Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Aasen (A) [11:10:25]: (komiteens leder og ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle en lovsak. Det gjelder endringer i opplæringsloven og privatskoleloven og handler om å endre reglene når det gjelder politiattest, slik at de er i samsvar med ny politiregisterlov. Det vi da ønsker å gjøre endringer på, er politiattest for skolelignende aktivitetstilbud. Det gjelder f.eks. musikk- og kulturskoler, SFO, leksehjelp og skolelignende aktivitetstilbud som f.eks. sommerskoler. De reglene som vi har når det gjelder lærere og assistenter i dag, skal også gjelde dem som er ansatt i den type tilbud.

Det andre området vi omtaler i dette forslaget, er krav om politiattest for personer som blir tilsatt for å gi spesialpedagogisk hjelp til barnehagebarn. I innstillingen går man ikke inn for det, men komiteen har kommet fram til at vi ber regjeringen komme tilbake til Stortinget for å se nærmere på akkurat dette. Barn i barnehage har beskyttelse i form av at de som er ansatt der, i utgangspunktet skal ha politiattest. Men hvis det foregår spesialpedagogisk hjelp til barnehagebarn utenfor barnehagen, er det et hull i loven. Det ber vi om at vi får gjort noe med.

Så er det også vurdert om det samme skal gjelde for videregående skole. Det er absolutt en relevant problemstilling, særlig gjelder det skoler som er både ungdomsskole og videregående skole, hvor det da blir ulikt regelverk i ungdomsskole og videregående skole. Samtidig er det sånn at mange elever på videregående skole er over 18 år. Det går også an å ivareta disse hensynene når det gjelder å beskytte barn mot folk som har begått forbrytelser før, men på annet vis. Så det gjenstår da en avveining mellom ulike hensyn. Så langt mener flertallet at vi er dekket godt nok opp i dagens lovverk.

I tillegg har noen av opposisjonspartiene kommet inn på dette med lærernes kompetansekrav. Det vil vi komme tilbake til i en senere sak.

Da har jeg redegjort for sakens innstilling.

Bente Thorsen (FrP) [11:13:09]: Fremskrittspartiet slutter seg til de forslagene i saken som går ut på å innføre krav om politiattest. Vi er også tilfreds med at det er stor enighet i saken om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre lovfestet krav om politiattest for personer som gir spesiell pedagogisk hjelp, etter opplæringsloven § 5-7, til barnehagebarn.

I likhet med flere av høringsinstansene, bl.a. NTNU, mener også Fremskrittspartiet at hensynet til elevene, uansett alder, er av stor betydning. Vi finner at det er gode argumenter for å innføre et generelt yrkesforbud også i videregående utdanning. Elevene i videregående skole er fremdeles i en sårbar alder, og de oppfatter ofte at de voksne som arbeider der, er autoritetspersoner i forhold til seg selv. Derfor er det viktig at elevene er trygge på at ingen av dem som arbeider i videregående skole, er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. Grunnen som oppgis for ikke å ville innføre et generelt yrkesforbud i videregående utdanning for personer som har anmerkning om seksuelle overgrep mot barn, oppgis å være at tilsettingsmyndighetene gjennom intervju og andre undersøkelser kan gjøre seg kjent med bakgrunnen til den som blir tilbudt en stilling. I den forbindelse vil jeg påpeke at det i noen tilfeller ikke er like enkelt å få fram slike opplysninger gjennom intervju og ved utspørring av tidligere arbeidsgivere. Samtidig er det viktig å påpeke at en politiattest i seg selv ikke garderer mot seksuelt misbruk. Men et krav om attest viser at det stilles spesielle krav til yrkesutøvere også i den videregående utdanningen.

Når det gjelder oppdatering av reglene for statlig tilsyn med kommunene, slutter Fremskrittspartiet seg til forslagene i saken. Men Fremskrittspartiet finner det betimelig å minne om at både KS og skoleeiere i mange tilfeller peker på at lovbruddene som er påvist etter at tilsynsmyndigheten har utført tilsyn, ofte framstilles som lite viktige, og at avvik og merknader stort sett er bagateller.

I mange tilfeller gjelder saken at elever har fått tildelt spesialundervisning uten at det er kommunalt vedtak om det. Kommentaren som kommunepolitikerne ofte får fra skoleledelsen når det gjelder dette avviket, er at det ikke er av stor betydning. Eleven har jo fått spesialundervisning, vi har bare ikke fattet vedtak om det. Men dersom en elev får spesialundervisning uten at det er fattet vedtak om dette, har ikke pårørende mulighet til å vurdere tilbudet, og de har heller ikke hjemmel for å klage på det tilbudet som er gitt. Med andre ord mister de sine rettigheter. Det er et problem at tilsyn ofte blir framstilt som mer til plage enn til nytte for skoleeier og elever.

Med bakgrunn i dette mener Fremskrittspartiet at det er behov for å «utarbeide tydeligere tilbakemeldingsbegrep til skoleansvarlig i forbindelse med avvik og merknad», slik at berørte parter får mulighet til å påklage vedtaket. Utover dette støtter Fremskrittspartiet merknaden om at man hadde forventet at saken inneholdt innføring av krav til relevant fagkompetanse for å undervise i enkelte fag.

Hermed fremmer jeg forslagene i innstillingen som Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Elisabeth Aspaker (H) [11:17:13]: Sakens ordfører, komiteens leder, har redegjort for sakens realiteter.

Komiteen er i det alt vesentlige enig om de foreslåtte lovendringene i opplæringsloven og privatskoleloven. La meg allikevel knytte noen kommentarer til de foreslåtte bestemmelsene knyttet til krav om politiattest og lovbestemmelsen om at personer dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige ikke skal kunne tilsettes verken fast eller midlertidig i grunnskolen, i kultur- og musikkskolen, i skolefritidsordningen, for å gi leksehjelp eller skolelignende aktivitetstilbud.

Det er avgjort et behov for å beskytte barn og andre sårbare grupper mot personer som har begått slike alvorlige lovbrudd. Det får vi stadig påminnelser om. Det er et stort samfunnsproblem, som vi må bekjempe på de måtene vi kan. Høyre mener imidlertid at forbudet mot å tilsette straffedømte som har begått seksuelle overgrep mot mindreårige, også må omfatte videregående skole, der elevene fortsatt er under myndighetsalder. Jeg minner om at det bare er en sommers forskjell på 15–16-åringen som går ut av grunnskolen, og den samme 15–16-åringen som det kommende skoleåret starter i videregående skole, og altså er i en like sårbar alder.

Dog er det viktig for Høyre å understreke at vi med dette ikke mener at forbudet mot ansettelse skal omfatte fagopplæring i bedrift, fordi vi ser at dette vil kunne gi et generelt yrkesforbud i arbeidslivet som det vil være svært vanskelig å håndtere. Det er likevel viktig å bevisstgjøre næringslivet – og arbeidslivet for øvrig – som tar imot lærekandidater og samarbeider med opplæringsmyndighetene, på betydningen av å legge til rette for et trygt og godt psykososialt arbeidsmiljø for lærekandidater så vel som for sine øvrige ansatte.

Høyre har merket seg at det i det forutgående arbeidet med lovproposisjonen også har vært på høring forslag til hvordan vi kan innføre kompetansekrav til norske lærere. Vi er alle enige om betydningen av den gode lærer og at den engasjerte, motiverende læreren kjennetegnes ved at han eller hun har solid fagkompetanse i bunnen.

I lys av dette, av hvor viktig læreren er for kvalitet og for elevenes læringsutbytte, er Høyre overrasket over at regjeringen nå ikke vil foreslå lovfesting av relevante kompetansekrav til norske lærere.

Det hersker liten tvil om at det er behov for økt kompetanse hos lærere på alle trinn. Det har vi delvis tatt konsekvensene av i de nye lærerutdanningene. Gjennom Strategi for kvalitet, program for videreutdanning av lærere, legges det også til rette for at dagens lærere skal få viktig påfyll for å kunne gjøre en enda bedre jobb i klasserommet. Begge disse tiltakene er en erkjennelse av at en gang lærerutdanning og en gang lærerutdannet ikke nødvendigvis betyr at man har det faglige om bord som man bør ha for å kunne stå i en yrkesaktiv karriere som lærer, som faktisk kan bety 30–40 år i klasserommet. Vi vet også at sju av ti lærere selv sier at de opplever et konkret behov for faglig påfyll.

Regjeringen har de siste årene lovfestet en rekke andre forhold i opplæringsloven – jeg nevner frivillig leksehjelp og frukt og grønt. Da mener Høyre det er på høy tid å lovfeste krav til lærerkompetanse, som er en nøkkelfaktor for å heve kvaliteten i norsk skole. Jeg utfordrer i dag kunnskapsministeren til å svare på når Stortinget kan forvente å få seg forelagt en sak om dette forholdet.

For øvrig støtter Høyre forslagene i saken.

Trine Skei Grande (V) [11:21:26]: Venstre støtter de forslagene til endringer som regjeringa har lagt fram i denne saken, men jeg syns det er viktig å trekke fram et aspekt som er i ferd med å bekymre meg, og som gjelder i stadig flere saker.

Vi er enig i det som regjeringa foreslår om politiattest, men jeg syns lell det er viktig å understreke at det ikke løser alle problemene knyttet til overgrep mot barn. Det virker litt som om vi politikere nå har én løsning mot overgrep på barn, og det er politiattest. Nå er det snart ikke noe man kan gjøre av frivillig arbeid eller som offentlig ansatt som man ikke trenger politiattest for. Det krever mye byråkrati av vårt politi. Det er veldig mange andre ting jeg kunne tenkt meg at politimenn brukte tida si på, enn å skrive ut alle disse politiattestene til alle de menneskene som helt sikkert ikke trenger dem.

Men det som egentlig bekymrer meg mest, er at jeg tror at det fører til at man slapper av med hensyn til det å være obs på alle de signalene man må passe på i forhold til overgrep mot barn. Når det gjelder alle de virkelig fæle overgrepene vi har sett, tror jeg ikke det er noen som kunne ha blitt stoppet med politiattest, fordi dette inntreffer én gang, og folk kunne gjerne fått politiattest fordi de har vært snille før dette inntreffer. Det bekymrer meg hvis skolene, fotballklubbene eller andre sosiale områder der vi ferdes, lager en rutine på at så lenge du har levert politiattest, så er du grei. Det er det ingen sikkerhet for. Snarere tvert imot vil det være slik at mange kommer til å jobbe for at den politiattesten skal være fin, men at mange rundt dem slapper av med tanke på å se etter de signalene som trengs. Jeg vil at både de som jobber med frivillige, og de som jobber med barn, skal vite om alle de signalene de skal se etter for å se at noe er galt. Til gjengjeld kan det virke veldig tillitsbrytende i de små sosiale miljøene der folk kjenner hverandre godt.

Jeg tror at vi må passe på at den galeien vi nå har kastet oss med på når det gjelder politiattest, ikke skal føre til at vi slapper av i forhold til overgrep mot barn, at vi passer på at alle de som jobber med barn, skal vite hva de skal se etter, vite hvilke signaler de skal se etter, og vite at de skal ta barn på alvor på absolutt alle områder. Men vi stemmer også for her i dag.

Det andre, som jeg egentlig er litt lei meg for at regjeringa ikke foreslo i denne saken, gjelder det de sendte ut på høring, nemlig det med å øke kravene til fagkompetanse for å kunne undervise i de fagene man underviser i. Det lå prisverdig i regjeringas høringsdokumenter, men er dessverre tatt bort i dag. Jeg håper at vi om kort tid kommer til å se forslag her i salen om at vi får lærere som faktisk har fagkompetanse i de fagene de underviser i, og det kunne gjerne vært et vedtak her i Stortinget om det så fort som overhodet mulig. Jeg er oppriktig lei meg for at det forslaget regjeringa har sendt på høring, ikke er fremmet som lovforslag for oss her i dag.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:16]: Dette er en samleproposisjon med litt ulike forslag til endringer i loven, fordi det er behov for å behandle dem nå, fordi de fleste av dem skal gjelde fra kommende høst.

Vi har foreslått å endre bestemmelsene om politiattest, slik at vi også inkluderer kravet om politiattest ved skolelignende aktivitetstilbud, først og fremst med tanke på sommerskoler. Det er først og fremst Oslo kommune som har etterlyst en klarere regel for dette. Når vi bruker begrepet «skolelignende aktivitetstilbud», regner vi også med at det kan omfatte andre typer problemstillinger som kommer i tilknytning til det.

Jeg synes imidlertid at den påpekningen som representanten Skei Grande har, er veldig viktig å gjenta, fordi jeg er litt engstelig for at man nå skal sjekke formaliteter rundt en politiattest og så senke garden med hensyn til hva slags beredskap man må ha. I de fleste tilfeller der det skjer overgrep mot barn, er det ikke tidligere dømte som er de som forgriper seg. Det kan være folk som ikke tidligere er tatt. Hvis man ikke har en beredskap og en trening i hva man skal se etter, kan man få en falsk trygghet rundt dette.

Det er også forslag her om at lignende bestemmelser skal gjennomføres når det gjelder videregående opplæring. Det er alltid slik at det er en avveining rundt hvor man skal sette grensene for dette. Vi har i dag ikke foreslått at vi skal ha lignende typer bestemmelser når det gjelder videregående opplæring, og et yrkesforbud for folk som jobber i videregående opplæring, knyttet til anmerkning om seksuelt overgrep, men det er selvsagt et forhold som må vurderes i hvert enkelt tilfelle også her.

Så en liten kort bemerkning til spørsmålet om kompetansekrav, som ikke er med, men som var med i forslaget til høringsutkast. Det er altså ikke fordi vi har bestemt oss for ikke å gjennomføre dette at det ikke er med i denne lovproposisjonen. Men det var uansett slik at det ikke skulle gjennomføres fra kommende skoleår. Og fordi vi gjennom høringsrundene har fått noen synspunkter og ulike motforestillinger, har vi behov for å gjøre en grundigere jobb før vi kommer tilbake til Stortinget med forslag om hvordan dette skal gjennomføres. Det har jeg vært innom i Stortinget tidligere, og jeg viser til det. Vi har tid til å gjøre en grundigere jobb når det gjelder å gjennomgå de høringsuttalelsene som vi har fått i dette spørsmålet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [11:28:45]: Det er slik at da disse endringene i opplæringsloven ble sendt på høring, var det mange av oss som gikk i fella og jublet over at regjeringen nå faktisk ønsker å begynne å stille krav om det vi vet fungerer veldig godt, som fører til et godt læringsutbytte i skolen, nemlig å stille krav til at lærerne har høyere utdanning i de fagene de underviser i.

I dag behandler vi loven uten at et slikt vedtak er til stede. Vi har tid, sier statsråden, og det skulle uansett ikke innføres før høsten 2012. Men da er spørsmålet: Kommer dette til å bli innført høsten 2012? Det er mange positive endringer som gjøres i denne salen, som det er motforestillinger mot, men de blir allikevel gjennomført, fordi vi er trygge på at det er det beste. I denne saken vet vi at det er det beste. Vil disse endringene kunne tre i kraft i 2012?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:51]: Da vi foreslo det i høringsuttalelsene, var det selvfølgelig fordi vi hadde en intensjon om å gjennomføre det. Og gjennom høringsrunden har vi også fått støtte fra ulike hold. For eksempel har Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Norsk Skolelederforbund støttet det. Flertallet av kommunene har støttet det – og fylkeskommunene. Så det er bred støtte for det forslaget.

Men vi har også fått noen viktige innvendinger, fra KS, Skolenes Landsforbund og de private skoleorganisasjonene. Vi ønsker å gå nøye gjennom de innvendingene de har kommet med, så derfor har vi ikke fremmet dette nå. Det selvfølgelig også fordi det ikke var en hastesak, fordi det uansett ikke var meningen at dette skulle gjelde fra denne høsten av. Jeg regner derfor med at vi kan gå gjennom dette og komme tilbake til Stortinget med det, slik at det er mulig for Stortinget å ta stilling til dette før skoleåret begynner i 2012.

Trine Skei Grande (V) [11:31:12]: Jeg er glad for at statsråden deler mine bekymringer om politiattester som sovepute. Da tenkte jeg at jeg kunne gi statsråden anledning til å si litt om alle de andre tingene man kan gjøre for å hindre overgrep mot barn i skolemiljøet, alt det som handler om forebygging, og ikke minst den kunnskapen som man må ha som voksen, for å vite hva man skal lete etter. Vi har jo sett at det kanskje er innenfor barnehagene, der vi har færrest bekymringsmeldinger til barnevernet, man bør sørge for å ha kompetanse for å lete etter signaler.

Jeg lurer på om statsråden har tenkt gjennom hvilke andre virkemidler man vil bruke i tillegg til politiattest, for å sørge for å stoppe overgrep mot barn.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:01]: Vi jobber nå med ny rammeplan for førskolelærerutdanningen. Det som særlig er tema der, og som er beslektet med dette, er førskolelæreres evne til å observere barns utvikling og dermed vite hva de skal se etter dersom barna blir utsatt for overgrep.

Jeg tror ikke de vanligste problemstillingene da dreier seg om at de er utsatt for overgrep fra ansatte i barnehagen, men fra andre voksne de kan være tilknyttet, så det er en sak vi følger opp i den anledning.

Så vil jeg si at jo mer man jobber i team, med voksne som ser hverandre, og som ser barn, jo mindre utsatt vil barn være for overgrep fra enkeltlærere eller enkeltansatte. Det er en veldig god utvikling i norsk skole, at lærerkreftene samarbeider mer overfor grupper av barn.

Elisabeth Aspaker (H) [11:33:14]: Tidlig innsats er en gjenganger, enten vi snakker om spesialundervisningsmeldingen eller ungdomsskolemeldingen. Samtidig vet vi at når det gjelder høringen, var regjeringen veldig opptatt av hva slags kompetansekrav man skulle stille til ungdomsskolelærere. Det var i hvert fall der man la inn det største «trøkket» med tanke på behovet for å heve kompetansen. Vi vet at høringsinstansene har uttalt seg for og imot kompetansekrav generelt, men det er også mange høringsinstanser som har pekt på begynneropplæringen, der det også er viktig å ha lærere med høy kompetanse.

Jeg lurer på om statsråden kan forsikre meg om at man i forbindelse med den grundige jobben man nå skal gjøre, vil gå tilbake og vurdere om ikke det også må stilles høyere kompetansekrav til lærere allerede fra 1. klasse.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:14]: Det er vel et poeng i disse diskusjonene å gå litt skrittvis fram. Det kommer vi til å ha som en stor utfordring når det gjelder kompetansekrav – altså hva slags kompetanse læreren i utgangspunktet har, og hvordan vi kan matche med ny lærerutdanning.

Vi har i første omgang konsentrert oss om ungdomstrinnet. Det henger godt sammen med hvordan vi nå har lagt opp lærerutdanningen for de eldste elevene i grunnskolen, og så får vi ta den diskusjonen videre framover om hva slags ambisjoner vi skal ha for barneskolen. Men jeg mener at vi har truffet ganske godt nå. Det løpet vi har lagt opp i forhold til kompetansekrav på ungdomstrinnet, er ganske krevende.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.