Bakgrunnen for denne ordningen var nok i første rekke av praktisk betydning. De som selv deltar i demokratiet gjennom å stille til valg, har også innsikt i prosessene i valglokalet. De er tilgjengelige, billige i drift og opptatt av at valget gjennomføres på en best mulig måte. De fleste ser nok på dette som en slags samfunnstjeneste. Men det har også viktige prinsipielle sider fordi det er en demokratisk rett å delta i demokratiske prosesser, også de demokratiske arenaene som valglokalet utgjør.

Flertallet i komiteen mener at dagens ordning er en god ordning, men regjeringen og dens partier i Stortinget vil altså forby listekandidaters deltakelse i disse demokratiske prosessene. Det er en litt underlig tilnærming, og flertallet mener det skal sterke grunner til hvis en skal innskrenke demokratiske rettigheter for borgere som tilfeldigvis ønsker å stille som listekandidater. I tillegg er det ikke påvist noen særlige negative forhold ved den ordningen – altså det er ingen ulemper som er dokumentert. Det eneste regjeringen anfører både fra eget bryst og for så vidt som en konsekvens av OSSE-rapporten, er at det teoretisk kan svekke velgernes tillit til valgsystemet hvis listekandidater fortsatt kan delta i demokratiske prosesser i valglokalet – det til tross for at det ikke finnes noe empiri, ingen ting, som understøtter dette synet.

Jeg synes det er trist at Stortinget senere i dag vil vedta å innskrenke listekandidaters demokratiske rettigheter mot komitéflertallets vilje – ikke fordi dette nødvendigvis er et veldig stort spørsmål i seg selv, av veldig stor viktighet, men kanskje fordi Stortinget nok en gang dropper litt av den prinsipielle demokratidebatten og erstatter den med en slags perifer debatt om teoretiske problemstillinger.

Denne innskrenkningen har også den praktiske betydningen at det vil bli dyrere å gjennomføre valg, særlig valg over to dager, fordi mange kommuner allerede i dag benytter kommunalt ansatte med fulle rettigheter til å bemanne valglokalene som supplement til politikere både på og utenfor listene. Hvis politikerinnslaget fjernes, eller reduseres vesentlig, vil naturligvis kostnadene ved gjennomføring av valget øke, og det kan føre til at færre kommuner gjennomfører valg over to dager for å spare penger på bekostning av demokratisk deltakelse. Samtidig vil sannsynligvis flere redusere antall valglokaler av den samme årsaken. Det betyr altså at forslaget i dag kan ha konsekvenser for deltakelsen ved valg, og det vil være veldig negativt.

Det er nok også årsaken til at hele 33 kommuner har gått imot denne lovendringen, og bare 14 er for. Regjeringen får gjennomslag i Stortinget for denne innskrenkningen av listekandidaters demokratiske rettigheter med knappest mulig flertall. De tvinger altså igjennom regjeringens vilje til tross for at det ikke foreligger noen åpenbar begrunnelse for innskrenkningen. Det synes jeg er synd, men flertallsstyre er en konsekvens av demokrati, også når det gjelder å innskrenke demokratiske rettigheter.

Trond Helleland (H) [18:51:44]: Både saksordføreren og representanten Anundsen har hatt en god gjennomgang av hovedlinjene i denne saken. Jeg vil også berøre disse, men jeg vil konsentrere meg om det siste Anundsen var inne på, nemlig dette med endringen av hvem som kan sitte i valglokalet. Det står i proposisjonen at fordi det er kort tid til valget, skal dette gjennomføres første gang i 2013. I 2013 er det stortingsvalg. Det betyr med andre ord at problemet da vil være ganske lite fordi det er svært få stortingskandidater, hvis en går rundt i hver eneste kommune og ser hvem som er kandidat. Jeg tror heller ikke at det er så vanlig at i hvert fall de første på stortingsvalglisten sitter hele valgdagen og -natten i stemmelokalet. Jeg har selv sittet i stemmestyret i Drammen flere ganger, og det er stort sett med politikere som har sittet der.

Det som har vært avgjørende for meg og for Høyre for å gå imot dette forslaget, er at vi har en lang demokratisk tradisjon i Norge for at stemmestyrene er satt sammen av posisjon og opposisjon. Det er gjerne representanten for posisjonen som leder stemmestyret, men opposisjonen er også med, slik at faren for at det skal oppstå valgfusk eller at en skal påvirke i den ene eller andre retning, ser jeg som liten. Det er klart at hvis du kommer inn i et valglokale der det står fem ganger Martin Kolberg eller fem fra samme parti som skal passe på at du avgir riktig stemme, vil jeg si at det ville se litt spesielt ut. Men den tradisjonen har vi ikke i Norge.

Så har vi en annen ting i Norge som også statsråden er veldig klar over og veldig glad i, nemlig mange små kommuner. I mange små kommuner er det en utfordring å få folk til å sitte i valglokaler, særlig hvis en skal gå over til en ren profesjonell ordning der ansatte i kommunen eller andre som blir headhuntet, skal gjøre den jobben. Så vidt jeg kan huske, står det i proposisjonen at denne saken ikke har noen økonomiske kostnader. Det er mulig den ikke har det for staten, men for kommunene vil den ha en betydelig kostnad hvis, som Anundsen påpekte, en faktisk skal betale dem som sitter i stemmelokalene full lønn, gjerne overtid, at de skal sitte der to dager osv. Det blir en atskillig dyrere ordning som gjør at mange kommuner som sliter med økonomien, naturligvis vil vurdere dette når de vurderer om de skal ha to dagers valg, hvor mange stemmelokaler de skal ha, osv.

Dette er et dårlig forslag. Jeg synes det er litt spesielt at regjeringen også i denne saken trumfer gjennom viljen sin, akkurat som den gjorde i saken om e-valg. En kan jo spørre om kontrollen der. Nå skal jeg ikke gå inn i den debatten, den har vi hatt før. Men at det er uenighet, og at Stortinget er delt i to i flere saker som går på valggjennomføringen her i landet, synes jeg er ganske oppsiktsvekkende. Det er litt skuffende at ikke regjeringen forsøker å bestrebe seg på et samlet storting når en skal behandle så viktige spørsmål som demokrati og valg.

Dette er et dårlig forslag. Det bør ikke vedtas. Jeg synes i hvert fall ikke at det er noen god idé først å prøve ut ordningen i 2013, for da er ikke problemstillingen veldig reell. Det er først når du kommer til neste kommunevalg at dette vil være en reell problemstilling, der man i små kommuner med 1 000–2 000 innbyggere vil få store problemer med å lære opp et valgmedarbeiderkorps, der man vil få store utgifter, og der det antakelig vil bidra til å redusere muligheten for å avlegge stemme. Det vi ønsker, er tvert imot at flest mulig skal ha muligheten til å avgi stemme på valgdagen i flest mulig valglokaler. Dette forslaget går i feil retning, og jeg kan ikke støtte det.

Heidi Greni (Sp) [18:56:13]: Sjøl om det i Norge er stor tillit til at valggjennomføringen er korrekt, er det viktig med en kontinuerlig oppfølging og evaluering slik at denne tilliten opprettholdes. Samtidig er det en kjensgjerning at systemendringer i seg sjøl ofte kan bidra til at risikoen for feil øker. Derfor er det viktig at vi ikke vedtar endringer bare for endringenes skyld.

En av de største forandringene i innstillingen er endring av § 3-4 som omhandler en generell fritaksregel fra valg til fylkesting og kommunestyre. OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, har anmodet om at plikten til å stille til valg revurderes for å sikre at valgloven samsvarer helt med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Den slår fast at ingen skal tvinges til å være medlem av et politisk parti eller tvinges til å tilkjennegi sitt politiske ståsted.

Ombudsplikten har lang tradisjon i Norge, men samtidig er det et nokså særnorsk fenomen. I dagens lovverk stilles det ingen krav til at man må samtykke for å bli nominert på en valgliste. For å kreve seg fritatt må man enten ha innehatt vervet de siste fire årene, kunne bevise at man er medlem av et annet politisk parti, eller ikke være i stand til å skjøtte vervet uten uforholdsmessige vanskeligheter. Dagens praksis derimot er etter min erfaring at alle listekandidater blir forespurt, og at et ønske om ikke å stille på listen blir respektert av alle partier. Slik sett kan vi si at dagens praksis nå blir lovfestet.

En annen vesentlig endring er at listekandidater til fylkesting eller kommunestyrer ikke lenger er valgbare til stemmestyrer eller kan være stemmemottakere eller funksjonærer i valglokalet. Jeg merker meg at opposisjonen beskriver dette som en oppkonstruert problemstilling.

OSSE skriver i sin evaluering:

«For å hindre faktiske eller opplevde interessekonflikter, eller situasjoner som kan oppfattes som interessekonflikter, mener OSSE at listekandidater ikke bør kunne delta i stemmestyrene og valgstyrene.»

Langt på vei er jeg enig i at dette ikke er et faktisk problem i Norge, men listekandidater vil med denne endringen unngå å føle seg ubegrunnet mistenkeliggjort. En valgfunksjonær skal ikke bare sjekke velgerens identitet og motta stemmen. Han eller hun plikter også å bistå velgeren i valgavlukket hvis en ønsker det. Ofte gjelder dette velgere som har ulik grad av demens. Jeg har sjøl mange ganger følt det ubehagelig å bli bedt om å hjelpe til med å finne riktig partiliste når jeg har vært listekandidat sjøl. En kjenner på seg at andre velgere i lokalet kanskje kan spekulere i om man fristes til å påvirke velgeren.

Jeg vil presisere at det kun er listekandidater som ikke kan stille som funksjonærer i valglokalene. I stad hørtes det ut som om alle politikere var utelukket fra å være valgfunksjonær, men sånn er det altså ikke. I min hjemkommune er det en praksis der tidligere politikere, tidligere kommunestyremedlemmer og sittende kommunestyremedlemmer som ikke har tatt gjenvalg, fortsatt vil være valgbare til disse styrene.

Jeg tror ikke det vil bli behov for lønnede funksjonærer i alle disse funksjonene. Jeg vil tro at det fortsatt finnes mange politikere som ikke står på valglistene, og som kan fylle disse oppgavene som før.

Jeg vil også presisere at dette ikke gjelder høstens valg. Kommunene får derfor god tid til å forberede seg. Hvis det er sånn at det bare skal gjelde kommunevalg – det vet vi jo ikke før det med stortingsvalg eventuelt kommer opp som en grunnlovssak – så har de fire år på å forberede seg på denne endringen.

Krav til minimumsåpningstider i valglokalene har også vært diskutert. Vi har et enormt sprik i antall stemmeberettigede per valgkrets her i Norge, faktisk fra 4 personer til over 10 000. Så behovet for tilpasninger av åpningstider og andre tilpasninger vil være høyst ulikt.

Senterpartiet mener kommunene selv vil være best i stand til å tilpasse både åpningstider, valg av lokale og logistikk i lokalet ut fra lokale behov og uten nye statlige krav. Kravet til universell utforming derimot ligger selvsagt fast. Valglokalet skal være tilgjengelig for alle.

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:01:43]: Saksordføraren har på ein god måte gjort greie for dei forslaga som er lagde fram, og komiteen si innstilling til saka.

Lenge såg det ut til at komiteen skulle stå samla bak regjeringas politikk, men så blei det utsetjing, og det blei eit skifte, så regjeringa blei ståande aleine på eitt punkt. Det er faktisk på dette punktet eg på ein måte har ei viss forståing for dei innvendingane som kjem med utgangspunkt i det reint praktiske for ein del små kommunar.

Så er dilemmaet at ein faktisk har fått kritikk for å ha dette systemet. OSSE har gjeve oss kritikk for at me har eit system som dei meiner ikkje er rettferdig med tanke på val. Det er det som er utgangspunktet, at regjeringa forsøkjer å koma OSSE sin kritikk i møte. Det er derfor ein kjem med den innstillinga ein handsamar i dag, nettopp for å ta vekk den kritikken.

Så vil eg, som Helleland, peika på at regjeringa har sagt at ein skal innføra dette i 2013, men i praksis blir dette noko som skal innførast i 2015. Ein har altså ein betydeleg tidsperiode der ein kan trena på desse praktiske utfordringane, som eg er heilt einig med dei som kritiserer dette, i er der. Då kan ein sørgja for å jobba med dette i mange år, få dette på plass så det ikkje blir noko problem, og løysa det problemet som OSSE peikar på at me har i dag. Dessutan kan ein òg snu dette til noko positivt i høve til at fleire då blir trekte inn i arbeidet med å driva valet.

Eg trur det er klokt at me no har den tida me faktisk har til å gjennomføra dette, for eg trur det er rett at det er utfordringar på det reint praktiske. Men dei praktiske problema kan ein altså bruka tida fram til 2015 på å løysa, og då trur eg me faktisk har fornya Noreg på dette området òg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [19:04:10]: Representanten Langeland viser til at OSSE har gitt oss kritikk på dette punktet – og det er riktig. Begrunnelsen til OSSE er for så vidt den som er adoptert av regjeringen, nemlig at det kan i teorien skape tvil.

Men OSSE har gitt oss kritikk på andre områder også. Blant annet har OSSE gitt oss kritikk som nasjon fordi parlamentet godkjenner valgresultatet selv, altså at de som er valgt i valget, godkjenner valgresultatet. Hvorfor er ikke dette tatt inn som endringsforslag fra regjeringens side hvis det er slik at man automatisk skal følge opp alle merknader fra OSSE?

Hallgeir H. Langeland (SV) [19:04:45]: Det er nettopp det ein ikkje skal gjera. Ein skal følgja opp dei tinga som ein meiner betrar demokratiet. Det er det me forsøkjer på med dette grepet ein tek no. Eg meiner at både Framstegspartiet, Høgre og andre som talar mot dette, bør sjå på det poenget som eg no nemnde i mitt innlegg, nemleg at dette kjem ikkje til å skje før i 2015. Då kan me i samarbeid sørgja for å få på plass eit system som gjer at me faktisk får fleire folk med på å driva sjølve stemmedagen, me får faktisk fleire engasjerte til å driva valkampen, og så tek ein vekk det elementet av kritikk som er knytt opp mot stemmelokale og listekandidatar. Eg har sjølv vore mange gonger i stemmestyret, sete mange gonger i vallokale. Eg ser at det kan vera problem knytt til det, og om det er praktisk mogleg å løysa det, slik regjeringa legg opp til, fram til 2015, så synest eg det er ein veldig god idé.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trine Skei Grande (V) [19:06:08]: Vi i Venstre har lyst til å bemerke tre ting. Det første må jeg si er det jeg kanskje ble mest kontaktet om av ordførere på mitt eget landsmøte. Vi har mange ordførere i små kommuner. I små kommuner ser de veldig mørkt på å gjennomføre valg uten å kunne bruke noen av dem som står på lista. I Oslo vil ikke dette merkes, for i Oslo gjøres dette i dag. I Oslo er det stort sett kommuneansatte som er vakter. Dette vil ikke føre til noe som helst problem med avviklingen av valg i Oslo. Men det er klart at i Flatanger eller i Rørvik vil det føre til problemer. Der vil det føre til en stor utgift, men det vil også føre til problemer.

Jeg mener man skal ta på alvor de beskjedene man får fra internasjonale valgobservatører, men jeg syns også det er viktig at internasjonale valgobservatører analyserer vårt demokrati ut fra vår historie. Jeg syns alltid det er en god hovedregel når man skal løse et problem, at man faktisk spør seg om det er et problem. Jeg syns det er interessant hvis statsråden i sitt innlegg kan si at det noen gang har blitt påpekt at noen har følt seg presset i norske valglokaler fordi det står en politiker der. Jeg må si at det fortoner seg for meg som enda rarere at det er bare de som står på valg, som kan påvirke, og at jeg som partileder kan være valgmedarbeider på Gamlebyen skole fordi jeg ikke står på valg. Jeg er helt sikker på at Espen, som står på tredjeplass hos oss til bydelsutvalget, vil oppfattes som mye mindre pressende enn meg som partileder i det samme valglokalet. Jeg tipper at det er ingen partiledere – av ren høflighetskontekst – som velger å gjøre en sånn jobb, fordi man kanskje har en ekstra autoritet i et valglokale, men det at nr. 7, 8 og 9 nederst på lista, som kanskje ikke folk vet hvem er engang, skal utøve et slikt press, syns jeg er veldig underlig. Dette er en påpekning ut fra demokratier som er unge, fra observatører som ikke vet hvor lenge det norske demokratiet har fungert på akkurat denne måten. Dette er å løse et problem som ikke fins, og argumentasjonen henger ikke på greip.

Så skal jeg komme med en bekymring i forhold til en av de reglene som innføres, og som jeg mener at statsråden må være ekstra oppmerksom på. I dag jobber vi masse i partiene med å stille flest mulig lister. Jeg tror vi i Venstre har økt mest, og det er gjort en kjempeinnsats i partiet for å ha den listestillinga. I dag er det sånn at når du spør folk om å stå på lista, vet du at gamle folk har muligheten til å be om fritak. Men det vil ikke være en nyhet at de har passert 65 eller 67 etter at lista innleveres. Det er en kjent faktor når man spør folk om å stå på lista. Det er ikke sånn at de plutselig blir sju–åtte år eldre i løpet av listestillinga. Det å melde seg inn i et annet parti er en ganske stor barriere. Og hvis du har spurt noen ansikt til ansikt om de vil stå på lista, regnes det som en ganske stor barriere å si at du heller melder deg inn i et annet parti for å slutte, når du faktisk har sagt ja til noen. Så der er avtalen mellom to mennesker ganske mye verdt. Med det regelverket vi innfører i dag, nemlig at alle kan si at nei, jeg har ikke noe lyst likevel, og vi fjerner ombudsplikten, kan man stå i en situasjon der man har levert mange lister, og der en person har sagt ja fordi man ønsker å sabotere partiets liste i kommunen. Man kan levere en liste med sju navn, og en person kan si ja fordi han vet at han kan ødelegge den listas navn med bare å si: Jeg har ikke lyst. Dette kommer til å påvirke listestillinga. Jeg vil gjerne at statsråden vurderer det, og vurderer f.eks. om det skal være mulig å supplere lista fra valgstyrene hvis noen trekker seg med den begrunnelsen. Det kunne ha demmet opp for at noen faktisk prøver å sabotere et partis mulighet til å stille liste, og fratar de seks andre på lista muligheten til å stille til valg, fordi man har et lite bakholdsangrep på lista, for å si det sånn. Jeg tror at det må presidenten ta inn over seg, for det kan være et stort problem.

Det siste poenget som jeg har lyst til å ta opp, og som skjedde i denne listestillinga på grunn av litt uklar kommunikasjon fra departementet, er tidspunktet for listeinnlevering. Det å stille til valg i Norge er det veldig få profesjonelle politikere som gjør. Det er veldig få som er heldagspolitikere i det norske samfunn i forhold til hvor mange tusen mennesker som sitter rundt omkring i kommunestyrene. Det betyr at det aller meste av politisk arbeid i Norge skjer på kveldstid, og det er jeg glad for. Jeg er glad for at vi ikke har et profesjonelt demokrati med bare profesjonelle politikere som gjør alt på dagtid. Derfor er de siste timene mellom at et offentlig kontor stenger og til at en tillitsvalgt, som ordføreren er, kan motta lista, faktisk en viktig del av demokratiet. Det betyr at vi trenger ikke å ha heldagspolitikere i alle kommunene for å være sikker på at vi får levert lista de siste dagene.

Jeg syns det er viktig at tidspunktet er kl. 24.00, og så lenge man finner en ordfører eller en rådmann som er villig til å ta imot lista før den 31. mars kl. 24.00, er det faktisk det som er den riktige grensen. Det å sette grensen til kl. 16.00 samme dag vil føre til at det er mange færre som stiller til valg, for det er mange lister en kommer i mål med den siste dagen, pluss at ikke alle har så profesjonelle organisasjonsapparat. Den siste purrerunden den siste dagen kan minne mange på lister som havnet på kjøkkenbordet etter nominasjonsmøtet, og som ikke fant veien helt fram til ordfører. Så det å kunne la fritidspolitikere få muligheten til å levere lister til riktig tid, syns jeg også er viktig å ta med seg, og jeg syns det er ganske uheldig at mange kommuner og fylkeskommuner har opptrådt med frist kl. 16.00, som jeg mener er misvisende i forhold til det som er grunnlaget i loven.

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:13:12]: Eg er glad for at komiteen i all hovudsak gir støtte til framlegga frå regjeringa. Men eg er overraska over at fleirtalet i komiteen ikkje støttar framlegget om å innføre avgrensingar i kva oppgåver listekandidatar kan ha ved valgjennomføringa.

Som kjent vart OSSE invitert til å observere gjennomføringa av stortingsvalet i 2009. Det framlegget som Stortinget har til handsaming i dag, er oppfølging av ei skriftleg oppmoding frå OSSE etter deira valobservasjon.

Eg meiner det vanskeleg kan forsvarast at me har andre reglar på dette området enn det som gjeld i andre OSSE-land. Det må vere ein føresetnad at me legg til grunn internasjonale prinsipp for gjennomføring av val òg i Noreg, uavhengig av om me i dag har stor tillit til valgjennomføringa.

Eg deler sjølvsagt komiteen sitt syn på at ein i minst mogleg grad skal avgrense valbarheit for innbyggjarane. Samtidig er det nødvendig å ha eit vidare perspektiv i denne saka. Etter mi vurdering er det prinsipielt problematisk at kandidatar som sjølve stiller til val, har oppgåver under sjølve røystinga. I vallokala skal alle valfunksjonærar opptre politisk uavhengig. Listekandidatar vil, i motsetning til alle andre, ha ei personleg interesse i valutfallet, og det er grunnen til at OSSE har bedt oss vurdere den praksisen me har her i landet.

Skuldingar om utilbørleg påverknad førekjem faktisk ved kvart val, sjølv om dette ikkje har vore påvist. Og moglegheita for – eller mistanken om – slik påverknad kan bidra til å svekkje tilliten og skape negative haldningar til om valgjennomføringa er korrekt.

Eg trur at dersom ein spør veljarane, vil dei meine at det er problematisk at dei som stiller til val, har oppgåver knytte til sjølve røystinga i vallokalet. Eg vil tru at fleire hugsar lokalvalet i 2007. Den gongen var problemstillinga svært aktuell i Drammen kommune, då ein listekandidat vart skulda for å påverke veljarane i eit vallokale. Saka skapte stor uro rundt valet i Drammen. Drammen kommune har teke konsekvensen av dette, og nyttar ikkje lenger listekandidatar i vallokala sine.

Det er korrekt at denne endringa har ein del praktiske konsekvensar, men det bør ikkje vere vanskelegare å løyse dette for oss enn det er for andre land. Eg er viss på at kommunane klarar å løyse dei praktiske utfordringane som måtte oppstå.

Elles meiner eg at veljarane i større grad bør kunne engasjerast til å delta ved gjennomføringa av val. Det vil etter mi meining kunne ha positiv effekt for lokaldemokratiet, og styrkje den enkelte si oppleving av deltaking i samfunnet.

Etter regjeringa si vurdering er det behov for å sjå på organiseringa av valarbeidet på sentralt nivå. I proposisjonen vart det difor signalisert at regjeringa ynskte å kome tilbake med nærare vurdering av dette. Ei slik vurdering er ikkje gjort, men det er auka forventningar til kva statleg valmyndigheit bør ha ansvar for og kontroll med på valområdet.

Samstundes er det auka forventningar til eit meir eins regelverk, og praktiseringa av regelverket. Dette har medført at departementet sine oppgåver på valområdet har auka i omfang dei seinare åra. Denne auken ventar me vil fortsetje. I tillegg har det vore stort fokus på norsk regelverk og samsvar med internasjonale standardar. Internasjonale standardar føreset ei sterkare statleg styring enn det me har hatt tradisjon for på valområdet her i landet.

Auka omfang av oppgåver er m.a. knytt til etablering av eit manntal underlagt statleg kontroll, utvikling av eit sentralt administrativt valdatasystem eigd, forvalta og drifta av staten, og auka satsing på informasjon og opplæring og forsøksverksemd.

Både riksvalstyret og fullmaktskomiteen har etter førre val sagt at dei er positive til at det vert arbeidd med utvikling av eit sentralt administrativt valdatasystem. Eit slikt system skal prøvast ut i ti kommunar ved valet til hausten.

Utrullering til alle kommunar, vedlikehald, forvaltning og drift av eit slikt system vil krevje ei utviding av både tekniske og operative oppgåver i framtida. Dette gjer det nødvendig å sjå på organiseringa av valarbeidet, òg dersom ein ser bort frå dei reint prinsipielle argumenta knytte til at ansvaret for val ligg til eit departement leia av ein konstitusjonelt ansvarleg statsråd.

Eg beklagar difor at komiteen meiner det ikkje bør opprettast ei sentralt uavhengig valeining her i landet – utan at regjeringa har fått høve til å vurdere dette og andre alternativ nærare.

Alt i alt er dette ei sak der viktige prinsipielle spørsmål vert diskutert, og eg er – som eg sa innleiingsvis – glad for at komiteen i all hovudsak gir støtte til dei framlegga regjeringa har føreslått.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anders Anundsen (FrP) [19:19:02]: Jeg er enig med statsråden i at det er et viktig prinsipielt spørsmål hvorvidt listekandidater skal få lov til å delta i de demokratiske prosessene i valglokalet. Det er et like stort prinsipielt spørsmål som det spørsmålet statsråden tok opp når det gjelder hvorvidt listekandidater kan påvirke. Dette er en problemstilling som OSSE har påpekt, og som regjeringen har adoptert argumentasjonen til.

Men for å innskrenke borgerrettigheter skal man ha litt gode argumenter – annet enn teoretiske problemstillinger. 33 av de kommunene som er blitt hørt i denne sammenhengen, har sagt at de er mot lovendringen. Bare 14 har sagt at de er for. Disse er egentlig de nærmeste til å merke hvorvidt dette er en reell utfordring eller ikke.

Hva er årsaken til at statsråden overser de klare rådene fra kommunene i denne saken, i et prinsipielt veldig viktig spørsmål?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:19:59]: Det aller viktigaste er at innbyggjarane har tillit til det norske demokratiet. At det er tillit til at val vert gjennomførte uavhengig, utan utilbørleg påverknad, er eit viktig moment som OSSE har teke opp, og som – som representanten ganske riktig seier – regjeringa har teke vidare til Stortinget. Me meiner det er mogleg å gjennomføre val sjølv om listekandidatane ikkje er arbeidande – for å bruke det ordet – i vallokalet. Sjølv i dei mindre kommunane trur eg det vil vere mogleg å få gjort dette på ein god måte. Det er fleire døme ved kvart val – klagar og påstandar som vert sette fram om utilbørleg påverknad. Det mest tydelege er det eg refererte frå Drammen i 2007.

Anders Anundsen (FrP) [19:21:01]: Det er mange klager på valg i Norge, overraskende mange. Jeg hadde gleden av å sitte i fullmaktskomiteen etter stortingsvalget sist. Det er en rekke klager på en rekke forhold, bl.a. er det lister som forsvinner og dukker opp igjen. Vi opplever i vårt demokrati en del utfordringer som mange andre demokratier også opplever.

Men mener virkelig statsråden at det systemet vi har i dag, som tillater at også perifere listekandidater – kandidater langt nede på listen – kan delta i valglokalet og arbeidet der, bidrar til at tilliten til valgsystemet vårt er svekket? Mener virkelig kommunal- og regionalministeren – i dag – at vi ikke kan ha tilstrekkelig tillit til vårt valgsystem på grunn av dette?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:21:49]: Då OSSE vart invitert til å vere valobservatør i Noreg, var det på same grunnlag som når Noreg deltek som valobservatørar i andre land i regi av OSSE. Som resultat av dei observasjonane vert det gitt tilrådingar. Me ynskjer at dei landa der Noreg er med som observatør, skal følgje opp dei tilrådingane som vert gitte. Eg synest det er viktig at me når me inviterer OSSE til å vere valobservatør i Noreg, faktisk òg følgjer opp dei klare, eintydige tilrådingane som kjem, og at me dermed sikrar oss – om ikkje nødvendigvis i dag – mot at det vert mistillit til det norske valsystemet i framtida. Og tillit til demokratiet er fyrste prioritet.

Presidenten: Det er ifølge reglementet bare anledning til to replikker per representant.

Anders Anundsen (FrP) [19:22:45]: Da tror jeg presidenten må lese på nytt.

Presidenten: Neste replikant er Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [19:23:09]: Det er klart at det ser ut som om Senterpartiet skal være med Venstre i kampen for å få større kommuner. Dette er ikke noe problem i de store kommunene, men det kommer til å bli et kjempestort problem i de små.

Men det var egentlig ikke det jeg skulle spørre om. Jeg har lyst til å spørre videre når det gjelder muligheten nå til å frasi seg ombudsplikten – og følgene av det – med tanke på at noen kan bruke det til å stoppe partier i å fremme lister. Har statsråden tenkt over de følgene – om det da burde ha gitt partier muligheten til å supplere lister ved frasigelse av ombudsplikten for å hindre at enkeltpersoner skal stoppe partier i å stille lister?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:23:59]: Det er jo slik at dei aller fleste lister har ein betre margin enn det som representanten Skei Grande refererer til: at ein har berre ein enkeltperson eller to å gå på. Ein må òg vente – eg tenkjer ut frå eiga erfaring, iallfall – at ein har snakka så tydeleg med dei ein set på lista, at slike tilfelle ikkje bør oppstå.

Det er ikkje lagt til grunn i det som er lagt fram for Stortinget i dag, at ein skal ha moglegheit for supplering. Dersom dette skulle vise seg å verte eit problem, er det sjølvsagt noko som òg bør kunne drøftast. Så eg vil jo ha ei opning for det, men eg har ikkje tenkt at det kan verte eit stort problem.

Trine Skei Grande (V) [19:24:51]: Nei, det er ikke sikkert at det blir et stort problem, men man kan se for seg at man enkelt kan boikotte et partis deltagelse ved å ringe og melde seg til å stå på liste, for så plutselig å få dårlig tid noen uker etter listestilling for å stoppe partiets mulighet til å stille liste. Så dette vil jo påvirke den måten partiene jobber på for å få stilt listene.

Men jeg har også lyst til å følge opp det som Anders Anundsen sa. Statsråden er veldig opptatt av at vi skal følge alle OSSEs råd. Men vi følger jo ikke alle OSSEs råd, så hvorfor er noen råd viktigere enn andre råd med tanke på demokratiet vårt?

Statsråd Liv Signe Navarsete [19:25:29]: Dei råda som er knytte til utilbørleg påverknad i vallokala, meiner regjeringa det er viktig å følgje opp, fordi det har vore diskusjonar kring dette ved fleire val. Eg nemnde tilfellet i Drammen, eg kunne òg nemnt andre. At slike påstandar vert framsette, at ein får diskusjonar om valet er rett gjennomført, trur eg er uheldig for tilliten folk skal ha til at det er upartisk, og at ein kan gå til vallokalet utan å verte påverka utilbørleg.

Presidenten: Ønsker representanten Anundsen ytterligere en replikk? – Nei.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [19:26:27]: Jeg hadde – som jeg har hatt mange ganger tidligere – gleden av å avgi stemme ved siste valg ved Øren skole i Drammen, og Stortinget har akkurat hørt statsråden vise til erfaringer fra Drammen innenfor dette felt.

Da jeg avga min stemme ved denne skolen ved siste valg, var det vitterlig politikere og listekandidater til stede i salen, men de hadde ikke noen direkte kontakt med velgerne, slik de har hatt tidligere, med tanke på å vise vei til avlukkene og til å krysse av i manntallet – men det skal jeg komme litt tilbake til.

Det er en del bra forslag i dette dokumentet, bl.a. endringen i fritaksreglene, som er en betydelig forenkling. Jeg ser egentlig ikke på dette som et tap for ombudsplikten, men som en tilpasning til hvordan loven i praksis har virket.

Om man hadde et ønske om ikke å stå på en liste, har man kunnet unngå det ved å ta – skal vi kalle det – et «korttidsabonnement» i et annet parti, eller ved å søke fritak av velferdsgrunner. Alternativt har man kunnet unnlate å møte når man blir innvalgt, eller unnlate å engasjere seg, og jeg tror ikke dette har vært gunstig for lokaldemokratiet i de tilfeller hvor det har vært slik. Man blir ikke gode og engasjerte kommunepolitikere av å bli tvunget inn på en valgliste.

Så til dette med politikere i stemmelokalene. Jeg har en viss erfaring både som medlem av stemmestyrer og som lokalpolitiker i 20 år – og også som stortingspolitiker, selvfølgelig. Én ting er de innspill som kommer fra valgobservatørene. En annen ting er når statsråden trekker frem kommunevalget i Drammen som den eneste konkrete begrunnelsen ut fra norske forhold når det gjelder denne sak. Det er helt riktig at vi har hatt uheldige erfaringer med listekandidaters oppførsel i valglokalene i Drammen. Noen ble vel ivrige i å forklare velgerne ikke bare hvordan de skulle stemme, men også på hvilket parti de skulle stemme – så ivrige at man fulgte velgerne langt inn i stemmelokalet, plukket frem stemmeseddelen til dem, og puttet den i hånden på dem. Dette var særlig knyttet til kandidater med innvandrerbakgrunn, og særlig fra to partier: Arbeiderpartiet og SV.

Jeg mener dette ikke nødvendigvis viser et behov for en grunnleggende endring av loven, men det viser at det er et behov for å være påpasselig dersom man er leder av et stemmestyre, og at det er et behov for at våre nye landsmenn får en opplæring i hvordan man skal te seg når man er i en slik posisjon. Man kan ikke nødvendigvis gå hen og skrote en helt velfungerende lov bare fordi noen med innvandrerbakgrunn tar seg til rette.

Det er en rekke spørsmål som kunne vært drøftet mer i denne debatten. Det er i hvert fall noen spørsmål som ikke har blitt avklart verken av saksordføreren eller av statsråden. I de merknader som flertallet i komiteen – mindretallet i Stortinget – har lagt frem, pekes det bl.a. på følgende: Hva med «politiske aktivister, medlemmer av organisasjoner og lignende som ikke er listekandidater, men som har åpenbare interesser i valgutfallet både partipolitisk og i forhold til enkeltkandidater»? De ville også ha en stor habilitetsproblematikk i forhold til hvem som skal bli valgt. Det kan f.eks. være den lokale fagforeningslederen som har gått ut klart og tydelig og sagt at han håper på et arbeiderparti/SV-flertall i kommunen. Hva med listekandidatenes familiemedlemmer, forretningsforbindelser, venner osv.? De har også en ganske stor interesse av valgutfallet. I andre deler av norsk lovgivning oppfatter vi dem som inhabile.

Jeg ser dette som problematisk og noe som man ikke har fått svar på gjennom denne debatten.

Når det gjelder det vedtak som kommer til å bli fattet i dag, mener jeg det løser et problem som ikke eksisterer, og det påfører kommunene mer problemer knyttet til økonomi og knyttet til opplæring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

(Votering, se side 3377)

Votering i sak nr. 12

Presidenten: Under debatten har Jette F. Christensen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I

I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer:

§ 8-2 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker i kommunene i vedkommende fylke.

Nåværende § 8-2 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 9-3 ny overskrift skal lyde:

§ 9-3 Tid og sted for stemmegivningen.

Organisering

§ 9-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke oppnevnes til stemmemottaker eller valgfunksjonær i valglokalene i kommunene i vedkommende fylke.

II

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:

§ 14 nytt nr. 4 skal lyde:

Kandidat som er oppført på valgliste ved kommunestyrevalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i vedkommende kommune. Kandidat som er oppført på valgliste ved stortingsvalget eller fylkestingsvalget, kan ikke velges til stemmestyremedlem i kommunene i vedkommende fylke.

Nåværende § 14 nr. 4 blir nytt nr. 5.

III

Ikrafttreden

Endringer i valgloven §§ 8-2 (3) og (4), 9-3 (4) og kommuneloven § 14 nr. 4 og 5 trer i kraft fra 1. januar 2012.»

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble bifalt med 52 mot 46 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.47.34)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endringer i valgloven (ombudsplikten, forsegling av valgurner mv.)

I

I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-5 skal lyde:

Folkeregistermyndigheten plikter selv av eget tiltak, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, på hensiktsmessig måte å stille til disposisjon for valgmyndighetene

  • a) et uttrekk av folkeregisteret per 1. april i valgåret basert på stemmerettsvilkårene, for kontroll av lovens krav til listekandidater og underskrifter på listeforslag og

  • b) opplysninger om hvem som skal innføres i manntallet i kommunen per 30. juni.

§ 2-7 (2) skal lyde:

(2) Kravet skal være skriftlig og begrunnet.

§ 3-4 første ledd skal lyde:

(1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.

§ 8-4 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Valgurner som brukes ved forhåndsstemmegivningen innenriks skal være forseglet.

§ 9-5 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Valgurner som brukes ved stemmegivningen på valgdagen skal være forseglet.

§ 15-5 første, andre og tredje ledd skal lyde:

(1) Hvis en dato som er utgangspunktet for en frist faller på en lørdag eller en helligdag, begynner fristen å løpe nærmest påfølgende hverdag.

(2) Hvis en dato for avslutningen av en frist faller på en lørdag eller en helligdag, løper fristen ut den nærmest påfølgende hverdag.

(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor en dato som er det tidligste eller seneste tidspunktet for noen handling etter denne lov, faller på en lørdag eller en helligdag.

II

Ikrafttreden

Endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.