Per Sandberg (FrP) [12:23:52]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg skal være forholdsvis kort.

Jeg kan starte med at komiteen tar årsrapporten fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag til orientering.

Som rapporten viser, har det vært stor aktivitet selv om det har vært færre saker. Det skyldes at de sakene som har vært behandlet, har vært litt mer ressurskrevende.

Vi registrerer også at antall nye søknader er på vei ned. Men det er ikke grunnlag for å tro at vi er i ferd med å fase ut viktigheten av at disse utvalgene skal eksistere også framover. Selv om vi nå legger ned et av utvalgene og får mindre kapasitet, er det viktig at man er oppmerksom på at man ikke bygger opp nye restanser. Som det også står i innstillingen, er det helt riktig at det er ingen restanser i dag i Statens sivilrettsforvaltning på fagfeltet rettferdsvederlag, men det er imidlertid store restanser i eksterne faginstanser fortsatt, selv om det også her, som det påpekes, er en positiv utvikling. Det som kanskje er mest bekymringsfullt, er at det er fortsatt 450 forhold til utredning hos andre faginstanser der søknaden er mottatt i 2009 og faktisk 40 så langt tilbake som i 2008. Så man kan kanskje tro at man er i ferd med å fase ut og at man får færre søknader etter hvert, men eksistensgrunnlaget for disse utvalgene vil nok være der i lang tid framover.

Fremskrittspartiet gjør også oppmerksom på en gruppe, og det er krigsbarna, som i april i 2005 under vedtak i justiskomiteen fikk medhold om et rettferdsvederlag på 20 000 kr, som det kan nevnes var 40 000 kr under det som bl.a. tatere og samer fikk i samme vedtak. Man ser ut fra det som Rettferd for taperne sier, at medlemsmassen blant krigsbarna har gått vesentlig tilbake med bakgrunn i dette vedtaket, fordi disse mente at vedtaket var en klar utstøting og en sterk diskriminering av akkurat krigsbarna i og med at de bare fikk 20 000 kr i rettferdsvederlag. Det er også framsatt påstander om at krigsbarna i stor grad har hatt så store problemer at de kanskje ikke har fått med seg søknadsfrister osv., og at det derfor er mange som står utenfor og ikke har mulighet til å få den erstatningen som ble lagt til grunn. Derfor mener Fremskrittspartiet at man kanskje kunne tatt en ny runde, lage ny søknadsfrist og ta sakene vedrørende erstatning til krigsbarna opp til ny behandling. Hermed fremmer jeg også Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har da tatt opp det forslaget han refererte til.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:27:37]: Rettferdsvederlagsordninga er Stortingets eiga vederlagsordning. Det dreiar seg om at enkeltpersonar som kjem dårleg ut i møte med det offentlege, kan søkje om ein skjønnsmessig kompensasjon.

Det er, som saksordføraren nemnde, nedgang i talet på saker som er knytte til særordningane, men søknader etter alminnelege ordningar er uforandra.

Det er veldig viktig med ei rask saksbehandling, fordi dette gjeld veldig sårbare grupper. Eg er glad for at saksbehandlingstida har gått betydeleg ned, og at det definerte målet for saksbehandlingstid i all hovudsak blir nådd.

Så ein liten kommentar til Framstegspartiets forslag, som blei fremja no, om at gruppa krigsbarn bør kunne få ei ny behandling. Til det er å seie at da Stortinget behandla St.meld. nr. 44 for 2003–2004, fekk krigsbarn rett til rettferdsvederlag på grunnlag av mobbing. Mobbing er i utgangspunktet ikkje omfatta av rettferdsvederlagsordninga. Saman med gruppa taterar/romfolk er krigsbarna dei einaste som får innvilga rettferdsvederlag på dette grunnlaget, og det kan skje utan dokumentasjon. Det er berre basert på søkjarens eigenerklæring. I slike saker er det høve til å innvilge eit vederlag på 20 000 kr uavhengig av om det er oppstått ein skade som følgje av mobbinga. Vederlagsbeløpet blir likevel betydeleg høgare dersom det i tillegg kan dokumenterast at mobbinga har medført skade.

Når det gjeld vederlagsordninga til samar og kvener etter St.meld. nr. 44, omfattar ordninga berre tapt skulegang under eller rett etter den andre verdskrigen. At krigsbarn og samar i enkelte tilfelle har fått innvilga ulike rettferdsvederlag, kjem av at grunnlaget for rettferdsvederlag er forskjellig for gruppene.

Dersom krigsbarn òg har tapt skulegang eller har vore utsette for andre kritikkverdige forhold frå det offentlege, eller straffbare handlingar, vil dette kunne utløyse rettferdsvederlag i tillegg til det som blir innvilga på grunnlag av mobbinga. For tapt skulegang vil krigsbarn få det same beløpet som blir innvilga til samar, som for tida er 70 000 kr.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.