Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre blir det foreslått at det ikke blir gitt anledning til replikker etter statsrådens innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Michaelsen (FrP) [10:40:14]: (ordfører for saken): Forslaget til lovvedtak som vi nå behandler, Prop. 93 L, er et resultat av at spørsmålet om subsidiær fengselsstraff kom opp igjen i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 31 for 2006–2007, som gjaldt tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i straffegjennomføringsloven.

Den daværende justiskomiteen, i 2005–2009, var opptatt av at det bør skje en endring vedrørende bøtesoning og ba derfor regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som ivaretok behovet for et alternativ til ordinær fengselsstraff.

Departementet sendte et forslag på bred høring 3. mai 2010, hvor dagens ordning med subsidiær fengselsstraff ved bot erstattes med bruk av samfunnsstraff. I tillegg ble det fra departementets side påpekt at dette også ville være en avlastning for fengslene.

Det har kommet inn mange gode høringssvar, men jeg vil som sakens ordfører kun komme innom noen av disse.

Riksadvokaten bemerker at det er viktig at ikke samfunnsstraff er eneste alternativ dersom boten ikke kan betales – dette fordi det trolig vil medføre at for en del botlagte ville incitamentet til å betale bli for svakt.

Deler av kriminalomsorgen er skeptiske eller går imot forslaget, særlig fordi etaten er presset ressursmessig, samt påpeker at mange av dem som er botlagte og ikke betaler boten, sliter med alvorlige rusproblemer, også psykiske lidelser, og er lite motiverte for å kunne gjennomføre en tiltenkt samfunnstjeneste. Kriminalomsorgen frykter at et slikt lovvedtak vil være både tidkrevende, ressurskrevende og også et kostbart system. Igjen ser vi at ressurstilgang er den store X.

På den andre siden blir det også påpekt at innsatte med økonomiske ressurser noen ganger gjennomfører subsidiær straff i stedet for å betale boten. Det stilles spørsmål ved om samfunnsstraff vil være et tilstrekkelig pressmiddel for å betale, slik trusselen om fengsel er i dag. Videre vises det til at samfunnsstraff erfaringsmessig er en krevende gjennomføringsform å følge opp.

Som sagt: Det har kommet inn ulike syn på forslaget, noe som også kommer til syne blant de ulike politiske partiene i komiteen.

Regjeringspartiene støtter i grove trekk forslaget, men vil sikkert redegjøre nærmere for dette senere i debatten.

Fremskrittspartiet ser at det er motstridende høringsuttalelser som er framkommet. For oss er det viktig å kunne se forskjellen mellom dem som ikke kan betale, og som av den grunn har måttet sone ordinær fengselsstraff, og dem som av andre grunner velger fengselsstraff i stedet for å gjøre opp for seg.

Vi deler noen av høringsinstansenes kritikk av det foreslåtte lovforslaget, særlig at man vil møte andre problemer når det gjelder gjennomføringen av samfunnstjeneste for personer som ikke betaler bøter, enn ved avtjening av samfunnstjeneste for øvrig.

Videre mener vi at tanken bak samfunnsstraff er at den enkelte skal kunne få gjøre opp for seg direkte og ikke kun ved bruk av botbetaling. Vi har tro på «restorative justice», men ser at det i det offentlige er mangel på alternative soningsplasser for samfunnsstraff, noe også kriminalomsorgen påpeker i sine høringsuttalelser.

En sliten narkoman uten betalingsevne som blir tatt i nasking i butikken og blir ilagt bot, rehabiliteres sannsynligvis bedre ved å kunne sortere tomflasker i samme butikk enn ved å måtte inn til soning. Derfor fremmer vi også forslag om mulighet for bøtesoning i privat regi, og særlig der lovbruddet har blitt begått.

Det vi ser i dag, er at det offentlige sliter med å skaffe plasser tilgjengelig for bøtesoning. Ofte er det plasser som verken er samfunnsnyttige eller har en rehabiliteringseffekt.

Jeg er fullstendig klar over at jeg setter dette litt på spissen, men jeg har tro på at det faktisk kan være mer forebyggende for enkelte å kunne gjøre opp for seg «face to face». Så godtroende er jeg!

Fremskrittspartiet er også enig i at vi må få en bedre oversikt over effekten av det arbeidet kriminalomsorgen utfører, og vi støtter derfor Høyre i at vi trenger en evaluering.

Jeg tar opp det forslaget som vi er alene om, og jeg tar også opp det forslaget der vi står sammen med Høyre.

Presidenten: Representanten Åse Michaelsen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Stine Renate Håheim (A) [10:45:14]: Jeg er glad for at vi i dag skal gjøre endringer i dagens ordning med bøtesoning. Regjeringen foreslår at bøtetjeneste innføres som et alternativ til fengsel hvis boten ikke kan betales.

Ved flere anledninger har justiskomiteen tidligere uttalt at man støtter at lukkede fengselsplasser ikke bør brukes til bøtesoning, og sist ved behandlingen av St.meld. nr. 37 for 2007–2008, Straff som virker, fikk regjeringen nok en gang støtte fra en samlet justiskomité når det gjaldt innføring av bøtetjeneste.

Dette forslaget er viktig av flere grunner. I 2009 satt bøtesonere til sammen nesten 35 000 dager i fengsel. Det tilsvarer omtrent 100 fengselsplasser. Vi vet at politiet leverer gode resultater. Det gjør at situasjonen i kriminalomsorgen er presset, og belegget er høyt. Det er derfor bra at vi nå kan frigjøre fengselskapasitet ved at det innføres en alternativ straffereaksjon som kan gjennomføres utenfor fengselsmurene.

Hvis noen får en bot, kan man strengt tatt ikke velge om man vil betale eller ikke. Så lenge den botlagte har penger, skal den betales frivillig eller kreves inn med tvang. Mange av dem som i dag sitter inne på bøtesoning, er mennesker som rett og slett ikke har penger til å betale boten. Noen ser seg tvunget til å begå ny kriminalitet for å betale boten, mens andre kan få familie eller venner til å betale den.

Man kan jo spørre seg hvor meningsfylt det er å bruke bøtesoning som et pressmiddel for at mennesker skal betale en bot med penger de ikke har.

Dagens ordning bærer på mange måter preg av å være et gjeldsfengsel som bidrar til sosial diskriminering. Mange av dem det er snakk om, er tunge rusmisbrukere. De blir tatt for kriminalitet som i utgangspunktet ikke kvalifiserer til fengselsstraff, men så er det nettopp i fengsel veldig mange av dem ender opp.

Arbeiderpartiet mener derfor lovforslaget vil være positivt ikke bare fordi det frigjør fengselsplasser, men også av hensyn til den enkelte. Vi unngår en situasjon hvor bøtesoning i stor grad rammer noen av de svakeste i samfunnet, og også av hensyn til rehabilitering er bøtetjeneste et bedre alternativ enn å sone i fengsel. Bøtesoning gjør ikke mennesker i stand til bedre å takle livet, kanskje er det heller det motsatte; man går ut av fengselet enda fattigere enn da man gikk inn.

Når bøtetjeneste innføres som et alternativ til fengsel, vil den botlagte kunne fortsette med sitt daglige liv, f.eks. med skolegang eller yrkesaktivitet. Færre botlagte vil måtte oppta lån eller finansiere boten ved kriminelle handlinger. Jeg tror at dette i sum vil kunne ha en positiv samfunnsøkonomisk effekt.

Samfunnet har bedre og mer egnede metoder for å reagere overfor dem som har trøbbel med å betale bøtene sine, enn å innkalle til soning. Arbeiderpartiet er glad for at vi nå tar disse i bruk.

Kriminalomsorgen skal nå forberede hvordan bøtetjenesten skal organiseres og gjennomføres på det praktiske plan. I likhet med saksordføreren mener også jeg at det er kommet inn veldig mange gode høringsuttalelser, og jeg vil mene at det er et godt utgangspunkt når kriminalomsorgen nå skal sette dette ut i det praktiske liv.

Anders B. Werp (H) [10:49:00]: Høyre støtter i all hovedsak det framlagte forslaget. Det innebærer en hensiktsmessig tilpasning av subsidiær straffereaksjon ved bot, fra fengselsstraff til økt bruk av samfunnstjeneste.

Hensikten er, som det framgår av saken, også knyttet til at regjeringen ønsker å øke bruken av samfunnsstraff. For Høyre dreier dette seg også om at det skal være en proporsjonalitet mellom lovbrudd og straffereaksjon, og at lovforslaget åpner opp for en betimelig fleksibilitet med tanke på hvilke straffereaksjoner man møter.

I tillegg – slik også foregående taler redegjorde for – vil dette frigi soningsplasser, soningsplasser det er et stort behov for. Vi ser heller ikke bort fra at det kan ligge økonomiske besparelser i forlengelsen av dette forslaget. Men for Høyre er dette positive bieffekter. Vår hovedbegrunnelse for å bifalle forslaget er altså i all hovedsak knyttet til den fleksibilitet straffereaksjonen har i disse tilfellene.

Både komiteen og de ulike partifraksjonene har vært på besøk i norske fengsler. I hvert fall er mange av de fengslene Høyres justisfraksjon har vært på besøk i, steder hvor de såkalte bøtesonerne avtjener – for å si det slik – eller har sin soning. I disse fengslene har vi lært, og for så vidt også sett, at mange av disse bøtesonerne er slitne rusmisbrukere.

Riksadvokaten er også veldig tydelig på akkurat dette i sin uttalelse til saken, at dersom disse som sliter med rus, og mange også med psykiske problemer, skal ut i samfunnstjeneste, må den tjenesten være tilpasset det forholdet. Riksadvokaten stiller for så vidt – og kanskje også veldig betimelig – spørsmål ved om det er tilfellet i dag. For Høyre er det viktig at det forholdet bringes i orden, slik at bøtesonerne, som også har behov for andre tiltak utover det rent strafferettslige, får en imøtekommelse av de behovene i rimelig tid og på en god måte.

Det framgår av forslag nr. 1, som Høyre er med på, at vi også ønsker å ha et fokus på kriminalomsorgens rehabilitering og effekten av det. Hvordan kan vi sikre oss at vi har best mulig kunnskap om de gode tiltakene som hindrer tilbakefall til ny kriminalitet? Rett og slett: Vi ønsker mer kunnskap om hva som virker av rehabiliterende tiltak innen kriminalomsorgen, og vi peker også spesielt på lederkompetanse som eget fagfelt i kriminalomsorgen. Vi ønsker mer kunnskap og mer forskningsinnsats også på det feltet. Så jeg håper statsråden merker seg det, slik at forskningsinnsatsen kan forsterkes og målrettes når det gjelder disse punktene. Selv om vi kanskje ikke ser at regjeringspartiene støtter det forslaget, håper vi i alle fall at intensjonen med forslaget blir bemerket og tas med videre.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:53:41]: Kristelig Folkeparti støtter i hovedsak saken og mener at det er en veldig god intensjon bak forslaget. Sånn sett vil jeg si at foregående innlegg var veldig godt, og jeg skulle gjerne bare kunnet underskrive på det selv. Men jeg ønsker også å kommentere noen av elementene ved dette forslaget og ønsker å problematisere dem litt. For vi deler skepsisen med flere av høringsinstansene, bl.a. riksadvokaten, til noen av momentene her.

Jeg skjønner at regjeringen med dette forslaget ønsker å avskaffe dagens ordning, som de mener har preg av gjeldsfengsel og bidrar til sosial diskriminering. Men jeg er redd forslaget ikke tar høyde for at mange av dem som ikke klarer å betale bøtene, er rusavhengige, som uansett ikke vil være egnet for samfunnsstraff, da avtjening av samfunnsstraff krever at man må være rusfri.

Det er også viktig å presisere at det store flertallet av dem som soner bøter, er vanlige folk som vil oppleve soning av fengselsstraff som et kraftig stigma. For denne gruppen vil nok det å betale en bot være mer fristende enn å sone en fengselsstraff. Dersom alternativet til å betale boten er å avtjene samfunnsstraff, kan det være at flere ser det som aktuelt heller å benytte seg av den muligheten, da de aller fleste vil se på samfunnsstraff som en mye mildere straff enn fengsel.

Kristelig Folkeparti deler mindretallets syn, at det er problematisk at kriminalomsorgen preges av lukkethet, og at det er liten mulighet til å etterspørre dokumentasjon om effekten av endringsarbeidet som gjøres. Derfor mener også Kristelig Folkeparti at det er viktig med en økt forskningsinnsats innen kriminalomsorgen, og det er nødvendig at Riksrevisjonen i større grad enn i dag foretar en total gjennomgang av de midlene som kriminalomsorgen disponerer.

Kristelig Folkeparti deler også mindretallets syn, at det framlagte lovforslaget kan bidra til en enda mer krevende situasjon for kriminalomsorgen, både ressursmessig og faglig. Kristelig Folkeparti støtter dermed Høyre og Fremskrittspartiets forslag om at regjeringen må styrke den eksterne forskningsinnsatsen for å måle innholdet i og effekten av kriminalomsorgens arbeid, herunder innholdet i samfunnsstraffen og lederkompetansen i kriminalomsorgen.

Statsråd Knut Storberget [10:56:00]: Dette er en viktig dag, for vi vedtar på mange måter et alternativ til mye av det som møter dem som ikke klarer å betale sine bøter.

For regjeringen har det vært maktpåliggende i det arbeidet vi har gjort med kriminalomsorgen, at vi klarer å tenke alternativt. Nå kan noen kanskje si at det ikke er så mange det dreier seg om, men det er faktisk slik at vi i løpet av denne debatten, og den foregående, og dette vedtaket, når det blir iverksatt, klarer å spare såpass mye kapasitet i kriminalomsorgen og de lukkede plassene at vi i løpet av disse formiddagstimene har bygd et mellomstort fengsel i Norge. Det er mellom 70 og 80 plasser som belegges med bøtesonere, så vidt jeg erfarer, og det er jo åpenbart at her har vi store muligheter for å ta noen grep for å treffe bedre.

Jeg synes at saksordføreren, Michaelsen, holdt et veldig godt innlegg og redegjorde godt for saken. Det er kommet innspill i høringsprosessen, som også saksordføreren var inne på, som jeg synes det er verdt å lytte til når det gjelder iverksettelsen av det og utarbeidelsen av nærmere retningslinjer, og hvordan dette skal igangsettes. Det er særlig to forhold jeg har lyst til å nevne, som jeg synes er interessante, og som også saksordføreren var inne på. Det ene er muligheten for at man i større grad enn det som kanskje lovforslaget bærer preg av, kan tenke «restorative justice» når man skal gjennomføre bøtesoningen. Det er et innspill som jeg synes vi skal ta med oss, fordi det kan hende vi snakker litt forbi hverandre når det gjelder at det er private som skal gjennomføre samfunnsstraffen, slik det står i forslaget. Men det er sånn at hvis man i en samfunnsstraff og en samfunnstjeneste kan bidra til å gjenopprette skade, har vi fått en dobbel effekt av det. Så jeg vil gjerne be om at man vurderer å gjøre det om til et oversendelsesforslag, for jeg synes det er en tanke som man skal forsterke i innføringen av dette. Jeg tror ikke vi er særlig uenige om at hvis man klarer å få til en gjennomføring av bøtesoningen slik at man gjenoppretter skade – eksempelvis at en 17-åring som har tagget ned en vegg, får en bot og bidrar med å male den veggen – er det, etter mine begreper, en god tjeneste. Da beveger vi oss over til en straffereaksjon som ikke bare er en smell – at man får en pine – men at man faktisk også bidrar til å gjøre situasjonen lettere for dem som er rammet av kriminaliteten. Så jeg mener at det bør vi lytte til, og jeg tror at kriminalomsorgen er parat til å se på det, og at det faktisk også gjøres i en viss utstrekning også ved gjennomføring av tradisjonell samfunnstjeneste i dag.

Det andre forholdet er Høyres forslag om økt forskningsinnsats på dette. Her er vi heller ikke uenige. Så jeg vil be Høyre om å vurdere å gjøre om det forslaget også, særlig når man hører det jeg nå sier, fordi vi har forskning som går på samfunnsstraff, og har hatt forskning som går på samfunnsstraff, både nasjonalt og nordisk, og det er maktpåliggende for oss, når vi nå igangsetter flere alternative reaksjoner, bl.a. elektronisk kontroll, utvidelse av samfunnsstraffen osv., at vi måler hvordan vi lykkes med det. Jeg vet at Statistisk sentralbyrå er i ferd med å gjøre en undersøkelse på oppdrag fra oss vedrørende dette, men vi jobber med en forskningsstrategi som jeg synes bør ha som et veldig sentralt moment at man får styrket innsatsen mot dette rettet inn mot effektmåling av de nye reaksjonene. Det bør være førsteprioritet når det gjelder vår forskningsinnsats, fordi det er her vi har gjort betydelig politisk endring, i stor grad samstemmig, her i huset. Det er jeg svært villig til å se på, særlig i forbindelse med den forskningsstrategien. Så min sterke anmodning er at man oversender det forslaget.

Åse Michaelsen (FrP) [11:00:24]: Det er veldig hyggelig å høre at justisministeren er så positiv til dette forslaget og vil ta det med til vurdering og se nærmere på det. Selvfølgelig går vi med på også å oversende forslaget. Det gjelder også det forslaget som vi står sammen med Høyre om. Det kan oversendes. Det er veldig bra, veldig positivt – ikke minst tatt i betraktning at dette kanskje er et område som flere departement egentlig er involvert i – at man er flink til å se litt utover, ikke bare eget departement, fordi dette berører mange andre områder. Sånn sett, ved å løfte i flokk, vil man kunne få et godt resultat.

Presidenten: Presidenten er usikker på om begge forslagene ble gjort om til oversendelsesforslag.

Åse Michaelsen (FrP) [11:01:03]: Det er de.

Presidenten: Da er begge forslagene gjort om til oversendelsesforslag.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.