Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 40 minutter, og at taletiden fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Kenneth Svendsen (FrP) [13:55:08]: (ordfører for saken): I denne saken er det et mindretallsforslag og et flertallsforslag. Fremskrittspartiet står sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre om et forslag om at skipstunneler skal fritas for merverdiavgift i siste omsetningsledd og dermed likebehandles med annen form for infrastrukturbygging, som veier, broer og tunneler. Komiteens innstilling fremmes av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. De ønsker å videreføre dagens regelverk, hvor skipstunneler holdes utenfor regelverket om fritak, og jeg går ut fra at de vil begrunne dette selv.

Ifølge lov om merverdiavgift av 19. juni 1969 nr. 66 § 16 første ledd nr. 13 skal det ikke betales avgift for omsetning av følgende:

«Tjenester i siste omsetningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig veg og baneanlegg utelukkende for skinnegående, kollektiv persontransport, samt fremstilling på verksted av bruer eller deler av bruer til slik veg eller bane.»

Det fremgår av forskrift nr. 63 om avgiftsfritak for visse tjenester som gjelder baneanlegg utelukkende for skinnegående, kollektiv persontransport § 2 at som baneanlegg eller del av baneanlegg anses bl.a. broer, tunneler og snuplasser. Av forskrift nr. 55 om avgiftsfritak for visse tjenester som gjelder offentlig veg, fremgår det bl.a.:

«Som veg eller del av veg regnes bruer, tunneler, fyllinger m.v. for fremføring av vegen, ferjekaier eller andre kaier som utelukkende bygges av hensyn til viderebefordring av de vegfarende og inngår som ledd i vegnettet.»

Skipstunneler er ikke omfattet av merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 13. Det er en naturlig følge av at det per i dag ikke er anlagt noen skipstunneler i Norge, men det er ikke naturlig at skipstunneler holdes utenfor når andre tunneltyper ligger i avgiftsfritaket og bygging av skipstunneler er blitt aktuelt.

Stad skipstunnel er et viktig prosjekt som lenge har vært til utredning, og som bl.a. er tatt inn i Nasjonal transportplan. Det er viktig å ha klarhet i regelverket rundt merverdiavgift i god tid før beslutning om bygging av skipstunnelen skal tas for å hindre ytterligere forsinkelser i prosjektet. Momsfritak for skipstunneler på linje med andre infrastrukturprosjekter kan være avgjørende for at denne og eventuelt andre skipstunneler blir bygget.

Avgiftsfritaket i merverdiavgiftsloven § 16 første ledd nr. 13 har i hovedsak som formål å motvirke konkurransevridning og skape avgiftsmessig nøytralitet mellom offentlig og privat drift i veisektoren når det gjelder arbeid på vei.

Behovet for å motvirke konkurransevridning gjør seg like sterkt gjeldende hva skipstunneler angår, som for annen infrastruktur.

Jeg tar herved opp det forslaget jeg har referert til, og som vil gi avgiftsfritak også for bygging av skipstunneler.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunvor Eldegard (A) [13:58:10]: Me skal i dag behandla eit forslag om at skipstunnelar skal likebehandlast med anna infrastrukturbygging i momslovgjevinga. Dette er eitt av tre forslag om endringar og unntak i meirverdiavgiftslovgjevinga som me skal debattera her i salen i dag.

Dette spørsmålet om fritak for meirverdiavgift ved bygging av skipstunnelar har vore teke opp og vorte avvist av Stortinget før – derfor vil eg fatta meg kort.

I og med at den tidlegare produksjonsdelen i Statens vegvesen er skild ut i eit eige selskap, Mesta AS, som konkurrerer om oppdrag med andre private aktørar, er det meir og meir sånn at den opphavlege grunngjevinga for avgiftsfritaket er ganske svekt. Det talar kanskje heller for å vurdera ei avvikling av fritaket, og i alle fall ikkje for ei utviding av fritaket, slik eg ser det.

Eg forstår at mange ønskjer å koma i gang med bygging av skipstunnelen. Eg var og såg på prosjektet i fjor sommar, og det er eit spennande prosjekt. Likevel meiner me at me ikkje kan bruka meirverdiavgiftssystemet generelt for å gje statleg støtte. Det er mykje meir målretta å gje støtta til slike formål gjennom løyvingar enn indirekte gjennom etablering av særskilte meirverdiavgiftsfritak.

Uansett vil ein ved ei eventuell avgjerd om å byggja Stad skipstunnel måtta føreta ei konkret vurdering av tilskotsbehovet. Prosjektet vert no gått igjennom i ei ekstern kvalitetssikring, KS1. I Nasjonal transportplan står det klart at ein føresetnad for ein eventuell oppstart er at kvalitetssikringa syner at prosjektet har samfunnsmessig nytte, og at regjeringa vedtek å gå vidare med prosjektet – det er altså føresetnaden, og ikkje endringar i momssystemet.

Øyvind Halleraker (H) [14:00:34]: Først må jeg få si at det er jo interessant at Arbeiderpartiets representant nærmest indikerer at man kanskje bør gjeninnføre merverdiavgift for annen infrastruktur. Det er jo en interessant opplysning fra talerstolen.

Det er riktig at Høyre har tatt opp denne saken tidligere. Vi mener det er riktig å likestille bygging av skipstunneler med bygging av annen infrastruktur som veier, broer og andre tunneler. Vi mener det burde være en enkel sak å endre dette når man ser likheten mellom disse typer infrastrukturer. Når Høyre kommer med et forslag om dette, er det fordi dagens regelverk både er urettferdig og foreldet. Ifølge lov om merverdiavgift skal det altså ikke betales avgift for omsetning av tjenester i siste omsetningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei og baneanlegg. Skipstunneler er ikke omfattet av dette unntaket foreløpig, og det er selvfølgelig fordi vi ikke har bygd skipstunneler i Norge ennå.

Men Stad skipstunnel er et viktig prosjekt, der man har hatt utallige utredninger, og som nå er tatt inn i Nasjonal transportplan. Det er viktig å ha klarhet i regelverket rundt merverdiavgift før en skal ta stilling til en avgjørelse om bygging av skipstunnelen for å hindre forsinkelser i framdrift av prosjektet.

Momsfritak for skipstunneler på linje med andre infrastrukturprosjekter kan være avgjørende for at denne og eventuelt andre skipstunneler blir bygd. Derfor mener Høyre det er viktig å få endret regelverket.

Avgiftsfritaket i merverdiavgiftsloven har i hovedsak som formål å motvirke konkurransevridning og skape avgiftsmessig nøytralitet mellom offentlig og privat drift i veisektoren, bl.a. når det gjelder arbeid på vei. Behovet for å motvirke konkurransevridning gjør seg selvfølgelig like sterkt gjeldende for skipstunneler som for annen infrastruktur. Høyre tar altså opp denne saken fordi dagens regelverk utvilsomt er urettferdig, men også fordi det vil være av stor betydning for finansieringen.

Da Høyre tok opp dette spørsmålet på en stor konferanse om Stad skipstunnel i Ålesund 4. februar i år, var det stor tilslutning til denne måten å tenke på. Det var også mange fra regjeringspartiene som uttrykte støtte til Høyres forslag. Når vi vet at det er en stor utfordring å få realisert dette store samferdselsprosjektet på Nordvestlandet, er det uforståelig at ikke alle som er tilhengere av skipstunnelen, støtter dette forslaget. La meg legge til at det er faktisk litt underlig å se den argumentasjonen som regjeringspartiene har ført i denne saken.

Skipstunnelen er et av de mest grensesprengende samferdselsprosjekter vi har i dette landet. For det første er det den eneste skipstunnelen i verden, og for det andre er det et samferdselsprosjekt som har en stor regional og nasjonal effekt både til lands og til sjøs. Tunnelen vil legge til rette for trygg sjøtransport forbi et av verdens farligste havområder. Den vil gi enklere og sikrere transport for fiskefartøyer, passasjertrafikk og annen skipstrafikk, og den vil gi vidtrekkende konsekvenser for næringslivet og folk flest nord og sør for det farlige Stadhavet, ikke bare lokalt, men selvfølgelig også langt utover det. Dersom mer gods blir overført fra vei til sjø, vil dette også føre til mindre miljøbelastning og redusere antallet trafikkulykker med vogntog på veiene. Derfor mener Høyre at det er betydelig samfunnsnyttig å realisere dette viktige prosjektet. Vi mener at planleggingen nå må forseres, og vi viser i den sammenheng til vårt alternative statsbudsjett, der det er satt av 200 mill. kr til forberedelse av prioriterte OPS-prosjekt.

I Høyre hadde vi faktisk forventet at regjeringspartiene hadde støttet dette forslaget, og det er litt trist å se at lokale representanter ikke følger opp i saken. Det er også trist å se at man angriper Høyre for å dekke over manglende gjennomslag i eget parti. På den måten er man med på å bryte ned støtten til Stad skipstunnel.

I Høyre ønsker vi å utrede byggingen av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt. Det har vi slått fast tidligere. Vi mener det vil være helt avgjørende for framdriften i prosjektet at planleggingen nå blir framskyndet, og at momsfritak blir en del av grunnlaget for finansieringen av prosjektet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:05:34]: Forslaget gjelder likebehandling av skipstunneler og annen infrastruktur i merverdiavgiftslovgivningen. Det er et naturlig spørsmål om likebehandling, i og med at det er investeringstiltak for fellesskapet. Det gjelder ikke investeringstiltak som går til privat eie.

Bakgrunnen for forslaget er bl.a. Stad skipstunnel. Det er en gammel senterpartisak. Få har vel gjort mer i Stortinget for den saken enn tidligere representant og statsråd Gudmund Restad, som så til de grader engasjerte seg og prøvde etter beste evne å realisere tunnelen.

Spørsmålet om skipstunneler i forhold til merverdiavgiftsloven har tidligere vært behandlet her i salen, senest i Innst. S. nr. 48 for 2008–2009 fra finanskomiteen. Der sa flertallet, regjeringspartiene, at spørsmålet om et eventuelt merverdiavgiftsfritak må vurderes nærmere hvis vedtak om bygging av Stad skipstunnel foreligger.

Det som er situasjonen i dag, er at man fra regjeringspartienes side ser behovet for å gjennomgå regelverket fra 1974, om at tjenesteleveranser til offentlig vei skal fritas for merverdiavgift. Samtidig er det i dag andre leveranser som ilegges merverdiavgift. Det har gjort at vi har fått et svært komplisert system, bl.a. som følge av at en stadig større andel av veiene er knyttet til fylkeskommunalt eierskap.

Stad skipstunnel er et viktig skipsfartstiltak som trygger skipsfarten og gjør den billigere. Den er av stor samfunnsnytte og har derfor også kommet med i NTP. Regjeringspartiene forutsetter at det arbeid som angjeldende departement gjør for å planlegge og sikre at dette blir gjennomført, engasjeres slik at en snart kan få tunnelen realisert. Det er et stort investeringstiltak, men det er et investeringstiltak for fellesskapet.

Jeg vil bare avslutningsvis si at en skipstunnel og en veitunnel begge, i fellesskapets interesse, på ulike måter, går ut på å sikre effektiv transport, og jeg er rimelig sikker på at når tiltaket kommer fram til beslutning, blir det finansiert på en slik måte at vi her får en god likebehandling.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:08:37]: Slik jeg ser det, er dette forslaget begrunnet med at en ønsker klarhet i regelverket rundt merverdiavgift i god tid før en eventuell beslutning om bygging av Stad skipstunnel blir tatt. Og slik jeg også forstår forslagsstillerne, mener de at et merverdiavgiftsfritak kan være avgjørende for at denne og eventuelt andre skipstunneler blir bygd. Det kan godt hende, men jeg vil nok legge til grunn at det må være noe sterkere argumenter for å bygge en skipstunnel eller andre viktige prosjekter enn merverdiavgiftssystemet i seg selv. Representanten Halleraker viste jo til noen forhold som eventuelt kunne ligge til grunn for skipstunnelen ved Stad.

Som det også er vist til i debatten, har dette spørsmålet vært oppe tidligere, senest i 2008. Det er også henvist til merverdiavgiftsloven § 6-7 første ledd, som sier at det ikke skal betales merverdiavgift ved omsetning av tjenester i siste omsetningsledd som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold av offentlig vei. Bestemmelsen omfatter imidlertid ikke skipstunneler.

Det har skjedd mye siden den opprinnelige lovparagrafen kom, som representanten Lundteigen var inne på. Noe som har skjedd, er at den tidligere produksjonsdelen i Statens vegvesen i dag er utskilt i et eget selskap, Mesta AS. Dette er et selskap som konkurrerer med private aktører om oppdrag. Egentlig burde det da være slik at i hvert fall den opprinnelige begrunnelsen for avgiftsfritaket synes å være svekket, og at det heller taler for å vurdere en avvikling av fritaket og ikke en utvidelse.

For øvrig er jeg enig med flertallet i at merverdiavgiftssystemet egentlig ikke er en god måte å gi støtte til enkeltprosjekter på. Det ville i tilfelle være mer målrettet å gi støtte til enkeltprosjekter i form av den direkte bevilgningen over samferdselsbudsjettet til den type formål eller på annen måte, enn å etablere en indirekte støtte gjennom særskilte unntak i merverdiavgiften eller i andre skatte- og avgiftsordninger.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [14:11:23]: Jeg har fulgt med på de talerne som har hatt ordet, og nå statsråden, og jeg har ikke hørt noen begrunnelse – verken i merknadene, blant talerne eller fra statsråden – for å gå imot forslaget. Så jeg skal stille spørsmålet konkret: Hvorfor skal det være forskjellsbehandling av tunneler for jernbane og vei, og skipstunneler, spesielt sett i lys av at det er uttalt politikk å flytte transporten fra vei til sjø?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:11:49]: Jeg mener begrunnelsen ligger i flertallsinnstillingen, men i tillegg også i det jeg sa i innlegget mitt, om at gitt den utskillelsen som nå har skjedd i forbindelse med Mesta, er det faktisk en like god begrunnelse for å vurdere det motsatte: om en faktisk skal fjerne det fritaket som ligger der allerede i dag. Dette er et spørsmål som en vil vurdere.

Jeg mener at i tilfellet Stad skipstunnel er det spørsmål om et enkeltstående prosjekt, der en også vil kunne oppnå mye av den samme hensikten, dersom en mener at prosjektet ellers er fornuftig, ved å gi det direkte statlig støtte framfor å åpne for en ny utvidelse av et momsfritak som ligger der allerede i dag.

Øyvind Halleraker (H) [14:12:48]: La meg først si at jeg er helt enig med statsråden i at merverdiavgiftsfritaket selvfølgelig ikke i seg selv bør være grunn for å realisere et prosjekt. Men det er vel ingen tvil om at det også vil bidra til å klargjøre elementer i finansieringsplanen hvis man velger å gå inn på det. Og da har man også en oversikt over nedbetalingstid osv.

Jeg ønsker å følge opp forrige replikant litt: Ser ikke statsråden den smule konkurransevridning i forhold til annen godsbefordring som man her får ved at man altså ikke har samme forutsetninger ved bygging av f.eks. jernbane og vei i samme kategori?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:13:39]: Jeg ser godt det argumentet som representanten Halleraker nå framfører, og jeg var vel for så vidt inne på det i stad. Så kan det godt hende at vi da kommer til litt motsatt konklusjon. Jeg mener at det like gjerne kunne tale for det motsatte, nemlig at en opphever det fritaket som allerede er der i dag, og baserer seg på direkte bevilgninger over budsjettet til ulike samferdselsformål. Men det er noe en i tilfelle må komme tilbake til hvis en kommer på slike tanker.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:14:32]: Stad skipstunnel er et viktig prosjekt som vil ha stor betydning for økt vekst på Vestlandet, noe som også bør være av stor nasjonal interesse. Representanten Lundteigen sa det egentlig veldig godt; da han sa at «det er investeringstiltak for fellesskapet». 18 utredninger er mer enn nok. Nå er det tid for handling!

Fritak for ½ mrd. kr i moms kan bli avgjørende for om Stad skipstunnel kan realiseres, i alle fall som OPS-prosjekt, slik Høyre har foreslått. Det er derfor svært skuffende at regjeringen avviser forslaget om en lovendring nok en gang.

Da Høyre satt i regjering, ble det bevilget 5 mill. kr til utredning av Stad skipstunnel. Høyre fremmet også forslag i Stortinget i forbindelse med behandling av NTP om at det må igangsettes planlegging og bygging av Stad skipstunnel som et OPS-prosjekt allerede i 2013. Også det forslaget ble nedstemt av de rød-grønne.

Ifølge Maritim Logg nr. 4/2011 uttaler Møre og Romsdals fremste arbeiderpartirepresentant, Else-May Botten:

«Det mangler sentralt engasjement for skipstunnelen. Alt som trengs for å få satt i gang byggingen, er politisk vilje.»

Representanten Botten har her min fulle støtte.

Det meste av verdiskapingen i Norge skjer på og langs vestlandskysten og tilfører store verdier til fellesskapet. En ny rapport fastslår at Vestlandet er tyngdepunktet, der maritime næringer står for godt over halvparten av Norges økonomiske aktivitet og verdiskaping innenfor klyngen. Det utgjør nærmere 10 pst. av BNP, ifølge rapporten Den maritime næringen på Vestlandet.

Dette er verdiskaping som står i fare for å stoppe opp om en ikke får bedret kommunikasjonen langs vestlandskysten. Denne bekymringen deler også NHOs direktør for næringspolitikk, Petter H. Brubakk, som uttrykte sterk bekymring under NHO Møre og Romsdals årskonferanse i Molde nylig. Brubakk understreket viktigheten av å skape sterkere regionsentre, og han viste til transportløsninger i vår region som ikke er gode nok. Han var veldig klar på at vi måtte bygge sterkere regioner og få bedre transportløsninger.

Med Stad skipstunnel fjerner vi barrierer som i dag hindrer vekst og videre utvikling, ikke bare i regionen rundt Stad, men langs hele vestlandskysten.

Høyre mener gevinsten ved å bygge Stad skipstunnel vil være betydelig i forhold til kortere seilingstid, mer forutsigbar ankomsttid, tryggere seilas og mindre skade på folk, skip og last. Samtidig vil den styrke Vestlandet og gi store miljøfordeler ved at en får overført både flere mennesker og mer gods fra vei til sjø.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.