Aksel Hagen (SV) [13:54:53]: Fagskoleutdanningen er en viktig og svært mangfoldig sektor – det fikk vi ikke minst fram i forrige debatt. Det er både private og offentlige tilbydere, med tilbud fra et halvt år og opptil to år, det er 90 institusjoner og over 1 300 godkjente fagskoletilbud, kunne statsråden fortelle oss i forrige debatt.

Poenget er at dette ikke er et alternativ til høgre utdanning – det er høgre utdanning, med de likheter som ligger i det. Men det er også noen viktige ulikheter, som til nå i kanskje litt for stor grad har ført til en rangering mellom det mer akademiske løpet og dette løpet som vi hyller i debattene i dag. Denne ulikheten går på at noe skal være forskningsbasert – jeg er veldig glad for at vi i Norge satser på det – men samtidig skal fagskoleutdanning være yrkesbasert og yrkesrettet. Det er nettopp dette som er så viktig: Vi vil få dette til å stå fram som et løp som er mer likeverdig med det mer tradisjonelt akademiske.

Et av de mange omdiskuterte temaene knyttet til fagskoleutdanning i dag er finansiering. Presidenten refererte innledningsvis eksisterende situasjon på en god måte, og det er lett å være enige om at dette er en krevende finansieringssituasjon å være i, både for fagskolene sjøl, og for dem som på ulike måter kommer med penger inn i den type utdanning, for å si det på den måten.

Når jeg i sin tid varmt gikk inn for å overføre fagskolene til regionene, var det ikke minst fordi det var regioner vi pratet om, og ikke fylkeskommuner. Jeg hadde, og har fortsatt, tiltro til at i et så langstrakt og variert og mangfoldig land som Norge trengs det regional skreddersøm på de fleste politikkområder – ikke minst når det gjelder næringspolitikk og verdiskaping, og ikke minst når det gjelder regional utvikling. Derfor vil også Norge alltid ha et regionalt nivå. Vi ser det allerede i dag. Statlig sektor er jo regionalisert gjennom 25–30 ulike varianter. Da er poenget til slike som meg, og poenget til SV, at det er viktig at det regionale nivået er direkte folkevalgt styrt. Og når det regionale nivået skal ta seg av næringsutvikling og verdiskaping, er jo tankegangen at nettopp fagskolene bør kobles til det samme folkevalgte regionale nivået, ut fra poenget: Er det noe som ikke minst skal være tett knyttet til næringsliv, tett knyttet til verdiskaping, tett knyttet til arbeidsliv – inkludert det arbeidslivet vi finner innenfor offentlig sektor – så er det fagskolene våre. Det er det samspillet mellom arbeidslivet og fagskolene som skal være positivt for arbeidslivet og for fagskolene.

Jeg har tidligere sagt i debatter her, og det ble understreket av flere i forrige debatt – bl.a. av statsråden sjøl – at nå er det viktig at fylkeskommunene kjenner sin besøkelsestid. Situasjonen til fylkeskommunene er særlig krevende nå, ved at det nettopp ikke ble store, sterke, kraftige regioner, men at det ble den eksisterende fylkeskommunale strukturen. Det er viktig at de kjenner sin besøkelsestid, for det er et stort ansvar som fylkeskommunene her har fått i fanget, og som de – som jeg tidligere har sagt – enstemmig har takket ja til. Det kan godt hende at det her er noen innkjøringsproblemer – for all del – men det er helt klart at de utad, bl.a. gjennom et par uttalelser fra fylkesordførere og fylkesrådsledere, har vist at dette ser de fram til virkelig å bli aktive og gode på.

Utgangspunktet i dag, nemlig fylkeskommunaliseringen av fagskolen og at det gir en del utfordringer, har delvis blitt skrevet ut i de spørsmålene som er adressert til statsråden. Men jeg vil ta fram og presisere noe mer et par–tre slike utfordringer som det er veldig viktig at vi nå alle klarer å inkludere i den framtidige løsningen på dette området.

Det ene er mobilitetsutfordringen. Den ble heldigvis klart understreket av kommunalkomiteen i sin tid, da kommunalkomiteen behandlet Forvaltningsreformen. Det henger sammen med dette at fagskolene ikke bare har et lokalt og regionalt mandat. De har også et nasjonalt mandat. Det er noe av det krevende her. Det er noe av det krevende her, ikke sant, at fagskolene nå har fått ansvaret for en utdanning som også skal fylle et nasjonalt kompetansebehov. Da er det viktig at vi får på plass et framtidig finansieringssystem som sikrer studentene frie valgmuligheter i utdanningstilbud over fylkesgrensen.

Vi vet jo, når vi er ute og besøker fagskoler og fylkeskommuner, at de ikke sitter og gleder seg til eventuelt å begynne å håndtere et gjestestudentregime, for å si det på den måten. Så her må det antageligvis noe mer intelligente løsninger til.

En annen type utfordring er jo at det er en veldig asymmetri i dag – altså: Noen fylker har mange fagskoler, og andre fylker har helt minimalt med fagskole. De to fylkene som jeg er gladest i her i Norge, henholdsvis Oppland og Hedmark – uten å rangere det ene fylket framfor det andre – er nettopp to fylker som på mange måter representerer ytterkantene når det gjelder fagskoler. For å nevne det er jeg i dag glad for at disse to fylkeskommunene har bestemt seg for sammen å etablere Innlandets Fagskole, for det er jo en måte sjøl å møte noe av denne utfordringen på, nettopp knyttet til at vi ikke nå må få et nytt finansieringsregime som ikke tar opp i seg ulikheter, og dermed på en utilbørlig måte straffer dem som allerede er store og gode på fagskoler.

En tredje utfordring, som vel allerede er nevnt, er dette med at ulike fagskoletilbud koster ulikt. Så det er en kostnadsskilleutfordring her.

Og så det fjerde og siste, som jeg på mange måter kanskje synes er det mest spennende og det viktigste, er det som er knyttet til dette med utviklingsutfordringen. Hvis dette er en utdanning som skal utvikle seg videre – og det tror jeg både statsråd, regjering og kirke-, utdannings- og forskningskomiteen er helt enig om – er det viktig at vi får et finansieringssystem som ikke vanskeliggjør god utvikling og vekst, men nettopp på et eller annet vis muliggjør det, og kanskje også stimulerer til det.

Derfor er jeg glad for, slik oppsummert, at vi har fylkesordførere og fylkesrådsledere som med ujamne mellomrom bekrefter at dette ønsker de å ta over og utvikle på en god måte. Jeg er veldig glad for at vi har en statsråd og ei regjering som arbeider med saken. Det har vi jo fått dokumentert i tidligere debatter her. Og så synes jeg det er fint at vi enda en gang har en debatt i denne salen for nettopp å vise – som jeg har sagt i et tidligere innlegg – at her er det en kirke-, utdannings- og forskningskomité som samlet ønsker fagskolene alt vel. Vi ønsker på denne måten å bidra i det nødvendige utviklingsarbeidet som står framfor oss.

Statsråd Tora Aasland [14:02:42]: Som kjent vedtok Stortinget i forbindelse med forvaltningsreformen å overføre finansieringsansvaret for fagskolene til fylkeskommunene fra og med 2010 – altså for godt og vel et år siden. I tråd med dette ble midler til fagskoler som tidligere fikk tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, overført til fylkeskommunenes frie inntekter over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

Midler til fagskoler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett ble som en overgangsordning ikke overført til fylkeskommunene, men beholdt som en særskilt tilskuddsordning forvaltet av Helsedirektoratet. Overgangsordningen varer fram til 2015.

Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til fagskolene som tidligere lå under kapittel 6A i privatskoleloven, for å sikre stabile rammer og videre drift av disse. Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjonalt nedslagsfelt som er økonomisk sårbare, og som slik sett skiller seg fra de tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoletilbudene.

Ser en bort fra de tidligere 6A-skolene og de utdanningstilbudene som finansieres gjennom tilskuddet fra Helse- og omsorgsdepartementet, er det altså nå fylkeskommunene som har ansvar for at det er godkjente fagskoletilbud i fylkene. Tilbudene skal ta hensyn til både lokale, regionale og nasjonale kompetansebehov – som vi også var inne på i forrige debatt. Prinsippene for fordeling av midler til fylkeskommunene knyttet til fagskoler er imidlertid foreløpig ikke endret med overføringen til fylkeskommunenes rammer. Bevilgningene for ett år er, som tidligere, basert på elevtallet to år tidligere. Ved overføring av fagskolemidlene til fylkeskommunene ble det ikke foretatt noen reduksjon fra verken Kunnskapsdepartementet eller Kommunal- og regionaldepartementet.

Den eneste forskjellen i finansieringen er at fagskolemidlene nå inngår som en del av fylkeskommunenes frie inntekter, og at fylkeskommunen vurderer fordelingen innenfor egen fylkeskommune.

Finansieringssystemet for fagskoler står imidlertid foran en planlagt endring i form av at sektoren skal innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, men det er altså foreløpig ikke iverksatt.

Ved fordelingen av rammetilskuddet til fylkeskommunene tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader og skatteinntekter. Forskjellene mellom landets fylkeskommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning osv. Både etterspørselen og kostnadene ved tjenestetilbudet vil derfor variere. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier fanges variasjonen i utgiftsbehovet opp.

Datagrunnlaget når det gjelder fagskoler, er foreløpig ikke godt nok til at det er mulig eller ønskelig å fordele de tidligere øremerkede midlene til fagskoler gjennom kostnadsnøkler. Her har vi altså satt i gang, som jeg nevnte i forrige debatt, et arbeid med å få et bedre datagrunnlag og statistikkgrunnlag.

Jeg har tatt initiativ til etablering av Database for statistikk om fagskoleutdanning, som skal være på plass fra høsten 2011. Med bedre kunnskapsgrunnlag vil det være bedre grunnlag for fordeling av fagskolemidlene gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Før en eventuelt vurderer ytterligere endringer i finansieringen av fagskoler, mener jeg at en må la de allerede planlagte endringene tre i kraft og få virke noe tid. I den videre oppfølging av virkninger og effekter av dette nye finansieringssystemet vil jeg selvsagt ha dialog med bl.a. Nasjonalt fagskoleråd og andre viktige aktører innenfor fagskolesektoren.

Jeg ser at det fortsatt vil være utfordringer knyttet til styring og utvikling av fagskolefeltet når tilskudd til fagskoleutdanning er lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Når det gjelder tilskuddsordningen til fagskoler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, vil jeg i samråd med helse- og omsorgsministeren og kommunal- og regionalministeren vurdere overføring av også disse fagskolene til fylkeskommunene.

På nasjonalt nivå vil endring i finansiering og rammer knyttet til fagskoler selvsagt være et budsjettspørsmål som må vurderes i regjeringens forslag til statsbudsjett og i Stortingets påfølgende behandling.

Så oppsummert: Vi har overført nøyaktig den samme finansieringen, og pengene, til fylkeskommunene med overføringen av ansvaret for fagskolene. Det er, som det ble sagt i forrige debatt, stor ulikhet i landet når det gjelder fylkeskommunenes antall fagskoler, og hvordan de har håndtert denne utfordringen som de har fått. Men enn så lenge mener jeg vi skal la fylkeskommunene få noe tid på seg til å vurdere de utfordringene de har. Vi holder selvfølgelig løpende kontakt med fylkeskommunene, også via det nasjonale fagskolerådet, og følger utviklingen nøye, fordi ingen er tjent med at dette ikke skal lykkes.

Aksel Hagen (SV) [14:08:34]: Jeg vil takke statsråden for et godt svar. Jeg er helt enig i at når vi har fattet det vedtaket som vi sin tid gjorde med å overføre dette til fylkeskommunene, må vi vise den nye skoleeieren tillit ved at skoleeieren får prøve seg. Så får vi følge med på hva som skjer. Slik sett kunne jeg ideelt sett – noe som ikke er mulig rent regelverksmessig – tenkt meg å ha en interpellasjon, stilt til leder av fylkesrådkollegiet. Jeg er særlig interessert i nettopp hva den nye skoleeieren tenker om dette.

Sikkert har de fleste av oss – kanskje alle i KUF-komiteen – vært omkring og pratet med både fagskoler, fylkeskommuner og representanter for fagskolerådet. Det som slår meg – iallfall slik jeg har oppfattet det – er at det er ingen som har bedt om omkamp eller som ikke ønsker å sette det nye systemet ut i livet. Tvert imot er de alle opptatt av å finne den gode løsningen for å gjennomføre dette. Mine erfaringer er at representanter for både fagskolerådet og fagskolene synes det er veldig spennende å samarbeide på en offensiv måte med lokalt og regionalt arbeidsliv. De er også veldig opptatt av at de absolutt ønsker å ta vare på de tilbudene som allerede er i dag, og som har en nasjonal begrunnelse og nasjonal rekruttering.

Det ordet man ofte konkluderer med i slike diskusjoner, er gjerne ordet aktivitetsstyring, som på et vis står fram som et litt besnærende svar, at man får en slags høyskole-/universitetslik styringsform, som mer er knyttet til aktivitet enn i dag. Det betyr ikke at det da automatisk strømmer penger inn – for all del. Fortsatt må jo pengestrømmer styres her. Men det er en styring som kanskje står fram som noe mindre byråkratisk og noe mindre krevende enn det som kan ligge i systemet så langt.

Jeg ser fram til det videre arbeidet nasjonalt, det som nå skal foregå regionalt, og ikke minst det som skal foregå i fagskolerådet. Så er jeg sikker på – nettopp fordi dette er en utdanning folk vil løfte opp og fram og ikke motsatt – at det etter hvert vil komme på plass en veldig god løsning.

Statsråd Tora Aasland [14:11:32]: I forbindelse med overføringen av ansvaret for fagskolene til fylkeskommunene var jeg til stede på en kontaktkonferanse med fylkeskommunene i fjor, og fikk høre mange gode eksempler på hvordan fylkeskommuner har etablert samarbeid med næringsliv, omfattet de private fagskoletilbudene og integrert det godt med det voksenopplæringsansvaret de har. Det er gode eksempler på dette rundt omkring, og jeg velger i det lengste å ha håp om at alle fylkeskommuner ser det ansvaret og de mulighetene som ligger i nettopp denne kombinasjonen av utdanning – fagutdanning og utdanning som ikke er så lang som på en høyskole eller et universitet.

Det som er situasjonen etter 2009 – altså de siste par årene – er at vi også fra regjeringens side gjennom revidert nasjonalbudsjett i 2009 økte og styrket de offentlig godkjente fagskolene med 400–450 nye plasser. Det var ment som, og er, et løft for hele fagskolesaken og for de mulighetene man har til å utdanne folk på denne måten, med de kortere utdanningene og de fagrettede utdanningene. Vi har også opprettet en mulighet for studentenes mobilitet. Det var også et tema tidligere, hvor skolene får tilskudd etter antall studenter, på den måten jeg tidligere har redegjort for, uavhengig av hjemstedsfylkene. Så her er det sikkert rom for enda mer fleksibilitet og utveksling av studenter, særlig i de fylkene som Aksel Hagen nevnte, som ikke har så stort fagskoletilbud selv. Dette er ting som det er nødvendig for oss å følge opp videre fra departementets side.

Men den aller viktigste delen av interpellasjonen handler om den veldig kompliserte struktur det er på henholdsvis fagskoler som er finansiert gjennom rammetilskuddet, på den måten jeg redegjorde for, helse- og sosialfagskolene, fagskoler med statstilskudd og øvrige private fagskoler, bare for å nevne de fire hovedkategoriene av fagskoler med litt ulik finansiering og måte å drive det hele på. Så det er en utfordring. Det er jeg klar over. Men målet er at vi skal få et solid og godt fagskoletilbud med godt fag- og læringsutbytte for studentene, at vi skal utdanne arbeidskraft som er godt tilpasset de regionale behovene, og at vi selvfølgelig på denne måten skal styrke de regionale mulighetene til kompetanse.

Jon Georg Dale (FrP) [14:14:48]: Etter å ha høyrt statsråden i to interpellasjonsdebattar i dag slår det meg at drømmescenarioet for denne statsråden må vere å verte kommunal- og regionalminister – for heile fokuset ligg jo på fylkeskommunen som system og institusjon – framfor faktisk å vere mest oppteken av studentane som treng desse utdanningane, og av næringslivet som treng desse utdanna studentane. For meg er det eit paradoks.

Samtidig er det grunn til å merke seg at interpellanten, som i dag er oppteken av at finansieringssystema skal vere optimale for fagskulane, var heilt overtydd om at vi var på rett veg, og at det var berre å stå løpet ut, då vi på fredag diskuterte dei maritime utdanningane. Det viser anten at ei helg er veldig lang tid viss du er SV-ar, eller at ein kanskje ikkje er så fornøgd som ein gav uttrykk for på fredag. Viss det siste er tilfellet, er eg glad for det, men då burde ein ha vore tydelegare på det då vi diskuterte ein av dei aller viktigaste utdanningane i framtida.

Så er det slik at finansieringssystemet innanfor dagens modell – viss ein vel å legge seg på denne – også har openberre svakheiter. Eg var bl.a. inne på det under innlegget mitt på fredag om dei maritime utdanningane. Når ein satsar på å rekruttere stadig fleire studentar inn til dei maritime utdanningane, men vel å finansiere utdanningstilbodet på fagskulane basert på søkjartal to år tilbake i tid, så ligg det her ei automatisk underfinansiering som hindrar fylkeskommunens moglegheit til å drive eigne fagskular, men som også hindrar dei privates moglegheit til å ta opp fleire studentar og få det finansiert. Dette viser at diskusjonen vi hadde fredag, og diskusjonen vi har i dag, er like gode og like nødvendige. Spørsmålet er om interpellanten i større grad enn på fredag er einig med oss i dag.

Og då er spørsmålet også til statsråden: Kva tid skal ein faktisk avklare at det er nødvendig å finansiere dei studieplassane som ein no får auka studenttal til? Auka studieplassar krev meir finansiering. Då må statsråden f.eks., så lenge ho vel å halde seg til dagens finansieringsmodell, velje å finansiere utdanningane etter siste kjende søkjartal i staden for å finansiere etter søkjartal to år tilbake i tid.

Ei konkret utfordring til statsråden er om ho no på bakgrunn av denne interpellasjonen vil gjere slike vurderingar, slik at vi kan bruke dei auka søkjartala – f.eks. til den maritime utdanninga – til faktisk å ta fleire inn i utdanningstilbodet.

Det er ingen tvil om at for Framstegspartiet, og for fleire av dei andre i opposisjonen, er dét subsidiær politikk. Eg trur at finansieringsmodellen i dag viser heilt eintydig at det hadde vore langt betre om staten tok ansvaret for fagskulane, på lik linje med all anna tertiærutdanning, og finansierte studieplassane direkte, på lik linje med anna høgskuleutdanning.

Eg trur ikkje regjeringa kjem dit i dag heller, sjølv om eg gjerne skulle ønskje det. Men derfor er det avgjerande at ein no ikkje berre går inn i ein teknisk diskusjon om korleis fylkeskommunen som institusjon best mogleg kan vareta fagskulane si rolle, men også at statsråden tek sin del av ansvaret gjennom finansieringssystemet – anten det går direkte til institusjonane som driv utdanningstilbodet, eller det går til fylkeskommunen. Uavhengig av modell sit nøkkelen fast i lomma på statsråden, som kan vere med og løyse desse utfordringane, men som hittil har valt ikkje å gjere det. Derfor er utfordringa hermed overlevert, og eg forventar at statsråden i større grad enn på fredag faktisk svarer på dei utfordringane ho vert gitt.

Svein Harberg (H) [14:19:14]: Først vil jeg si det er flott – interpellanten og jeg har også vært i mange felles møter der vi har fått på bordet utfordringer med det finansieringssystemet vi har i dag – at interpellanten følger opp en debatt som vi har hatt oppe flere ganger, i håp om å komme videre. Det synes jeg er veldig bra. Jeg vil også støtte ham i at grunnen til at vi har disse debattene, er at vi vil fagskolen vel, og ikke minst at vi ser behovet for fagskolen. Jeg tror det behovet blir enda sterkere i noen år som ligger foran oss.

Så var det flott at det ble slått fast at det er høyere utdanning. Fagskolen er høyere utdanning. Det er bakgrunnen for at vi flere ganger har foreslått at den skal behandles som høyere utdanning også når det gjelder finansieringen. Og jeg synes det er veldig spennende at representanten Hagen lanserer en idé om å se på om vi kanskje skal finne en ny finansieringsmetode, f.eks. som høyere utdanning.

Så litt til dette med å vise tillit til fylkeskommunene: Jeg er enig med statsråden i at – det var vel i den forrige debatten, de går litt inn i hverandre – vi ikke må omtale det som om alt er elendighet, for det er det jo ikke! Poenget med at vi har tatt opp dette flere ganger – og jeg tror det samme gjelder disse to interpellasjonene i dag – er jo nettopp å unngå elendighet. Når en ser ting som skurrer lite grann, så må en gripe fatt i det, og så må en justere fort. Det er riktig at vi skal vise fylkeskommunene som har fått denne oppgaven, tillit, men det er også slik at de må vise seg tilliten verdig.

Det er – som jeg har nevnt flere ganger før – også en kamp mot byråkratiet i fylkeskommunene. I en hverdag der de skal prioritere penger til forskjellige gjøremål, er det utfordrende med fagskolene som ikke alle ser like mye behov for. Og det er i hvert fall slik at en ikke er nødt til å ha dem i eget fylke, fordi det kan løses på andre måter.

Jeg synes nok statsråden har litt for god tid. Det sa jeg i forrige sak, og jeg sier det igjen: Her må en skynde seg, for hva skjer med kompetansen? Hva skjer med kompetansen i Aust-Agder nå, når det er slik som representanten Bente Thorsen sa, at de private har fått beskjed om at det ikke engang er noen vits i å søke fylkeskommunen, for her blir det ikke midler, her skal vi bruke midlene på vårt eget. Ja, hva skjer da med kompetansen som er bak de fagskoletilbudene? Den smuldrer opp. Det er skummelt, for vi har behov for den kompetansen, og vi har behov for det tilbudet. Derfor må en være på hugget.

Så vises det igjen til det nasjonale fagskolerådet, og jeg registrerer at statsråden er veldig fornøyd med det. Det er bra. Jeg er ikke fullt så sikker på om rådet er så fornøyd, for vi hører nå om viktige saker som gjelder fagskolen, som er oppe til vurdering og nærmer seg en avgjørelse, uten at rådet har vært involvert.

Det jeg i hvert fall vil påpeke her nå, er at hvis det skal gjøres noen endring i finansieringen av fagskolene, må fagskolerådet tas med helt fra starten av og være en reell bidragsyter til hvordan dette skal være. De må ikke oppleve å være dem som skal godkjenne ting i siste liten, men være reelle med innspill til hvordan fagskolen skal utvikle seg, og hvordan finansieringen skal være.

Så min oppfordring er å følge innspillet fra interpellanten Aksel Hagen, at statsråden tar det med seg og setter i gang en prosess for å se på hvordan man kan sikre en finansieringsmodell framover. Vi skal ikke sitte og vente lenger, vi skal sette i gang arbeidet nå, sammen med fagskolerådet, sammen med de forskjellige miljøene, og sikre en finansieringsordning som gjør at kompetansemiljøene består, at det er forutsigbarhet, og at vi har et godt fagskoletilbud framover.

Tor Bremer (A) [14:23:38]: Representanten Hagen har rett i at Noreg har store regionale utfordringar. Eg er einig i det, og eg vil leggja til at Noreg er eit av dei minst homogene landa i Europa, ikkje minst næringsretta. Det er slik at arbeidslivet sine utfordringar kan vera éin ting på det indre Austlandet, og noko heilt anna i fjellområda våre. Sørlandet har sine utfordringar, Vestlandet har sine, og slik kan me gå kysten rundt heilt opp til Finnmark og Nord-Noreg.

Det betyr at ideelt sett må òg eit finansieringssystem søkja å ta inn over seg, og kanskje òg fanga opp, denne ulikskapen. Kostnadar ved eit tilbod kan variera mykje i forhold til kostnadar ved eit anna tilbod. Dette kan ein naturlegvis taka omsyn til ved tildeling av rammefinansieringa, der ein tek slike strukturelle omsyn ved tildeling av midlane til fylkeskommunane. Uansett vil det vera mi tilnærming til temaet, og eg er svært samd med representanten Hagen i at dette bør gjerast tett på arbeidslivet, altså hos fylkeskommunane. Dersom ein sentralt skal fordela midlane, slik høgresida openbert ivrar for, er eg veldig interessert i å vita om det er Stortinget som skal ha denne detaljkunnskapen – og det er snakk om ytterleggåande detaljkunnskap for å fanga opp alle lokale behov – eller er det byråkratiet som skal taka over dette ansvaret som i dag ligg regionalt?

Etter å ha følgt lokalt næringsliv på Vestlandet i ei årrekkje, vil eg seia at eg kjenner arbeidslivet sitt behov for kompetanse. Eg er ikkje i tvil om at fagskulane framleis må vera yrkesretta forvalta av arbeidslivet regionalt. Det er slik at lokalt næringsliv og lokalt arbeidsliv sit tett på fylkeskommunane, er med i dei vurderingane som blir gjorde, og har ei unik moglegheit til å påverka utforminga av fagskuletilbodet. Eg ser ein openberr grunn til bekymring for at dette kan forsvinna ved ei meir sentral tildeling.

No registrerer eg at representanten Dale meiner at denne kompetansen bør sentraliserast til hovudstaden. Den modellen kunne kanskje ha fungert i homogene land som Danmark eller Nederland, men eg tvilar sterkt på at han er funksjonell i Noreg i framtida. Eg er glad for statsråden sine presiseringar, at dagens ordning må få lov til å verka, før me begynner å eksperimentera med andre alternativ.

Aksel Hagen (SV) [14:26:44]: Jeg vil takke for debatten. Jeg tror også at disse to debattene på en god måte viser situasjon når det gjelder det politiske ordskiftet på dette området. Da tror jeg at de som arbeider med fagskolen, og er glad i fagskolen, skal være glad for at det er et såpass stort engasjement, og for at det i og for seg er såpass stor usikkerhet, ja vel, men samtidig stor vilje til å få dette til å lande på en god måte.

Så er det kanskje litt skuffelse over at temperaturen på denne debatten i dag er litt lavere enn temperaturen var da vi diskuterte maritime utdanninger. Det tror jeg skyldes at sist vi debatterte dette, var debatten knyttet til en stortingsmelding eller ikke en stortingsmelding, og der havnet vi litt ulikt ut. Jeg synes debatten i dag nettopp viser at det ikke er fraværet av stortingsmelding som er utfordringen på dette området, for det er jo så mange prosesser i gang. Vi vet allerede mye, og statsråden har understreket at hun vil hente inn enda mer kunnskap. Her er det all grunn til ikke å ta stortingsmeldingsgrepet, men stå i det praktiske, konkrete utviklingsarbeidet som nå er i gang. Det er denne debatten en bekreftelse på for meg.

Så undrer jeg meg også over at representanten Dale kritiserer statsråden for at hun tenker helhet og sammenhenger og kobler inn andre departementer. For meg er det et pluss ved en fagstatsråd og ikke et minus. Sjøl om vi skulle ta fagskolene over til staten igjen, vil det fortsatt være viktig at denne utdanningen har tett kontakt med, og har tett samspill med, næringsliv, arbeidsliv, videregående skole osv. Så dette er enda et eksempel på at det er viktig å tenke helhet. Da må de statsråder som er inne i bildet, også kunne vise at de ser behovet for å samarbeide med hverandre. Det er godt at det er utgangspunktet her.

Statsråd Tora Aasland [14:29:09]: Jeg takker for innspill og debatt, og jeg slutter meg helt til det representanten Hagen sa i sitt siste innlegg om at framtiden for både finansiering av og struktur på fagskoler vil være helt avhengig av et godt samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Enten det ender opp med den ene eller den andre typen løsning, vil det være helt avgjørende at vi har en god kommunikasjon om dette.

Jeg har tre poeng til slutt. Det ene er kritikken av at man nå finansierer på bakgrunn av rapporterte opptakstall fra for to år siden. Det er ikke noe uvanlig, heller ikke i andre deler av høyere utdanning. Det kommer litt an på hvor godt rapporteringsgrunnlag og hvor godt statistikkgrunnlag man har. Men det er en ikke uvanlig måte å tenke på – den langsiktigheten som ligger i det, samtidig som man er sikker på at man har gode rapporterte opptakstall, vel å merke. Så det behøver ikke å bety noe negativt for det som er de til enhver tid eksisterende klassene eller antall studenter i fagskoletilbudet.

Det andre er at fagskole er noe mer enn videregående utdanning og på den måten en del av høyere utdanning totalt sett. Men det er viktige forskjeller mellom fagskole og høyskoler og universitet, jeg nevnte noen av dem i et tidligere innlegg. Et par viktige forskjeller til er at fagskoleutdanningen i henhold til fagskoleloven skal være yrkesrettet, mens det ikke er noe slikt krav i universitets- og høyskoleloven. Samtidig er godkjennings- og akkrediteringsordningene noe forskjellige, og høyskoler og universitet bygger på generell studiekompetanse, noe som ikke er et krav når det gjelder opptak til fagskoleutdanning. Utover det er jeg helt enig i at i vårt mangfold av utdanningstilbud utover videregående nivå har fagskolene en god plass som en del av den høyere utdanningen.

Avslutningsvis vil jeg si at når det gjelder et framtidig finansieringssystem og for så vidt også struktur på fagskolene, er jeg veldig glad for de to debattene vi har hatt nå. Jeg synes vi har fått interessante innspill, og jeg vil være åpen for konstruktive og gode forslag som først og fremst trygger den kompetansen og den kunnskapen som formidles gjennom fagskolene. Det er den som er viktigst for meg, ikke struktur som sådan eller system som sådant, men det innholdet vi får ut av det, den kvaliteten det tilbudet har, og dermed det kunnskapsnivået som den framtidige arbeidskraften får som har tatt en utdanning gjennom en fagskole.

Presidenten: Dermed er sak nr. 3 ferdigbehandlet.