Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten: Første taler er sakens ordfører, Jørund Rytman.

Det virker ikke som om sakens ordfører har funnet det formålstjenlig å innfinne seg i stortingssalen. Presidenten vil kanskje anmode komiteens leder, med sikte på senere debatter, å innskjerpe disiplinen i komiteen, hvis man kan bruke et slikt uttrykk. Da går vi videre på talerlisten.

(Jørund Rytman kom her inn i stortingssalen.)

Da gir jeg ordet til sakens ordfører, Jørund Rytman. Taletiden er 5 minutter, så han har anledning til å gjenvinne pusten.

Jørund Rytman (FrP) [12:40:29]: (ordfører for saken): Takk for det. Beklager at det ble litt forsinkelser. Enten har jeg sett feil, eller så har det vært noen omrokeringer på dagsordenen siden jeg så den. Uansett, beklager så mye.

Dette representantforslaget fra Venstre, som gjelder å endre beløpsgrenser i merverdiavgiftsloven § 15-3 for oppgavetermin ved lav omsetning, har som intensjon – formål – å forenkle regelverket.

Videre er det jo slik i dag at det er åpnet for at mindre selskaper med en omsetning under 1 mill. kr kan søke Skatteetaten om å slippe – dvs. grensen går ved 1 mill. kr. Det var også det som var intensjonen da man i 2001 ønsket forenkling for de aller minste selskapene i Norge.

Det er i utgangspunktet generelt tverrpolitisk enighet om at skjemaveldet i Norge må bli mindre, og at forslag på forenklingstiltak bør imøtekommes positivt. Imidlertid er det i denne sak uenighet i komiteen om akkurat dette forenklingsforslaget. Jeg tror imidlertid ikke at det er uenighet om at hvis forslaget fra mindretallet i komiteen ville blitt vedtatt, så ville det bety mindre arbeid for landets gründere og de små selskapene med få ansatte.

Flertallet i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, vektlegger de eventuelle ulemper det kan medføre. Det henvises bl.a. til regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. I denne handlingsplanen framgår det at årlig oppgavelevering gjør at det er vanskeligere å avdekke visse former for svindel mot merverdiavgiftssystemet. Det er hovedbegrunnelsen for at man ikke vil støtte et slikt forenklingsforslag.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enige i intensjonen i representantforslaget fra Venstre, som har gjort at man i løpet av komitébehandlingen har endret ordlyden i forslaget ut fra opprinnelig tekst fra Venstre. Hvis man hadde vært enig i representantforslaget fra Venstre, ville det medført at småbedrifter med under 2 mill. kr i omsetning ville blitt tvunget til å innlevere omsetningsoppgave én gang i året, og at det ikke hadde vært frivillig. Det er da blitt et omforent forslag om at det skal være frivillig, og mindretallet i komiteen står samlet om dette forslaget i komiteen. Jeg vil også da ta opp det forslaget.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets skepsis mot å øke grensen fra 1 mill. kr til 2 mill. kr, og begrunner det med økonomisk svindel, så synes jeg det sier litt om fokuset og troen – eller mangelen på tro – på gründere i Norge, at man tror og mistenker at de små bedriftene i Norge straks man har anledning til det, vil bli kriminelle. Jeg minner om at vi har relativt strenge straffer for økonomisk kriminalitet, spesielt når det gjelder unndragelser av skatter og avgifter, dessverre ofte strengere enn ved andre former for kriminalitet, men det er jo en annen debatt. Jeg tror imidlertid slike straffer virker mer forebyggende enn å skjære alle over en kam og opprettholde – eller innføre – unødvendig skjemavelde for alle gründere i Norge.

Jeg vil også avslutningsvis nevne, selv om man ikke får flertall for dette forslaget, at finansministeren og flertallspartiene kanskje kunne vært litt imøtekommende i forhold til hvordan systemet fungerer i dag. Er man en liten bedrift, kanskje bare med én ansatt, med en omsetning på 100 000 kr, må man faktisk søke Skatteetaten om å slippe å fylle ut omsetningsoppgaven. Man må søke, og det er ikke noen automatikk i at man får tillatelse til bare å levere én gang i året. Det burde man kanskje se på. Jeg håper vi kan få positiv respons på det – hvis statsråden tar ordet senere i debatten.

Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp det forslaget han refererte til.

Dag Ole Teigen (A) [12:45:28]: Bare noen korte merknader fra min side.

Jeg mener det er viktig å understreke det vi i regjeringspartiene også er inne på i merknads form, at vi er positive til forslag som kan forenkle regelverket for mindre bedrifter, og at det er bakgrunnen for det arbeidet som blir gjort med fjerning av revisjonsplikt, elektronisk rapportering og med å vurdere forenklinger i aksjeloven. Det vedtaket som gjelder i dag om årlig oppgavetermin, ble også til som et ønske om forenkling for mindre bedrifter som ble avgiftspliktige som følge av momsreformen 2001.

Så er det slik at de gode løsningene ofte finnes i en balanse mellom to hensyn, i dette tilfellet hensynet til forenkling på den ene siden og hensynet til kontroll og tilsyn på den andre. I Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, som ble lagt fram i mars i år, framgår det at årlig oppgavelevering gjør at det er vanskeligere å avdekke visse former for svindel mot merverdiavgiftssystemet, samtidig som denne ordningen også i større grad kan åpne for svindel.

Det kan være ulike syn på hvor den riktige balansen mellom forenkling og kontroll er. Men alle er enige om at det må være en balanse. Det er en gradsforskjell mellom en beløpsgrense på 1 mill. kr og en grense på 2 mill. kr, men det er ingen prinsipiell forskjell. Begge grensene tar som utgangspunkt at de minste bedriftene kan velge årlig oppgavetermin, men at større bedrifter må levere hyppigere. Så kan vi diskutere hvor grensen skal gå.

I forslaget blir det vist til likebehandling mellom næringene, men overfor primærnæringene har man mye bedre muligheter for kontroll. Jeg synes derfor ikke det er nødvendig å vedta forslaget ut fra hensynet til likebehandling av næringer, selv om jeg er enig i at det generelt er et godt prinsipp.

For øvrig vil en heving av grensen fra 1. juli ha budsjettmessig virkning, som prinsipielt sett – i størst mulig grad – bør behandles i den vanlige budsjettprosessen, slik jeg ser det.

Arve Kambe (H) [12:47:29]: Saken i dag handler om et forslag som Venstre har fremmet, og de skal ha honnør for det, men også om at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre nok en gang har klart å skrive oss sammen i et konkret forslag, som faktisk har klart å fylle forenklingsmålet i Norge, til regjeringen, til oss andre, med konkret innhold. Og nok en gang når vi kommer til stortingssalen med konkrete forslag til behandling, nekter regjeringen å ta inn over seg de gode forslagene. Som Teigen fra Arbeiderpartiet nettopp uttalte, er det ingen prinsipiell forskjell mellom 1 og 2 mill. kr i forhold til dette. Heller ikke hvis man inflasjonsjusterer, begynner man å nærme seg summene. Derfor synes jeg det blir noe feil å vise til regjeringens handlingsplan mot alvorlig økonomisk kriminalitet, for å bruke et av eksemplene som departementet bruker, for å stemme ned dette forslaget.

Dette handler altså om å gjøre det noe enklere for noen flere bedrifter enn i dag, som den utmerkede presidenten, da han var finansminister, klarte å innføre. Det var en god start, men det er åpenbart at det nominelle beløpet av en eller annen grunn ikke har vært inflasjonsjustert, og heller ikke på andre måter.

For Høyres del ser man det i sammenheng med den jobben som gjøres nå i forhold til å oppheve revisjonsplikten. Vi har forventninger til å gjøre det enklere å starte aksjeselskaper og å redusere kravet til aksjekapital, vi har tilsvarende forventninger til å gjøre det enklere med å redusere kravet til oppbevaring av regnskapsbilagene, man har utfordringer i forhold til eksportbedriftene når det gjelder snudd omdreining på momsen – og andre konkrete tiltak som kan gjøre dette rimeligere for bedriftene.

Dette forslaget er noe som binder oss opp. Vi har i forslaget foreslått at dette gjøres gjeldende fra 1. juli 2011, slik at realiteten av det blir noe vanskeligere å innføre. Men vi vil ta høyde for det i Høyres arbeid med vårt reviderte nasjonalbudsjett, og kommer selvfølgelig til å legge det inn.

Ellers vil jeg rose saksordføreren, som har klart å skrive oss sammen. Jeg vil gi honnør til Venstre som, da de andre partier påpekte noen mangler ved deres forslag, faktisk tok det inn over seg. Det er kanskje et eksempel til etterfølgelse for den rød-grønne regjeringen – det går faktisk an å få endret noe underveis i en prosess.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:50:41]: Det er viktig å sikre forenklinger for næringslivet, slik at vi ikke får et system som gjør at det er vanskelig å drive næringsvirksomhet i Norge. Derfor har vi ikke minst også vært veldig opptatt av å utvikle nettsteder og den elektroniske kommunikasjonen med næringslivet fra offentlige etater, noe som har vært tatt vel imot fra næringslivets side.

Vi som finanskomité må allikevel alltid spørre oss om forenklingstiltak også vil gjøre det for lett å drive økonomisk kriminalitet. Dette forslaget er dessverre egnet – muligens – til å gjøre det. Det er jo vurderingen fra Finansdepartementets side at man i hvert fall må ta det med i betraktning. Og i forbindelse med at vi nå har fått en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, som representanten Teigen var inne på, skal altså regjeringa på bakgrunn av det vi nå vet om svindel med merverdiavgiften, gå inn og vurdere om man heller bør stramme inn på muligheten til å bruke årsterminer.

Grunnen til at jeg tok ordet, var egentlig at Jørund Rytman, fra Fremskrittspartiet – som også fikk litt følge av representanten Arve Kambe, fra Høyre – ymtet frampå om at hvis man er mot denne typen forenklingstiltak for næringslivet, viser det mistillit til næringslivet generelt. Og det har jeg lyst til å advare mot. Vi hadde en runde på akkurat dette for litt siden også. Jeg syns at det vitner om en litt for lettvinn omgang med disse spørsmålene, som er veldig alvorlige, og som ikke minst er blitt mer alvorlige de siste åra. Vi har fått åpnere grenser, og det er lettere å drive organisert og økonomisk kriminalitet enn det var før. Det trodde jeg at et parti som Fremskrittspartiet var opptatt av, som profilerer seg på å være opptatt av å bekjempe kriminalitet generelt.

Vi fra SVs side er opptatt av at vi skal bygge opp under den seriøse delen av næringslivet. I hvert fall i de tilbakemeldingene som jeg får fra bransjer som er særlig utsatt for økonomisk kriminalitet, svart arbeid og svindel av ulike slag, er de opptatt av at vi skal sørge for at konkurransevilkårene deres vis-à-vis den useriøse delen av næringslivet skal være gode. Det syns jeg vi skal ta alvorlig.

I tillegg er det jo sånn at inntektene fra merverdiavgiften til fellesskapet er enorme, ca. 30 pst. Det er klart at hvis vi legger til rette for at det skal være lettere å svindle med momsen, vil det også bety at vi mister betydelige inntekter til fellesskapet. Det må man gjerne syns er greit, men vi syns ikke at det er greit, for disse pengene ønsker vi å benytte til satsing på eldreomsorg, skole, barnehager, barnevern og andre ting som er viktige.

Jeg har i forbindelse med at vi diskuterte budsjettet og la fram våre forslag til budsjetter for i år, registrert at Fremskrittspartiet heller ikke da var særlig opptatt av at vi skulle ha mulighet til å føre kontroll med næringslivet og mulighet til å avdekke bl.a. økonomisk kriminalitet. Her er jo ikke minst Skatteetaten et veldig viktig verktøy på vegne av fellesskapet. Her valgte man da å kutte 645 mill. kr. Hvis man ser Skatteetaten, tolletaten og Finanstilsynet under ett, som er tre veldig viktige verktøy for å avdekke økonomisk kriminalitet, valgte man altså å kutte 730 mill. kr. Når man da velger å bruke så sterke ord som å si at man har mistillit til næringslivet hvis man er for kontroll, tror jeg det handler om at man sjøl kanskje ikke har gjort hjemmeleksa si, og at man prøver å få fokuset over på noen andre enn seg sjøl. Jeg vil anbefale Fremskrittspartiet å ta en ny runde på dette for å se om man ikke skal revurdere hvordan man forholder seg til særlig merverdiavgiftssystemet, som er veldig viktig for fellesskapet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:55:45]: I 2001 fikk vi en generell regel i momsloven som sa at en skulle få årlige oppgaveterminer når omsetning og uttak ikke overskred 1 mill. kr. Forslaget fra Venstre i dag er å heve denne grensen til 2 mill. kr. Sjølsagt er det i en tradisjon hvor den alt overveiende del av norsk næringsliv er seriøse bedrifter. En slik forenkling har i sin grunnholdning sjølsagt Senterpartiets støtte. Og den har ikke bare Senterpartiets støtte, men den har også finansministerens støtte, slik som det framgår av brevet fra finansministeren av 21. mars 2011.

Det som imidlertid er utfordringa, er at en må se dette forslaget i forhold til den virkelighetens verden som vi lever i, hvor det dessverre er en del bedrifter som står for en annen tradisjon, og som viser en atferd hvor en ikke er så nøye med å betale sin merverdiavgift. Når den går over et helt år, kan det utestående til fordel for staten bli et betydelig beløp. Derfor påpeker finansministeren behovet for å se på dette. Fra Senterpartiets synspunkt er det viktig, for noe som er veldig sentralt for alle næringsdrivende, er at en oppfatter konkurransen som rettferdig, at konkurransen mellom ulike typer bedrifter er tuftet på det som er den norske tradisjonen, nemlig at skatter og avgifter betaler du, her skal det være orden i sakene. Hvis det ikke er det, vel, da vil moralen knyttet til skatt og avgift ganske raskt forfalle.

Jeg regner med at finansministeren vil gå inn i denne problematikken på en god måte. Ett alternativ kan jo være at de som viser en atferd som er mindre pålitelig, ganske raskt får et pålegg om tomånedersterminer, slik at en dermed demper de ulemper som foreligger. Det er ganske opplagt at 2 mill. kr i omsetning i dag gjelder en ganske beskjeden bedrift, og vi må være forsiktig med å bruke for mye tid på de små sakene, for dermed å kunne greie å konsentrere oss om de større sakene.

Så har det dukket opp et spørsmål om merverdiavgiftsloven § 15-3 skal inneholde ordet «skal» eller «kan», i betydningen «skal det leveres en gang i året» eller «kan det leveres en gang i året». Slik som loven allerede praktiseres i dag, gis det muligheter for å nyansere «skal»-begrepet. Det vil jeg anføre støtte til, fordi det kan være en rekke forhold som tilsier at det kan være tungt likviditetsmessig å bære momsen dersom en får moms igjen bare en gang i året. Jeg tror det er en klok vurdering at det da står «kan».

Jeg regner med at svindelproblematikken blir grundig drøftet av finansministeren. Finansministeren og Senterpartiet ønsker her at en skal få en forenkling. En må da bare ta den tid som er nødvendig for å sikre at det innebærer rettferdig konkurranse for næringslivet.

Borghild Tenden (V) [12:59:33]: Takk til saksordføreren for en god gjennomgang og også takk til siste taler, som jeg følte støtte fra.

Venstre har et sterkt engasjement for å få til forenkling og redusere rapporteringsplikt og skjemavelde for norsk næringsliv. Derfor har vi bare det siste året foreslått å tallfeste en samlet målsetting om å redusere næringslivets skjemavelde med 25 pst. Derfor har vi foreslått å opprette et eget regelråd etter suksessen i Sverige. Derfor har vi foreslått å gjøre det enklere og billigere å starte nye bedrifter. Og derfor har vi foreslått å heve omsetningsgrensene for å få rett til årlig oppgavetermin når det gjelder merverdiavgift.

Den saken vi nå behandler, er ikke verdens største og viktigste sak, men et skritt i rett retning når det gjelder forenkling for næringslivet generelt og for de minste bedriftene spesielt.

Det er to elementer vi vil ha på plass. Det første er en fornuftig økning av dagens omsetningsgrense, fra 1 mill. kr til 2 mill. kr. Dagens grense har stått stille siden ordningen ble innført for ti år siden. Det andre er at det skal være en tilnærmet automatikk i at alle som har en omsetning under den fastsatte grensen, får rett til en årlig omsetningsoppgave. Når det gjelder det siste, har det i løpet av komitébehandlingen blitt fremsatt fornuftige innvendinger – som saksordføreren og flere har vært inne på – mot Venstres opprinnelige forslag om at alle skal ha en årlig omsetningsoppgave, etter modell fra landbruket. Vi har derfor endret på det opprinnelige forslaget, slik at alle som vil, skal ha rett til en årlig omsetningsoppgave, men at de som ønsker det, f.eks. av likviditetsmessige årsaker, fortsatt kan levere omsetningsoppgave hver annen måned.

Som vanlig i slike saker viser flertallet i innstillingen til brevet fra statsråden – punktum – ingen argumentasjon utover det. Dette er, for å si det forsiktig, ikke første gang.

I innstillingen fremhever flertallet – på vegne av statsråden – to motforestillinger mot forslaget. Det første er at det angivelig skulle føre til mer økonomisk kriminalitet. Det har vi også hørt flere har vært inne på her. Dersom dette var en reell motforestilling, burde hele ordningen med årlig oppgavetermin avvikles. Vi burde i hvert fall ikke innført fritak for revisjonsplikt for de minste bedriftene. Dette er i beste fall et svært vikarierende argument, slik Venstre ser det, ikke minst med tanke på at de bedriftene som har en omsetning på mellom 1 mill. kr og 2 mill. kr, og som vil bli omfattet av forslaget som Venstre har fremmet her i dag, som regel er bedrifter som har eksistert en stund, men som sakte, men sikkert har opparbeidet seg en litt større omsetning. At disse plutselig skulle utgjøre en trussel som undergraver regjeringens arbeid mot økonomisk kriminalitet fordi de får rett til å levere én omsetningsoppgave i året istedenfor seks, er for meg en litt underlig argumentasjon.

Det andre motargumentet som fremføres, er at forslaget vil ha budsjettmessig virkning og dermed prinsipielt burde behandles i ordinære budsjettbehandlinger. De budsjettmessige virkningene av forslaget er minimale, og det er uansett bare snakk om en utsettelse på maksimalt noen måneder før merverdiavgiftsoppgjøret finner sted. Dessuten gjør Stortinget stadig vekk vedtak som vil ha budsjettmessige virkninger, utenom de ordinære budsjettbehandlingene. Så langt i år dreier dette seg om totalt 1,3 mrd. kr. I den sammenheng er dette forslaget helt ubetydelig.

Rett før jul ble undersøkelsen «Paying Taxes 2010» lagt fram. I denne undersøkelsen fremgikk det, positivt nok, at de administrative kostnadene for næringslivet knyttet til det norske skatte- og avgiftssystemet, relativt sett er små, med ett unntak: momssystemet. Blant annet viste undersøkelsen at innbetalingsfrekvens og skjemalengde var avgjørende faktorer når det gjaldt de administrative byrdene knyttet til håndtering og oppfølging av regelverket.

Vårt forslag, som vi nå behandler, vil være et skritt i retning av nettopp å minske de administrative kostnadene også på dette området. Dessverre konstaterer jeg nok en gang at det er langt fra retorikk til reell politisk vilje.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:04:27]: Noen få ord om den saken vi nå behandler. Først: Det er generelt slik at det å arbeide for at det skal bli enklere å forholde seg til skjemaer og regler mv. for næringslivet, er en viktig oppgave for denne regjeringen. Derfor fremmet vi forslag om revisjonsplikten. Derfor har vi satt i gang et stort arbeid om EDAG, som er den elektroniske rapporteringen mellom næringsliv og etater. Derfor har vi også på andre områder nå satt i gang et stort arbeid for å se på forenklingsmuligheter. Så en skal ikke tvile på at det arbeidet kommer til å fortsette.

Så er det slik, som flere talere har påpekt i dag, at en må veie litt ulike hensyn opp mot hverandre når det gjelder slike ting – på den ene siden hensynet til forenkling og på den andre siden hensynet til kontroll. Det er et klassisk tilfelle som enhver – hadde jeg nær sagt – både finansminister og regjering må vurdere i slike sammenhenger. Det er her også vist til kampen mot økonomisk kriminalitet.

Så går det også an i diskusjonen å hevde at en grense som har stått uberørt siden 2001, på en måte har en slags inflasjonsvirkning. Men hovedargumentet, avveining mellom grense og kontroll, endrer for så vidt ikke karakter av den grunn, for det vil alltid ligge der som en problemstilling.

Det er riktig, slik det også har blitt påpekt av flere talere her, at det opprinnelige forslaget som Venstre la inn, har blitt endret noe i forbindelse med innstillingen. En har f.eks. endret det som gjelder en bedrift som i en periode har større inngående avgift enn utgående avgift. Her vil det kunne være en ulempe at en ikke får anledning til å levere oppgaven oftere.

Det ble også vist til at skattekontoret i dag har myndighet til å avslå søknad om årsterminoppgave og trekke tilbake igjen tidligere meddelelse/samtykke, enten når betalingsplikten ikke overholdes, eller når en begår andre overtredelser av bestemmelser i loven. Det ble også påpekt at det var behov for en tett oppfølging overfor denne gruppen, og at to måneders avgiftsoppgaver ville gi bedre anledning til det. Dette har ikke komiteens mindretall tatt hensyn til i det endrede forslaget.

Så jeg finner grunn til å holde fast ved at kontrollbehovet overfor den enkelte virksomhet er viktig, og i tifelle må også en obligatorisk ordning kombineres med en adgang for skattekontoret til å pålegge tomånedlige oppgaver. Så har det budsjettvirkning, det kommer en ikke utenom. Og så er det en henvisning til det en kaller «særbehandlingen av primærnæringene». Det som er poenget her, er at når det gjelder primærnæringene, er det en sterkere kontroll enn for andre næringer, bl.a. fordi omsetningen i primærnæringene automatisk blir rapportert til ligningsmyndighetene gjennom omsetningsledd både innenfor landbruk og fiske.

Men når det er sagt, kan jeg for så vidt gi det løftet til forslagsstilleren at vi selvsagt skal ta dette forslaget med i den vurderingen som vi skal gjøre framover av mulige nye forenklingstiltak for næringslivet og for dem som er opptatt av skjemaveldet.

Så helt til slutt: Når det gjelder momssystemet i sin alminnelighet og henvisningen fra forslagsstiller til den undersøkelsen som kom i fjor høst, tror nok jeg at en av hovedgrunnene til at momssystemet kom dårligere ut enn det direkte skattesystemet, er at momssystemet er komplisert ved at det er flere momssatser. Man har 0 pst. og 25 pst., og så har man mellomsatser. Man har unntak fra momssystemet, og det gjør at momssystemet er mer komplisert enn det burde være, så en stor forenkling ville f.eks. ha vært å ha to momssatser. Men jeg regner jo med at veien dit er lang – altså fra 0 pst. og et eller annet mer. Men det er nok en lengre diskusjon.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jørund Rytman (FrP) [13:09:20]: Jeg vil komme tilbake til det som jeg tok opp i mitt innlegg, og som finansministeren delvis tok opp avslutningsvis. Det gjelder at det i dag ikke er noen automatikk i at man får fritak fra å levere annenhver måned.

La oss ta en situasjon hvor det er en gründer som kanskje har en omsetning på 100 000 kr i året, som har fulltidsjobb ved siden av – men vedkommende har selvfølgelig en gründeridé som han jobber med, kanskje dag og natt – og som så søker om fritak. Jeg vet om et tilfelle der vedkommende fikk avslag fra Skatteetaten med følgende begrunnelse: Nei, riktignok var det liten omsetning foregående år, kanskje 50–60 000 kr, men du var én eller to dager for sent ute med å levere inn søknad den ene gangen, og dermed har du brutt loven, så da må du fortsette med den ordningen ett helt år til før vi kan vurdere det på nytt.

Da mener i alle fall jeg at man har misforstått litt. Dette er jo nettopp et forenklingstiltak for den gode gründeren som ønsker å gjøre noe, men som selvfølgelig i en stresset hverdag har glemt det, sannsynligvis. Men det var kanskje nettopp den målgruppen som det burde ha vært fokusert på. Vil finansministeren vurdere dette?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:10:25]: Jeg tror finansministeren skal være forsiktig med å gå inn i den mer daglige virksomheten i Skattedirektoratet. Men jeg mener også at Skatteetaten er en serviceorganisasjon. Den har jo fått gode skussmål ved ulike anledninger, så jeg tror nok at det er mulig å kunne appellere til det gode skjønn i Skatteetaten i den type tilfelle som her ble nevnt. Skatteetaten har jo også mulighet til å fravike dette, så jeg tror at det bør være i gode hender. Jeg vil derfor vokte meg for å gi helt spesifikke pålegg til Skatteetaten i så måte.

Arve Kambe (H) [13:11:14]: Jeg synes det er litt dumt når man har slike forenklingsdebatter for næringlivet, at mange – særlig SVs Thorkildsen – ofte ender opp med å diskutere økonomisk kriminalitet.

Vi i Høyre er ganske klare på at økonomisk kriminalitet går ut over næringslivet, det går ut over skattebetalerne, det går ut over innbyggerne, og vi ønsker å slå hardt ned på det. Når vi i denne saken ønsker å utvide dagens ordning, som fungerer ganske positivt, etter vår mening, blir vi litt bekymret når vi leser finansministerens brev til finanskomiteen under punkt 3. Der skriver han:

«I handlingsplanen foreslås det derfor at det bør foretas en vurdering av om vilkårene for adgangen til bruk av årsterminoppgave bør skjerpes.»

Det er egentlig stikk i strid med det finansministeren sier at han kunne tenke seg å gjøre. Da er mitt spørsmål til finansministeren: Har regjeringen, som vanligvis følger slike handlingsprogrammer, planer om å stramme inn eksisterende ordning?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:12:21]: Jeg kan svare benektende på spørsmålet, i den forstand at jeg ikke har noen planer om det. Men ordningen vil bli vurdert, som jeg sa i hovedinnlegget mitt, i forbindelse med den jobben vi nå skal gjøre når det gjelder forenklinger generelt for næringslivet.

Så er det viktig å understreke det som jeg sa da vi la fram revisjonsloven, at det er en enorm tillitserklæring til næringslivet, fordi det store, store flertallet i det norske næringsliv består av hardtarbeidende, ærlige og flinke gründere, næringslivsledere og næringslivsfolk – så det også er sagt. Men samtidig er det et viktig poeng, som representanten Lundteigen påpeker, at det på en måte bør oppfattes som at det er en «rettferdig konkurranse» – altså at en må appellere til dem som ikke alltid har rent mel i posen, slik at de skjønner at de også kan ødelegge forholdene for dem som hele tiden har rent mel i posen. Men i utgangspunktet har jeg et åpent sinn overfor næringslivet, og det åpne sinnet inkluderer tillit til det næringslivet vi har.

Borghild Tenden (V) [13:13:28]: Som Kambe sa, har det blitt en stor debatt om økonomisk kriminalitet her i dag. Det var det for så vidt også for ti år siden, da Arbeiderpartiet og SV stemte imot. Jeg antar derfor at departementet sitter på betydelig empiri knyttet til problemstillingen, siden man gjentar og gjentar at dette åpner for utstrakt økonomisk kriminalitet.

Mitt spørsmål til statsråden blir følgende: Hvor mange tilfeller av økonomisk kriminalitet er avslørt eller etterforsket de siste ti årene som direkte følge av den lovendringen som ble gjort for ti år siden?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:14:06]: Jeg tror jeg må be om forståelse for at det ikke er mulig å ha den type statistikk i hodet. Men når det gjelder hovedspørsmålet, er det jo slik at en alltid må ha med seg at det må være en balanse mellom kontrollhensyn og hensynet til forenkling. Som jeg for så vidt sa i svaret til representanten Kambe, legger jeg til grunn at det norske næringslivet oppfører seg ordentlig, lovlydig og skikkelig. Det er også en viktig rettesnor når vi skal vurdere forenklinger, selv om en isolert sett i enkelte tilfeller også kunne ha tenkt seg å ha strammere ordninger av kontrollhensyn. Men så må det også veies opp mot ressurser i de aktuelle etater og den gevinsten en kan forvente å få ved slike kontroller. Jeg går derfor til dette arbeidet med et ganske åpent sinn, men jeg vil alltid ha med meg den balansen mellom kontroll- og forenklingshensyn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jørund Rytman (FrP) [13:15:31]: Det var representanten fra SV, Inga Marte Thorkildsen, som fikk meg til å ta ordet.

Etter å ha hørt på henne virker det som om hun varsler at man egentlig er imot dagens ordning, og vil reversere og avvikle dagens ordning med at gründere kan levere inn en søknad om å slippe å levere omsetningsoppgave annenhver måned. Begrunnelsen er selvfølgelig at da kan jo bedriftene drive med økonomisk kriminalitet osv. Som jeg tok opp i mitt innlegg, stusser jeg litt over den begrunnelsen og føler at man skjærer alle over en kam.

Jeg vil bare minne om at vi har veldig strenge straffer i Norge for økonomisk kriminalitet, spesielt når det gjelder skatter og avgifter – faktisk strengere straffer for det enn for overfallsvoldtekter. Poenget mitt er bare at fordi det er mulig å bryte loven, så betyr ikke det at man gjør det. Hvis det er en liten bedrift med 200 000 kr i omsetning – eller kanskje 100 000 kr – tror jeg ikke akkurat man vil vurdere å drive med snusk, faktisk bli dømt for det og i verste tilfelle risikere opp til tre eller seks års fengsel.

Jeg minner også om at vi har en relativt streng bokføringslov, hvor det sies at man skal oppbevare bilag, årsregnskap, hovedbok, dokumenter osv. i ti år. Brudd på dette medfører opp til seks års fengsel. Jeg vil tro at slike straffer virker forebyggende – kanskje ikke for alle. Det er jo slik at noen vil mene at man kanskje har det bedre i fengsel enn eldre har det på sykehjem, men jeg skal ikke ta den debatten.

Jeg vil heller foreslå at SV kan foreslå å øke straffene, hvis de er så redde for at det skal bli mulig å drive med økonomisk kriminalitet – med forenklingstiltak. Så det å gjøre noe slikt når man har en omsetning på 100 000 kr, og da risikerer å få flere års fengsel – jeg tror ikke akkurat det er noe som er reelt.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:18:16]: La meg starte med å understreke at SV er for forenklingstiltak overfor næringslivet.

Men som jeg sa i stad, er vi nødt til å veie forenklingstiltak overfor næringslivet – som i utgangspunktet kan virke som en god idé – opp mot risikoen for at vi får bedre konkurranseforhold for den useriøse delen av næringslivet, inkludert dem som bare ønsker å bedrive økonomisk kriminalitet på bekostning av den seriøse delen av næringslivet og fellesskapets mulighet til å få inntekter gjennom skatt eller merverdiavgiftssystemet, som vi diskuterer i dag.

Det er ikke slik at regjeringa har tatt stilling til hva vi skal gjøre i dette spørsmålet som Venstre nå har satt søkelyset på. Vi har ikke bestemt oss for om vi ønsker å reversere muligheten for å levere inn på årsbasis.

Men i Tiltak 33 i regjeringas handlingsplan mot økonomisk kriminalitet sies det at det «skal vurderes om vilkårene for adgangen til bruk av årsterminer skal skjerpes». Bakgrunnen for det, er jo at vi nå har erfaring for at det er mye svindel knyttet til merverdiavgiftssystemet. Det er klart at man kan alltid drømme seg bort i en verden hvor man tenker at bare det er strenge nok straffer, vil folk la være å begå kriminalitet. Men sjøl i land hvor man har dødsstraff – for den saks skyld – begår folk kriminalitet. Det er risikoen for å bli oppdaget som er det aller viktigste for å forebygge kriminalitet, spesielt av denne typen som vi her snakker om.

Jeg mener, som jeg sa i stad: Hvis man velger å fjerne pålegg som skal bidra til at vi lettere kan kontrollere næringslivet, og samtidig kutter helt dramatisk i det apparatet som staten har for å avdekke kriminalitet – som er Skatteetaten, Tolletaten og Finanstilsynet – ja, så velger man å si at vi syns det er viktigere å gi bedre konkurranseforhold for den useriøse delen av næringslivet enn å ta hensyn til den seriøse delen. Eller: Man velger i hvert fall å lukke øynene for at vi her står overfor et område i samfunnet hvor vi har et betydelig problem, som vi i finanskomiteen er nødt til å forholde oss til.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.