Arve Kambe (H) [14:53:10]: Børser og verdipapirsentraler utgjør en viktig del av et lands finansielle infrastruktur. Det er staten som godkjenner, og det er staten som gir konsesjon.

I 2001 ble børsen privatisert og fusjonerte deretter med Verdipapirsentralen i 2007. I dag har utviklingen blitt at Oslo Børs er den eneste selvstendige børsen i Norden. Finanskomiteen hadde møte med Oslo Børs VPS i deres lokaler tirsdag 15. mars 2011. Her ble det gitt god informasjon og oppdateringer som jeg og Høyre ønsker å ta mer tak i enn det regjeringen til nå har hatt ønske om å gjøre.

I Europa er bakteppet sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Amerikanske børser eier i dag elleve nasjonale europeiske børser. Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat, shipping og energi. Europeiske myndigheter har åpnet for konkurranse, med ny regulering som åpner konkurransen for børs. Ny regulering som åpner konkurransen for oppgjør og registrering av verdipapirer, er under utarbeidelse. Samtidig er kravene til rask og moderne teknologi i en kraftig forandring. Konsernet opplever som følge av dette en sterk konkurranse og har bedt Finansdepartementet om endrede fusjonsbetingelser og tatt til orde for å få en likebehandling med tilsvarende aktører i Europa – dette uten at det har kommet noen oppfølging fra finansministeren. Derfor vil jeg i dag utfordre finansministeren til nettopp denne debatten.

Oslo Børs er viktig for å tiltrekke risikokapital til norske bedrifter. Risikokapital er avgjørende for næringslivets verdiskaping, og Høyre mener det må være en klok målsetting for norske myndigheter å bidra til en levedyktig infrastruktur i det norske kapitalmarkedet. Verdipapirnæringen i Norge må ha vilkår som gir mulighet til å konkurrere på lik linje med andre.

Som nevnt ba Oslo Børs i et brev 10. august 2009 departementet om endrede betingelser. Det ble sendt en etterlysning av et svar i januar 2011, men begge henvendelsene er fortsatt ubesvart av Finansdepartementet.

Etter mitt syn er dette arrogant og noe av bakgrunnen for at jeg har invitert statsråden til Stortinget for debatt. Rammebetingelser for Oslo Børs er viktige, og dersom de sender flere bekymringsmeldinger til myndighetene gjennom halvannet år uten at det er svart, er dette etter Høyres syn ganske kritikkverdig.

Oslo Børs skriver i sin årsmelding for 2010:

«Fremveksten av konkurrerende markedsplasser gjør at det ikke er sannsynlig at konsernet vil beholde den markedsandelen det har i dag. Det forventes dog at Oslo Børs i strategiperioden fortsatt vil være hovedmarkedspassen for de noterte verdipapirene og at oppgjør og registertjenestene i stor grad vil skje i VPS.»

De fortsetter:

«Samlet sett vil disse forholdene medføre en betydelig redusert lønnsomhet på handel og oppgjør. Dette stiller krav til effektivisering av virksomhetene generelt, og kjernevirksomheten spesielt.»

Det er her utfordringen ligger for Oslo Børs.

Flere internasjonale verdipapirforetak har nå etablert en infrastruktur med automatiske routere som er koblet til en rekke markedsplasser. Mindre verdipapirforetak gis tilbud om oppkobling. Dette bidrar til at de tradisjonelle børsene opplever økt konkurranse og økt prispress på handel – noe som selvfølgelig er bra. Verdipapirforetakene ønsker alternative markedsplasser for å sikre konkurranse, og det er sterke krav om et felles europeisk verdipapiroppgjør og valgfri bruk av verdipapirregistre. Innføring av nytt EU-regelverk forventes derfor å endre vesentlige elementer i finansmarkedet. Økt konkurranse fra børsene er noe Høyre er tilhenger av. Oslo Børs har påpekt overfor norske myndigheter at deres konkurransebetingelser svekkes av særnorske regler og medfører ulemper som konkurrentene ikke har. Konsernet har i dag en sterk stilling, og det er fra denne posisjonen de må tilpasse seg det nye konkurransebildet i Europa og den påvirkning det har på den norske verdikjeden, som gjelder notering, handel, clearing og oppgjør.

Fusjonsbetingelsene for konseptet er bl.a. at de ikke har lov til å utkontraktere sin kjernevirksomhet. Det medfører at Oslo Børs VPS har tre konsesjonsselskaper, tre IT-avdelinger, to økonomifunksjoner og to juridiske avdelinger. Utlån av enkeltpersoner til oppgaver på tvers av selskapene må forhåndgodkjennes av Finanstilsynet, som har lang saksbehandlingstid. Oppgaver som ønskes gjort i fellesskap, f.eks. noe så enkelt som å leie et maskinrom, må forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet. Leie av systemer/drift fra eksterne må forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet. Det er slik at styret er fratatt myndighet på vegne av sine eiere når utbyttet også skal godkjennes av Finansdepartementet, til tross for at det finnes et generelt regelverk.

Man kunne innført meldeplikt og ikke godkjenningsplikt i stedet. Det ville vært forenklende for alle parter. Slik sett er situasjonen i Oslo Børs sammenliknbar med andre finansielle foretak. Jeg er ikke sikker på at det foreligger grunnlag for en fortsatt særbehandling, og at foretakets styre og eiere i stedet på vanlig måte kunne gis ansvaret for utbyttet av konsernbidrag innenfor gjeldende konsesjonsvilkår og regelverk. En ordning hvor myndigheten konkret vurderer nivået på utbytte og konsernbidrag, bryter dessuten med fundamentale prinsipper om styrets og eiernes ansvar. Videre innebærer dagens ordning betydelige administrative byrder for myndigheter og foretaket.

Konsernets fusjonsbetingelser innebærer dessuten et forbud mot å utkontraktere virksomhet, som f.eks. IT-tjenester og fellesfunksjoner i konsernet. Jeg mener at detaljgraden i myndighetenes vilkår på noen områder kan virke i overkant strenge, særlig der hvor lovverket i utgangspunktet allerede regulerer det aktuelle området.

Det fusjonerte Oslo Børs ble etablert for å øke fleksibiliteten og sikre at de norske infrastrukturaktørene trakk i samme retning. I tillegg var fusjonen viktig for å opprettholde investeringsvilje for å bevare en konkurransedyktig infrastruktur i et lite marked i Europa.

Oslo Børs er verdensledende innenfor sjømat og blant de største i verden innen shipping og energi. Børsen er nå den eneste selvstendige børsen i Norden. VPS i Norge og VP i Danmark er de eneste selvstendige i Norden. I Europa foregår det nå massive sammenslåinger og oppkjøp av nasjonale børser. Tilsvarende skjer med verdipapirsentraler.

Europeiske myndigheter ønsker konkurranse, standardisert europeisk infrastruktur og færre nasjonale børser. Norske myndigheter – også Høyre – har sett verdien av å ha en selvstendig nasjonal Oslo Børs. Dermed har den vært konkurranseutsatt i flere år, og flere tiltak er underveis fra EU-systemet. Det er derfor behov for at regjeringen og Stortinget har en debatt om Oslo Børs' rammebetingelser, for børsen i Norge har en sterk stilling i markedet. Høyre ønsker en sterk og viktig Oslo Børs, og utviklingen viser at det er nødvendig med like vilkår som konkurrentene, som de i dag ikke har. Dette er det myndighetenes ansvar å rydde opp i. Dersom regjeringen ønsker strengere vilkår for Oslo Børs VPS enn for andre børser, synes jeg regjeringen må begrunne dette betydelig bedre enn de til nå har vært i stand til.

Statistikken viser at nesten halvparten av de private aksjonærene på Oslo Børs er over 60 år. Over 75 pst. av aksjonærene er menn, og over halvparten bor enten i Oslo, Rogaland, Akershus eller Hordaland. Høyre ønsker å stimulere til at flere bruker aksjemarkedet som sparing – enten sparing i enkeltaksjer eller i ulike fondsløsninger. Børsen er et viktig verktøy for næringslivet, og også for staten, for å investere i bedrifter istedenfor at en bare skal fokusere på bolig, båt og hytte.

Aksjene i Oslo Børs er fritt omsettelige og eid av norske og utenlandske selskaper. For at Oslo Børs skal forbli en selvstendig enhet, er man avhengig av å ha fornøyde, gode og kompetente eiere. Derfor kan det være lurt å lytte til styret i Oslo Børs, som ønsker at det er styret som selv skal fastsette størrelsen på eventuelle utbytter fra selskapet, selvsagt begrenset av krav til egenkapital, bufferkapital og andre krav som stilles til selskapet. Poenget er at eierne innenfor regelverket selv kan styre dette.

En børsnotering gir større muligheter for tilgang til kapital og gjør aksjene mer likvide. Mange investorer investerer kun i børsnoterte selskaper, bl.a. fordi disse selskapene har strengere krav enn andre. Det gir større trygghet for investorene.

Mer enn halvparten av meglerhusene på Oslo Børs er utenlandske, og internasjonale investorer dominerer den daglige handelen. Det er med på å styrke Oslo Børs og det norske finansmarkedet.

For å utvikle Oslo Børs' tjenester og for å klare å stå alene opp mot de store konsernene har man inngått samarbeidsavtaler med Singapore Exchange, Toronto Stock Exchange og London Stock Exchange om ulike samarbeidsmodeller.

Nasjonale og internasjonale selskaper har mange børser å velge i når de skal på børsmarkedet. Ingen velger Oslo Børs for å være hyggelig med børsen, men faktisk fordi det der er best muligheter for dem for å få tak i kapital til sin virksomhet.

Både Oslo Børs og Verdipapirsentralen er som infrastrukturbedrifter preget av en høy andel faste kostnader som ikke varierer med aktivitetsnivået. Det fokuseres derfor sterkt på kostnadsstyring, og børsen har flere ganger rapportert om at dette er en akilleshæl som departementet ikke ønsker å gjøre noe med.

Med en global konkurranse om kapitalen er det viktig for et lite marked som det norske at ikke bare det enkelte selskap, men også aksjemarkedet som helhet framstår som attraktivt. Høyre synes derfor det er et gode for Norge og norsk næringsliv at vi har en selvstendig Oslo Børs.

Det er ti år siden børsen ble privatisert og fire år siden fusjonen med Verdipapirsentralen ble gjennomført. Høyre synes det er på tide med en gjennomgang av betingelser, vilkår og regelverk.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:03:29]: Jeg tror det er viktig for den debatten som vi nå skal ha, at jeg sier noen ord om hva Oslo Børs er. I tillegg til det som interpellanten har vært inne på, er det slik at Oslo Børs er morselskap til tre separate, konsesjonsbelagte selskaper som hver for seg har ulike funksjoner i verdipapirmarkedet. Det er Verdipapirsentralen – eller Verdipapirsentralen ASA, for å være korrekt – Oslo Børs ASA og Oslo Clearing ASA. Vi må ha det i bakhodet når vi skal diskutere saken.

Verdipapirsentralen er en veldig spesiell institusjon fordi den har tillatelse fra Finansdepartementet til å drive registrering av finansielle instrumenter. Det innebærer at VPS forestår registrering av rettighetsforhold til investorer i finansielle instrumenter av vesentlig betydning for norsk økonomi. Verdipapirsentralen er et naturlig monopol og dessuten det eneste selskapet som har konsesjon til å drive rettighetsregister i Norge. Selskapet er med andre ord i en monopolsituasjon. Oslo Børs ASA i seg selv er det eneste foretaket i Norge som har tillatelse til å drive børs for aksjer i landet. Det innebærer at institusjonen er den som rent faktisk organiserer markedet for notering av aksjeselskaper på børs i Norge. Når det gjelder Oslo Clearing ASA, har de tillatelse til å drive oppgjørssentral for derivater og egenkapitalinstrumenter som omsettes på Oslo Børs.

Når jeg begynner der, er det fordi de tre nevnte institusjonene i Oslo Børs VPS-konsernet utgjør en viktig del av Norges finansielle infrastruktur. Så finansministerens fremste hensyn er faktisk å påse at denne infrastrukturen fungerer i tråd med det som er forutsetningen, og også i tråd med det som var forutsetningen da fusjonen i sin tid fikk konsesjon. Jeg kommer tilbake til det. Institusjonens betydning medfører at lovgivningen stiller krav om offentlig tillatelse til å drive de ulike typer virksomheter som disse foretakene utøver. Videre stiller lovgivningen en rekke krav til slike foretak, herunder krav til organisering og hvordan virksomheten skal utøves.

Hvis vi går til fusjonen, er det slik at i det vedtaket som ble fattet av departementet 8. november 2007, var det en rekke vilkår som måtte komme på plass for at fusjonen mellom holdingselskapene skulle godkjennes.

For det første ble det stilt krav om organisering for samtlige konsesjonsbelagte foretak i konsernet, herunder at de formelle og faktiske lederne i virksomheten må være ansatt i de aktuelle selskapene, og at den reelle organiseringen ikke skal avvike fra den juridiske organiseringen. Det var et viktig vilkår.

For det andre ble det oppstilt en rekke særkrav til organisering av Verdipapirsentralen, bl.a. når det gjaldt sammensetningen av styret – at mer enn halvparten av det totale antallet styremedlemmer er uavhengige av Oslo Børs, videre at organiseringen av foretaket til enhver tid skal være slik at VPS skal kunne gjenopprettes som en selvstendig enhet umiddelbart, uten å være avhengig av andres selskaper, utenforliggende personer og funksjoner, og videre at utbytte og konsernbidrag fra VPS ASA til andre konsernselskap ikke kan gis uten godkjennelse av Finansdepartementet.

For det tredje ble det satt vilkår knyttet til utkontraktering til konsernselskaper eller andre, der det bl.a. ble stilt krav om at ingen kjerneoppgaver kan utkontrakteres, samt at avtaler om utkontraktering av andre funksjoner/tjenester enn kjerneoppgaver skal forelegges Finanstilsynet for godkjennelse.

For det fjerde ble det stilt krav knyttet til pris, at en skulle ha gjennomsiktige priser og markedsadgang, nærmere bestemt at priser og eventuelle rabattordninger hos Oslo Børs ASA og VPS ASA skal være offentlig tilgjengelige, og at foretakene skal ha objektive og offentlig tilgjengelige kriterier.

Grunnen til dette er den betydningen som disse selskapene har for å sørge for at vi har en finansiell infrastruktur – for å bruke det ordet – på dette området som skal fungere godt. Videre var behovet å sikre at rettighetsregisteret i VPS kan isoleres, slik at det kan håndteres separat fra resten av konsernet. Dette tilsier bl.a. at oppgaver og funksjoner som er en del av konsesjonsbelagt virksomhet etter verdipapirregistreringsloven, ikke skal utkontrakteres til andre foretak. Videre skal vilkårene sikre at Oslo Børs ikke oppnår en vesentlig innflytelse over VPS, da en verdipapirsentral er en viktig infrastrukturleverandør også for selskaper som kan stå i direkte konkurranse med Oslo Børs. Det var bl.a. grunnen til at en sikret at styret i VPS er uavhengig av Oslo Børs.

Så er det slik at sammenslutningen mellom Oslo Børs og VPS på mange måter var et naturlig steg for å styrke konkurranseevnen til den type foretak i Norge i forhold til utenlandske aktører. Fusjonen er begrunnet i et ønske om både å styrke og legge grunnlaget for en helhetlig utvikling av det en kan kalle verdipapirkjeden i Norge. Lovgiver har gjennom en drøy tiårsperiode gjort en privatisering av infrastrukturforetakene i verdipapirmarkedet og lagt til rette for at det også skjer en konsolidering.

Men så er det også slik at når en slår sammen ulike virksomheter innenfor en verdikjede, enten om det er på dette området eller på andre områder, er det også klare betenkeligheter fordi det kan påvirke konkurransen i negativ retning. Det er det ene. Det andre er at en slik sammenslutning også i enkelte tilfeller kan være egnet til å svekke tilliten og integriteten til den enkelte institusjon. Derfor har det vært, slik jeg ser det, viktig å sikre en tilgang til VPS-tjenester også for konkurrenter av Oslo Børs etter en eventuell sammenslutning. Med hensyn til VPS’ rolle i det norske finansmarkedet har det som sagt vært avgjørende at kjernevirksomheten og den konsesjonsbelagte virksomheten i VPS blir holdt som en selvstendig enhet. Dette mener jeg har vært ivaretatt gjennom Finansdepartementets vilkår i den aktuelle saken.

Så har jeg registrert, på samme måte som interpellanten, at Oslo Børs mener at konsernet med dagens vilkår ikke fullt ut får nyttiggjort de synergieffekter og muligheter som var tilsiktet ved fusjonen. Tidligere ledelse i de to holdingsselskapene Oslo Børs og VPS anbefalte imidlertid i sin tid en fusjon for sine aksjonærer. Jeg tror nok de var vel vitende om hva slags krav en måtte stille ved konsesjon, og at en også må legge til grunn at de sa ja til fusjon på den bakgrunnen.

Nok en gang: Mitt ansvar som finansminister er først og fremst å sikre solide institusjoner som skal ivareta disse viktige oppgavene, og samtidig at det er organisert på en måte som gjør at en får et velfungerende finansmarked.

Så vil jeg også si at vi er – og har vært – interessert i å føre videre en dialog med Oslo Børs om denne saken. Vi har til vurdering enkelte forhold knyttet opp mot konsesjonsbetingelsene i Finanstilsynet. Det vil være naturlig at vi når vi får dem til departementet, inviterer Oslo Børs til en videre samtale om det som skal skje framover, men selvsagt med det siktemålet at finansministeren på en måte må ivareta sine hensyn, og så får vi se om det er mulig å veie de hensyn som er viktig for Oslo Børs opp mot det som er grunnlaget for konsesjonen. Vi har et åpent sinn når det gjelder en slik dialog, men å garantere utfallet av dialogen er en annen sak.

Arve Kambe (H) [15:12:54]: Jeg deler statsrådens historiebeskrivelse. I forbindelse med privatisering og deretter fusjonering var den typen startmekanismer helt fornuftig for noen år siden – for ti, elleve år siden, og fire og fem år siden – for å sikre tillit i markedet og for å sikre at Oslo Børs VPS Holding fikk den starten man håpet de faktisk skulle få.

Så har det skjedd ganske mye utvikling etter det. Det er ingen som utfordrer historien på om det var klokt eller uklokt å innføre dette, men poenget med min interpellasjon var å se framover. Deler av grunnen til at jeg ønsker å se framover, er jo at Stortinget som sådant ikke er invitert av regjeringen til å ha et standpunkt om hvordan Oslo Børs skal utvikle seg. Det burde Stortinget faktisk blitt invitert til å ha en diskusjon om. Dermed tar Stortinget gjerne litt regi på egen hånd. For når Oslo Børs VPS kontakter departementet når det gjelder det at man ikke kan konkurranseutsette en del av kjernevirksomheten – ja, så var det greit før. Nå i ettertid ser man at Spania, Tyskland, Sveits, Polen og Østerrike har klart det tilsvarende – deres børser har ikke disse vilkårene. Ser man på de norske bankene, som også er viktige i den norske kapitalinfrastrukturen, har alle disse felles infrastruktur gjennom felles datasentraler. Ser man på Norges Banks oppgjørssystem, er det skilt ut til ErgoGroup, og det er ikke noe krav fra departementet om at det skal de ha selv.

Derfor ser jeg ingen logisk forklaring på at man skal ha en, to og gjerne tre forskjellige avdelinger innenfor de samme selskapene. Det var gårsdagens politikk, ikke nødvendigvis framtidens politikk. Hvis det er et poeng at vi ønsker å ha en selvstendig norsk børs, som er privatisert, som har norske eiere og norske styremedlemmer, må det jo være noe attraktivt for eierne utover det at det er hyggelig å eie aksjer i en børs, bl.a. det som jeg prinsipielt ber om en liten diskusjon med statsråden om: Når vi tross alt har et generelt regelverk som begrenser styrets utbyttepolitikk, ved at Finanstilsynet kan få en innmelding om det og også vurdere om det er i henhold til regelverket, og samtidig dette med en oppmykning når det gjelder utsetting av kjernevirksomheten, som åpenbart ikke lenger har den samme betydningen som før, varsler Johnsen, selv om han ikke sier så mye om det i selve svarinnlegget sitt, at han skal se litt på dette i framtiden.

Mitt tredje spørsmål er: Kan han da ta Stortinget med på råd? Foreløpig har Stortinget ikke hørt et pip fra regjeringen når det gjelder Oslo Børs, i denne stortingsperioden.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:16:02]: Med den rollen og den viktigheten som Oslo Børs med tilliggende og iliggende selskaper har for å ha et marked som fungerer bra i Norge, vil det være naturlig, når vi nå får de utredninger som vi har bedt om fra Finanstilsynet, at vi også finner en egnet måte å invitere Stortinget til en diskusjon om disse spørsmålene på, for dette dreier seg om viktige spørsmål som det også er fornuftig å forankre i en diskusjon i Stortinget. Jeg synes det er naturlig når vi kommer dit.

Det som Oslo Børs har gitt uttrykk for og pekt på i møte med departementet, er at særnorske fusjonsvilkår reduserer og forvansker mulighetene for å levere tjenester til optimale kostnader. Det er selvsagt ett hensyn. Et hensyn som da må veies opp mot det, er hensynet til selve systemets funksjonalitet og på en måte det som er Oslo Børs’ rolle også i den finansielle infrastrukturen.

Som jeg sa i hovedinnlegget mitt, driver Oslo Børs med forskjellige konsesjonsbelagte virksomheter. Men utover det foreligger det jo ingen spesielle begrensninger på Oslo Børs og markedsplassens mulighet for å konkurrere på lignende vilkår med andre børser i Europa.

Så tror jeg det er viktig å ha med seg i den diskusjonen at Oslo Børs og det konsernet det representerer, er resultatet av en vertikal integrasjon med forskjellig leverandører av den type tjenester i Norge. Med andre ord: De betjener hele verdikjeden fra handelen på Oslo Børs til den er gjort opp og bokført på investors konto. Dette gjør at Oslo Børs har stor markedsmakt. Slik er det ikke i resten av Europa. Oslo Børs kan derfor ikke helt uten videre sammenlignes med andre børskonsern i Europa, som ofte består av børser som er slått sammen på horisontalt nivå. For eksempel har den danske og den svenske børsen slått seg sammen med den i USA og de baltiske landene.

Jeg synes det er en viktig diskusjon det som representanten Kambe nå tar opp. Og, som sagt, når vi får de vurderingene vi har bedt om fra Finanstilsynet, mener jeg det er naturlig og riktig at en også inviterer Stortinget til å ha en diskusjon om det. Det finnes mange måter å legge fram det for Stortinget på, f.eks. i forbindelse med dokumenter som det er naturlig å inkludere det i.

Torgeir Micaelsen (A) [15:19:01]: Jeg er enig både med interpellanten og finansministeren i at de tre selskapene som er nevnt, som ble fusjonert i 2007, er en viktig del, ja kanskje en av de viktigste markedsplassene og viktigste rammeverket, for både å skaffe kapital og omsetning av eierandeler i norske bedrifter mv. i Norge. For det er viktig å ha rammevilkår som bidrar til sikker drift av denne infrastrukturen, solide institusjoner og ikke minst gode konkurransevilkår både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Derfor vil jeg berømme interpellanten, som tar opp en viktig sak som fortjener en diskusjon her i Stortinget. Men når det gjelder fusjonen av dem som omtales som systemviktige selskaper, ble det nettopp begrunnet i ønsket om å styrke – og legge grunnlaget for – en helhetlig utvikling av en verdipapirkjede i Norge.

Jeg er også enig med interpellanten i at det er verdifullt å sikre kapitalflyt og synlighet til små og mellomstore norske bedrifter, og at dette best kan gjøres gjennom at vi har en egen selvstendig børs og verdipapirsentral i Norge.

Ser man på egenkapitalavkastningen de siste årene, har jo også Oslo Børs hatt meget god utvikling og høy inntjening, også sammenlignet med andre store børser vi kan sammenligne oss med. Det viser at det er mulig å konkurrere, selv som liten, uavhengig børs i Europa.

Helt kort: Jeg var hjemme og tok vare på vår nye verdensborger da komiteen besøkte Oslo Børs sist. Men jeg har jo tidligere mens jeg har sittet i finanskomiteen, vært på besøk ved Oslo Børs og kjenner noe til det. Etter det jeg forstår, er det en del særtrekk som gjør at Oslo Børs oppfattes – både i Norge, i Europa og i verden – som en attraktiv aktør på den internasjonale arenaen. Etter det jeg har fått referert, trekker børsen selv nå fram sterke sektorer og sterk internasjonal tilstedeværelse som én av hovedgrunnene til den suksessen. I tillegg er jo børsen, som mange kjenner til, og som flere har kommentert, veldig stor både på sjømat, energi og shipping – i det hele tatt noe å være stolt av.

Når det gjelder Oslo Børs’ posisjon i markedet, er det viktig at vi sikrer en god kapitalkilde for næringslivet, og i den forstand har jeg også forstått at 2010 på mange måter var et rekordår når det gjelder bl.a. tilgangen på lånekapital.

Men det har vært turbulente tider i de internasjonale finansmarkedene de siste årene, og utvikling skjer hele tiden. Strukturendringer i det internasjonale kapitalmarkedet innebærer at konkurransesituasjonen endres kontinuerlig. EU har f.eks. etter finanskrisen intensivert arbeidet med regulering av infrastrukturen for finansielle instrumenter.

I årsrapporten for 2010 skriver Oslo Børs selv:

«Fremveksten av konkurrerende markedsplasser gjør at det ikke er sannsynlig at konsernet vil beholde den markedsandelen vi har i dag.

(…)

De siste års uro i finansmarkedene og økt konkurranse medfører usikkerhet knyttet til transaksjonsvolumer og aktivitetsnivå fremover.»

Børsenes markedsandeler faller, men konkurrerende børser faller enda raskere. Samlet sett vil utviklingen «medføre en betydelig redusert lønnsomhet på handel og oppgjør».

Det er altså fra årsrapporten. Den samme rapporten fortsetter imidlertid med at det dog forventes at Oslo Børs

«fortsatt vil være hovedmarkedsplassen for de noterte verdipapirene og at oppgjør og registertjenestene i stor grad vil skje i VPS».

Den sier sågar at reduserte markedsandeler på sikt kan «motvirkes av økt handelsvolum generelt». Det er altså håp for framtiden, hvis man klarer å tilpasse seg nye tider.

Det gir meg anledning til avslutningsvis å si noen ord om det interpellanten omtaler som «detaljregulering» og «begrensninger». Som finansministeren var inne på, er Oslo Børs VPS Holding et stort konsern med forskjellige virksomheter. De forskjellige virksomhetene innenfor dette morselskapet er veldig spesielle selskaper som er underlagt strenge vilkår bl.a. knyttet til konsesjon. Det er ikke så mange selskaper i Norge som har det, men det er fordi vi anser disse som svært viktige selskaper for samfunnet. Og når Oslo Børs-konsernet f.eks. betjener hele verdipapirkjeden, er det ikke slik det gjøres overalt ellers. Derfor er det ikke nødvendigvis et spørsmål om likebehandling, men å se at ulike selskaper, ulike strukturer, behandles ulikt i Norge, fordi det rett og slett er ulikt mange andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

Til slutt – tiden løper fra meg – vil jeg bare si at som mange andre saker er denne saken (presidenten klubber) et grunnlag for å avveie hensynene mellom mange ting, og her stiller (presidenten klubber) jeg meg på finansministerens side.

Gunnar Gundersen (H) [15:24:33]: Jeg synes, innledningsvis, at det er viktig å påpeke at både finansministeren og komitélederen sier at dette er en viktig debatt. Det illustrerer at det har rent mye vann i havet siden Einar Førdes profeti på 1980-tallet, da han sa at det å stimulere børsen er som å bære havre til en død hest. Så feil kan også en profet ta.

Jeg vil takke finansministeren for en god gjennomgang.

Børsen har en helt sentral rolle. Egenkapitalen har en helt sentral rolle i enhver virksomhet for å kunne finansiere den. Den har også en sentral rolle for enhver eier, for enhver eier, i hvert fall i større selskaper som er notert på børsen, vil ha fokus på å kunne endre sin eierandel eller kunne selge og omsette sine aksjer i et marked som både er transparent og velregulert. Det er uhyre sentralt for å kunne redusere risikoen ved det å eie egenkapitalinstrumenter. Selv om vi har en rik stat, må vi ikke glemme at mangfoldet i eierskapet er særdeles viktig for å kunne få fram nye ideer og finansiere innovasjon og nyskaping i det norske samfunn. Så børsen har en viktig rolle for både å redusere risikoen ved egenkapitalinstrumenter og å øke likviditeten for dem som er der.

Vi var på besøk hos Statens pensjonsfond Norge i vinter. Da ble det sagt at andelen av aksjer som blir omsatt gjennom Oslo Børs, stadig vekk synker og går over i mindre regulerte markeder. Det var også komitélederen inne på. Det tror jeg er en utvikling man skal følge nøye. Det er kanskje på tide at finansministeren skifter litt fokus, fra å detaljregulere Oslo Børs til heller å følge med på hva som skjer når man flytter omsetningen over i mindre regulerte markeder.

Jeg er enig, VPS har en helt sentral rolle i å holde orden på hvem som eier, og hvem som sitter som eier i de forskjellige selskapene til enhver tid. Men det er jo også slik at EU nå har tenkt å åpne for konkurranse på den type tjenester, i hvert fall fikk vi inntrykk av det da vi var hos Statens pensjonsfond Norge. Man kan fort risikere at selskaper vurderer å flytte ut, hvis man ikke har en tjeneste i Norge som kan følge konkurransen internasjonalt. Så det er viktig at man lar børsen utvikle seg i tråd med den internasjonale konkurransen og den internasjonale flyten man har i markedene. Nå er mitt inntrykk at det er et ganske sterkt ønske fra store børser ute, bl.a. Nasdaq-børsen, om å få ganske mye innpass i det norske verdipapirmarkedet.

Særreguleringer har en tendens til å bli utdatert, slik at man ikke har evne til å følge med i utviklingen. Hensikten kan ha vært god da de ble innført, men virkningene blir akk så gale etter en tid. Det som også skjer gjennom detaljregulering, er at man flytter ansvar fra et styre til en administrasjon. Det kan medføre et ansvar ved senere anledninger. Detaljreguleringer øker også kostnadene for selskapene og transaksjonene. Som sagt, i en internasjonal konkurransesituasjon kan det være ganske kritisk.

Som sagt, jeg vil henstille til finansministeren kanskje å skifte fokus – over på at man fortsatt må ha god kontroll også med den omsetningen som skjer utenom Oslo Børs. Om Oslo Børs vil kunne overleve som selvstendig enhet, har ikke jeg så mye formening om. Det kommer til å bli tøft. Konkurransepresset er stort både for investorer og for selskaper. Om Oslo Børs vil kunne motstå det presset (presidenten klubber) som kommer utenfra, får vi jo se, men de bør i hvert fall ha muligheten til å styre sine egne beslutninger rundt akkurat det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:30:08]: Oslo Børs og Verdipapirsentralen, forkortet VPS, søkte om godkjenning av fusjon mellom holdingsselskapet VPS Holding ASA og Oslo Børs Holding ASA og fikk det i 2007. Det nye holdingselskapet Oslo Børs VPS Holding ASA ble etter fusjonen eier av de konsesjonsbelagte foretakene Oslo Børs ASA, VPS ASA og VPS Clearing ASA. Sammenslåing av Oslo Børs og VPS skulle styrke konkurranseevnen til norske infrastrukturforetak på verdipapirområdet i forhold til tilsvarende utenlandske aktører.

Den omsøkte organiseringen gikk etter Finansdepartementets oppfatning den gang for langt i å utkontrahere konsesjonsbelagt kjernevirksomhet i VPS til et felles administrativt søsterforetak. Finansdepartementet satte derfor vilkår for fusjonen, slik at den konsesjonsbelagte virksomheten forble i VPS. Videre var det etter Finansdepartementets vurdering den gang viktig at VPS av hensyn til rettighetsregisterfunksjonen sikres som sjølstendig foretak i konsernet. Ut fra konkurransemessige hensyn var det viktig at Oslo Børs ikke fikk en vesentlig innflytelse over VPS.

I 2000 ble Oslo Børs privatisert, fra sjøleiende institusjon til allmennaksjeselskap. Siden den gang har den internasjonale utviklingen i retning av monopoler forsterket seg gjennom oppkjøp og fusjoner. Jeg skal være den første til å si at det er krevende å sikre en nasjonal børs som Oslo Børs, men dette kan ikke være noen overraskelse for personer som lever i og vil stimulere ytterligere til det frie internasjonale kapitalmarked. Derfor merket jeg meg også representanten Gundersen, som var rimelig ydmyk når det gjelder mulighetene for å sikre det, og det regner jeg med ble sagt i respekt for de internasjonale kapitalkrefter og den monopolisering som vi ser internasjonalt.

Representanten Kambe sa tidligere her at konsesjonsvilkår var gårsdagens politikk. Det er velkjent at konsesjonsvilkår er gårsdagens politikk fra Høyre, men det er faktisk slik at det er nødvendig etter regjeringas representanters syn for å ivareta samfunnsansvar.

Representanten Gundersen sa at det var i tråd med den internasjonale flyten at det var særreguleringer som var utdatert. Ja, i en periode har vi opplevd den type argumentasjon, men vi er nå inne i en ny fase hvor reguleringer og begrensninger i den frie flyten ses på som mer hensiktsmessig og viktig for å løse de kommende utfordringer, sett i relasjon til svakheten ved den frie flyten.

Jeg vil avslutte med det faktum at VPS, Verdipapirsentralen, er et offentlig hjemmelsregister på linje med Foretaksregisteret i Brønnøysund. Det er en basis infrastruktur, det er en monopolvirksomhet. Derfor er det gode argumenter for å skille VPS ut fra Oslo Børs VPS Holding ASA. Dersom Oslo Børs VPS Holding ASA finner konsesjonsvilkårene fra 2007 – og det var i 2007, det er ikke lang tid siden – for strenge, vil argumentet for å skille ut VPS, Verdipapirsentralen, fra Oslo Børs VPS Holding ASA styrkes ytterligere. Det syns jeg eierne av institusjonen bør merke seg.

Arve Kambe (H) [15:34:36]: Bare først til Lundteigen: Det var ikke slik at det Gundersen eller jeg nevnte om gårsdagens konsesjonsbetingelser, betydde at de var avleggs. Vi mente bare at gårsdagens konsesjonsbetingelser burde vært revidert, fått en ny gjennomgang og vært lagt fram for storting og regjering. Det var det som var poenget med interpellasjonen, ikke å avskaffe betingelsene.

Jeg synes det har vært greit å få en debatt i Stortinget om Oslo Børs. Jeg har en liten anelse om at en debatt om Oslo Børs er å ta de rød-grønne litt på senga. Det er ikke det de rød-grønne primært jobber med. Dermed får man heller beskrivelser av begrunnelsen for fusjonen framfor at man ser framover.

Det er ingen tvil om at vi i dag har en veldig god Oslo Børs VPS, og at fusjonen har vært vellykket. Poenget videre er å sikre at når vi ser hvordan utviklingen i de europeiske børsene er, og hvis vi ønsker at vi skal ha en selvstendig norsk børs, kan det hende at man må gjøre noe annet enn man har gjort – for fire år siden og for elleve år siden. Denne debatten har ikke Stortinget tatt ennå. Regjeringen har ikke engang invitert til den, men tvert imot ignorert den når Oslo Børs VPS har sendt flere skriv til departementet.

Oslo Børs VPS har en knallsterk fokusering på havbruk, på energi og på shipping – næringer som er utrolig viktige for skatteinntektene i Norge, for velferdsstaten Norge og for å sikre bedrifter som skal ut i verden, kapital. Skal man ha tilgang til potensielle investorer, er det viktig å ha en proff børs – som vi har i dag – og den proffe børsen forteller oss at andre børser som er betydelig større, har andre tiltak, selv om de selvfølgelig er annerledes.

Introduksjonsavgifter, kursnoteringsavgifter, det å ha en heftig, god infrastruktur, moderne teknologi osv. koster mye penger. Det skal selvfølgelig brukerne betale, og det er en del av bildet når selskaper velger hvilke børser de skal noteres på. Da må vi sette vår børs i stand til å delta i den konkurransen på like vilkår, og andre land har det ikke slik. Det er det som har vært problemstillingen for Oslo Børs VPS. La oss få lov til å fortsette konkurransen, slik at en kan bidra til at det norske aksjemarkedet fungerer, også for norske småinvestorer, som har en lavere terskel for å kjøpe aksjer på Oslo Børs enn de har for å kjøpe dem på Nasdaq-børsen, på London Stock Exchange eller hvor det måtte være. Det har noe med respekten for det norske aksjemarkedet å gjøre.

Jeg tror vi har tatt de rød-grønne litt på senga med denne diskusjonen. Og finansministeren får i stedet levere betydelig kjappere enn hittil, med tanke på de brevene som til nå har vært ubesvart av Finansdepartementet.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:37:55]: Det nevnte sitat fra Einar Førde er vel et av de sitat som – ikke så mye nå, men i tidligere tider – ganske ofte ble brukt i Stortinget. For å gi mitt besyv til det kan jeg si til representanten Gundersen at jeg liker best hester som er i live, og jeg bærer med glede havre til hester som er i live – så får representanten tolke hva som ligger i det.

Jeg har tre korte kommentarer på slutten av diskusjonen. For det første er det bred enighet om at Oslo Børs har og skal ha en veldig sentral rolle i det norske og for så vidt også i det internasjonale verdipapirmarkedet, på områder hvor det er naturlig for Oslo Børs å ha gode produkter og ha god konkurranseevne. Så hører jeg at vi også er enige om at det er viktig at denne omsetningen foregår i trygge og regulerte former. Det er på en måte noe av hensikten bak de konsesjonsvilkårene som ligger der.

Det andre punktet mitt er at enten en er en stor eller liten investor, er det viktig at en ser at det er trygt å investere – systemmessig. Så kan kurser gå opp og ned. Det er alltid en risiko å investere i aksjemarkedet, men systemet skal i hvert fall fungere og være tillitvekkende. Det er jo bakgrunnen for de konsesjonskrav som er stilt, fordi det er tilliten til hele systemet som er avgjørende, ikke detaljreguleringen i seg selv, men at en gjennom tydelige og gode konsesjonsregler bygger opp under den tilliten som en skal ha til dette systemet.

Det tredje punktet mitt er at Norge er verdens nest største institusjonelle investor. Vi investerer tungt på alle verdens børser, og vi eier om lag 1,7–1,8 pst. av de totalt noterte selskaper på verdens børser – rundt 8 000 ulike selskaper. Vi er med andre ord en stor kapitaleksportør. Jeg tror også det er viktig når vi er en stor kapitaleksportør, at de som ser på Norge, ser at Norge er et land der vi har et marked for verdipapiromsetning som bygger på tillit, som har stor åpenhet, og som er velfungerende. Da tror jeg det er viktig at vi på den ene siden setter investortryggheten opp mot det behovet som Oslo Børs har for å være i en god konkurranseposisjon, og at Oslo Børs får mulighet til å utvikle og utnytte sine fortrinn på særskilte områder som preger det norske verdipapirmarkedet.

Vi skal komme tilbake til dette i en egnet sammenheng, både når det gjelder Oslo Børs’ virksomhet og andre viktige ting i finansmarkedet.

Presidenten: Da er debatten i sak nr. 9 avsluttet.