Stortinget - Møte tirsdag den 26. april 2011 kl. 12

Dato: 26.04.2011

Dokument: (Innst. 265 S (2010–2011), jf. Prop. 73 S (2010–2011))

Sak nr. 3 [13:17:50]

Innstilling fra næringskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2011 under Landbruks- og matdepartementet

Talarar

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne L. Haugen (A) [13:18:48]: (ordfører for saken): I 2010 ble jordbruket i Troms påført store klimaskader. Snø og isbrann forårsaket at store engarealer ble ødelagt. Sen og vanskelig våronn medførte at reparasjonstiltakene fikk liten effekt – dette kombinert med dårlige vekstforhold i løpet av sommeren bidro til ytterligere lave avlinger. Både for eng og poteter ble det derfor kritisk lave avlinger i store deler av fylket.

Dette skapte en så alvorlig situasjon at partene i jordbruksforhandlingene høsten 2010 valgte å iverksette tiltak med dobling av erstatningssats for avlingssvikt på eng i Troms gjeldende for avlingsåret 2010.

Kort om Skadefondet for landbruksproduksjon: Dette fondet har som formål å yte økonomisk kompensasjon til foretak i landbruket som har lidd økonomisk tap på grunn av forhold foretaket ikke rår over. Dette er en del av jordbruksavtalen. Tilskudd ved klimatisk betinget svikt i planteproduksjon er den største delordningen, der det kan kompenseres for tap opptil 70 pst. av et normalår.

Doblingen av erstatningssatsen fra 2 kr til 4 kr per fôrenhet medførte økte utbetalinger til Troms på om lag 23 mill. kr. Da partene i jordbruksforhandlingene på nytt vurderte situasjonen i desember, ble en enig om å øke utbetalingssatsen med ytterligere 70 øre per fôrenhet. Dette representerte om lag 8 mill. kr i økte utbetalinger fra fondet.

Særlig på grunn av det omtalte skadeomfanget er egenkapitalen i Skadefondet for landbruksproduksjon, som ved inngangen til 2010 var på 76 mill. kr, ved inngangen til 2011 redusert til 21 mill. kr. Vedtatt bevilgning til fondet i 2011 er 30 mill. kr. Prognoserte utbetalinger i et normalår er 45 mill. kr. Det foreslås derfor å øke bevilgningen til fondet med 8 mill. kr, tilsvarende økningen i utbetaling på 70 øre per fôrenhet som partene ble enige om i desember.

Prognosen for forbruk på post 78, Velferdsordninger, viser et forbruk som er 32 mill. kr lavere enn tildelt ramme, og det foreslås derfor at økte utbetalinger for avlingsskader i Troms, tilsvarende om lag 8 mill. kr, dekkes gjennom en omdisponering av tilsvarende beløp fra post 78 til Skadefondet for landbruksproduksjon på post 50.

Det er en enstemmig komité som står bak den innstillingen som nå legges fram.

Torgeir Trældal (FrP) [13:21:58]: Saken gjelder omprioriteringer av midler i jordbruksavtalen. Som sagt av saksordføreren fikk man den klimatiske problematikken i nord med tele langt ut i august måned, der avlinger, poteter og alt man holdt på med, ble ødelagt. Det var store skader, spesielt var deler av Troms og Nordland berørt her. Det var problemer med livdyr og annet for bøndene, så Fremskrittspartiet stiller seg bak forslaget om å omprioritere midlene innenfor de rammene som er lagt.

Irene Lange Nordahl (Sp) [13:23:05]: Saken som vi skal behandle her i dag, har en alvorlig bakgrunn, og det er en sak som Senterpartiet har vært svært engasjert i. Jeg finner derfor grunn til å knytte noen kommentarer til denne saken.

Bakgrunnen for saken er de store klimaskadene som landbruket i Troms ble påført i 2010. De førte til det verste uåret på mer enn 100 år for landbruket i Troms. Det startet vinteren 2009/2010, da barfrost førte til mye tele i jordene. I en rekke områder av Troms var det tele flere meter ned i jorda, og telen var i jorda til langt ut på sensommeren. Isbrann ødela store engarealer, og en sen og vanskelig vår gjorde at reparasjonstiltakene fikk liten effekt, samt at dårlige vekstforhold bidro til ekstraordinært små avlinger både for eng og poteter.

Situasjonen i bygda Bones i landbrukskommunen Bardu gir et bilde på situasjonen. Her var det tele i marka fram til begynnelsen av august, da de fikk den første frostnatten. Her kom også den første nysnøen på markene før bøndene i det hele tatt fikk slått jordene sine, og det i et stort jordbruksdistrikt. Dette førte til at situasjonen ble prekær for svært mange bønder i Troms. I Bardu kommune var avslingssvikten på over 70 pst., på flere steder i fylket var avlingssvikten på over 90 pst.

Jeg vil også understreke at det gjorde inntrykk å møte bønder og tillitsvalgte i Troms Bondelag, som sto overfor en så vanskelig situasjon som denne, men som likevel kjempet for å finne løsninger. Det gir håp for framtida.

Jeg vil benytte anledningen til å gi ros til landbruksminister Lars Peder Brekk for at han tok situasjonen på alvor, og for at han har bidratt til at partene i jordbruksforhandlingene kom fram til løsninger som gir bøndene i Troms mulighet til å satse videre i næringen. Dette betyr svært mye i et fylke som Troms, der landbruket bidrar til over 3 000 arbeidsplasser, i både primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien.

Avtalen mellom staten og Norges Bondelag av 3. september 2010 innebar en enighet om å doble tilskuddssatsen for avlingstap på grovfôr i Troms fra 2 til 4 kr per fôrenhet. Det viste seg imidlertid at det var behov for ytterligere bistand. Den 22. desember i fjor ble partene enige om å øke tilskuddssatsen med ytterligere 70 øre per fôrenhet, noe som innebærer 8 mill. kr. I tillegg har fylkeskommunen og kommunene gitt sine bidrag, og det har vært et stort engasjement i Troms for denne saken.

Senterpartiet slutter seg fullt ut til innstillingen i saken.

Avslutningsvis vil jeg vise til uttalelsen lederen av Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes, ga da avtalen mellom partene ble kjent den 22. desember. Slåttnes uttalte da følgende:

«Dagens tildeling viser at den rød-grønne regjeringen, med landbruksminister Lars Peder Brekk og Senterpartiet i spissen, er villig til å strekke seg langt når katastrofen blir så stor som den har vært i år for Troms-landbruket. Noe som vitner om en handlekraftig landbruksminister.»

Det er også jeg glad for, og så håper jeg at det blir lenge til vi på nytt får oppleve slike vanskelige situasjoner som Troms-landbruket opplevde i fjor.

Statsråd Lars Peder Brekk [13:26:31]: Skadefondet for landbruksproduksjon har som formål å yte økonomisk kompensasjon til foretak i landbruket som har lidd økonomisk tap på grunn av forhold som det enkelte foretak ikke rår over selv. Det er flere delordninger som finansieres over fondet. Tilskudd ved klimatisk betinget svikt i planteproduksjon er økonomisk sett den største. Dette er ingen fullverdig erstatningsordning, men i større grad en kompensasjon for å bringe foretakene gjennom en vanskelig økonomisk situasjon. Erstatningssatsen for skader i grovfôrproduksjon fastsettes på basis av en beregning av fôrverdien til avlingstapet, ikke av kostnaden ved innkjøp av tilsvarende mengder fôr. Tanken er selvsagt at foretakene, som drives av selvstendig næringsdrivende, også selv skal bidra gjennom ulike tiltak.

Det som gjorde situasjonen med avlingsskader i Troms i 2010 så spesiell for grovfôr, var omfanget av skader i regionen, noe som også er understreket av flere av talerne før meg her i dag. Det førte til at det ikke var grovfôr for salg lokalt, og at innkjøp fra andre områder ble svært kostbart. For enkelte produsenter var det snakk om grunnlaget for videre drift av husdyrproduksjonen.

Jeg er glad for at partene i jordbruksforhandlingene har bidratt gjennom å øke erstatningssatsene for avlingsskader på grovfôr i den vanskelige situasjonen mange bønder i Troms hadde kommet opp i. Den første økningen i erstatningssatsen, som ble vedtatt i september 2010, ble finansiert innenfor egenkapitalen til fondet. Forslaget i denne proposisjonen om en ytterligere økning i erstatningssatsen for Troms tilsvarende 8 mill. kr finansieres også innenfor jordbruksavtalens rammer ved at det omdisponeres tilsvarende beløp fra innsparinger på post 78, Velferdsordninger. Tiltakene er godt mottatt av jordbruket i Troms spesielt, og jeg er svært glad for at en samlet komité har sluttet seg til forslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [13:28:48]: Da vi ble kjent med situasjonen i nord, spesielt det som skjer i Troms, sendte jeg et skriftlig spørsmål til statsråden og spurte hva han kunne og ville gjøre for å løse problemene bøndene der oppe hadde. Da var et av svarene fra statsråden at bøndene var selvstendig næringsdrivende og selv skulle være forsikret mot hendelsene, på lik linje med at andre næringsdrivende forsikrer seg mot ting som kan skje, om det er en vannlekkasje eller at et hus brenner ned.

Mitt første spørsmål til statsråden gjelder kriteriene for å dele ut kompensasjon. Vil bønder som er forsikret fra før av, få den samme kompensasjonen som dem som ikke er det?

Det andre spørsmålet til statsråden er: Hvor mange i hele Norge er det som er forsikret mot slikt – er det få, eller er det mange?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:30:06]: Det som er viktig i denne diskusjonen, og som jeg tror også representanten Trældal peker på, er jo at bønder som selvstendig næringsdrivende ikke kan gardere seg fullt og helt mot endringer i vær og vind og klimatiske forhold som påvirker avlingen. Det skjer i et land som Norge der vi har matproduksjon svært langt mot nord, og der en har store belastninger. Denne erstatningsordningen – eller kompensasjonsordningen – er etter søknad et forsøk på å avlaste i de områdene der det oppstår slike situasjoner som i Troms. Det er viktig at vi har en slik ordning videre. Men samtidig skal man ikke frata alle næringsdrivende eget ansvar for å forsikre seg. Det har vært uttalt av partene i jordbruksavtalen at det er et ønske at flere forsikrer seg. Når det gjelder antallet, kan jeg ikke svare på stående fot. Det er flere som bør forsikre seg mot slike tiltak.

Torgeir Trældal (FrP) [13:31:11]: Da vil jeg følge opp svaret med å spørre: Når man fortsetter med nye jordbruksforhandlinger, og når man her skal sette av til fond, vil man kanskje være strengere og legge flere kriterier til grunn for at også bønder – som er selvstendig næringsdrivende, som statsråden sier – på en måte blir pålagt å forsikre seg i litt større grad når man ser at det er såpass få som er det, slik at man hvis det skjer andre, jeg holdt på å si, milde naturkatastrofer, som det som har skjedd her, kan ta litt gjennom forsikringsselskapene og ikke alt av skattebetalerne?

Statsråd Lars Peder Brekk [13:31:51]: Slik jeg forstår intensjonen i spørsmålet fra Trældal, er jeg enig i at flere som er private næringsdrivende, bør søke å skaffe seg forsikringer som dekker den type uhell, og som gir mulighet til å stå over avlingsskader og endringer i vær og vind som gjør at det oppstår uheldige situasjoner for den enkelte. Samtidig er jeg ganske sikker på at vi bør ha en slik ordning som en basishjelp i spesielle tilfeller. Det vil nok sikkert bli diskutert i de kommende jordbruksavtaleforhandlingene, særlig på bakgrunn av at vi fikk så store uttak av ordningen dette året.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

(Votering, se side 3692)

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt:

I statsbudsjettet for 2011 gjøres det følgende endringer:

Kap.PostFormålKroner
Utgifter
1150Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50Fondsavsetninger, økes med8 000 000
fra kr 1 075 153 000 til kr 1 083 153 000
78Velferdsordninger, kan overføres,reduseres med8 000 000
fra kr 1 759 704 000 til kr 1 751 704 000
Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.