Marit Nybakk (A) [15:53:56]: (ordfører for saken): Når komiteens flertall, som er alle unntatt forslagsstiller Venstre, avviser det framlagte representantforslaget, skyldes det primært at forslagsstillerne i dokumentet ber regjeringen om å sette ned en grunnlovskommisjon for å gå igjennom Grunnloven. Det er slik at Stortinget normalt ikke ber regjeringen om å utrede endringer i Grunnloven. I de tilfeller der Stortinget har sett det som nødvendig med en nærmere utredning før grunnlovsforslag fremmes, har utredningsutvalg vært satt ned av Stortinget selv.

Når det er sagt, er spørsmålet om Grunnlovens form og innhold en viktig debatt, og vi behandler i hver periode en rekke konkrete grunnlovsforslag som er satt fram av medlemmer av Stortinget. Så Grunnlovens utvikling er et resultat av skiftende politiske omstendigheter og politiske grep.

Så er da også svært mange paragrafer endret siden 1814. Mellom 1908 og 2008 ble det satt fram ikke mindre enn 583 endringsforslag til Grunnloven, hvorav 86 ble vedtatt.

Det er minst to måter å tilnærme seg en revisjon – eller revisjoner, om man vil – av Grunnloven på. Man kan, slik forslagsstillerne foreslår, foreta en fullstendig revisjon, eller man kan følge den linjen Stortinget har fulgt til nå, nemlig å ta fatt i deler av Grunnloven. Jeg mener at vi kontinuerlig må vurdere vår konstitusjon i forhold til dagens utfordringer, men det betyr ikke nødvendigvis at vi åpner for å erstatte alle bestemmelser og prinsipper som eidsvollsmennene – de var jo menn – baserte sin grunnlov på. En fullstendig grunnlovsrevisjon gir oss ikke nødvendigvis en bedre grunnlov. Derimot er det en fare for at den blir preget av mange detaljer og av kompromisser. Da mister Grunnloven lett sin sjel og sin betydning som rettesnor og normgiver.

Nedsettelsen av Menneskerettighetsutvalget under ledelse av Inge Lønning er et eksempel på at det går an å trekke ut enkelttemaer av Grunnloven, og i dokumentforslaget fra Venstre er det også et av de områdene som forslagsstillerne nevner, men det er altså ivaretatt gjennom arbeid i et utvalg her i huset for øyeblikket. Vedtaket om nedleggelse av odelsting og lagting, endringene i riksrettsordningen og inkorporeringen av kirkeforliket i Grunnloven, som det legges opp til senere i denne stortingsperioden, er andre eksempler på at Stortinget har vilje til å foreta viktige tilpasninger av grunnlovsteksten for å bringe den mer i samsvar med dagens virkelighet og de utfordringer som også morgendagen bringer.

Forslagsstillerne har i sitt dokument opprinnelig ønsket å be regjeringen stå for utredningen av endringer i Grunnloven, slik jeg nevnte her innledningsvis. I all hovedsak har altså spørsmål om grunnlovsendringer vært ansett som Stortingets ansvar.

Et helt annet spørsmål er om man har etablert et system som i tilstrekkelig grad ivaretar den tekniske kvalitetssikringen av endringsforslagene som av og til blir vedtatt. Det er et spørsmål som Presidentskapet til enhver tid må vurdere.

Med dette anbefaler jeg komiteens flertallsinnstilling.

Presidenten: Da er neste taler representanten Trine Skei Grande, deretter representanten Per-Kristian Foss.

Vi er i ferd med å nærme oss tidspunktet for avslutning på formiddagens møte, så det vil etter hvert bli vurdert om debatten bør fortsette etter pausen. Forslag om endringer i Grunnloven bør ha ordentlig debatt.

Trine Skei Grande (V) [15:58:09]: Det er jeg helt enig i. Men dette er litt mer overordnet enn en enkeltendring. Jeg skal prøve å være kort.

Venstre mener at når man har komiteer i Stortinget, er det for å foredle. Det er helt klart at ved formuleringen av vårt vedtak ble det en arbeidsulykke, som saksordføreren hang seg godt opp i, men som vi har ordnet opp i i innstillingen.

Venstres intensjon med å ha en helhetlig gjennomgang er å få både en språklig oppdatering og en oppdatering i forhold til dagens lovverk, men også å få dagens styresett inn i Grunnloven, slik det jo ikke er. Jeg mener at vi bør ha en grunnlov som alle skolebarn kan lese igjennom i løpet av skolegangen og ha et nært forhold til. I dag har vi en grunnlov som har mange punkter som er veldig aktive, mens andre punkter ikke gjenspeiler det som er det reelle styresettet vi har i Norge, f.eks. med parlamentarismen.

Venstre støtter den gjennomgangen som Lønning-utvalget gjør, der vi ser på muligheten for å inkorporere menneskerettighetene. Vi ser også at det ligger et forslag i Stortinget som omhandler den språklige revideringen, men vi ønsker en helhetlig gjennomgang for å ha en oppdatert grunnlov som også kan være en del av den lektyren et barn skal igjennom i løpet av skolegangen. Jeg vil at man skal ha en grunnlov man har et veldig aktivt forhold til, og som også gjenspeiler det styresettet vi har. Det har vi ikke. Det var den debatten vi hadde på Venstres landsmøte som førte til vedtaket i Venstres program.

Nå skjønner jeg at vi ikke får bred støtte for det i dag, men for å si det slik: Venstre har lang tradisjon i denne sal for å fremme forslag som vi først ikke får bred støtte til – men det blir slik til slutt.

Presidenten: Kan presidenten oppfatte det slik at representanten Trine Skei Grande tok opp det forslaget hun omtalte, slik at vi får protokollført det?

Trine Skei Grande (V) [16:00:18]: Ja, det er riktig.

Presidenten: Da har representanten Trine Skei Grande tatt opp det forslaget hun refererte til.

Per-Kristian Foss (H) [16:00:27]: Ja, det er nok riktig, som representanten Skei Grande sa, at forslaget fikk noe større oppslutning på Venstres landsmøte enn det vil få her.

Jeg har heller ikke lagt vekt på den arbeidsulykken som Venstre har begått, i strid med sin historie, nemlig å be regjeringen utrede noe Stortinget har absolutt full hånd om. Det forslaget er jo nå forandret i innstillingen. Nei, årsaken er rett og slett at spørsmålet om nyskriving av Grunnloven har vært vurdert mange ganger i Stortingets historie – faktisk så sent som i perioden 1997–2001. Da kom det ikke opp i plenum i Stortinget, men spørsmålet ble reist – så vidt jeg husker – av daværende stortingspresident Kolle Grøndahl, som drøftet spørsmålet med alle de parlamentariske ledere. Spørsmålet ble så senere lagt bort. Det synes jeg var meget fornuftig. Noe av årsaken til at man la det bort, var bl.a. at man ble enige om å nedsette en kommisjon som skulle se på innarbeidelse av universelle menneskerettigheter i Grunnloven, slik at vi ikke har den paradoksale situasjon at EMK blir overordnet norsk grunnlov – også en meget fornuftig konklusjon. Venstre var med på begge deler, både å legge det bort og sette ned kommisjonen.

Stortingets tradisjon er faktisk å revidere Grunnloven jevnlig, så Høyres holdning er at vi bør fortsette å gjøre det vi alltid har gjort, når det fungerer godt – og det gjør det her, siden 1814 – og forbedre når behovet er der.

Som saksordfører sa: 86 forslag er vedtatt. Jeg synes nok også at timingen for forslaget er usedvanlig dårlig, for aldri har vel Stortinget vært så grunnlovsreformivrig som i de senere perioder. Man har faktisk både fått parlamentarismen inn i Grunnloven og fått en nytenkning når det gjelder forholdet mellom stat og kirke – og en innarbeidelse av grunnleggende menneskerettigheter i Grunnloven forestår. Så knapt noen periode har vel vært preget av så mye forandring og modernisering av Grunnloven som akkurat de senere perioder, inkludert den vi nå er inne i. Så jeg ser ingen grunn til nyskriving. Det er en pliktøvelse etter Venstres landsmøte som jeg ikke ser noen grunn til å være med på. Jeg holder meg heller til den gamle Venstre-tradisjonen om å forandre Grunnloven jevnlig, for når det gjelder de 86 forslagene, tror jeg at jeg tør ta sjansen på å si at Venstre må ha vært med på ganske mange av dem.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Stortinget avbryter nå sine forhandlinger, og møtet settes igjen kl. 18.

Møtet ble avbrutt kl. 16.03.

Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 18.

Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sakene på dagsorden nr. 74.