Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dagrun Eriksen (KrF) [16:39:28]: (ordfører for saken): Den amerikanske organisasjonen Khan Academy har startet en liten undervisningsrevolusjon i den engelsktalende verdenen. Deres nettsider er fulle av verktøy som gjør det mulig å lære, øve og måle progresjon. Alt er åpent, alt er tilgjengelig for alle. De tilbyr mer enn 2 000 videoer på ca. 10 minutter, som hovedsakelig tar for seg realfag, men også noen andre fag. Mer enn 40 millioner «undervisningstimer» er gjennomført via nettstedet. Mange lærere som har tatt i bruk nettstedets ressurser, opplever at nettstedet tar for seg undervisningen, mens lærerne får frigjort tid til å følge elevene bedre opp. Elevene kan se undervisning på sitt nivå. Lærerrollen blir friere og mer tilpasset den enkelte elev.

Dagens Næringsliv skrev for en tid tilbake om Roslyn High School på Long Island i New York, som har latt iPad erobre klasserommet. De er tydelige på at dette har hevet kvaliteten, men de er også nøye med at lærerne kan bruke teknologien. De får undervisningen mer interaktiv og engasjerende, hvis den brukes rett. Det er også poenget, for iPad skal ikke bare være et skrivebrett eller et lesebrett, den skal brukes på Internett, til å se videoer, til å finne kilder og fakta, og ikke minst til å løse oppgaver som gjør at man utvikler ferdigheter.

Dette tror jeg nok høres ut som litt science fiction for de aller fleste i norsk skole i dag. Bruk av IKT har hatt en enorm utvikling de siste ti–tolv årene, og det er en utfordring å få skolen til å følge med på denne utviklingen. Derfor la regjeringen Bondevik II i 2004 fram Program for digital kompetanse 2004–2008. Dette nasjonale programmet presenterte bl.a. tydelige mål og planer for bruk av IKT i undervisningen i skolen. Programmet utløp i 2008 og har siden ikke blitt fornyet, til tross for at det fortsatt er til dels store ulikheter i bruken av IKT i skolen, og at det knytter seg en rekke andre utfordringer til IKT-bruk.

Forslagsstillerne mener at dette kan være hovedmål i en ny nasjonal strategi for IKT i opplæringen. Utviklingen innen IKT-feltet går raskt, og norske utdanningsinstitusjoner og kommuner har investert betydelige beløp i teknisk infrastruktur. En ny nasjonal strategi vil ifølge forslagsstillerne kunne sikre en mest mulig hensiktsmessig og pedagogisk riktig bruk av IKT i undervisningen.

Det vises også i forslaget til at Kommunenes Sentralforbund har utarbeidet strategien IKT og grunnopplæringen 2008–2012, som skisserer utfordringer og muligheter for skoleeierne, kommuner og fylkeskommuner når det gjelder bruk av IKT i opplæringen. Men dette utelukker ikke, ifølge forslagsstillerne, behovet for en nasjonal strategi, et syn som Kristelig Folkeparti deler.

Flertallet og statsråden peker i saken på at det er det nye senteret for IKT som skal løse IKT-satsingen. De viser bl.a. til at det ble varslet i St.meld. nr. 31 for 2007–2008 om kvalitet i skolen, at dette senteret skulle opprettes. Flertallet mener at opprettelsen av senteret og inkludering av problemstillinger relatert til IKT i stortingsdokumenter og i departementets øvrige planer og programmer imøtekommer det formulerte behovet for en ny strategi for IKT i opplæringen som representantforslaget tar opp. Men i St.meld. nr. 31 blir dette senteret framstilt – av regjeringen selv – kun som et verktøy for å sikre en bedre erfaringsdeling på dette området. Oppfølgingen av programmet for digital kompetanse vil regjeringen komme nærmere tilbake til, varsler de i den meldingen.

Mindretallet i dag, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, anerkjenner rollen dette senteret vil spille for å styrke bruken av IKT i opplæringen, og vil legge til rette for gode løsninger knyttet til dette. Mindretallet vil likevel framholde at det trengs en mer overordnet tilnærming til hvordan IKT brukes i opplæringen i dag. Det er etter mindretallets syn ikke nok å basere seg på at man har etablert et senter for IKT i opplæringen. For å sikre et likeverdig opplæringstilbud kreves en nasjonal overordnet strategi for IKT i opplæringen. Derfor fremmer jeg forslaget i dokumentet, og håper at de to historiene jeg startet med, ikke lyder som science fiction for kommende skolegenerasjoner i Norge.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Truls Wickholm (A) [16:44:32]: Jeg synes ikke historiene hørtes ut som science fiction, og jeg synes noen ganger vi har en tendens til å bli litt handlingslammet og rope på de store løsningene så fort det blir snakk om IKT eller digitale løsninger. Presidenten er selv en ivrig bruker av iPad og telefoner, så dette er han jo godt kjent med. Det er bra at vi får muligheten til å diskutere sånne ting også i Stortinget. Forslagsstillerne har åpenbart satt seg inn i utfordringene, som vi også hørte i saksordførers innlegg.

Det kan være bra med handlingsplaner, men det er ikke den eneste måten å løse ting på i samfunnet. Det kunne virke som om forslagsstillerne ikke egentlig hadde fått med seg Senter for IKT i utdanningen, og det omtales heller ikke i forslaget, fordi rollen for det nye Senter for IKT i utdanningen ivaretar mange av de oppgavene og utfordringene som skisseres av forslagsstillerne. Jeg har lyst til å sitere fra brevet som statsråden har gitt som svar til komiteen, hvor hun igjen siterer tildelingsbrevet for 2010, og der heter det:

«Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å formidle kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring. Senteret skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere dere pedagogiske potensial. Det skal formidle, veilede og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen. Informasjonen skal være oppdatert, oversiktlig og lett tilgjengelig for alle. Senteret skal også nå ut til målgruppene gjennom informasjonsformidling og nettbaserte veiledningstjenester. Senteret skal fremme utvikling av IKT i utdanningen av lærere og førskolelærere.

Senteret skal initiere, koordinere og gjennomføre nasjonale og internasjonale prosjekter med sentrale aktører og organisasjoner og ulike fagmiljøer.»

Jeg må si at dette høres veldig bra ut, og det høres ut som et veldig godt svar på det som saksordføreren og forslagsstillerne også har etterlyst. Det gir ikke for meg inntrykk av at vi trenger en handlingsplan. Det gir inntrykk av at vi har en regjering og et senter som er på ballen, og som ønsker å drive utvikling av IKT i skolen. Vi har mange sånne sentre. For eksempel har vi Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, og de skriver f.eks. om seg selv:

«Det overordna målet til Skrivesenteret er å styrkje skrivekompetansen hos barn, unge og vaksne. Senteret skal ha ein tverrfagleg karakter og arbeide med skriving som grunnleggjande ferdigheit i ulike fag og på ulike opplæringsnivå.»

Dette er ikke en oppfordring til at noen skal fremme et Dok. nr. 8-forslag om handlingsplan for skriveopplæring i skolen. Det er en påpekning av at det skjer veldig mye bra utviklingsarbeid selv om ikke Stortinget har vedtatt det direkte. Vi har i denne komiteen veldig mange meldinger fra regjeringen til Stortinget som også gjør at regjeringen må følge opp det som skisseres der, og vi som storting og komité skal selvfølgelig følge opp og etterse at dette gjøres, men vi trenger ikke å rope på handlingsplaner ved hver korsvei.

Det er også på tide at bruken av IKT avmystifiseres litt. Jeg tror ikke de fleste norske skolebarn tror at dette er science fiction. De bruker det hele tiden. Å bruke digitale hjelpemidler er i dag like vanlig som å skrive med blyant – ja, kanskje vanligere. Jeg tror jeg i løpet av én uke skriver mer tekst med mobiltelefon enn jeg gjør med blyant. Det er klart at dette også skal gjenspeiles i skolen. Men jeg tror at det allerede jobbes veldig hardt med det. IKT er ikke noe som løser alle problemer, men det er et godt verktøy for mye læring. Det er også blyant og papir, men vi har som sagt ingen handlingsplan for bruk av kulepenn og blyant i skolen.

Vi har store, viktige og riktige mål for skolen vår. Det største målet er at alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Det betyr også at de må beherske digitale hjelpemidler. Flertallet er enig med statsråden i at opprettelsen av Senter for IKT i utdanningen tydelig viser at Kunnskapsdepartementet prioriterer de utfordringene som er i forslaget, og at en egen strategi for IKT ikke vil gi noen ytterligere verdi utover den innsatsen som allerede gjøres.

Jeg ser på Senter for IKT i utdanningen på mange måter som en slags fortløpende dynamisk, kontinuerlig handlingsplan.

Jon Georg Dale (FrP) [16:49:35]: Førre talar var inne på at vi ikkje har eigne strategiar for blyant og papir. Nei, det har vi ikkje, men vi har ganske gode både strategiar og målsetjingar – måtar å organisere arbeidet på – som gjer at du vert tilstrekkeleg god i norsk. Det er jo det same det dreiar seg om i denne saka. For det er jo slik at når ein har slått fast at IKT er ein av fem grunnleggjande ferdigheiter du skal ha når du går ut av skulen, er du også nøydd til å ha dei same overordna målsetjingane og strategiane for å nå målsetjingane som ein har for dei andre faga vi driv undervisning i.

Det er jo slik at IKT vert stadig viktigare, men samtidig er det jo slik at den kommande generasjonen vert stadig betre uavhengig av skulen sin påverknad på dette. Det betyr likevel ikkje at skulen, når ein har nedfelt at IKT er ein viktig grunnleggjande ferdigheit som alle elevar skal ha, ikkje er nøydd til å jobbe systematisk over heile landet for å få til grunnleggjande kompetanse for alle elevar. Og det er det denne saka handlar om.

For det jo slik at sjølv om utdanningsinstitusjonar organiserer dette arbeidet i dag, er det veldig ulikt organisert. Det gjer også at ein får veldig ulike resultat av dette. Det er ei utfordring, og det er i strid med målsetjingane om at alle elevar skal ha rett på grunnleggjande ferdigheiter innafor dette feltet. Samtidig trur eg det er nødvendig at vi går litt lenger. Éin ting er å fastslå kva som er målsetjinga for IKT-satsinga i skulen. Ein annan ting er å kome dit hen at vi får dokumentert kva for verknad dette har i skulen – altså, kva for nytte sit elevane igjen med av å bruke ressursar på dette i skulen. Det trur eg at eg skal sende som eit innspel til statsråden: å sjå på moglegheiter for å hente ut fleire erfaringar på kva vi sit igjen med av å arbeide aktivt med IKT-satsing i skulen. Korleis har elevane utbytte av det, og korleis jobbar skulane med det. Eg trur vi hadde hatt mykje igjen av det å faktisk måle resultata av den strategien – eller målsetjinga om grunnleggjande ferdigheit – på lang sikt. Samtidig heng alt saman med alt. Det er jo slik at veldig mange som er i grunnskulen i dag, er på eit bra nivå, t.d. innafor data – normal bruk av data.

I mange tilfelle trur eg nok at ein del av dei elevane som i dag er i grunnskulen, kanskje overgår kompetansenivået til enkelte lærarar på ein del område. Det er ei utfordring. Det er ei utfordring, for om det er tilfellet, slit vi med å gi alle elevane det tilbodet dei faktisk har rett på. Då heng også dette saman med den situasjonen vi ser når det gjeld etter- og vidareutdanning av norske lærarar. Det heng tett saman med det. Når norske lærarar ønskjer etter- og vidareutdanning – 4 000 søkjer om det og 1 500 får det – seier det noko om at om vi skal få desse lærarane opp i kompetansenivå på denne sektoren, er det avgjerande å sjå ting i den heilskapen det høyrer heime. Alt heng saman med alt. Nettopp derfor håpar eg at statstråden i større grad enn i dag greier å få gjennomslag for å styrkje etter- og vidareutdanninga av norske lærarar. Eg trur at på dette feltet er det heilt avgjerande med ein lærarmasse – vi kan vel driste oss til å seie i alle fall delar av han – som voks opp i ei anna tid enn den norske elevar veks opp i i dag.

Eg skal avslutte med å seie at det er viktig at også dette feltet vert sett på på lik line med andre grunnleggjande ferdigheiter i norsk skule. Då dreiar debatten seg ikkje om detaljstyring på fagnivå, men det dreiar seg om systematisk arbeid for å sitje igjen med dei resultata Stortinget har bestemt at ein ønskjer å sitje igjen med etter fullført utdanning.

Elisabeth Aspaker (H) [16:54:27]: Jeg vil takke sakens ordfører for en god gjennomgang av saken.

Det er liten tvil om at IKT er blitt en naturlig del av hverdagen i norsk skole. Men det betyr ikke at denne hverdagen er problemfri, for her er det fortsatt mye upløyd mark, og her dukker det stadig opp nye problemstillinger som lærere, skoleledelse og skoleeiere må forholde seg til. Kommuner og fylker har dessuten gjort store investeringer i IKT, som det er viktig å sikre god utnyttelse av i ettertid.

Høyre ser etableringen av et nasjonalt senter for IKT i opplæringen som en viktig milepæl i arbeidet for å kvalitetssikre bruken av IKT i opplæringen. Men det er høyst overraskende at regjeringspartiene mener senteret også skal tre inn i politiske myndigheters rolle når det gjelder utforming av en overordnet nasjonal strategi for IKT i opplæringen.

Dette stemmer dårlig med hvordan IKT-senteret ble presentert i St.meld. nr. 31 for 2007–2008, der senterets bidrag først og fremst skulle være å sikre erfaringsdeling på IKT-området.

I brev fra statsråden til Stortinget den 28. april i år fremheves nå IKT-senteret som regjeringens svar på behovet for en ny nasjonal strategi.

La meg slå fast at Høyre anerkjenner den viktige rollen nasjonalt Senter for IKT i utdanningen kan og skal spille, ikke som policy strategiutvikler, men som iverksetter av nasjonale politiske målsettinger på feltet og for erfaringsdeling – på samme måte som de andre nasjonale sentrene innenfor matematikk, naturfag, lesing osv. gjør det.

Jeg har selv besøkt Senter for IKT i utdanningen i Tromsø, og jeg er imponert over hva de har fått til på et lite år. Men senteret er nyetablert og har store oppgaver foran seg når det gjelder å følge opp implementeringen av IKT i grunnopplæringen. Her er fortsatt mye ugjort, og mange lærere opplever at de halser etter elever som ligger til dels langt foran i løypa. Og selv om Skole-Norge råder over ganske mye godt og moderne utstyr, betyr ikke det at undervisningen automatisk går på skinner. Lærere forteller om kampen om elevenes oppmerksomhet i konkurranse med facebook, blogger og andre nettsteder. Fra lærerhold reises det også spørsmål knyttet til hvordan man skal få til bedre tilgjengelighet og kvalitet på digitale læremidler.

Gjennom ITU Monitor er det avdekket betydelige forskjeller i hvor mye og hvordan IKT utnyttes i undervisningen. Årsakene er sammensatte, men tilgjengelighet til utstyr, stor variasjon i lærerkompetanse og ulik tilbøyelighet til å bruke digitale verktøy, gjør at det er en reell fare for at forskjellene i bruken kan øke ytterligere om ikke nasjonale myndigheter tar grep for å sikre norske elever en likeverdig utdanning også på det digitale feltet.

I lys av dette mener Høyre det er et åpenbart behov for en ny nasjonal strategi for IKT i opplæringen – ikke en handlingsplan, men på samme måte som vi har en nasjonal strategi for realfag, mener Høyre at det er viktig å få på plass en nasjonal strategi for IKT i opplæringen. Der er det mange aktører som kan ha en rolle i å oppfylle de strategiene, men det er åpenbart et tomrom og vakuum på et svært viktig område i dag. Målet med den strategien må først og fremst være å forhindre at det skal utvikle seg et digitalt skille blant norske elever, noe av det ITU Monitor advarer mot nettopp kan skje dersom det ikke tas mer systematiske grep.

Høyre frykter at fraværet av en nasjonal strategi for IKT vil gjøre at nødvendige tiltak ikke blir satt inn fordi dette krever politisk oppmerksomhet og prioritering. Høyre kan ikke se at Senter for IKT i utdanningen har eller kan ta denne rollen.

Regjeringspartiene viser i innstillingen til tildelingsbrevet for IKT-senteret. Høyre mener dette er en årlig bestilling, som bør springe ut av en overordnet strategi. Høyre mener likevel IKT-senteret med sin kompetanse vil være en viktig premissleverandør til utformingen av en nasjonal strategi.

Høyre holder derfor fast ved at det er en vesentlig svakhet for den videre implementering og utvikling av IKT som verktøy i opplæringen at strategiplanen «Program for digital kompetanse 2004–2008» ikke er blitt avløst av en ny, konkret strategi for hvordan vi skal sikre at norske lærere får tilegnet seg den nødvendige kompetanse og trygghet i pedagogisk bruk av IKT, for å sikre at alle norske elever kan opparbeide gode digitale ferdigheter, og for å nå et av Kunnskapsløftets mål om at alle skal utvikle digital kompetanse. Her er det et poeng at alle kommuner og fylker må følge opp det ansvaret de har. Jeg mener at nasjonalt Senter for IKT i utdanningen ikke har den nødvendige autoritet eller myndighet i møtet med fylkene og kommuner for å påse at dette ansvaret som kommunene har, faktisk følges opp i praksis.

Johannes Rindal (Sp) [16:59:44]: Jeg vokste opp i en verden uten iPad, uten Facebook og uten Wikipedia. I dag er dette både kjente merkevarer og nyttige verktøy i en digital hverdag. Utviklingen går fort, og vi ser antydninger til digitale skillelinjer i befolkningen. Derfor har skolen en nøkkelrolle i å gjøre unge til aktive og bevisste brukere av IKT, og digital kompetanse er derfor definert som en grunnleggende ferdighet.

Jeg er litt forundret over forslagsstillernes ønske om en ny strategi. Partiet Høyre pleier å være kritisk til slikt. Da er det bedre med aktiv handling, og regjeringa handler. Bondevik-regjeringas Program for digital kompetanse 2004–2008 mener jeg blir videreført på flere områder, bl.a. gjennom det nye Senter for IKT i utdanningen, som ble varslet i kvalitetsmeldingen. Hvordan IKT kan brukes for å fremme læring og kunnskap er en sentral problemstilling i arbeidet til det nye senteret. Men det er ikke sånn som opposisjonen framstiller det som, at med dette senteret har vi gjort vårt når det gjelder å satse på IKT i skolen. Det skjer mye, og vi har en faglig og sunn kritisk tilnærming til IKT som verktøy i skolen. Bruk av IKT i skolen skal være kvalitetssikret pedagogisk og fremme økt læringsutbytte. Norge har brukt milliarder på IKT i skolen de siste årene, og det er viktig å evaluere erfaringene så langt. Derfor er det gledelig at statsråden i sitt svarbrev opplyser om at Norge skal delta i en internasjonal studie om IKT i skolen. IKT har endret skolehverdagen, og det er etter Senterpartiets syn viktig å høste lærdom av dette, og sikre at vi bruker IKT på en måte som fremmer læringsutbyttet og er til elevenes beste. Ungdomsskolemeldingen omhandler også IKT. Her slås det fast at god bruk av IKT innebærer at bruken skal være målrettet og styrt av læreren.

Jeg opplever en stor bevissthet lokalt – i mange kommuner og på mange skoler – om bruken av IKT. For to uker siden besøkte jeg nye Trintom skole i Gran. Her har hvert trinn egne PC-stasjoner i tilknytning til hvert klasserom og klassesett med bærbare PC-er innlåst i PC-skap. Smartboardet var selvsagt også i bruk. Infrastrukturen er med andre ord på plass, og det satses i tillegg mye på kompetanseheving blant lærerne. Ansatte og skoleeier tar i fellesskap ansvar for å integrere IKT i skoledagen, med de mulighetene som et nytt skolebygg gir.

Fylker og kommuner jobber også aktivt med IKT i skolen. KS har utarbeidet en strategi for lokal digital agenda i skolen, og fylkene har gått sammen om Nasjonal digital læringsarena. Noen startproblemer har det vært, men det viser at en også lokalt er opptatt av rask og god utvikling på området. I sum gjør dette, etter Senterpartiets mening, behovet for en ny nasjonal strategi overflødig.

Aksel Hagen (SV) [17:03:22]: Som representantene Wickholm og Rindal undrer jeg meg også over at det nettopp er opposisjonen og høyrepartiene som etterlyser mer nasjonal planlegging og flere nasjonale strategier. Det skurrer veldig, som jeg har sagt før fra denne talerstolen – for de som vil høre på oss utenfor Stortinget, lurer liksom på hva vi driver på med å debattere inne her – at det er høyrepartiene i Norge som ber om mer nasjonal styring, særlig når vi nå snakker om et område der vi har et nylig etablert senter som nettopp, slik som det har kommet fram i gode innlegg her tidligere, har fått klare oppgaver på dette området, som i veldig stor grad fanger opp det som mange av innleggene fra opposisjonen har pekt på som spørsmål som må besvares framover. For meg er dette typisk et felt der vi har planer nok. Ikke minst på grunn av at skoleeierne våre, som Johannes Rindal var inne på, har laget sitt eget planverk, er nettopp dette et område der vi trenger god praksisutvikling. Det er veldig fint at vi da har fått et kompetansemiljø sentralt som vil hjelpe alle ivrige skoleeiere rundt omkring til å få fart på denne praksisutviklingen.

Partiet Høyre er f.eks. veldig bevisst på – ikke minst i landsmøtesammenheng – at de er det partiet som virkelig er interessert i å sette kommunene fri og slik sett lar dem slippe unna dette rød-grønne litt sånn klamme styringsgrepet. Når de samme kommunene da lager sin egen politikk, sin egen strategi på dette området, der de ikke sier at det er et problem at nasjonal stat ikke er mer klar med hensyn til styringssignaler, er det pussig at det nettopp da er Høyre som klart går inn for at her er det et såkalt tomrom som må fylles med nasjonal strategi.

Nei, la oss nå følge enda nøyere med på alt det spennende utviklingsarbeidet som foregår der ute. La oss virkelig vise tillit til det senteret som nå er i gang, og så får vi eventuelt komme tilbake til det. Ikke minst hvis de som driver det utviklingsarbeidet, etterlyser mer nasjonal politikk, kan vi komme tilbake til det og diskutere om det trengs slik politikk, og hva slags politikk som trengs.

Statsråd Kristin Halvorsen [17:06:08]: Til morgenen i dag var jeg på Oslo Katedralskole og delte ut Holmboeprisen for 2011. Holmboeprisen går til en mattelærer som gjør seg fortjent til en ekstra oppmerksomhet, og Holmboe var Niels Henrik Abels mattelærer.

I den sammenhengen er det viktig å synliggjøre den jobben som jeg nå mener er jobb nr. 1 for å få til et løft i norsk skole, og det er å bli kvitt matteangst og få til en satsing på realfagstrategi, fordi vi har store utfordringer på det området. Det er 30 pst. av elevene som går ut av tiende klasse som har 2 eller lavere karakter i matematikk. Det er det faget som flest på Vg1 i videregående skole stryker i. Jeg mener det er avgjørende viktig at vi nå kan lære av den lesestrategien som har gjort at vi har tydelig og klar framgang å vise til, ikke minst når det gjelder de siste PISA-resultatene, med framgang fra 2006 til 2009. Vi har også framgang når det gjelder matematikk og naturfag, men vi har ikke lyktes like godt i å få til en realfagstrategi som er sånn at det er enkelt for alle å vite hva man faktisk skal gjøre. Realfag er også en av de hovedsatsingsområdene som vi trekker fram i ungdomstrinnsmeldingen, nettopp fordi vi ser at det er for ensformig, for lite variert, for lite praktisk, for lite relevant og for lite drøftende undervisning i matematikk på ungdomsskolen. Det er avgjørende å kurse lærere og fokusere fullt på det framover.

I forbindelse med ungdomstrinnsmeldingen har vi også fått koblet inn et forskerteam fra OECD som har gitt oss noen anbefalinger. En av de anbefalingene de kommer med når det gjelder norsk skolepolitikk, er at vi konsentrerer oss om færre satsingsområder av gangen. Hvis man nå lanserer en ny strategi på toppen av de strategiene vi allerede har, vil disse konkurrere om oppmerksomheten. Vår måte å nærme oss de utfordringene på som vi har når det gjelder IKT, er opprettelsen av det nasjonale senteret i Tromsø. De jobber systematisk for å serve kommuner og fylker og gjør noe av det som vi mener er avgjørende, nemlig å tenke bruk av IKT i alle fag og ha alle mulige tenkelige innganger. Derfor vil bruk av IKT også være et spor i forbindelse med realfagsatsingen.

Vi opprettet det nye senteret for IKT 1. januar 2010. I tildelingsbrevet for senteret er det gitt følgende mål og hovedprioriteringer:

«Hovedmålet for senterets arbeid er bedre bruk av IKT for økt kvalitet, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier i utdanningen. Senterets virkeområde er i hovedsak grunnopplæringen, barnehageområdet og lærer- og førskolelærerutdanningen.

Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å formidle kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring. Senteret skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial. Det skal formidle, veilede og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen. Informasjonen skal være oppdatert, oversiktlig og lett tilgjengelig for alle.»

Jeg mener at det oppdraget som IKT-senteret har fått, svarer på de utfordringene som reises i dette forslaget. Jeg mener det ikke er slik at man jobber best i norsk skole ved å ha flest mulig såkalte vedtatte strategier på flest mulig områder, fordi de vil konkurrere med hverandre om oppmerksomheten.

Det som er mest om å gjøre nå, er å sørge for at vi klarer å holde på fokuseringen og få til et løft som gjør at vår innsats og vår måte å jobbe på når det gjelder realfag, gir bedre resultater. Og da er det ikke slik at jo mer vi dynger på, jo mer får vi ut. Da er det slik at hvis vi konsentrerer oss, har vi større sjanse til å oppnå resultater på noen områder.

Jeg vet at det jobbes veldig godt rundt omkring i veldig mange kommuner i veldig mange fylker på veldig mange skoler – også på veldig mange videregående skoler – nettopp fordi det å jobbe mer variert og mer motiverende overfor elever også dreier seg om å være oppdatert på hvordan man benytter seg av IKT. Men da er det et virkemiddel knyttet til de målene vi nå har sagt er de viktigste.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Jon Georg Dale (FrP) [17:11:21]: Vi har jo mykje statistikk når det gjeld skulen i Noreg. For eksempel veit vi det er grundig dokumentert at tavleundervisning, sjølv om ho ofte kan synast litt kjedeleg for elevane, verkar.

Vi veit ikkje like mykje om korleis IKT-bruk i skulen slår ut. Meiner statsråden at vi veit tilstrekkeleg, eller meiner ho at det hadde vore på sin plass med ein større forskingsinnsats på dette feltet – for å hente ut erfaringane og for å kunne innrette IKT-satsinga i skulen vidare, basert på dokumenterte fakta i staden for på synsing om korleis vi skal innrette dette arbeidet?

Statsråd Kristin Halvorsen [17:12:06]: Det er jo nettopp derfor vi har opprettet et nasjonalt senter: for å systematisere den kunnskapen vi har. Det er derfor vi deltar i internasjonale forskningsprogrammer. Det er derfor vi har styrket utdanningsforskning generelt sett.

Å si at all tavleundervisning er bra undervisning, vil i hvert fall ikke jeg sette to streker under. Det er vel egentlig heller ikke meningen når man lager en slik overskrift. Tavler kan brukes bra eller dårlig, og IKT kan brukes bra eller dårlig. Det kan være en utrolig tidstyv for en lærer. Det kan også være det som virkelig får en klasse til å gnistre av interesse. Derfor er det spørsmål om hvordan man bruker det mest effektivt, hvilke opplegg som er de beste, og hvordan det skal utvikles. Det er nettopp derfor vi har opprettet IKT-senteret.

Elisabeth Aspaker (H) [17:13:09]: Med Kunnskapsløftet kom digital kompetanse inn som den femte grunnleggende ferdigheten, og det er usedvanlig viktig at vi har like høye ambisjoner om å lykkes med innføringen av den som vi har når det gjelder de andre disiplinene.

Jeg står her med tredjegenerasjons strategi for realfagene, og om den har vi med den største selvfølgelighet sagt at den er kommet for å bli. Det er vanskelig å skjønne hvorfor det skal være mindre viktig at vi på et så sentralt felt som IKT-feltet, med de store investeringer som er gjort, og så viktig som dette nå er for å lykkes i en innkjøringsfase, ikke skal kunne ha en nasjonal strategi. Jeg synes ikke statsråden var overbevisende i sin redegjørelse her for hvorfor det ikke skulle være slik. Så jeg vil spørre henne: Hvorfor er det mindre viktig for Senter for IKT i utdanningen å ha en strategi i bunnen for sitt arbeid enn det er for Matematikksenteret, f.eks.?

Statsråd Kristin Halvorsen [17:14:14]: Jeg er veldig forundret over Høyres tilnærming til denne saken. Jeg trodde at de hadde noen sympatier med hensyn til hvordan en skal prioritere å fokusere mest på de nasjonale strategiene som man gjennomfører i skolen.

Derfor fokuserer vi nå mest på realfag. Vi fokuserer også på lesing når det gjelder guttene. Men det virkemiddelet vi benytter oss av når det gjelder IKT, er den jobben som det nasjonale senteret for IKT skal ha. Det er ikke slik at vi har en strategi for hvert av våre nasjonale sentre. Det er slik at vi velger ut noen overordnede nasjonale strategier på noen områder.

I forbindelse med Tidsbrukutvalgets undersøkelser ble nettopp noen av disse utfordringene trukket fram. Det enkleste for meg nå hadde vært å si at kjære vene, vi lager en nasjonal strategi, binder den inn mellom noen tykke permer, sender den ut til skolene og sier: Gjør jobben!

Nei, nå skal vi ha hovedfokus på det vi mener er viktigst. Nå skal IKT-senteret serve med de virkemidlene de trenger.

Dagrun Eriksen (KrF) [17:15:37]: IKT er så mye mer enn skriveredskap, selv om jeg synes representanten Wickholms innlegg tydet på at det var det han mente det var. Det handler jo også om å bruke alle IKTs muligheter inn i undervisningen. Der tror jeg at Kunnskapssenteret vil være en god premissleverandør.

Men i St.meld. nr. 31 for 2007–2008 annonseres dette senteret som et verktøy for erfaringsdeling, og det står der at man vil komme tilbake til oppfølgingen av Program for digital kompetanse. Det betyr at da dette senteret ble innført, mente man at man hadde behov for en strategi i bunnen, et program som kunne være en driver, og at IKT-senteret skulle få lov til å utvikle det med å bruke IKT i læringen på en annen måte. Når endret det seg – at det var behov for en slik type oppfølging av et program? Og når endret senteret sin status fra å være et verktøy til å bli hovedsatsingen for regjeringen når det gjelder IKT i skolen?

Statsråd Kristin Halvorsen [17:16:38]: Jeg er ikke helt sikker på om jeg skjønner dybden i dette spørsmålet.

Slik jeg forstår det Dokument 8-forslaget som er fremmet, etterlyses det en nasjonal strategi for IKT. Vi har en strategi for IKT som er å opprette IKT-senteret, som er å gi dem beskjed om hva som er deres arbeidsoppgaver. Nettopp i det inngår mye av det som ville vært en del av en nasjonal strategi. Men hovedpoenget vårt er at vi konsentrerer oss om å gjennomføre de strategiene vi allerede har bestemt. IKT-senteret er nylig opprettet. De har fått disse arbeidsoppgavene. Dem skal de utføre. Det skal jobbes tverrfaglig med de utfordringene vi har når det gjelder å benytte IKT for å gjøre undervisningen mer spennende. Og det kan godt tenkes at vi på et senere tidspunkt kommer tilbake til en nasjonal strategi for IKT, men på dette tidspunktet mener vi at vår prioritering er riktig.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Henning Warloe (H) [17:18:01]: IKT-guruen Bill Gates har skrevet at det ikke er datateknologien selv og dens resultater som er viktigst, men de endringer i organisering av arbeidsmåter den fremtvinger.

Det er utvilsomt at bruken av IKT har forandret mye i vårt samfunn i løpet av bare én generasjon, men det er også sannsynlig at vi bare har sett begynnelsen på de enda større samfunnsmessige endringene IKT vil føre til. At bruken av sosiale medier på Internett skulle kunne styrte diktatoriske regimer, ville neppe noen tenkt på for bare fem–seks år siden, ikke minst fordi de sosiale mediene selv knapt nok var påtenkt for bare fem–seks år siden. Opprørernes digitale kompetanse var åpenbart større enn diktatorenes. Det viser hvor viktig digital kompetanse er.

Vi debatterer her i dag et representantforslag fra Høyre om en ny nasjonal strategi for IKT i opplæringen. Som en av forslagsstillerne mener jeg forslaget burde vært unødvendig å fremme. En slik strategi skulle automatisk ha blitt fremlagt av regjeringen til erstatning for den forrige strategien, som ble avsluttet i 2008. Det er nærmest oppsiktsvekkende at verken regjeringen eller regjeringspartiene her i Stortinget innser dette. Både i debatten i dag og i regjeringspartienes merknader gjøres den klassiske sammenblandingen av begreper og forhold som er vel kjent fra strategidebatter i andre fora.

Ettersom strategi var mitt favorittfag på Norges Handelshøyskole, skal jeg ta en ultrakort definisjon på begrepet «strategi». Strategi er veien til målet. Med andre ord starter det med et definert mål, i dette tilfellet f.eks. digital kompetanse for alle elever. Så vil strategien gi en beskrivelse av hvordan man skal nå dette målet, hvilke virkemidler som skal brukes, hvilke ressurser som kreves, hvor lang tid det skal ta, osv. Virkemidler er altså en del av strategien. Veldig ofte opplever man i strategiske diskusjoner at virkemidler forveksles med mål eller strategi. Det skjer etter min mening også i denne debatten.

Et sentralt virkemiddel for IKT i opplæringen er utvilsomt opprettelsen av et eget senter for IKT i utdanningen, men senteret i seg selv er verken en strategi eller et mål. Da blir det forvirrende når regjeringspartiene i sin merknad skriver:

«Flertallet mener at opprettelsen av et eget senter for IKT i utdanningen (…) imøtekommer det formulerte behovet for en ny strategi for IKT i opplæringen som representantforslaget tar opp.»

Nei, et virkemiddel gjør ikke behovet for en strategi overflødig. Det er to helt forskjellige ting. Og virkemidlene fungerer best når de er forankret i en strategi, altså som en del av en større helhet.

Vårt – Høyres – representantforslag burde vært unødvendig, men det er dessverre ikke det.

Elisabeth Aspaker (H) [17:21:06]: Da jeg besøkte Senter for IKT i utdanningen i Tromsø, fikk jeg med meg den siste ITU Monitor, som er fra 2009 – i hvert fall var det den siste de hadde da jeg besøkte dem for vel et halvt år siden. Da er det på en måte veldig iøynefallende at vi har en ganske lang vei å gå i norsk skole før vi kan være beroliget med hensyn til at vi ikke nå på nytt driver og utvikler skiller mellom elever som vi senere ikke greier å tette igjen. Derfor er det så viktig at vi nå er skikkelig dedikert, og at det ikke glipper i satsen med tanke på det med digital kompetanse og utviklingen av digitale ferdigheter.

Jeg skal bare referere til et par–tre punkter. Et av hovedfunnene er at grunnskolen fortsatt ligger langt etter videregående skole når det gjelder bruk av IKT i det daglige skolearbeidet. I tillegg finner vi i likhet med tidligere målinger at det fortsatt er store variasjoner mellom elever, skoler og trinn, og vi ser digitale skiller mellom elever i studien, både når det gjelder anvendelse av datamaskin og digital kompetanse. Ergo er det en betydelig jobb å gjøre før vi kan si oss fornøyde når det gjelder å nå de målene som ligger så tydelig plantet i Kunnskapsløftet.

Når det gjelder strategien for realfag, vet vi at den strategien ikke er sugd verken av Naturfagsenterets bryst eller av Matematikksenterets bryst. Det er en strategi som er utarbeidet i samarbeid mellom utdanningssektoren, forskningssektoren og næringslivet. På samme måte tenker jo Høyre at det er viktig at det nasjonale senteret og utdanningsmyndighetene også orienterer seg i forhold til den verdenen vi lever i, og med tanke på de stadig nye kompetansekravene som også møter oss når det gjelder digital kompetanse.

Representanten Rindal var opptatt av at Høyre ba om mange strategier. Ja, vi gjør faktisk det. På de områdene hvor vi har høye ambisjoner på vegne av norske elever, og hvor vi ønsker at norske elever skal møte et likeverdig skoletilbud, er det faktisk vesentlig at vi har noen nasjonale bestemmelser som skal sikre at enten man begynner på skolen i Måløy, i Molde eller i Oslo, skal man ha trygghet for at man møter en skole som skal gi en den ballasten man trenger på veien videre. Det er altså ikke noen motsetning mellom det at vi har nasjonale krav og føringer for de rettighetene norske elever har, og hvordan de skal kunne få oppfylt dem, og det at vi deretter gir kommunene mulighet til å velge litt forskjellige veier til målet. Men vi kan altså ikke ha det slik at vi skal sitte i denne salen og være nærmest likegyldige til om den femte grunnleggende ferdigheten faktisk får den oppmerksomheten den bør ha i norsk skole, og om norsk skole faktisk har den lærerkompetansen som trengs for å kunne virkeliggjøre et så sentralt mål i Kunnskapsløftet.

Tord Lien (FrP) [17:24:18]: Under replikkordskiftet ble det snakk om noe så konservativt og kjedelig som tavler. Det ble sagt at det er ikke all tavleundervisning som er bra. Det er sikkert rett. Men det vi vet etter mange års mer og mer målrettet forskning, er at tavleundervisning – ingen av oss kommer til å vinne valget på å si det – faktisk er en forholdsvis «brukandes» pedagogisk plattform.

Denne debatten handler jo ikke bare – sånn som det noen ganger kan høres ut som – om mest mulig bruk av IKT, for det er viktig å implementere IKT og gi alle mulighet til å bruke IKT. Det handler det også om, men det handler også om rett bruk av IKT, å bruke digitale virkemidler i skolen riktig.

Jeg tror vi må si at på alle nivåer, fra barneskolen til høyere utdanning, har man vært inne på noen prosjekter som kanskje ikke har vært forskningsmessig basert, men som kanskje burde ha vært evaluert. Jeg ser også denne debatten i det lyset. Vi må også sette inn ressurser for å finne ut om vi bruker digitale virkemidler i skolen på en riktig måte, ikke bare at vi bruker det mest mulig. Men det handler selvfølgelig også, som representanten Aspaker sa, om å sørge for at alle barn får muligheten til det. Da kommer vi til det faktum at det handler ikke bare om maskiner og digitale hjelpemidler. Det handler også om å gi lærerne kompetanse i å bruke disse hjelpemidlene og virkemidlene i den pedagogiske undervisningen i skolen.

Jeg hadde bare lyst til å understreke de poengene.

Aksel Hagen (SV) [17:26:36]: Det er mulig at vi ikke blir enige, men det er artig å ta et innlegg til allikevel.

Det er jo en anerkjent hersketeknikk å vise til egen kompetanse. Det skal jeg også gjøre. Jeg er førsteamanuensis i strategisk planlegging.

Elisabeth Aspaker sa veldig klart at målene er «tydelig plantet i Kunnskapsløftet». Ja vel, da har vi målene på plass. Så sier Elisabeth Aspaker videre at vi har en likegyldighet når det gjelder å følge opp de målene. Er det likegyldighet når man har fått på plass et senter med et tungt, innholdsrikt tildelingsbrev, som viser hva vi forventer å få av senteret? Er det likegyldighet at skoleeierne i Norge, kommuner og fylkeskommuner, har laget en god og skikkelig plan for nettopp å ta tak i dette området på en ordentlig måte? Dette er jo absolutt ikke likegyldighet! Som stortingsrepresentant setter jeg så pris på at nettopp kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere har skjønt noe av budskapet i en stortingsmelding og fulgt det opp på den prisverdige, gode måten.

Tord Lien sier at det er veldig viktig at vi må utvikle oss og finne ut hva som er rett bruk av IKT, osv. Ja, det er jo nettopp det senteret skal jobbe med, sammen med skoleeierne. Det foregår allerede mye spennende ute i virkeligheten. Kan vi ikke la denne praksisutviklinga få fortsette? Vi har alle sammen tverrpolitisk innrømmet at målene er på plass. La da praktikere få lov til å jobbe med dette, og så får vi eventuelt komme tilbake til det når vi har høstet erfaringer, om det er behov for at staten går inn med noen tydeligere styringssignaler.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Elisabeth Aspaker (H) [17:28:36]: Nei, det er selvfølgelig ikke likegyldig å opprette IKT-sentre, men jeg fastholder at det er en ansvarsfraskrivelse fra nasjonale myndigheters side når man unnlater å ha en nasjonal strategi i forhold til en av de fem grunnleggende ferdighetene, som er noen av de viktigste byggesteinene i Kunnskapsløftet. Og det er ansvarsfraskrivelse når man ikke interesser seg for forskning og evaluering, og det er en nasjonal ansvarsfraskrivelse hvis man ikke sørger for at man får debatt rundt ressurstilgang og rammer og hva slags muligheter IKT-senteret faktisk har for å gjennomføre det store oppdraget som statsråden mener hun har gitt det senteret.

Statsråd Kristin Halvorsen [17:29:49]: Jeg synes det er en ordbruk hinsides noe av det som har vært temaet i diskusjonen her i dag, å kalle det for en «ansvarsfraskrivelse», og at man ikke har noe mål og noen mening med IKT-satsingen. Det er helt feil. Man oppretter ikke et nasjonalt senter for IKT i Tromsø hvis man ikke har en plan og en systematikk i forhold til hvordan man skal gjennomføre en innsats når det gjelder de grunnleggende ferdighetene. Å benytte den typen karakteristikker i denne debatten må jeg si er helt på jordet.

Vi har opprettet et nasjonalt senter. Vi har et meget intensivt arbeid i veldig mange kommuner, fylkeskommuner og skoler når det gjelder bruk av IKT. Vi har en ambisjon om å bruke det som et virkemiddel i ulike fag, men vi kan ikke tro at hver gang vi har en utfordring i norsk skole, så er svaret på det en nasjonal strategi, på toppen av de nasjonale strategiene vi har fra før.

Vi har en plan for hvordan vi skal gjennomføre et bedre arbeid for IKT i skolen. Det ligger i det oppdraget som IKT-senteret har fått. Det ligger i den jobbingen som foregår veldig mange steder per i dag.

Den nasjonale strategien, som er den viktigste vi nå skal gjennomføre, dreier seg om realfag.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Henning Warloe (H) [17:31:32]: Jeg må si at jeg reagerer på statsrådens ordbruk i siste innlegg, som tydeligvis var en reaksjon på Elisabeth Aspakers ordbruk. Men jeg synes jo kanskje at en statsråd som karakteriserer et innlegg fra denne talerstolen som helt «hinsides» og «helt på jordet», bør tenke seg om, spesielt når den angjeldende representanten ikke har taletid igjen, og ikke kan forsvare seg.

Til innleggets innhold: Statsråden sier at hun naturligvis ikke oppretter et senter for IKT i utdanningen uten å ha en plan for det. Det får vi jo håpe. Det er relativt selvsagt.

Men poenget er jo at Høyre i sitt representantforslag etterlyser en nasjonal strategi som skal være mer enn en plan for Senter for IKT i utdanningen. Vi ønsker oss en nasjonal strategi, hvor man har et større overblikk og ser på ulike virkemidler, samlet ressursinnsats, tidsplan mv. Så det at Senter for IKT blir et helt sentralt virkemiddel i en slik plan, er helt åpenbart. Men det er altså ikke det eneste virkemidlet.

Og jeg er helt sikker på at statsråden selv også umiddelbart kan tenke på en rekke andre virkemidler som det er naturlig å se i sammenheng med dette. Det er jo nettopp sammenhengen i satsingen på bred samfunnsmessig basis og i regi av flere aktører, f.eks. de ulike forvaltningsnivåene, som det er naturlig å se samlet i en slik nasjonal strategi. Det å argumentere for en slik strategi bør kunne møtes av helt andre argumenter fra statsrådens side enn at det er «helt på jordet», og at språkbruken er «hinsides».

Statsråd Kristin Halvorsen [17:33:48]: Bare en kort merknad.

Jeg har selvsagt ikke karakterisert stortingsrepresentanter i denne debatten. Men jeg mener at når man bruker så sterke ord som å beskylde stortingsflertallet for «ansvarsfraskrivelse» i forhold til en grunnleggende ferdighet, så går det langt ut over det noen andre i denne debatten har brukt av karakteristikker.

Jeg synes at i den diskusjonen som nå går rundt IKT, har det vært grader av diskusjon om hva slags virkemidler man skal bruke, ikke uenighet om at IKT-ferdigheter er viktig, ikke uenighet om at vi har opprettet et nasjonalt senter som nettopp har som oppdrag å samarbeide med skoleeiere, kommuner og fylker for å få til en god utvikling når det gjelder IKT rundt om i Skole-Norge. Det mener jeg er nettopp en oppfølging av det som har vært intensjonene for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.