Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gina Knutson Barstad (SV) [12:04:24]: (ordfører for saken): I dag vedtar Stortinget en utvidelse av fedrekvoten og en rett for far til å ta ut kvote der mor er uføretrygdet.

I Soria Moria II har regjeringen slått fast at fedrekvoten skal utvides til 14 uker, og at fedre uten uttaksrett skal få det. I dag tar vi grep som gjør at vi tar et langt skritt mot de målene.

Fedrekvoten har mange gode sider. For det første er fedrekvoten med på å revolusjonere samfunnets syn på hvem som kan utøve omsorg. Før vi innførte fedrekvoten i 1993, tok bare noen få hundre menn ut foreldrepermisjon. Nå tar nesten 40 000 menn ut foreldrepermisjon. Stadig flere tar også ut mer enn fedrekvoten. Det er et tegn på at foreldre i større grad ser på foreldrepermisjonen som noe som kan deles mellom mor og far, og det er et tegn på at synet på far som omsorgsperson er i ferd med å endre seg. I tillegg vet vi at mange fedre ikke ville hatt muligheten til å ta ut permisjon dersom det ikke var en lovfestet rett. Arbeidsgiver gir dem rett og slett ikke mulighet.

For det andre: Det at mor tradisjonelt har vært hjemme, er en av de viktigste faktorene for at kvinner systematisk tjener dårligere enn menn. Det har Likelønnskommisjonen slått fast. Vi har forskning som viser at jo mer permisjon far tar ut, jo bedre lønnsutvikling har mor. Fedrekvoten er dermed et viktig virkemiddel for likelønn i Norge.

For det tredje: Det at far er mer hjemme, er med på å sikre barn bedre kontakt med pappaen sin, og det unner vi i SV alle unger. Dermed er fedrekvoten et kinderegg: Det er bra for barnet, det er bra for far, og det er bra for mor.

Denne debatten er en klassiker i familie- og kulturkomiteen. Høyresiden, her ved Høyre og Fremskrittspartiet, kommer nok som vanlig til å dra valgfrihetsretorikken sin. Da hopper de bukk over det faktum at vår foreldrepermisjon er det som sikrer valgfrihet. I Norge har vi sikret muligheten til både å ha jobb og familie, og det vises på fødselsraten. Når vi reiser rundt i verden, får vi mange henvendelser om å snakke om hvordan vi klarer å ha en høy fødselsrate i Norge samtidig som kvinner deltar i arbeidslivet. Foreldrepermisjonen og fedrekvoten er et viktig virkemiddel i den sammenheng, og det er det vi snakker om og skryter av når vi er utenlands – en av verdens mest sjenerøse foreldrepermisjonsordninger.

Det er de tradisjonelle oppfatninger av at det kun er kvinner som kan og vil yte omsorg, og at det kun er mannens oppgave å forsørge oss, som gjør oss ufrie – det er ikke fedrekvoten som gjør oss ufrie. Jeg vil gjerne utfordre Høyre: Dersom det viser seg at fjerning av fedrekvoten fører til at far får mindre muligheter til å være hjemme, slik vi ser utviklingen har vært i Danmark, vil Høyre da endre politikk? Eller er valgfrihetsretorikken viktigere enn den reelle valgfriheten for norske foreldre?

Jeg vil legge til at dette er en stor dag for oss som tror på at det er viktig å ha en likestillingspolitikk, at det er viktig å ha en familiepolitikk, og at det å ta grep gjør samfunnet bedre. Jeg vet at komiteens leder og statsråden har feiret med kake i dag – de kunne godt delt med saksordføreren! Jeg vil gratulere alle med dagen som har kjempet for et mer rettferdig og mer likestilt familieliv i Norge.

Gunn Karin Gjul (A) [12:08:16]: (komiteens leder): Jeg vil først bare innrømme at det er riktig at statsråden og jeg tidligere i dag har feiret med kake. På den kaken sto det: Større del av kaka til far.

Det er det foreldrepermisjon dreier seg om. Det vi feiret i morges, var at i løpet av to år har den rød-grønne regjeringa utvidet fedrekvoten fra seks til tolv uker. I praksis har vi doblet antall uker i løpet av to år. Dette mener vi er et nytt løft for fedres rettigheter. Vi vet at hvor mye far tar ut av foreldrepermisjonen, nesten er identisk med fedrekvoten.

Vi kan se på historikken, for før 1993, da fedrekvoten ble innført, var det bare 900 fedre som tok ut permisjon. Nå i dag er det over 40 000 fedre som tar ut foreldrepermisjon. Det forteller oss at skal vi lykkes med å fordele foreldrepermisjon mer rettferdig, er vi avhengig av, og det er nødvendig å ha, en fedrekvote.

Vi ser at i land uten fedrekvote tar fedre ingen permisjon. I land med fedrekvote tar far ut permisjon. Danmark er dessverre et veldig godt eksempel. Der fjernet man fedrekvoten, og antall fedre som tar ut pappapermisjon, er betydelig mindre. I dag er det kun 25 pst. av danske fedre som tar ut foreldrepermisjon.

Tallenes tale er altså veldig klar. Likevel vil Høyre og Fremskrittspartiet i denne salen i dag stemme imot utvidelsen og gå imot at vi i det hele tatt skal ha en fedrekvote – det samtidig med at EU i fjor høst vedtok at man ville innføre en fedrekvote. Det skal bli spennende hvis Høyre og Fremskrittspartiet på et eller annet tidspunkt kommer til makten, om de da tenker å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å hindre at fedre får en fedrekvote.

Det er også interessant å se til Høyres landsmøte, hvor man nå på en måte innrømmer hvor håpløst vedtaket man gjorde i fjor var. Nå vil de altså innføre skattelette for at man skal få en likere fordeling av foreldrepermisjonen. Det har man riktignok i Sverige, men det er en vesentlig forskjell på Høyres modell i Norge og det man gjør i Sverige. For i Sverige har man fedrekvoten i bunnen, mens svenske konservative politikere mener at det ikke er tilfredsstillende nok. Derfor vil man ha skattelette i tillegg, for å sikre at fedre tar ut ytterligere mer av foreldrepermisjonen enn fedrekvoten. Det synes jeg burde mane til ettertanke i Høyre, at det faktisk finnes ganske radikale meninger i nabolandet.

Så til det med valgfrihet. Som sakens ordfører også nevner, er vi et privilegert land. Norske kvinner og menn er privilegert fordi vi slipper, som italienske småbarnsmødre og -fedre, å velge enten barn eller yrkesaktivitet. Vi kan velge begge deler, og en av årsakene er at vi har verdens mest sjenerøse foreldrepermisjonsordning. Det er en unik valgfrihet som mange ser til Norge og misunner oss for. Hvis vi ser til USA, har man tolv uker foreldrepermisjon, Canada har 17, Tyskland har 14. Vi får i dag 57 uker med det vedtaket vi gjør i Stortinget. I tillegg til at mesteparten av permisjonen fremdeles vil være til fri benyttelse gjennom fordelingen, har vi en liten andel som vi øremerker far for å sikre at fedre også får være med og ta del i den fantastiske friheten vi har i Norge.

Høyresiden argumenterer med at egne opptjente rettigheter er det viktigste for å få til en mer rettferdig fordeling av foreldrepermisjonen. Jeg er enig i at det er viktig å ha egne opptjente rettigheter, og her har regjeringa gjort masse de siste årene for å sikre at flere fedre får rett til å ta ut foreldrepermisjon. Jeg opplever egentlig at Høyre dobbeltkommuniserer her, for her argumenterer man igjen for egne opptjente rettigheter, samtidig som at man i fjor høst foreslo at kvinner måtte være yrkesaktive hvis far skulle ta ut den permisjonen. Det er noe som allerede er innført, men skal vi i tillegg greie å få et mer likestilt foreldreskap, er vi nødt til å ha en fordeling og sikre at fedre har muligheter til en fedrekvote som gjør at de også i framtida får et mer likestilt foreldreskap. Det er det vi vedtar i Stortinget i dag. Vi har sett at uttaket til fedre er identisk med fedrekvoten, og nå vil uttaket bli enda større.

Solveig Horne (FrP) [12:13:43]: Det er som saksordføreren sa, fedrekvoten er klassikeren når det gjelder saker i familiekomiteen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger det har vært debattert, og det var nesten litt fristende å gå tilbake i arkivet for å finne en gammel tale, men jeg fant ut at det kan man nesten ikke gjøre.

Dette temaet viser store forskjeller mellom høyresiden og de rød-grønne når det gjelder politikk. Det er et tema hvor de rød-grønne slår seg veldig på brystet og sier at dette er et ledd i likestillingsdebatten. Utvidelse av fedrekvoten er et ledd i likestillingen, og det elsker de å bruke som et argument.

Hele tiden hører vi – og opptil flere ganger i dag igjen – en usaklig debatt om at det er høyresiden som vil raserer fedrekvoten. Da velger de rød-grønne å lukke ørene for argumentene. Jeg kan forsikre alle foreldre og dem som kommer til å bli foreldre, at foreldrepermisjonen ikke kommer til å bli rasert hvis Fremskrittspartiet kommer til makten.

Det var med stor glede jeg forrige mandag hørte på regjeringspartienes argumentasjon mot makstid i barnehagene: Valgfrihet og fleksibilitet for foreldrene – Kristin Halvorsen hadde tiltro til foreldrenes vurdering. Ja, tenk om det kunne vært tilfellet i denne saken også.

For la oss først slå helt fast: Norge har en av verdens beste foreldrepermisjonsordninger, og vi er heldige som har denne muligheten. Men det som skjer i dag, er at far faktisk får lovfestet flere uker enn det mor har.

Dagens ordning mener Fremskrittspartiet gir gode muligheter til å kombinere arbeid og permisjon. Det er viktig at alle familiene kan tilbringe mest mulig tid sammen i de første årene av barnas tid. Det er viktig for barns sosiale og menneskelige utvikling de første leveårene. Det som er viktig, er å legge til rette for at foreldrene selv skal kunne få lov til å velge når de vil ta ut sin foreldrepermisjon, innenfor den totale rammen som er dagens ordning. Ulike foreldre har ulike behov, og det må vi politikere ta inn over oss. Vi er ikke nødt til å legge klamme hender over alle ting som familiene skal gjøre. Det skal familiene selv få lov til å bestemme. Regjeringens politikk kommer til å ramme mange småbarnsfamilier, selvstendig næringsdrivende, bønder og ikke minst folk som jobber i småbedrifter. Ikke alle arbeider i offentlig sektor og har mulighet til å ta ut de tolv ukene som regjeringen nå legger opp til.

Så vil jeg vise til den britiske rapporten som slakter den nordiske modellen sett fra et likestillingsperspektiv. Det er litt rart – den debatten har vi hatt før om den rapporten, og den leser vi alt etter hva slags syn vi har på det. Men den viser at sett fra et likestillingsperspektiv har de landene som ikke har fedrekvote, flere kvinner i høye stillinger og flere kvinner ute i arbeid.

Det er viktig å ha en politikk som tar utgangspunkt i at den enkelte familie skal ha stor frihet og finne de løsningene som passer best for dem. Ulike foreldre har som sagt forskjellige behov, og det må politikken må ta høyde for. For Fremskrittspartiet har det vært viktig ikke å gå inn og detaljstyre de ukene som foreldrene har til disposisjon. Hver enkelt familie må ha en så stor frihet at de kan finne de løsningene som er best for dem. Her må man ha barns beste for øye og ikke straffe barnet hvis far ikke har anledning til å ta ut alle ukene. Sånn som situasjonen blir i dag, mister mor de ukene og må gå ut i arbeid og kanskje ha ungen sin i barnehage eller hos dagmamma. Det vil si at da svikter man barnet, for barnet har best av å være hjemme med en av foreldrene så lenge man har mulighet til det.

Fremskrittspartiet har tro på far, på en far som ønsker å være mer hjemme, og vi har tro på familien og at de klarer å finne ut av dette selv. Målet må hele tiden være å gi barnet tid sammen med sine foreldre, noe vi sikrer gjennom å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen seg imellom slik de finner det best for sin familie.

Så vil jeg likevel si at jeg er glad for at regjeringen nå endrer ordningen der mor er uføretrygdet. Dette var et forslag fra Fremskrittspartiet som vi ikke fikk gjennomslag for for et år siden, men nå er heldigvis det kommet på plass.

Til slutt vil jeg si at dette alltid også kommer til å være et økonomisk spørsmål. Far har selvstendig opptjeningsrett, men han har begrenset uttaksrett. Vil regjeringen virkelig gjøre noe for å få likestilling, bør de først og fremst gi dem likeverdig uttaksrett. Først da får vi på plass full likestilling når det gjelder foreldrepermisjon.

Med det vil jeg ta opp de mindretallsforslagene fra Fremskrittspartiet som ligger i saken, i tillegg til forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp de forslag hun refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:18:50]: Høyre er glad for at vi har et så likestilt foreldreskap som vi har i Norge.

Jeg må understreke at for oss handler foreldrepermisjon først og fremst om hensynet til barna, for dette er en ordning som skal gjøre oss foreldre i stand til å ta vare på våre aller minste.

Statsråden og komitélederen har sikkert hatt det hyggelig i morges, da de spiste kake. Jeg tror ikke det er sånn at alle småbarnsforeldre og de som venter på sitt lille barn, er like glade i dag. De undersøkelsene jeg har sett den siste tiden, viser nemlig at foreldre ønsker seg mer valgfrihet, ikke mer detaljstyring av livet sitt.

Det er veldig interessant å høre Arbeiderpartiet snakke om valgfrihet, for de snakker om en valgfrihet på sosialdemokratisk vis. Det synes jeg er ganske artig. Selv statsministeren har pratet mye om valgfrihet den siste tiden. Sist uke kunne vi høre de rød-grønne partiene her i stortingssalen, da vi diskuterte makstid i barnehagene, snakke om hvor forferdelig overformynderiet er, hvor viktig valgfrihet er, og hvor viktig fleksibilitet er for småbarnsforeldre. Da gikk de hardt ut mot forslaget fra Kristelig Folkeparti om makstid i barnehagene og mente at det ville innskrenke foreldrenes valgfrihet. I dag, derimot, hører vi noe helt annet. De er ikke med på høyresidens valgfrihetsretorikk.

Jeg synes det er litt interessant av og til å lese bloggen til representanten Stokkan-Grande, for han er opptatt av valgfrihet. Han understreker at han er særlig opptatt av fedres valgfrihet, og særlig i forhold til mor til barnet: Det er ikke så lett for alle fedre i dag å få muligheten til å være hjemme sammen med barnet sitt, for det er ofte vanskelig å bli enig om dette når man skal diskutere det med mor. Derfor skriver representanten Stokkan-Grande på bloggen sin:

«De menn som opplever at mor står i veien når far ønsker en større del av permisjonstiden får også økt valgfrihet når kvoten økes.»

Jeg synes det er et spesielt argument at grunnen til at vi må øke denne kvoten, er at far ikke får tid hjemme sammen med barnet sitt hvis han ikke kan bruke denne lovbestemte kvoten mot kona si eller samboeren sin eller mot arbeidsgiver.

Når jeg hører de rød-grønne hyller den norske mannen fordi han vil være sammen med barnet sitt, har jeg ikke noe særlig sansen for det. Jeg synes det er det minste vi skal forlange av den norske mannen. Jeg tar det for gitt at den norske mannen har lyst til å være hjemme sammen med barnet sitt og har lyst til å tilbringe tid sammen med familien sin, og at han ikke trenger noen kvote for å få det til. Arbeiderpartiet snakker om at valgfriheten vil være viktig, særlig innenfor den kvoten som staten bestemmer, og at valgfriheten er viktig så lenge den er innenfor en ramme som staten mener fremmer likestilling. Da kan de rød-grønne være med på det. Det er som å høre Pippi Langstrømpe når hun sier at hun ville begynne på skolen fordi hun vil ha sommerferie. Det er det jeg synes jeg hører når Arbeiderpartiet snakker om at de vil ha valgfrihet.

Jeg synes det er viktig å understreke at foreldrepermisjonen skal være av hensyn til barnet. Jeg vil også minne om at det faktisk er noen familier som ikke har mulighet til å ta ut denne kvoten. Det handler ikke om at de ikke vil være sammen med barnet sitt, men om at det er vanskelig å få tilpasset det i hverdagen. Valgfrihet handler om at familien selv skal få bestemme hvordan de skal organisere livet sitt, hva som er best for det lille barnet, og for familien i sin helhet.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [12:24:13]: Fedrekvoten har vi brukt veldig mye tid på å diskutere i denne salen. Det er nok fordi den angår veldig mange, samtidig viser den et skille mellom de politiske partiene. Alle sammen er enige om at det er viktig for barna å ha god kontakt med både far og mor, og at dette er viktig for at man skal knytte bånd med barnet det første året. Fedrekvoten er jo for meg et virkemiddel for å nå nettopp dette. Når far tar mer ansvar for barna, unngår vi også den skjeve ansvarsfordelingen som vi ser i dag, der mor i hovedsak påtar seg mye av ansvaret for omsorgsoppgavene i hjemmet, noe som igjen virker inn på andre ting som f.eks. lønn, arbeidssituasjon eller rettigheter senere i livet.

Så er det sånn at jeg tror mange av oss her er enige om at valgfrihet er viktig. Jeg vil påstå at familiene har mye valgfrihet i dag. Den største delen av permisjonen kan man jo faktisk dele seg imellom. Man kan sitte rundt kjøkkenbordet og diskutere hvem som skal ta hvilke uker, og vi har en fleksibel ordning med bl.a. tidskonto som foreldrene kan ta ut fram til barnet er tre år. Fedrekvoten kan man også velge å ta ut i flere etapper. Det gjør jo at jeg føler meg veldig sikker på at familien har den store muligheten som høyresiden snakker om, til å ta ut permisjonen slik man ønsker det, og legge opp livet sitt slik det passer for den enkelte familie. Det gjelder både bønder og andre folk som ikke jobber i offentlig sektor.

Både Høyre og Fremskrittspartiet snakker om at man tar for gitt at far ønsker å være hjemme med barna sine, og det gjør jo egentlig jeg også. Men alt viser det motsatte, for når vi ser at far tar lengre og lengre permisjon når fedrekvoten øker, så sier det noe om at fedrekvoten tross alt er et viktig virkemiddel, for de hadde jo ikke vært så mye hjemme med barna hvis fedrekvoten ikke hadde vært der. Så det jeg savner, er et slags bevis for at det skal være logikk i at flere fedre er lenger hjemme med barna når fedrekvoten fjernes. Hvordan skal det gå for seg?

Det er også et signal om at vi er ganske langt fra målet når vi ser at mangel på diskusjon i familien nettopp er en av årsakene til at far tar ut så lite permisjon, for mange fedre tar det for gitt at det skal være sånn at mor tar hoveddelen. Da er det jo viktig at vi gir et signal om at foreldrepermisjonen ikke er forbeholdt mor eller bare forbeholdt far, men at det nettopp også skal være til det beste for barnet og til det beste for familien som helhet.

Familien skal ikke være noen arena for likestillingskamp. Familien er i hovedsak en enhet som skal legge opp sitt eget liv, og som skal gi en trygg og god oppdragelse for barna. Men så ser vi i enkelte saker, slik som vi ser med fedrekvoten, at det jo nettopp er det beste for barnet at man får tid både med mor og med far. Det er jo nettopp det som er genialt med fedrekvoten, det at man beholder valgfriheten til familien, at man sikrer at barna får kontakt med både far og mor, og da truer heller ikke dette familiens mulighet til rett og slett å være en familie.

Men til tross for at den norske modellen for foreldrepermisjon er en av verdens aller beste, og at vi hører om veldig mange land som kommer til Norge for å se hvordan vi har gjort det, må vi heller ikke glemme dem som ikke omfattes av regelverket. For dem vil denne debatten kanskje ikke være like relevant. Jeg tenker på dem som ikke har rett til fedrekvote, som ikke har de opptjente rettighetene som kreves, og som ikke kan ta ut noe særlig foreldrepermisjon, eller på dem som kun har engangsstønad. For Senterpartiet er det viktig at vi klarer å ha ordninger i dette landet som ivaretar alle familier, også dem som ikke passer inn i de ordningene vi har i dag, samtidig som vi klarer å ivareta valgfriheten.

I dag har vi jo sagt at man ønsker å utvide fedrekvoten fra ti til tolv uker, samtidig som vi utvider den totale stønadsperioden med én uke. Dette tror jeg vil være en viktig dag for veldig mange familier, nettopp fordi vi går ett skritt i riktig retning, der far kan ta enda mer ansvar på hjemmebane, samtidig som vi synliggjør at familiene har den valgfriheten som de bør ha, nettopp fordi familien skal være en familie og ikke en arena for bl.a. bare likestilling eller bare arbeidsfokus. Familien ivaretar mye mer, og det synes jeg at vi klarer med dette forslaget.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:29:13]: Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag om å utvide den totale fødselspermisjonen med én uke. Vi vil derfor stemme for regjeringens forslag til endring av § 14-9 første og andre ledd.

Kristelig Folkeparti ønsker ikke at den perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene skal bli en uke kortere enn i dag, og vi støtter ikke regjeringens forslag om endring av § 14-9 femte ledd tredje punktum og av § 14-12 første ledd. Når det gjelder det siste forslaget til lovendring, mener også Kristelig folkeparti at far bør ha rett til å ta ut foreldrepenger hvis mor mottar uførepermisjon. Vi støtter derfor regjeringens forslag til nytt tredje ledd i § 14-14.

Kristelig Folkeparti har programfestet at vi ønsker en foreldrepermisjon på 68 uker, der ti uker er forbeholdt hver av foreldrene, og der permisjonstiden kan tas ut fram til barnet fyller ti år. Kristelig Folkeparti mener det er riktig og viktig at en del av foreldrepermisjonen øremerkes mor, og at en del øremerkes far. Vi er ikke helt enig med regjeringen når det gjelder akkurat hvor mange uker som skal øremerkes hver av foreldrene, og hvor mange uker som skal være til fri fordeling. Her ligger det en viktig forskjell mellom Kristelig Folkeparti i sentrum og venstresiden og høyresiden på hver sin ytterkant.

Kristelig Folkeparti er bekymret for at regjeringen med sin linje vil svekke oppslutningen om fedrekvoten ved gradvis å gjøre den mer og mer til en tvangstrøye, der sentrale myndigheter detaljstyrer hvordan familier skal legge opp hverdagen sin. Kristelig Folkeparti ønsker å beholde foreldrepermisjonen og fedrekvoten som et positivt virkemiddel for familien for at fedre skal kunne velge mer permisjon i tråd med sine egne ønsker. Vi vil legge til rette for valgfrihet også på det området. Derfor advarer Kristelig Folkeparti sterkt mot Høyre og Fremskrittspartiets linje på den andre siden, at vi bare skal skru tiden tilbake og fjerne fedrekvoten. Kristelig Folkeparti mener det er naivt og virkelighetsfjernt. Vi frykter at denne blå linjen vil føre oss mange skritt tilbake. Fedre trenger fortsatt det trumfkortet i ermet som fedrekvoten er i dag, overfor arbeidsgiverne for å få tatt ut så lange permisjoner som de ønsker, og vi er fortsatt ikke i mål.

Det er godt dokumentert at fedrekvoten virker. Fedrekvoten har vært et svært vellykket virkemiddel, som gir barn mer tid med far. Vi vet at for hver gang fedrekvoten har blitt utvidet, har fedrene økt sin permisjonstid. I dag tar nesten alle fedre med rett ut en del av permisjonen. Kristelig Folkeparti er glad for at Stortingets flertall er enige om at fedrekvoten fortsatt er et nødvendig virkemiddel for at barn skal få tilbringe mer tid sammen med sine fedre, og at fedrekvoten gir en viktig rettighet til far, som ikke bør fjernes, fordi fedrekvoten og øremerkingen gir økt valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Det ville vært et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.

Statsråd Audun Lysbakken [12:33:20]: Stortinget har i dag til behandling et forslag om å utvide fedrekvoten med to uker og den samlede stønadsperioden med en uke. Videre, og det er også svært viktig, får far rett til å ta ut foreldrepenger i tolv uker i tilfeller der mor mottar uførepensjon. Disse endringene innebærer en betydelig styrking av foreldrepengeordningen, og de legger til rette for at fedre kan øke sitt uttak av foreldrepenger. Jeg er glad både for at komiteens flertall støtter forslagene, og for at det feires med kake. Det mener jeg det er veldig gode grunner til. Det er en god dag for landets pappaer og for alle som er opptatt av omsorg for barn og av en god likestillingspolitikk.

Det er sånn at fedre tar ut en stadig større del av foreldrepengeperioden. Likevel er virkeligheten i Norge fortsatt at mødrene tar ut 85 pst. av alle foreldrepengedager totalt sett. Det er et viktig mål for regjeringen at fedre skal øke sitt uttak av foreldrepenger. Jevnere fordeling av permisjonen mellom mor og far kan bidra til at de fordeler omsorgsoppgaver i hjemmet og deltakelse i yrkeslivet mer jevnt mellom seg. Det gir mødre mulighet til å styrke sin tilknytning til arbeidslivet, noe som vi vet er et viktig bidrag til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Ikke minst gir en lang fedrepermisjon mulighet for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Dette er altså god likestillingspolitikk for kvinner i arbeidslivet, god likestillingspolitikk for menn i familielivet og ikke minst god omsorgspolitikk for barn.

Fedre ønsker å ta omsorgsansvar, de ønsker å ta foreldrepermisjon, og de ønsker å anerkjennes som førsteklasses omsorgspersoner på lik linje med mor. Fra 1993 har fedrekvoten sikret at far får den muligheten. I dag er et allment akseptert og forventet at far tar ut de ukene som er reservert for ham. Dette er positive holdninger som eksisterer nettopp på grunn av fedrekvoten. Fedrekvoten har endret det norske samfunnet.

Derfor forundrer jeg meg over at Høyre og Fremskrittspartiet er så bastant i sin motstand mot fedrekvoten. Vi trenger den fortsatt. Fremdeles er det lang vei igjen til det er like selvfølgelig for far å ta ut permisjon som det er for mor. Holdninger og forventninger i samfunnet gjør det vanskelig for en del fedre å ta ut mer enn det som er forebeholdt dem.

Jeg får f.eks. henvendelser fra fedre om at mor anser den delen av permisjonen som er til fri fordeling, som sin. Vi vet at det finnes en del arbeidsplasser i landet der det ikke er så enkelt for far å gå og be om permisjon utover fedrekvoten. Vi vil ikke tilbake til en situasjon der menn må stå med lua i hånden på sjefens kontor hvis de ønsker å ta ut en solid pappaperm. Derfor er fedrekvoten fortsatt en nødvendig ordning for å sikre at far får en del av permisjonen, og det er viktig og bra at ordningen nå blir styrket.

Jeg skulle gjerne sett at vi kunne avskaffet kvoten fordi det ikke var bruk for den, men det er langt igjen dit. Det er bare å se på situasjonen i Danmark, der man ikke har noen fedrekvote, og der menns uttak av permisjon er drastisk lavere enn i Norge. Jeg tror ikke det handler om at danske fedre i mindre grad ønsker å være sammen med barna sine, eller at danske familier er mye mindre likestilte. Det handler om at det politiske grepet knyttet til fedrekvoten fortsatt er nødvendig.

Så registrerer jeg med interesse at Høyre på sitt landsmøte foreslo skattefritak for familier som delte permisjonen likere. Jeg skjønner også at høyresiden er litt lei av debatten, slik som stortingsrepresentant Horne sa i sted. Jeg mener at det kan tyde på at høyrepartiene også innser at motstand mot fedrekvoten ikke har vært noen vinnersak i opinionen. Vi har diskutert lenge om hvorvidt det var behov for politiske tiltak for å få familiene til å dele permisjonen likere. Høyresiden har avvist det. Jeg tolker forslaget om skattefritak som en innrømmelse av at det er behov for politiske tiltak for å hjelpe familiene på vei. Da er spørsmålet altså plutselig: Hvilke tiltak virker best, skattelette eller fedrekvote? Jeg er overbevist om at kvoten fortsatt er veien å gå.

Så er jeg svært tilfreds med at vi nå får på plass pappapermisjon for fedre som får barn med en kvinne som mottar uførepensjon. Det er fedre som til nå har vært forhindret fra å ta ut permisjon fordi mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger og ikke har mulighet til å gå ut i arbeid etter fødselen. Det har vært oppfattet som svært urettferdig av mange. Det har jeg stor forståelse for, og jeg er derfor veldig glad for at vi nå kan gjøre noe for den gruppen.

Det vi vedtar i dag, er bra for barnet, bra for mor, bra for far og bra for det norske samfunn.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:38:36]: Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene er jo enige om at fedrekvoten er viktig fordi den gir barn og far mer tid sammen, og det er vi veldig glad for. Vi er også glad for at vi har et flertall for at foreldrepermisjonen utvides.

Så vet statsråden at Kristelig Folkeparti også er en sterk forsvarer av kontantstøtten, nettopp fordi den gir mulighet for mer tid for barn og foreldre sammen. Og jeg undres noen ganger på: Hvordan kan det ha seg at tid med barnet så lenge det er foreldrepermisjon, er så positivt for venstresiden og statsråd Lysbakken, mens med en gang det er kontantstøtten som muliggjør tid med barnet, er det ikke lenger bra tid mellom foreldre og barn?

Statsråd Audun Lysbakken [12:39:27]: Vi har en raus foreldrepermisjonsordning først og fremst fordi det skal være bra for barnet. Så er det i tillegg godt for likestilling. Jeg tror det er mye av utgangspunktet for at Kristelig Folkeparti tenker likt med regjeringen når det gjelder prinsippene, selv om vi er uenige om doseringen i ordningen. Det punktet der våre veier skilles, er nok at vi ser kontantstøtten i dag som en ordning som i stor grad opprettholder den tradisjonelle arbeidsdelingen i familiene. Det er kvinner som blir værende hjemme, mens vi har behov for økt kvinnelig yrkesdeltakelse. Det er dessuten forskjell på en politikk for å sørge for god omsorg i hjemmet for barn når de er helt små, og det som kontantstøtten gjør, nemlig å stimulere til at foreldre skal være hjemme på et tidspunkt da samfunnet jo har et stadig bedre barnehagetilbud som alternativ til foreldrene.

Michael Tetzschner (H) [12:40:28]: Jeg merket meg at statsråden har påtatt seg å være rapportør fra Høyres landsmøte, og det ble gjenfortalt at man på landsmøtet skulle ha vedtatt skatteincentiver for å få far til å bruke permisjonsadgangen i større utstrekning. Jeg var til stede på det landsmøtet. Ikke noe slikt forslag ble fremlagt, og følgelig da heller ikke vedtatt. Så jeg må spørre statsråden om hvilken ordning han sikter til som Høyre skal ha gått inn for som nettopp inneholder et slikt skatteelement.

Statsråd Audun Lysbakken [12:41:27]: Det er godt mulig at det ikke ble vedtatt et sånt forslag på Høyres landsmøte. Hvis jeg kom i skade for å si det, beklager jeg det. Men jeg ble i hvert fall i tilknytning til Høyres landsmøte konfrontert med forslag om en sånn ordning, og har også kommentert det.

Solveig Horne (FrP) [12:42:01]: Først kan jeg i hvert fall betrygge statsråden med at undertegnede ikke er lei av debatten. Jeg har bare innsett at argumentene ikke får gjennomslag før i 2013.

I debatten er statsråden veldig bekymret for de fedrene som kanskje måtte gå til arbeidsgiveren sin for å tvinge seg til og spørre om å få pappapermisjon, og han sa at den nye lovendringen kom det til å gjøre det mye lettere for dem. I dag ser vi veldig mange som jobber i privat sektor, som jobber i små bedrifter og i enkeltmannsforetak, som ikke har mulighet for å ta ut disse ukene. De som det da går ut over, er barna, som ikke får se noen av foreldrene, for de må i barnehage eller til dagmamma fordi far ikke har mulighet til dette.

Mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden like stor bekymring for de selvstendig næringsdrivende og enkeltmannsforetak som man har for dem som jobber i offentlig sektor?

Statsråd Audun Lysbakken [12:43:00]: Svaret på det er ja, og derfor har jo regjeringen styrket permisjonsrettighetene for selvstendig næringsdrivene. Vi ønsker at de skal få muligheten til å ta del i velferdsordninger som denne på lik linje med andre.

Så er jeg litt forbauset over at representanten stiller spørsmål som om det bare var menn som hadde foretak eller jobber som selvstendig næringsdrivene, som skulle gjøre det vanskelig for dem å være hjemme. Det er også mange kvinner i denne posisjonen som når de får barn, allikevel, av åpenbare grunner, må finne mulighet for å være hjemme i en periode. Jeg tror det er få jobber som er umulig å kombinere med en periode i permisjon, særlig fordi vi har så fleksible ordninger, f.eks. muligheten for å ta ut permisjon gjennom tidskontoordningen. Derfor mener jeg vi har et system som er fleksibelt, som er innrettet mot bredden i arbeidslivet vårt. Så er det jo også sånn at fedrekvoten kommer på toppen av en ordning som allerede er den rauseste i verden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [12:44:21]: Det er fantastisk godt med vår. Det er sol og varme, og det er folk ute i gatene. Det har slått meg ein ting denne våren: at det er vel ikkje noko anna land i verda der du ser slike vårfylte gater fulle med barnevogntrillande mannfolk. Både i Oslo og på Dalen, i byen og på bygda, kan du sjå dette: glade pappaer som trillar rundt på sitt vesle mirakel. Ja, mang ein gong har eg tenkt: Dette gatebiletet har ikkje kome av seg sjølv.

Fedrarkvoten har vore ein suksess. Fedrarkvoten har endra samfunnets syn på fedrar og på mannsrolla. Likevel er det slik at 85 pst. av den totale permisjonen blir teken ut av mor. Det betyr at me må vidare. Likevel meiner både Høgre og Framstegspartiet at fedrarkvoten er ein uting, og at samfunnet likestiller seg sjølv. Det er ingen tvil om at me har ulike briller på oss.

Ein auka fedrarkvote, eit auka fedraruttak av foreldrepengar, kan skape eit godt grunnlag for foreldras omsorgsfordeling òg når ungane blir større. I tillegg til dei goda det fører til for ungane, er auka deltaking i barneomsorga blant fedrar eit vilkår for auka yrkesaktivitet blant mødrer. Av og til høyrest det ut som at me driv med dette berre for ein statistikk. Men dette handlar ikkje om statistikkpynt. Dette handlar om ungane, dette handlar om foreldre. Ein auka fedrarkvote vil som venta bidra til at fleire fedrar tek ut permisjon. Dette har me erfaring med. Og det kan gje haldningsmessig støtte til dei foreldra som ynskjer ei jamnare fordeling av stønadsperioden. Den som trur at dette berre handlar om regjeringas likestillingsstatistikk, tek grundig feil.

Den kjende setninga om at me vil presse sosialistiske tvangstrøyer på norske foreldre, viser seg ikkje å stemme. Me har mange undersøkingar som viser at norske fedrar ynskjer fedrarkvoten. Me er no i den klassiske debatten mot høgresida om valfridom. Mang ein far har sagt til meg at hadde han ikkje hatt fedrarkvoten, hadde han ikkje hatt moglegheita til å velje. Han ville ikkje hatt den valfridomen som høgresida snakkar om, for det er dessverre slik, uansett om ein likar det eller ikkje, at mange fedrar i dag ikkje møter den aksepten, ikkje møter den forståinga på arbeidsplassen som me, ideelt sett, skulle ynskje at dei gjorde.

Eg meiner at det nærmast er ein hån mot dei før oss som har kjempa for likestilling, å anta at samfunnet likestiller seg sjølv. Arbeidarpartiet kjem til å gå i bresjen for å bevare, utvikle og forsvare ein meir rettferdig og likestilt foreldrepermisjon. Så lenge Arbeidarpartiet får vere med og bestemme, vil foreldrepermisjonen handle om både mor og far, om begge omsorgspersonane. Det er kven som styrer politikken framover, som vil avgjere om morgondagens samfunn vil bli eit likestilt samfunn eller ikkje.

Michael Tetzschner (H) [12:47:36]: Det er tre begreper jeg synes har preget innleggene fra regjeringssiden, særlig Arbeiderpartiet og SV – selv om Senterpartiet også har hengt seg på dette familiepolitiske sosialistkjøret.

De tre tingene er for det første, selvfølgelig, den usedvanlige selvtilfredsheten. Vi blir nå formidlet bildet av kakespisende politikere som bygger samfunnet ovenfra, og som kanskje ikke er så interessert i hvordan folk egentlig kan innrette seg aldeles utmerket uten å spørre sine politikere.

Det andre er at det er manglende tillit til at familiene faktisk er best til å treffe beslutninger som angår dem nærmest i deres hverdag.

Det tredje vil jeg si er manglende respekt for at folk velger annerledes enn vår politiske elite mener er riktig for tiden.

Så har man selvfølgelig også den arrogante holdningen til andre partier at man tar på seg å fortelle hva de mener, i lett polemiske ordelag. Jeg kan bare si når det gjelder Høyres landsmøte, at vi står på valgfriheten. Vi står for utvidelse av den samlede permisjonstid, men vil la det være opp til foreldrene å fordele denne selv. Det er altså ikke noen innsnevring i muligheten til å ta fri med barnet, men vi lar den nærmere fordelingen bero på hva som er hensiktsmessig i familien. Så har vi også på landsmøtet understreket at vi ønsker prinsippet om egen opptjening – hvilket på naturlig måte etter hvert også vil føre til større uttak fra fedrene – nettopp for å gjøre valgfriheten reell.

Ellers hører jeg at de rød-grønne i salen i dag på nærmest prinsipielt grunnlag fører an mot valgfrihet: Nå kommer sikkert de borgerlige med sin valgfrihetsretorikk. Og det er riktig, for valgfrihet betyr at man ikke tar beslutningen fra dem som er de nærmeste til å ta beslutninger, at vi ikke belaster det politiske system med detaljbeslutninger som familiene utmerket godt kan ta selv.

Så fremkommer det også her den holdning til valgfrihet at den er utmerket hvis den blir brukt på den måten som politikerne har bestemt – ellers er den ikke bra. Det minner meg litt om Henry Ford, som i bilindustriens barndom bare var i stand til å produsere sortlakkerte T-forder. Når noen da beklaget seg over det, sa han: Alle kan jo velge hvilken farge de vil, bare de velger svart.

Arild Stokkan-Grande (A) [12:50:53]: Dette er fars dag – eller, nærmere bestemt, dette er barnas dag. Og det må, som flere har vært inne på, behørig feires. Statsråden og komiteens leder har vært og spist kake. Selv startet jeg dagen med å spise ikke kake, men kakeskive sammen med vår datter. Familien, som nå er tre, venter på snart å bli fire. Vår termindato er satt til 8. juli, taktisk nok. Så bare vi holder ut over 1. juli, skal vi også få ta del i regjeringens fantastiske politikk.

Som fedre flest er også jeg opptatt av valgfrihet. Og som familier flest ønsker vi en fleksibel ordning. Det er nettopp derfor jeg er med på og er stolt over de grepene som regjeringen har gjort, og også gjør i dag.

Jeg har møtt mange menn som møter utfordringer når de skal til sin arbeidsgiver og møte forståelse – eller kanskje ingen forståelse – for ønsket om det å være hjemme, ta ansvar i hjemmet, både når barnet er sykt, og i form av fedrepermisjon. De får drahjelp og økt valgfrihet med vår politikk. Jeg har også møtt mange menn som har møtt veggen, nærmest, når de har presentert sitt ønske om å ta en større del av foreldrepermisjonen, fordi mor føler at det er hennes permisjon, og at det er noe mannen kommer og tar fra henne. Disse fedrene får økt valgfrihet, økte muligheter, med regjeringens politikk. De mennene som ønsker å være hjemme, får økt mulighet til det.

Høyresiden påstår i denne debatten – og har gjort det tidligere – at dette er en sosialistisk tvangstrøye. Undersøkelser viser at foreldrene synes at foreldrepermisjonen i dag allerede er fleksibel og god, og de fleste vil ta uttak i tråd med endringen som vi foretar i dag.

Antallet fedre som tar ut fedrekvote, har gått opp fra 900 til 40 000. Et tydeligere uttrykk for høyresidens politiske kollaps skal man lete lenger. Et godt eksempel er Danmark. Der har antallet fedre som tar permisjon, gått ned. Dette må jo også Høyre og Fremskrittspartiet ha fått med seg. Bryr de seg ikke om det, eller mener de at det er mødrene som skal være hjemme? Deres politikk øker jo ikke valgfriheten; den minker valgfriheten. Med Høyres politikk – og særlig med Fremskrittspartiets forslag om et mer fleksibelt arbeidsliv – ville det bli et ytterligere press på småbarnsforeldre. Med deres angrep på arbeidsmiljøloven og med deres forslag om å fjerne fedrekvoten: Tror presidenten det blir flere eller færre fedre som tar ut fedrepermisjon?

Solveig Horne var fristet til å gå i arkivet for å finne sin tale. Det er jo stort sett dit de går når de leter etter sine politiske grep. Vi, derimot, har skuet inn i framtiden når vi utmeisler vår politikk for å gjøre det mulig å kombinere arbeid og omsorg.

Kåre Simensen (A) [12:54:17]: I dag var det artig å gå over Egertorget og bli møtt med kake, for det var en god symbolikk i det kakestykket vi fikk tildelt, nemlig at fedrene får en mer utvidet rett til foreldrepermisjon. Og det er et nytt, stort skritt mot et mer likestilt samfunn.

Jeg ble pappa for siste gang i 1979 – 28. april for å være helt nøyaktig. Hvor mange som fikk pappapermisjon da, vites ikke, men jeg fikk – etter harde forhandlinger med min sjef – fire timer fri. Og det var betalt. Men jeg synes det er godt å markere at verden har gått videre med en slik sak som vi i dag diskuterer – nettopp de store skrittene fra fire timer, etter harde forhandlinger, til x antall uker, som er saken vi i dag behandler.

Jeg vil at mine barn og barnebarn skal ha best mulige rammevilkår for å møte sin nye hverdag som foreldre, slik dagens endringer i folketrygdloven legger opp til.

Når jeg hører representantene Hornes og Hofstad Hellelands argumentasjon for valgfriheten, sett i en konservativ kontekst, frykter jeg at vi fort kommer tilbake til ikke tiden i 1979, men nærmere tidlig 1990-tall, og dit vil vi ikke. Erfaringene fra Danmark viser jo i hvilken retning vi kan gå, og det er ikke den veien, men det er den motsatte veien. Nettopp det tror jeg det kan være veldig godt å ha med seg inn i denne debatten, hvor vi vil med utviklingen av bl.a. pappapermisjonen.

Med den argumentasjonen som de borgerlige har brukt her i dag – hva med bøndene, hva med de selvstendig næringsdrivende, hva skjer med dem – frykter jeg faktisk at bunnlinjen i bedriften vil telle mer enn barnas beste. Jeg tror det er et argument som er viktig å ta med seg. Da tenker jeg igjen tilbake på min arbeidsgiver, som sa: Du får bare fire timer fri, for du har en jobb å gjøre. Det synes jeg det er verdt å ha med seg. Også valgfriheten har sin pris, og en pris kan nettopp være at barnas beste taper til fordel for bunnlinjen.

Gina Knutson Barstad (SV) [12:57:05]: Jeg slutter meg i helhet til forrige talers innlegg.

Det var representanten Tetzschners replikk til statsråden angående Høyres landsmøte og forslaget der som fikk meg til å ta ordet. Jeg ble nemlig også konfrontert med forslaget om en likestillingsbonus når det gjelder lik deling av foreldrepermisjonen – skattelette hvis man delte permisjonen likt i to. Derfor gjorde jeg litt detektivarbeid fra min iPhone. Jeg ser at resolusjon 42 fra Høyres Kvinneforum heter «likestillingsbonus som gir foreldrene valgmuligheter». Det er godt mulig at Høyres landsmøte ikke har behandlet forslaget, men at det er innlevert et forslag til Høyres landsmøte om en likestillingsbonus, må kunne sies å være riktig. Når det gjelder det forslaget, holder jeg fast ved at det ligger en innrømmelse av at det trengs offentlige incentiver for et mer likestilt foreldreskap. Dermed kan en jo også spørre hvorfor ikke Høyre ønsker å bruke de incentivene som virker og har virket i Norge.

Så til representanten Tetzschners innlegg: Prinsippet om selvstendig opptjening er innført i Norge. Det som gjenstår, er en del grupper som ikke har uttaksrett. Vi tar viktige skritt i dag for dem som er sammen med en kvinne som mottar uføretrygd.

Ellers vil jeg takke for en debatt som har vært klassisk. Det er jo også klassisk at Høyre ser lovfestede rettigheter som en motsetning til valgfrihet – de mener også i arbeidsmiljøloven. Jeg lurer på hvor Høyres valgfrihet er for alle de arbeidstakerne som trenger lovfestede rettigheter til å slå i bordet med overfor arbeidsgiver for i det hele tatt å kunne ta ut permisjon. Det skillet mellom høyre og venstre er like klassisk som denne debatten.

Michael Tetzschner (H) [12:59:03]: Jeg regner med at vi kan føre en politisk debatt om hva partiene inntar av standpunkter, ut fra hva de vedtar og behandler, eventuelt. Hvis det er noen interessante forslag som blir nedstemt etter en skarp votering på landsmøtet, kan det også være av interesse for offentligheten å vite. Når det gjelder hva mer private forslag måtte inneholde, som ikke engang blir fremmet i plenum, har man nokså tynne argumenter å vise til hvis dette utlegges som et spesielt vendepunkt i Høyres politikk i forhold til det vi vedtok i fjor, slik det altså da ble utlagt.

Så vil jeg på slutten av debatten bare si at det er to syn på valgfrihet. Det er noen som mener at valgfrihet er noe politikerne drysser ned over befolkningen hvis de løper etter sine egne skattepenger og innretter seg slik at de kan få sine egne penger tilbake i en eller annen form. Jeg reflekterer av og til over uttrykket sjenerøse ordninger. Hvem er det som er sjenerøs? Er det politikerne som privatpersoner? Nei, denne sjenerøsiteten i ordninger – ja, enhver ordning – kommer fra skattebetalerne selv. Man lever jo av innbetalte skatter og avgifter fra vanlige folk og inndrar dermed også deres valgfrihet til å bruke de pengene, og så returneres noe av dette. Etter at det er fratrukket litt effektivitetstap og offentlig byråkrati, er det heldigvis en del av dette som også kommer tilbake til befolkningen i form av hyggelige ting.

Og så har det vært et gjennomgangstema og en tone i debatten at det virker som om de rød-grønne ikke tror at vanlige mennesker leser aviser eller holder seg orienterte om hva pedagoger og fagmiljøer måtte mene er bra for barn i sin alminnelighet. Det virker som om de rød-grønne politikerne tror at det som er bra for barnet, objektivt kan slås fast én gang for alle, nærmest som et utslag av eksakt vitenskap. Og så treffer man altså beslutninger som binder alle til spesielle mønstre, uten den fleksibiliteten som det ville gitt hvis man sa til den enkelte familie: Her er alle ukene som dere kan fordele internt i familien, slik dere vil.

Noe av det mer kuriøse jeg har hørt i debatten i dag, er at man internt i familien, for å stå sterkere i diskusjonen med sin ektefelle, skal hente autoritet fra landets likestillingsminister. Hva slags mistillit er det til den enkelte familie? Familien er jo avhengig av at man hver eneste dag samarbeider, om barn, om praktiske ting, om henting, osv. Og så skulle man altså gå til politikerne og spørre om slike råd!

Gina Knutson Barstad (SV) [13:02:21]: Jeg skal være helt kort.

Det er jo ingen som fra talerstolen i dag har sagt at Høyre har vedtatt en ny politikk på feltet. Men det må være rimelig å referere til et forslag som kommer fra Høyres Kvinneforum, og som har blitt frontet av Høyres kvinnepolitiske leder i offentligheten, i debatt med bl.a. statsråden og stortingsrepresentanter.

Ellers registrerer jeg at Høyre nekter å svare på hva de vil mene dersom det viser seg at fjerning av fedrekvoten vil føre til at folks reelle valgfrihet blir redusert.

Gunn Karin Gjul (A) [13:03:02]: Jeg synes at den debatten som kommer helt på tampen, er ganske interessant, fordi representanten fra Høyre, Tetzschner, prøver på en måte å framstille det som at det var en hvilken som helst Høyre-representant som foreslo denne likestillingsbonusen på Høyres landsmøte. Det er det overhodet ikke. Det er lederen av kvinnepolitisk forum i Høyre – og hun har vitterlig også støtte fra dem som er deltakere i dette forumet – som har fremmet dette på landsmøtet.

Selv om dette ikke ble vedtatt på landsmøtet i Høyre, er det åpenbart at det fremdeles er en debatt i Høyre om fedrekvoten. Det er heller ingen hemmelighet at da det ble vedtatt på landsmøtet i Høyre i fjor, var det etter sterk motstand fra svært sentrale personer i Høyre som også er medlemmer i denne forsamlingen. At det fremdeles vil pågå en slik debatt i Høyre framover, er interessant. Det er jo helt åpenbart at Tetzschner synes det er litt ubehagelig når vi tar opp fedrekvoten, fordi vi vet at før 1993 – da vi ikke hadde noen fedrekvote – var det nesten ingen fedre som tok ut pappapermisjon. Hvorfor gjorde de ikke det? Var det fordi fedre var så mye mer tafatte den gangen? Var det fordi de ikke ønsket fedrekvote? Var det fordi kvinner var så mye sterkere? Årsaken er at man er nødt til å sikre fedre rettigheter gjennom lovgivning, fordi her er det sterke, tradisjonelle kjønnsrollemønstre som styrer dette. Det var det i 1993, og slik er det fremdeles i dag. Når vi ser at fedrekvotens lengde er det som fedre tar ut i permisjon, forteller det at de sterke tradisjonelle kjønnsrollemønstrene fremdeles er der. Det har ingenting å si om far er tøff nok til å manne seg opp og ta den diskusjonen på hjemmebane eller ikke. Det er veldig mange utenforliggende ting som styrer dette.

Så snakker man selvfølgelig om denne valgfriheten. Ja, hva dreier den valgfriheten seg om? I Nederland har foreldre 16 uker foreldrepermisjon, i Frankrike har man 16 uker, og i Tyskland har man 14 uker. I Norge får vi nå 57 uker. Hvis man spør jenter i Nederland og i Frankrike om hva valgfriheten dreier seg om, dreier den seg faktisk om at det skal være mulig å kunne kombinere det å være yrkesaktiv og det å ha små barn. Det er toppen av valgfrihet. Den misunner mange land i Europa oss. Vi kan være stolte av at vi utvider denne foreldrepermisjonen ytterligere, og at fedre får lov til å ta del i denne ordningen.

Presidenten: Representanten Michael Tetzschner får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) [13:06:03]: Både merknaden og innleggene kunne bli kortere hvis vi holdt oss til hva partiene faktisk vedtar, og ikke hvilke forslag som blir sendt inn og ikke blir behandlet på landsmøtene. Da kunne også vi få mye uvirksom ammunisjon overfor andre. Vi holder oss til hva partiene mener.

Da vil jeg igjen understreke at Høyres landsmøte vedtok valgfriheten. Det var ikke til diskusjon i år. Og så har vi understreket poenget med egen opptjening, fordi det har betydning at etter hvert som utdannelsessamfunnet gir oss et mer likestilt arbeidsliv, vil det også være slik at kvinner vil søke yrkeskarriere i større utstrekning enn de gjorde tidligere. Utdanning gir mye større grad av nye valg i forhold til det som var tradisjonen før, og det smitter etter hvert selvfølgelig over på arbeidslivet også, fordi folk ønsker å bruke utdannelsen sin når de har fått den.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:07:28]: Jeg synes dette har vært en litt spesiell debatt, fordi debatten har ikke dreid seg om hva denne saken innebærer. Saken vi nå behandler, dreier seg om omsorgen for våre aller minste. Debatten de rød-grønne klarer å gjøre det til, er en debatt om hva Høyre mener og ikke mener, om høyresidens retorikk. Jeg synes det er veldig spesielt.

Hvis det er en så stor dag å feire, og statsråden og komitéleder bruker formiddagen til å stå på Karl Johan og spise kake, synes jeg det er rart at man ikke er mer opptatt av å bringe frem argumenter for hvorfor dette er en så fantastisk sak. Flere av de rød-grønne står på denne talerstolen og bruker tid på å snakke om hva Høyre-siden mener, hva Høyre skal gjøre videre, og hva Høyre ikke har ment. Det må da være helt uinteressant for dem hvilke resolusjoner som blir diskutert, eller ikke diskutert, i Høyre og på Høyres landsmøte. Poenget er at Høyre har lagt frem flere forslag i denne sal, hvor det sies at vi er for fri deling av foreldrepermisjon.

Så vil jeg også si at Høyres Kvinneforum er en særdeles viktig aktør i Høyre, og det de ønsker å bidra til, er mer valgfrihet og mer fleksibilitet for familiene. Det er utgangspunktet for at vi ønsker å fremme forslag i denne saken. Vi ønsker å legge mer til rette for at foreldre kan ha mulighet til å ha innflytelse over barnets liv og sitt eget familieliv, og de frykter regjeringens detaljstyring.

Høyre ønsker å gi mor og far like rettigheter til opptjening av uttak. Vi ønsker et mye enklere system, og derfor har vi foreslått at regjeringen må ta en full gjennomgang av foreldrepermisjonen for å gjøre den mye enklere å forholde seg til. Jeg ser at det uteblir. I stedet legger man frem enda mer detaljerte og vanskelige regelverk å forholde seg til.

Jeg håper at vi i fremtiden, når vi skal diskutere hvordan familiene skal få innrette livet sitt, legger til grunn hva vi på Stortinget kan gjøre for at familiene skal få en bedre hverdag, for at familiene skal få rom til å ta hånd om sine minste, for at familiene skal få leve et godt liv. Der skal jeg love at Høyre skal bidra med flere spennende forslag i fremtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.