Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne L. Haugen (A) [10:30:46]: (ordfører for saken): Da skal vi i hvert fall komme oss trygt inn på landjorden igjen!

Jeg skal legge fram komiteens forslag til innstilling i denne saken. Innledningsvis vil jeg si at det er en samlet komité som ser positivt på at mobile slakterier blir brukt mer i Norge enn det som skjer i dag. Vi ser på denne ordningen som et velegnet supplement til de ordinære slakteriene, da spesielt i områder med store transportavstander. De kan redusere behovet for lange dyretransporter og stressbelastningen på dyrene. Det er viktig for å ivareta høye krav til dyrevelferden. Vi kan vel også tenke oss at mobile slakterier kan gjøre det enklere å komme i gang med småskalaproduksjon og lokal utnyttelse av ressursene i tråd med de landbrukspolitiske målsettingene.

Komiteen er også opptatt av at det skal stilles strenge krav til hygiene også for de mobile slakteriene, og at mattrygghet er et perspektiv som uansett må vektlegges. Ja, regelverket stiller like strenge krav til mobile slakterier som til permanente i så måte.

Det er et visst rom for fleksibilitet i dagens regelverk, men det er viktig at regelverket forvaltes likt i forhold til de ulike aktørene. Komiteens flertall, alle utenom Fremskrittspartiet, legger i en felles merknad til grunn at regjeringen fortsatt bidrar til at Mattilsynet har enhetlige rutiner og godkjenningsordninger som ivaretar kravene til de mobile slakteriene på en god måte. Det er videre viktig at Mattilsynets rutiner understøtter den fleksibilitet som ligger i dagens regelverk, og at Mattilsynet utnytter det handlingsrommet som regelverket gir, for å gi gode løsninger for de mobile slakteriene.

Jeg mener bestemt at det går an å finne gode løsninger innenfor dagens regelverk, og jeg forutsetter at regjeringen forsikrer seg om at de mulighetene blir utnyttet. Jeg er ikke tilhenger av at vi skal drive saksbehandling i forhold til enkeltbedrifter her i stortingssalen. Jeg går ut fra at de som har forslag i saken utenom innstillingen, selv vil fremme disse.

Også vi i Arbeiderpartiet har merket oss at det synes å skje en utvikling på dette området i EU, og jeg forutsetter at både Mattilsynet og regjeringen holder seg orientert om denne.

Jeg vil si at vi i flertallet har sympati for intensjonene i det forslaget vi nå behandler, men vi har kommet fram til at forslaget ikke kan bifalles nettopp med utgangspunkt i at det er fleksibilitet i dette regelverket som Mattilsynet kan utnytte, og vi har tillit til at regjeringen ser til at dette blir gjort og praktisert på en enhetlig måte over hele landet.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Trældal (FrP) [10:34:05]: Siden 2006 har norske bønder på Vestlandet hatt tilbud om mobilt husdyrslakteri. Tidligere har det vært tilbud om mobile slakteri til slakt av vilt og oppdrettsvilt. Tillatelsen ble gitt til Mobilslakt AS i 2006 av Mattilsynet for slakt av husdyr. Nå vil Mattilsynet stoppe virksomheten til Mobilslakt AS grunnet hygieneforhold. Forholdene knytter seg i hovedsak til krav om toalett og garderobefasiliteter for de ansatte på slaktebilen. De mobile slakteriene har ikke slike fasiliteter, verken i eller som tillegg til slaktebilen. At de ansatte kan bruke permanente toalett og garderobefasiliteter på gården de skal utføre slaktingen på, er ifølge Mattilsynets krav ikke godt nok. Mobilslakt AS har siden 2006 hatt dispensasjon til å benytte disse garderobefasilitetene i de permanente lokalene til Strilalam BA. Denne dispensasjonen er nå utløpt, og Mattilsynet er ikke villig til å fornye dispensasjonen.

I forbindelse med St.meld. nr. 12 for 2002–2003, Om dyrehold og dyrevelferd, ble det bl.a. bemerket følgende:

«All slakting av dyr for humant konsum skal skje ved bedøvelse før avblødning. Det pekes på følgende positive sider ved forholdene på slakteriene:

– Norske slakterier skal før de tas i bruk, være godkjent ut fra hensynet til dyrevelferden.

– Det er gjennomgående et godt samarbeid mellom kontrollmyndighet og bedriften.»

Det ble videre bemerket:

«Det er imidlertid en økende interesse og bekymring blant forbrukerne om hvordan forholdene er for dyrene på slakteriet og under selve slaktingen. Landbruksdepartementet vil fokusere på en del forhold hvor forbedring er ønskelig og mulig:

(…)

– I slakteprosessen kan hygienekrav og velferdshensyn komme i konflikt.

– Ut fra hensynet til dyrevelferd synes det å være en fordel med en desentralisert og differensiert slakteristruktur.»

Dette ble sagt i meldingen, men man gjør det motsatte.

Og nok et punkt:

«– Godt drevne feltslakterier, mobile slakterier og gårdsslakterier ivaretar hensynet til dyrevelferd på en god måte.»

Etter dagens regelverk stilles det like krav til mobile slakterier som til permanente slakterier. Fremskrittspartiet er derimot av den formening at hygienekrav til næringsmiddelsektoren bør være strenge grunnet mattryggheten og matkvaliteten. Det må også gjelde for håndtering av slakt av så vel husdyr som vilt. Imidlertid er Fremskrittspartiet av den formening at det bør kunne lempes på krav til innretning av mobile slakterier når det gjelder toalett og garderobefasiliteter i forhold til permanente slakterier, da mobile slakterier vil ha anledning til å bruke nevnte fasiliteter ved de permanente gårdsanlegg hvor slaktingen skal utføres.

For tiden finnes det bare ett godkjent mobilt slakteri som slakter rein. Norge er faktisk unik i europeisk sammenheng. I de andre europeiske land setter man fokus på dyrevelferden og har vedtatt å bruke flere mobile slakterier for ikke å stresse dyrene, noe som også fører til en bedre kjøttkvalitet.

EU har vedtatt følgende i protokoll 33:

«Dyrevelfærden er en fællesskabsværdi, som er nedfældet i protokollen (nr. 33) om dyrebeskyttelse og dyrevelfærd, der er knyttet som bilag til traktaten om oprettelse af Det Europæiske Fællesskab (…). Beskyttelse af dyr på slagte- eller aflivningstidspunktet er et anliggende af offentlig interesse, der påvirker forbrugernes holdning til landbrugsprodukter. En forbedring af dyrs beskyttelse på slagtetidspunktet bidrager desuden til en bedre kødkvalitet og har indirekte en positiv effekt på arbejdssikkerheden på slagterier.»

Dette sier EU, som er mye mer liberal og åpen for andre slakterier.

Regjeringen legger også til grunn at ordet «egnet» er synonymt med «egne», i dette tilfellet egne lokaler. Dette mener vi i Fremskrittspartiet blir feil. Regjeringens tolkning utelukker de permantente lokalene på det enkelte gårdsbruk. Dette virker ganske underlig, når lokalene åpenbart er egnet for veterinærer og Mattilsynets ansatte, men ikke for dem som skal slakte.

Etter hva jeg har funnet ut etter å ha gått inn i papirene, er Norge med regjeringens tolkning unikt og næringsfiendtlig. De har det ikke sånn ellers i Europa. Vi registrerer dessverre nok en gang at det viktigste for regjeringen Stoltenberg er å sikre og beskytte monopolisten og markedsregulatoren Nortura SA på bekostning av dyrevelferden og god tilrettelegging av bønders mulighet for egen slakting i distriktene. Det er på tide å ta hensyn til dyrevelferden og følge resten av Europa og la dyrene bli slaktet så nært gården som mulig.

Med dette fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag, og vi vil subsidiært støtte forslag nr. 4, fra Høyre.

Presidenten: Mener representanten Torgeir Trældal da også å fremme det forslag som Fremskrittspartiet har sammen med Høyre?

Torgeir Trældal (FrP) [10:39:15]: Ja.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Trældal tatt opp de forslag han refererte til.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:39:32]: Det er redegjort ganske greit for de momentene som gjelder dyrevelferd og den delen av saken, så jeg skal ikke bruke tid på å repetere det. Men det er noen momenter vi må ta med likevel.

Fra den rød-grønne regjeringen kjøres det en rekke programmer som skal sikre næringer som baserer seg på norsk mat. Innenfor sjømat, landbruk og reindrift fremmes norsk mat som satsingsområde. Vi har også en nasjonal reiselivsstrategi, som baserer seg på at matnæringene og et mangfold av norskproduserte produkter skal være en viktig del av opplevelsen. Dette er etter Høyres mening både en riktig og viktig satsing.

Det er også slik at det er flere og flere produsenter som presenterer gode, lokale produkter. Mangfoldet av slike produsenter er altså et viktig bidrag til reiselivsproduktet Norge.

En annen viktig del av dette produktet er vårt omdømme som en nasjon der matsikkerhet holdes høyt i hevd. Da er trygghet for at hygienekrav overholdes og kontrollapparatet fungerer, veldig viktig. Vi har liten grunn til å tro at dette ikke er godt ivaretatt. Samtidig skal vi være klar over at vi i det mangfoldige landet vårt har mange forskjellige produsenter, og at grunnene til å finne fleksible løsninger faktisk er mange. Ofte er dette produsenter av mat som driver i det små.

Kostnadene ved å drive i Norge er høye nær sagt uansett hva du holder på med. Kontrollapparatet får da flere utfordringer. Det skal sikre at produksjonen foregår etter de retningslinjer som gjelder, samtidig som det må ta hensyn til at kostnadene ikke kan overstige det man har mulighet til å tjene på produksjonen. For å klare dette kreves det at man er fleksibel i tolkningen av regelverket.

I saken om de mobile slakteriene utvises det etter Høyres mening ikke tilstrekkelig fleksibilitet. Og det er faktisk også andre saker, som vi har tatt til denne salen, der vi mener at den tilstrekkelige fleksibiliteten når man tolker lovverk, ikke blir ivaretatt.

Det er faktisk sånn at hvis de stedene der slaktingen skal foregå, ikke har personalfasiliteter som tilfredsstiller de krav som er satt, kan det heller ikke foregå produksjon av mat der. Det synes derfor unødvendig å stille krav til slakteriene om at de skal dra med seg egne «egnede» lokaler for å tilfredsstille disse kravene.

Det er ingen begrunnelse i svarene fra statsråden som bygger opp under posisjonens innstilling i denne saken. Det må derfor oppfattes som ren vrangvilje at man ikke er villig til å se på dette. Etter Høyres mening er det ikke nødvendig med et nytt lovverk. Her kan man bare komme med nye retningslinjer, som klargjør krav og ivaretar den nødvendige fleksibiliteten. Derfor fremmer vi forslag om å gi Mobilslakt AS en betinget godkjenning. Betingelsen er da at godkjente personalfasiliteter er til stede og tilgjengelig for personellet i Mobilslakt AS.

Høyre mener også at det av hensyn til matsikkerhet ikke skal skilles mellom regelverk for permanente og mobile slakterier. Derfor støtter vi ikke Fremskrittspartiets forslag om det. Men vi mener det må ryddes opp i denne saken, og ber derfor om at regjeringen starter arbeidet med nasjonale forskrifter.

Så til sist: Det er lite i svarene fra statsråden eller i merknadene til posisjonen som tyder på at vi er veldig uenige i denne saken. Derfor framstår det for Høyre som ganske merkelig at posisjonen ikke vil vedlegge saken protokollen, men avvise den. Høyre forslår derfor at saken vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:43:05]: Som næringskomiteen har pekt på, og som også saksordføreren, Arne L. Haugen, vektla ved behandling av lovforslaget, har det vært et ønske om å etablere mobile slakterier ut fra hensynet til dyrevelferd, lokal ressursutnyttelse og småskala matproduksjon. Jeg kan ikke se at dagens regelverk er til hinder for dette. Det finnes i dag mobile slakterier for tamrein, og disse drives etter regelverket.

Forslaget har bakgrunn i slakterivirksomheten Mobilslakt AS. Mobilslakt AS har siden 2006 drevet et mobilt slakteri, der de har brukt tilgjengelige garderober og toaletter ved hvert slaktested. Dette har Mattilsynet akseptert – ut fra en vurdering av hvert slaktested. Nå har Mobilslakt AS søkt om en generell godkjenning av virksomheten, uavhengig av slaktested. Virksomheten vil da selv stille med garderober og toaletter. Det er ut fra en slik løsning jeg har forklart regelverkets innhold og bakgrunn.

Ved kontakt med Mattilsynet har jeg fått informasjon om at Mobilslakt AS har sagt at de holder fast ved planene om å ha slakteriet klart for ordinær godkjenning før sommeren.

Regelverket på matområdet har flere formål, bl.a. trygg mat, forbrukerhensyn, dyrehelse, dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. Alle formålene er viktige, men aller viktigst er matlovens formål om helsemessig trygg mat. Dette er grunnleggende både ved utvikling av regelverk og når Mattilsynet skal avveie ulike hensyn og utøve faglig skjønn i enkeltsaker.

Reformen på matområdet omfattet bl.a. innføring av det reviderte regelverket om næringsmiddelhygiene og offentlig kontroll. Stortinget samtykket enstemmig til å innlemme dette i EØS-avtalen i 2008. Med dette fikk vi et enklere og mer målrettet regelverk. Regelverket gir grunnlag for å finne løsninger som er tilpasset den enkelte virksomheten. Det forutsetter fagkunnskap både hos virksomheten selv og Mattilsynet. Regelverket er EØS-basert. Adgangen til å gi dispensasjon er begrenset.

Næringsmiddelhygieneforskriften fastsetter allmenne krav for alle slags virksomheter, bl.a. om toaletter, håndvasker og garderober:

• Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra disse til lokaler der næringsmidler håndteres. Alternative toalettløsninger uten vannforsyning kan også aksepteres, dersom dette ikke forårsaker hygieniske ulemper.

• Det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert, og særskilt beregnet for vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann.

• Når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.

Disse kravene er fastsatt fordi toaletter, håndvasker og egnede garderober er avgjørende for gode hygieniske forhold. Kapasitet, utforming og tilgang til sanitære fasiliteter må vurderes i hver enkelt sak, ut fra type produksjon og aktuelle risikofaktorer. Kravene er fleksibelt utformet, og regelverket legger opp til at virksomheten selv og Mattilsynet skal utøve faglig skjønn.

Jeg er kjent med at Mattilsynet legger vekt på et mest mulig enhetlig tilsyn. Samtidig må det tas hensyn til at det nye målrettede regelverket gir virksomhetene større mulighet til selv å velge løsninger. Dersom mobile slakterier blir mer vanlige, kan det være aktuelt å utvikle nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis også i denne bransjen.

Jeg ser ikke at det er behov for et særskilt regelverk om hygiene for mobile slakterier. Det vil fravike prinsippene om allmenne bestemmelser og utforming av disse, som er lagt til grunn for det reviderte regelverket om næringsmiddelhygiene fra 2008. Som for andre virksomheter mener jeg det er mulig for mobile slakterier å finne hensiktsmessige løsninger og produsere trygg mat innenfor dagens regelverk.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [10:47:50]: I nærmere seks år har man altså sagt at dette er et egnet lokale å drive slakteri i. Men nå, etter seks år, trekker man inn tillatelsen, og man mener at ordet «egnet» er synonymt med «egne», at man må ha egne toalett.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvorfor har ordet «egnet» nå blitt til at man skal ha et eget toalett, og ikke slik som det har vært i seks år, at et «egnet» toalett er å bruke de fasilitetene som er på gården? Hva er blitt annerledes på de seks årene, siden man har snudd helt om?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:48:31]: Slik som jeg forstår det, er det riktig at Mobilslakt AS har drevet slakteri siden 2006, og at det har vært gitt en dispensasjon. Men den har vært knyttet til at man hadde bruk av garderober og toalett i permanente lokaler hos et annet slakteri, en virksomhet som heter Strilalam BA. Disse var forhåndsgodkjent. Det som Mobilslakt AS nå har gjort, så vidt jeg forstår – dette er jo en enkeltsak som ligger til behandling i Mattilsynet nå – er at de har søkt godkjenning uavhengig av slaktested. Det er faktisk slik at det må være forhåndsgodkjente lokaler nettopp når det gjelder vask, hygiene, som jeg redegjorde ganske grundig for i innlegget mitt.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:49:32]: Statsråden redegjør jo egentlig ganske greit for regelverket, og jeg tror faktisk intensjonen er god. Man redegjør også for fordelen som kan være med mobile slakteri når det gjelder både næringsutøvelse og dyrevelferd.

Når det gjelder lovverk og regelverk, er det bestandig sånn at hvis det oppfattes som komplisert og vanskelig, kvier man seg kanskje litt for å ta det i bruk. Nå sier statsråden at hvis det etter hvert kommer flere mobile slakteri, kan det kanskje være lurt å se på nasjonale forskrifter. Etter min mening kan det kanskje være sånn at mangelen på nasjonale forskrifter kompliserer dette. Spørsmålet mitt til statsråden blir: Tror statsråden at det at man mangler nasjonale forskrifter, og at dette framstår som ganske komplisert, kanskje hindrer etablering av mobile slakteri, noe man egentlig vil ha, de gangene det er hensiktsmessig?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:50:31]: Jeg har lyst til å understreke det jeg begynte med i det første innlegget. Det var nettopp det, som næringskomiteen også er opptatt av, at det skal kunne legges til rette for bruk av mobile slakteri. Men så er det også sånn at når det finnes hygienekrav, og vi vet om, og har erfaring med, ganske alvorlige saker, f.eks. E. coli-smitte, på grunn av mangel på hygiene – i hvert fall har det vært saker hvor det har vært fremme – er det faktisk ganske viktig at vi er strenge når det gjelder hygienekrav, for mattrygghetens skyld. Men, som sagt, her går det an å finne gode løsninger. Det å lage et spesielt regelverk for én virksomhet blir litt spesielt når det er andre mobile slakterier som driver greit, når det gjelder tamrein.

Torgeir Trældal (FrP) [10:51:38]: Jeg vil stille spørsmål til statsråden.

I Europa og ellers godkjenner man at man har fasilitetene plassert på de bondegårdene det gjelder. Det gjør de ut fra dyrevelferden og for å få en bedre kjøttkvalitet, men først og fremst på grunn av dyrevelferden.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor må Norge være mer næringsfiendtlig og få en dårligere dyrevelferd, altså ha et mye strengere regelverk enn man har i Europa ellers? Er det spesielle fasiliteter, er det spesielle temperaturer? Hva er forskjellen på Norge og resten av Europa?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:52:22]: Jeg nevnte EU-regelverket. Vi har sluttet oss til det.

Det er altså slik at det er én virksomhet som har søkt om godkjenning. De virksomhetene som søker om godkjenning, må kunne tilfredsstille de hygienekravene som gjelder i Norge, og som gjelder også andre steder. Så man skal følge det samme regelverket.

Det er viktig å understreke at det å ha mobile slakterier kan være en veldig god løsning. Det ser vi når det gjelder tamrein, som jeg sa. Men det er også helt nødvendig at man følger regelverket. Det er ikke umulig å klare det. Man skal klare å ivareta både dyrevelferd og hensynet til det som en – gjerne desentralisert – slakterivirksomhet har behov for, men da må man altså være villig til å følge regelverket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:53:42]: Det er noen ganger jeg lurer på om regjeringen stemmer ned forslag fra Fremskrittspartiet bare fordi det kommer fra Fremskrittspartiet, uavhengig av hvor godt et forslag er.

Saken i dag, om endring av regelverk for mobile slakterier, burde være noe alle kunne samles om. Forslaget gagner de slakteriene det gjelder, det gagner distriktene, og, ikke minst, det vil gagne bøndene. I tillegg gagner det dyrevelferden. Alle disse momentene er noe alle har en positiv holdning til.

Allikevel vil Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet stemme imot. For meg synes det som om det man sier positivt om distrikts- og landbrukspolitikk ute på stands, i debatter etc., ikke alltid er det samme som når det kommer til votering i stortingssalen.

Jeg registrerer også at Senterpartiet ikke tar ordet i en debatt som omhandler bøndenes muligheter. Det forbauser meg.

Ivar Kristiansen (H) [10:55:00]: For ti–tolv år siden var jeg i den heldige situasjonen at jeg satt i Stortingets næringskomité. På våre mange interessante reiser besøkte vi bl.a. Sogn og Fjordane, hvor en entusiast hadde investert veldig mye penger i å få på plass et mobilt slakteri. Disse pengene er for lengst tapt. Det står dessverre i grell kontrast til de flammende talene jeg husker fra politiske størrelser som landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen og landbruksminister Lars Sponheim. Jeg tror sågar dagens norske stortingspresident har gitt uttrykk for behovet for å få på plass mer fleksible løsninger à la Europa.

Vi hadde også gleden av å besøke gårdsmeieri og slakteri i Sveits. Nå er ikke Sveits et EU-land, men vi var i Frankrike. Jeg må bare si at i hvert fall min egen erfaring var at dersom de hadde kunnet oppebære en slik standard som man hadde i det prosjektet som vi fikk beskue i Sogn og Fjordane, hadde det vært en drøm å besøke disse anleggene i utlandet.

I dag transporteres dyr 10–20 mil. Man snakker om dyrevelferd, og alle er selvfølgelig enig i alt som statsråden sier. Men hvor langt har man klart å komme på ti–tolv år her i Norge? Man skvulper over av vilje om å styrke lokal matproduksjon og merkevarebygging i en tid da vi ser at landbruket, selvfølgelig av mange ulike grunner, er nødt til å sentralisere sin virksomhet. Bygder avfolkes fordi avstanden mellom ord fra Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet til handling og oppfølging fra Helsedepartementet er så stor at den i hvert fall er på samme nivå i antall mil som det som gjelder for transport av dyr til slakteri i fedrelandet.

Derfor synes jeg det er veldig skuffende at dette forslaget får den skjebne det gjør i dag, og at det er en manglende interesse i salen, som enkelte partier ved sitt fravær illustrerer. Jeg synes at helseministeren må ta tak i dette hvis dette ikke skal få utvikle seg. Om nye ti år er ikke jeg her lenger, men da er man sannsynligvis ikke kommet et skritt nærmere løsning, fordi det ikke ser ut til å eksistere vilje til å følge opp ord med handling.

Terje Aasland (A) [10:58:02]: (komiteens leder): Jeg skal ikke forlenge debatten på noen måte. Jeg bare konstaterer et par ting.

For det første er et samlet storting opptatt av at en skal kunne benytte mobile slakterier som en god ordning. Også helseministeren har understreket at det vil være en god ordning. Men så er det kanskje ulike syn på forhold knyttet til mattryggheten, for det er jo det som blir utfordret i de forskjellige innleggene og de forskjellige forslagene som foreligger.

Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å gi betinget godkjennelse til Mobilslakt AS, altså overprøve fra Stortingets talerstol. Uten å vite eksakt hva Mobilslakt AS står for, ønsker de å gi en betinget godkjennelse. Det synes jeg er ganske utfordrende og litt spesielt.

Høyre vil ikke stemme for forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, som sier at en skal ha egne regler for mobile slakterier. Det vil de stemme imot. Men de vil samtidig vedlegge forslaget protokollen, som nettopp går på å lage egne regler for mobile slakterier. Så det er en litt merkelig måte å tilnærme seg forslaget på.

Flertallet – bl.a. regjeringspartiene – og helseministeren og regjeringen er helt innforstått med at en ønsker å ha mobile slakterier, men vi ønsker ikke å ha egne og svakere regler for mathygiene ved mobile slakterier. Derfor er det helt naturlig at en har en inngang til forslaget om at det ikke bifalles. Det er en ganske merkelig tankekonstruksjon Høyre velger, når de ikke vil ha egne regler for mobile slakterier, men samtidig ikke avviser forslaget fra Fremskrittspartiet om egne regler for mobile slakterier. Det er en ganske utydelig tilnærming til forholdet.

Det må ikke være tvil: Vi ønsker å ha mobile slakterier innenfor det rammeverket som er, og samtidig være veldig tydelige på at vi ikke vil utfordre mattryggheten gjennom en dårligere ordning for mobile slakterier enn for ordinære slakterier.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:00:41]: Det er min intensjon å forlenge debatten!

Denne saken handler jo i utgangspunktet om at man må kunne få sende et signal om at man skal ha en fleksibel fortolkning av lovverket, ha fleksible løsninger, men man har et felles mål: Mattryggheten skal ikke settes til side.

Grunnen til at vi mener at forslaget skal vedlegges protokollen, er at det er mye god forståelse i merknadene. Man sender et signal om at man vil ha fleksible løsninger, men det samme målet.

Det som posisjonen sier her, er at man på et vis er enig, men man bifaller ikke forslaget. Det er altså slik at man ikke vil ha en fortolkning som er fleksibel for næringslivet. Og denne saken handler jo ikke bare om ett slakteri og en sak, den handler om å sende et signal om at man skal fortolke regelverket fleksibelt. Det skal altså bli enklere å drive næringsutøvelse der man har behov for mobile slakterier.

Så får næringskomiteens leder selv stå for at han ikke er i stand til å se så avansert på dette. Men grunnen til at vi vil vedlegge det protokollen, er at vi vil sende et positivt signal til Mattilsynet om at regelverket skal fortolkes til beste for næringen – og for matsikkerheten.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.