Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 10 minutter, og at taletiden fordeles slik:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. I tillegg foreslås det gitt 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kåre Simensen (A) [10:39:33]: (ordfører for saken): «Etersendt radio» eller «kringkasting» er helt avgjørende for radio. Kringkastingens egenskaper er det som gjør radio til radio. I dag står kringkastingen i Norge ved et veiskille. Vi står overfor to klare alternativ, og komiteen er også delt i synet på disse to alternativene. Mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, vil at riksdekkende radio fortsatt skal basere seg på gammel teknologi, basert på FM-signaler.

Jeg mener det er å snu ryggen til framtiden når det gjelder utvikling av radio. I motsetning til mindretallet vil flertallet ta det siste store steget over i den digitale radioverdenen ved å ta i bruk ny teknologi. De første stegene er allerede tatt. I dag kan ca. 80 pst. av befolkningen i Norge lytte til etersendt digitalradio, og det er stort sett lyttere på de største stedene rundt i vårt land.

Flertallet vil også at radiolytterne i Porsanger, i Mehamn og i Grue skal kunne skru på radioen og fritt kunne velge i et større mangfold av radiokanaler enn det de gjør i dag. I dag er radiotilbudet på disse stedene og mange andre steder svært begrenset.

Det å gi befolkningen i hele Norge et bedre og bredere radiotilbud i form av flere radiokanaler og digitale tilleggstjenester er selve drivkraften i denne meldingen. Diskusjonen om å digitalisere kringkastingen av radio har vært på den politiske dagsordenen i mange år. I vedtaket under behandlingen av St.meld. nr. 30 for 2006–2007, Kringkasting i en digital fremtid, sa Stortinget ja til å digitalisere radio basert på en del kriterier. Ett av flere kriterier var at aktørene selv skulle styre denne utviklingen – et kriterium som flertallet stiller seg bak også i dag. I etterkant av St.meld. nr. 30 har det ikke hersket tvil om man skulle digitalisere radio, men spørsmålet fram til i dag har vært når. Aktørene har etterlyst når, med begrunnelse i at uten å ha en bestemt slukkedato av FM-båndet ville det ikke være utviklingsmuligheter, og radioen ville tape lyttere.

Stortingsflertallet vil i dag gi aktørene det svaret de har ventet på. Januar 2017 er slukkedato for FM-nettet, forutsatt at visse kriterier er oppfylt. De vil jeg komme tilbake til senere i mitt innlegg.

Komiteen er som nevnt delt i synet på om en vil satse på digital kringkasting eller ikke. Uansett hvilken løsning en velger, må det foretas store investeringer. Komiteen er kjent med at den nåværende bruken av FM, som er basert på en analog teknologi, ikke har et potensial for verken flere kanaler eller nye tjenester på FM-plattformen.

Dagens stortingsmelding beskriver en helsetilstand i dagens FM-nett som vil kreve store investeringer i både vedlikehold og oppgradering etter 2014. Særlig utfordrende er det i den delen av nettet som brukes av NRK. Det begynner å nærme seg slutten av sin tekniske levetid, og noe må derfor gjøres. Tall viser at NRK alene vil kunne spare 35 mill. kr per år ved overgang til ny teknologi. Det er penger som vil komme oss radiolyttere til gode. Jeg vil også anta at de kommersielle radioaktørene vil ha et inntjeningspotensial. Det er dyrt å sende både i FM-nettet og i det digitale nettet, slik det gjøres i dag.

Den politiske utfordringen blir da: Skal det brukes penger på vedlikehold og oppgradering av gammel teknologi, representert ved dagens FM-nett, eller skal vi bruke penger på å investere i ny teknologi, representert ved DAB og DAB+?

For flertallet er dette valget enkelt. Vi lytter til de rådene vi får fra dem som er aktører, og blir derfor med dem over i den digitale radioverdenen, basert på DAB-teknologi.

Mindretallet hevder i sin merknad at det er en dristig og svært usikker beslutning Stortinget gjør ved å satse på DAB-digitalradio.

Flertallet i denne salen, kringkastingsaktørene i Norge og i utlandet mener tvert imot at vi er trygge på at vi gjør et fornuftig og framtidsrettet valg av flere årsaker:

• For det første er det den teknologien som ligger i bunnen for digitalradioutviklingen så langt i Norge.

• For det andre er det den plattformen som de fleste land i Europa har valgt. Til sammen ca. 40 nasjoner i verden vil i løpet av 2011 benytte DAB-teknologi for digital kringkasting.

• For det tredje har det resultert i at det finnes et bredt utvalg av radioapparater, og her i Norge har vi allerede et betydelig tilbud av digitale radioer i handelen.

Ett av Europas største radiomarkeder, Tyskland, er et eksempel på land som nå bygger ut DAB. Så langt har de kun hatt regionale radiosendinger. Nå får de to nasjonale radionett basert på DAB-teknologi, med plass til et titalls kanaler.

Det kan kanskje være på sin plass å referere hva visepresidenten i Europakommisjonen, Neelie Kroes, sa om radioens rolle i det store EU-prosjektet Digital Agenda:

«Jeg vil at radio skal stå i bresjen for den digitale revolusjonen. Min jobb er å hjelpe innholdsleverandørene til å få frem tilbud til hele det felles EU-markedet – og det kan ikke gjøres med analog FM-radio alene.»

Jeg føler at stortingsflertallet i dag tar det samme ansvaret for utviklingen av radio i Norge. Det hører med til historien at hun var tydelig på at EU også vil velge en kringkastingsteknologi som er basert på DAB/DAB+, bl.a. fordi det er åpne standarder.

Fremskrittspartiet sier i sine merknader nei til en utvikling av digital kringkasting i Norge, med den begrunnelse at de vil satse på at den digitale utvikling av radio skal skje gjennom Internett og mobilnettet ifølge deres mediepolitiske talsmann, Øyvind Korsberg. Det er deres valg, men vi er mange som vil hevde at det vil være en dristig og usikker beslutning.

Flertallet sier ikke nei til radio gjennom mobilnettet og Internett. Det er et utmerket supplement og vil være svært viktig for å oppnå lyttere på en digital plattform.

Flere og flere radioer har både FM, DAB og Internett. Vi vet også at det på Internett er et stort tilbud av radiokanaler, men en kanal på Internett kan ikke ha ubegrenset antall samtidige lyttere, og er ikke like tilgjengelig overalt som en kringkastet radiokanal er. Og disse begrensingene sett i et beredskapshensyn gjør at vi kan påstå at dette alternativet er en dristig og usikker løsning.

Lytting over Internett er heller ikke kostnadsfritt, og særlig i mobile situasjoner kan lyttekostnadene være høye. Både i dag og i framtiden skal både NRK, P4 og Radio Norge nå ut til hele landet, uten at vi skal måtte betale for lyttingen.

Et annet tema som har vært problematisert i debatten etter at meldingen ble lagt fram, er at ved overgang til digital kringkasting vil millioner av eksisterende radioer måtte skrotes – noen nevner et tall på 20 millioner. Med all respekt, en slik argumentasjon er etter manges mening kun ment for å skremme – og langt fra sannheten.

For dem som ønsker å skifte ut sine radioer, finnes det gode, etablerte systemer for elektronisk avfall. De som ønsker å beholde sine gamle radioer, kan kjøpe rimelige adaptere – eller som Fremskrittspartiet skriver i sin merknad: «duppeditter» – slik at de kan ta inn digitale radiosendinger på sin gamle Radionette. Det samme vil gjelde for dem som vil beholde sin gamle bilradio. Adapterne er på markedet i dag.

Stortingsflertallet legger til grunn at fem kriterier må være oppfylt før endelig slukkedato besluttes.

Det er en forutsetning at NRKs radiotilbud får en digital dekning som tilsvarer dagens P1-dekning i FM-nettet. Den kommersielle delen av DAB-nettet må bygges ut slik at det når 90 pst. av befolkningen. Et annet kriterium er at det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne. Det skal også finnes gode og rimelige løsninger for radiomottak i bil. Og et siste kriterium er at halvparten av lytterne må lytte til en digital radioplattform daglig – en digital plattform i denne sammenhengen er DAB, mobil og Internett.

Disse fem forutsetningene skal ifølge regjeringen være oppfylt per 1. januar 2015 for at man skal kunne beslutte at FM-nettet slukkes i 2017. Jeg må innrømme at jeg ser svært optimistisk på at disse kriteriene vil bli oppfylt.

Til slutt noen ord om en svært viktig del av radiolandskapet i Norge, nemlig lokalradioen. Selv er jeg en ivrig lytter av Radio Alta, mens folk fra Honningsvåg lytter til kringkastingssjef Elde i Radio Nordkapp. Jeg er sikker på at representantene her i salen har en tilsvarende lokal radio hjemme på sin plass.

Og spørsmålet blir jo da: Hva med disse i framtiden? Gjennom vedtaket i dag vil de bli godt tatt vare på. De aller fleste lokalradioene vil kunne fortsette å kunne sende i FM-nettet også etter 2017. Hvem det blir, avgjøres senere, men at de minste lokalradioene skal få den muligheten, er det stor enighet om. Det samme vil gjelde for de lokalradioer som vil gå over på den nye digitale plattformen – de vil også få denne muligheten.

Dagens vedtak vil gi radiolyttere i hele landet en bedre og mer innholdsrik radiohverdag. Stortingsflertallet vil sammen med kringkastingsaktørene gjøre det mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [10:49:28]: Jeg vil ta tak i noe av det representanten sa på slutten av sitt innlegg: den lyse framtiden som lokalradioene vil få. Der får vi en annen tilbakemelding.

De små nærradioene er viktige for lokalsamfunnet, men de lever i en meget usikker framtid. De har blitt fortalt at de fortsatt kan sende på FM-nettet, men dette nettet er jo nedslitt og ubrukelig, får vi høre fra den samme representanten. Men han sier ikke noe om hva og hvordan man skal finansiere dette. Hva vil det koste for de små lokalradioene å bruke FM-nettet i framtiden? Hvilke investeringer må de gjøre når de store ikke har råd til det? Har de små råd til å gjøre det? Hvorfor kom ikke representanten inn på kostnadene rundt dette viktige spørsmålet for de små lokalradioene?

Kåre Simensen (A) [10:50:23]: Meldingen sier helt klart at de små lokalradioene skal ivaretas på en god måte, og at de skal sikres sendinger gjennom FM-nettet.

FM-nettet har store utfordringer i dag, og de har store utfordringer i forhold til de store kringkastingene. Men det er fortsatt også mulig å sende på lokalt nivå i FM-nettet, slik det gjøres i dag. Også lokalradioene eier en del av et nett som vil bli brukt når de skal ha sine lokale sendinger på nettet, også i framtiden.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:51:15]: I likhet med representanten Simensen er jeg også en ivrig radiolytter, og jeg har også meninger om innholdet på radioen. Men det tror jeg vi skal la ligge i denne sammenheng. Det finnes andre arenaer å diskutere det på.

Det vi har vært opptatt av, og som mange i bransjen har vært opptatt av, er de kostnadene som følger med en digitalisering av radio. Det framgår jo av både meldingen og de innspill vi har fått, at det er veldig mange radioer som må skrotes. Det er ikke riktig som representanten Simensen sier, at det bare er å kjøpe en adapter. Det krever jo at radioen har en inngang som gjør at man kan bruke adapter.

Men det er ikke spørsmålet mitt. Spørsmålet mitt går på bilister som lytter på radio, og som må installere nytt utstyr for å høre på radio. Hva vil kostnaden for en bilist være?

Kåre Simensen (A) [10:52:17]: Slik som jeg er blitt fortalt, er adapterne til bilradioer allerede i salg, og det er snakk om noen få hundre kroner for å kunne ha en adapter for å gjøre sin vanlige, normale bilradio om til også å motta digitale sendinger. Kostnaden for den bruken vil være minimal. Jeg vil tro at den samme brukeren av bilradio vil skifte ut sin mobiltelefon mange ganger. Hvis vi sammenligner det med den investeringen man gjør i adapter til bilradioen, vil kostnaden absolutt ikke være det som hindrer ham i å motta digitalradio i framtiden.

Olemic Thommessen (H) [10:53:03]: Det som fikk meg til å ta replikk, var at jeg kanskje synes at representanten Simensen hoppet litt lett over spørsmålet fra representanten Thomsen knyttet til lokalradioene. Lokalradioene har i likhet med alle andre stasjoner behov for god forutsigbarhet, og det kunne vel ikke være for mye at man igangsetter et målrettet arbeid for å gi en avklaring på hvilke stasjoner som blir å anse som lokalradio, og hvilke som – jeg hadde nær sagt – faller utenfor.

Vi har jo fremmet et forslag i saken som går på at regjeringen må igangsette dette arbeidet for å synliggjøre at de vil gi lokalradiostasjonene en god forutsigbarhet. Vi ble kanskje litt overrasket over at regjeringspartiene ikke ble med på det forslaget. Vi kunne gjerne høre representanten Simensen utdype litt hvorfor, og om ikke det er behov for å få gjort et slikt arbeid.

Kåre Simensen (A) [10:54:10]: Når det gjelder lokalradioene, vil jeg bare gjenta at deres ve og vel vil bli ivaretatt. Nå har ikke jeg tall på hva det vil koste å oppgradere og vedlikeholde et framtidig lokalradionett som er basert på FM-teknologi – så ærlig skal jeg være – men jeg stoler fullt og helt på at den jobben som settes i gang etter at vedtaket i dag er gjort, også innbefatter å skape en framtid for lokale radioer. Det sies også i meldingen. Så hverdagen deres vil være trygg.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:55:08]: La det ikke være noen tvil om at også Fremskrittspartiet ser behov for ny teknologi når det gjelder å høre radio og digitale plattformer, og finne framtidige, gode løsninger.

Men spørsmålet blir jo når man skal se framover i et så langt tidsperspektiv som det man gjør nå – og med de kostnadene som følger med implementeringen av en ny teknologi – om man skal se så langt bakover som man nå gjør for å finne den teknologiske løsningen. DAB kom vel en gang på begynnelsen av 1980-tallet, og det er med respekt å melde veldig lenge siden. At det skal være morgendagens løsninger, synes vi er litt underlig, spesielt når man ser den utviklingen teknologien har i dag, med Internett, med mobilt bredbånd der 3G, 4G og alle G-ene kommer som perler på en snor, og utviklingen går mye, mye raskere. Ungdommen i dag er vant til å forholde seg til at skal man gjøre noe, så gjør man det ved hjelp av mobilt bredbånd. Det er også det som kommer til å være framtiden.

Det er derfor vi ikke slutter oss til flertallet i denne saken. Vi mener rett og slett at man har valgt feil teknologi. Vi ønsker å avvente dette, for teknologien kan i realiteten være utdatert når den tas i bruk.

Vi er også bekymret for at man da skal stenge FM-nettet. Så vidt jeg vet, er vi det første landet i verden som kommer til å gjøre det. I andre land der man har tatt i bruk DAB, har man også ivaretatt den gamle måten å sende på. Stenger man FM-nettet, vil de store aktørene, som NRK, P4 og ikke minst også elektronikkbransjen, tjene på det. Det er klart at elektronikkbransjen, som skal selge radioer med muligheten for å ta inn DAB, nok er en klar tilhenger av skifte av teknologivalg – gjerne kanskje ganske hyppig, for det medfører at man må kjøpe nye radioer. Så det at man innfører DAB med tvang, mener vi er en dårlig måte å gjøre det på, spesielt når man i tillegg skal stenge FM-nettet.

En annen ting som bekymrer oss, er – hvis forbrukeren ikke følger den strategien som regjeringen og flertallet her på Stortinget har lagt opp til – at man heller ikke skifter ut radiomastene i like stor grad. Da risikerer man jo faktisk at også radioen som sådan blir en taper. Det tror vi vil være ganske uheldig, men det er en risiko radioen får ta. For NRK er ikke det noe stort problem. NRK gjør jo som NRK bestandig gjør: Når de møter økonomiske utfordringer, ber de Kulturdepartementet, som igjen gjennom statsråden ber Stortinget, om mer penger. Det gjør man også når det gjelder DAB.

I forrige uke ble det kjent at det er et krav fra NRK om at vi må øke lisensen for neste år, rett og slett for bl.a. å gjennomføre digitalisering av radioen. Det er enkelt for NRK å komme til Stortinget og be om mer penger, og her i huset er det jo et flertall for at de ønskene som NRK har, går igjennom. Jeg synes det er en uheldig måte å finansiere det på. Det er altså en konkurransevridning opp imot andre aktører.

Det er jo ikke sånn at lisensavgiften vil avhenge av hvor mange lyttere eller seere NRK har, men den er heller basert på hvilke behov NRK har. Så NRK kan nok helt sikkert ta det ganske rolig; de vil nok få de pengene de trenger for å møte den utfordringen som kommer i framtiden.

NRK er også tilhenger av å få innført DAB, rett og slett fordi de har brukt hundretalls millioner kroner på DAB-standarden. Jeg forventer at statsråden, når vi nå har debatten i dag, redegjør for hvor mye NRK har brukt totalt på DAB. Det er et tall som har vært etterlyst, og det er et tall jeg forventer at statsråden kommer med i løpet av denne debatten. Samtidig forventer jeg også at statsråden forteller hva kostnaden er for å nå det som er målet – over 99 pst. dekning via digitalradio. Det er et ambisiøst mål. Man vet av erfaring at det å nå de første prosentene, som saksordføreren var inne på, ligger på mange måter inne, mens det er det å nå de siste prosentene som utløser de store kostnadene. Det forventer jeg faktisk også at statsråden kommer inn på i sitt innlegg. Det som Ib Thomsen og Olemic Thommessen tok opp i replikkordvekslingen med Simensen, om hvordan man skal ivareta lokalradioene på en god måte, kommer heller ikke klart fram i meldingen hvordan man har tenkt å løse.

Med andre ord er det mange uklarheter i meldingen. Man har laget en viss ramme for hva som skal være framtiden, men man har ikke svart på de konkrete utfordringene og de små utfordringene, sånn som jeg også tok opp i min replikkordveksling med representanten Simensen – hva vil kostnadene for forbrukerne være. Man skal skrote nærmere 20 millioner radioer. Det er klart at de må erstattes hvis man skal opprettholde de samme lyttertallene. Noen skal betale for de radioene, og det er altså også forbrukeren. Det samme gjelder for lytting i bil. Jeg har ringt rundt til en del forhandlere før denne debatten og fått svært ulike svar på hvilke løsninger man skal velge. Hvis man skal velge en løsning med å få montert en adapter i en bil uten å bruke sigarettenner og uten å ha den klistret opp i frontruten, som for så vidt er ulovlig, er det snakk om en installasjon på flere tusen kroner. Det er forbrukeren som skal få den regningen også, og i sum er det forbrukeren som skal betale det meste. Det er heller ikke så uvanlig når det gjelder den rød-grønne regjeringen. Jeg er også forundret over at man har latt forfallet i FM-nettet gå så langt som det har gjort, og at det brukes som argumentasjon for å stenge FM-nettet, når man skal henge opp DAB-senderne i de samme mastene.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, og det forslaget vi står sammen med noen andre partier om.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) [11:04:15]: Jeg kan ikke la være å kommentere valg av teknologi. Fremskrittspartiet påstår at den DAB-teknologien vi velger, er vel gammeldags. Det interessante er at både web- og mobilnetteknologiene er eldre enn dagens DAB-teknologi.

Mitt spørsmål går på at Fremskrittspartiet ønsker å profilere seg som partiet som forandrer Norge, og i dag beviser de hvordan det skal gjøres – ved at alt skal være som før. Jeg registrerer at de i sine merknader sier at hvis FM-nettet slukkes, er det ingen vei tilbake. Mange vil sikkert spørre: til hva? Øyvind Korsbergs partikollega Ib Thomsen sa i et intervju med Dagbladet at hvis Fremskrittspartiet kommer til makten, vil de arbeide for å reversere dagens vedtak. Mitt spørsmål er: Står man ved samme holdning i dag, og i så tilfelle med hvilken begrunnelse?

Øyvind Korsberg (FrP) [11:05:11]: Det er litt avhengig av når Fremskrittspartiet kommer til makten, men vi har en ambisjon om å komme til makten i 2013. Vår ambisjon er at man skal ivareta de lytterne som i dag har tilgang til FM-nettet. Vi legger opp til i våre merknader, som det klart fremgår her, at det å videredrifte FM-nettet er en god måte å ivareta det på. Så får man se på hvor langt man har kommet med DAB når det skjer, og hva som er mulig å gjennomføre. Det største ankepunktet vi har mot denne meldingen, er at man slukker FM-nettet og kun skal over på DAB. Det vil kun tjene de store aktørene, som jeg nevnte i mitt innlegg, NRK og P4, men NRK er vi vant til får særbehandling av denne regjeringen.

Gina Knutson Barstad (SV) [11:06:17]: Først vil jeg bare kort kommentere at hvis representanten Korsberg er så bekymret for forbrukernes utgifter, er kanskje ikke mobilt bredbånd veien å gå. Det er vi flere som har blingset på når vi har hørt litt for lenge på radio på mobiltelefonen og så får telefonregningen. Det er ikke gratis.

Men mitt spørsmål angår utvalget av radiokanaler. 119 kommuner har bare tre radiokanaler, og flere av de kommunene ligger i representanten Korsbergs hjemfylke, Troms. Unner ikke representanten Korsberg innbyggerne i sitt eget fylke et bedre radiotilbud?

Øyvind Korsberg (FrP) [11:07:01]: Radiotilbudet i Troms er veldig godt. Troms er vel på topp når det gjelder radiolytting på NRK. Jeg må få benytte anledningen til å skryte av NRK Troms, som har gode sendinger. Det blir sikkert Bjerkaas på tilhørerbenken fornøyd med, men det mener jeg faktisk.

Så til svaret: Selvfølgelig kunne vi ønsket at lytterne i Troms får et bedre tilbud, men det viktigste for oss er at alle får et tilbud. Det er jo det som er faren med det som denne meldingen legger opp til, nemlig det å nå den samme lytterdekningen som man har i dag på FM-nettet.

Når det gjelder mobilt bredbånd, er det klart at det følger kostnader med det. Men det man ser – og utviklingen går like fort som selve utviklingen av mobilt bredbånd – er at kostnadene går betydelig ned. Det går også an for det offentlige å ta investeringen når det gjelder mobilt bredbånd, for det er en del av infrastrukturen i Norge, sammen med vei og jernbane.

Gunn Karin Gjul (A) [11:08:20]: Etter å ha hørt Fremskrittspartiets Korsberg tror jeg vi skal være glad for at det ikke er han som er kulturminister i Norge i dag, og som skal styre utviklingen av radiotilbudet til det norske folket, for et så manglende lederskap skal man lete lenge etter. Det minner meg mest om strutsen som stikker hodet i sanden. Det er helt uklart hva Fremskrittspartiet egentlig ønsker når det gjelder utviklingen av radioen. Det man kan lure på, er om man ønsker å beholde det gamle FM-nettet, som vil bety ekstrakostnader, ikke bare for NRK, men like mye for P4 og for Radio Norge, som kan få ekstrakostnader på 30–40 mill. kr årlig, eller er det Internett man skal satse på framover? Hvis det i tilfelle er Internett, må jeg jo stille spørsmålet til en representant som kommer fra Distrikts-Norge: Hva med å ivareta samfunnssikkerheten og beredskapen som NRK har ansvaret for, og som man er helt avhengig av hvis det kommer en skikkelig storm som fører til at strømnettet ligger nede? Hvem skal da ha ansvaret for beredskapen? I Fremskrittsparti-Norge ville vi da ikke hatt et radionett som gir et sånt tilbud.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:09:28]: Det er riktig, som representanten Gjul sier, at det koster å vedlikeholde FM-nettet. Det koster også å vedlikeholde veinettet, det koster å vedlikeholde jernbanenettet, og det koster å vedlikeholde offentlige bygg. Men denne regjeringen har jo tatt på seg den gule ledertrøyen når det gjelder ikke å ivareta vedlikehold. Ja, det koster å drifte noe. Det har vi i Fremskrittspartiet erkjent hele tiden, og det preger jo også våre forslag på en rekke andre områder. Hvis man tror at det å drifte noe på en god måte, ikke er å investere i vedlikeholdskostnader, vel, der er ikke vi med.

Vi mener også at beredskapen blir godt ivaretatt, og det er jo derfor vi ikke ønsker å stenge FM-nettet. Da vil man ha både DAB, og man vil ha FM-nettet. Med dagens teknologi er det mange måter å løse fremtidige beredskapsbehov på, også når det gjelder mobilt bredbånd.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Olemic Thommessen (H) [11:10:56]: Spørsmålet om digitalisering av radiomediet har jo ligget i luften lenge – i mange år, som saksordføreren var inne på. Jeg tror jeg vil åpne dette innlegget med å understreke betydningen av faktisk å få tatt en beslutning, altså beslutningens betydning, for vi ønsker en overgang til digital plattform. Vi ønsker en bransje som er offensiv i forhold til det å ta ny teknologi i bruk. Vi ønsker innovasjon, og vi ønsker at noen skal bruke ressurser på å utvikle den teknologiske plattformen vi kan stille til disposisjon. Skal man tørre å gjøre det, må man ha en beslutning. Beslutningens tyngdekraft er betydelig. Det så vi da vi gjennomførte digitaliseringen av tv. Da var det også i forkant en stor og ganske hard diskusjon, som liknet litt på denne, men mye, mye tøffere, og med mange og sterke lobbyister som meldte seg på. I det øyeblikk beslutningen var tatt, så vi hvordan teknologien utviklet seg, hvordan de som jobbet med innovasjon på innhold og produkter, satte i gang, og vi så hvordan det nettet som vi diskuterte i utgangspunktet, faktisk utviklet seg i løpet av bare få måneder. Dette er Høyres utgangspunkt for å støtte regjeringens forslag i denne saken. Vi mener det er avgjørende å få tatt en beslutning og dermed gi aktørene en god forutsigbarhet i forhold til det arbeidet vi håper og forventer at de skal gjøre.

Vi ser frem til et teknologisk regime som overflødiggjør – eller iallfall sterkt marginaliserer – betydningen av konsesjonsregimene. Gjennom denne digitaliseringen kan vi bli kvitt konsesjonene. Det burde Fremskrittspartiet også merke seg. Det har vært en målsetting for Høyre i alle, alle år å slippe de trøblete og vanskelige prosessene som radiokonsesjonene har vist seg å være.

Gjennom å bygge en plattform som dette vil vi kunne slippe kreftene til innenfor radioområdet. Da vil det være enkelt å komme i gang. Det vil være forutsigbarhet for investorene. Man vil kunne bygge stasjoner i en bredde både i forhold til publikum, målgrupper, og også i forhold til produkter. Jeg tror ikke vi i dag kjenner radioproduktet. Jeg tror at når vi diskuterer dette, har vi et bilde av Barnetimen for de minste i hodet. I virkeligheten tror jeg radiomediets innhold kommer til å utvikle seg mye bare i løpet av kort tid. Vi kommer til å se et radiomedium som kommuniserer mye mer målrettet i forhold til målgruppene, og som kommer til å kommunisere ut med nye produkter som vi, som sagt, ikke kjenner innholdet av. Det skal vi ønske oss. Det vil vitalisere Medie-Norge på alle områder.

Vi støtter altså i alle hovedtrekk regjeringens forslag, men det er noen punkter som vi synes det er grunn til å ta tak i, og som vi kanskje synes er litt svakt behandlet. Først til det spørsmålet jeg var innom i replikkordskiftet, og som knytter seg til lokalradioenes fremtidige skjebne. Der må det iverksettes et arbeid som gir tydeligere signaler, og som også gir den forutsigbarhet som tidsplaner gir i forhold til utviklingen av de stasjonene. Mange av dem er små, men mange av dem er slett ikke så små lenger, og mange av dem vil, hvis de får frihet til å utvikle seg, kanskje kunne boltre seg i forhold til nye målgrupper. Vi vil kunne se en ny type lokalradio som ikke bare – hva skal jeg si – er strengt geografisk motivert, men som også vil bevege seg kanskje mer i retning av målgrupper enn det vi har vært vant til så langt. Vi ønsker innovasjon, og vi ønsker også utvikling innenfor lokalradioen. Da må de få klarere signaler og et tydeligere løp å forholde seg til. Det har vi forventninger til at regjeringen vil komme med, selv om regjeringspartiene ikke ville støtte våre forslag om dette.

Det andre spørsmålet som jeg synes er vel verdt å henge seg opp i, er hvordan den prosessen vi i Norge nå legger opp til, for det første ikke bare forholder seg til det nordiske perspektivet, men for det andre også forholder seg til det europeiske perspektivet. Det er en ganske dristig øvelse som det første land i Europa, kanskje i verden, å treffe en beslutning om å slukke nettet i en situasjon der vi vel må innrømme at Norge som utenforland i EU har en nokså marginal rolle å spille. Mange vil se til denne beslutningen, men hvor viktige vi er i det store bildet, tror jeg vi skal ha en viss nøkternhet til. Når vi allikevel tør gå for dette, er det fordi vi ser at den teknologiske plattformen vi bygger på, også er gjennomgangsmelodien i de europeiske landene. Det er også slik at vi i et lite og håndterlig marked har en annen manøvreringsmulighet enn det man har i de store landene, der markedet og markedsaktørene er helt andre og med en helt annen slagkraft. Vi i et lite land har et svakt grunnlag å skulle bygge mange teknologiske plattformer på i forhold til den bærekraften mange store land har for å kunne – hva skal jeg si – senke skuldrene lite grann. Vi støtter det grepet som gjøres, men vi gjør det altså ikke uten å være klar over at dette er en vei som også i noen grad må bli til mens man går.

Det andre perspektivet er av nordisk karakter. Det som er flott med det analoge systemet, er at det fungerer over hele verden. Jeg husker da jeg var guttunge at det var veldig morsomt å skru på knotten og få inn stasjoner rundt om i verden. At man kan lytte på radio på tvers av landegrenser og forholde seg til andre, er egentlig også en verdi. I nordisk forstand er det kanskje viktigere enn noen gang å tenke videre på. Det at vi får en parallell teknologisk utvikling i de nordiske landene, kanskje først og fremst i de skandinaviske landene, kan representere en stor og viktig merverdi som jeg synes det er grunn til å legge vekt på, og som jeg mener bør være et mediepolitisk tema i Nordisk Råd-sammenheng.

I den situasjonen der man får åpnet et stort antall nye kanaler, er det et interessant perspektiv i forhold til innovasjonen på dette området at 25 millioner mennesker i Skandinavia har et potensielt språkfellesskap. Tradisjonene så langt forteller oss at mediekanalene ikke gjerne opererer på tvers av – selv ikke de nordiske – landegrensene. Men jeg har altså en viss tro på at privat sektor kan brøyte noen veier, som «public service»-selskapene i Norden kvier seg for å gjøre, selv om det har skjedd mye på det området også. Jeg mener det er et potensial for innovasjon og utvikling på tvers av de skandinaviske landegrensene. Det har vært mye snakk om bilradio her. Det måtte jo være et flott mål, synes jeg, at man kan sette seg i bilen i Oslo, kjøre til København og ikke behøve å trykke på noen knapp for å ha bilradioen med seg hele veien. Det gir denne teknologien et utgangspunkt for å løse.

Kort oppsummert: Beslutningen er i seg selv viktig for utviklingen videre. Ønsker man en utvikling, må man også tørre å ta den. Selv om vi som et lite land velger å gå foran i beslutningene, ser vi vel at iallfall alle europeiske lands sonderinger i forhold til en teknologisk plattform tilsier at dette er en risiko vi bør ta, og at vi gjennom dette gir bransjen de nødvendige signaler som skal til, slik at vi ikke bare får en oppdatering, men også, synes jeg, en lovende mulighet for utvikling av radioen i fremtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kåre Simensen (A) [11:20:35]: Jeg synes representanten Olemic Thommessen holdt et utrolig godt innlegg. Jeg er helt enig med ham når det gjelder å fokusere på beslutning. Det er nettopp det vi gjør i dag. Vi tar en beslutning, og vi tar den sammen, nettopp for å starte utviklingen for å møte framtiden.

Men Thommessens framtidige regjeringskollegaer fra Fremskrittspartiet tør ikke ta en beslutning. De ber i sin merknad regjeringen utsette beslutningen om valg av teknologi. Samtidig sier de at hvis de kommer i regjeringsposisjon i 2013, vil de arbeide for å reversere dagens beslutning. Mitt spørsmål til representanten er: Kan han garantere her og nå at det klarer de aldri å få gjennomført?

Olemic Thommessen (H) [11:21:26]: Nå tror jeg kanskje at de to siste hovedinnleggene som har vært holdt, viser at vi kanskje ikke ser så mørkt på det som Fremskrittspartiet noen ganger gjør.

Jeg merket meg jo representanten Korsbergs svar til Simensen i forrige replikkordskifte, hvor han sa at det spørsmålet vil henge litt sammen med hvordan utviklingen faktisk blir. Min tiltro til Fremskrittspartiet og den sunne fornuft er at når alle aktører gjennom denne beslutningen har fått en mulighet til å innrette seg – og antakelig i de to nærmeste årene har innrettet seg og kanskje brukt milliardbeløp på faktisk å forholde seg til Stortingets vedtak – vil Fremskrittspartiet legge det inn i vurderingen av hvordan situasjonen er. Jeg vil håpe at man da vil komme frem til et godt resultat.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Gina Knutson Barstad (SV) [11:22:49]: President, jeg håper du vet hva du skal kjøpe til din bestemor til jul. Det vet nemlig jeg! Jeg skal enten kjøpe en ny radio, eller jeg skal ta med den gamle radioen hennes og gi henne en adapter og slik forlenge levetiden, for nå skal alle NRK-kanaler inn i alle hjem. Det betyr at min bestemor kan høre på NRK Alltid Klassisk på sin gamle radio langt oppe i Valdres der hun bor.

Vi vil få en bred og bedre dekning i distriktet. Dette handler først og fremst om at alle som bor i det langstrakte landet, skal få et bedre radiotilbud. Det er, som representanten Gjul var innom i sin replikk til representanten Korsberg, en investering i infrastrukturen, en investering i beredskapsnettet og en investering i det som er et gratismedium for folk i Norge.

Jeg merker meg at bransjen er samstemt i at det også er en investering i framtiden til radioen. Og angående framtid – det er et ord vi kommer til å bruke mye her i dag – tenker jeg at vi har veldig mye nostalgi knyttet til radio. Radioen har hatt en enorm kulturell og historisk betydning i Norge. Ofte når vi debatterer radio, ser vi for oss folk som klynger seg sammen rundt en gjemt radio under krigen for å høre på sendinger fra England, eller vi ser bilder av våre foreldre som noterer rundetider fra direkteoverføringene fra verdensmesterskapet på skøyter i Alma Ata på 1960-tallet. Det er testamentet over den betydningen radioen har hatt.

Men når jeg leser Fremskrittspartiets merknader, høres de ut som filmavisstemmer. Radioen skal være noe fra fortiden, noe som våre foreldre holdt på med. I dag får heldigvis ikke Fremskrittspartiet flertall. Vi skal ta radioen inn i framtiden, og den skal videreutvikles som medium på en digital plattform, for vi ønsker ikke at radioen kun skal være noe nostalgisk. Vi ønsker å la den få del i den moderniseringen og digitaliseringen som har foregått i andre media.

For min og SVs del gjør det inntrykk når mennesker som har laget radio i 30 år, i hele livet, og brenner for mediet, ber om en slukkedato og ber om de grepene vi gjør i dag. Det er jeg opptatt av å lytte til.

Vi har selvfølgelig også noen utfordringer når vi skal gjøre store grep. Flere har vært inne på utfordringene rundt lokalradio. Det er klart at digitalt utstyr er dyrere enn FM-sendinger. Jeg er glad for at vi legger opp til at lokalradioer med én sender skal få sende videre etter en eventuell slukkedato, og jeg vil be om at statsråden arbeider tett med de små, lokale stasjonene for å sikre lokalt innhold og for å unngå at de store, kommersielle overtar.

Det ligger også muligheter her for lokalradioene. Jeg vil anta at mange i salen husker den diskusjonen som var om f.eks. studentradioen i Trondheim. En digitalisering vil gi plass til flere radiokanaler, og det vil også gagne de små hvis vi klarer å ta dem med oss.

En annen utfordring er at vi må få med oss folket. Det er derfor vi har sterke kriterier for slukkedatoen. Det handler om at alle skal jobbe sammen for at dette skal bli en suksess. Bransjen, som sitter her i dag, har en kjempeinteresse av at folk fortsatt hører på radio. Det er derfor vi har stilt kriterier til lyttevaner, til at radiotilbudet skal bli bedre, til at alle i hele landet skal ha radiodekning og tilgang til digitalradio.

Vi går en spennende tid i møte både i Stortinget og i radiobransjen. Som nevnt blir en av faktorene at alle får tilgang til et bedre tilbud. Om NRK Stortinget får flere lyttere, gjenstår likevel å se.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [11:27:36]: Jeg hørte at representanten avslørte hva hun skulle kjøpe av presanger til jul. Det blir jo ikke spennende lenger når man gjør det fra Stortingets talerstol!

Jeg ser at representantene fra SV blir våt i øynene, og hjertet må banke ekstra fort i dag når de hører lyden av jubel og av folk som klapper hos Elkjøp og Lefdal – for de ser jo nå for seg enorme salg av nye radioer, og at man øker salget betraktelig. Men hva føler et SV-hjerte, altså det samme hjertet som banker fort, når man må skrote 10–15 millioner radioer og opplever et stort radioberg? Hva er miljøperspektivet til SV når det gjelder å skrote så mange radioer? Hva føler hjertet til SV i denne saken – miljøhjertet?

Gina Knutson Barstad (SV) [11:28:32]: Først vil jeg si at min bestemor fremdeles ikke har tilgang til NRK Stortinget, så hun får ikke hørt denne debatten. Dermed satser jeg på at det fram til jul blir en godt bevart hemmelighet oppe i Valdres hva jeg skal kjøpe inn.

SV-hjertet banker for radio, og det banker for miljø. Vi har gode ordninger for retur av elektronikk. Elektronikkbransjen tjener mange penger i Norge på egen hånd. Det er klart at vi har utfordringer med forbruket, men det er ikke radiobransjen alene som skal ta den støyten. Vi kommer til å ha gode ordninger for både kjøp av adapter og retur av brukte radioer.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [11:29:31]: Det er positivt at det er en bred politisk støtte til hovedlinjene i stortingsmeldingen, som jeg vil si er både veldig offensiv og framtidsrettet. Dagens bruk av FM og analog teknologi har noen begrensninger som ikke gir potensial for flere kanaler og nye tjenester. En overgang til digital radio kan gi bedre og bredere radiotilbud i form av flere kanaler og andre digitale tjenester.

Digitaliseringen vil bety mye for Distrikts-Norge, som vil få et bedre tilbud enn i dag. Det vil gi radiomediet muligheter til å konkurrere med nye digitale medier på en måte som de ikke har mulighet til i dag. Det vil også gi mulighet til økt oppslutning om radiomediet.

Det er en utbredt oppfatning blant kringkastere og her i Stortinget at radiomediet før eller siden måtte bli digitalisert. Spørsmålet er når det bør skje, men også hvilken teknisk standard som bør ligge til grunn. Radioen har en veldig viktig samfunnsmessig betydning, og hensynet til mangfoldet gjør at vi som politikere ikke fullt ut kan overlate utviklingen til markedet. Myndighetenes primære oppgave vil være å ivareta lytternes interesser i et sånt teknologiskifte.

Stortinget har tidligere i forbindelse med stortingsmeldingen om kringkasting i en digital framtid gått inn for at teknologivalg i forbindelse med digitalisering av radiomediet i hovedsak bør være aktørstyrt. Det prinsippet blir også videreført i denne meldingen.

Regjeringens forslag er forpliktende, samtidig som det stiller krav til avvikling av FM-nettet. Det er krav som er satt av hensyn til forbrukerne. I nevnte melding ble det understreket at styresmaktene ikke vil tillate at FM-sendingen skal kunne avvikles uten at den erstattes med et tilbud som fortsatt vil sikre hele folket tilgang til radiosendingene. Det er satt krav om at NRKs kanaler er nødt til å ha en befolkningsdekning som tilsvarer dagens P1-dekning på FM. Man vil også stille krav til de kommersielle kanalene og deres befolkningsdekning digitalt. Så er det også sagt noe om andre krav til overgangen til digital radio, at det bør gi lytterne merverdi i form av flere kanaler. Det er stilt krav om innhold, tjenester og bedre lyd- og mottaksforhold.

Flere har vært inne på lokalradioene. Det er klart at lokalradioene spiller en veldig viktig rolle ved å formidle nyheter, men også skape debatt og opplyse lokalsamfunn i viktige spørsmål. Derfor er det viktig at de blir ivaretatt, og jeg føler meg trygg på det som står i meldingen og i merknaden fra komiteen, at lokalradioene skal bli godt ivaretatt i framtiden. Det er også sagt at de minste skal få videreføre sending på FM-nett, hvis man ønsker det.

Det er også tatt opp andre spørsmål knyttet til forbrukerne. Jeg tror mange av utskiftingene av radioene vil skje naturlig, nettopp fordi man vil få tilgang på andre tjenester hvis man kjøper ny digitalradio enn de man hadde med den gamle radioen. Det vil automatisk skje en del utskiftinger av radioer, og jeg tror dette vil være noe som mange vil se på som en fin mulighet nettopp til å få seg en ny radio som gir dem mer igjen for pengene.

Dette er en melding som både er offensiv, tydelig og ikke minst veldig optimistisk på radiomediets vegne. Det blir spennende å følge med på hvordan dette vil påvirke radiomediets oppslutning i Norge framover.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:33:53]: Som leder av Burma-nettverket på Stortinget har jeg denne uken møtt flere representanter for demokratibevegelse og opposisjon i Burma som enten har måttet flykte fra landet eller som nå på ulike måter forsøker å nå fram – forbi sensur og gjennom sperringene i et av de mest lukkede regimene i verden – med massekommunikasjon og massemedia til folket, med risiko for egen sikkerhet.

Dette innleder jeg med for å sette debatten litt i perspektiv. I Norge har vi ytringsfrihet, og forholdene våre kan ikke sammenlignes med forholdene i Burma. Debatten om digitalisering av radio er heller ikke en debatt for eller imot ytringsfrihet, men debatten handler om hvordan vi legger til rette for kanaler og arenaer der denne ytringsfriheten skal finne sted. Kristelig Folkeparti er opptatt av mangfold i radiomediet. Det er en grunnleggende tilnærming for oss når vi behandler denne saken.

Jeg skal ikke legge meg borti hva presidenten kjøper til jul eller ønsker seg til jul, men nå er det jo langt mer vanlig å få litteratur og lesestoff til jul enn radioapparat. I den forbindelse kunne jeg tenke meg å tipse om Kristelig Folkepartis partiprogram. Der står det nemlig følgende:

«KrF mener det er viktig å sikre et godt og mangfoldig radiotilbud over hele landet, og vil derfor at radioen snarest mulig digitaliseres. Digital kringkasting av radio er den distribusjonsformen som sikrer alle i Norge lik tilgang til de fleste kanalene og et variert programtilbud. KrF vil slippe til et mangfold av aktører i radio, både NRK, organisasjoner og kommersielle allmennkringkastere.»

Kristelig Folkeparti har lenge prioritert digitalisering av radio, og vi har lenge etterlyst overgang til digital radio og en slukkedato for FM-nettet. Det har vi gjort fordi digital radio gir lytterne adgang til langt flere kanaler. I dag mangler store deler av Distrikts-Norge tilgang, og det betyr at folk i distriktene har et dårligere tilbud enn folk i sentrale strøk. Dermed vil utviklingen mot digital radio gi oss et mer likeverdig tilbud over hele landet.

Regjeringen har satt opp en del kriterier for å gjennomføre den endelige slukkingen av FM-nettet i 2017. Nå er det sånn på mange områder at det nettopp er politiske vedtak som driver fram en utvikling, også på teknologiens område. Mye av poenget med å fastsette en slukkedato er nettopp å sikre forutsigbarhet både for bransjen, som investerer stort, og for lytterne, så de vet hva de har å forholde seg til i framtiden.

Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak det opplegget som regjeringen har lagt opp til, samtidig som vi mener at det framstår som en litt vel sterk helgardering i forhold til utviklingen framover, som igjen bidrar til å redusere forutsigbarheten og skape mer usikkerhet omkring overgangen til digital radio, bl.a. for investorer, bransje og brukere. Det gjelder kriterier som kan framstå som litt diffuse, bl.a. kriteriene om merverdi for lyttere og krav til teknisk tilpassing for radio i bil, og ikke minst gjelder det kravet om at 50 pst. skal lytte til en digital plattform daglig i 2015. Det vil fort framstå som om man biter seg i halen hvis man først skal fortelle lytterne hvilken vei utviklingen skal gå, men samtidig sier at man venter og ser om de faktisk går den veien. Derfor ønsker Kristelig Folkeparti et litt strammere opplegg, og jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti har fremmet i den forbindelse. Vi støtter i hovedsak opplegget fra regjeringen, men ønsker et enda mer forpliktende opplegg som sikrer mer forutsigbarhet.

Kristelig Folkeparti sier ja til kringkasting, vi sier ja til et godt tilbud over hele landet, og vi sier ja til mangfold i radiomediet.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir åpnet for replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A) [11:39:14]: Dagens debatt er veldig interessant å høre på fordi man her har ytterpunktene representert. Og det er jo litt uvanlige ytterpunkter, for her har vi altså Fremskrittspartiet, som går med ryggen inn i framtida, og som overhodet ikke tar noen sjanser, og så har vi Kristelig Folkeparti på den andre siden, som framstår som enda mer ivrig og enda mer progressiv enn det regjeringen tør å være, og som ønsker at man allerede i statsbudsjettet for 2012 skal være detaljert og forpliktende i forhold til gjennomføringen av DAB-utbyggingen.

Da har jeg noen utfordringer til Kristelig Folkeparti. For en av grunnene til at regjeringen går litt mer langsomt fram enn det Kristelig Folkeparti ønsker, er nettopp kriteriet «av hensyn til forbrukerne». Mitt spørsmål er: Er det ikke viktig at man får riksdekkende sendinger for hele befolkningen, og at man tar den tida man trenger for å få utviklet utbyggingen?

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:40:22]: Jeg takker for den utfordringen fra representanten, for det gir meg anledning til å slå fast at nettopp det å sikre et godt tilbud over hele landet er en hovedmotivasjon for å gjennomføre digitalisering av radio. Så det å sikre at det er et utbygd tilbud over hele landet, er et veldig viktig kriterium som Kristelig Folkeparti står bak. Men nettopp for å få til den utviklingen er det viktig at vi sikrer aktørene forutsigbarhet, og der stiller vi – selv om vi i hovedsak støtter det opplegget som regjeringen har lagt opp til – noen spørsmål ved de litt diffuse kriteriene knyttet til tekniske krav i bil og om det er et nødvendig krav at halvparten skal lytte til en digital plattform i 2015. For da går man litt i ring og sier at man har fortalt lytterne hvilken vei utviklingen skal gå, men samtidig venter man og ser om de går den veien før man tar den endelige beslutningen. Og da kan man skape økt utsikkerhet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trine Skei Grande (V) [11:41:57]: Debatten her i dag har åpnet for store vyer, som Håbrekkes, om hvor viktig radioen er for motstandsbevegelse, og de små betroelser om hvor viktig radioen er i de enkelte representanters liv. Jeg har en radio stående på gjesterommet som ikke virker lenger, men som må stå framme av familiære grunner, for det var den radioen som var gravd ned i haugen ovenfor gården til far i de årene radio ikke var lov.

Jeg skal bekjenne en synd, ja faktisk et lovbrudd. Jeg tror også det var ganske grovt på den tiden da jeg begikk det. Da jeg var liten, bodde det en gammel mann ved siden av meg, og vi gjorde mange morsomme, eksperimentelle ting med teknologi. Vi lagde f.eks. radioprogram for mamma. Vi satte opp sender og lagde radioprogram, og mamma kunne sitte med FM-mottakeren oppe på haugen og ta inn radioprogrammene våre. Det var veldig ulovlig på det tidspunktet. Dette var mens Arbeiderpartiet styrte landet og lenge før Langslet med sine liberale tanker kom. Så vi gjorde nok et stort lovbrudd på det tidspunktet.

Det er mye som har skjedd når det gjelder medieutviklinga siden jeg og Einar sendte hemmelige radioprogram til mamma. Det er mye som har skjedd når det gjelder teknologi, det er mye som har skjedd når det gjelder innhold, og det er mye som har skjedd når det gjelder måten vi formidler nyheter på. Og den utviklinga kommer til å gå fortere og fortere. Jeg tror kanskje det viktigste som blir gjort i dag, er at det nok er siste gang vi sitter og vedtar teknologi. Jeg håper virkelig det er siste gang Stortinget bestemmer hvilken teknologi man skal bruke i formidling av informasjon på alle plan. Tidligere har vi jo fattet vedtak med brask og bram om farge-tv og ulike andre teknologiske løsninger, men nå tror jeg vi har nådd det punktet hvor det er siste gang vi vedtar teknologi. Etter Venstres oppfatning har vi nådd «point of no return», så dette vedtaket må vi bare gjøre. Jeg anser det nærmest som bare å fullføre det vi allerede har bestemt her i Stortinget.

Det er tydeligvis en stor mengde stress i komiteen ved at noen da må kjøpe ny radio. Jeg har prøvd å oppsummere: I min lille leilighet i Gamlebyen tror jeg at jeg har ni radioer, og hvis jeg regner med alle plattformer hvor jeg kan hente inn radio, som tv-ene mine, mobilene og alt det andre tekniske jeg har, tror jeg at jeg har 14 måter å ta inn radio på. Noen av radioene er sikkert kompatible med DAB i framtida, noen av dem må jeg sikkert sette en duppeditt på, noen må jeg sikkert kassere, men radioen til pappa fra krigen kommer fortsatt til å stå der, samme hvor mye DAB er innført.

Når vi ser hvor villige folk er til å ta i bruk ny teknologi, nye plattformer og nye duppeditter i livet sitt, tror jeg ikke dette kommer til å bli den store trusselen.

Men det som er utfordringen i dette, er at vi sitter og vedtar teknologier. Jeg tror det er en grunnleggende feil innfallsvinkel for politikken framover. Vi har nå nådd dette punktet med radio. Men framover må vi ha tro på at teknologiene faktisk blir drivkraften i seg sjøl – at folk får et så stort ønske om å få den ekstra muligheten som ligger i ny teknologi, og at det i det ligger muligheter for å ta den i bruk – ikke det at politikere bestemmer seg for at det er den eneste løsningen.

Til sist vil jeg også understreke at da jeg og Einar laget piratradio på sørsida i Overhalla, så krevde ikke det veldig mye utstyr. Det å komme inn på FM-sambandet krever ikke veldig mye utstyr. Det å komme inn på et DAB-samband krever noe helt annet. Derfor vil jeg understreke det som opposisjonen, både i vedtaks form og i innlegg har sagt: Det er viktig å sørge for at vi får bredde, og også at lokalradioen gis økonomisk mulighet til å komme inn på det markedet.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:46:22]: Dette har blitt en debatt om radiomediet og julegaver. SVs representant vil kjøpe DAB-radio til sin bestemor, mens Øyvind Håbrekke foretrekker at vi gir våre respektive partiprogrammer til våre venner. Jeg vil sterkt fraråde det siste. Jeg tror de aller, aller fleste setter mer pris på radio til jul.

Faktisk er det sånn at den norske befolkningen kjøper mellom 700 000 og 800 000 radiomottakere hvert eneste år. For meg er det viktig at folk vet hva slags radio de skal kjøpe. Det blir jo et enormt søppelberg dersom folk fortsetter å kjøpe FM-radio, som uansett blir utdatert på et eller annet tidspunkt. Da er det mye viktigere at vi gir dem beskjed god tid i forveien om slukking i 2017, slik at de får investert i nytt utstyr.

Jeg er jo veldig glad for at et stort flertall i komiteen deler vår virkelighetsforståelse og slutter seg til regjeringens konklusjon. Det er altså bred politisk støtte til vår digitaliseringspolitikk, som i internasjonal sammenheng er offensiv og framtidsrettet. For meg er det også viktig at radiomediet nå kan digitaliseres på linje med andre. Spørsmålet er altså ikke om, men når digitaliseringen finner sted.

Det er veldig dyrt å distribuere radio analogt og digitalt samtidig, og en samlet bransje ønsker derfor en digitalisering av radiomediet. Det eneste vilkåret vi vil stille, er avvikling av FM-nettet. Det vil tilsvare den prosessen som ble fulgt ved en svært vellykket overgang til digitalt fjernsyn. Myndighetene sikrer da de samfunnsmessige interessene ved å stille vilkår for at overgangen finner sted.

For meg er denne digitaliseringen viktig. Trine Skei Grande snakker om hvor mange radiokanaler hun kan ta inn hjemme hos seg i Oslo. Faktisk er det så mye som 119 kommuner i Norge i dag som har tre–fire rikskanaler. De vil med denne omleggingen få like god dekning som i byen, med 16–32 kanaler. Det blir mer konkurranse, det blir mer mangfold, det blir mer å velge i. Og FM-nettet nærmer seg slutten mange steder. Da kan vi jo velge: Skal vi be radiokanalene distribuere dobbelt, både digitalt og analogt, eller skal vi si at nå er det digitalisering som er framtiden?

Det har jo blitt regnet ut hva det koster radiokanalene med dobbelt distribusjon. I perioden 2017–2026 regner vi med at det vil koste 700 mill. kr ekstra å sende både digitalt og analogt. Derfor er det viktig at disse pengene går til å lage god radio til folk – flere radiokanaler til lytterne. Slik får vi flere valgmuligheter. Dessuten er digitalradio veldig viktig for mottak i bil. Det blir mye sikrere å motta signaler der.

Så sier Fremskrittspartiet at de vil ha mobilt bredbånd istedenfor. Jeg vet ikke om Fremskrittspartiet var inne på Internett i forbindelse med Ski-VM. Dette er ustabilt. Dessuten koster det mye penger. Noe av det beste med radio er jo at det er gratis, at det er tilgjengelig for alle. Dersom vi skal betale penger for å lytte til radioen, er det altså en helt ny type mediepolitikk som jeg vil advare veldig sterkt mot.

Det er liten usikkerhet knyttet til valg av teknologi. Mange land i Europa satser på digitalradio med DAB og DAB+. Det gjelder Storbritannia, Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland, Sveits og mange flere.

Meldingen er også åpen på at digitalisering vil ha noen omkostninger, men dette er det jo først og fremst radiokanalene selv som skal betale. Jeg vet ikke hva Fremskrittspartiet mener, men det høres jo ut som om det er staten som skal ta ansvar for å sette opp nye radiosendere. I dagens virkelighet er det radiokanalene selv som betaler for dette, og derfor trenger de denne forutsigbarheten. Digitalisering av radiomediet skal ikke drives fram av myndighetene, men være aktørstyrt. Aktørene, og ikke staten, skal fatte beslutning om investeringer i et landsdekkende digitalt nett og et nytt digitalt radioinnhold. Og det har vært alle regjeringers politikk siden 1997.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Det er mulig representanten Korsberg mente å spørre om to replikker, det vil i så fall være anledning til det.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:51:09]: Det kommer litt an på svaret, president.

Presidenten: Presidenten var redd for det.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:51:12]: Man kan tegne seg for to replikker.

Det å lytte på radio (representanten tar fram en mobiltelefon) – beklager, jeg hadde radioen på. Dette er min radio – bredbånd, fremtiden.

Men det jeg skal stille statsråden spørsmål om, og som statsråden ikke svarte på, til tross for den oppfordringen jeg ga i mitt innlegg, er den økonomiske situasjonen rundt dette. Hvorfor er det ikke foretatt en økonomisk konsekvensanalyse av kostnadene ved å innføre den teknologien? I den forbindelse kan jo statsråden også svare på hvor store kostnader NRK har med digitalisering av radio. Jeg merker meg at de ønsker å øke lisensavgiften for å ta inn disse kostnadene.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:52:18]: Vi får jo her demonstrert Fremskrittspartiets kulturpolitikk: Vi skal betale for det selv. Vi skal betale for radio over mobilt bredbånd, vi skal betale mer på konserter, vi skal betale mer for teater. Det er Fremskrittspartiets alternativ til vår kulturpolitikk og vår mediepolitikk.

Ifølge det jeg har fått opplyst, har vel NRK betalt omkring 200 mill. kr i digitalnett. Det har også en del andre radiokanaler investert i. Det som er kostbart for P4, for NRK og for Radio Norge, er jo å sende på to måter, både digitalt og analogt. Derfor er det mange radiokanaler som vegrer seg for å etablere flere radiokanaler til lytterne, for det er dyrt med dobbel distribusjon. Så vi lar jo dette være aktørstyrt, og da må vi stille noen krav i forhold til når vi skal stenge bakkenettet.

Når det gjelder lokalradioer som eier senderen sin selv, er imidlertid situasjonen noe annet. Da er det mulig å sende på FM-nettet fremdeles.

Presidenten: Ønsker representanten Korsberg en replikk til? Det er det anledning til.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:53:25]: Ja, det gjør jeg.

Nå er det jo slik i dag at lytterne betaler. De betaler altså NRK-lisens. Og det er jo ikke noen gratis lunsj, verken for lyttere eller andre; det betales allikevel.

Men i og med at jeg ikke får noe klart svar som sådant, vil jeg heller bare stille et spørsmål rundt et mindretallsforslag fra komiteen som ikke blir vedtatt i dag. Jeg kan tenke meg å høre om hvordan statsråden har tenkt å møte denne utfordringen, hvilke grupper innenfor lokalradioen som kan forventes å benytte FM-nettet etter 2017. Kan statsråden gi et klart svar på det? For det er mange av de små brukerne av FM-nettet som er interessert i det, og foreløpig er det litt uklart.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:54:15]: Det er veldig mange lokalradioer som eier sin egen FM-sender. For dem er det uproblematisk å sende videre på FM-nettet. Men det er jo de som sender på det riksdekkende FM-nettet, som i dag er avhengig av å få konsesjon, som ikke vil ha mulighet lenger. Det har jo mange radiokanaler i dag – de har konsesjon. Jeg synes ikke det er en god politikk at vi fra myndighetenes side skal si at den og den radiokanalen oppfyller visse kriterier. Jeg vil heller slippe dette fritt innenfor det digitale nettet. Men det er altså de som sender helt lokalt, som sender fra én sender, som også kan gjøre dette i framtiden.

Olemic Thommessen (H) [11:55:08]: Jeg var i mitt innlegg så vidt inne på dette med nordisk samarbeid. Jeg har i en tidligere runde her i Stortinget i replikkordskifte spurt statsråden om dette med nordisk koordinering. Jeg opplevde jo da heldigvis at hun var positiv i forhold til å tenke i de baner.

Nå har vi i kulturutvalget i Nordisk Råd en mediepolitisk arbeidsgruppe – tror jeg jeg vil velge å kalle det – som er tverrpolitisk sammensatt. Der er jeg med, og jeg kommer til å bringe dette spørsmålet opp i en slik sammenheng. Men vi vet jo at skal det bli sving på det i nordisk sammenheng, må det mer lut til enn det vi klarer å mobilisere i Nordisk Råd. Da må regjeringene til.

Jeg vil spørre statsråden: Vil hun ta initiativ overfor de to andre skandinaviske landene i forhold til dette? Og hva vil hun foreslå å gjøre?

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:56:12]: Dette tok representanten Olemic Thommessen opp i spørretimen 9. mars i år. Jeg vil gjenta det jeg sa da, at jeg vil se på muligheten for å ta initiativ overfor mine nordiske kollegaer med tanke på å gjøre dette. Det er mange gode muligheter til felles nordiske sendinger når vi får digitalisert nettet.

Presidenten: Hvis Thommessen ønsker en replikk til, er det rom for det.

Olemic Thommessen (H) [11:56:41]: Takk.

Jeg merket meg jo svaret da, 9. mars, men jeg hadde kanskje håpet å få litt mer svar nå i dag.

Dette dreier seg jo både om utviklingen av den teknologiske plattformen og om lovsamarbeidet, for for de landene som ligger etter oss i løypa, vil man jo fortsatt ha konsesjonsregimer og slike ting. Jeg vil benytte denne anledningen til å understreke betydningen av at kanskje nettopp koordineringen av disse regelverkene, og jeg hadde nær sagt takten på avviklingen av dem, er viktige perspektiver å ta opp – og kanskje det viktigste. For vi ser jo at de andre også arbeider med DAB-teknologien, så sånn sett skulle forhåpentligvis det teknologiske være det samme. Men dette dreier seg altså om en organisatorisk del og en del som knytter seg til lovsamarbeid. Der ligger jo dette, iallfall i noen grad, i samferdsel, tror jeg, i Norge. Og da er spørsmålet: Vil også samferdselsministeren ta opp dette?

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:57:45]: Det er viktige grunner til at Norge må signalisere en slukkedato på et tidligere tidspunkt enn de andre nordiske landene, for det å digitalisere radiomedia i Danmark, f.eks., koster jo mye mindre, der er det mye kortere avstander. Så vi trenger jo å gi bransjen beskjed mye lengre tid i forveien.

Det er klart at vi har et utstrakt samarbeid med våre nordiske kollegaer på dette området. Vi følger med på hva de gjør, og alle går i den retning Norge gjør med hensyn til digitalisering.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:58:20]: Statsråden var opptatt av at folk skulle vite hvilken radio de skal kjøpe. Det er jeg veldig enig i. Så vil ikke statsråden anbefale å kjøpe partiprogram til jul – nå finnes det jo god og dårlig litteratur på alle områder, også på det området.

Mens jeg snakker om kvalitet, vil jeg benytte anledningen også til å si at kvaliteten i det nye mangfoldet og på den nye arenaen er opp til aktørene selv, ikke minst NRK. Men også andre aktører må vise at de ivaretar sitt samfunnsansvar og sitt samfunnsoppdrag.

Men spørsmålet mitt går nettopp på det med forutsigbarheten og hvilken radio man skal kjøpe. Når regjeringen sier at halvparten av lytterne skal bruke den plattformen i 2015 hver dag, står man ikke da i fare for å bite seg selv i halen og si at vi skal skape forutsigbarhet, men det forutsetter at du faktisk begynner å bruke tilbudet? Hvis ikke vil vi snu.

Statsråd Anniken Huitfeldt [11:59:35]: Men vi må jo følge med på hvordan radiolyttingen utvikler seg. Hvis det er slik at folk ikke ser merverdien ved digital radio, vil det jo være uheldig å gjøre dette. Så vi må jo følge nøye med på utviklingen, se om vi får overgang til det digitale mediet, men vi må jo ikke gjøre det for tidlig dersom et flertall ikke lytter til det digitale nettet.

Så er jeg også opptatt av kvalitet på radiostasjonene, men jeg synes jo det er relativt problematisk i dag at vi avgjør ut fra bestemte kriterier, hvem som skal få lov til å sende på det riksdekkende FM-nettet. Gjennom denne endringen, digitalisering, vil det, som representanten vil være kjent med, være mulighet for radiokanalene til å sende uansett – 16 til 32 kanaler over hele Norge . Det gir jo lytterne selv anledning til å definere hva som er kvalitet, og ikke politikerne, og det synes jeg er en riktig utvikling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Gunn Karin Gjul (A) [12:00:58]: (komiteens leder): Det vedtaket vi gjør i dag, vil gi folk i hele landet et langt bedre radiotilbud enn de har i dag. I dag er det 119 kommuner som bare har tre til fire kanaler, og de fleste der har kun NRK. Da er det litt merkelig at Fremskrittspartiet, som er så opptatt av at NRK ikke skal ha et monopol, ønsker at NRK skal ha et monopol i 119 av landets kommuner. I tillegg har vi en rekke kommuner hvor DAB-nettet bare dekker deler av kommunen.

Med det vedtaket vi gjør i dag, kan vi få et godt radiotilbud i hele landet. DAB har i dag 19 riksdekkende kanaler, og etter hvert vil det komme til mange flere. Det vil altså være et radiotilbud for enhver smak.

Så kan man jo stille spørsmål om hvorfor det er så viktig å digitalisere. Jo, vi har allerede digitalisert tv-mediet, og vi så allerede da hvor mye bedre tv-tilbud vi fikk. Så vet vi at FM-nettet er over 50 år gammelt. Vi vet at det er kostbart å vedlikeholde det og oppgradere det. NRK vil altså få ekstrakostnader på 35–37 mill. kr årlig hvis man skal fortsette å vedlikeholde og oppgradere FM-nettet. Vi vet at P4 vil få kostnader som er enda høyere.

Moderne lyttere ønsker ikke bare tre, fire kanaler. Moderne lyttere ønsker seg nisjekanaler, de ønsker å ha et mangfold å velge i. Det ser vi at man har fått innenfor tv-mediet, og det er også nødvendig hvis radio skal overleve som medium. Fra Arbeiderpartiets side ønsker vi faktisk at radioen skal overleve og bli et moderne, framtidsrettet tilbud til publikum.

Så kan man jo stille seg spørsmålet: Er den vågal, den beslutningen Stortinget tar i dag om at man skal vedta en slukkedato for FM-nettet, og at vi velger å gå videre med de anbefalingene vi har fått om DAB-teknologien?

I dag er det allerede 40 land som bruker DAB-teknologien, og nylig vedtok Tyskland en utbygging som gjør at man for første gang på over 60 år kommer til å få to riksdekkende radiokanaler i Tyskland. I etterkant har det resultert i at nå vedtar også Østerrike det samme, og Storbritannia har for mange år tilbake hatt en kraftig utbygging av den teknologien. De, sammen med Norge, er de to landene som nå kommer til å bli foregangsland. Storbritannia vedtok allerede i 2009 en slukking av FM-nettet sitt og kommer til å stå igjen med bare et FM-tilbud for de små nærradioene. Det er nesten en parallell til det vedtaket vi gjør i dag.

Så var det representanten Trine Skei Grande som framstilte det som at dette er siste gang vi «vedtar teknologi» i Stortinget. Det er helt feil. Vi skal ikke vedta noe teknologi i Stortinget i dag. Det er aktørene sjøl som bestemmer hvilken teknologi man velger. Og jeg må si at jeg er helt inkompetent til å velge hvilken radioteknologi man skal stå på her.

Så har Fremskrittspartiets Korsberg nå presentert sin mobiltelefon og vist at han har en radio der. Han sier at vi kan satse på Internett i stedet. Det er faktisk sånn at mobilnettet fungerer langt dårligere enn radionettet. Er vi på en rockekonsert eller, som statsråden nevnte, VM på ski, risikerer vi at vi ikke har et radiotilbud i det hele tatt fordi nettet kollapser. Det er altså kapasitetsproblemer knyttet til Internett. Det er heller ikke gratis. Nå kan representanten Korsberg høre radio på sin mobiltelefon, men den er vitterlig dekket av hans arbeidsgiver, og det er ikke sånn at hele landets befolkning har en radio dekket av sin arbeidsgiver.

Det siste er hensynet til beredskap, som tilsier at vi bør satse på en DAB-teknologi framfor Internett.

Det siste argumentet som blir framført, og som jeg mener er et veldig viktig hensyn å ta, er faren for forsøpling når 7,5 millioner radioer kanskje må skrotes. Heldigvis er det ikke sånn. Mange kan allerede bruke sin gamle radio. Men i forhold til all den type elektronisk avfall vi allerede i dag skroter, blir radioandelen faktisk veldig liten. I tillegg har vi svært gode returordninger i Norge,

Ib Thomsen (FrP) [12:06:17]: DAB+ eller DAB – alle skjønner, alle vil, og alle er enige om at radioen i Norge skal over på en digital plattform. Alle skjønner at det digitale er framtiden når det gjelder radio.

Det blir påstått at å høre på Fremskrittspartiet er som å høre på Filmavisen fra 1950–1960-tallet, ja på Nitimen med Kjell Thue, og at det å samles rundt radioen er viktig. Nå er det en radiokanal i Norge som mener at den samler folk rundt radioen, og det er Radio Norge. De har et program på fredager fem over ni som heter Geirs Grovis, og det samler folk rundt radioen, mener Radio Norge.

Det er klart at radioen er i utvikling. Man fikk den største utviklingen da NRK fikk konkurranse. Men alle skjønner ikke at man må skrote så mange radioer, at man ikke kan fortsette å bruke sin gamle FM-radio. Alle skjønner ikke at det er medieindustrien og kulturministeren som skal bestemme når man skal skrote radioen sin, og ikke radiolytteren selv.

Alle ser at DAB har vært drevet fram av tre store radioaktører, elektronikkbransjen og alle med særinteresser i bransjen. Beslutningen står i sterk kontrast til diskusjonene i andre land. DAB er altså ingen ny teknologi. Man begynte å snuse på denne på 1980-tallet. Det er de store nasjonale kringkasterne som står bak denne frampressingen. Det er behovet til disse kringkasterne som preger løsningen man har kommet fram til. Visjonen er at man skal kunne kjøre en bil gjennom hele landet, blir det sagt, og høre på den samme stasjonen hele veien. Men ikke over landegrensen, og ikke i resten av Europa. Så langt har man ikke kommet, og disse visjonene begynner å slå sprekker.

En EU-rapport konkluderer med at FM-slukkingen er politisk uspiselig i Europa, og det meste fungerer der, selv om man er uenig i det også. Dessuten er fortsatt valget av plattform usikkert i Europa. EU foreslår flere standarder, men favoriserer i stor grad noe som kalles DRM, altså ikke DAB, som Norge velger. EU setter heller ingen dato for analog slukking. Dermed er Norge på kollisjonskurs med EU, og kan bli sørgelig alene, med de konsekvenser det får for våre radiolyttere.

Norge er det første land i verden som beslutter stenging. Det har blitt sagt av flere. Så der er vi på topp. DAB skal innføres med tvang. Det er ikke et ukjent fenomen i Norge at man påtvinges ting. Hvor populært blir vedtaket når folk oppdager konsekvensen og hva dette innebærer? Norge er tross alt et lite land. Det kan gi dyre radioer. Det kan gi liten tilgang på utstyr. Representanten Kåre Simensen sa: Dette blir billige dippedutter. Hvor billige? Hva vil det koste, og hva er tilgangen?

Det blir sagt at nærradiostasjonene kan bruke det gamle FM-nettet. Hvilke konsekvenser får det for de små radiostasjonene? De blir tilbudt et nett som er så ubrukelig at de store kringkasterne ikke vil bruke det, men det er bra nok for de små. Eller må de ta de videre kostnadene ved å ruste det opp?

NRK har brukt mange hundre millioner kroner på å bygge opp DAB-nettet. Mye kan tyde på at eieren, den norske stat – kulturministeren, generalforsamlingen i NRK, har vurdert det slik at det ikke er noen vei tilbake.

Markedet har så langt ikke syntes at DAB har vært en løsning – jeg snakker om lytterne. Lytterne har ikke sett det lyset som resten av Stortinget har sett. Men tvang er fortsatt den eneste utvei.

Oppsiktsvekkende er det at NRK nekter å oppgi hvor mye penger man har brukt på dette. Sverige har sagt at de brukte 600 mill. kr før regjeringen satte ned foten og sa: Her blir det ikke noen stenging – vi får la denne utviklingen gå naturlig.

Er det ikke et tankekors at NRK kutter programmer og stillinger? De legger ned Her og nå. Så bruker de lisenspengene på infrastruktur framfor innhold. Dette er veldig merkelig.

Hvem som skal ta kostnadene med 99,95 pst. dekning av digitalradio, blir det heller ikke sagt noe om i meldingen. Løsningen er som kjent, som flere har vært inne på, å øke lisensen. Det er et kjent grep for å skaffe inntekter til slike løsninger.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kåre Simensen (A) [12:11:39]: Etter å ha hørt siste taler blir jeg litt i stuss. Det virker som at Fremskrittspartiet befinner seg i en egen lukket verden, og at man får sin informasjon fra én kilde. Jeg skal ikke nevne navn fra denne talerstol, men det er en veldig ensidig informasjon, likeså argumentasjonen for hvorfor man ikke vil innføre DAB-teknologien i dag.

Det oppfattes også slik når representanten Thomsen har ordet, at DAB er en norsk oppfinnelse. Det er det faktisk ikke. Det er en internasjonal standard. Det hevdes at EU velger DRM. Men DAB, DAB+ og DRM tilhører samme teknologiske familie, under fellesnavnet Eureka 147. Så det er slett ikke noen særnorske beslutninger som tas her i dag. Jeg skulle ønske Fremskrittspartiet var litt mer lyttende til det bransjen har av kunnskap i forhold til den teknologien de selv måtte velge for å innføre ny teknologi i forbindelse med radiooverføringer.

Jeg hadde lyst til å ta ordet fordi jeg som saksordfører har lyst til å takke for en god og spennende debatt. Jeg synes at det har vært holdt mange gode innlegg med mangfoldig og god bredde i argumentasjonen, selv om ganske mye skiller flertallet og Fremskrittspartiet. Uansett: Man skal benytte denne talerstolen til å argumentere for sitt syn. Det synes jeg de som har hatt ordet i saken, har klart på en glimrende måte. Det har gått fra julegaver via piratradio til demokratiutvikling i Burma. Jeg synes det synliggjør radioens plass i samfunnet på en glimrende måte.

Men i likhet med representanten Gunn Karin Gjul har jeg lyst til å korrigere noe, slik at det ikke blir hengende i luften: Stortinget vedtar ikke teknologien. Det har vi overlatt til aktørene selv. Men det viktigste vi gjør i dag, er å ta beslutning om å stenge FM-nettet. Resten overlater vi til aktørene. Resultatet blir at de avgjørelsene de tar, og den rollen de da vil spille, kommer oss lyttere til gode på et senere tidspunkt.

Uansett vil jeg ønske oss alle lykke til, og jeg vil ønske spesielt aktørene lykke til, og jeg håper at beslutningen i dag er startskuddet for en ny og bedre radiohverdag i morgen.

Øyvind Korsberg (FrP) [12:14:38]: La meg starte med noe som jeg ikke gjorde i mitt hovedinnlegg, nemlig å takke saksordføreren for å ha gjort en god jobb. Vi har hatt en god prosess i komiteen.

Så skal jeg helt avslutningsvis bare kommentere noen av de påstandene, eller beskrivelsen av vår politikk, som er framsatt i debatten – at vi går med ryggen inn i framtiden, dette med Filmavisen, osv. Det kan man gjerne gjøre. Og jeg forstår faktisk at posisjonen gjør det, for når man mangler gode, relevante, faglige argumenter, er jo dette en måte å prøve å latterliggjøre motstanderen på. For det vi tar til orde for, er ikke en mellomstasjon – vi vil lenger i den teknologiske utviklingen. Hvis man lager en skala, kan man si at det startet med FM-nettet, så har man DAB, og så har man mobilt bredbånd, og det er den siste delen vi ser som den framtidige løsningen. Vi stopper ikke på en mellomstasjon som heter DAB, som kom i 1981, og tror at det er framtiden. Det blir omtrent som en frosk som sitter nede i en brønn. Så kikker han opp og ser himmelen der oppe og tror at det er hele verden. Der er altså ikke vi. Men mangler man gode argumenter, må man gjerne framføre det budskapet som posisjonen i denne salen har gjort.

Så er det sagt at det er 119 kommuner som bare får inn tre radiokanaler. Litt spøkefullt sagt kunne man jo ta det som et argument for kommunesammenslåing – hadde man slått sammen de kommunene, hadde man hatt full dekning. Vel, så enkel er altså ikke verden. For det avgjørende er faktisk hvor man har dekning, og hvor mange lyttere som kan ta inn radio. Å nå de siste – når man skal opp i over 99 pst. – er det som kommer til å koste, og det er forbrukeren som kommer til å få denne regningen.

Så er det sagt noe som er fullstendig feil – at det ikke er Stortinget som vedtar teknologien, men aktørene selv. Det burde være ganske enkelt for alle som er i denne salen, å skjønne følgende: Det er regjeringen som fremmer saker til Stortinget, og det er stortingsrepresentantene som sitter i denne salen og voterer. Det gjør ikke aktørene. Så enkelt er det. Det er et teknologivalg vi skal foreta i dag. Den neste debatten kommer sannsynligvis når vi skal debattere slukkedatoen for DAB. Den debatten gleder jeg meg til, uansett hvor jeg befinner meg da, om det er i dette hus eller helt andre steder.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.