Jette F. Christensen (A) [14:45:24]: (ordfører for saken): Det er viktig å legge til rette for en langsiktig verdiskaping gjennom en bærekraftig utnyttelse av naturressursene. Ulovlig, urapportert og uregulert fiske er en trussel mot en bærekraftig utnyttelse av de levende marine ressursene i havet. Norge og Russland samarbeider om forvaltningen av torske- og hysebestandene i Barentshavet og Norskehavet, og ett av hovedmålene med samarbeidet er å få ned denne type ulovlig fiske.

Riksrevisjonen og Den russiske føderasjons riksrevisjon gjennomførte i 2006–2007 en parallell revisjon av forvaltningen og kontrollen av fiskeressursene i Barentshavet. På tross av en del positive funn på norsk side viste undersøkelsen en altfor høy forekomst av UUU-fiske, russisk overfiske av torsk, svakheter ved norsk ressurskontroll og for dårlig sanksjonering av overtredelser av fiskeriregelverket. I tillegg var enkelte av Fiskerikommisjonens vedtak ikke fullt implementert, og norske forskere hadde hatt problemer med å gjennomføre tokt i russisk farvann. På bakgrunn av det besluttet begge land å følge opp revisjonen i perioden 2008–2010. Et av målene med det var å finne ut om hvorvidt de felles fiskeriressursene hadde blitt styrket, og i hvilken grad man hadde løst problemet med UUU-fiske. Riksrevisjonens overordnede konklusjon er at arbeidet har gitt positive resultater så langt.

Samarbeidet mellom russiske og norske myndigheter om forvaltningen av de felles fiskebestandene er blitt bedre siden sist. En konkret virkning av at ressurskontrollen er styrket på norsk side gjennom økning av Fiskeridirektoratets ressurser og innføringen av Den nordøstatlantiske fiskerikommisjons havnestatskontroll – NEAFC – er at UUU-fisket har minket betraktelig. Partenes felles analyse avdekket ingen tilfeller av ulovlig overfiske i 2009. Det kan man jo forsiktig si er en betraktelig nedgang, på anslagsvis 100 000 tonn i 2005 til null tonn i 2009.

Mangelfull gjennomføring av ressurskontroll kan svekke muligheten for en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene. Derfor er det ikke fullt så gledelig lesning at Fiskerikommisjonens vedtak om utveksling av informasjon om satellittsporing for Barentshavet og Norskehavet, omlastninger til havs og handlinger i tredjeland ikke er gjennomført. Dette henger sammen med at russiske myndigheter i større grad i framtiden kan anse dette vedtaket som et supplement til arbeidet i NEAFC, sånn at landene kan utføre en forbedret kontroll med aktiviteten til hverandres fartøy senere. Utenriksdepartementet opplyser heldigvis at arbeidet med satellittsporingsavtalen og søknader om forskningstokt overfor russiske myndigheter er prioritert, også på Fiskerikommisjonens møter. Det er bra, og vi imøteser fortsatt fokus på dette.

Flere omsetnings- og lagerkontroller mot landanlegg kan også virke preventivt mot overfisking. Fiskeridirektoratet har som følge av økte ressurser styrket sitt kontrollarbeid, men man kunne utøve grundigere kontroller på tørrfisk- og saltfiskanlegg. Derfor er det bra at Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang et omfattende arbeid med å fastlegge utbyttefaktorer i pelagiske fiskerier, bunnfiskerier og saltfisk- og tørrfiskproduksjon.

Komiteen ser at antall patruljedøgn for Kystvakten er redusert. Det skyldes utskifting av fartøy og forsinkelser på bestilling av nye helikopter. Det kan man jo ikke gjøre så mye med. Men deres arbeid med ressurskontroll er veldig viktig, så komiteen deler Riksrevisjonens forventning om at tilstedeværelsen vil øke så snart disse forholdene blir brakt i orden.

Å avdekke økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet og organisert kriminalitet innenfor denne sektoren er et uttalt mål. Opprettelsen av økoteam, fiskeriforvaltningens analysenettverk og Politihøgskolens nye studier i fiskerikriminalitet og mer bevilgninger til Økokrim er positive tiltak for å få til dette. Men komiteen henviser til at behandlingstiden i disse sakene må gå ytterligere ned.

Det er en samlet komité som leverer felles merknader og innstilling om at Riksrevisjonens oppfølging av parallellrevisjonen med Den russiske føderasjonens revisjon om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet vedlegges protokollen.

Øyvind Vaksdal (FrP) [14:50:29]: Forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet utøves nå som et samarbeid mellom Norge og Russland på tre ulike arenaer: forskning, regulering og ressurskontroll. Målet for dette samarbeidet er å legge til rette for langsiktig verdiskaping gjennom en bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Ulovlig, urapportert og uregulert fiske har lenge vært en trussel mot bærekraftig utnyttelse av de marine ressursene i havet. Norske myndigheter har derfor gjennom mange år søkt å bekjempe denne type kriminalitet. Allerede da jeg i 1998 besøkte Murmansk på komitéreise, fikk jeg og mine kolleger et innblikk i denne problematikken. Vår generalkonsul fortalte at dette var et stort problem, og at man derfor hadde opprettet et eget kontor for bekjempelse av «fiskesnusk», som han kalte det. Det er hyggelig å se at også russiske myndigheter nå i langt større grad tar dette på alvor, noe som framgår av Riksrevisjonens rapport.

Forvaltningen av de felles norsk-russiske fiskebestandene i Barentshavet og Norskehavet er styrket, heter det i rapporten, og det uregistrerte overfisket av torsk og hyse er redusert betydelig. Det slås likevel fast i rapporten at det fortsatt gjenstår noen utfordringer innen ressurskontroll og sanksjonering, og at organisert fiskerikriminalitet ikke blir fanget opp i tilstrekkelig grad. Det er også avdekket at det finnes forbedringspotensial i begge lands nasjonale forvaltning, og at det til tross for viktige framskritt fortsatt knirker noe i samarbeidet når det f.eks. gjelder informasjonsutveksling.

Selv om problemene med uregistert, ulovlig og urapportert fiske ikke er like alvorlige i dag som for få år siden, har man ikke funnet en permanent løsning. Begge lands riksrevisjoner anbefaler derfor at man på begge sider må fortsette med en bred innsats mot slik ulovlig aktivitet.

Rapporten vi behandler i dag, viser også at tidligere påviste svakheter ved lovverket er utbedret, mens politiets saksbehandlingstid fortsatt er altfor lang, og videre at samarbeidet mellom politiet og kontrolletatene ikke er tilstrekkelig til å avdekke og etterforske organisert kriminalitet samt straffe aktører som står bak dette.

Jeg forutsetter derfor at regjeringen tar dette alvorlig og sørger for både et bedre samarbeid mellom etatene og de ressurser som skal til for å få bukt med problemet.

Per-Kristian Foss (H) [14:53:26]: Med det gode politiske klimaet som nå eksisterer mellom Norge og nabolandet Russland, ikke minst etter inngåelsen og ratifikasjonen av delelinjeavtalen, burde det være mulig å komme videre på dette området, hvor det nå mangler noe.

Det står i innstillingen at Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon ikke har nådd frem med sitt ønske om å utveksle informasjon basert på satellittsporing. Utenriksdepartementet opplyser at de overfor russiske myndigheter arbeider med dette som en prioritert oppgave. Fiskerikommisjonen sier det samme. Mitt spørsmål er i grunnen om statsråden har noe nytt – for dette er jo nå relativt gamle opplysninger – å meddele på dette området, og om det har vært gjort fremstøt i den senere tid.

Spørsmål 2 til fiskeriministeren ligger mer på det nasjonale. Det står i innstillingen at departementet nå gjennomgår fiskesalgslagenes virksomhet som «kontrollinstans» – jeg tror det er deres kontrollfunksjon det egentlig er ment å si – og at «komiteen forventer at det vil resultere i en nasjonal avklaring av hvilke kontrolloppgaver salgslagene skal ha». Med andre ord: Dette er noe vi kan ordne på nasjonalt plan. Hva er status for dette arbeidet? Det er gjennom denne rapporten dokumentert ganske ulik praksis i regionene, og det burde innenfor en såpass stor – ja, ikke altfor stor – statlig etat, statlig virksomhet, være mulig å få til en mer likeartet praksis. Så mitt spørsmål er: Hva er status også på dette området?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [14:55:34]: La meg først få gi honnør til Riksrevisjonen og samtlige berørte instanser for det grundige og omfattende arbeidet som er gjort gjennom Riksrevisjonens rapport om forvaltning og kontroll med fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet.

Jeg konstaterer at Riksrevisjonens undersøkelse viser at forvaltningen og de felles norsk-russiske fiskebestandene i Barentshavet og Norskehavet er styrket siden forrige revisjon, i 2007.

Jeg merker meg også de positive merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Riksrevisjonens rapport slår fast at det ulovlige overfisket er redusert betraktelig i de senere årene. Dette er resultater av et kontinuerlig arbeid på en rekke fronter i de relevante sektorer for å styrke kontrollen med høsting av ressursene i Barentshavet og Norskehavet. På bakgrunn av en omforent norsk-russisk analysemetode er det ikke avdekket noe vesentlig ulovlig, urapportert eller uregulert fiske i disse havene i verken 2009 eller 2010.

Jeg må si meg veldig glad for at vi alt i alt har en svært vellykket fiskeriforvaltning i Barentshavet og Norskehavet.

Riksrevisjonen dokumenterer nettopp dette; at fiskeriforvaltningen i hovedsak virker etter målet om ansvarlig ressursforvaltning og hensiktsmessig kontroll med høsting fra havet. Arbeidet i de berørte instanser er godt, og samarbeidet mellom de forskjellige instansene er med få unntak også beskrevet som tilfredsstillende.

Samtidig – som flere representanter pekte på – synliggjøres utfordringene i det videre samarbeidet med Russland. Det pekes også på enkelte oppgaver som det er behov for å arbeide videre med på norsk side.

Til spørsmålet fra representanten Foss, om det er noe nytt når det gjelder Utenriksdepartementets jobbing overfor russiske myndigheter: Jeg har ikke fått tilbakemelding på at det har skjedd noe. Jeg vet det var et møte i Moskva i forrige uke, der også representanter for Fiskeridepartementet var til stede. Jeg er ikke oppdatert på det, men vil selvfølgelig bli det.

Som også representanten Foss var inne på, trekker Riksrevisjonen fram variasjon i kontrollinnsatsen til de ulike fiskesalgslagene og forskjellene mellom Fiskeridirektoratets regioner når det gjelder bruk av sanksjoner. Fiskeri- og kystdepartementet jobber for å styrke forvaltningen på disse områdene. Den gjennomgangen pågår fortsatt. Jeg har ikke fått på mitt bord status, og da heller ikke forslag til hvordan vi kan gjøre det bedre. Det vil jeg komme tilbake til når jeg har fått det.

Det er viktig å huske på at tilstedeværelse på havet, fiskeriinspeksjoner og etterforskning av fiskerikriminalitet krever sterk involvering fra andre myndigheter enn fiskerisiden alene, bl.a. tollvesenet, skattemyndighetene, Kystvakten og politi- og påtalemyndigheter. Dette er myndigheter som i tillegg til fiskerirelaterte oppgaver er pålagt å løse en rekke andre sektoroppgaver. Jeg er oppmerksom på det utviklingspotensialet som ligger der, og vil ta dette med meg inn i koordineringen av den nasjonale innsatsen for det helhetlige fiskeriforvaltningssamarbeidet vi har med Russland.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:59:15]: Først av alt vil jeg også få henvise til at det på mange måter er en gladmelding, mye av innholdet i nettopp denne rapporten.

Men det er fortsatt en del skjær i sjøen som det er viktig å ha stort fokus på. Det ene er det som står på side 7 i innstillingen:

«Riksrevisjonen bemerker at Kystvaktens tilstedeværelse på havet for å utføre inspeksjoner av fiskefartøy har gått ned de senere årene.»

Det er svært viktig at nettopp Kystvakten, den norske kystvakten, som ikke er et militærfartøy, men som er de som skal ha ansvaret for å kontrollere innenfor fiskeriforvaltningen, har de midlene og de fartøyene til rådighet som skal til for å utføre kontroller på en skikkelig måte. Det er Kystvakten som er selve bærebjelken i kontrollsystemet til sjøs. Derfor er det viktig at man sørger for at ikke antallet seilingsdøgn går ned, men at seilingsdøgnene som Kystvakten har til rådighet, blir økt i årene som kommer. Selv om det nå ser ut til at vi har et godt samarbeid med russiske myndigheter knyttet til bestandsutviklingen i Barentshavet, er det helt åpenbart at også årene som vi har foran oss, vil kunne by på betydelige problemer og utfordringer. Men vi får håpe at det også på dette feltet blir en ytterligere positiv utvikling i samarbeidet, all den tid avtalen knyttet til delelinjen i Barentshavet akkurat på denne tiden skrives under på Akershus slott. Så det er i hvert fall veldig positivt.

Men det er en ting som undertegnede svært gjerne vil gripe litt fatt i. Det er knyttet til at man avdekker fartøy som fisker ulovlig – i forbindelse med UUU-fiske. Selv om man denne gangen ikke klarer å påpeke noen av disse fartøyene, er det svært viktig når man i en slik sammenheng oppdager fartøy som også skal komme inn på den norske svartelista – dette har jeg selv tidligere tatt opp med statsråden – at den svartelista ikke bare inneholder fartøyets navn og fartøyets historikk, men at man også gjør et grundig arbeid for å avdekke hvem det er som faktisk står bak disse fartøyene. Det hjelper ikke at man har på plass lov om landingskontroll, sanksjonsmuligheter og det meste i virkemiddelapparatet, hvis man faktisk ikke klarer å få fatt i bakmennene som står bak disse fartøyene.

Bakgrunnen for mitt innlegg er nettopp at jeg vil be statsråden sørge for at man også i forhandlingene og ikke minst i de samtalene man har senere, både med russiske myndigheter og med andre myndigheter, må bli mye flinkere til å kunne få fatt i ikke bare fartøyenes historikk, men også de som står bak fartøyene. Der gjør vi altfor lite i dag. Det er et vanskelig arbeid, men det må intensiveres dersom vi skal komme videre på dette feltet framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.