Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Are Helseth (A) [11:03:48]: (ordfører for saken): Vi behandler her et forslag om at Helse Sør-Øst skal overføre deler av Aker sykehus til Akershus universitetssykehus på linje med Stensby sykehus og Ski sykehus, og at bygninger, bemanning og utstyr skal medfølge, slik at Ahus oppnår økt kapasitet.

Forslagsstillerne viser til at ansvaret for bl.a. 160 000 nye innbyggere fra Oslo-området er overført til Ahus fra 1. januar 2011, og at sykehuset, som opprinnelig var planlagt med et pasientgrunnlag på ca. 350 000, har fått dette økt til ca. 460 000. Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig med tiltak for å øke kapasiteten utover det som er gjennomført i omstillingen.

Forslagsstillerne viser til opplysninger fra ansatte om at sengepostkapasiteten ved Ahus skal være for lav, og at Ahus er helt avhengig av det forslagsstillerne kaller filialsykehus, for å unngå store problemer. Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at relevante sengeposter, utstyr og bemanning ved deler av tidligere Aker sykehus bør overføres til Ahus.

En samlet komité viser i innstillingen til at endringen i ansvarsområdet for Ahus er del av den såkalte hovedstadsprosessen i regi av Helse Sør-Øst. Det sammenslåtte regionforetaket ble opprettet fordi det var en ikke-optimal ressursutnyttelse og mangelfull koordinering på tvers av tidligere Helse Øst og Helse Sør, særlig i hovedstadsregionen. Et eksempel på dette var at Rikshospitalet og Radiumhospitalet, som var en del av Helse Sør, mottok mesteparten av sine pasienter fra Helse Øst. En samlet komité uttaler at «det nydannede Helse Sør-Øst har potensial for bedre samordning og bedre kvalitet, og er kjent med at store deler av utviklingsarbeidet ble organisert i regionale prosesser, hvorav ett har vært knyttet til hovedstadsområdet».

Komiteens flertall, som er alle partier unntatt Fremskrittspartiet, viser til at helse- og omsorgsministeren har fulgt opp regionforetaket for å påse at gjennomføringsplaner ble risikovurdert og korrigert dersom det skulle oppstå kapasitets- eller forsvarlighetsutfordringer. Flertallet registrerer at den fremtidige rolle for Aker sykehus ikke fullt ut er etablert, men at det fram til 2012 fortsatt vil være flere typer spesialisthelsetjeneste i lokalene. Det arbeides for å etablere Aker som en arena for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, og det er etablert et prosjekt mellom Oslo kommune og Oslo universitetssykehus som skal legge vekt på forebygging, tidlig intervensjon og helhetlige og koordinerte tjenester for ulike pasientgrupper.

Helse- og omsorgsministeren har i brev til komiteen av 7. april gitt forsikringer om at situasjonen følges nøye for å sikre kvalitet og tilstrekkelig kapasitet i Ahus' tjenestetilbud.

Komiteens flertall, som er medlemmene fra aller partier unntatt Fremskrittspartiet, foreslår at dette representantforslaget ikke bifalles.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:07:41]: Dette representantforslaget kom i stand fordi jeg hadde et møte i februar med Ahus. Da hadde vi hatt mange oppslag i avisene om et økende antall korridorpasienter. Disse tallene økte også etter at representantforslaget ble fremmet. Der fikk jeg bl.a. høre at det er fem måneders ventetid, f.eks. på MR, mens det står et stort antall MR-maskiner på Aker som ikke brukes. Vi er også blitt varslet om at antall fødende som er meldt inn for sommeren, er altfor stort i forhold til kapasiteten. Det er altså flere grunner til å se på hva som skjer etter at vi har fått et nytt opptaksområde.

Men hva med enkeltmennesket oppe i alt dette? En ung jente som hører til det nye feltet, altså hører inn under Ahus, har fått diagnosen bipolar lidelse, som er en meget krevende sykdom. Hun har i flere år ruset seg og har i det siste halvannet år brukt all den energi hun eier og har, på å holde seg rusfri. Hun sitter alene inne, hun tør ikke gå ut, og hun sliter med angst og ensomhet. Hun har bedt om hjelp og har ventet. Til slutt toppet det seg. Tidlig denne uken fant vi henne i en blodpøl – hun hadde kuttet seg kraftig opp. Da ville vel de fleste tro at hun fikk hjelp, men nei. Dette kaller de ikke et selvmordsforsøk, de kaller det selvskading, og det er ikke akutt. Hun har ikke tatt noen overdose, så de kan ikke legge henne inn på akutten for det. Men hvis hun hadde dradd ned på Plata og kjøpt seg en dose, kunne de ha hjulpet henne.

For meg blir det så håpløst når jeg møter slike skjebner. Det eneste svaret jeg får fra helseministeren når det gjelder kapasitetsproblemene, er at hun skal følge utviklingen nøye. Og mens helseministeren følger situasjonen nøye, kan ikke jeg gjøre noe annet enn å holde rundt denne jenta, gynge henne i mine armer og gråte sammen med henne. Nå håper jeg at helseministeren ikke bare følger situasjonen fryktelig lenge, for jeg vet faktisk ikke hvor lenge denne jenta holder ut. Jeg er takknemlig for at hun var i en slik tilstand i går kveld at hun ikke fikk med seg nyhetene om nye kutt i Helse Sør-Øst, for hun spurte meg sent i går kveld: Hvordan får man egentlig hjelp i dette landet? Og jeg måtte bare si: Jeg vet ikke, vennen min, jeg gjør så godt jeg kan.

Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp de forslag hun refererte til.

Michael Tetzschner (H) [11:11:29]: Innstillingen tar for seg et meget vesentlig, interessant element i den største omorganisering i norsk helsevesen. Nå har man hatt betydelige omorganiseringer før også, men det har vært omorganiseringer på toppen, altså skifte av eierskap og juridisk arbeidsgiver. Men det som skjer i hovedstaden nå, er jo en total omorganisering som berører mange, mange tusen ansatte i helsevesenet, og ikke minst – og det er dem det gjelder – nesten halvparten av landets pasienter. Og som sagt: Tidligere omorganiseringer har kun berørt eierskap og områdeinndeling.

Siden alt henger sammen med alt, har jeg et spørsmål til statsråden på bakgrunn av det som ble kjent i mediene i går, at det er slik at direktøren i sitt saksfremlegg for styret i Helse Sør-Øst har kommet til at man ikke lenger ser at omorganiseringen innenfor hovedstadsprosessen er realistisk innenfor de rammene som man har til disposisjon, innenfor den tiden som er satt, og innenfor de garantiene som ikke minst har kommet fra politisk hold, om at det totale sykehustilbudet i Oslo-regionen ikke skal forringes kvalitetsmessig for dem som er i et behandlingsforløp, og selvfølgelig heller ikke for dem som venter på behandling ved at de inngår i helsekøene i dette området.

Andre sykehus har pekt på at når det gjelder den omleggingen man har hatt av fordelingen sykehusene imellom her i Oslo-området, har man bl.a. ikke tatt hensyn til at en del kostnadskomponenter er høyere i dette området. Det er gjennomgående et høyere lønnsnivå fordi man konkurrerer om kompetent arbeidskraft, det er høyere arealpriser, og det er høyere pris for å leie eller eie eiendom. Dette har jeg tidligere forsøkt å få svar på fra helseministeren – ikke helt tilfredsstillende svar. Svaret har kommet, men hun har ikke akkurat besvart kjernen av det jeg har spurt om. Og jeg benytter anledningen nå til å spørre hvorfor man ikke har gjennomført konsekvensanalyser. Det har meg bekjent ikke skjedd. Det som nå skjer, er at 620 mill. kr skal trekkes ut av rammen for de andre Oslo-sykehusene i løpet av en fireårsperiode, samtidig som man viser til at statsråden har sendt ut direktiver og rundskriv om at man forutsetter at ingen blir skadelidende.

Mitt spørsmål til statsråden i denne debatten er: Hvordan kan man forutsette at et så stort bortfall av ressurser ikke fører til økte køer eller dårligere behandling?

Jeg vil også be statsråden – siden det er dagsaktuelt – å kommentere at hennes eget gjennomføringsorgan, nemlig Helse Sør-Øst, ikke lenger finner departementets føringer realistiske for den totale omorganiseringen som finner sted innenfor Oslo-området.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:15:25]: Denne saken dreier seg om overføring av deler av Aker fra Oslo universitetssykehus til Ahus. Jeg skal først besvare det. Så skal jeg prøve, hvis jeg har tid, å besvare noe av det som representanten Tetzschner tok opp. Hvis ikke får jeg komme tilbake til det.

Men det må bare ikke være tvil om at regjeringen har trygghet for alle som sitt første og viktigste mål innenfor helsepolitikken. Det gjelder i Oslo, og det gjelder alle andre steder. Det innebærer at tjenestene skal være av god kvalitet og med tilstrekkelig kapasitet. Tjenestene skal selvfølgelig ytes også innenfor de rammene som Stortinget har stilt til rådighet, og det har vært riktig og nødvendig å øke disse rammene betydelig etter at vi overtok regjeringen i 2005.

Omstillingene i Helse Sør-Øst, herunder hovedstadsområdet, har til hensikt å samordne tjenestene og tilpasse kapasiteten slik at pasientene får et bedre tilbud. Målet er å bruke ressursene på en god måte og tilby tjenester med god kvalitet.

En forutsetning for omstillingene i hovedstadsområdet var at befolkningen i de tre nordligste bydelene i Oslo skulle få sine lokalsykehustjenester ved det nye Akershus universitetssykehus, altså Ahus. Dette var allerede klart da Stortinget ga klarsignal for byggingen i statsbudsjettet for 2004. Befolkningen i bydelene Grorud og Stovner ble overført til Ahus i 2004, mens befolkningen i bydel Alna og også Follo-kommunene ble overført ved årsskiftet 2010/2011. Pasientgrunnlaget for Ahus er nå på om lag 460 000 mennesker.

Forslagsstillerne viser til at Ahus opprinnelig ble planlagt med et mindre pasientgrunnlag. Ahus var opprinnelig dimensjonert med et mindre pasientgrunnlag i forprosjektet, med basis i befolkningen på Romerike og de tre nordligste bydelene i Oslo. Den endelige utformingen tar imidlertid utgangspunkt i det befolkningsgrunnlaget de nå har fått.

Det er flere grunner til at pasientgrunnlaget er utvidet. Mye har skjedd innen medisinsk teknologi de senere årene. Dette har ført til at stadig flere pasienter kan behandles med dagkirurgi eller få poliklinisk behandling. Det betyr kortere liggetid, og at sykehuset kan gjennomføre flere behandlinger. I desember 2010 ble det også ferdigstilt og tatt i bruk nye bygg ved Ahus med ca. 200 nye sengeplasser. Helse Sør-Øst har gjort grundige kapasitetsvurderinger, også fra eksterne utredere, som ligger til grunn for det utvidede pasientgrunnlaget til Ahus.

Jeg er kjent med at det har vært enkelte utfordringer ved Ahus i overgangsfasen. Mange nyansatte har behov for omfattende opplæring i systemer, rutiner og teknisk utstyr. Dette har bidratt til at det ennå ikke er optimal logistikk og behandlingsaktivitet ved sykehuset. I tillegg var det en ekstraordinært stor pasienttilgang i vinter, som følge av virusinfeksjoner og influensa.

I dag er det et høyt pasientbelegg ved Ahus. De ansatte, som har gjort en solid innsats, er i ferd med å finne gode arbeidsmønstre og samarbeidsrelasjoner. Dette vil gradvis bedre logistikken og øke behandlingsaktiviteten ved sykehuset. Det er dessuten ledig kapasitet både ved pasienthotellet og ved de to «filialsykehusene» på Stensby og Ski.

Helse Sør-Øst har forsikret om at de følger situasjonen ved Ahus nøye. Vurderingen er at Ahus har kapasitet til å håndtere det økte pasientgrunnlaget – også med den beregnede befolkningsveksten i området. Den medisinske utviklingen, endringer i driften og også endret arbeidsdeling mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten vil påvirke behovet for sengeplasser. Behovet for sengeplasser vil derfor ikke stå i direkte forhold til befolkningsveksten. Jeg kan forsikre om at regjeringen følger utviklingen fremover.

Når det gjelder Aker sykehus, har jeg stilt krav om at dette skal bli en samhandlingsarena for hovedstadsbefolkningen, der sykehusene i hovedstadsområdet samarbeider tett med Oslo kommune. Etter min vurdering er dette en fremtidsrettet og nyskapende måte å møte fremtidens utfordringer på.

Representantenes forslag om å overføre deler av Aker sykehus til Ahus vil legge begrensninger både på helt nødvendige omstillinger i hovedstadsområdet og på videreutviklingen av samhandlingsarenaen på Aker. Jeg kan derfor ikke støtte representantenes forslag.

Nå ser jeg at tiden for innlegget mitt er ute, så jeg får komme tilbake og kommentere videre.

Presidenten: Det blir for øvrig replikkordskifte, og der kan noen spørsmål kanskje besvares.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:20:47]: Helseministerens optimisme og redegjørelse har vi hørt utallige ganger. Men fortsatt skjer det brudd på rettigheter hver eneste dag. Helseministeren ønsker heller ikke denne gangen å gripe inn, men skal følge situasjonen nøye. Det har vi også hørt nå lenge.

Da blir spørsmålet: Er det det at helseministeren ikke vet at det skjer brudd på rettigheter, eller det at helseministeren aksepterer at det skjer brudd på rettigheter, som er begrunnelsen for at man ikke gjør noe, men fortsetter å følge situasjonen og har tillit til systemet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:21:33]: Min optimisme i utgangspunktet er begrunnet i at vi tross alt lever i et land hvor vi har råd til å ha et av verdens beste helsevesen. Så betyr ikke det at det ikke kan bli bedre, at ikke alt av og til går slik som det skal gå, at ikke det er brudd på pasientrettigheter, for det ser vi at det er. Og nettopp fordi vi opplevde mange fristbrudd – et stort antall fristbrudd – tok jeg også det opp med alle de regionale helseforetakene. Heldigvis er nettopp fristbrudd derfor på vei ned.

Så jobber vi aktivt med ventetider, for det er viktig at syke mennesker skal slippe å vente for lenge på behandling. Eksempler som også representanten Kjønaas Kjos har tatt opp, er jo selvfølgelig slikt som berører oss alle. Det skal ikke være brudd på pasientrettigheter, og derfor jobber man hver eneste dag for å unngå at det skjer. Det er beklagelig når noen opplever ikke å bli tatt vare på på god nok måte.

Michael Tetzschner (H) [11:22:55]: Jeg kommer tilbake i replikk, slik at vi kan få videreført dialogen. Jeg skal ikke bruke så mye tid utover det jeg sa i sted, men heller gå rett på et meget konklusivt spørsmål: Hvordan forholder man seg til at styret i Helse Sør-Øst nå behandler styredokumenter der administrerende direktør mener at Oslo-prosessen og den større omorganiseringen den er et ledd i, ikke finner sted innenfor realistiske økonomiske rammer eller tidsfrister?

Så får vi en del forsikringer underveis, både i denne sal og i offentligheten ellers, om at statsråden følger omstillingen meget nøye og nærmest personlig. Da har jeg ett konkret spørsmål: Hvor mange personlige møter har statsråden hatt med styret i Helse Sør-Øst?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:23:55]: Møter med Helse Sør-Øst har vi faktisk jevnlig. Det er fordi det er et regionalt helseforetak, som har en stor virksomhet og, som representanten Tetzschner sier, det foregår en stor omstilling. Så er det også slik at når man gjennomfører en så stor omstilling, er, som det står i dagens media, Helsetilsynet inne og ser på hvordan dette foregår for å sikre forsvarligheten til pasientene.

Fordi det var ganske forutsigbart at jeg fikk dette spørsmålet i dag, tok jeg dette opp i morges med direktøren for Helsetilsynet, som forsikrer om at selv om det er klart at det er krevende det som skjer, er det ikke grunn for en ytterligere uro når det gjelder at pasientene skal få den behandlingen som de trenger og fortjener. Det er det viktigste for meg, for omstillingen har vært varslet, den har vært kjent, og den er faktisk helt nødvendig.

Michael Tetzschner (H) [11:25:02]: Et kort tilleggsspørsmål: Når statsråden bruker ordet «vi», er det majestetis pluralis for «jeg», eller er det departementet, eller mener statsråden det er hun selv personlig som kan opplyse om at hun har hatt møte med styret?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:25:23]: Jeg har selv hatt, det vil si departementet, men for representantene i Stortinget er det jeg som gjelder. Men det har jeg faktisk også hatt. Det er da styreleder jeg forholder meg til i den sammenheng, i hvert fall i første omgang, og også selvfølgelig administrerende direktør og hele styret når vi har foretaksmøter. Det er ikke slik at vi har jevnlige møter med dem, men vi har kontakt med styret. Selvfølgelig har jeg det.

Så vil jeg bare legge til, siden økonomi ble nevnt, at det er viktig å understreke også at det har vært gitt ganske betydelige omstillingsressurser til Oslo universitetssykehus. Det er 1,2 mrd. kr totalt. Denne omstillingen har man kjent til, det har man visst om. Det er vi altså bare nødt til å jobbe videre med.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.