Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det forslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kenneth Svendsen (FrP) [14:18:44]: (ordfører for saken): Komiteen fremmer i denne saken en delt innstilling hvor flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å videreføre dagens ordning, mens mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ønsker å forandre loven slik at eierskap som borettslag og sameier som samarbeider med kommunene om drift av helse- og omsorgstjenester, skal omfattes av regelverket for kompensasjon av merverdiavgift i kommunene.

Formålet med kompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner er å forhindre konkurransevridninger som merverdiavgiften kan føre til når kommunene står overfor valget mellom å produsere tjenester selv uten avgift eller å kjøpe tjenestene fra private aktører med avgift. Private og ideelle virksomheter som produserer helse-, sosial- eller undervisningstjenester som kommunene har et lovpålagt ansvar for, er omfattet av ordningen.

I Høyesteretts dom 19. februar 2010 om Stiftelsen Utleieboliger Alta ble det fastslått at det foreligger rett til kompensasjon for en stiftelse som drev oppføring og utleie av omsorgsboliger, mens kommunen sto for ytelsen av omsorgstjenesten til beboerne. I Høyesteretts dom ble det påpekt at momskompensasjon også skal bidra til en rasjonell og smidig organisering av kommunens helse- og sosialtjenester ut fra den enkelte kommunes behov og prioriteringer. I dommen fra Høyesterett heter det:

«Kompensasjonsretten – og rekkevidden av den – bør etter mitt syn dessuten sees i sammenheng med utviklingstrekk innenfor helse- og sosialsektoren, særlig dreiningen mot sammensatte lokale tilbud, mot nye omsorgstjenester utenfor de tradisjonelle institusjonene, og med større åpenhet for ytelser basert på et integrert samvirke mellom private og offentlige aktører.»

Høyesterett slår videre fast at

«kompensasjonsretten for UBA vil være på linje med ethvert annet privat rettssubjekt som måtte produsere helse- og sosialtjenester».

Skattedirektoratet har imidlertid kommet til at retten til momskompensasjon ikke får anvendes i saker der et borettslag står som eier av boliger der det ytes helse- og omsorgstjenester. Dette rammer eksempelvis borettslaget Per Skredders vei i Bærum kommune, som er et tilbud til tolv psykisk utviklingshemmede beboere med behov for et tilrettelagt botilbud og andre tjenester. Borettslaget har inngått en avtale med Bærum kommune som innebærer at kommunen sikrer nødvendige tjenester til beboerne. Borettslagets tilbud åpnet i 2007, og de fikk momskompensasjon fra starten av byggeprosessen.

Skattedirektoratets innsnevrende tolkning av høyesterettsdommen fører til at et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører, både i Bærum kommune og andre steder, forhindres. Det framstår som urimelig at eierstrukturen eller organiseringen av boligene skal være avgjørende for hvorvidt det gis momskompensasjon i slike tilfeller. Det avgjørende må være at private og kommunale myndigheter kan samarbeide om å sikre et best mulig tjenestetilbud til brukerne, uten rigide regler.

I sitt høringsinnspill av 1. april 2011 støtter også HSH forslaget med følgende begrunnelse:

«HSH slutter seg til forslagets argumentasjon om at nevnte tolkning av høyesterettsdommen hindrer et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det fremstår som urimelig at eierstruktur etter organisering av boligene skal være avgjørende for hvorvidt det gis momskompensasjon i slike tilfeller. HSH mener i likhet med forslagsstillerne at det avgjørende må være at private og kommunale myndigheter kan samarbeide om å sikre et best mulig tjenestetilbud til brukerne.»

I høringsbrev fra Brynsveien 153 Borettslag, Torneby Sameie og Bofellesskapet Per Skredders vei stiller alle seg positive til forslaget. Disse vil dessuten bli negativt berørt dersom Skattedirektoratets påstand blir stående.

Mindretallet mener at merverdikompensasjonsordningen er en god ordning som bidrar til å bedre konkurransen, selv om ordningen også fører vanskelige avgrensninger med seg. Mindretallet kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å behandle stiftelser og andre organiseringer av eierskap, som borettslag, forskjellig.

Jeg tar herved opp det forslaget jeg refererte til.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Dag Ole Teigen (A) [14:23:07]: Bondevik II-regjeringen foreslo at private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte helse-, undervisnings- eller sosialtjenester, skulle omfattes av momskompensasjonsordningen til kommunene for å hindre konkurransevridninger mellom kommunale og private virksomheter. Ordningen ble finansiert av kommunene selv gjennom trekk i deres øvrige inntekter. I lovsaken den daværende regjeringen den gang la fram, skrev man åpent:

«En generell kompensasjonsordning kan også gi nye konkurransevridninger når ikke-avgiftspliktige tjenester omsettes til andre enn kommunen».

Man så derfor behovet for avgrensninger og foreslo et tydelig skille ved at det bare var lovpålagte oppgaver som skulle omfattes av ordningen. Regjeringen foreslo videre

«ut fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen, samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, å begrense ytterligere hvilke private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver som skal være kompensasjonsberettiget».

Når jeg mener det er et godt utgangspunkt for debatten vi har i dag, er det fordi det understreker at både de forrige og de nåværende regjeringspartiene har vært opptatt av at det må være grenser for ordningens virkeområde. Så er det som i mange lignende saker slik at vi møter utfordringer knyttet til hvor de grensene skal gå. Når man forsøker å fjerne én vridning, kan det lett oppstå nye. Det er ikke et argument for å la være å fjerne vridninger, men for å ha en bred tilnærming der man ser tematikken i sammenheng.

Det forslaget vi har til behandling i dag, forstår flertallet i komiteen som en utvidelse av kompensasjonsordningen ved å tillate at det ytes kompensasjon til sameier og borettslag. I så fall vil det gis kompensasjon til en gruppe som ikke vil være berettiget til fradrag for inngående merverdiavgift i det ordinære momssystemet. Det vil bryte med prinsippet om at merverdiavgiften belastes den som er sluttbruker.

Rett til kompensasjon foreligger når utleien til omsorgstrengende skjer i samvirke med kommunen og utleietjenesten anses som en integrert del av det tilbudet kommunen gir for å etterleve sine plikter, der bo- og hjelpetilbud anses som et nødvendig hele.

Fordi det bare er virksomheter som gis fradragsrett for inngående moms, er det også bare virksomheter som får kompensasjon. I brev fra finansministeren framgår det at en kompensasjonsrett for privatpersoner vil innebære en tolkning av loven som verken har støtte i lovens ordlyd, forarbeider eller formålet bak ordningen. Men det skrives også at borettslagets utleie av tilrettelagte boliger, i samvirke med kommunen, til brukere som er innvilget lovpålagte hjemmebaserte tjenester med tilhørende rett til bolig av kommunen, kan være kompensasjonsberettiget.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede, NFU, mener at ordningen har vridninger og sosialpolitiske konsekvenser, at den motvirker målsettingen om at flest mulig skal kunne bo i egen bolig, selv om det ikke er intensjonen. Det er et tema som jeg håper regjeringen kan se nærmere på gjennom utvalget som er nedsatt for å gi tilrådinger om oppgaver i den sosiale boligpolitikken og hvordan disse kan løses.

Jan Tore Sanner (H) [14:26:26]: I dag begår Stortingets flertall, de rød-grønne partiene, en urett som rammer noen av de svakeste i vårt samfunn. Saken handler om hvorvidt omsorgsboliger for utviklingshemmede organisert som borettslag eller sameier, skal ha den samme rett til momskompensasjon som bl.a. stiftelser, når tilbudet er en integrert del av det lovpålagte tilbudet som kommunen gir.

Denne litt kjedelige skattepolitiske problemstillingen dekker imidlertid over svært viktige spørsmål både for kommuner og for enkeltmennesker, for det første hvordan vi skal sikre at utviklingshemmede og andre får gode bo- og omsorgstilbud. Skal vi slippe alle gode krefter til i utviklingen av tilbud, og sikre likebehandling så lenge tilbudet er en integrert del av kommunens omsorgstilbud, eller skal de ideologiske skylapper være styrende? For det andre: Hvordan behandler samfunnet, representert ved staten, mennesker som tar samfunnsansvar langt utover det man kan forvente?

I denne saken foreligger det en høyesterettsdom, og borettslaget var innvilget momskompensasjon da prosjektet ble satt i gang. Allikevel påføres disse familiene en Kafka-prosess og henvises til nye rettsprosesser som de ikke har råd til å finansiere.

Jeg registrerer at både finansministeren og flertallet henviser til at det kan være kompensasjonsberettiget, men man overlater da med andre ord til rettsapparatet å avklare denne problemstillingen, selv om det foreligger en høyesterettsdom.

Representantforslaget tar utgangspunkt i Per Skredders vei i Lommedalen, men behandlingen av saken har vist at det er mange tilsvarende eksempler andre steder i landet. I denne saken var det tolv foreldrepar som bygget et felles hus for sine utviklingshemmede barn. De kjøpte tomt, bygget huset og organiserte det hele som et borettslag. I henhold til lovbestemte rettigheter for psykisk utviklingshemmede overtok kommunen det sosialt faglige driftsansvaret. Med andre ord: Kravet om at det skal være i samarbeid med kommunen og som en del av det integrerte tilbudet, er innfridd. Før byggestart ble det innvilget momskompensasjon fra skattekontoret. For de første årene ble det også utbetalt momskompensasjon fra skattekontoret, men senere har den samme myndighet ombestemt seg. Denne snuoperasjonen fører til en ekstra utgift på 1 000 kr per måned per beboer.

Dette er ikke rike folk med penger på bok. Det er psykisk utviklingshemmede mennesker som påføres denne urett og denne ekstra kostnad. Det er heller ingen private med profittmotiv som står bak. Det er mennesker som har organisert et tilbud, og bidrar til at psykisk utviklingshemmede, som har krav på et tilbud, får et tilbud. Kommunen har attpåtil spart penger på denne organiseringen ved at familiene har betalt for oppføringen av botilbudet.

Dette er, som både saksordføreren og Dag Ole Teigen har fremført, ikke noen ny sak. Det var den borgerlige regjeringen som på begynnelsen av 2000-tallet la til rette for momskompensasjonsordningen til sterke protester fra de rød-grønne partiene. Det foreligger, som det også er blitt referert til, en dom fra Høyesterett i en tilsvarende sak, med det unntak at den handlet om en stiftelse. Nå handler det om et borettslag. Men la meg bare gjenta også saksordførerens henvisning til dommen, hvor det ble lagt til grunn at kompensasjonsretten for private etter § 2 første ledd bokstav c ikke bare skal motvirke konkurransevridning, men også bidra til en rasjonell og smidig organisering av kommunens helse- og omsorgstjenester ut fra den enkeltes kommunes behov for prioriteringer.

Klarere kan det ikke sies at det skal være åpent for ulike måter å organisere dette på så lenge det er en integrert del av kommunens tilbud, og det er det i det tilfellet som her er nedfelt.

Jeg kan ikke se at det er noen – og jeg understreker noen – reelle argumenter mot at momskompensasjonsordningen også skal omfatte borettslag og sameier. Som sagt ble det utbetalt tidligere. Nå er det stoppet, og jeg kan ikke se på dette som annet enn en politisk demonstrasjon.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:32:04]: Dette er en viktig sak, samtidig som det er en vanskelig sak. Det er en viktig sak som krever klargjøring av hvilke eierformer som berettiger til kompensasjon av merverdiavgift i kommunene.

Det er som flere har vært inne på: Det er stor usikkerhet blant dem som vil investere. Det er kostbare saker i rettsapparatet. Det er krevende for Husbanken. Dette fører i sum til utsettelse av endelig finansiering.

Når det er sagt, snakker vi her om rett til et momsfritak som alle gir inntrykk av skal kobles til plikter for at en skal få dette godet. Som flere har vært inne på, må det være klare grenser. Det må være tydelige og enkle regler, slik at byråkratiet blir lite for dem som skal praktisere dem. For alle skal ikke ha momsfritak.

Representanten Sanner var sterk i sin ordbruk. Jeg har lyst til å sitere fra opposisjonens merknader i innstillinga:

«Disse medlemmer mener merverdikompensasjonsordningen er en god ordning som bidrar til å bedre konkurransen, selv om ordningen også fører vanskelige avgrensninger med seg. Disse medlemmer kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å behandle stiftelser og andre organiseringer av eierskap, som borettslag, forskjellig.»

Når en leser den merknaden, ser en at det her er en stor jobb å gjøre, fordi dette går på kjernen av nettopp eiendomsrett, hvordan ulike eiendomsrettsorganiseringer skal få behandling i henhold til momsregelverket.

Det gjenstår mye for å avklare nettopp dette, og derfor går flertallspartiene inn for at forslaget vedlegges protokollen. Det avvises ikke.

I dag er det slik at om kommunen bygger sjøl, eller om det bygges av en stiftelse, innvilges refusjon av merverdiavgiften. Ideell sektor, private ideelle virksomheter som produserer helsetjenester som kommunen har lovpålagt ansvar for, omfattes også.

Jeg er kjent med gode eksempler utover dette, som Torneby Sameie på Årnes i Akershus, som er et tingsrettslig sameie. Det er åtte familier som har samarbeidet med kommunen og bygd åtte leiligheter for åtte ungdommer med psykisk funksjonshemning. Det er vedtektsfestet at boligene for alltid kun skal være for funksjonshemmede. Og det er de funksjonshemmede som eier boligene, slik at eiendomsretten er knyttet til de funksjonshemmede.

Så langt jeg har brakt i erfaring, er disse menneskene, de som har etablert det tingsrettslige sameiet, innforstått med at en ønsker å ha klare begrensninger på råderetten til leilighetene. Derved er vi inne på det behovet vi har for å avklare forholdet mellom den private eiendomsrett og de plikter som kreves dersom man skal få det godet, nemlig fritak for momsen.

Det som er det fine ved at i dette tilfellet de funksjonshemmedes pårørende medvirker til å få det til, er at vi kan få flere som kan investere i dette. Dermed kan vi raskere sikre at behovet dekkes ved at det ikke bare er det offentlige, les kommunene, eller ideelle organisasjoner på tradisjonelt vis som står for bygginga. Det er Senterpartiets linje at slike ideelle organiseringer skal framelskes.

Her gis det inntrykk av at også partiet Høyre er enig i det, men når en leser det nøye, ser en at det er ikke noen forskjell for Høyre knyttet til kommersielle aktører som påtar seg et visst ansvar, og den formen for eiendomsrett som jeg nå har beskrevet. Derfor ser jeg fram til at regjeringa klargjør dette, for det er jeg sikker på at regjeringa ønsker. Det har vi fått forsikringer om, fordi behovet for denne type investeringer er stort, og det er ikke naturlig at kommunene skal stå for alle investeringer. Et godt samspill med ideell sektor er et skikkelig handslag til den utviklinga som vi ønsker å få til.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:37:17]: Av og til bør det være politikkens oppgave å sørge for at det er menneskene som settes i sentrum, og ikke systemer. Her har vi en sak hvor det er systemet som vinner fram, på bekostning av en gruppe i samfunnet som hadde fortjent en helt annen behandling enn det som blir sluttresultatet av dette forslaget i den voteringen vi skal ha senere i dag.

Jeg har lyst til å spørre flertallet: Hva er det man er redd for? Er det at det kommer noen profitthungrige personer, selskaper, som skal utnytte en ordning som er ganske så godt innrammet i forhold til det som er premissene i dette forslaget? Det vi får beskjed om i denne debatten, er kun at man ser nærmere på det, men man har ikke noen konkret målsetting om at man ønsker å komme den gruppen dette gjelder, i møte. Men slik jeg forstår det, er det p.t. bedre at man organiserer dette som en stiftelse enn et borettslag. Det må være interessant, sett med rød-grønne briller. For poenget er jo at forutsetningen for å få en slik kompensasjon er at tilbudet er en integrert del av det tilbudet kommunen skal gi for å etterleve sine plikter. Så sier man at dersom man organiserer det som et borettslag, faller man utenfor – også i situasjoner der skattekontorer i utgangspunktet har gitt momskompensasjon.

I realiteten er det vel slik at flertallet – selv om man sier at man kan se på hvordan man skal komme tilbake til dette – strekker hendene i været og sier: Vel, vi har ikke tenkt å gjøre noe med det nå – kanskje en gang i fremtiden. Inntil videre synes vi det er fair og rettferdig at rettsapparatet ordner opp i dette. Man sier dette vel vitende om at svært få i den gruppen dette gjelder, har de finansielle ressurser til å kjøre disse sakene helt fram. Jeg synes at dersom det virkelig var en vilje, som jeg aner i noen av innleggene fra flertallet, hadde man kommet opp med noe langt mer offensivt – noe aktivt – enn dette:

«Flertallet viser til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal drøfte og gi tilrådinger om oppgaver i den sosiale boligpolitikken og hvordan disse kan løses.»

Det er en totalt uforpliktende setning, som ikke gir grunnlag for noe annet enn en vente-og-se-holdning, og å skyve problemet unna.

Jeg beklager å måtte si det, men her lar man systemet være det førende, ikke mennesker. Det var det motsatte som burde være vår oppgave.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:40:45]: Jeg skjønner dem som sier at dette er en vanskelig sak, i den forstand at her er det lett å sette grupper av mennesker opp mot systemet, og motsatt. Jeg skjønner også at det i visse tilfeller kan være vanskelig å forsvare regler som en har lagt til grunn tidligere når en har gått inn på denne ordningen.

Det er all mulig grunn til å minne om at da ordningen med momskompensasjon kom i 2004, i forbindelse med skatteopplegget for 2004, var det på grunnlag av en lang utredning. Det utvalget som la fram utredningen, gikk ganske langt i å gi en generell ordning når det gjaldt momsfritak, mens den daværende borgerlige regjeringen gikk i motsatt retning, hadde en innskrenkende fortolkning og la fram et forslag som var mer innskrenkende enn det som utvalget gikk inn for av mange forskjellige grunner. Så det at en også har sett på systemet når det gjelder systemets praktikable mulighet, er nok ikke noe som særtegner bare det flertallet som i dag går inn for at forslaget vedlegges protokollen. Det er faktisk slik at andre har vært inne på de samme tanker.

Det som var viktig, og som var formålet med den generelle kompensasjonsordningen, var å nøytralisere merverdiavgiften, slik at den i minst mulig grad skulle påvirke kommunens valg mellom å produsere tjenester selv, uten avgift, og å kjøpe tjenesten fra private med avgift. Ordningen var ikke ment som en støtteordning for kommunesektoren. Ordningen er, som det er vist til tidligere, finansiert av kommunene, gjennom trekk i de statlige overføringer. Ordningen er dermed såkalt provenynøytral for staten. Det er slik i dag at det kun er private og ideelle virksomheter som produserer helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt ved lov å utføre, som er omfattet av kompensasjonsordningen. Jeg tror det er grunn til å holde fast ved det.

Ordningen skal kun motvirke at private produsenter i et marked med kommunen som kunde eller som konkurrent, ikke må ta høyere vederlag som følge av manglende fradrag for merverdiavgift. Som det også er vist til, gjør virksomhetskriteriet at tingrettslige sameier, borettslag, ikke er omfattet av kompensasjonsordningen. Det dreier seg her ikke om en tjenesteproduksjon fra en privat virksomhets side. Det vil faktisk være slik at ved å utvide ordningen til å omfatte private aktører som ikke oppfyller virksomhetskriteriet, får man en situasjon der hovedprinsippet i momsloven om sluttbrukerbelastning av merverdiavgiften blir satt til side. Så langt om systemet.

Det vi ser, er at på mange områder framover vil behovet øke for et nærmere samarbeid mellom kommuner, det offentlige, ideelle organisasjoner og andre for å finne gode løsninger på mange omsorgsområder. Det vil berøre det området som er nevnt her – omsorg for funksjonshemmede. Det vil nok i veldig stor grad også omfatte området eldretjenester og eldreomsorg i framtiden. Jeg tror det er viktig at en tar det med seg. Her vil behovet øke, og en vil kunne se at måten å organisere gjennomføring av tiltak på også vil endre seg, og at det vil skje en utvikling her som vi i dag ikke har god og full oversikt over.

Så jeg mener at gjennom et representantforslag nå å bidra til å gjennomføre en mer generell ordning nok er å gå noe fort fram. Jeg mener at gjør en det, kan det få store virkninger, nettopp fordi behovet vil endre seg, og behovet vil øke. Grunnlaget for å ta en bredere vurdering av dette spørsmålet er absolutt til stede. Fra min side vil jeg bidra til at det skjer, slik at det også blir sett i sammenheng med det som ble sagt av saksordføreren, at en også vil se på dette i forbindelse med det arbeidet som nå pågår om den sosiale boligbyggingen. Det finnes også direkte støttemuligheter gjennom husbanksystemet og andre måter som en skal innrette for å organisere et godt tilbud til bl.a. denne gruppen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kenneth Svendsen (FrP) [14:45:40]: For meg virker det som om det er ideologi som driver flertallet, og ikke praktisk politikk. Her er det altså privatpersoner som har tatt et ansvar som kommunen skulle ha tatt. De har altså fått fram det beste som er mellom offentlig og privat samarbeid. Det ser ut som om systemet er langt viktigere enn enkeltmennesket – og det er for så vidt ikke noe nytt fra de rød-grønne. Lundteigen var i sitt innlegg inne på at de ikke har avvist kravet, og statsråden var også inne på det samme. Da er mitt spørsmål: Vil statsråden utdype det?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:46:20]: Jeg viser til innlegget mitt, og mitt hovedpoeng er at på dette området vil både tjenestebehov og organisering av tjenestebehov endre seg. Jeg mener det er grunnlag for å se på dette i en bredere sammenheng, fordi det også kan ha store virkninger som en ikke har tenkt igjennom. Jeg tror det er fornuftig og lurt å ta seg den tiden som trengs til også å se på andre sider ved eventuelt å innføre forslaget som mindretallet her går inn for. Så jeg føler et behov for å gå nærmere igjennom saken før jeg kan gi et endelig svar på hvordan framtiden vil se ut på dette området.

Jan Tore Sanner (H) [14:47:12]: Jeg har forståelse for at finansministeren ikke ønsker å behandle slike saker rett over bordet, men la meg vise til at jeg har hatt flere skriftlige og muntlige spørsmål om saken. Ved hver korsvei har finansministeren sagt at han skal se nærmere på saken. Det opplever jeg at han også sier nå. La meg også vise til at her foreligger det en høyesterettsdom som skulle tilsi at man kan foreta en politisk gjennomskjæring.

Det som har vært problemet så langt, er at finansministeren har henvist til rettsapparatet, og det er det mitt spørsmål knytter seg til, fordi det er flere saker som er underveis: Er det slik at finansministeren nå vil foreta en politisk gjennomgang for å se på momskompensasjonsordningen, om den også kan omfatte borettslag? For det er slik at flere av disse, bl.a. i Per Skredders vei, foretok sin investeringsbeslutning etter at de hadde fått et ja til momskompensasjon. Og da er det ikke tilstrekkelig å henvise til Husbanken eller andre (presidenten klubber), da er man nødt til å foreta en politisk gjennomskjæring.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:48:22]: Som jeg også sa tidligere, i mitt innlegg, mener jeg det absolutt er et behov for å gå igjennom regelverket på dette området, men da knyttet opp mot en mer generell utvikling og ikke opp mot én enkeltsak. For jeg ser ganske tydelig at det på dette området vil komme flere lignende tilfeller – ikke bare de aktuelle som nå ligger i løypa, som representanten Sanner viste til. Særlig innenfor eldreomsorgsfeltet ser jeg at det her kan komme mange ulike måter å organisere dette på, noe som gjør det nødvendig å klarlegge grunnlaget for momskompensasjon. Jeg viste også for så vidt til Ot.prp. nr. 1 for 2004–2005, der den daværende regjeringen gjorde en vurdering av dette. Det kan være grunnlag for å gjøre en ny vurdering nå, fordi mange ting har endret seg siden 2004.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:49:23]: Nå er det jo slik at den forrige regjeringen tross alt kom med noen lettelser i forhold til det systemet som var den gang, så jeg synes kanskje det er litt urimelig å besvære seg over at man ikke gjorde mer. Men vi fra de daværende regjeringspartiene er absolutt mer enn villige til å se på det på nytt. Det er derfor vi har vært med på å fremme denne saken.

Jeg er veldig glad for at statsråden sier at samfunnsutviklingen tilsier at man bør se på dette. For hvis det er inntektstapet man er redd for, så tror jeg inntektstapet for staten blir mye større hvis man gjennom sin organisering sørger for ordninger som i grunnen sier at kommunen får ordne opp – punktum finale. Det kommer til å bli det dyreste av alt!

Så mitt spørsmål er: Statsråden sier han skal se på dette. Hvilket tidspunkt kan Stortinget regne med å få seg noe forelagt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:50:27]: Det siste er nok det vanskelig å gi en nøyaktig tidsangivelse for, men jeg ser absolutt et behov for å gå igjennom dette ut fra – som jeg sa – den mer generelle samfunnsutviklingen.

For helhetens skyld har jeg lyst til å vise til det som ble sagt i 2004, uten at en skal bruke det som et sannhetsvitne. Der sies det fra side 211 i Ot.prp. nr. 1 for 2003–2004:

«En generell kompensasjonsordning som skal omfatte alle private og ideelle virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver kan bli meget omfattende. Departementet ser det derfor nødvendig, ut i fra hensynet til finansiering og administrasjon av ordningen samt usikkerhet knyttet til omfanget av de nye konkurransevridningene, å begrense ytterligere hvilke private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver som skal være kompensasjonsberettiget.»

Det var den vurderingen en gjorde på det tidspunktet. Så kan det godt hende at en ny gjennomgang nå – i lys av utviklingen framover – kan føre til noe annet. Men jeg vil ta utgangspunkt i det som står her, og så gjøre den utredningen og komme til Stortinget med den når tiden er inne.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.